Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen: Den jævla naboen

1

5 1

5 1

5 1

5

RONNY BERG • OLAV BREKKE MATHISEN

5

1

5

NABOEN

1

DEN JÆVLA

OM NABOKRANGLER, TUJAHEKKER OG NORSK SMÅLIGHET

1

5

1

5

© 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign og layout: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Rune Johansen Papir: Perigord 135 g Boken er satt med Cardamon Pro Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia «Skigardsvise» på s. 57 er trykket med tillatelse fra Stanley Jacobsen «Naboen» på s. 286 er trykket med tillatelse fra Herodes Falsk Fotokred: s. 10: SWNS/ Bulls Press, s. 13: Karl Morten Bårdsen, s. 16 og 21: Jørgen Braastad, VG/ NTB Scanpix, s. 36: Magne Turøy, BA, s. 74: Rolf Øhman, Aftenposten / NTB Scanpix, s. 84: Privat, s. 128: Øystein Norum Monsen, Dagbladet, s. 146: Stine Hansen Bakkebø, NRK, s. 150: Budstikka, s. 166: Mark Ralston / AFP / NTB Scanpix, s. 168: Kurt Olav Hanssen, s. 172: Arvid Gimre, s. 174 og 178: Joachim Steinbru, Stenbru Photography, s. 196: Anne Karin Andersen, Agderposten, s. 199: Sandeep Sing, Dagbladet, s. 204: Odd Mehus, Bergens Tidende, s. 236 Line Møller, VG/ NTB Scanpix, s. 262: Kristen Sørbø, s. 266 Karl Braanaas, Budstikka Kilde figur s. 113 og 114: Retriever. Lapper: s. 91: Foto: Kyrre Sundal, s. 92: Foto: Dorte Lunderbye Wang, s. 93: Foto: Léon Löwered, s. 94: Foto: Privat, s. 95. Foto: Hedi Langberg

ISBN: 978-82-489-1643-7

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

INNHOLD Å ELIMINERE ET TRE.......................... 8 ET NABOLAG I KRIG........................... 14 «NYHETSANKERET FRA HELVETE» (Historien om Jon Gelius og sølvguttdirigenten)........................... 23 TO MENN OG EN STEIN................... 33 ELLEVILT PÅ BESTE VESTKANT...... 39 DET NORSKE LYNNET...................... 42 EN UBESKRIVELIG STANK (En ingeniør tar hevn)........................47 Å HOLDE ONDSKAPEN UTE (Om gjerder).........................................52

FRP OG DE SOM STYRER LANDET................................ 141 MENN SOM FALLER......................... 155 STRATEGI OG TAKTIKK................... 159 FRA JAMAICA MED KJÆRLIGHET.......................................175 «ER DET OSS DET ER NOE GALT MED?»....................... 180 «JEG DRITER I DEM» (Tidligere elitesoldat om naboskap).................................... 187 DEN LYDEN........................................ 194

WHAT THE HEKK (En studie av tujahekken).................58

«DET KLIKKET FOR MEG»............ 200

KNAUSGÅRDS NABOER.....................65

Å DREPE ET TRE................................ 213

EN REGNSKAPSFØRER SLÅR TILBAKE......................................70

I DE BESTE FAMILIER (Slik krangler Norges rikeste).........222

«DE KOMMER TIL Å DREPE MEG».................................... 77

EN NY MENTALITET........................238

MENNESKER SOM STIRRER............85 SINTE BREV FRA NABOEN................ 91

VERKTØY........................................... 206

NORSK SMÅLIGHET........................ 244 I-LANDSPROBLEMER......................247

DRITTSEKKEN.....................................96

KVINNER, VOLD OG BRUDD I HOFTA................................252

DOMMEDAG FOR JON GELIUS....... 99

JESUS PÅ NESØYA.............................263

TRÆR & ADVOKATER....................... 102

PÅ SPORET AV DEN ALLER VERSTE....................................271

AMERIKANSKE TILSTANDER......... 108 NORGES DYRESTE OG STYGGESTE GRANTRE...................... 117 EN TREFELLERS BEKJENNELSER... 135 TORPEDOKONGEN........................... 138

STEVNEMØTE MED EN LEGENDE......................................273 KREDITERING.................................. 288 BONUSMATERIALE..........................293

Noen av menneskene i denne boken er anonymisert av hensyn til deres sikkerhet. En kvinne fra Østlandet er oppriktig redd for at naboen skal drepe henne. Vi har gitt henne et nytt navn, og et annet sted å bo. En mann fra Bergen må bruke det angstdempende medikamentet Sobril for å holde ut hverdagen. Andre i denne boken har ønsket å forbli navnløse, rett og slett fordi de synes det er flaut å krangle med naboen. Noen av dem vi snakket med, ble så sinte at de truet med advokat. De fleste du møter, velger likevel å stå frem med fullt navn og bilde. Flere forteller at de hater naboen sin. De mener de har noe viktig å fortelle om en mørk og lite for­ stått side ved det norske samfunnet.

Å ELIMINERE ET TRE (Forord)

Når du får ditt første barn, vil kanskje en fra nabolaget levere blomster på døren din. Når begravelsesbilen henter deg mange år senere, står naboen i vinduet og ser på. Naboskap følger deg hele livet.

Det finnes dem som hater naboen sin. Til daglig kan disse men­ neskene se helt normale ut, for slike følelser kan ta bolig i hvem som helst. Mann eller kvinne, fattig eller rik.

Ta en titt på nabomannen: Kona elsker ham. Han er en fin far for ungene. Når han kommer hjem fra jobben, smiler han mot naboen i vinduet, men inni seg tenker han: «Skal jeg bruke motorsag eller hammer?»

Om kvelden kverner tankene rundt i hodet. Han får ikke naboens trær ut av tankene, men ligger våken i sengen og fikler med mobilen.

På internett finner han en diskusjonstråd han ikke klarer å slutte å lese: «Silent killing: Hvordan eliminere et tre?»

Mannen leser om hvilke skader som kan påføres et bjørketre ved å banke en kobberspiker inn ved roten.

Denne mannen er ikke alene. Mange nordmenn lurer på slike ting: Hvordan få et tre til å dø en stille og naturlig død, uten at det peker tilbake på en selv?

Tilsynelatende friske mennesker diskuterer drapsdetaljer på 8

disku­sjons­­forum som Kvinneguiden, VG Debatt, Terrengsykkel.no og Hage­praten.no. Metodene er mange: Diesel og parafin sprøytet rett inn i roten til treet, foreslår en forumbruker som kaller seg «MysticPoop». En annen anbefaler å fjerne barken i en ring nederst på stammen for å tørke ut treet. En tredje sverger til en god gammel­ dags Jonsered motorsag.

En natt står mannen ved naboens gamle eiketre. Kroppen sitrer, og hodet er kaldt som hos en soldat. Rundt ham ligger resten av nabolaget og sover. Natten er stille, bare et svakt sus fra trærne i vinden. Som et dyr legger mannen hodet på skakke og lytter etter stemmer. I dette øyeblikket får øynene hans en spesiell glans, som om de stråler.

Mannen ser ned på sin egen hånd. Knokene blir hvite. Nå er det er ingen vei tilbake.

Han løfter hånden, han er klar til å trå over grensen.

Dette er en bok om mennesker som ham. Og om dem som bor på den andre siden av gjerdet.

10

11

Roar Skripeland @skripeland • 1 Aug 2014 Elsker å bo i rekkehus og å ha en nabo som øver kontrabass.

HVER JÆVLA DAG!!!!

View translation

10:48 AM - 1 Aug 2014 • Details

Thomas Pettersen @ThomasTrykk • 25 Aug 2012 Mann i Porsche ha vært å kikket på nabotomta. Vil jeg egentlig ha han som nabo? #Naboskap View translation

2:52 PM - 25 Aug 2012 • Details

Terje Rove Pettersen @terjerp • 29 Mar 2013 View translation Naboen har ødelagt dreneringen. Hagen min er bunnfrossen is.

Vann renner dit det vil. Starten på naboskap. Hvor skal skapet stå?

ida sofie @sofalus • Nov 27 Jævla dritt nabo satan! Driver å hamrer og borrer nå?!!!!!!

Satan! Faen! Lyst å ta hammeren og slå han i hodet! Årh!

View translation FAVORITE

1

2:10 PM - 27 Nov 2014 • Details

12

Karl Morten Bårdsen @KMKAlle • 5 mar. 2014 Naboen har malt huset signalgrønt. Say no more.

13

ET NABOLAG I KRIG På Nesøya finnes ikke naboskap, bare fiendskap og faenskap.

Arkitekt Finn Sandmæl til Kapital

Innerst i Oslofjorden ligger en middels stor øy, med vakre strender og skogen full av rev og rådyr. Menneskene her har mye å være takknemlige for. Flott utsikt, pene mennesker og velfriserte plener. Hvis innbyggerne på Nesøya har behov for det, blir kritthvit skjellsand fraktet med båt fra strender på Vestlandet, for så å sprøytes utover deres private badeplasser. Dette gjør vannet grumsete en dag eller to, men så blir morgen­dukkerten som den alltid har vært.

Når du kjører over den lille broen som forbinder fastlandet med Nesøya, er det som om menneskene begynner å smile litt mer. Dette kan skyldes flere ting, men en av dem kan være penger. Ingen steder i landet finnes mer pengemakt samlet på ett sted. Over seks hundre millionærer og en håndfull milliardærer har postkasse på Nesøya.

Derfor kaller enkelte dette stedet for Beverly Island. Her bor kunstnere i gamle hus med torvtak side om side med finansfyrster i moderne funkishus av glass og betong. Gamle og nye penger, om hverandre.

De knapt fem tusen menneskene på øya lever i et trygt og harmonisk fellesskap, men av og til skjærer det seg fullstendig mel­ lom dem.

Frem til sekstitallet fantes det kun én kolonialbutikk på øya. Før det pleide landsfaderen Einar Gerhardsen å tilbringe sine barndoms somre på Nesøya. Den gang var alle bilveiene gruslagt og uten gatelys.

14

Det eksisterte verken brøytebil eller postmann. Det var fortsatt vanlig at øyboerne gravde ned sitt eget husholdningsavfall i hagen.

I dag bor næringslivsledere, kulturtopper, konsulenter og advokater på de samme tomtene. Disse menneskene er ofte engasjert i øyas tre velforeninger, mens barna deres spiller tennis, seiler eller springer rundt med det lokale fotballakademiet.

For ti år siden fantes kun én enslig grusbane på Nesøya. Nå kan innbyggerne boltre seg på to kunstgressanlegg og seks tennisbaner.

Som om Nesøya er et mye større sted enn hva det i virkeligheten er.

Disse sportsanleggene kan barna takke de ressurssterke foreldrene for. De har gjennomføringsevne og er selv glad i å holde kroppen i toppslag. Hver tirsdag gjennomføres noe som heter Norwegian military training på sydspissen av øya. Et knallhardt opplegg ledet av instruktører med militær bakgrunn.

En gang i året avholder lokalbefolkningen dessuten sin egen variant av sykkelrittet Birken. Det kalles Nesøya Birken. Først møtes deltagerne på stranden ved Hvamodden, hvor de skåler i champagne og får utdelt hver sin konvolutt med en adresse de skal sykle til. Etter noen ville pedaltråkk er deltagerne så fremme ved hvert sitt hus. Her blir de servert en forrett sammen med fire andre par, som tilfeldigvis fikk navnet sitt i den samme konvolutten. Sykkelrytterne skåler i mer drikke og tråkker videre for å spise hovedrett med nye, ukjente mennesker i et annet hus. Til slutt venter dessert i et tredje hus, før alle samles på stranden ved midnatt, der egen DJ og bartender venter, med enda mer drikke. På denne måten blir nesøyaboerne ekstra godt kjent med hverandre.

Det finnes ett menneske på Nesøya som de fleste er engstelig for å innlede vennskap med. Han heter Arne Vigeland og bor i enden av Vendla, en kystvei som snor seg mellom noen av landets dyreste eiendommer, forbi eksklusive båthavner, for så å ende på en kolle på sydspissen av øya. Menneskene som bor der ute, snakker ikke lenger sammen.

Huset til finansmann og tobarnspappa Arne Vigeland skiller seg 15

16

OLYCKLIGA GATAN: Innerst i veistumpen «Vendla» på Nesøya ligger huset til finansmannen Arne Vigeland. Menneskene i denne gaten snakker ikke sammen lenger. En dag gjorde mannen i det hvite huset noe mot naboen som aldri tidligere har skjedd i Norge.

1

5

1

5

1

5

1

5

17

fra de eldre husene i denne gaten. Det er mer et slott enn et hus. En ti meter bred trapp fører besøkende opp fra gaten til et inngangsparti med hvite, romerske søyler. Fra stuevinduet har Vigeland øyas beste utsikt. Noen liker å kalle stedet for Vigelandsparken.

Vanligvis pleier folk på denne delen av øya å våkne til fuglesang, men for lørdag 4. april 2014 hadde Vigeland lagt andre planer. Denne morgenen våknet folk til den hvinende lyden fra en sag, som da den endelig ble stille, hadde etterlatt uthuset til det eldre ekteparet Roar og Wenche Waage som et åpent, skrikende sår.

Bilder av det vandaliserte huset gikk verden rundt. En avis kalte handlingen for «Alle nabokonflikters mor». Fra hele Østlandet strømmet folk til for å kikke på det ubeskrivelige. De kjørte ut til tuppen av øya, stanset bilen under den lille kollen og tittet opp. Der så de rett inn i uvirkeligheten: et hus delt i to.

De neste ukene måtte ekteparet Waage ta sovemedisiner for ikke å ligge våkne om nettene og tenke på naboen, men når de åpnet øynene om morgenen, var han tilbake i tankene. Wenche Waage gikk ut i hagen og trakk inn frisk, ren morgenluft, for å prøve å riste Vigeland ut av hodet. Til liten nytte. Med skjelvende hender åpnet hun termosen og stirret inn i det ødelagte uthuset. Der inne hadde hun planlagt å innrede et atelier. I det lille drivhuset som stod ved siden av, likte mannen hennes å sitte og røyke en sigar når vinden blåste fra nord. Nå var alt ødelagt.

Wenche la merke til at rådyrene som pleide å komme på besøk til det lille skogholtet i enden av hagen, holdt seg borte etter at Vigeland hadde vært der med sagen. Det var ikke så mye som et ekorn å se lenger.

Når hun tenkte på huset som var delt i to, skjedde det at hun brått reiste seg og slo til kaffekoppen så den føk fra bordet og langt ut på gressplenen. I neste øyeblikk kjente hun avmakt eller sorg.

«Snart orker jeg ikke mer», sa hun til ektemannen Roger, som prøvde å trøste henne så godt han kunne. Det var ikke alltid han fikk det til: «Beklager, men dette er så vanskelig å snakke om at jeg ikke klarer mer.»

18

1

5

1

5

1

5

19

5

Noen dager etter huskappingen dro vi som reportere i VGs lørdags­ magasin til Nesøya, for å grave dypere i saken. Vi tittet opp på restene av uthuset til ekteparet Waage. Et sørgelig syn. Helt ytterst på en knaus stod det halve huset, festet med tau til trærne for ikke å falle utfor skrenten og bli knust. Vrakrester og verktøy lå strødd. Vi kikket mot huset til Vigeland som tronet på den andre siden. Her startet vår nysgjerrighet: Hvordan kan en mann bli så gal? Hva skjedde inne i hodet til Vigeland mens uthuset ble delt i to som en vedkubbe?

1

Wenche pleide da å gå små turer for seg selv på østsiden av huset. Opp og ned i en større hage, fra den ene til den andre siden i rolig gange. Det var underlig, men flere ganger viste finansmannen Arne Vigeland seg for henne i akkurat disse stundene. Han dukket opp mellom søylene på huset sitt, gikk ned til sin egen hage, som lå rett ved siden av hennes, kun adskilt av noen busker. Vigeland la armene på ryggen og begynte å spasere ved siden av Wenche.

To tidligere venner. En mangemillionær og en pensjonist forenet i norgeshistoriens mest omtalte nabokrangel.

På riksdekkende fjernsyn hadde hun personifisert offerrollen.

Vigeland, derimot, gikk i løpet av noen timer fra å være en respektert finansmann, til å bli utstøtt som en spedalsk. Nå stilte han i samme kategori som svindlere, rasister og avvikere. Nettrollene fråtset i kommentarfeltene: «Se å få denne mannen lagt i jern med sterk medisinering», skrev en mann i lokalavisen.

Mens Wenche og Arne spaserte ved siden av hverandre i hver sin hage, hadde de begge mye å tenke på, men ingen sa noe. For hva sier man etter å ha fått huset delt i to? Og med hvilke ord skal den andre beklage seg?

De to naboene så ikke på hverandre. De bare fløt nedover langs tomtegrensen, mens kroppene deres kastet to skygger som snart gled over i én.

Som folkeslag er nordmenn kjent for å være reserverte og fåmælte. Hvis naboen får kreft, vet vi ikke helt hva vi skal si. Men når naboen planter en ny hekk, kan de verste ting renne ut av munnen.

Mange av kranglene ser ut til å handle om ubetydeligheter, som trær og karnapper. Disse små tingene kan likevel fylle hele tilværelsen.

Det som begynner med at vi blir sinte på en liten filleting, leder til at vi plutselig hater hele naboen.

Vi ble nysgjerrige på hvilke mekanismer som er i sving når nabo­ skap glir over i fiendskap. Skyldes det et mørke i menneske­sinnet?

Misunnelse? Maktkamp? Eller er det noe med tidsånden?

For tjue år siden ble det skrevet 28 artikler om nabokrangling i norske aviser. I dag finnes tusenvis av slike avisartikler på nettet, og dette er bare toppen av isfjellet. De færreste nabokrangler ender tross alt i offentligheten.

En typisk norsk nabokrangel består av to familier som har sluttet å hilse og erklært hverandre for sosialt døde. Kreftene i disse kranglene er svært sterke. Folk blir sykemeldt av dem. Liv ødelagt.

Forskerne forteller at det er de samme kreftene som leder familier til blodfeider og nasjoner til krig.

For mange føles disse feidene nedrige og tabubelagte. Nesten like private å snakke om, som en skilsmisse eller sykdom.

Se for deg at noen blir drept i Norge. Nesten hver gang det skjer, står en nabo av gjerningsmannen frem i et intervju på TV: «Jeg hadde aldri trodd at noe slikt kunne skje her. Dette er et sjokk. Han virket helt normal.»

Hvis den samme TV-kanalen hadde dratt til dette stedet for å få et menneske til å snakke om en helt vanlig nabokrangel i området, ville det trolig blitt umulig å finne. Å krangle med sin nærmeste nabo antyder en form for karakterbrist.

Avisene fremstilte Vigeland som et utskudd som vi lo av. Vi tenker om folk som krangler med naboen, at de er små mennesker.

Barnslige, grådige, selvrettferdige og helt annerledes enn oss selv.

Men er de det?

20

TODELT: Da ekteparet Wencke og Roger Waage fikk uthuset sitt delt i to, ble historien deres en internasjonal nyhet. De skulle gjerne vĂŚrt det hele foruten.

21

En undersøkelse fra DNB Eiendom forteller at en av tre nord­ menn, nærmere 1,7 millioner av oss, har kranglet med naboen.

Blant disse er psykologer, politikere, jurister, finansmenn, jord­ mødre, kjendiser og politimenn. Selv tidligere statsministre kan bli uvenn med naboen. Det skjedde i 2013, da noen av trærne til Ullern Tennisklubb skygget for solen i hagen til Kåre Willoch, noe som gikk ut over livskvaliteten hans, mente høyremannen.

Bibelen lærer kristne å vende det andre kinnet til. Men da biskop Ole Christian Kvarme ble uenig med naboen i Oslo om retten til en liten veistump, varte krangelen i hele atten år.

Alle slags mennesker kan tilsynelatende bli fylt av disse følelsene.

Selv de som fremstår tvers igjennom seriøse og saklige.