De4 Modellene bok 2

VERA VOSS

DE4 MODELLENE

Š 2015 Kagge Forlag AS Konseptutvikling, manusproduksjon og art direction: TV Wonder AS (Kristine Berg) Tilrettelegging av design: Gisle Lyng Vagstein Omslagsfoto: Bendik Stalheim Møller Sats/layout: akzidenz as | Dag Brekke Boken er satt med Calluna 13/16 Trykk og innbinding: Livonia Print SIA ISBN: 978-82-489-1697-0 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

1 Bea stanset opp rett innenfor de automatiske glassdørene og ble stående og stirre på oppslagstavlen.

Mellom oppslag som «Kattunger gis bort», «Trenger du hjelp i hagen?» og «Barnevakt søkes» hang det en plakat som var umulig å overse. Store blokkbokstaver lyste mot henne.

DRØMMER DU OM Å BLI DEN NESTE SUPERMODELLEN? DA ER DETTE SJANSEN DU HAR VENTET PÅ!

Bea gikk nærmere.

Modeller 15–23 søkes til konkurranse.

Meld deg på i dag! Kom innom vår stand for påmeldingsskjemaer.

Bea fikk et skump i ryggen av en som hastet forbi.

Folk med tunge handleposer og skrikende barn i 5

begge hender presset seg ut av døren, harde og sure i ansiktet. Men hun ble stående uberørt. Leste teksten om og om igjen.

Da er dette sjansen du har ventet på!

Plakaten var som en dør inn til en ny verden, rett inn i drømmen og alt det hun hadde fantasert om siden hun var elleve og sto modell for en strikkebutikk.

Og langt vekk fra dette, et ubetydelig småbysenter med kjedelige, grå mennesker i allværsjakker. Hun skulle melde seg på. Hun måtte vekk herfra.

Kom innom vår stand for påmeldingsskjemaer!

Bea skyndet seg videre inn på senteret. Utenfor blomsterbutikken var det satt opp et bord, ved siden av bordet sto en jente og delte ut påmeldings­ skjemaer. Hun så ut som om hun var klippet ut av et moteblad. Perfekt hår, perfekte tenner, perfekte lår, til og med perfekte mandelformede negler. Hun var alt Bea ønsket å være. Bea rettet seg litt opp, slikket på pekefingeren og rettet på øyenbrynene sine så de satt der de skulle, og gikk målbevisst bort til jenta. Hun smilte et reklamesmil da hun fikk øye på Bea, og rakte henne et ark. Bea tok imot med det mest vinnende smilet hun kunne oppdrive. Det føltes som om hun sto med en gullbillett i hånden.

6

Vi arrangerer en modellkonkurranse for jenter mellom 15 og 23. Innledende runder gjøres på Senteret neste uke. De tre beste kandidatene går videre og skal konkurrere på fylkesnivå. Finalen finner sted i Oslo, der Norges neste modellhåp kåres. Kanskje det er deg?

– Bea! Bea skvatt til og så opp. Der sto Lars, selvfølgelig med en handlepose fra sportsbutikken. Ansiktet hans lyste opp i et strålende smil. Det var det smilet som hadde gjort at hun hadde falt for ham. Det og den fine kroppen hans – skapt av uendelige timer i skiløypa. Ikke det at det ytre betydde alt, liksom, men litt … Nå hadde han vel kjøpt enda et par sko til rulleskiene eller enda en pulsklokke eller enda en hightech løpebukse. Bea hadde aldri brukt en eneste krone på joggesko.

– Skulle ikke vi møtes utenfor Sporten? spurte han.

– Se her!

Hun rakte ham påmeldingsskjemaet.

– Jeg vil melde meg på, hva tror du?

Hun så på ham. Holdt pusten.

– Det er dritkult, da! sa han.

– Synes du?

– Fisker du etter komplimenter? Han smilte og dro henne inntil seg.

7

Hånden hans følte seg frem rundt midjen hennes.

– Med de hoftene der … sa han og kysset henne.

– Du kommer til å vinne hele greia.

De satte seg på en kafé. Bea leste gjennom påmeldingskravene, mens Lars sto i kø og bestilte caffé latte med ekstra sirup til henne. Høyden var ikke noe problem, hun var akkurat innenfor. Så var det målene, da, rundt midjen og over brystene. Bea ante ikke hva slags mål hun hadde, hun gikk vel inn i en størrelse Small for det meste, eller … Hun var helt sikkert innenfor. Dessuten var former in igjen, takk Gud for The Kardashians, tenkte hun og fylte inn noen tall på måfå, hun fikk måle skikkelig når hun kom hjem. Det var da hun så det.

Alle deltagere under 18 år må ha med seg underskrift fra foresatte.

– Føkk, sa Bea. – Hva da? spurte Lars og satte caffé latten foran henne på bordet.

Hun rynket litt på nesa, det var bare en sånn ­automat-caffé latte med dårlig skum, men det var det nærmeste man kom ordentlig kaffe her på senteret.

8

– Jeg må ha en underskrift av mamma for å få lov til å være med.

– Er det noe stress, da?

– Har du møtt mamma, eller? Hun barberer ikke leggene sine engang! Hun hater sånt som dette, mote og underholdning og sånt, sa Bea oppgitt og begynte å planlegge hvordan hun skulle legge frem dette for mamma på en smart måte som ville gjøre at mamma gikk med på det.

Mamma sto på kjøkkenet og pakket ut av handleposene.

– Hei, mamma, sa Bea og ga henne en klem. Så satte hun seg på kjøkkenbenken og dinglet med beina. Hun skjulte påmeldingsskjemaene bak ryggen.

Mamma så spørrende på henne.

– Er det mer lommepenger du vil ha?

– Nei da … det er ingenting.

– Jeg ser jo at det er noe?

Hvordan kan mødre vite alt!? tenkte Bea. Hun fikk hoppe i det, det nyttet ikke å prøve å leke smart med mamma uansett.

– Kan jeg få melde meg på en modellkonkurranse?

Mamma hevet det ene brynet, skeptisk.

9

– Ikke svar før du har lest skrivet, da, ba Bea og rakte henne arket.

Mamma leste. Raskt. Og kikket opp på Bea igjen.

– Det er ikke tale om!

– Men mamma … du leste ikke skikkelig engang!

– Jeg leste mer enn nok, sa mamma og ga Bea skrivet tilbake.

– Hvorfor ikke?

– Fordi jeg ikke vil være med på å støtte en sånn industri. Det er falskhet og spiseforstyrrelser og ….

– Men vil du ikke støtte din egen datter?

– Bea, det vet du at jeg gjør. Jeg synes bare ikke dette er den beste bruken av din tid og energi.

– Men mamma! Jeg har lyst til dette, og det må vel være greit at jeg ikke vil være en sånn fotformsko–jente?

Mamma så ned på Crocsene sine, men sa ingenting. Bea sukket oppgitt.

– Er det noe galt i å ville se bra ut?

– Det kommer an på … er det Lars som presser deg til dette?

Bea himlet med øynene. Iblant kunne mamma være usedvanlig dum.

– Tror du ikke jeg har en eneste selvstendig tanke i hodet?

– Jeg tror du ikke alltid tenker over konsekvensene av det du gjør.

10

– Jammen, det er jo akkurat det jeg gjør. Jeg tenker at dette kan være veldig bra for fremtiden min, at det er en kjempemulighet, og derfor vil jeg gjøre det. Kan du ikke bare please støtte meg, da?

Mamma sukket.

– La meg tenke på det.

Når mamma skulle tenke på ting, tok det ofte lang tid. Fristen for påmelding var i morgen, så Bea skjønte at hun måtte ta saken i egne hender.

Bankkortet til mamma lå på benken. Bea la påmeldingsskjemaet over bankkortet og jumpet ned fra kjøkkenbenken, og da hun tok med seg arkene, tok hun med seg bankkortet i samme slengen. Mamma merket ikke noe.

Bea gikk inn på rommet sitt og låste døren så stille hun kunne så mamma ikke skulle fatte mistanke.

Hun fant frem penn og papir og begynte å kopiere mammas underskrift. Etter tolv forsøk på baksiden av lekseplanen syntes hun at hun klarte det ganske bra. Hun satte pennen mot arket og signerte på den stiplede linjen. Hun skulle bli modell.