Energikrisen

Jonas Nøland

Skrevet i samarbeid med Sara Nøland

ENERGI­ KRISEN og løsningen på den

© 2026 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Johanne Hjorthol Layout og sats: akzidenz as | Dag Brekke Illustrasjoner: Sara Nøland Papir: Holmen Book Cream 70 g Boka er satt med Warnock 11,5|15 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-489-4342-6 Med mindre annet er oppgitt, er sitater oversatt av forfatteren.

Kagge Forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo www.kagge.no

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

INNHOLD Innledning 7

DEL 1 HVA ER ENERGI? 1 Hva folk tror energi er 2 Dette må du bare kunne 3 Kroppen – vårt første kraftverk 4 Vet du forskjell på energi og strøm?

5 Strømnettet – samfunnets blodårer

19 26 47 61 82

DEL 2 ENERGIKRISEN 6 Den første energikrisen – energifattigdom 7 Den andre energikrisen – klimaendringer 8 Priskrisen 9 Nettkrisen 10 KI-krisen

97 113 133 155 169

DEL 3 LØSNINGEN 11 Hvor mye, og hvor raskt?

12 Energikildene på 1-2-3

183 192

13 Hva er den billigste løsningen – egentlig?

14 Havvind eller kjernekraft?

15 Den beste dietten frem mot 2050

214 235 265

Noter med referanser

309

Innledning Europa er i energikrise. Fabrikker stenges. Folk fryser.

Regningene eksploderer. Knappheten på energi har blitt tydeligere, og strømmen har blitt dyrere. Og midt i dette står Norge – et land med ren og regulerbar vannkraft, men som samtidig er tett koblet til det europeiske kraftmarkedet. Vi er både selvforsynt og sårbare.

Spørsmålet er ikke bare hvordan vi skal bruke energi smartere.

Det er: Hvor skal ny energi komme fra?

Dette er en bok om energi, og hva energi betyr. Men først og fremst er det en bok om valgene vi står overfor nå. For energi­ situasjonen i Europa og Norge er ikke lenger trygg. Den er i ferd med å gli inn i noe som ligner knapphet. Ikke fordi vi ikke har teknologi, eller ikke vil ha utvikling, men fordi vi står midt i et veiskille – med motstridende hensyn og strategier som ikke lenger fungerer.

Norge har i femti år hatt det mange land bare kan drømme om: rikelig og rimelig energi. Men det ble en vekker for mange nordmenn da strømprisen skjøt i været i desember 2021 og vi opplevde det første «strømprissjokket». Ifølge Google Trends nådde søk på ordet strømpris en topp både i desember 2021 og i desember 2022. Søkeaktiviteten steg i takt med prisene – og falt da prisene sank. Dette viser at energi er litt som oksygen i luften: Vi merker det ikke når det er der, men savner det umiddelbart når det forsvinner. Årsakene til prisøkningen er sammensatt, og det skal vi komme tilbake til. Men enkelt forklart skyldes det knapphet på energi i Europa, noe som presser prisen opp i Norge.

7

ENERGI­K RISEN

Europa har nå verdens høyeste strømpriser. Og samtidig svinger prisene helt enormt: Den ene timen er strømmen nesten gratis, den neste timen koster den ti ganger mer. I flere europeiske land har prisene økt med flere hundre prosent. Ikke noe annet kontinent har et kraftsystem med så store, uforutsigbare vekslinger i pris. De høye og ustabile prisene gjør det stadig vanskeligere å drive kraftkrevende industri, som enten legges ned eller flyttes ut av kontinentet. Husholdninger merker presset på lommeboken, og investorer vender blikket mot land med lavere strømpriser og mer stabil energiforsyning. Dermed risikerer Europa å tape konkurransen om å huse fremtidens grønne næringer – som batterifabrikker, hydrogenproduksjon og datasentre.

Strøm er som pulsen i et samfunn: Den må være der – hele tiden. Når tilbudet er ustabilt og prisen svinger vilt, er det som om pasientmonitoren på intensivavdelingen begynner å pipe. Pulsen stiger og faller. Det blinker rødt. Svingningene i seg selv er ikke nødvendigvis fatale – men de tyder på en underliggende system­ svikt. En energikropp som ikke lenger fungerer som den skal. Når Europa nå møter krig, tørke og dessuten ubalanse i nettet, er det som om kontinentet sakte, men sikkert svekkes. Og siden Norge er koblet til det europeiske kraftmarkedet, berører det oss også.

Vi må stille oss de store spørsmålene: Hvordan sikrer vi nok billig og pålitelig kraft? Kan vi unngå å ofre industri, trygghet, klima og natur på veien? Og igjen til det viktigste spørsmålet: Hvor skal fremtidens energi komme fra?

På fossilsamfunnets skuldre Når du leser denne boken, sitter du sannsynligvis i et opplyst rom, kanskje på en stol eller seng, med en kopp te i hånden. Hele tilværelsen din hviler på en stabil energitilførsel: Strøm forsyner lyspæren, energi drev fabrikkmaskinene under produksjonen av stolen, energi transporterte stolen til butikken, energi varmet opp 8

Innledning

vannet i vannkokeren, og varmeenergi fyller rommet. I dag tar vi det kanskje for gitt. Men denne livsstilen er en konsekvens av en eksplosiv økning i tilgangen på nyttig energi.

Et gjennomsnittlig menneske har i dag tilgang på nesten 700 ganger mer nyttig energi enn det folk hadde på begynnelsen av 1800-tallet.1 For en nordmann tilsvarer energitilgangen arbeidskraften til 250 voksne mennesker som jobber kontinuerlig – 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Mange tror vi kan komme unna problemene ved å fortsette som før, eller ved å bruke litt mindre energi. At det holder med noen sparepærer og litt energieffektivisering. Men det er å grovt undervurdere hvor enormt dagens energibruk faktisk er – og hvor fossil den fortsatt er. Den eksplosive økningen i energitilgang skyldes fremfor alt én ting: fossilt brensel. Rundt 85 prosent av energibruken i verden er fortsatt fossil.2 Se på denne figuren over verdens energibruk:

Figur: Globalt primærenergi-forbruk i henhold til direkte metode ifølge Our World in Data.2 9

ENERGI­K RISEN

Og på neste figur ser du energibruken i Norge. Vi oppfatter oss gjerne som en vannkraftnasjon – og ja, nesten all strømmen vår er fornybar. Men strøm er bare en liten del av bildet. Når vi ser på totalt energiforbruk, er halvparten fortsatt fossil: olje til transport, gass til industrien, diesel til gravemaskiner.

Figur: Norges primærenergi-forbruk basert på tall fra Det internasjonale energi­ byrået (IEA).3

Hva energien har gjort for oss Når vi ser hvor mye energi vi bruker – og hvor raskt forbruket har økt – kan vi spørre: Skyldes det bare sløsing? Sannheten er at fossile energikilder har bidratt til det største velstands- og velferdsløftet i menneskehetens historie.

Energi – særlig fossil energi – har ikke bare gitt økonomisk vekst, men også trygghet, helse og stabilitet. Kunstgjødsel av 10

Innledning

naturgass har brødfødd milliarder og avverget sultkatastrofer.

Plast har forhindret forurensning, smitte og sykdom. Stål, sement og betong har gitt oss bygg som tåler jordskjelv og storm. Elektriske pumper gir rent vann. Kjøling og oppvarming redder liv. Energi har muliggjort moderne medisin, transport, kommunikasjon og utdanning. Paradoksalt nok er det også takket være energikrevende aktivitet at vi i dag utvikler karbonfangstanlegg, vindmøller og solparker.

Færre mennesker enn noensinne lever i ekstrem fattigdom.

Færre sulter. Færre dør i naturkatastrofer. Historikeren Yuval Noah Harari skrev i boken Homo Deus (2015) at moderne mennesker for første gang i historien er i ferd med å temme de tre eldste truslene mot menneskeheten: sult, sykdom og krig. Dette hadde ikke vært mulig uten tilgang på enorme mengder energi. Med andre ord: Vi har ikke bare sløst energi, vi har brukt mye energi fordi det har løst enorme problemer.

Nye kriser vokser frem Mens velferden har vokst, har også noe annet vokst – usynlig, men uunngåelig: mengden CO₂ i atmosfæren. Vi har løst store kriser med energi – og samtidig utløst en ny.

11

ENERGI­K RISEN

Figur: Forventet levealder versus CO2-utslipp ifølge Our World in Data.4

Det er i dag bred faglig enighet om at forbrenning av kull, olje og gass øker CO2-innholdet i atmosfæren og dermed bidrar til global oppvarming. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med cirka 1,3 grader celsius siden førindustriell tid (1850– 1900). Med dagens politikk er verden på vei mot rundt tre graders oppvarming innen 2100, ifølge klimaforskere.5 Konsekvensene?

Mer intense og hyppige hetebølger over store deler av verden, mer ekstremnedbør og et stigende havnivå. Oppvarmingen vil også endre vanlige folks energiforbruk: Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at strømbehovet til kjøling vil dobles innen 2035.6 Det er bred enighet om at vi bør gjøre noe for å bremse utviklingen, men hva som er riktig strategi er et mer omstridt spørsmål. EU har gått lengst i å regulere og skattlegge fossil energi.

Samtidig møter vi et annet problem: EU har for lite fleksibel energi og importerer svært mye gass fra andre verdensdeler. Mens andre prioriterer selvforsyning, har Europa blitt sårbart.

12

Innledning

Da Harari skrev boken Homo Deus i 2015, hevdet han at det er «utenkelig at en leder i et moderne land vil reise seg fra stolen, slå knyttneven i bordet og rope ‘vent nå litt! Hva om vi vil invadere og erobre?’» – og mente at menneskeheten var i ferd med å slutte å krige. Dette var før 2022. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble EUs import av russisk gass kraftig redusert. Norge overtok rollen som EUs største gassleverandør. Knappheten på energi i Europa førte til en eksplosiv etterspørsel og rekordhøye priser. Og selv i dag, lenge etter gassjokket, forblir strømprisene høye – på grunn av mye væravhengig energi, et underdimensjonert kraftsystem og en markedsmodell som svikter. Det vil jeg komme tilbake til senere i boken.

Tiden har vist at vi ikke bare trenger ren energi, men også rimelig og stabil energi. Som en konsekvens av høye strømpriser i Europa er mye av industrien flagget ut til verdensdeler med lavere strømpriser. Spesielt urovekkende bør det være at industrilandet Tyskland nå taper industri i et foruroligende tempo. I 2025 sendte tysk industri og fagbevegelse et åpent brev til regjeringen med en sterk advarsel: Dagens energisystem er ikke til å leve med for industrien.7 Store svingninger i strømpris skaper uro for både industri og innbyggere.

En ny energifase?

Den urolige tiden i Europa presser oss til selvransakelse: Hva er det egentlig vi vil med energien vår? For å finne et godt svar kan det være nyttig å se bakover. Historien viser at synet på energi har endret seg i takt med samfunnenes kurs: For de første jordbrukerne handlet det om å overleve. For industrisamfunnene om vekst. For stormaktene om makt. I dag handler energi like mye om klima og sikkerhet. Jeg har forsøkt å sette disse historiske skiftene i system.

Resultatet er en enkel modell: seks energifaser som viser hvordan

13

ENERGI­K RISEN

synet på energi har utviklet seg fra de første jordbrukerne til dagens stormakter.

1. Overlevelse: Energi var ved, mat, varme og muskelkraft.

2. Vekst: Industrialiseringen gjorde energi til en vekstmaskin.

Kull, damp og maskiner tok over.

3. Makt: På 1900-tallet ble energi geopolitikk. Den som kontrollerte oljen, kontrollerte verden.

4. Fremgang: Etterkrigstiden ga strøm i alle hjem. Energi ble et symbol på sivilisasjon.

5. Omstilling: Klimakrisen presset frem utslippskutt. Sol og vind ble løsningen.

6. Trygghet: Etter 2022 ble energisikkerhet avgjørende. Vi trenger ikke bare ren energi, men et pålitelig energisystem.

Legg spesielt merke til de to siste fasene. Flere av verdens stormakter har nå trådt inn i fase 6. Energi ses som kjerneinfrastruktur – en strategisk ressurs som skal sikre samfunn, styrke industri og gi kontroll over verdikjeder. Man bygger energi ikke bare for å kutte utslipp, men for å beskytte innbyggerne og posisjonere seg geopolitisk.

Europa – og Norge – har stått i front i fase 5. Klimapolitikken har lagt rammene for all energiutbygging. Men i en verden der energi igjen handler om beredskap og industriell dominans, kan det vise seg å være en for snever strategi. Fase 5 kan fremstå som den moralsk beste løsningen – men det finnes flere hensyn.

Forsyningssikkerhet har også en moralsk dimensjon. Når strømmen svikter, er det alltid de svakeste som rammes hardest: eldre, syke, barn og de uten buffer. Og det er ikke solidarisk å eksportere industrien – og utslippene – til andre verdensdeler, bare for å importere sluttproduktene tilbake. Mange vil si at det ligger et ansvar i å bære egen vekt i det globale energiregnskapet. Å 14

Innledning

bygge en robust energiforsyning er ikke kynisk – det er nødvendig.

Det er her Europa, og Norge, står i dag: i en handlingslammende spagat mellom fase 5 og 6.

Det store energidilemmaet En del av løsningen er altså å bygge ut mer energi. Men hvilken?

Det finnes ingen løsning uten konsekvenser: • Sol og vind er rene – men væravhengige og arealkrevende.

• Gass er fleksibel – men fossil og prisene kan svinge voldsomt.

• Kjernekraft er stabil – men politisk omstridt.

• Vannkraft er fantastisk – men væravhengig og allerede bygget ut nesten til bristepunktet.

Kombinasjonen av disse påvirker ikke bare utslipp, men også balansen i strømnettet og strømprisene. Hva skal være den rette kombinasjonen for Norge? Finnes det en vei som gir både utslippsfri, stabil og rimelig energi – en fase 7? Vil vi klare å ta sats og hoppe over i en ny fase istedenfor å stå fast i den handlingslammende spagaten?

Hvordan lese denne boken?

Boken er delt inn i tre deler. Den første delen, om hva energi er, er en «utrustningsdel». Målet er å gi deg en solid og intuitiv forståelse av hva energi egentlig er. Denne delen skal knuse den største barrieren for å delta i energidebatten: at energi visstnok er vanskelig å forstå. Snart vil du ha oversikt over alt fra energiens historie og forskjellen på energi og effekt til hvordan vi egentlig teller energi i samfunnet. Jeg lover å forklare konseptene på en enkel og underholdende måte, med intuitive illustrasjoner som gjør stoffet lettere å gripe. Ved å lese del 1 får du langt mer ut av 15

del 2 og del 3. Men dersom du allerede føler at du har god kontroll på de grunnleggende begrepene, kan du hoppe rett til del 2.

Del 2 gir deg en grundig beskrivelse av energikrisen. For egentlig snakker vi ikke om én krise, men om mange kriser som dreier seg om klima, natur, strømpris, teknologi og nett. Energikrisen ligner litt på en munn med dårlig helse – med mange små hull på ulike steder. Ved å forstå krisene hver for seg står vi bedre rustet til å løse dem. Kanskje finnes det til og med et tiltak som lindrer flere på én gang – slik et godt munnskyllemiddel styrker hele munnen, ikke bare ett hull.

Einstein skal ha sagt: «Hvis jeg hadde én time på meg til å redde verden, ville jeg brukt femtifem minutter på å definere problemet og bare fem minutter på å finne løsningen.» Del 2 er nettopp dette – en grundig og strukturert problembeskrivelse. For jo bedre vi forstår utfordringene, desto tydeligere blir veien videre.

Del 3 handler om løsningen. Europa forblir bakteppet, men søkelyset flyttes så til hva Norge faktisk kan gjøre. Det kan kanskje virke skråsikkert å foreslå én løsning på et så stort problem – og den ser jeg. Men så lenge problemet finnes, har vi egentlig bare to valg: Enten blir vi stående i handlingslammelse, eller så satser vi på den løsningen vi tror er best. Og hvis problembeskrivelsen i del 2 er god nok, vil løsningen, slik Einstein antydet, kanskje ligge rett foran nesa på oss. Målet er å gi et klarest mulig bilde av situasjonen og alternativene, slik at vi står bedre rustet til å velge den beste energifremtiden – sammen.

DEL 1

HVA ER ENERGI?

1 Hva folk tror energi er Kalorier, solskinn, olje, strøm. Dette var blant svarene jeg fikk da jeg en lørdag gikk på Karl Johan og spurte folk hva energi er. For å formidle godt må man kjenne målgruppen sin. Og siden målet med boken er å formidle om energi på en lettfattelig måte for mannen i gaten, måtte jeg oppsøke nettopp mannen i gaten.

Det ble hovedstadens hovedgate, og jeg ønsket selvfølgelig å snakke med både kvinner og menn, unge og gamle. Som hjelpemiddel hadde jeg laget en stor papp-plakat med teksten HVA ER ENERGI? i en skriftstørrelse som var synlig fra mange meters avstand.

Erfaringen var svært verdifull, noe jeg vil komme tilbake til.

Akademikere utvikler ofte noe jeg vil kalle en dårlig egenskap: Vi bruker svært tekniske ord. Ordene er riktignok effektive i dialog med fagfeller, men utfordringen vår er å huske å justere språket for å inkludere flere. Digitale møteplasser som LinkedIn har gitt meg god erfaring med å snakke med mennesker fra alle sfærer. Samtidig må man ikke la seg lure: Plattformen ser ut til å selektere menn i dress som er opptatt av batterikapasitet og øre per kilowattime, kanskje motivert av effektiv lading av en ny elbil.

En gyllen mulighet forskerne har for å flytte diskusjonen om energi ut til en bredere målgruppe, er å delta i debattprogrammer med store seertall – som NRK Debatten eller NRK Helgemorgen.

Men det kan være krevende å lykkes. Hver gang det har vært et program om energi – kostnader ved havvind, energieffektivisering av boliger eller kjernekraft – har jeg fått høre fra venner og bekjente 19

ENERGI­K RISEN

at språket er for teknisk. Det er vanskelig å få oversikt. Mennene i dress fortsetter å snakke om terawattimer og gigawatt, og seeren blir bare etterlatt med et stille what.

Selv blant dem som kan over middels mye om energi, og som kjenner begrepene godt, kan jeg merke at det lever visse myter, misoppfatninger og halvsannheter. For eksempel tror mange at det er uproblematisk å lagre strøm, at Norge har mer enn nok energi, eller de forveksler effekt og energi. Egentlig er det ikke så rart, for energi er et ganske vanskelig konsept. «Det finnes ingen ideer i metafysikken som er mer uklare og usikre enn begrepene kraft, effekt, energi og sammenhengen mellom dem», skrev David Hume i 1748. Energi er ikke så lett å definere da det er en samling av fenomener – bevegelse, varme, lys og kjemi. Det vide innholdet i ordet gjør at det er ekstra spennende å gå ut på gaten og spørre tilfeldig forbipasserende om energi. Svarene varierer en hel del. Da jeg spurte to forbipasserende ungdommer om hva energi er, responderte den ene med å heve armen for å vise boksen med Red bull han holdt i hånden, sammen med kommentaren «energidrikke!». En annen lot til å være påvirket av det fine været den dagen og svarte med et smil: «Solskinn, glede, jeg får energi av solen.» Det mest presise svaret fikk jeg fra to tenåringsjenter: «Ting som skjer, evnen til å utføre arbeid.» De hadde akkurat hatt om det på skolen. Andre svar fra forbipasserende på Karl Johan rommet for eksempel: høyspentmotorer, elektrisitet, strøm, noe man får fra mat, elektroner i bevegelse, vindmøller, forutsetningen for liv, E = mc2 , noe som verken kan forsvinne eller oppstå, fossefall, vannkraft, det som får kroppen til å bevege seg.

Noen svarte kort, litt brydd, og hastet videre med raske skritt.

Andre stoppet opp og slo gjerne av en prat om energisituasjonen i Norge. Mange hadde kloke tanker. Jeg registrerte et mønster: Mens det var stor overensstemmelse i beskrivelsen av problemet – fremtidig knapphet om energi – var det likevel en stor spredning 20

Hva folk tror energi er

i forslag til løsningen på den. Noen nevnte flere vindmøller, andre ville oppgradere vannkraftverkene. Flere sa kjernekraft, andre ville kutte kabler til utlandet, og noen mente vi bare må bruke mye mindre energi.

Hvorfor har vi egentlig så forskjellige meninger om energi?

Kanskje fordi det ikke finnes én riktig løsning – vi må finne en miks. Og hvilken miks som er best, avhenger av hvor man bor.

Dette blir spesielt tydelig globalt: I Marokkos hete og vindstille ørken er det duket for solenergi. Mens i Canada, som har høye fjell og store innsjøer, er vannkraft opplagt.

Selv om naturen legger premissene for hvilke energikilder som er de beste i ulike land, er det ikke bare geografien som avgjør.

Politikk og ideologi spiller også en enorm rolle. Et av de tydeligste eksemplene på det er Tyskland. Til tross for at landet verken er spesielt solrikt eller vindutsatt, har de satset stort på sol- og vindkraft – og samtidig avviklet all kjernekraft. Dette prosjektet, som er kjent som Energiewende, fungerer nærmest som et eksperiment hele verden følger med på. Resultatene er blandet, noe jeg kommer tilbake til senere i boken. Det interessante er at ingen er likegyldige: Enten applauderer man prosjektet, eller så rister man på hodet. Og det sier noe viktig – nemlig at energispørsmål ofte vekker sterke følelser. For energi handler ikke bare om teknologi, men også om verdier, identitet, fremtidstro og makt. Slike ting varierer naturlig mellom land og mellom mennesker.

Men midt i all uenighet og sterke følelser finnes det også noe som er felles: fakta. Og det fine med fakta er at de kan forene oss. Kunnskap gir oss et felles grunnlag å stå på – enten vi diskuterer hjemme i sofaen eller på Stortinget. Så før vi dykker videre ned i energiens verden, hvorfor ikke teste hva du faktisk vet? Under finner du noen korte spørsmål om energi. Jeg vil på det sterkeste oppmuntre til å svare på spørsmålene uten å bruke noen hjelpemidler, det vil gi deg det største utbyttet av testen. Etter at 21

ENERGI­K RISEN

du har fullført den, kan du sjekke svarene bakerst i boken. Er du klar?

1. Hvilket land bruker mest strøm i verden per innbygger?

• Island • Canada • Norge 2. Hvilke av disse er IKKE en energikilde?

• Trær • Hydrogen • Restavfall 3. Hva er effekt?

• Watt per tid • Energi per tid • Wattime 4. Hvor mye av Tysklands totale energiforbruk er strøm?

• 16 prosent • 36 prosent • 56 prosent 5. 1 gigawatt produksjon i 1000 timer er det samme som • 1 terrawattime • 1 terrawatt • 100 gigawattimer

22

Hva folk tror energi er

6. Hvilken energikilde krever mest areal?

• Gasskraft • Vindkraft • Solkraft 7. Hvilken energikilde slipper ut mest CO2 per kilowattime?

• Kjernekraft • Vindkraft • Solkraft 8. Energipolitikken i Tyskland har ført til at de har fått • Mer strøm enn før • Like mye strøm som før • Mindre strøm enn før 9. Hvilket av disse tre landene har kuttet utslipp raskest de siste 50 årene?

• Norge • Sverige • Finland 10. Hvor stor del av verdens energiforbruk kommer fra fossile kilder?

• 65 % • 45 % • 85 % Ikke bli motløs om testen gikk dårligere enn du hadde trodd. De fleste jeg kjenner, svarer feil på brorparten av spørsmålene. Faktisk 23

ENERGI­K RISEN

er flere av spørsmålene inspirert av feilaktige påstander jeg har lest i nyheter eller hørt på podkaster. Andre spørsmål er inspirert av respons på sosiale medier, hvor jeg møtes med «det kan da ikke stemme» på rene faktaposter. Ble du også litt overrasket over noen av svarene?

La oss ta spørsmål 2 som eksempel: Svaret var hydrogen – det er ikke en energikilde. Hydrogen er en energibærer. Mens en energikilde gir opphav til energi, er en energibærer noe som kan frakte eller holde på energien. Hydrogen kan altså sammenlignes med strøm, men kan ikke sammenlignes med olje og vannkraft. Restavfall er også en energikilde, ved at det skaper varme ved forbrenning. Selv om papir ikke kan gi energi til kroppen, inneholder det energirike kjemiske bindinger som kan frigjøres som varmeenergi. Kanskje du bor i en tettbebygget by som Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger? I så fall er det stor sannsynlighet for at boligen din varmes opp av søppel.

Fjernvarmeanlegg nyttiggjør energi fra søppel som varmer opp vann, som sendes rundt i tusenvis av norske husholdninger.

I duellen mellom hydrogen og restavfall er det likevel mange som krysser av feil og anser hydrogen som energikilden. Det skyldes ikke at folk er dumme, men at det er lite snakk om slike konsepter i det offentlige. Og dersom det er snakk om dem, vil vi ganske ofte høre feil. «Folk skal steke frokosten sin på hydrogen­ energi», er et sitat fra den tidligere britiske statsministeren Boris Johnson, som stadig refererte til hydrogen som en energikilde.8 Spørsmål nummer 3, som tester forståelsen din av effekt og energi, er kanskje enda viktigere. Svarte du riktig? Gratulerer!

Samtidig vet jeg at det er mange som forveksler effekt og energi, noe også internasjonale studier viser når de undersøker folks energikunnskap. Et illustrerende eksempel er fra Jon Hustad (d.

2023), en kunnskapsrik og engasjert norsk journalist som i sine siste år skrev mye om norsk energipolitikk og utfordret etablerte 24

perspektiver. I en podkastepisode med Wolfgang Wee forsøker han å forklare forskjellen mellom effekt og energi, men bommer på definisjonene: «Effekt er power, det er det samme som kraft», sier han, og videre: «Du trenger én joule for å lage én watt.» Begge deler er feil og viser hvor lett det er å misforstå begrepene. La oss holde det enkelt: Effekt er energi per tid. Det er faktisk viktig å forstå, for Norges energifremtid avhenger ikke bare av hvor mye energi vi har – men også av hvor raskt vi kan bruke den. Mer om det, forklart med solbærsaft, får du i neste kapittel. I kapittelet «Dette må du bare kunne» ønsker jeg å gi deg akkurat det kunnskapsnivået du trenger for å forstå alt om energi i andre sammenhenger. Leser du dette, vil du stille overlegen i energidiskusjoner med kollegaen, naboen eller søsteren din. Leser du hele boken, vil du stå støtt i en av vår tids viktigste debatter. Du vil forstå hvorfor strømprisen svinger, hvorfor energibehovet vokser – og hvilke valg Norge faktisk står overfor for å sikre kraften vi trenger i fremtiden.