Issuu

Jeg heter Tina, er fem år og går i barnehagen. Jeg har en pappa som er veldig tøysete. En gang sa pappa: «Skulle ønske jeg kunne vokse nedover! Så kunne jeg bli like liten som deg, Tina, og gå i barnehagen din!» Det lo vi godt av, begge to. Det vi ikke visste, var at en snill fe gikk forbi akkurat da.

Og feen tryllet pappa bitte liten igjen. (Men hun glemte å trylle bort skjegget og brillene.) Han ble enda rarere og mer tøysete enn før. Og ikke minst veldig rampete!

Dessuten hadde han glemt nesten alt han hadde lært. De orket ikke å ha ham på jobben lenger.

Da sa mamma at pappa måtte begynne i barnehagen min. Ja, det er skikkelig flaut. For i barnehagen begynte pappa straks å gjøre masse rampestreker.

Og denne gangen skal du få høre historien om den gangen pappa lagde bursdagsbaluba!

Omslagsdesign og layout: Lars Rudebjer

Omslagsillustrasjon: Lars Rudebjer

Papir: Arctic Volume White 150 g

Boka er satt med Adobe Caslon Pro

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA

ISBN: 978-82-489-2910-9

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2

0160 Oslo

www.kagge.no

– Lover du å sitte stille i bursdagen til statsministeren? sa mamma. – Så klart! sa pappa.

Gjett om jeg var spent. Statsministeren skulle feire bursdag. I barnehagen VÅR.

Der jeg og den bitte lille, rampete pappaen min gikk.

– Gleder du deg til bursdagen, Tina? spurte pappa.

Jeg kikket mot ham.

– Litt. Men bursdagene til de voksne er ikke like gøy som bursdagene til barn.

Pappa så overrasket ut.

– Men leker ikke de voksne når de har bursdag?

Jeg ristet på hodet.

– Når de voksne har bursdag, så …

… snakker de hele tiden. Istedenfor å leke.

– Men hva er egentlig en stasminister? spurte pappa.

– StaTsminister, rettet mamma.

– Hun er liksom sjefen for hele landet vårt.

Pappa tenkte litt på det. – Men vi får vel kake?

Jeg sukket.

– Jo. Men Geir er ikke så veldig flink til å bake kake, akkurat.

– Hva smaker kakene til Geir, da? spurte pappa.

– Jo, de smaker faktisk bitte litt …

… TÅFIS!

Pappa svingte lekesverdet gjennom lufta.

– Da vil jeg ikke gå i voksenbursdag!

Mamma lukket øynene. Men da fikk jeg en idé.

– Hva om du får et nytt sjørøversverd etterpå, pappa?

Lover du å gå i bursdag –og sitte stille ved bordet da?

Pappa tenkte seg nøye om.

– Greit, sa han til slutt.

– Om jeg slipper å spise den kaka til Geir som smaker tåfis.

Da vi kom til barnehagen, gikk Geir rett bort til pappa.

– I dag, når statsministeren kommer, har jeg laget noen regler.

Bare for å være heeelt sikker på at du ikke gjør noen rampestreker.

– Jeg vet, sa pappa.

– Det har du sagt tusen ganger før.

– Jeg leser reglene én gang til, sa Geir.

– For sikkerhets skyld.

BURSDAGSREGLER:

1. Alle barn må tegne bursdagskort og ta med en liten gave til statsministeren.

2. Alle barn må sitte rolig ved bordet mens vi spiser kake.

3. Det er strengt forbudt å prate med mat i munnen.

4. Det er ekstra veldig strengt forbudt å rape ved matbordet.

5. Det er veldig spesielt strengt forbudt å spille på Geirs piano.

Den som bryter reglene, får ingen kake. Eller i verste fall: rødt kort og utvisning fra bursdagen!

Tre ganger hurra og velkommen til bursdag!

Hilsen Geir

PS: Å spille på Geirs blokkfløyte er det absolutt strengeste forbudteste av alt!