Det jenter er lagd av

Elana K. Arnold

DET JENTER ER LAGD AV Oversatt av Vibeke Saugestad (MNO)

Det jenter er lagd av.indd 3

25.06.2018 10:47

Text copyright © Elana K. Arnold 2017 First published by Carolrhoda Lab, a division of Lerner P ­ ­ublishing Group Inc., 241 First Avenue North, Minneapolis, Minnesota 55401, USA Published by agreement with RightsMix © Norsk utgave: Kagge Forlag 2018 Originalens tittel: What Girls Are Made Of Oversetter: Vibeke Saugestad (MNO) Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Papir: Holmen Book Cream 70 g Boka er satt med Adobe Caslon Pro 12 | 14,5 Sats: Ingrid Goverud Ulstein Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-489-2197-4

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

Det jenter er lagd av.indd 4

25.06.2018 10:47

Del I

UBETINGET

Det jenter er lagd av.indd 7

25.06.2018 10:47

Da jeg var fjorten, sa moren min til meg at det ikke fantes noe som het ubetinget kjærlighet.

«Jeg kan slutte å elske deg når som helst,» sa hun.

Vi brettet tøy. Et laken, hun i den ene enden, jeg i den andre. Som gammeldagse dansere førte vi hendene sammen, delte det hvite lakenet i to like deler før vi tok et skritt mot hverandre så stoffet falt innover og gjentok bevegelsen, først én gang og så én gang til, helt til den lange, sammentullede bylten var ordnet i et glatt, flatt rektangel. Lakenet var varmt, rett fra tørketrommelen, og luktet kjemiske blomster.

«Ingen elsker betingelsesløst,» sa hun.

Jeg nikket, la fra meg lakenet og stakk hånda ned i kurven etter et nytt. Jeg ristet det ut, og hun grep tak i den andre enden.

«Din fars kjærlighet til meg er betinget,» fortsatte hun. «Den er avhengig av flere forhold. At jeg er villig til å lytte når han forteller meg om dagen sin. At jeg er flink til å lage mat.»

Vi støtte sammen. Jeg var fjorten og like høy som henne. «Utseendet mitt.»

8

Det jenter er lagd av.indd 8

25.06.2018 10:47

«Utseendet ditt?»

«Kjærligheten til en kvinne,» sa moren min, «er alltid avhengig av utseendet hennes. Det,» sa hun, idet fingrene mine streifet hennes ved den siste bretten, «og sex.»

Hun satte tingenes sanne vesen i system for meg, litt sånn som når vi glattet ut de skrukkete lakenene, tok noe langt og tyngende og forvandlet det til en nett liten pakke.

«Men,» sa hun, «min kjærlighet til faren din er selvsagt også betinget.»

Jeg visste allerede hva noen av disse betingelsene var, uten at hun trengte å fortelle meg det. Pengene han tjente på eiendomsmarkedet. At han tok hensyn til hennes ønsker, om å få en ny bil hvert tredje år, for eks­ empel, uavhengig av om den gamle trengte å skiftes ut eller ikke. At han tok på seg det svart- og hvit­stripete forkleet hver søndags ettermiddag og gikk ut i hagen og tente grillen i utekjøkkenet. Måten han tilberedte kjøttet hennes på – dryppende rødt og mykt i midten.

«Hva kunne få deg til å slutte å elske meg?» spurte jeg. «Å, en hel masse,» sa hun. «Men ikke noe du noen gang kommer til å gjøre, så det spiller ingen rolle.»

Jeg ville vite hva de var, disse unevnelige dødssyndene. Men hun ville ikke si det.

«Det er et latterlig spørsmål,» sa hun, la stabelen med de sammenbrettede lakenene i kurven og dyttet den mot meg.

Kurven var tung. Jeg tok den imot.

9

Det jenter er lagd av.indd 9

25.06.2018 10:47

««« Det skulle ha vært andre barn også, etter meg. Jeg husker at moren min var gravid, omtrent én gang i året fra jeg var fem til jeg fylte ti, da hun vel innså at nok var nok. Alle de graviditetene endte på samme vis – tidlig.

Hun så som oftest ikke noe annerledes ut når hun var gravid enn når hun ikke var det. Jeg visste at det fantes en baby når yndlingsglasset hennes forsvant før middag – et lavt glass av tjukt, blankt krystall, fylt med to fingerbredder vodka og toppet med sukkerfri tonic.

Og jeg visste at babyen var borte når yndlingsglasset dukket opp igjen.

Hun sluttet å fortelle meg om graviditetene etter at hun spontanaborterte for annen gang; det var da jeg lærte meg å legge merke til når glasset forsvant og at det betydde at hun hadde en ny baby i magen.

Det var opplagt at vi ikke skulle snakke om barnet. Det betydde kanskje ulykke? Så jeg gjorde ikke det, men hver gang glasset forsvant, fant jeg på navn og historier og avgjorde om det var en jente eller en gutt.

Den nest siste gangen, da jeg var åtte, gikk graviditeten så langt at det nesten virket tåpelig å ikke si noe. Hun este ut, og magen var større enn den pleide – ikke så stor og hard som hos de gravide kvinnene jeg så ute i verden, men helt klart større.

Det barnet, avgjorde jeg, var en jente. En søster. Jeg kalte henne Chloe, fordi jeg likte sånne navn, og fordi jeg syntes det hørtes fint ut sammen med mitt eget.

Nina og Chloe. Søstre. Hun skulle ha rødlig hår. Og hun ville trenge briller, sånn som jeg. Jeg ville være den 10

Det jenter er lagd av.indd 10

25.06.2018 10:47

som skjønte det, at hun var nærsynt; det var tross alt jeg som alltid tok meg av henne, og derfor også jeg som først skjønte at noe ikke var som det skulle med synet hennes, på måten hun klamret seg til meg og aldri turte å gjøre noe på egen hånd. Vi ville kjøpe et par sånne kjempesøte babybriller til henne, lilla, med myk innfatning og ekstra lange stenger som gikk helt rundt hodet, ikke bare til bak ørene, som mine. Chloe ville være nokså tjukk, men det gjorde ikke noe, for hun var jo bare en baby og hadde god tid til å vokse det av seg. Fett er søtt på små barn. Jeg skulle dele rom med henne. Ikke fordi jeg måtte det – huset vårt hadde mer enn nok plass – men fordi jeg ville det.

Hun skulle være min, ikke mammas eller pappas, men min. En jeg kunne elske.

Men så en kveld var krystallglasset på plass igjen, akkurat som de andre gangene. Jeg husker at jeg kjente meg kvalm, som om jeg hadde omgangssyke, og jeg sa at jeg ikke var sulten og gikk og la meg. Moren min sa aldri et ord til meg om det, og jeg sa aldri noe til henne heller.

Da glasset forsvant igjen året etter, fant jeg ikke på noe navn. Jeg bare ventet på at det skulle dukke opp igjen, og da det gjorde det, etter bare noen få uker, var det helt greit.

Det jenter er lagd av.indd 11

25.06.2018 10:47

Det står et kjøleskap et sted. Det er et hvitt kombi­ skap med doble dører og fryser til å trekke ut ne­ derst, for det er de mest eksklusive kjøleskapene.

Når du åpner begge dørene samtidig – slår dem opp på vidt gap og kikker inn – er det fullt av eggekartonger der. På hver av hyllene, på rekke og rad, står det eggekartonger stablet oppå hver­ andre som murstein, og i hver kartong er det tolv egg. Verken mer eller mindre. Alltid tolv.

Og eggene inni kartongene … de er glatte og hvite og perfekte. Noen ganger når du kjøper egg i butikken (særlig økologiske), har de flekker av tørket hønsebæsj. Men disse eggene er så rene at de virker bleket. Hvordan kan disse eggene være presset ut av hullet til en stressa høne? Hvordan kan disse eggene være resultatet av kroppsfunk­ sjonen til en fugl?

Men det er de altså. Disse eggene er én hønes samlede produksjon, en nervøs hvit italiener som heter Rose, etter den signalrøde kammen hun har på hodet.

12

Det jenter er lagd av.indd 12

25.06.2018 10:47

Rød er kammen på hodet hennes. Hvite er fjærene på vingene, som er klippet tvers av for å hindre henne i å fly. Hvite er eggene hun legger, dag etter dag etter dag etter dag.

Legge, ligge, legge. Hun legger eggene sine.

De ligger i verpekassa. Hun ligger oppå dem, venter og håper. Bonden sniker en hånd innunder de varme hvite fjærene for å stjele eggene. Han bryr seg ikke om løgner eller løfter. Hun vil uan­ sett legge flere, uten løgner.

Savner hun eggene? Elsket hun dem? Det spil­ ler ingen rolle. Livet hennes er å legge og ligge og legge igjen. Eggene fyller kartongene, og kartongene fyller kjøleskapet, og de doble, hvite dørene lukker dem inne.

En gang i tiden la høner bare egg i paringsti­ den, og bare så mange som de ville klare å ta seg av dersom de ble til kyllinger. Men bonden ville ha mer – flere egg til omelettene sine, fle­ re egg å selge på markedet. Mer og mer og mer.

Derfor plukket bøndene og vitenskapsmennene ut de hønene som produserte mest og gjorde dem til avlshøner for å lage høner som la enda flere egg, og så videre og så videre. Og nå kan en høne legge egg nesten hver dag. Hun kan legge tre hundre egg årlig i løpet av sine beste verpeår, og hun kan enda fortsette å legge egg i flere år – opptil tusen egg. Tusen egg kan høna legge, og så, når hun ikke kan legge flere, kan hun fort­ satt være til nytte – hun kan ligge i panna, ligge på bordet, og bonden og familien hans, med et 13

Det jenter er lagd av.indd 13

25.06.2018 10:47

kjøleskap fullt av tusen egg bak seg, kan skjære henne opp der hun ligger, og når de er ferdige med å spise middag, kan de finne én ting til – et bein, et ønskebein – og bondens leende unger kan gripe tak i det med hender som ennå glinser av det feite kjøttet hennes, og de kan ønske seg noe og knekke det i to.

Det jenter er lagd av.indd 14

25.06.2018 10:47

«Miss Faye.»

Jeg kikker opp. Jeg satt og fiklet med telefonen, ikke at det var noe interessant på den, jeg prøvde bare å forsvinne så mye som mulig. Jeg har kjørt hit selv, til Costa Mesa og Planned Parenthood-avdelingen her.

Det er et idiotisk navn. Det er ingen som kommer hit fordi de planlegger å bli foreldre, de kommer fordi de planlegger å ikke bli foreldre.

Det er ingen Planned Parenthood-avdeling i Irvine, der jeg bor. Irvine i California. Byen som er blitt kåret til Amerikas tryggeste by, to år på rad. Tryggest for fostre også, vil jeg tro, ettersom vi ikke har en eneste abortklinikk. Da må du til Santa Ana eller Costa Mesa.

Jeg hater å kjøre bil. Jeg syns det er skummelt, særlig å kjøre til nye steder. Jeg kjører vanligvis ikke så veldig langt – jeg har mine rutiner som tar meg til faste steder til faste tider. Irvine er et tvers igjennom forutsigbart sted. Det er en såkalt «planlagt by», det vil si at hvert nabolag er utviklet av en entreprenør. Derfor har hvert nabolag et navn og en egen stemning. Et tema. Orchard Hills, Irvine Grove, The Colony. Som 15

Det jenter er lagd av.indd 15

25.06.2018 10:47

de ulike landene i Disneyland – Tomorrowland og Fantasyland.

Vi bor i Shady Canyon. Det er ikke særlig skyggefullt der, navnet til tross.

Da jeg på sekstenårsdagen min i fjor vår fikk nøkler til min egen bil av mamma og pappa, en tre år gammel Toyota Prius som mamma hadde kjøpt seg da hun gikk igjennom sin «miljøbevisste fase», fikk de meg til å love at jeg ikke skulle kjøre på motorveien. Det var ikke noe vanskelig løfte å holde, siden jeg er livredd motorveier.

Men jeg brøt løftet da jeg dro hit i dag.

Jeg stikker telefonen i jakkelomma og reiser meg.

Følger etter sykepleieren. Eller kanskje hun er sykepleier. Hun har i hvert fall på seg sykepleieruniform, så noe medisinsk må hun gjøre.

Hun veier meg først, og måler meg. Gjennomsnittlig. Jeg fylte ut skjemaene på venteværelset, og jeg nølte ved fødselsdatoen, overveide å gjøre meg selv litt eldre, atten, kanskje, eller nitten, selv om jeg har sett på nettsiden deres at de ikke vil avvise meg bare fordi jeg er ung. Likevel valgte jeg til slutt å være ærlig, for kanskje har det noe å si, på en eller annen måte, hvor gammel jeg er, for å bestemme dosen eller noe.

Etterpå gir hun meg en av de idiotiske blå «kjortlene», som de kaller dem, av papir, og ber meg ta den på med åpningen foran til brystundersøkelsen.

«Det er ikke noe i veien med brystene mine,» sier jeg.

Hun smiler. Hun har et pent smil. «Det er det sikkert ikke, vennen min, men dette er en full gynekologisk undersøkelse. Og da er det rutine å sjekke brystene 16

Det jenter er lagd av.indd 16

25.06.2018 10:47

med tanke på forandringer samt å ta en livmorhalsprøve. Ok?» Greit. Hvorfor ikke? Hva er vel litt brystkjæling blant venner når vi først er i gang?

«Er dette din første gang?»

Jeg kikker opp, flau.

«Din første undersøkelse,» presiserer hun. «Å. Ja. Ja, det er det.»

«Det kommer til å gå helt fint,» sier hun. «Bare skift, så kommer legen snart.»

Da døra har lukket seg bak henne, vurderer jeg å bare legge den fortsatt sammenbrettede papirkjortelen på undersøkelsesbenken og komme meg til helvete ut derfra. Men så ser jeg for meg de brune øynene til Seth mellom beina mine, hvordan de stirrer opp på meg, og jeg blir værende.

Klærne mine danner en stadig større haug på stolen ved døra. Støvler. Sokker. Jeans og undertøy, trukket ned i ett rykk. Flanellsskjorte. Singlet. Bh. Jeg fryser. Jeg ombestemmer meg og napper til meg sokkene fra haugen. De kan umulig ha behov for å undersøke føttene mine også. Føtter har ikke noe med dette å gjøre.

Papirkjortelen er akkurat så idiotisk og ubehagelig som den så ut til å være, men i det minste er sokkene mine fremdeles varme.

Jeg setter meg ytterst på kanten av undersøkelsesbenken og venter. Jeg venter i et kvarter.

Til slutt tenker jeg at de har glemt meg. Jeg glir ned av benken og skal akkurat til å kle på meg og gå, da døra endelig åpner seg.

17

Det jenter er lagd av.indd 17

25.06.2018 10:47

«Beklager at du måtte vente,» sier kvinnen. Idet hun går inn i rommet, spruter hun litt desinfeksjons­middel i hånda fra en beholder ved døra og gnir hendene sammen. Hun har på seg en hvit frakk over sorte, l­ edige bomullsbukser og en grå bluse. «Komplikasjoner.» Hun utdyper det ikke nærmere, gjør bare tegn til at jeg skal sette meg på benken igjen.

Hun er asiat, yngre enn moren min. Hun er ikke pen, men jeg har ikke behov for at hun skal være pen.

Jeg merker meg at hun har små hender. I dette tilfellet kjennes det langt viktigere enn at hun er pen.

Hun holder journalen min i de små hendene sine.

Det er i bunn og grunn bare en mappe med ett eneste ark. Det jeg fylte ut på venteværelset. Navn: Nina Faye.

Fødselsdato: 25. mai. Alder: 16. Seksuelt aktiv? Ja. Det var flere spørsmål der også – når startet min siste menstruasjon, hva slags prevensjonsmiddel bruker jeg og har jeg noen gang hatt kjønnssykdommer. Jeg svarte ærlig på alle sammen, selv om jeg kviet meg for å innrømme at jeg ikke brukte prevensjon. Men så er det jo også derfor jeg er kommet hit – for å få p-piller.

Eller kanskje ta den sprøyta. Selv om jeg hater sprøyter.

Hun kikker opp fra skjemaet.

«Du er her for å få prevensjon?»

«Ja.» «P-sprøyta?»

«Nei,» sier jeg, plutselig sikker nå. «P-piller.»

«Sprøyta er sikrere. Den kan du ikke glemme å ta.»

Jeg trekker på skuldrene. Sier ikke noe.

Hun sukker og klemmer fingrene om neseryggen, like under brillene. Så kikker hun i journalen min igjen.

18

Det jenter er lagd av.indd 18

25.06.2018 10:47

«Det står her at du ikke bruker prevensjon, men at du er seksuelt aktiv.»

Jeg angrer som en hund på at jeg ikke krysset av i den andre ruta.

«Du vet, p-piller forhindrer graviditet, men har ingen effekt mot kjønnssykdommer. Aids, herpes, kjønnsvorter … de hjelper ikke mot noe av det.»

Jeg ser henne rett inn i øynene uten å blunke eller svare, og etter en liten stund senker hun blikket.

«Greit,» sier hun.

Hun vasker hendene og smekker på seg et par hansker. «Vi får begynne med å lytte til lungene dine.»

Jeg har lyst til å stille henne et spørsmål, for å roe meg ned litt, men hun stikker stetoskopet i ørene, og jeg blir en pasient.

«Pust inn,» sier hun. «Og ut.» Jeg tømmer lungene for luft, gjør meg helt tom, ser for meg at jeg ikke bare blåser ut lufta, men tankene mine også, og at alt det andre følger etter: magesekken, innvollene, blodet og hjertet, og selve lungene, vrengt av utåndingen.

Vi har et stetoskop hjemme. Jeg vet ikke hvorfor, eller hvor det er kommet fra. Det har vært der så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten, pleide jeg å snike meg unna med det og lytte etter hjerteslag hos kosedyrene mine. Noen ganger, når soveromsdøra til foreldrene mine var lukket og låst, la jeg stetoskopet inntil døra og lyttet til lydene som kom der innefra. Ikke ord. Ikke gråt heller – noe annet.

Jeg husker lydene helt tydelig nå, selv om jeg ikke har tenkt på dem på mange år. Det er stetoskopet, det runde, varme stetoskopet som kjennes som en munn 19

Det jenter er lagd av.indd 19

25.06.2018 10:47

mot ryggen min, og grunnen til at jeg er her, som gjør at lydene kommer tilbake til meg.

«Alt i orden,» sier hun. «Nå skal vi undersøke bryst­ ene dine.»

Hun tar for seg venstrepuppen først, det lille jeg har av pupp, lager små konsentriske sirkler med finger­ tuppene. Hvis jeg hadde tillatt meg det, ville det nesten ha kjentes litt deilig. Da hun kommer til brystvorten, klemmer hun den litt. Jeg trekker pusten brått. Det var uventet.

«Undersøker du brystene dine selv hjemme?» spør hun og går i gang med det høyre.

«Eh … nei.»

«Det er lett,» sier hun. «Du jobber deg bare rundt, sånn som jeg gjør nå, og kjenner etter om noe er annerledes enn det pleier, om du kjenner klumper, for eksempel. I dusjen er fint. Fingrene glir lettere med såpe og vann. Legg deg ned på ryggen,» sier hun, og jeg gjør som hun sier. Hun løfter armen min opp over hodet mitt og undersøker armhulen en liten stund, trykker forsiktig her og der. «Bra,» sier hun. «Alt er helt normalt.»

Jeg skal til å sette meg opp, men hun legger en hånd på brystkassa mi, like over puppene. «Bare bli liggende,» sier hun, «og skyv baken litt lenger ned mot enden av benken. Sett føttene i holderne.»

Ok. Ikke at det var så overraskende, men likevel. Det er ikke akkurat behagelig. Hælene mine støter mot de harde plastholderne, og papirkjortelen rynker seg idet jeg aker meg lenger ned på benken.

«Litt lenger ned.»

20

Det jenter er lagd av.indd 20

25.06.2018 10:47

Jeg aker.

«Litt til.»

Det kjennes som om jeg skal gli av benken og ned i fanget hennes. Det er skikkelig ubehagelig.

«Nå skal vi gjøre en underlivsundersøkelse,» sier hun. «Bare slapp av.»

Hun bytter ut hanskene med et nytt par. «Først skal jeg undersøke det ytre kjønnsorganet,» sier hun. «Vil du ha et speil?»

Jeg tror det eneste som ville kunne gjøre denne ­situasjonen pinligere, var om jeg hadde et speil i hånda akkurat nå. «Nei takk.»

«Du burde studere ditt eget kjønnsorgan jevnlig,» sier hun, og jeg ser henne for meg hjemme hos seg selv, med et glass vin, mens hun gnir seg på puppene og tar fitteselfier.

Fingrene hennes kjennes ikke ut som Seths i det hele tatt. Det er ikke noe erotisk ved berøringen, men det tar i hvert fall ikke lang tid. «Alt ser helt normalt ut,» sier hun. Idet hun snur seg, tror jeg et ørlite sekund at vi er ferdige, men så plukker hun opp noe fra metallbrettet ved siden av seg, og jeg skjønner at jeg ikke slipper unna så lett.

Hun trekker ut en plastdings fra den forseglede plastemballasjen den er omgitt av, og smører litt gjennomsiktig gelé på tuppen. «Dette er et spekulum. Det bruker jeg til å vide ut skjeden din så jeg skal se livmorhalsen bedre. Det gjør ikke vondt,» sier hun, «men det kan kanskje kjennes litt ubehagelig.» Så sier hun enda en gang: «Bare slapp av,» og jeg kjenner spekulumets kalde, sonderende tupp mot skjedeåpningen, og det 21

Det jenter er lagd av.indd 21

25.06.2018 10:47

er helt annerledes enn trykket fra Seths varme, harde pikk, men ikke så annerledes likevel, egentlig.

Så hører jeg spekulumet som jekkes opp, og jeg er mer blottstilt enn noen gang. Det skinner et skarpt lys inn mellom beina mine som om jeg var på føkkings Broadway eller noe sånt, og hun fokuserer fullt og helt på innsiden av skjeden min. Jeg stirrer opp i taket.

Kattunger. En hel drøss med kattungebilder, revet ut av ukeblader, er klistret i taket over undersøkelsesbenken. En av dem klamrer seg fast til en grein. «Hold ut!» lyder det oppmuntrende fra snakkebobla. «Det er ikke prrr-sonlig ment!» påstår en annen, tydelig fornøyd, der den krøller seg sammen i en kurv mens en diger hund sitter og ser på med triste øyne.

«Bra. Ingen skader eller sår,» sier hun, noe jeg ikke visste at hun så etter i det hele tatt. «Nå skal jeg ta en celleprøve fra livmorhalsen din.» Hun finner fram en liten børste og dukker ned igjen for å stikke den inn. Jeg kjenner den skrape inni meg, i livmorhalsen, antakelig.

Nå er hun ferdig, og hun løsner spekulumet og trekker det ut. Det kommer en rar, klissete lyd, og et øyeblikk er det som om jeg tømmes, som et vakuum.

Jeg lurer på om jeg ser annerledes ut der nede nå, etter å ha blitt utvidet av den greia. Så tenker jeg på alle fittene rundt om i verden som har klemt ut babyer, og jeg innser at i det store og hele, når det gjelder ting som stikkes inn i fitter, så er ikke et spekulum noen stor sak.

«Da kan du kle på deg igjen,» sier hun og trekker av og vrenger hanskene i én og samme bevegelse. «Så kan vi snakke litt mer om ulike prevensjonsalternativer.»

Hun kaster hanskene i en søppelkasse merket MEDI22

Det jenter er lagd av.indd 22

25.06.2018 10:47

SINSK AVFALL ved døra, som om det å ta på meg – og underlivet mitt – er giftig. ««« To ganger i uka etter skolen, på tirsdager og torsdager, jobber jeg som frivillig på et senter for omplassering av hunder. Senteret har en svært høy avlivingsrate. Hver gang jeg er der, ser jeg hvilke betingelser folk setter når de definerer kjærlighet.

Ungdom + symmetri + stillhet = kjærlighet Unge hunder får raskt et nytt hjem. Gamle hunder er dødsdømte. Hunder som mangler noe – et øye eller et bein? De er ikke symmetriske. De får en dødelig injeksjon, så å si uten unntak. Bjeffere. Hunder som maser, som ikke står tålmodig og dydig og venter, som ikke logrer med de små halene sine og spisser ørene.

Hunder som klynker hjelpeløst. Ingen vil ha dem heller.

I fjor, like etter at jeg hadde begynt som frivillig ved omplasseringssenteret, prøvde jeg å stjele en hund. Den var liten, så liten at den fikk plass i ryggsekken min.

Den var stygg, og slem også, viste det seg; den beit en unge, en tre år gammel gutt. Guttens familie var ute etter å adoptere en hund, og den stygge, lille kjøteren – vi kalte den Glefs på grunn av de latterlige tennene – var sammen med dem inne på besøksrommet. Gutten trakk den ikke i halen eller noe, han begynte bare å klappe den, og det dumme dyret satte tennene i underarmen hans. Blod og hele pakka, og ungen skreik. Det var helt jævlig.

23

Det jenter er lagd av.indd 23

25.06.2018 10:47

Glefs hadde vært for lenge på senteret allerede, han var stygg, og nå beit han også. Han var ferdig. I alt kaoset var det ingen som egentlig la merke til meg, de lot meg bare være igjen sammen med Glefs, som nå var underlig rolig og så på meg, som for å si: «Hva skjer nå?» Som om han visste at jeg skjønte hvorfor han hadde gjort det. Og det gjorde jeg. Så mens foreldrene dullet med ungen et eller annet sted, og daglig leder løp for å hente de riktige skjemaene for å dokumentere hendelsen, stakk jeg Glefs ned i ryggsekken min i stedet for å ta den med tilbake til isolatet, slik jeg egentlig skulle.

Jeg ble selvfølgelig ferska. Jeg måtte gi fra meg sekken med bikkja og det hele til en annen frivillig som tok ham med dit hvor jeg skulle ha tatt ham med. Jeg fikk en advarsel, og de sa at hvis jeg noen gang prøvde meg på noe sånt igjen, ville jeg bli nektet å jobbe som frivillig.

Uka etter, da jeg kom tilbake, var Glefs borte.

Ikke bra borte. Ikke adoptert borte.

Død borte. ««« Seth og jeg traff hverandre i femte klasse, men han ­elsket meg ikke før i fjor sommer. Selv nå er jeg klar over at hans kjærlighet til meg er betinget.

Betingelse nr. 1: Sex. Det høres ut som en klisjé, og det er det kanskje også, men jeg vet hvor viktig sex er for forholdet vårt. Og det er greit for meg; jeg elsker det. Jeg elsker å være med Seth. Det gjorde ikke vondt, 24

Det jenter er lagd av.indd 24

25.06.2018 10:47

ikke så veldig, i hvert fall, første gang, og siden er det bare blitt bedre.

Noen av vennene mine sliter skikkelig med å finne tid og sted der de kan være alene sammen, for å ­gjøre det jeg gjør med Seth, men for oss er det ikke noe problem. Faren min er så å si aldri hjemme, og moren min kjører sitt faste program. Hun spiller tennis tre ettermiddager i uka med noen venninner, og hun drar aldri fra klubben før etter at det er blitt mørkt.

Det er morsommere hjemme hos Seth enn hos meg, fordi huset alltid er fullt av brødrene hans og alle vennene deres. Seth er nest eldst av fire gutter. Storebroren, Wade, var ferdig på skolen for to år siden, men han bor fremdeles hjemme. Han er for det meste ute i garasjen og mekker på cross-sykkelen sin. Yngstebrødrene til Seth er som to villdyr; de er alltid sammen, tumler omkring og lekeslåss og kaller hverandre «rasshøl”.

Det er ti måneder mellom dem, har Seth fortalt, så de er det folk kaller pseudotvillinger. De går til og med i samme klasse – sjuende – fordi den eldste, Anthony, er dyslektisk eller noe sånt og måtte ta førskolen om igjen. Han og Jude, den yngste, er akkurat like høye.

De har en flokk pøblete venner som følger etter dem som apostler, ler av vitsene deres og strør ostepop og potetgull på teppet.

Det er fullt kaos hjemme hos dem, for moren deres jobber og de har ikke hushjelp. Husene i Shady Canyon er blant de dyreste i Irvine; familien til Seth bor i Woodbridge-området. Eldre hus, mindre hager. Seth sier alltid at det er en lettelse å komme hjem til meg, der alt er stille og rolig og det er god plass og vi kan 25

Det jenter er lagd av.indd 25

25.06.2018 10:47

gjøre akkurat som vi vil, men jeg vet ikke, jeg. Det er kanskje mindre plass og mer rotete hjemme hos ham, og mye mer folk, men alt det kjennes som bra ting, syns jeg.

Betingelse nr. 2: Jeg ringer ham ikke. Ok, så høres det kanskje sprøtt ut å ikke kunne ringe kjæresten din, men det er ikke sånn. Jeg mener, han har aldri sagt at jeg ikke kan ringe ham. Jeg pleide å ringe ham, i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at den Seth som ringte meg var mye morsommere enn den Seth jeg ringte til.

Jeg tror det har noe med jakten å gjøre. Han liker det til og med enda bedre når jeg ikke svarer de første gangene han ringer, når jeg lar ham vente og lure og stresse. For da, når jeg endelig svarer, kjennes det som om han har vunnet eller noe. Det er som om jeg liksom ikke skal vise hvor sykt forelska jeg er i ham. Som om det jeg i virkeligheten føler, blir for mye, for ekkelt. Så i stedet står jeg her borte, på armlengdes avstand, og legger hodet på skakke akkurat sånn, så jeg ser en helt annen vei. Og jeg er så fordypet i whatever at jeg ikke engang bryr meg med å legge merke til at telefonen min ringer eller at jeg har fått en melding, før jeg omsider svarer. Det er da han vil ha meg aller mest. Det er sånn han liker meg. Fjern.

Betingelse nr. 3: Vi snakker aldri om Apollonia Corado.

Apollonia var ny i fjor, og hun er fra Portugal, så hun er spennende og annerledes og vakker på en ikke-Irvine-­aktig måte. Irvine er full av hvite og asiatiske jenter og noen persiske, men ikke så mye annet.

26

Det jenter er lagd av.indd 26

25.06.2018 10:47

­ pollonia flommer over av honningsøt, fremmed tilA trekningskraft.

Men vi snakker aldri om Apollonia og det som skjedde i vinter. ««« Det var i august, to uker før vi skulle begynne på det tredje året vårt ved high school, at Seth ringte meg.

Det hadde vært en lang sommer, varmere enn vanlig, og ensomt. Louise hadde vært hjemme fram til ­begynnelsen av august, men siden da hadde hun vært et eller annet sted på fjellet med foreldrene sine, så når jeg ikke jobbet på omplasseringssenteret, var jeg alene.

Jeg lå ute ved svømmebassenget i hagen, hadde tatt av meg brillene og forsøkte å unngå at kroppsdelene rørte hverandre så jeg skulle få en jevnere brunfarge. Jeg så ikke på displayet før jeg svarte.

«Nina,» sa han, og jeg visste straks hvem han var, selv om han aldri hadde ringt meg før. Og jeg visste hvorfor han ringte også. Jeg vet ikke hvordan jeg visste det. Kanskje det var måten han sa navnet mitt på, som om han smilte.

Han kom bort den ettermiddagen, og vi satt i boblebadet og drakk brus, og han trikset på stupebrettet for å få meg til å le. Uten briller var alt tåkete og perfekt, som i en drøm. Vi lå og fløt i den dype enden av bassenget, og han kysset meg. Vårt første kyss – med klor på leppene og nesten ingen klær mellom oss. Én del av meg greide nesten ikke å bevege leppene for å gjen­ gjelde kysset, så inderlig ønsket jeg å fryse øyeblikket.

27

Det jenter er lagd av.indd 27

25.06.2018 10:47

En annen del ville ta underleppa hans mellom tennene og bite til så han begynte å blø, bare for å se om han ville bli værende.

Vi hadde de to sommerukene sammen, Seth og jeg.

Han kom hjem til meg, og noen ganger dro jeg hjem til ham, og vi gikk på stranda og på kino.

Den siste kvelden i sommerferien gjorde vi det for første gang. Vi hadde nesten gjort det dagen før, på rommet mitt. Jeg la et håndkle over lakenet i tilfelle jeg skulle blø og så på at Seth rullet et kondom over pikken sin, før jeg hvilte hodet bakover mot puta og så hendene hans grave seg inn i huden på lårene mine og spre dem, så ham styre den harde gummikledde pikken mot meg mens han jukket med hoftene og prøvde å komme inn i meg.

Jeg prøvde å slappe av, jeg prøvde å la ham komme inn, jeg ville la ham komme inn, men jeg greide det bare ikke. Og Seth var søt og sa at det ikke gjorde noe, vi kunne prøve igjen en annen gang, og så sugde jeg ham i stedet.

Men dagen etter, den siste dagen i sommerferien, spiste vi middag hjemme hos ham sammen med hele familien hans. Det sto en diger bolle med spagetti midt på bordet, og alle ristet parmesan ut av den grønne boksen etter tur. Det var støyende og trangt og klamt på grunn av den dampende pastaen. Anthony og Jude hadde en venn på besøk, en fyr de kalte Elbows, og til og med Wade var kommet inn fra garasjen for å spise med oss. Moren deres så sliten, men lykkelig ut, og det var skikkelig koselig.

Etter middag ville moren hans – som ba meg kalle 28

Det jenter er lagd av.indd 28

25.06.2018 10:47

henne Carol, ikke Mrs. Barton – ta alle sammen med ut og spise is for å feire skolestart.

Hun så skuffet ut da Seth sa: «Nina og jeg kan vaske opp.» Hun så faktisk mer enn skuffet ut. Hun holdt blikket til Seth helt til han til slutt så en annen vei. Så sukket hun litt. Hun syntes vel det ville ha vært koselig å ha alle guttene sine rundt seg på den måten, ved iskiosken, sånn som da de var små, kanskje. Jeg fikk litt dårlig samvittighet, men den varte ikke lenge, for så snart døra lukket seg bak dem, gliste Seth til meg og sa: «Skal vi prøve igjen?»

Denne gangen, på rommet til Seth, brydde vi oss ikke med å legge under noe håndkle. Seth trakk ned de avklipte jeansene mine og bikiniunderdelen og fulgte dem ned til gulvet mens han så opp på meg og presset tunga mot huden min.

Beina mine skalv, så jeg satte meg på sengekanten og spredte dem for å gi plass til munnen hans. Han slikket og slikket som en katt ved en skål med fløte, og da innsiden av meg kjentes like våt som utsiden, prøvde vi igjen.

Denne gangen rørte Seth ved ansiktet mitt og så meg inn i øynene mens han førte pikken mot meg og trengte seg inn.

Og dagen etter, på skolen, var Apollonia Corado der igjen, med kinnene mørkerøde av sjenanse og ned­ senket blikk og sløyfe i håret som en annen unge.

Herregud, som jeg hater henne. «««

29

Det jenter er lagd av.indd 29

25.06.2018 10:47

Sånn ser skoledagen ut: Den begynner med kjemi fordypning i nulte time.

Jeg liker ikke kjemi. Men jeg kom inn på fordypningsfaget, og du kan ikke droppe å ta fordypning i et fag bare fordi du hater det. Jeg tar fordypning i de fleste andre fag også, og det beste med det, er at Seth også gjør det.

Lunsjpausen tilbringer jeg enten sammen med Seth et sted utenfor skolens område eller med å late som om jeg ikke bryr meg hvis han sier at han ikke kan. Dagen begynner og slutter med Seth. Hvis ikke Acuraen hans står på parkeringsplassen når jeg kommer kjørende om morgenen, greier jeg ikke å puste ordentlig ut før jeg ser ham i klasserommet.

Jeg vet at det ikke er greit å være så opphengt i en gutt. Jeg vet at det ikke er feministisk eller noe å b­ asere alle avgjørelser på hva Seth ville synes om det. Jeg vet at jeg er ynkelig. Hvis Seth vil være sammen med meg en tirsdag ettermiddag, ringer jeg omplasserings­senteret og sier at jeg er syk. Hvis Seth vil ha sex og jeg har mensen, er det jeg som foreslår å suge ham i stedet. Hvis Seth er humørsyk – hvis han er stressa eller sint eller fraværende – er det som om den molekylære sammen­ setningen i huden min endrer seg deretter og gjør den stram og prikkete og ukomfortabel. Jeg er en hanske som blir varm når man tar den på. En slire som former seg etter det som er inni meg. Jeg er en kame­leon, en blekksprut, og Seth er min eneste miljøvariabel.

Etter lunsj har jeg fordypning i engelsk litteratur med Mr. Whitbey. Hvis jeg må velge, tror jeg kanskje at engelsk er yndlingsfaget mitt. Og ikke bare fordi 30

Det jenter er lagd av.indd 30

25.06.2018 10:47

Seth er i den klassen og ikke Apollonia, men fordi jeg liker å skrive stil. Du kan si hva du vil i en stil, så lenge du forsvarer det. Det fins ikke noe rett eller galt – bare hvorfor.

Når det ringer ut for dagen, henter jeg det jeg trenger i skapet mitt så fort jeg kan, så jeg når ut på parkeringsplassen før Seth. Der setter jeg opp et liksom uanstrengt likegyldig ansiktsuttrykk og venter på at han skal komme bort til meg.

Skoledagen min ville ha vært helt ordinær og ­uinteressant om det ikke hadde vært for Seth. Ikke verdt å snakke om engang. Men på grunn av Seth oppstår disse små øyeblikkene. Små glimt inn i noe stort og ukjent.

Som da Seth sendte meg et skjevt smil idet han holdt opp døra for meg forrige fredag. Eller på tirsdag, da jeg fant fram bankkortet mitt for å betale for lunsjen min på Spinelli’s og Seth viftet det vekk og rakte sitt eget kort til servitøren i stedet, klemt mellom peke- og langfingeren som en sigarett. Og da Seth lo akkurat så høyt at jeg kunne høre det da vi hadde om amerikansk litteratur i engelsktimen, og Whitbey, som alle vet er homo selv om han snakker om «ektefellen» og ikke «ektemannen» sin, deklamerte «The Bells», det diktet av Edgar Allan Poe, og jeg, da han kom til setningen: «To the moaning and the groaning of the bells», hvisket: «Balls.»

Jeg vet at det ikke er greit å la en gutt påvirke hvordan du velger å definere deg selv. Jenter skal liksom være selvstendige nå. Vi skal være Sterke kvinner, vi skal være tøffe og selvdrevne. Ikke bare jenter, men 31

Det jenter er lagd av.indd 31

25.06.2018 10:47

opprørske feminister. «Who run the world? Girls!» Vi jenter skal styre verden, mens vi stirrer uanfektet inn i kamera. Vi trenger ikke å smile. Vi kan legge armene i kors eller knytte nevene. Men samtidig som vi er tøffe og selvstendige, skal vi helst være pene også; vi skal bare ikke være klar over det, eller bry oss. Det som er aller mest sexy, er å ikke bry seg om at man er sexy. Det er sånn det er. Jeg vet hva jeg helst burde være, hvem jeg helst burde være sammen med Seth, men hver gang blir jeg overmannet av lengselen etter ham, som tetter igjen strupen som en fæl svulst, og jeg fikser bare ikke å definere meg selv på noen annen måte.

Det er lukta av ham og øynene hans og det at han klipper neglene rett over. Det er sånn som han ser ut like etter at det er gått for ham, når ansiktet hans er helt mykt og liksom enda søtere enn vanlig. Det er fing­rene hans, det at de ser glaserte ut, som donuts, når de har vært inni meg. Det er alt. Han er alt.

Det jenter er lagd av.indd 32

25.06.2018 10:47

Det jenter er lagd av.indd 224

25.06.2018 10:48