
155552_F52-Kagge-StrikkMedRestegarn-XL106-TH82
![]()

155552_F52-Kagge-StrikkMedRestegarn-XL106-TH82
© 2024 Kagge Forlag AS
Bokdesign: Trine + Kim Designstudio
Omslagsfoto: Guro Sommer
Foto: Guro Sommer, med unntak av s. 6-7, 16-17, 22, 26, 29, 32-35, 124-125, 145, 152, 163: Erica Berntsen
Papir: Livonia Zero Offset 140 g Boka er satt med Numera
Repro: JK Morris
Trykk: Livonia Print
ISBN: 978-82-489-3517-9
Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
www.kagge.no
Alle plaggene som er strikket og avbildet i denne boken, er strikket kun med restegarn og garn fra eget eller andres garnlager.

© 2024 Kagge Forlag AS
Bokdesign: Trine + Kim Designstudio
Omslagsfoto: Guro Sommer
Foto: Guro Sommer, med unntak av s. 6-7, 16-17, 22, 26, 29, 32-35, 124-125, 145, 152, 163: Erica Berntsen
Papir: Livonia Zero Offset 140 g
Boka er satt med Numera
Repro: JK Morris
Trykk: Livonia Print
ISBN: 978-82-489-3517-9

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
www.kagge.no
Alle plaggene som er strikket og avbildet i denne boken, er strikket kun med restegarn og garn fra eget eller andres garnlager.
I desember 2022 bestemte jeg meg for å rydde i garnlageret mitt. Jeg skulle snart flytte til en vesentlig mindre leilighet og hadde behov for å få oversikt over garnbeholdningen. I tillegg var dette dagen før jeg skulle ha eksamen, og siden prokrastineringsgenet mitt er sterkt, var det ingen tvil om at dette var et fint tidspunkt å gjøre alt annet enn å øve til eksamen. Hvor lang tid kan det ta? tenkte jeg.
Fire timer senere hadde jeg ryddet, sortert og fordelt alt garnet mitt til ti helt nye prosjekter. Ti prosjekter! Og da var det ikke snakk om votter og småstrikk, men store, chunky strikkeplagg. Mengden garn var overveldende, og jeg ble rett og slett litt flau. Dette var jo ikke særlig bærekraftig!
Slik var starten på Zero Waste-kolleksjonen min, som fort fikk mye oppmerksomhet. Det viste seg at det var flere som kjente seg igjen i situasjonen med store mengder garn som hopet seg opp. I en undersøkelse gjennomført av restegarnsappen SaveYarn svarte 43 % av strikkerne som var rep -
resentert, at de hadde over 100 nøster liggende hjemme. På bruktmarkedet finnes det over 15 000 annonser med garn, med et gjennomsnitt på ca. 18 nøster per annonse*, noe som gir over 270 000 nøster garn for salg. Tar man utgangspunkt i at man bruker et gjennomsnitt på 15 nøster på en genser, utgjør det 18 000 gensere. Det er mange restegarnsprosjekter!
*Gjennomsnittet er regnet ut fra de første 100 annonsene som kom opp da jeg søkte på garn på Finn.no, og er regnet ut den 25.09.2023 med utgangspunkt i at 1 nøste regnes som 50 g.
Det finnes altså enorme mengder med garn der ute, og jeg har inntrykk av at de fleste ikke helt vet hva de kan gjøre med alt dette garnet, eller hvor de skal begynne. Denne boken er et forsøk på å sette i gang en prosess som gjør restegarnsstrikkingen til en lek, og å gjøre det enda enklere å slanke garnlageret en gang for alle. Jeg ønsker å vise at det å strikke med restegarn kan være minst like gøy som å kjøpe nytt garn – om ikke enda gøyere!
MÅ
Hovedbudskapet i denne boken er: Bruk det garnet du har før du kjøper nytt. Jeg håper selvsagt å inspirere så mange som mulig til å bruke restene sine, men det er dermed ikke sagt at mine oppskrifter kun kan strikkes med restegarn. Hvis du ikke har rester liggende, er det selvsagt ingen skam å kjøpe nytt. Har du rester liggende, men ikke nok til å strikke en hel genser, kan du også med fordel kjøpe inn mer garn for å supplere. Oppskriftene i boken har ofte en grunnfarge og en restefarge eller mønsterfarge, så har du ikke nok garn, kan du for eksempel kjøpe inn grunnfargen og bruke restene til det som skal strikkes i andre farger. Kjøper du eksempelvis inn halvparten av garnet til en genser, kan du bruke rester til den andre halvparten, og all bruk av rester er bedre enn ingenting. Men skal du først kjøpe inn garn, oppfordrer jeg deg til også å sjekke ut bruktmarkedet før du løper til garnbutikken. Kanskje kan du hjelpe andre strikkere med å slanke deres garnlager?

Strikking, som en del av slow fashion-bevegelsen, er et bærekraftig alternativ til fast-fashion-industrien, som gjerne kjennetegnes av et høyt tempo og materialer i dårlig kvalitet. Strikker man med garn i rene materialer, får man plagg som kan vare i generasjoner. Men å ha nok garn liggende i boden til ti gensere er ikke særlig bærekraftig. En bærekraftig livsstil innebærer å bruke det man har, og det gjelder garn også! Det finnes enorme mengder restegarn i norske strikkeres hjem, og selv om kortreist garn er mer bærekraftig, er det aller mest bærekraftige alternativet å bruke opp det vi allerede har.
Skal jeg være helt ærlig, var en del av motivasjonen min for å sette i gang med dette prosjektet økonomisk. Garn av god kvalitet kan være dyrt, og som daværende student hadde jeg ikke råd til å kjøpe inn nytt garn. Da jeg bestemte meg for å rydde i garnlageret mitt, oppdaget jeg at det
nesten var som å dra på garnshopping, bare at alt var gratis. Så samle alt garnet ditt på ett sted og se det i et nytt lys – plutselig kan du trylle frem de vakreste plagg uten at det går på bekostning av lommeboken!
Når man bruker det man allerede har av garn, er det som om terskelen for å prøve seg frem blir litt lavere. Man har jo tross alt ikke investert annet enn tid i prosjektet, og man kaster ikke bort penger hvis det ikke går den veien man hadde tenkt. Prosjektene mine ble ikke alltid slik som jeg hadde tenkt, men da jeg først turte å ta noen sjanser og følge magefølelsen, ble resultatet som regel enda bedre enn jeg i utgangspunktet hadde sett for meg!
Hvis du tør å ta sjanser med restene dine og sette sammen ulike kvaliteter og farger, er sjansen stor for at plagget du strikker, blir helt unikt. Å
strikke med restegarn tvinger deg til å bruke din kreativitet, og du må ta noen valg underveis –kanskje du går tom for en farge eller en garntype og må bytte til noe annet, kanskje må du justere lengden på plagget for å få nok garn eller for å få brukt opp alt garnet. Våg å ta disse valgene – så lover jeg deg at resultatet blir en helt unik genser.
Når man strikker med restegarn, kan man ha bedre samvittighet for både lommeboken og miljøet. Man kan ta større sjanser og la kreativiteten blomstre. Hva er det verste som kan skje? Heldigvis er jo strikk resirkulerbart, så blir ikke resultatet helt som du hadde tenkt, kan du alltids rekke opp og prøve på nytt (og selv om det selvsagt kan være tidkrevende og litt demotiverende å rekke opp, så er det alltid verdt det til slutt!). Så hva venter du på? Dra frem restegarnet og strikk med god samvittighet!



I denne boken bruker jeg ordene restegarn og garnlager om hverandre. Derfor tenker jeg det kan være lurt å definere hva jeg mener når jeg snakker om de to ulike begrepene.
Restegarn definerer jeg som garn man har til overs etter et endt prosjekt. Det kan være både påbegynte og hele nøster. Restegarn kan kjennetegnes av at man har mindre mengder av hver garntype/farge, og man er gjerne avhengig av å sette sammen ulike garntyper og farger for å få nok garn til et helt prosjekt.
Et garnlager kan inneholde restegarn, men det kan også inneholde garn man har kjøpt inn, og som man av ulike grunner aldri har brukt. Garnlager er altså alt garnet man har liggende. Garnlageret ditt kan også inneholde strikkegensere som ikke ble helt slik du hadde tenkt deg, eller som aldri blir brukt – ikke glem at det ligger en stor garnverdi i strikkeplaggene som støver ned i klesskapet!
Med nytt garn menes garn som ikke har vært eid av noen før, og som kommer rett fra garnprodusentene eller butikken. Second hand-garn kan være helt nye nøster som aldri har vært brukt før, men kjennetegnes som garn som har vært eid av noen andre før deg, og som du enten har kjøpt privat eller fått. Brukt garn, også kalt opprekksgarn, er garn som allerede har vært strikket med, men som rekkes opp slik at man kan bruke det på nytt.
I gamledager strikket man fordi det var den eneste måten å skaffe seg plagg på som holdt en varm om vinteren. I dag er det billigere og tidsbesparende å kjøpe en strikkegenser på butikken. Vi lever i et fast-fashion-samfunn, og generelt i et samfunn hvor alt skal skje i et forrykende tempo. Derfor har vi gjerne behov for å roe ned, bruke hendene våre og slappe av. Strikking har gått fra å være helt nødvendig for å overleve den kalde vinteren til å bli et luksusgode som gir oss mindfulness i en hektisk hverdag. På mange måter befinner vi oss altså i en tid hvor vi trenger strikketøyet mer enn vi trenger strikkeplagget.
I tillegg er det å kjøpe nytt garn lettere enn før. Det sies at det å strikke er to hobbyer: å kjøpe garn og å strikke med det. Å gå inn i en garnbutikk er som å gå inn i en godtebutikk, det bugner av vakre farger og kvaliteter – det er lett å la seg friste! Siden vi ikke lenger strikker for å overleve, kan man fort glemme at resultatet av strikkeplagget også skal ha en nytteverdi. Å fullføre et strikkeprosjekt
er ikke like gøy som å starte på et nytt, og man kan fort bli bitt av oppleggssyken*. Resultatet av denne syken var for min del en haug med uferdige prosjekter, også kalt UFOer. Disse UFOene ble etter hvert grobunn for mye dårlig samvittighet.
I dagens samfunn blir vi bombardert på sosiale medier med bilder av nye prosjekter og ferdige strikkeplagg som gir inntrykk av at det produseres strikkeplagg i høyt tempo. Det er hele tiden noe nytt om trender; nye farger, former, strukturer og mønstre, og listen med strikkeplagg man har lyst på, er lang! Men bærekraftig strikking handler også om å strikke plagg som har en nytteverdi, og som blir brukt helt til noen andre kan ta over plagget når du ikke lenger trenger det.
*Oppleggssyken: Et begrep man bruker i strikkeverdenen når man har lyst til å strikke mange forskjellige ting og derfor legger opp masker til flere prosjekter på samme tid.


Jeg vet at dette kanskje er å banne i kirken, men vi må snakke om å rekke opp ubrukte eller uferdige prosjekter. Du vet den genseren du strikket som ikke passet like godt som du tenkte deg, og som nå samler støv i klesskapet – plagget som har en garnverdi på flere hundre, kanskje over tusen kroner? Eller den genseren det er en liten feil på, eller kanskje strikkefastheten ikke helt stemte slik at den er blitt for stor eller for liten, eller det prosjektet du aldri finner nok motivasjon til å fullføre? Kanskje du ikke kjenner deg igjen i noe av dette, men dersom du gjør det, må vi ta en prat om å rekke opp. Er det virkelig så farlig?

Å rekke opp er på mange måter det kjedeligste jeg vet. Timevis med arbeid rett i vasken! Men det er også det beste jeg vet fordi det gir meg muligheten til å prøve på nytt. Strikk er jo tross alt resirkulerbart – så hvorfor ikke gå på garnshopping i eget klesskap?
Jeg ser stadig vekk strikkere som selger strikkeplaggene de har laget, til en pris som ofte er mye lavere enn garnverdien av plagget. Jeg har vært der selv, men nå har jeg begynt å rekke opp disse plaggene og uferdige prosjektene for å benytte garnet på nytt. For eksempel er ZWNo2 strikket av en ubrukt, stripete mohairgenser som jeg rekket opp for så å bruke fargene fra de ulike stripene på nytt. Ta en vurdering før du selger den ubrukte genseren til en billig penge – kan du bruke dette garnet på nytt i stedet for å kjøpe inn mer garn?
Jeg er ingen fagekspert med hensyn til farger, og når jeg jobber med farger, jobber jeg som oftest basert på erfaring. Denne erfaringen er opparbeidet over tid med mye prøving og feiling. Jeg har prøvd meg frem med ulike fargekombinasjoner og rekket opp utallige ganger når plagget ikke ble slik jeg hadde tenkt. Men jeg skal etter beste evne dele det jeg har lært underveis, slik at du forhåpentlig slipper å bruke like lang tid på å prøve å feile som det jeg har gjort.
Jeg sorterer alltid farger etter jordtoner, kontrastfarger, pastellfarger og nøytrale farger. Jordtonene er brune, mosegrønne, grå og kobberfarget og er gjerne i mørkere nyanser. Disse passer som regel fint sammen med hverandre, og jeg kombinerer dem sjelden med andre fargekategorier, med unntak av de nøytrale fargene. Pastellfarger er farger i lyse nyanser, for eksempel ofte rosa, lilla, gult eller blått. Pastellfarger passer ekstremt godt med hverandre og sammen med hvitt. Du kan også bruke pastellfarger til å duse ned sterkere farger. De sterke fargene har det man kaller en sterk kulør hvor fargen ikke er «vannet ut» med hvitt eller sort. Disse gjør seg derfor godt som
kontrast til andre lysere eller mindre fargesterke farger. De nøytrale fargene er som navnet tilsier, nøytrale, og består blant annet av hvitt og sort (som ikke egentlig er definert som farger) og nyanser av beige og grått.
Fargekombinasjonene er basert på fargene som jeg fant i mitt garnlager, men du må gjerne lage dine egne kategorier og paletter dersom du ikke føler at mine eksempler passer til ditt utgangspunkt. Kategoriene er kun eksempler og er til for å gjøre det enklere å visualisere og planlegge hvilke farger du kan sette sammen. Kategoriene er heller ingen fasit på hvilke farger som passer sammen og ikke.

Eksempler på jordtoner
Eksempler på pastellfarger
Eksempler på sterke farger
Eksempler på nøytrale farger







