ragna ribe jørgensen
BIER OG BIRØKTING
i by og bygd
© 2014 Kagge Forlag AS
Layout og omslagsdesign: Lilo Design, Liselotte Dick
Papir: Arctic Volume White 130 g
Boka er satt med Dolly regular 11/15
Repro: Løvaas Lito
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA
ISBN: 978-82-489-1515-7
Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
Alle foto er tatt av Ragna Ribe Jørgensen unntatt sidene 6: Cecilie Egeland, 25: Nemi © Lise Myhre / nemi.no, 55: Tom Schandy / Samfoto / Scanpix, 69: Typeline | Line
Monrad-Hansen, 117: Carl Ribe Hemsen, 123: Håkon Mella, 127: Jens Sølvberg / Samfoto / Scanpix 135: Heidi Vikse Hemsen, 146: Hege Susanne Hansen
INNHOLD
Undertegnede i Dronningparken bigård, med Slottet som nærmeste nabo.
BIER SOM LÆREMESTRE
Høsten 2009 ringte min venn Janos og fortalte at han skulle flytte til
Frankrike. Han spurte om jeg ville overta to av hans bifolk, altså et samfunn av bier i bikuber. Jeg var helt uforberedt og sa at det nok ikke kunne la seg gjøre. Jeg var nysgjerrig, men slikt måtte jo planlegges i god tid, jeg måtte lese meg opp osv. Men han mente bestemt at det kom til å gå fint, og sa at det eneste jeg måtte gjøre, var å innvintre (?) biene. Like etter sto han på døren, ga meg et notat om innvintring og etterlot meg med to bifolk i hagen.
Jeg visste ingenting om bier og kjente ingen jeg kunne spørre.
Da biene etter hvert sluttet å fly ut av kuben, forsto jeg imidlertid at sesongen var ferdig, og ved hjelp av Janos’ notat ga jeg biene sukkervann. Jeg innvintret dem, altså, og det var det. Så kom vinteren og jeg fikk god tid til å innhente meg.
Om våren meldte jeg meg på kurs i Bærum birøkterlag. Læreren vår var Per Sigmund Bø, som etter hvert ble min fadder. Kurset startet i mars og Per Sigmund mente at biene våknet på denne tiden. Mine hadde jeg ikke sett snurten av. Så kom Birøkteren i posten, en liten fagblekke man skulle tro var gammelmodig og kjedelig. Men tvert imot, tekstene var muntre og velskrevne og høyst aktuelle for meg som fersk røkter. Fadder Per Sigmund stilte villig opp med lange forklaringer på telefon. Og når han syntes det ble for ille for de nye, små vennene mine, kom han i egen person på røkterbesøk.
Slik kom jeg inn i det forunderlige miljøet rundt birøkt. Jeg traff mange kloke og sindige røktere. Jeg stortrivdes; deres dype kjærlighet og forståelse for bier og naturen generelt var godt å være en del av. Vennene mine syntes jeg var skrullete som beholdt biene, noe jeg nok var litt enig med dem i. Men det skjedde noe med meg da jeg ble bedre kjent med de små dyrene. Da jeg til å begynne med løftet av kubetakene og bisamfunnet med sine mangfoldige tusen individer kom til syne, så jeg bare et kaos av vinger, striper og fasettøyne som kravlet rundt. Dette virvaret var komplett uforståelig for meg. Men etter hvert forsto jeg at ingenting var tilfeldig. Og her ligger nok det som fascinerer meg mest med biene. Samfunnet deres er svært velorganisert. Bifolk har en presis arbeidsfordeling med innebier og utebier, dronningen legger egg i et forståelig mønster. Alle i en kube er avkom av samme dronning og hennes gemytt bestemmer bifolkets gemytt, de produserer selv de fleste materialer som finnes i kuben, som voks, propolis, honning og dronninggelé og mye mer. En kyndig røkter kan lese sitt bifolk bare ved å studere adferden i flyåpningen, kubens inngang.
Naturen har alltid stått meg nær. Min far Helge var min læremester. Han overgår nok de fleste hva gjelder pedagogisk oppfinnsomhet. Som for eksempel da vi lå i soveposer under grantrærne og ventet på tiurleiken, som utfoldet seg i all sin prakt, hvorpå pappa tok en tiurbæsj med hjem og festet den med lim på framskapet over spisebordet. Rester henger der ennå. Naturen har også blitt faget mitt. Jeg er idéhistoriker med hovedvekt på økologisk tenkning og har en master fra Schumacher Ecological College i Devon i England. Jeg har grunnkurs i permakultur, som handler om utviklingen av bærekraftige menneskelige bosetninger, og var en av initiativtakerne bak det landsdekkende MAJOBO-prosjektet (Mat og jord, der du bor) i 2012. I 2013 var jeg med på å etablere et lokalt birøkterlag i Oslo, ByBi birøkterlag, som jeg er daglig leder for. I 2014 sitter jeg i ressursgruppen for etableringen av et urbant landbrukssenter i Oslo og taler her bienes sak.
Barn fascineres lett av biene, som dermed blir et springbrett til utvidet naturforståelse.
Biene er gode læremestre. Når birøkteren åpner kuben sin, stopper verden opp, og alt dreier seg om bifolket. Den lille brodden deres avtvinger respekt. Å observere, lytte og lukte med ro i sinnet kommer naturlig. Barn fascineres lett av biene, som dermed blir et springbrett til en utvidet naturforståelse. Min faste røkterkompis August (7 år) lærte seg fort hvilke blomstrende sommerblomster, busker og trær biene liker best.
Jeg er røkter på femte året, og jo mer jeg lærer, jo mer forundret og bergtatt blir jeg. Målet med denne boka er å dele min erfaring med alle som er nysgjerrige på bier og birøkt. Som relativt fersk birøkter selv vet jeg hvor skoen trykker. Man overveldes av bienes – og erfarne røkteres –detaljrike og fremmede verden. Hver sesong er ulik, ulike bifolk oppfører seg ulikt, og i tillegg består utstyret av mange underlige elementer. Men den største utfordringen ligger i røktermiljøets sitatgjenganger: «Blant 100 birøktere er det 120 meninger.» Jeg har forsøkt å bøte på dette ved å forenkle informasjonen og røkterprosessene slik at en nybegynner har mulighet til å følge med. Velkommen inn i bienes eventyrlige verden!
Urbane bier midt i Oslo sentrum: Herligheten bigård i Bjørvika.
BIER OG BIRØKT
I VERDEN OG I NORGE
Ord og begreper
APIKULTUR: Apis betyr bie – apikultur er altså kultivering av bier, eller birøkting.
Å RØKTE: Enhver håndtering av bifolket. Sentrale røkteaktiviteter er svermehindring, fôring, svekking og styrking av bifolk og dronningfornying.
BIFOLK: Et samfunn av bier bestående av en dronning, arbeidsbier og droner.
BISTYRKE: Antall bier i et bifolk. Antallet varierer med årstidene – om våren er det rundt 10 000 individer, om høysommeren opptil 60 000. Bistyrken bestemmes primært av dronningens eggleggings- evne, beitemuligheter og været.
BIUTVIKLING: En bie er først et egg, så en larve i åpen celle.
Deretter spinner den en kokong rundt seg selv og vokser videre inni en puppe. De andre biene lukker puppen med et vokslokk før bien som ferdig utvokst tygger seg gjennom lokket og kryper ut. Fra bien er egg til den kryper, kalles den yngel. Bienes utviklingsstadium gir røkteren viktig informasjon om bifolkets status.
FEROMON: Dufthormon som biene skiller ut, og som er en essensiell faktor i deres identitet, navigering og kommunikasjon. Biene skiller ut alarmferomoner for å signalisere til andre bier at det kommer en fiende, og hvor fienden kan angripes og stikkes.
Bier, humler, veps
Familien insekter rommer en stor mengde arter. Det er de pollinerende insektene som er av interesse her. Det finnes en mengde arter ville, pollinerende insekter, men kun én som vi holder som husdyr, nemlig honningbiene (i tillegg er det noen svært få som holder humler). De ville artene og honningbiene lever svært forskjellige liv. Blant de ville kjenner vi godt til humlene. I tillegg finnes en gruppe som rett og slett kalles villbier. Felles for villbier og humler er at de overvintrer som enkeltindivider. Og det er dronningene som overvintrer. Hver vår kan vi se henne fly lavt mellom vårblomstene på jakt etter mat for å starte sitt eget lille samfunn, med gutter og jenter, hvorav noen av jentene etter hvert blir nye dronninger. De lager boliger i hull og sprekker i trestammer og gamle stubber. Noen liker seg best i jorden. I Norge er det 35 ulike arter humler og rundt 170 arter villbier. Villbiene er solitære, det vil si at de lever alene hele livet. Humler og honningbier lever derimot i samfunn og bygger bol med celler som er husværet til yngel og lagringsplass for mat, det vil si pollen og nektar. Bolene bygges av voks, mens veps bygger bol av trefiber eller cellulose. Det er lett å se forskjell.
Å være en pollinator innebærer at insektet, når det samler pollen og nektar som føde, samtidig bestøver blomstene det besøker. Veps pollinerer litt, men oppfører seg i størst grad som rovdyr. De livnærer seg av andre insekter og av vår piknik-kurv.
Mange mennesker har liten sans for de innpåslitne vepsene. Humler, derimot, er insektverdenens panda og har et stort nettverk av støttespillere blant nordmenn. Humlene er de tøffeste blant de pollinerende insektene, med de lengste arbeidsdagene. For i motsetning til de andre, flyr de i regn og kan tåle lavere temperaturer. De er viktige pollinatorer for ulike Tistel er populært blant flere pollinatorer.
For å hjelpe ville insekter med å finne en bolig er det fint å la gamle stubber stå og bevare villnis og buskas. Bor du i strøk med mye plen og lite fri natur, for eksempel i en by, hjelper det godt å bygge insekthoteller. Slike kan kjøpes, men det er lett og gøy å lage dem selv ved å herme etter villnis.