JENSHENRIKJENSEN JEANETTEVARBERG
FRENDE BLODSPOR
OriginallypublishedinDenmark2025
PublishedinAgreementwithPolitikenLiteraryAgency2025
©Norskutgave:KaggeForlag2026
Originalenstittel: Frænde-Blodspor
Oversetter:HenningKolstad Omslagsdesign:KennethSchultz
Papir:HolmenBookCream60g2,0 Bokaersattmed10,5/14pkt.Sabon
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandbookUAB
ISBN:978-82-489-4048-7
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
FORORD
NådeløsvindfeideoversørspissenavDeniberiskehalvøy medkastheltoppmotorkansstyrkeuteidetsmalestredet mellomfjellmassivetogdetafrikanskekontinentet.
Ettungt,blåsvartskydekkehaddelagtsegoverdenvestligekyststrekningenavområdetsomhaddeværtunderarabiskherredømmei150år,ogsomdekalteal-Andalus.
Øredøvendetordenskrallromletrundtunderhimmelhvelvingen,derdetrettsomdetvarskjeddeenormeelektriske utladningersomfikkskymassenetilåglimtefaretruende. Menregnetlotventepåseg.
EtgodtstykkeoppelangsdenmektigeelvenGuadalquivirlåenflåtepå62lange,smaleskipankret.Delåsamleti enstorklynge,somomdelåengsteligeogtrykketiuværet, selvomskrekkinnjagendeutskjæringeravdrakerogandre uhyrerimangeavstavneneantydetatingenherombordvar reddefornoesomhelst.
Detvarutpåettermiddagen.Midtpåsommeren.
Flåtenavfremmedeskiphaddeankommetveddaggryfor etdøgnsidenmedfirkantedeseilheistogspentutivinden, mangerustrødesomstørknetblod.
Allerededahaddevindenbegyntåskiftekarakter.Med
beslåtteråseilhaddemannskapenefornuftignokroddoppi elvedeltaetforåsøkely.Ogforågjøresegklaretildetsom snartskulleskje.
Littlengeroppelangskysten,inneblantsandskavleneide flate,leirrikevåtmarkene,gikkenensligskikkelselangsen stigjennometlavtkratt.Hangikkmedeteselbakseg,dro detienlinebundettilgrimen.Drovarkanskjeikkeriktig uttrykk,forledelinahangienslakkbue,sidendetstoreeselethaddevetttilåholderiktigavstandmellomdem.
Skikkelsenmedtauetihøyrehåndvarenmann.
Nåogdasnuddehansegogkommedenoppmuntrende bemerkningtildyret.Detvillealdrifallehaminnåkalleseg særligklokellerkunnskapsrik–selvomandrementeathan ihøyestegradvardet–menhankaltegjernedetherlige, gråspettedeeseletmeddemuskuløsebeinaforintelligentselskap.
BeggehaddesinherkomstiNord-Afrika,detsåkalte Maghreb.Selvvarhanfødttiletlivhersomfølgeavatde arabiskeforfedreneerobretområdetsammenmedmaurerne. Deførtemedsegdennespesiellerasenavsterkeeslermed egyptiskeanerfordislikedyrtåltevarmen.Detgjordehan også,forøvrig.Innenforvissegrenser.
Hantørketsvettenavpannamedermet.
Dennedagenvardetulideligvarmt,medluftsåfuktigat dennestenvartilåtaogfølepåmellomfingertuppene.
Vindenvarhanheltfortroligmed.Denstoøstfra.Detvar Levante ,oppkaltetterverbet«levantar»,denopprinnelige befolkningensordforå«ståopp»,sidenvindenkomfra denkantenhvorsolenstoopp.Levantekunnevareiinntilti dageravgangen.Denkomfradetstorehavetinnebakstredet.Bareivinterhalvåretfikkdefredforden.
Hansmiltevedtanken.Hansynteshanhørtesinkjære
koneSanasidethunsåoftesa:«Vikframeg,dudjevelske Levante,duødeleggerbrødenemine…»
Ogdetvarsant.Brødeneblemykeavdenfuktigelufta. Ogvardetnoensomlikteensprøskorpe,vardethan.Men bortsettfraaltdettevarenvindbareenvind.Noehankunne hanskesmed.Noehankunnevennesegtil.Annerledesvar detmedlynogtorden.Såntliktehanikke.
Hankastetetengsteligblikkoppmotdetsvarteskydekket.Ennåvardetnoentimertilhanendeligkunnevære hjemmehosfamilien.
Haddehanbarekommetavgårdeetpardagertidligere, slikdenopprinneligeplanenvar…Menhankunneikkegå frabrorenførdetvarheltsikkertathanbegynteåblibedre.
Detvarbrorenseldstesønnsomplutseligbanketpådøra deresenkveldogbahamkommeoghjelpefaren,somhadde liggetihøyfebernoendagerpågrunnavenstorbylliden enearmhulen.
Brorenboddesammenmedfamilienienlitenfiskerlandsbytodagsmarsjeroppoverlangskysten.Ogdanølte ikkemannenmedeselet.Alleredenestemorgenlahanivei sammenmednevøen.
Detvarbrabrorensfamilieikkehaddeventetlengermed åbeomhjelp.Byllenvarstorogstram,ogbrorensvingte mellomåsvetteogfrysesåhanskalvoverhelekroppen.
Medsinfinesteskalpellhaddehanskåretetsnittnedlangs helebyllen,somnærmesteksploderte,somnårknivspissen punkterersvømmeblærapåenfisk.
Dengule,tykkeverkenveltetut.Hanskyltegrundigmed kokt,saltetvanngangpågangførhantilsluttforbandtdet vanskeligtilgjengeligestedet.Innerstmotsåretbruktehanet kledesomhaddeliggetietekstraktavtimian.Timianhadde sværtsterkrensendevirkning,ogpåforbløffendekorttid kombrorenpåbeinaigjen.
Hansåsegtilbakedahankjenteetrykkilina.Eselet gjordeetnyttkastmedhodetogvreduroligpådelange ørene,somomdetvillesifratilhamometellerannet.Han speidetrundttilallekanter.Ikkenoemistenkeligåsesålangt øyetrakk.
Hanklappeteseletpåmulen.Hanvarvisstikkealeneom åværereddforelementenesvrede.
Detremennenegikkmedlange,raskeskrittlangsstiende haddefulgtnedefraelvebredden.Delotsegikkemerkemed uværetsomrasteoverdem.
Dekomfradenfremmedeflåten.Devarstridsmenn,disse tre,detkunnehvemsomhelstse.Håretvarklippetogomhyggeligflidd,skjeggetvarvelpleid.Klærnevaravbestesort vevdull.
Denførstegikkmedenbueogenhåndfullpilerietkogger overdeneneskulderen.Mannenimidtenbaretlangtspyd påryggen,ogdensistehaddeenbredhodetøksmedmiddels langtskaft.
Detrevarnordfra.Frasværtfjernenordligetrakter.
Detfremgikktydeligavklesdrakten,detfremgikkavhele utseendetderes.Devarstridsmenn,sjøfarere,handelsreisende,sjørøvere–devarvikinger.
Herial-Andalusvardekjentunderenannenbetegnelse. Ogfryktet.Forunderettidligerekrigstokthaddedepreget segettertrykkeliginnifolkshukommelse.
Stridsmennenevar maj¯us.
Mannenimidtenvareldst.Isluttenavtrettiårene.Han haddeværtherfør.For16årsiden.I844.
Dengangenhaddedeankretvedenholmeielvedeltaet. Denholmenhaddedebruktsombaseforåangripeog plyndreSevillalengeroppelangsdenmektigeelven.
SenerebledebeseiretietstygtslagvedTalyãta,ogrestene
avflåtenflyktettilhavs.Selvoppeidethøyenordhadde ryktetnådddemomatSevillasenerevarblittbefestetmed enimponerendemur.Klokavskade.
Dennegangenvilledeikkevågesegforlangtoppover elven.Devillenøyesegmedåplyndreogtafangersom kunneselgesvidereidenvidstrakteslavehandelen.Ellerenda hellertaslaversomkunneslippesfriigjenmotenbetydelig løsesum…
Akkuratnåvardetre maj¯us sendtutforåpatruljereivåtmarkområdetinnenforkysten.
Plutseligløftetdenfremstehåndenoggaenkortkommandosomfikkalletretilåsettesegpåhukikrattet.Han haddesettnoesomrørteseglangtforandem.
Mannenseselhaddeslåttsegmerogmervrangt,ognåhang ikkeledelinaslakkmellomdemlenger.
Beggeskvattavetvoldsomtsmelldahimmelenbleflerret avenserielynrettoverdem.
Mannenbegynteåtenkepånoehyggelig.Hantenktepå athanikkerisikertenoeverreennåbligjennomvåt.Lasten frabrorenshus–tørrfisk,krydderurter,bladtilurtedrikk, honningogvin–varpakketforsvarliginnogkomikketilåta skade.Altsammenvargodbitersomhanogfamilienskulle nyte.
Foråberoligeeselet–ogsegselv–begyntehanåprate høytmedsegselv:
«JegerFaysalibnKarimelOtmani.Jegerverdensheldigstemann.Jegharenkonejegergladi.Oghunergladi meg.Ogjeghartreherligejenter.Debestedøtrenenoemenneskekanønskeseg.»
Hansåforseghvordandevillekommeløpendeogkaste segomhalsenpåhamnårhankomhjem,selvomdeikke varsmåjenterlenger.Hanskulleklemmedeminntilsegog
luktepådetsvartehåret.Tilsluttskullehanomfavnekona ogkyssehenne.Hanhåpetathanikkeskulleblinødttilå drahjemmefraigjenmeddetførste.Menmedetvirkesom hans–hanvarlegeoglærd–vardetaldrigodtåvite.
Faysalsgoderyvarkjentividekretser,ogdetstoikontrast tilbeskjedenhetenhans.Mangegangerhaddehøyættede mennogfruerfraSevillaellerCordobasendtbudpåham. Entenfordidefaktiskvarsyke–ellerbarefordideinnbilte segatdevardet.
Igjenglimtetlynpåhimmelen,akkompagnertavromlende torden.
Nå…Nåskjeddedet.Detvarsomomhimmelenssluser åpnetseg,regnetstyrtethardtnedoverhamogeselet.
Detnyttetikkeåstoppe.Detvillebareforlengeplagene. Hankunnesitteforangruaogtørkesegogfåigjenvarmen menshanfortaltejenteneomturen.
Nårhanfikkigjenvarmen,skullehan…
Treskikkelserreistesegplutseligfrakrattetogbyksetinn påstien.Eseletsletseg.
Regnvannetrantnedoveransiktetsåsynetbleuklart.Det varmenn.Desåutsom…krigere…
Hanoppfattetatdelangetutmotham.Detgikksåfortat hanikkerakkåreagere.
Hanregistrerteenkort,bitendesmerte.Såsvartnetdetfor øynene.
SlikbledetskjebnesvangertforlegekyndigeFaysalibn KarimelOtmaniathanikkefikksjansentilåbegynnehjemturenetpardøgntidligere.
1.KAPITTEL
DANMARK862e.Kr.
FlokkeravsvartekornkråkerkretsetidemringenovermarkenerettsørforLejrekongensstorsal.DettevarHuginog Muninshøymælteslektninger,desamletsegalltidforventningsfulltnårnoestortvariemning.
Denspinkleskikkelsensendtedemetsurtblikkogsatte oppfarten.Hunlikteikkedetevinneligespetakkeletderes. Hellerensvarttrostsfrydefullekvitringimaiennheseskrik midtvinters.
Himmelenbakfugleflokkenhaddesammegråfargesom frankiskstål,baregjennomskåretavetrødligsnittsomvitnetomensoloppgangbakdettungeskydekket.Lavebakker begynteåavløsemyraidalbunnen,noesomfortaltehenne athunnærmetsegmålet.
Detvarråttogkaldt.Hunvarvirkeliggladfordenye lærstøvlenefôretmedlammeull.Hunhaddegjortdemmed egnehender.Selvomhunvar23somregammel,vardettedet førstestøvleparethunhaddegreidåflikkeihop.Dehadde ingenformforbroderiellerannenpynt,ogvarkanskjede styggestestøvleneiTissøogomegn,mendetvar hennes støvler.Hunhaddedetrettogslettikkeiseg,dettehusmorblodet sommedtålmodognedarvethåndlagmestretalledekunster
somkrevdesforåholdeenstorhusholdningigang.Andre påhennesalderkunnesånt.Hunkunnedetikke.Haddeikke interessefordet.Føltedetikkesomnoenplikt.
Degrove,temmeligskjevtsyddestøvlenestakkutunder denblåullkjolenogskinnkappasomvernetmotdetverste vinterregnet.Detjenteihøyestegradhensikten,somvarå holdeføttenevarmeogtørre.
Ennåvardetetgodtstykkeigjenågå,selvomhunhadde dratthjemmefraforgodtogveltodagersiden.Ikkeatdet plagethenneåfarepåegenhånd.Gåingensrytmevarberoligende.Hunføltesårtbehovforåarbeideendypereroinn ikroppen,såhunhaddegåttendelavnatta.Hunfikkikke soveuansett.
Stiengikklangsenskogkantsomdannetenugjennomtrengeligmuraveike-ogbjørnebærkrattpåhøyrehånd.Litt lengerfremmestoenensligfullvokseneiklikeinntilstien, knudretogmedkroketegreinersomminnetomfangarmer derdestraktesegetterensligeveifarende.
Treetvokstefremsomenfiendeforhennesindreblikk. Hunhektetavsegryggsekkenogslengtedenfraseg.Vurderteavstandennøye.Tokendafireskritt,tilpassetetsiste ilengden…Såkastethunsegplutseligfrem,slokollbøtte ogrulletlynrasktopppåkne.Isammebevegelseløftethun høyrehåndtilnakken,trakkdenskjultekasteknivenoppav slirenogslengtedenmedstorkraft.
Hunvarsværttilfredsoveråseatknivenboretseginni stammeniakkuratdenhøydenhvorennormaltbygdmann haddehalsen.
Hunsprattpåbeina,hoppettettinnpåmotstanderen,løftetarmenehåndleddmothåndleddogdroihversinretning desmå,spesiallagdeknivenesomsattispesielleslirersnørt tilhverthåndledd.Medskarpsliptstålibeggehenderfløy hunpåfienden,gjordeenkroppsfinteogplantethøyreog
venstrehåndsknivihversinsideavstammenmedetkraftig hugg.Inesteøyeblikkkastethunsegfremoverigjen,stupte kråkeogtrakkenknivfrahøyrestøvleskaft.Hundukketi enunnvikelsesmanøverogrenteknivenbakoverienstigende buesomskaretlangtsnittpåtversavstammen.Ihalshøyde. Isammeøyeblikktrakkhundenvanligeknivenfrabeltet medvenstrehåndogpressetdenoppmotundersidenavnærmestegrein.Klartildetendeligekuttet.
Huntoketskritttilbake,slappluftautavlungeneogfikk pustenunderkontrollmenshunbedømtesinegeninnsats.
Alledefemknivenehaddeværtibruk.
Deninnsyddeslirenidenyestøvlenefungerteperfekt. Fiendenvarbeseiret.
Hunhaddebestått.Brorenvillenikkettilfredsomhanvar vitnetiløvelsen.
Huntrakkkasteknivenutavstammenogstakkdenislirenbaknakkenigjen.Akkuratderhvormorensskeptiske blikkalltidsattfastklistret.Entenhunsyddefeilelleroppførteseggalt.Blikketrommetalltidenbebreidelseforathun ennåikkehaddefødttrebarnebarnforhenne,tresomkunne inngåistormannsættensmangslungnenettavforutsigelige familiealliansersomsørgetforåbevaremaktenpåderikes hender.
Etterturstakkhunkniveneomhyggeligpåplassderde hørtehjemme.
Hunhaddefåttennådegaveogvarskapttilnoestørre ennbarnoghusflid.Gudenehaddemerkethenne.Dethevdetiallefallfaren,jarlenavTissø.SammenmedonkelBerse haddehanoppdratthennetilnoeannetennåværehusfrue.
Nåblehunlikevelnervøsavdenstoremulighetensom haddeåpnetsegforhenne.Faren,somhaddesendthenne vekkfraslektsgården,burdehelstikkebliskuffetigjen.
Medfrosnefingertupperstrøkhunenlyslokkvekkfra panna,såtokhunoppryggsekken,hengtedenpåsegog strammetsegopp.Hunvardenbestepåsittfelt.Haddehun ikkeværtdet,villeikkekongensendtbudpåhenne.Detvar logisk.Hvorforgåogtenkeandretanker?
Hunhaddegåttganskelengeetterathunrettetdetfingerte angrepetmotdengamleeika.Hunmarsjertehardtogsvettet ipanna.
Terrengetstegensmulenå,oghunbegynteådrakjensel påkontureneavdetkupertelandskapetsomførtefremtil Lejre.Etstedbakhøydenvillekongsgårdenruvemothimmelen.Oglittlengerunnalåofferbakkensomenpukkeli landskapetmedenstor,gammelaskpåtoppen.
Hunfikkplutseligkuldegysningervedtankenpådetostedenehunskulleopptre.Detvarsåmotstridendefølelsersom lektemedhenne.Denspenteforventningen.Kampenomå vinnepublikumsgunst.Ogfrykten.
Hunvarirampelyset.Altannetvarutenfor.Denbølgende menneskemengdenvillesettekroppenhennesialarmberedskap.Hunvillesealledemenneskenelysetfrabåletnådde uttil.Bakdemfulgtedetenormebeltetmedmørkeavvarierendedybde.Detvarderuteskyggenehersket.Detvar deruteutenkeligetankerbletenkt.Detvarskyggenessone. Skyggenesomtruetmedågripehennehardtrundtstrupen oghindreatenenestetoneslapput.
Detfantesetknep.Ensnarveitilåholdeangstenfralivet. Alkohol.Måteholdnemengdersomkrympetuhyrettilen mus.Menikkemerennathunhaddefullkontrollovertanke oggehør.
Stienblebrattereogbrattere.Hunvarnærmålet.Kunne alleredeforestillesegvarmenfralangbåletmidtisalen. Hunfrøsselvomhunsvettet.Ogbleuoppmerksomavå
dagdrømmeomdetnestevarmemåltidetogetkrusvarm urtedrikk.
«Hallo!»
Ropetfraskogkantenvarskarpt.Enmannsnubletklossetutgjennomvissentbuskasogkominnpådenveslestien foranhenne.
Refleksmessighukethunseglittnedogsattevenstrebein fremst,detvardenstillingenhunhaddelærtåinntanårhun møtteenhindringsomlikegjernekunneværefiendesom venn.
Kanskjedetvarenslagsskjebnensironiathunhadde kjempetmotettreforikkesålengesiden?
«Oghvorskalensånnlitensøtnos?»
Mannensmilteondskapsfulltogstiltesegbredbeintiveien medetkortspydrettetmothenne.
Hunvurdertehamrolig.Hanvarmager,ogdetfilleteullteppetrundtskuldrenefortaltehenneathunstooverforen avkongensfotsoldater.Devoktetalleatkomstveierogstier tilkongensLejre.Vaktenevarknutepunkteneietsinnrikt spindelvevavvarsleresomvarspredtoverheleSjælland. Takketværedemkunneingenhærellerrøverbandeoverliste kongen.
Devarfordetmestefattigfolksomgjordetjenesteikongensvaktstyrkeihåpomatplutseligærepåenslagmark kunneløftedemutavelendigheten.Slikgikkdetsjelden. Istedetfrøsdesegsomregelgjennomhundevaktapåveiene innmotkongensenemerker,førdedødejamrendeavlungebetennelseinnerstietfjøs.
«Jegerpåveitilkongen,»svartehunavmålt.
Mannensmiltebredtnoktilåblottedefåtennenehan haddeibehold.Hanmåltehennemedetblikksomgledopp ognedlangskroppen.
«Tilkongen?»svartehanhest.«Detskalalle,pussignok.
Erdetikkealtfortidligforensånnlitensøtnosåværeutepå farten–heltalene?»
Gudhjelpehenneslikkettoskensegommunnenogså.
Hunsånedoversegselv.Vandringsklærnevargjennomskitne,ogdenyestøvlenevardekketavsøle.Hangikkvel utfraatdevaravsammestand.Kanskjetroddehanathun varvettskremtogså.
Hunkunneikkelaværeåtrekkepåsmilebåndet.Den gamleeikavirketsomenstørreutfordring.Hunprøvdeå høresvennligogtålmodigut.
«Hørnåher,minvenn.Jegerbudsendtavkongen,ognår dublirdet,dagårduentendeternattellerdag.Oguansett omduharfølgemednoenellergåralene…»
Hangikketskrittnærmere.Åndenstinketavsurtøl,og dethangenubestemmeligeimrundtham.
«Hvaskalduhoskongen?»
«Opptre.»
«Hmm…Omduskaldanseforkongen,kanduveløve deglittpåmeg?Ikkesant,lillepus?»
Hunhimletmedøynene.
Inesteøyeblikkbyksethunfremogparertemannensspyd tilsidemedvenstreunderarm.Medenglidendebevegelse trakkhunkasteknivenfraslireninakken,stemtedendrevent oppunderdenlangehakahansogdrosamtidignedtørkleet hunalltidhadderundtnedredelavansiktet.Dermedblottethunetmarkantfødselsmerke,detvarsomrøde,lysende flammerpåhalsenogoppmotdenhvitehudenpåvenstre kinn.
«Jegdanserikkeomdraugentarmeg,dittrakkel.Jegsyngerogspiller.OgomduikkefordufterførjegpåkallerFrøyas vrede,skaljegegenhendigsørgeforatdumisterallhugtilå danse.»
«Ildtunge…Bærover,jegkjentedegikkeigjen.»
Mannenryggetrespektfulltunnahennemedhåndflatene avvergendeutfrakroppen.
Hundrotørkleetpåplassogviftethamvekk,noesomikke varnødvendig.Mannentrakksegheltinniskogkantenog gjordeseglitenderinnei…halvmørket.
Huntravetvidereogprøvdeåristeavsegubehaget.Hadde hunikkenettoppfåttbekreftetatintetgodtkominnefra mørket?
Villehunnoengangklareåleggedetbakseg?
Hunøktefartenendamerogstrevdesegoppdetsistestykket.Såkomdetendeligtilsyne,skrittforskritt,detbuede taketpådenenormekongsgården.Detstegoppfrabakketoppensrundekontur.
Tilsluttlåbygningender,såkolossalatsynetholdtpåå tapustenfrahenne.
Degamlebyggmestrenehaddeforstandpååplasserebygningenheltriktigilandskapet.HverganghunkomtilLejre, blehunslåttavdetgenialesynsbedraget.Nårhunstopå akkuratdettestedet,sådetutsomomkongsgårdennærmest svevdeinnihimmelenoverdenregnfullemorgendisen,og detgabetrakterenenfølelseavatkongenalleredebegynteå inntasinplassblantæseneiValhall.
Gårdenvarbygdavsolideeikebordutsmykketavmesterligehåndverkere.Slangeroguhyrervrimletoveråreneidet eldgamletreverket,degjordedetklartforalleinærhetenat herboddeOdinsstedfortrederpåjorden.Hunlahodetbakoverognøtsynetavtredrakensomkneisetvedendenavdet buedemønetmangemeteroverhenne.
Enkjempedørmidtpålangveggenvarlukket,menikveld villedenstååpenogslukehundrevisavforventningsfulle gjester.Hunfikkenrykningiansiktetdadetslohenneatalle komtilåhablikketrettetmotnettopphenne.
«Gunhild!»
Hunsnuddesegmotropet.Detkomborteframotsattside avdenstorekongsveien,derenmengdeteltvarslåttopp, ogdersøvndruknehandelsmennoghåndverkerehaddebegyntåleggefremvarenesinepåulltepperogbukkebord.De kommendedagenesbegivenheterhaddetrukketfolkfrahele riket,ogderdetvarfolk,vardetalltidmuligheterforågjøre engodhandel.
Baketteltvinketenlyshåretstridsmannmedvelflidd skjegg,såhun.Dasmiltehunogsmåløpnedmotham.
«Eskild!»
«Gunhild!Søster…»
Deomfavnethverandreslikbarebrorogsøsterkunne,vel åmerkehvisdesattehverandrehøyereennaltannet.Ogdet gjordede.Detovarknyttetuløseligsammenavetusynlig båndsombaredevissteom.
Detvaretterhvertblittlengesidensistdesåhverandre. Eskild,somhaddetilnavnetSaxfordihanalltidgikkmed denlangeengelskeSax-kampknivenibeltet,hørtetilden kongeligehirden,spesialstyrkensombestoavkongHoriks betrodde,våpenføremenn.DerforvarhanbareganskesjeldenhjemmehosfamilieniTissø.
Eskildtokansiktethennesmellomhendeneogsmiltemed enperfektperleradavtennersombarpregavsunnkostog flittigbrukavtannpirkere.Ikkenoeåsipåattjenestejentene sukkethenførtnårhanvarinærheten.Blikkenederesmøttes.
«Å,detersålengesiden,Eskild,»utbrøthunogrusket hamiskuldrene.«Altforlengesiden.»
Dentoåryngrebrorennikket.
«Jegsavneråværehjemme,»sahanogsånedoverdevåte, søleteklærnehennes.«Simeg,kommerdutilfots?»
«Ja.»
«Hardugåttheleveienuteneskorte?Hvorfortokduikke dinegenvognsammenmedfar?»
«Deterlikerasktågålangsstiene,ogdafikkjegtidtilå tenke.Alene.»
«Dukunneiallefallhatattenhest,Gunhild.»
«Nåerdetfortsattjegsombestemmerhvordanjegfarer.»
Eskildnikketettertenksomt.«Mendeterikketrygtforen møyågåalene.»
«Prøvåsidettilenavkongensvakterpåstienopphit.»
Hunsadetmedenantydningtilsmilimunnviken.
«Knivene?»Eskildsåspørrendepåhenne.
«Ja,menbareenavdem.»
«Fortsattfem?»
«Alltidfem.»
«Bra.»
«Viharøvdsåmyeoppgjennomåreneatselvnårjegligger fordøden,viljegkunnetrekkeminsténavdemogkjempe. Dugelig.»
Deflirtebeggeto.
EskildlahåndenpåGunhildsskulderogsågranskendepå henne.
«Oghvamedikveld?Erduklar?Ja,jeghardaforlengst hørtatduskalværekongHoriksskaldikveld.»
Hunnikketbestemt.«Jegerklar.»
«Sifrahvisdeternoejegkangjøre…»
«Deterdetikke,kjærebror.Jegvetatduerderute,det ernoktilågimegstyrke.»
Eskildkjærtegnetkinnethennesmeddengroveneven.Så skiftethanemne:
«Hvordanstårdettilmedmorogfar?»
«Duvetjoatmorerforgammeltilåorketurenhit,men hunerstoltoveratvibleinnbudt.Farkommermedfolkene sinesenereidag.»
«SådeterbarefarsomkommerfraTissø.Sliteronkel Bersefortsattmedgikta?Erdetderforduerinnkalt?»
Hunnikket.
«Fingrenevirkerikkesomdeskal.Hanklarerikkeåholde lyrenlenger,derforharkongensendtbudpåmeg.»
«Enstorkveld.Jegersikkerpåatdugjørdetgodt,søster.»
Dameldtedensegigjen.Dennervøsesitringenoguroeni magennårusikkerhetenoverrumplethenne.
«Detbliriallefallmeginntilkongenfinnerenbedre erstatning.Deterjovårfamiliesomkandegamlesangene.»
Hannikket.«Klartdet.Duerdenbesteskaldenihele riket.Ildtungeerikkeettilnavnenfårsålett.»
«Takk.Jegfølerjoatmyestårpåspillikveld.»
Detvarenunderdrivelse.Hunvarbare14somregammel førsteganghunblesatttilåsyngeforkongen.Detvarunder detsistestorblotet.DengangendrakkGunhildsonkelBerse segfrasansogsamlingunderskaldemjøden,såhunmåtte steppeinn.Detgikkikkeheltglatt.Hunglemteflereavtekstenesineavrenogskjærnervøsitet.
Hunsmiltetilbroren.«Deterniårsidensist,»fortsatte hun.«Dennegangensnublerjegikke.»
«Mendukanikkegjøresåntpåtommage,Gunhild.Kan viikketaosslittåspise?»
Eskildvinkethennemed,ogdeslofølgetilenlitenbygning hvorkongensstridsmennholdttil.Hunsåsegoverskulderen motkongsgårdenallerøverst.Nåvarhunblantalledeandre bygningenesomhusetkrigere,tjenestefolk,håndverkereog treller.
Detvarallverdensforskjellmellomdemogkongen,og dengrensenvistesegiallelandskapetsformer.Kongen svevdebilledligtaltoveralledeandredødeligesomkrøp rundtiMidgardsgjørme.
Gårdsanleggetminnetvanligvisomenlitenby,menidag haddedenvoksttilenavdestørsteiriket,omenregnetmed
alleteltene.Detvarkommetgjesterfraalledeviktigsteslekteneiriket,ogikkenokmeddet.Utenlandskediplomater, kristneogalliertevartilstedeforåtapulsenpådekrigerske daneneskonge.
Hunvisstehvasomstopåspill.Dessutenhaddefaren atskilligegangerbeskrevetsituasjonenhjemmevedbordeti Tissø:
Horikdenyngrebodderiktignokidenguddommelige kjempebygningen,menhanvarfortsattpåprøvesomkonge, sidenhanvarganskeungdahanovertoktronen.Detminste svakhetstegnvillespresegsomilditørtgresstildekongelige hoffeneiEuropa.
Hvertniendeårskullegudeneæresunderstorblotet,og HorikdenyngremåttebeviseathanfortsattvarOdins utvalgte.Derforhaddehalveriketsamletsegforåseham skjæreoverhalsenpå99personer,oghunskullesyngemens detpågikk.
2.KAPITTEL
Enskikkelsesattpåhukidetvisneløvet.Detvarenmann. Hankrøpsammenlikeinntilethagtornkrattiskogkanten, somomhanvilleskjulesegsamtidigsomhankunneholde utkikkovermyrlendetidalsøkketdernede.
Medjevnemellomromsnuddehansegogsonderteterrengetbakseg,enskråningmednakeneikeskogsomsåut somomdenholdtpååforvitre.Menslikvardet.Dettevar iåretsførstemåned,ogdetvillevarelengeførskogen,med allesineskapninger,ogalledeåndenesomboddeitrekroner,istammer,irotveltogfalne,halvmorknekjemper,sloi hopallesinekreftersomvedentrylleformeloggjenopplivet skogenigrønt,saftigskrud.
Detvarkaldt,menikkefrost.Enkraftigvindfeideinnfra vest,menhøydedragetgahametvisstly.
Hanhaddelagtbuenogkoggeretinnenrekkevidde.Ikke atdetfantesnoeninnlysendegrunntilåfølesegtruet.Han varikkeifiendtligområde,selvommanselvsagtaldrikunne væretryggforomstreifenderøvere.Hanhaddehellerikke støttpådyrsomkunneværefarligehvismanopptrådteuforsiktig.Ingenvillsvin.Ikkenoeulv.
Detvarsomomdyrelivethaddegåttidvalesliksom skogen.Enestelivstegnvarenflokkravnsommannenikke
kunnese,barehøre.Fuglenesdype,groveoggjennomtrengende«rårk,rårk»varikketilåtafeilav.
Mannengikkiettmedskogbunnen.Hanvarkleddhelti brunt.Itilleggtilkjortelenhaddehanentungkappeavvevd ull,ogpåhodethaddehanenlue,ogsådenavull.
Hanhaddeakkuratsettopppådengråsvartehimmelen endaengang.Ogsomomhanrentprofetiskvisstehvasom komtilåskje,rakkhanakkuratåordnekappaogleggeden heltrundtsegførregnetkom.Tungtogtett.
Mannenrettetblikketfremoverigjen.Kanskjehanvisste atdetlåbygningerbakhøydedragetsomreistesegpåden andresidenavmyra.Derkunnehanfåtakoverhodetogly forregnogvindogkulde.
DeroppelåLejre.
Deropperuvetdenenormekongsgårdenpåhøyestepunkt ilandskapet.Såmektigragetdenmothimmelenatselvden størstekrigervilleblifyltmedærefryktvedsynetnårhan nærmetseglangsenavdemangeinnfartsveienesomble knyttetsammenakkuratderhvorkongenholdtriketiet jerngrep.
Deroppebakbakkeneholdtdepååforberedegildetover allegilder.Dervilledetvankevarme,matogdrikkeioverflod.
Hvismannenidenbrunekappavarfradissetraktene,var hannokklaroverdet.Oghantenktenoklengselsfulltpådet, sidenregnetubønnhørligfortsatteåfossened.
Omhanderimotikkevarlokalkjent,antehanneppehva hangikkglippav.
Bareéntingvirketsikker.Avheleopptredenenhans,hver enestevaktsommebevegelse,fremgikkdetathanventet.Og athanhaddegjortdetlengenå.
Hanventetpånoen.Ellerpånoe.
Detgikkengodstundtil.Såløftetmannenplutselighodet
ogskakketlittpådet,somomhanlyttetkonsentrert.Slikble hansittendeutenårøreseg.
Littetterkomtosvartesilhuettergradvistilsynederoppe mellomtrærne.Enmannmedhestensin.Høyogrank, spenstigistegetderhanleidehestenetterhodelaget.Detvar enstor,flottgråskimmelsomgikkfotsikkertoverskogbunnenpåveinedskråningenmotskogkanten.
Førstdahanidenbrunekappagrepbuenogreisteseg, stoppetmannenoghestenoppetkortøyeblikk–nølende, somforåforsikresegomatdetvardenriktigesomventet nedeiskogkanten.Såleidehanrolighestenviderenedover.
Beggedetomennenesåuttilåværeisinbestealder.Da detilsluttstorettoverforhverandre,løftetdenkappekledde hånden.
«Værhilset.»
Mannenmedhestennikkettaust.
Detosånokjevnaldrendeut,mendevarikkeavsamme byrd.
Denhøye,rankegikkisvarteullklærfratopptiltå.Bare ikappashalslinningvardetensmal,rødkant.Plaggethang littåpent,såmankunneskimtedetsvartelærbeltetrundtden svartekjortelenogdenvakkertutformedesølvspennen.
Vedvenstrehoftehangdetiøynefallendetegnetpåmannensvelstand,nemligsverdetidenvakkertutsmykkede skjeden.Rikdomhaddemangeuttrykk.Hestenshodelagvar hellerikkesomhodelagflest.Bisseletsstengerogsideplater varmontertmedfornemmesølvbeslag,ogselvehodelaget varprydetmednaglerogspennerisølv.Frasalenhangstigbøyleneisolideremmersomogsåvarprydetmedsølv.
«Flotthest,»samannenibrunkappemedetanerkjennendenikk.«Kanduikkeskaffemegen,sånnatjegkan kommemegvekkienfart?»
«Enhest?Detinngårikkeiavtalen.Dufårsårausbelønningatdukankjøpeenhåndfullhester,omduvil.»
Denbrunkleddetrakkpåskuldrene.«Ogbetalingenmin?» brummethan.
«Klartdet.Halvpartennå.Ogrestenetterpå.»
«Sålamegfåden.»Hanraktehåndenfrem.
Densvartkleddetrakkenlitenskinnposefremfrakappa, åpnetden,rotetrundtmedpekefingerenoglaenstorbysantinskgullmyntidenbrunkleddeshåndflate.
Detvarsåtydeligatallemåttestussenårdesådet.Fra rotenavpekefingerengikketujevnt,mørklillaarrpåskrå overmannenshåndflateiretninghåndleddet.Parallelt,men ienmyekorterebane,gikketannetoglangtmindretydeligarrgjennomdenkjøttfulledelenavhåndflatenlikeunder tommelen.Somommannenenganghaddegrepetrundten sverdklingeellerettveeggetknivbladmedbarehåndenog skåretsegalvorlig.
Gullmyntenlåmidtpåarret.
Densvartkleddelanoenmindresølvmynteroppå,pluss fembiterklippsølviforskjelligestørrelser.
«Somsagtfårduandrehalvdelvedbroenoverelvennår oppgavenerfullført.Gjentainstruksenedine.»
Denbrunkleddelukkethåndenombetalingen.«Deter langtpånatt,»sahanutenånøle.«Dusørgerforatjegfår denriktigekniven–ogdetriktigedrikkeglasset.»
«Huskatdeterjegsomgirdegkniven.Dukommerikke tilmeg.Holddegunnamegtilenhvertid.Vimå ikke blisett sammen.»
Denbrunkleddetenkteseglittom.«Menomnoenspør hvajeggjørder?»
«DasvarerdubareatdukommerfraHedeby.Ingenvil væremistenksomme.Folkkommerfranærogfjerntilstorblotet.Mangesomsnakkerfremmedetungemålogså.»
«Hmm.Mensettatviavenellerannengrunnmåavbryte. Atvimåavlysealtisisteøyeblikk.Fårjegisåfallettegn?»
«Detkommerikketilåskje.Detblirbaredenneene sjansen.Ogvikanikketillateossetenestefeiltrinn.Erdet oppfattet?»
Mannenibrunkappenikketsakte. Denhøyesnuddehesten.
«JegdrartilLejre,»sahanogbegynteåleiehestenoppovermotdenkantenhankomfra.Etøyeblikkstoppethan ogsåsegtilbake,somomhanfikkenplutseliginnskytelse.
«Måttegudeneværemedossikveld,»sahantildenbrunkledde,somfortsattstomedbuenidenenehåndenogden andreknyttetrundtgulletogsølvet.
3.KAPITTEL
Detrevlittinesadagrisenlortetentjukkstrålebareen armlengdefrafjesethans.Såblåstestankenvekk,oghan toksjansenpååtrekkepusten.Hangadyretensmekkover hasenemedpilekvistenavrenirritasjon.Dethaddekommet nærmereennhanlikte,barepågrunnavetøyeblikksuoppmerksomhet.
Møkkkomilikemangevariantersomdetfantestarmer underAllahsskarpeblikk.Ogdenmestmotbydeligeogilleluktendevargrisemøkk.Utensidestykke.
Hansattpåenstubbe,lenttilmurveggenibygningenhvor hanspisteogtilbraktenattasammenmedelleveandretreller.Veggenvarlav,forhalveståhøydeninneibygningenvar gravdutavbakken.Detvisteatdeudyrasomhaddehami sinmakttrossaltkunnetenke,fordethalvertebyggearbeidet ogbrukenavmaterialeiveggene.
Detvarikkelengesidendetbegynteåregne.Hanhadde ikkeværtsenomåkrypeilypålesiden,derhansattskjermetunderhalmtaketsbredeskjeggmeddetslitteullteppet sittomskuldrene.
Herfrahaddehanfrittutsynoversvinestien,somvar omkransetavetlavtgjerdeavflettetpilekvist.Meninnhegningenstoåpen,oggrisene,fjortenstykker,vassetrundtog rotettilfredsisølaslikdepleide.
Fornoendagersidenhaddedetliggetettyntsnølagher. Dettintefort.Nåregnetdetbare.Dagutogdaginn.Slikdet haddegjortimånedsvis,haddehaninntrykkav. Éntinghaddehanklartforseg:
Gudenhansvarikkenådig.Hanhaddehavnetienkald, klamogmørkavkrokavverden.Utenåanehvorforhan haddegjortsegfortjenttilensåtungskjebne.Hersleptehan seggjennomdageneiengjørmepøl.
Fratidligmorgentilsentpåkveldenvardetjobbenhanså passedenneflokkenavurene,gryntendedyrsomvarsåglad iårullesegisøla,oggjerneisinegenbløteavføring,somde iherdigsprutetutoverheleområdet.
Devillebarbarene–danene,somdekalteseg–visste utmerketgodtatreligionenhansikkevarmildtstemtoverforsvin,ogatdenforbødhamåsettetenneneikjøttetderes. Detforholdetlotbaretilåføyeendaenmunterdimensjon tilfangenskapethanshosdem.
Trossaltfantesdetetenesteformildendetrekkvedsvin. Detvardetdyretsomanatomisksettliknetmestpåmennesker.Detforholdetvakteselvfølgeligfagliginteressehos ham.Haddeiallefallgjortdet.Idengamletilværelsen.Men nå…Nåvartilværelsenhansenheltannen.Snuddtotaltpå hodet.
FøritidenblehanjevnligbudsendttilpalasseneiSevilla, derhanutøvdefagetsittoghelbredetellerlindretfolkså godthankunne.Ikkesåheltsjeldenblehanetterpåinnbudt tilhøybordssomtakk.
EngangforikkesåaltforlengesidenhethanFaysalibn KarimelOtmani.NåhethanSvarta.Ognåsatthanbokstaveligtalttilhalsenimøkk.
Svartavarendaetpåfunnsomtydeligvishaddevaktmunterhetblantbarbarene.
Enstundetterathankomtildettegudsforlattestedetsom
dekalteLejre,haddeherrenhans,storbonden,samletfolk rundtsegogkastethaminnpåenlitenplassmellomtohus. Mannenpektepåhudenogøynenehans,ogsåroptehanet ellerannetsomFaysalikkeskjønteetkvidderav.Menett ordoppfattethan.Omogomigjenpektebondenpåhamog ropte:«Svarta!Svarta!»
Idag,overtoårsenere,dahanhaddeskaffetsegetvisst grepomspråket,visstehansåinderliggodtathanvarSvarta, Svarten,DenSvarte.Riktignokvarhudenlittmørk,ogdet sammevarøynene,mentilnavnetvitnetverkenomoppfinnsomhetellernevneverdigintellekthosstorbonden,som likevelhaddevetttilåbehandletrellenesinenoenlundebra. Utfraenenkelhandelsmannsvurdering,antakelig:Varde ikkesunneogsterke,fikkhanikkenoearbeidutavdem…
«Onkel!Jegfantdegikke…»
Enliten,spedbygdguttmedlangt,mørkt,skinnendebølgehårogbrune,levendeøynedukketoppvedhjørnetav bygningen.Hanvarikkestørreennathankunnegåoppreist undertakskjegget.
Faysalkjenteatdethalvgamlehjertetglødet.
«Chafik,guttenmin!Duvetdahvordualltidkanfinne meg,ikkesant?»
Guttennikketogsmilte.«Jo.Duerdergriseneer.»
«Nettopp.Ogerdetingengriser,erdetingenFaysalheller. Sånnerverdensenklelogikk.»
Deflirtebeggeto.
«Onkel,jegerleiavatdetbestandigregner,»saChafikog fikkplutseligettristdragidenlysestemmen.«Detgjorde detikkehjemme.Dervardetalltidgodtogvarmt,ogsolen skintehverdag.»
Hannikketsakte.
«Ja,guttenmin,slikfølesdetiallefallnårvitenkertilbake pådet.»
«Jegstikkervidere.Jegskalskytemedpilogbuesammen medHarald.»
«Sønnentilherren?»
«Ja.»
«Idetteelendigeværet?»
«Deterbedreennåhentevedellervann.Selvomdetregner.»
«Seher,Chafik.»Faysalreistesegoggikkutiregnet. «Dumåståmedsidenmotblinken.Enskulderbreddemellomføttene.Bakerstefotskalværevinkelrettpåretningentil blinken.Sånn.»
Handemonstrertefotstillingentydelig.
«Fremstefotkangodtpekelittmotblinken,»fortsatte han.«Ogsåskaljegsidegnoeviktig.Nårduspennerbuen, mådupressebuearmenlikemyefremsomdutrekkerstrengarmentilbake.Dablirdetmyelettere.»
Chafiksåpåhamoghørtekonsentrertetter.Hansålitt forundretut.
«Ogensisteting,guttenmin.Pustheltutførdubegynner ådrastrengen–førduspennerbuen,medandreord.Trekk pustenunderhelestrengdraget.Nårduerklar,begynnerdu åpustelikeroligutigjen.Menholdpustenidetøyeblikket duløsnerskuddet.Dagårdetnokbra.DumåjoviseHarald atdervikommerfra,derharfolkforstandpååtraktere buer.»
«Men…Hvakan du egentligombueskyting?»
Hansmiltetildenusedvanligsjarmerendegutten.
«Iungeårvarjegfaktiskganskegodskytter.Engangvant jegenstorturneringiCordoba.»
«Menduvarjolege?»
«Deteneutelukkerikkedetandre,guttenmin.»
«Jegløsnerpilenmensjegholderpusten…»
«Ja,mendumåikkeholdepustenlenge.Datrorkroppen
atnoeeriveien,ogdermedøkerpulsen.Bareetørliteøyeblikk.»
«Skjønner.Ogsåstårjegmedsidenmotblinken…»
Chafikmerketsegleksjonenognikketivrigførhanbråsnuddeseg,løputfratakskjeggetogforsvantavsyne.Selv satteFaysalsegilyforregnetigjen.
Sjusomrevarhannå,detteAllahslillemesterverk.Men detkrevdestorhumoristisksansåregnealderenisomreher idenneutkantenavverdenhvorsommerenvarkortsomet fingerknips.
Chafik,somstorbondenventelignokhaddegitttilnavnet «Lillesvarta»,varfemårda maj¯us plyndretkysten.Fradet øyeblikketFaysalfanthamgråtendeundernoenskinnistavnenpåskipet,begynteskjebnenederesåflettesegsammen tiletsammenhengendebånd.Forhverdagbledetsterkere ogmerhengiventenndagenfør.
Chafikkomfraenlandsbyetlitestykkeoppelangselven. Faysalvillealdriglemmedenstundenpådetåpnehavetda guttensåpåhammedstore,tristeøyneogstilteetspørsmål: «Fårjegkalledegonkel?»
Hangikkfortsattmeddrømmenomenvakkerdagå kommetilbaketilkonaogdøtrene.Dendrømmenvilleleve sålengehanselvvarilive.Menpåkortsikt,ogrentnøkternt sett,vardetkjærlighetentildetveslemennesketsomvarblitt densønnenhanaldrihaddehatt–uansettomhankalteham onkel–somholdtFaysalpåbeinahverdagoghjalphamtil åutstådetuutholdelige.Selvåmåtteomgåsfjortenåndsforlattegriser.Detvar…kjærligheten–ogansvaret…
Hanlotblikketglioverdeforstemmendeomgivelsene. Gremmetsegoverdentommesvinestien,demosegrodde svampeneavnoenhalmtaksomhaddeabsorbertmange ukersvedvarenderegn,denaknegreineneitreklyngerved bebyggelsenogborteiskogkantenlengerunna,ogdrivene
avbrunt,gjennomvåttløvsomklistretsegsammenitjukke, seigelag.
Hanbrummetklagesangenhalvhøytmellomstrålenesom sildretfrakantenavhalmtaket:«StoreGud,vildetnoen gangkommeendagetterdenne?»
Kanskjehanvillefåsvarengang…Rutinemessigteltehan grisene.
Hankombaretilelleve.Detresistegikkveletstedbak husene.Deholdtsegvanligvistettinntilgårdenogbygningene,mendetforekomathanmåtteutiskogenoghente hjemenellertoavdem.Baredetvarfjortenstykkerisvinestiennårdetmørknet,villehanslippeproblemer.Imotsatt fallrisikertehanåblidengtmedenkjepp.
Hanbøydeseglangtfremforåseundertakskjegget.Skydekketvarmassivtoggrått.Detsåuttilåbliregnheledagen. Kanskjeværetvilleleggeendemperpåtilstelningensom skulleutspillesegpåbrutaltvisiløpetavkvelden.Varhan littskeptisktildethanhaddehørt?Kanskje…Hankunne ikkeforestillesegataltvarsant.Noeavdetvillenokviseseg åværeoverdrivelser.
Handrodethulleteteppetheltoppoverhodet,lotalbuene hvilepåknærne–ogflyktetdyptinnimørket.
HankjenteLevantenmotkinnet.Denlunevindensom riktignokgjordebrødenemyke,menhvilkenrollespiltevel enmykskorpe?
Hansåsinkjærekoneforsegderhunstopåkjøkkenetog greddedetlange,svartehåretmeddegråislettene.Oghanså jentenesinegågjennomolivenlundenimotlysmensdetøysetmedhverandreogklukklohøyt.Så…såfikkdeplutselig øyepåham–ogløphamimøtemedåpnearmermensde… «Svarta!Dindovenpels!»
Hankjentedethardesparketisidensamtidigsomdet hissigeutbruddetrevhamtilbaketilvirkeligheten.Detvar
bondekona,detgeskjeftigerivjernet,somflåddeteppetav ham.
«Svarta,gåbortpåHaldursgård.Setilminsteguttenhans. Hanhosteroghartrykkibrystet.Ogetterpåfinnerdudetre sistegrisene.Jegharteltdem,baresåduvetdet!Jegsåen avdemborteikantenavskauen.Deterdinjobbåseetter dem!Ikkemin.Komdegavgårde!»