Harald Eia og Ole-Martin Ihle: Brille

Š 2016 Kagge Forlag AS Omslagsdesign og layout: deTuria Design Papir: GardaPat 135 g Boka er satt med: Adelle 10/14,5 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia isbn: 978-82-489-1859-2 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

INNHOLD TRANGEN TIL Å SPØRRE

6

KROPP OG PSYKE

KULTUR OG HISTORIE

DYRENES VERDEN

11

181

FYSIKK OG KJEMI OG SÅNT

245

93

SPRÅK 273 Takk til 298 Til videre lesing 299 Bildekrediteringer 301

TRANGEN TIL Å SPØRRE av Harald Eia

Far var en i overkant vitebegjærlig kjemiker, oppvokst på en liten gård utenfor Holmestrand i Vestfold. Jeg husker da han etter begravelsen til en av mors slektninger gikk bort til presten og spurte hvorfor folk gråt.

– Fordi de er lei seg? svarte presten og så på oss med lett hevede øyebryn.

– Det skjønner jeg, sa far. Men hvorfor kommer det væske ut av øynene?

– Det er slik vi mennesker gråter.

– Jo, men er det sånn med andre dyr, som sjimpanser? Vet du noe om det?

– Nei, dessverre.

– Det kan være evolusjonen, funderte far, og fortsatte: Men hva skulle egentlig fordelen med gråt være? Hvorfor renner det ikke væske fra øynene våre når vi er glade?

– Jeg vet ikke.

– Man snakker jo om krokodilletårer, men det er kanskje en myte?

– Mulig, sa presten. Blikket hans var allerede blitt flakkende.

Heldigvis kom det noen sørgende mellom oss som han kunne trøste.

Da far og jeg skulle kjøre nye vinduer til hytta, husker jeg far helt ut av det blå pekte mot de utstilte vinduene til glassmesteren: – Vinduene dine, hvorfor er de egentlig gjennomsiktige?

– Fordi de er av glass, svarte glassmesteren.

– Jo, men hvorfor er glass gjennomsiktig, mens en trevegg ikke er det?

6

– Fordi glass er gjennomsiktig, i motsetning til tre.

– Men hvorfor er glass gjennomsiktig, undret far og rettet på brillene med en pekefinger. – Lys er jo elektromagnetisk stråling som går gjennom glass, men ikke en trevegg. Mens elektromagnetisk stråling med andre bølgelengder, som radiosignaler, går gjennom både glass og vegger. Derfor kan vi høre på radio inni hytta. Så hvorfor slipper glass og ikke tre gjennom synlig lys?

– Ja, en dåre kan spørre, sa glassmesteren, og fortsatte: – Det blir 350 kroner.

De få gangene far uttrykte skuffelse over menneskeheten, var etter slike møter med folk som ikke delte hans undring. Da utbrøt han: – Jeg synes synd på dem som ikke lurer på noe!

Først i tenårene skjønte jeg at far ikke egentlig ble trist på vegne av menneskeheten. Han ble trist fordi han hadde vist verden sitt ærlige, nysgjerrige og vitenskapelige ansikt, og blitt avvist. Spørsmålene om hvordan verden hang sammen var ofte sosialt upassende, men det var der far viste sin sårbarhet.

Far var ingen menneskekjenner. Det falt ham aldri inn at spørsmålene kunne gjøre folk ubekvemme. Når nysgjerrigheten vellet opp i ham, klarte han ikke å holde det tilbake.

Da jeg var 14, fikk jeg et spark i hodet i en fotballkamp og ble svimmel og kvalm. Var det hjernerystelse? Vi dro til legen.

– Hvorfor blir man kvalm av å bli sparket i hodet, spurte far. – Å kaste opp er jo noe kroppen gjør for å bli kvitt noe giftig?

– Kvalme kan være tegn på forgiftning eller tegn på sykdom, sa legen og tok fram et instrument. Han stirret inn i pupillene mine.

– Jo, men i naturen sløser man vel ikke bort verdifull mat sånn uten videre? Kalorier som bare kastes opp og bort? Det virker ulogisk, sa far.

trangen til å spørre

|

7

– Det kan være mange grunner til at man kaster opp.

– Ja, men hva annet kan det være enn å tømme magesekken for noe giftig? Bilsyke er enda rarere: Hvorfor kaster man opp av å sitte i en bil? Det gir ingen mening.

– Det er fordi sanseapparatet fanger opp forvirrende signaler når man sitter i bil, svarte legen mens han prøvde å konsentrere seg.

– Resten av kroppen sier at man er i ro, mens balansenerven sier at man beveger seg. Da sender hjernen melding til magen om å kaste opp. Jeg tror sønnen din har fått en mild hjernerystelse, men ikke noe farlig.

– Men hvorfor skal hjernen gi beskjed til magesekken om å kaste opp bare fordi hjernen er forvirret? Det ville jo være en merkelig og kalorimessig kostbar reaksjon på forvirring! Er du ikke enig, det er veldig rart!

Legen lo. Men det var en overbærende latter. Han sa: – Det der får du nesten ta med psykologen din.

Etterpå kjørte far og jeg fra Sandvika hjem til Rykkinn.

– Noen mennesker mangler fantasi, sa jeg. – Det er trist med sånne folk.

– Ja, sa far. Så sa han ikke noe mer under bilturen.

Det tok meg mange år å innse at jeg ligner far. Vi har samme hårtap og mellomrom mellom tennene. Jeg har også arvet hans problemer med å holde igjen når jeg lurer på noe.

Men fordi jeg hadde sett hvor trist han ble når han ikke ble tatt på alvor, lærte jeg å styre nysgjerrigheten. Jeg forsto at jeg midt i en treningsøkt ikke burde spørre fotballtreneren om hvorfor en ball egentlig skrur. At jeg ikke kunne spørre elektrikeren, rett etter at han hadde fått støt på badet vårt, om hvorfor han kalte et slikt livstruende støt for «en karamell».

At jeg ikke burde spørre den første ordentlige kjæresten min hvor lenge orgasmen hennes varte, og om hennes tidligere partnere.

Statistikk og kjærlighetsliv bør holdes adskilt.

8

|

hva forskes det på her?

Likevel: Lysten til å spørre har hele tiden vært der. Utfordringen var å finne en sosialt akseptabel måte å gjøre det på.

En dag fant jeg løsningen: Starte et tv-program.

Brille gjorde det mulig for meg å ringe hvem jeg ville uten å bli flau.

Eksperter, oppfinnere, omsorgsarbeidere, byråkrater, til alle kunne jeg si de magiske ordene: – Hei, det er Harald Eia fra Brille.

De ordene gjør det mulig for meg å stille rare spørsmål hver dag, uten å bli stemplet som rar: «Hvorfor er det ubehagelig å høre på sur sang?», «Hvorfor dør vi når vi er rundt hundre i stedet for å leve i tusen eller ti tusen år?», «Hvorfor kommer jenter i puberteten før guttene?». Og utallige andre ting jeg lurer på.

Så deilig det har vært!

Denne boka er tilegnet Gunnar Eia (1926–2004). Han er borte, men lever videre i meg som en trang til å spørre om ting og en manglende sosial evne til å undertrykke denne trangen.

Harald og pappa Gunnar.

10

|

hva forskes det pĂĽ her?

KROPP OG

PSYKE

kropp og psyke

|

11

ATAVISMER DETTE ER DEN 31 ÅR GAMLE MEXICANEREN JESUS MANUEL ACEVES. HVA HAR SKJEDD MED HAM?

Varulvsyndrom. En evolusjonær atavisme.

Aceves lider av såkalt «varulvsyndrom», en tilstand der man fødes med pels over hele kroppen. På fagspråket kalles dette en atavisme; en gammel arvelig egenskap, som tilsynelatende forsvant for lenge siden, dukker plutselig opp igjen.

Langt tilbake i evolusjonshistorien hadde forfedrene våre pels.

Vi har etter hvert mistet denne behåringen, men genene for pels er fortsatt med oss. Det vi har fått, er et nytt gen som deaktiverer pelsgenet. Aceves har altså ikke noe ekstra hårgen, han mangler bare det genet som «skrur av» det gamle genet.

Aceves var i mange år omreisende sirkusartist, men i forbindelse med en BBC-dokumentar barberte han seg og tok en vanlig jobb. Han tjente imidlertid dårlig i den nye jobben og vendte tilbake til det mer 12

|

hva forskes det på her?

innbringende sirkuslivet.

Et annet eksempel på atavisme er barn som fødes med hale. De siste 130 årene er det registrert 23 barn som er født med hale.

Som for pels er genene som gir oss hale heller ikke borte, bare deaktivert av et nyere gen. Tidlig i fosterlivet utvikler alle foster en liten hale, men etter 30 til 35 dager aktiveres skru-av-genet slik at cellene i halen dør og halen forsvinner.

Det skjer også at kvinner utvikler flere enn to bryster. Veldig langt tilbake i evolusjonshistorien (ca. 30 millioner år) stammer vi fra gnagere som hadde flere bryster enn oss. Hvis noen mangler genet som skrur av den gamle «startknappen» for gnagerbrystene, danner det seg flere enn de vanlige to.

Andre eksempler på atavisme er slanger med bein (slanger stammer nemlig fra et krypdyr som hadde bein), hester som får ekstra tær (hesten har én tå, men hadde tidligere tre), og hvaler som fødes med bakbein (hvalen stammer fra en firbeint planteeter som levde for 47 millioner år siden).

Slanger hadde en gang i tiden bein.

Barn med hale.

kropp og psyke

|

13

BILSYKE HVORFOR BLIR MAN KVALM OG KASTER OPP NÅR MAN ER BILSYK ELLER SJØSYK? Vanligvis skyldes kvalme og oppkast at kroppen forsøker å kvitte seg med noe. Vi kan ha spist noe giftig, eller fått omgangssyke (se s. 22).

Men bil- og sjøsyke skyldes jo ikke gifter eller virus. Så hvorfor blir man likevel kvalm?

Grunnen er at hjernen tror den har blitt forgiftet. De fleste gifter angriper nemlig sentralnervesystemet og gjør at man blir svimmel.

Tenk bare på hvordan det er å være full: Selv om man står stille, går verden rundt og rundt, og vi blir kvalme. Noe tilsvarende kan skje når vi sitter i en bil eller en båt: Hjernen får beskjed fra balansenerven om at kroppen beveger seg, mens musklene forteller oss at vi sitter stille.

Når sansene har ulike oppfatninger om hvorvidt man står stille eller beveger seg, tolker hjernen det som et signal på at vi har fått i oss noe giftig. Og for å hindre mer skade brekker vi oss og kaster opp. Derfor hjelper det også å se ut på veien framfor seg når man er bilsyk. Da samsvarer sanseinntrykkene fra øyne og muskler, og kvalmen kan ofte gi seg, mens det gjerne blir verre hvis man ser ned i gulvet eller leser en bok.

SØVN HVORFOR ER DET BEDRE Å SE PÅ ET STEARINLYS ENN PÅ EN DATASKJERM FØR DU SKAL SOVE? Vår naturlige døgnrytme stiller seg etter lyset vi eksponeres for.

Vanligvis regulerer den seg etter når det er lyst og mørkt ute. Om morgenen, når sola skinner, begynner hjernen å produsere hormonet kortisol – det vekker kroppen og forbereder oss på dagen. Når mørket faller på, begynner hjernen å produsere hormonet melatonin – det gjør oss søvnige og forbereder oss på natta. Men kunstige lyskilder kan forstyrre denne naturlige døgnrytmen.

14

|

hva forskes det på her?

Dataskjermen gir fra seg mye blått lys, et lys om ligner på dagslys og gir signal til hjernen om at det fremdeles er dag. Da stanser hjernen produksjon av søvnhormonet melatonin og begynner i stedet å produsere kortisol. Stearinlys gir derimot fra seg rødt lys, som er et mørkere lys som ikke påvirker hjernens melatoninproduksjon.

Hvis du sliter med å få sove, kan det derfor lønne seg å bruke stearinlys som lyskilde på kvelden. Man kan også få installert et filter som tar vekk det blåeste lyset fra dataskjermen.

HVILKEN STILLING ER DET VANLIGST Å SOVE I? Omtrent 40 prosent av oss sover i fosterstilling, 15 prosent sidelengs med armene ned langs kroppen, 13 prosent på siden med armene oppover, og åtte prosent på ryggen med armene ut som en stjerne.

Syv prosent sover på magen med armen rundt puten, mens fem prosent sover på ryggen med armene rundt puten. I tillegg kommer dem som ikke noen fast stilling.

HVORDAN KAN MAN SE PÅ NOEN AT DE HAR SOVET LITE? Det er en vanlig oppfatning at folk som sover lite får mørke ringer under øynene, men dette viser egentlig bare at man er sliten og utmattet (og det kan jo skyldes andre ting enn søvnmangel). Det som faktisk kjennetegner folk som har fått lite søvn, er at de har mindre mimikk i fjeset og blunker sjeldnere.

En amerikansk student holdt seg våken i elleve døgn, som en del av et forskningsprosjekt. Han fikk store psykiske problemer underveis.

Allerede den fjerde dagen hilste han på et trafikkskilt fordi han trodde det var et menneske. Søvnmangel medfører så store farer at Guinness rekordbok ikke lenger vil registrere nye rekordforsøk.

kropp og psyke

|

15

RUNDT 70 PROSENT AV OSS OPPLEVER INNIMELLOM SÅKALTE «SØVNRYKK», UFRIVILLIGE SKVETTEBEVEGELSER RETT FØR VI SOVNER. HVORFOR? Når man går inn i første innsovningsfase, gir én del av hjernen beskjed til musklene i kroppen om at de skal slappe av. Men når andre deler av hjernen merker at musklene er slappe, tolker den det som tegn på at man holder på å falle, og sender da beskjed til kroppen: «Stram deg opp, gjenvinn balansen!»

LA OSS SI DU ER EN DIKTATOR SOM VIL AT FOLK SKAL LEGGE SEG TIDLIGERE OM KVELDEN. HVORDAN SKAL DU FÅ DET TIL UTEN Å BRUKE FYSISK TVANG ELLER TRUSLER? Ved å stille klokka en time fram.

Mot slutten av 1700-tallet bekymret statsledere seg over at folk var så lenge oppe om kvelden Spørsmålet var hvordan man kunne få folk til å legge seg tidligere. Først 100 år senere kom newzealenderen George Vernon Hudson opp med en enkel og billig løsning: sommertid.

Simpelthen ved å stille klokka en time fram ville dem som vanligvis la seg klokka 23, nå legge seg når klokka egentlig var 22. På den måten kunne man utnytte det naturlige lyset på kvelden og kutte utgiftene til kunstig belysning.

HVORFOR BLIR MAN I DÅRLIG HUMØR NÅR MAN HAR SOVET FOR LITE? Negative følelser og minner blir styrt av den delen av hjernen som kalles amygdala, mens positive følelser og hyggelige minner går gjennom en annen del av hjernen som heter hippocampus.

Søvnmangel rammer hippocampus hardere enn amygdala. Har du sovet for lite, vil den delen av hjernen som styrer negative følelser fungere fint, mens den positive delen er svekket. Derfor vil man ofte være litt sur.

16

|

hva forskes det på her?

Søvnmangel rammer hipocampus hardere enn amygdala. Derfor blir man sur når man er trøtt.

MAT OG TABUER

HVILKEN GRUPPE MENNESKER I NORGE HAR FÆRREST TABUER MOT MAT OG SPISER NESTEN ALT? Barn mellom ett og to år – i denne alderen putter man hva som helst i munnen. Psykologen Paul Rozin gjorde et eksperiment der han ga toåringer en brun guffe og fortalte dem at det var hundebæsj.

(I virkeligheten var det peanøttsmør blandet med en illeluktende ost.) Toåringene gaflet det i seg uten å mukke.

Avsky for ting som avføring, råtten mat eller væskende sår er noe alle mennesker har til felles, og det har en opplagt funksjon: Det forhindrer at vi spiser noe farlig eller kommer i kontakt med ting som er smittefarlig. Det rare er at denne avskyfølelsen ikke slår inn før i tre–fireårsalderen. Først da synes barn det er ekkelt med en flue i suppen, eller hvis noe lukter råttent eller ser ekkelt ut. Man vet ikke hvorfor avskyfølelsen trigges så sent, men det ser ut til at det har å gjøre med en innebygget genetisk klokke som virker uavhengig av kropp og psyke

|

17

kulturelle forskjeller. I denne alderen er det veldig lett å lære barn at noe mat er ekkelt. Mange barn i tre–fireårsalderen blir hypersensitive overfor ny mat (dette kalles neofobi på fagspråket). De synes det meste de ikke har smakt før er ekkelt, inntil det motsatte er bevist.

I en amerikansk studie lot forskerne små barn sitte og observere to fremmede voksne spise ukjent og rar mat. Den ene snakket på deres eget morsmål, engelsk, og den andre på fransk. Da barna senere ble spurt om hvilken mat de foretrakk, pekte de på maten den engelsktalende personen hadde spist. Barn observerer med andre ord hva som skjer rundt dem, og velger det som er blitt godkjent av de som står dem nærmest.

HVORFOR SPISER IKKE MUSLIMER OG ORTODOKSE JØDER SEIGMENN? Årsaken er at seigmenn inneholder gelatin som er laget av animalsk fett fra dyr som ikke er slaktet på rituelt vis. Ikke minst er gelatin ofte utvunnet fra svin, som ikke er tillatt å spise for verken jøder eller muslimer. For muslimene er det haram («forbudt», i motsetning til halal som betyr «tillatt»), og for jødene er det treif (det motsatte av kosher). Har du jødisk besøk, kan du likevel trygt servere godteriet Godt og Blandet. Det står nemlig på Det mosaiske trossamfunns kosher-liste.

MANGE STEDER LANGS KYSTEN AV NORGE HAR DET VÆRT TABU Å SPISE MAKRELL. HVORFOR? Langs kysten har man lenge hatt en forestilling om at makrellen spiste lik av druknede sjøfolk. På Møre mente man for eksempel at det mørke kjøttet på makrellen var menneskekjøtt.

18

|

hva forskes det på her?

STERK MAT HVORFOR FØLES DET SOM OM DET BRENNER PÅ TUNGEN NÅR MAN SPISER CHILI? Når man spiser chili, blir tungen lurt til å tro at den spiser noe varmt. Chili inneholder kjemiske stoffer som kalles capsaiciner. Ved en tilfeldighet stimulerer disse stoffene nerveceller på tungen som i utgangspunktet er laget for å registrere varme. Sterk mat lurer derfor nervene til å rapportere til hjernen vår at vi har varm mat i munnen, og dermed føler vi at det brenner.

De samme nervecellene finnes også andre steder på huden, og man vil få en tilsvarende følelse av varme, bare svakere, hvis man for eksempel gnir sterk chili for eksempel på oversiden av hånden. På samme måte lurer mentol hjernen til å tro at man spiser noe kaldt, og mentol på huden gir en mild kuldefølelse. Man kan venne seg til å tåle sterk mat, og da blir man samtidig mindre følsom for varm mat.

Styrkegraden på chili måles på den såkalte Scoville-skalaen, etter kjemikeren Wilbur Scoville. De vanlige chiliene man får kjøpt i norske dagligvarebutikker, heter anaheim og har en skår på 500, mens habanero-chilien har en skår på 350 000. Verdens sterkeste chili heter Carolina Reaper og har en Scoville-skår på 1 569 300.

Du har kanskje merket at det ikke hjelper å drikke vann når du har spist sterk mat. Grunnen er at capsaicin-molekylet ikke er løselig i vann, vannmolekylene vil bare flyte forbi uten å fjerne capsaicinet som irriterer varmereseptorene på tungen. Molekylet er imidlertid løselig i fett, som binder seg til capsaicinen og fjerner problemet.

Derfor kan det hjelpe å spise for eksempel yoghurt når det brenner i munnen.

Mennesket er for øvrig det eneste dyret som liker chilipepper. Ingen andre dyr vil spise tabasko eller chili dersom det finnes alternativer. Å nyte smerte er en unik menneskelig egenskap.

kropp og psyke

|

19