l ørDag 31. a ugust
Noen ganger lurer jeg på om mamma er helt
HJ erN e D ø D. s å er det andre dager da jeg er sikker på at hun er det.
s om i dag, for eksempel.
Da ble det skikkelig rabalder bare fordi jeg spurte om hun kunne kjøpe en ny iPhone til meg. Du vet, en sånn kul mobil med masse app-er og greier. Jeg vurderer det som en livsnødvendighet, kanskje på andreplass etter oksygen.
Jeg kommer ikke på en bedre måte å få plass i sk P ( s øt, kul og Populær)-gruppa på den nye privatskolen min, Westchester, enn å imponere dem med en frekk mobiltelefon.
i fjor var jeg den e N este eleven på hele skolen som ikke hadde mobil ☹. Derfor kjøpte jeg en gammel, brukt sak på e-bay som jeg fikk dritbillig.
Den var kanskje litt større enn jeg hadde tenkt meg,
men hallo, kan’ke klage når jeg fikk den på salg for 79,90.
Jeg la telefonen i skapet mitt og fortalte folk at de kunne ringe den NY e telefonen min med J ui CY sladder! s å telte jeg minutter før det nye sosiale livet mitt ville ta helt av.
Jeg ble fryktelig nervøs da to av jentene fra sk P kom gående nedover gangen i min retning mens de skravlet i mobilene sine.
De gikk rett bort til skapet mitt og lot som de var kjempehyggelige.
s å inviterte de meg til å sitte sammen med dem i lunsjen, og jeg bare, ”hmm….okay.” Men inni meg spratt jeg rundt og danset helt vilt.
s å ble jeg litt stressa. De sa at de hadde hørt rykter om den nye Juicy Couture designermobilen min til 4000, og at alle (det betød resten av sk Pgjengen) gledet seg sykt til å se den.
Jeg skulle akkurat til å forklare at det jeg hadde sagt, var ”Juicy sladder på den nye mobilen”, ikke ”nytt sladder på juicy-mobilen”, men det rakk jeg ikke, for dessverre begynte telefonen min å ringe akkurat da. Helt absurd høyt. Jeg lot som jeg ikke hørte den, men begge sk P-jentene stirret på meg og liksom bare ”skal du ikke ta den eller?”
s elvfølgelig kunne jeg ikke ta den, for jeg var ganske sikker på at de kom til å bli bittelitt skuffa når de fikk se den.
s å da ble jeg stående, og sendte en liten bønn om at den skulle slutte å ringe, men det funka ikke. o g snart hadde alle i gangen snudd seg og sto og stirret på meg.
til slutt måtte jeg bare gi meg, røske opp skapet og ta telefonen. Mest for å stoppe den gruso MM e ringinga.
Jeg bare ”hallo? eehhh … beklager. feil nummer.” o g da jeg snudde meg rundt, løp de to sk Pjentene nedover gangen mens de skrek: ”Æ sJ! ta bort den ekle greia!
Æ sJ!” Jeg regnet med at det sannsynligvis betydde at de ikke hadde lyst til å sitte sammen med meg i lunsjen likevel. o g det var jo litt dumt, da.
Men det aller viktigste jeg lærte i fjor, var at det å ha en D ritt-mobil, eller ikke ha en mobil i det hele tatt, er det samme som sosialt selvmord. Det er liksom helt i orden å gå uten truse på fest hvis man er kjendis, men hvis man ikke har en kul mobil, så er det døden. o g derfor måtte jeg jo mase på mamma for å få en iPhone.
Jeg har forsøkt å spare til en selv. Men det er umulig. Jeg er jo faktisk kunstner, og derfor er jeg s Ykt a VH e N gig av å tegne. tro meg, jeg blir
Pli N g i B olle N om jeg ikke tegner litt hver dag.
Jeg bruker alle pengene mine på tegnesaker, blokker, blyanter, tusjer og stæsj. Hallo, jeg er faktisk så skra Pa at jeg må krite på milkshaken hos McDonalds.
s å da mamma kom hjem fra kjøpesenteret med en helt spesiell skolestartgave til meg, skjønte jeg hva det var med en gang.
Hun skravla i vei om hvor ”stressende” og hvor ”utrolig selvutviklende” det var for meg å begynne på en privatskole, og at det var ”livsnødvendig” for meg å begynne å ”kommunisere følelsene mine” hvis jeg skulle klare å overleve i det hele tatt.
Jeg ble fullstendig
for å kommunisere må man jo ha en NY M o B il! i kke sant?! J
Jeg hørte nesten ikke hva hun sa, for jeg var langt inni en Dag D rø M om kule ringetoner, musikk, filmer og alt jeg skulle laste ned på min splitter nye iPhone.
Jeg elsket den allerede.
til slutt ble mamma ferdig med den endeløse talen
sin. Hun smilte fra øre til øre, klemte meg lenge, og ga meg en B ok.
Jeg bladde D es P erat i den, kanskje hun hadde gjemt telefonen inni den et sted.
Det kunne faktisk være mulig, for i reklamen hadde det stått at det var den t YNN este modellen på markedet.
Motvillig innså jeg at hun ikke hadde kjøpt en mobil, og at den såkalte gaven bare var en dustete liten bok! L
s nakk om fullstendig N e Dtur !
s å oppdaget jeg at alle sidene i boka var to MM e .
o g jeg bare: Å, N ei ! seriøst! D et. ka N. H u N. ikke . M e N e !
Da skjønte jeg to ting om mamma: for det første hadde hun gitt meg en Dag B ok , og så hadde hun gitt meg det siste, endelige beviset på at hun faktisk
er:
al D ri i li
V et!!
Ma NDag 2. se P te MB er
o k, da. Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle skrive noe
mer i denne dagboka. Jeg mente det da jeg sa det. for jeg er ikke en sånn jente som kryper opp i senga for å kose meg med dagboka og en hel eske med sjokolade mens jeg skriver side opp og side ned med klissete vås om drømmegutten, mitt første kyss, eller hvor fullstendig sJ okkere ND e det var å oppdage at jeg faktisk er en ekte Pri N sesse fra et knøttlite, fransktalende fyrstedømme, og at jeg plutselig er blitt M illio NÆ r.
s ÅNN ser J eg i HV ert fall ikke ut!
pedikyr
skjønnhet smart designerklær
perfekt hud
sjarmerende uvane med å tvinne håret på fingeren som gjør gutta gale!
skinnende hår
manikyr
sjokolade (fra en beundrer)
perfekt kropp
spennende dagbok prinsessetiara
M itt li V er e N trage D ie !!
Hver eneste dag går jeg rundt på skolen som en zombie med lipgloss. Det er ingen som bryr seg med å hilse engang.
s ÅNN ser J eg ut!
Hvordan skal jeg liksom passe inn på en snobbete
privatskole som Westchester?! Herregud, de har til og med en egen kaffebar i kantina!
De kan ta den teite skoleplassen min og gi den til noen andre som faktisk vil ha den. Jeg trenger ikke
å gå der, og jeg Vil ikke gå der.
tirs Dag 3. se P te MB er
Det er langt over midnatt og jeg holder på å frike ut fordi jeg ikke er ferdig med leksene mine ennå. Vi har om e n midtsommernattsdrøm av s hakespeare i engelsken, og jeg skal liksom skrive en oppgave om den. Men jeg ble så overrasket for jeg visste ikke at s hakespeare skrev chicklit for tenåringsjenter.
stykket handler om en skikkelig luring. Han heter Puck og er en alv som forsøker å ødelegge for et kjempesøtt kjærestepar som har gått seg vill i en forhekset skog.
s å dukker det opp en fyr med eselhode som blir med på en svær alvefest, og så kliner han med alvedronninga. g anske pussige greier!
Hjemmeleksa er å skrive en slags stil om Puck, med utgangspunkt i disse spørsmålene:
1. Mener du at Puck er hovedpersonen i stykket? Hvorfor, hvorfor ikke?
2. Hvordan preger Pucks personlighet og handlinger stemningen i stykket?
3. Bruk fantasien og lag enten en detaljert beskrivelse av hvordan han ser ut, eller en tegning av Puck.
De to første spørsmålene var ikke så vanskelige, så de svarte jeg på med en gang. Men det tredje rotet bare alt til for meg.
Jeg hadde jo ikke den fjerneste idé om hvordan Puck så ut.
Men jeg forsøkte å forestille meg at han hadde søte små alveører og var like kjekk som: N i C k J o Nas
C or B i N B leu
J usti N ti MB erlake
Jeg skulle også veldig gjerne ha visst hvordan det var å leve med et så corny navn som Puck, sannsynligvis angret foreldrene hans på at de ga ham det.
Jeg skal vedde på at de kule folka på skolen hans kalte ham Pjuk, Psjuk, Pøkk eller noe som var enda verre.
stakkars P u C k L !!
Jeg prøvde å finne et bilde av Puck på ”wiki-et-ellerannet-nettsiden”, den alle bruker når de skal kopiere informasjon til oppgavene sine. Men jeg kom ikke på hva den het, og jeg gadd ikke google det.
Jeg skvatt skikkelig da det banket på døra. Det var
så seint på kvelden at det måtte være lillesøstra mi.
Hun er 6 år og heter Brianna.
for ca. en uke siden mistet hun en av melketennene sine, og så gravde hun den ned i hagen for å se om den kanskje ville spire. Hun gjør B esta NDig sånne helt fjerne greier.
Mamma sier at det er fordi hun bare er en liten jente. Men jeg tror det er fordi hun har i Q som et malerskrin. for moro skyld sa jeg til Brianna at tannfeen pleide å lage gebiss til gamle mennesker av alle melketennene. Jeg fortalte at hun reiste rundt til barn i hele verden for å samle inn tenner, og så limte hun dem sammen med superlim.
Jeg sa at tannfeen kom til å bli kli N gÆ re N, fordi hun hadde gravd et hull i bakken og gjemt tanna si.
Det morsomste var at Brianna faktisk tro DD e meg. Hun gravde opp hele blomsterbedet til mamma for å finne tanna si igjen.
s å nå er Brianna livredd for at tannfeen skal snike seg inn på rommet hennes midt på natta og dra ut alle tennene hennes for å hevne seg.
Men nå sitter jeg med skjegget i postkassa. for nå nekter hun å gå alene på badet om kvelden hvis jeg ikke først har sjekket om tannfeen har gjemt seg bak dusjforhenget eller ligger under badehåndklærne.
o g hvis jeg ikke er kjapp, så blir det en liten lekkasje fra Brianna rett på teppet mitt.
M e N
te N k o M
ta NN fee N
Har g J e Mt
seg D er?!
Huuu P s…!
lillesøstere N M i N
Bria NNa
l ekkasJ e! L
Dessverre har jeg nå bittert erfart at f risk Duft for teppet slettes ikke fjerner all lukt ( stikk i strid med det tV-reklamen hevdet).
Heldigvis var det ikke Brianna som banket på, det var foreldrene mine.
Men før jeg rakk å si ”kom inn”, så bare braste de inn døra sånn de alltid gjør, og det irriterer vettet av meg. Det er liksom M itt rom!
o g som amerikansk statsborger har jeg ifølge grunnloven rett til å ha et Pri Vatli V, uten å bli invadert hele tiden.
Neste gang foreldrene mine eller Brianna kommer ramlende inn døra, skal jeg skrike:
”Hallo ! Har dere tenkt å flytte inn eller?!”
u ansett da, foreldrene mine ble skikkelig overrasket over at jeg satt oppe og gjorde lekser fortsatt, og så ville de vite hvordan det egentlig gikk på skolen.
Det var skikkelig rart, for akkurat da jeg skulle til å svare med en helt vanlig stemme, så bare knakk jeg fullstendig sammen og begynte å hylgrine.
foreldrene mine ble helt sjokka. først så de på hverandre, og så stirret de på meg. til slutt ga mamma meg en klem og sa: ” stakkars
lille bolla mi!” o g da ble det bare verre.
Det var liksom ille nok at jeg ikke passet inn på skolen. Men nå måtte jeg også lide meg gjennom den totale ydmykelsen av å være den eneste fjortisen i verden som fortsatt ble kalt for ”lille bolla”! Plutselig strålte pappa:
”Jeg vet det, jeg har en lur idé! Vi vet jo at det har vært masse stress for deg med flyttingen og den nye skolen og alt. Jeg er sikker på at det vil hjelpe masse om vi klistrer opp hyggelige lapper rundt omkring i huset. i kke sant?”
Jeg bare, ”Jeg skal si deg e N ting pappa: Det er en latterlig idé! tror du virkelig at noen små lapper med hyggelige ord på kan endre det faktum at jeg er
en skikkelig ta P er på skolen? og en ting til; Jeg tror
de har rett i at kjemikaliene dreper alle hjernecellene hos folk som driver med skadedyrbekjempelse!”
Men jeg sa det bare inni meg. s å det var ingen andre enn jeg som hørte det.
foreldrene mine bare sto der og stirret på meg.
Jeg holdt på å bli tussete. til slutt, etter en lang evighet, sa mamma smilende: ” s øte deg, husk at vi er veldig glade i deg! o g hvis du trenger oss, så finner du oss borterst i gangen.”
De gikk tilbake til soverommet sitt, og jeg kunne høre
mumlende stemmer som snakket. l enge. s annsynligvis diskuterte de om de skulle sende meg på galehus med en gang, eller om de skulle vente til i morgen tidlig.
Det var for seint å skrive ferdig oppgaven om Puck, så jeg bestemte meg for å gjøre det når vi hadde arbeidsplan.
Jeg lurer på om man må gjøre lekser når man er innesperret på gale H us ?
oN s Dag 4. se P te MB er
i det siste nummeret av t hat’s s o Hot! står det at veien til lykke går gjennom de fire f-ene: folk, fest, fashion & flørting
Men dessverre for meg er det nærmeste jeg har kommet ”folk, fest, fashion & flørting” at jeg har skap på skolen ved siden av Mac kenzie Hollister.
Hun er den mest populære jenta i åttende.
s Å H el D ig for M eg ! L
Jeg hadde akkurat klart å bakse meg gjennom
flokken av elever i gangen for å komme fram til skapet mitt, det var så vidt jeg ikke ble trampet i hjel. Da plutselig, som ved et trylleslag, delte folkehavet seg i to, akkurat som rødehavet gjorde for Moses.
s å kom Mac kenzie struttende nedover gangen som om hun gikk på catwalken i Paris eller noe.
Hun hadde langt lyst hår, blå øyne og så ut som om hun kom rett fra en fotoshoot for Vogue.
o g alle (bortsett fra meg) ble fullstendig forhekset av henne og begynte å oppføre seg helt sjukt.
”Hvaskjera, Mac kenzie?”
”Du ser dritbra ut, Mac kenzie!”
”kommer du på fest hos meg i helga eller, Mac kenzie?”
” fete sko, Mac kenzie!”
”Vil du gifte deg med meg, Mac kenzie?”
”g jett hvem som er forelska i deg nå, Mac kenzie!”
”Åh, er det en ekte designerveske, Mac kenzie?”
” f resh frisyre i dag, Mac kenzie!”
”Jeg skal stikke ut det ene øyet mitt med en blyant og spise det på en muggen brødskive i dag om du lo V er å sitte sammen med meg i lunsjen, Mac kenzie!”
Hvilket er det endelige beviset for at det alltid er M i N st en seriøst gæren W eirD o på hver e N este skole i hele usa !
De bare ”Mac kenzie! Mac kenzie! Mac kenzie!” hele veien bort til skapet, som var rett ved siden av mitt. o g da forsto jeg at dette kom til å bli et ræva år.
Bare å være i nærheten av noe så fantastisk
kvalmende perfekt gir meg følelsen av å være en latterlig looser. o g det hjalp ikke akkurat at hun B reia seg ut over hele plassen min L!!
Hallo, jeg er ikke sjalu altså. Jeg mener, hvor barnslig hadde D et vært liksom?!
i hvert eneste friminutt må jeg tåle at Mac kenzie
og venninnene hennes står foran skapet M itt mens de smører på lipgloss og bare fff-er!
Det betyr:
