Driblekongen

Ronny Solvik Engebretsen

Driblekongen

Š 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Typeline | Line Monrad-Hansen Omslagsillustrasjon: Johan Egerkrans Illustrasjon for- og ettersats: Johan Egerkrans Sats: Typeline | Line Monrad-Hansen Papir: 80 gr Holmen Book Cream 1,8 Boka er satt med: Sabon 12,3/17 pkt Trykk og innbinding: ScandBook AB, Falun ISBN: 978-82-489-1292-7

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

1

Den unge sensasjonen For en forrykende kamp vi har vært vitne til her på Old Trafford i kveld! Det har vært et formidabelt tempo fra første sekund, og spenningen har aldri sluppet tak i dette lokalderbyet. Kampen vil definitivt gå inn i historiebøkene som det aller mest minneverdige av de over 160 oppgjørene mellom Manchester United og Manchester City.

For nye tv-seere kan jeg fortelle at stillingen er 4–4 når vi nå går inn i sluttminuttene av kampen. En som definitivt aldri vil glemme denne dagen, er Uniteds spiller nummer syv, den unge sensasjonen Kristoffer Blink. Han har scoret alle de fire målene til United og til tider herjet med frustrerte City-spillere. Allikevel 5

har de lyseblå utlignet hver gang, og mye tyder på at kampen går mot uavgjort. City har akkurat hatt en avslutning på mål, og Uniteds keeper kaster i dette øyeblikk ballen ut til nevnte Blink. Han er godt inne på egen halvdel. Dommeren ser på klokka, men viser ikke antydning til å blåse av. Får vi se et siste forsøk fra United, eller vil de holde på ballen til kampen er over?

Blink spiller en kort ball til Nani. Nani spiller tilbake. Kristoffer Blink har posisjonert seg fint mellom Citys midtbanespillere. Blink finter en tversoverpasning, og tar seg raskt fremover på banen. Yaya Touré kommer med full kraft mot Blink, som enkelt smetter forbi til høyre med ballen limt til føttene. Deretter finter han David Silva elegant bort og fører nå ballen mot Citys forsvarsrekke. Kristoffer Blink har muligheten til å spille på en umarkert høyreving, men utfordrer i stedet et fulltallig, etablert forsvar helt alene. Dette får vi sette på kontoen for ungdommelig optimisme og dumskap.

Hva er det Blink finner på nå? Han har stoppet opp og står med ballen balansert på vristen mens han holder foten i været. Hva skal dette være godt for?

Micah Richards nøler over den mildt sagt uvanlige manøveren til Kristoffer Blink, men kommer nå mot Blink for å ta ballen. Det burde være en enkel sak 6

med Blink helt ute av balanse på denne måten. Men vent, hva skjer? Blink vipper ballen i en høy bue over hodet på Richards og tar seg elegant forbi. Ballen spretter én gang før Blink bøyer seg ned og legger den på nakken. I alle dager! Noe slikt har jeg aldri vært vitne til i mine 50 år som fotballkommentator.

Hva i all verden er det Blink pønsker på? Han løper mot midtstopperne med ballen liggende på nakken.

Vincent Kompany og Joleon Lescott ser særdeles overrasket ut, og de virker usikre på hvem som skal sette inn den første taklingen. Blink nærmer seg. De to midtstopperne gjør seg klare til å skuldertakle fra hver sin side. Oj oj oj, for en situasjon! Blink klarer på mirakuløst vis å komme seg forbi. Kompany og Lescott takler i stedet hverandre. De ligger nå hjelpeløse i gresset og ser Blink komme helt alene mot keeper Joe Hart. Er unge Blink i ferd med å gjøre det umulige? Et lignende kunststykke har i så fall ikke verden sett maken til siden Maradonas legendariske mål i VM i Mexico i 1986.

Joe Hart kommer i full fart mot Blink. Blink slipper ballen ned fra nakken og legger den igjen død på foten. Med en liten, kontrollert bevegelse vipper han ballen rett over luggen på en utrusende Hart og inn i det tomme målet. Dette er ikke til å tro. Jeg har aldri noensinne sett maken til oppvisning! Og den 7

kommer fra den norske unggutten Kristoffer Blink!

En spiller som har kommet gjennom Uniteds ungdomsakademi på rekordtid. Blink kommer uten tvil til å bli den nye, store publikumsfavoritten her på Old Trafford. Nå kysser han klubbemblemet foran en kokende hovedtribune. Oj oj, nå løpes han nærmest i senk av sine lagkamerater. Det er kanskje ikke så rart. Fem mål, dere, det har ikke skjedd siden legenden George Best herjet på 70-tallet. Hjemmefansen synger om Kristoffer Blink så det kan høres over hele Manchester.

«Kristoffer! Kristoffer? Hva holder du egentlig på med?»

Kristoffer så opp. Der sto Thea, med hevede øyebryn og et flir om munnen. Han hadde ikke lagt merke til at hun kom bakfra mens han driblet seg gjennom Citys forsvar bestående av den gode, gamle garasjedøra. Kristoffer innså at han hadde vært ganske høylytt.

«Ehhh, hva jeg holder på med? Nei, ikke noe spesielt. Spiller litt fotball, bare.» Ørene var røde, slik de pleide når han ble skikkelig flau.

«He he he, skal si du lever deg inn i fotballtreningen.» Thea så på Kristoffer og gliste.

Kristoffer ble om mulig enda rødere.

8

«Jeg lurer på hvordan livet som fotballstjerne er.

Er det plagsomt med alle jentene som vil ha bilde og autograf?»

Kristoffer var usikker på om Thea gjorde narr av ham eller ikke. Det var ikke første gang hun hadde sett og hørt ham dagdrømme foran garasjedøra. Han sto slik hver eneste dag.

Thea var søsteren til Stilken, Kristoffers bestekamerat, og rommet hennes hadde utsikt rett ned på Kristoffers faste fotballplass. Som den reneste VIPlosjen, tenkte Kristoffer. Thea var ikke spesielt glad i fotball, så det var neppe dribleferdighetene hans som fikk henne til å benytte seg av losjeplassen, men Kristoffer hadde sett henne i øyekroken flere ganger.

Nå sto hun her og så på ham med de brune øynene sine, fortsatt med et stort smil om munnen. Det blonde håret var satt opp i hestehale, og hun hadde på seg en rød sommerkjole som matchet Kristoffers Manchester United-drakt.

«Nei, det har ikke blitt så mye autografskriving», svarte Kristoffer omsider. Han irriterte seg over at han ikke kom på et bedre svar.

«Det gjør vel ikke noe. Med din fantasi kan du jo selv etterligne de hylende jentene samtidig med at du skriver luftautografer?»

9

Kristoffer klarte ikke å møte det intense blikket hennes og stirret i stedet i bakken.

«Hvordan går det med Stilken, er han frisk igjen?» Kristoffer syntes det var på tide å få oppmerksomheten bort fra seg selv. Stilken hadde vært syk en hel uke, og Kristoffer var lei av å gå alene til trening.

«Ja, frisk som en fisk», svarte Thea. «Men han kommer til å være forsiktig med å dusje i garderoben deres heretter. Han sier han ikke vil ofre helsa for skjønnheten.»

Kristoffer lo. Stilken var ikke kjent for å være opptatt av eget utseende. «Æsj, garderoben vår er helt latterlig. Den stinker mugg. Lukten er verre enn en overparfymert gammel tante i en varm buss.» Kristoffer la på litt ekstra, men garderoben var virkelig i begredelig forfatning.

Dessuten var varmtvannstanken gåen. Det var dusjingen i iskaldt vann som hadde gjort Stilken syk.

«Har du forresten hørt at det er en steinrik type på besøk i byen om dagen?» spurte Thea. «Har hørt at det skal være en russisk mogul.»

«En mogul? Oj!» Kristoffer hadde ingen anelse om hva en mogul var, men det hadde han ikke tenkt å røpe for Thea.

«Ja, men det er ingen som vet hvorfor han er her.

Mystisk, ikke sant?»

10

«Ja, enig. Men du, jeg må nesten hjem nå, jeg.»

Kristoffer tenkte det var best å komme seg unna før Thea avslørte at han ikke var like glup som henne.

«Du får hilse Stilken og si at jeg kommer innom før kampen.»

Kristoffer krysset gaten. Han kjente blikket til Thea i ryggen og følte seg stiv og klønete. Idet han svingte inn porten hjemme, begynte han å lure på hvorfor en rik russer av type mogul ville besøke en så liten og ubetydelig by som deres.