TidligereutgittavLizziePage:
Barnehjemmet
Etstedåhøretil
Lizzie Page
Lizzie
Page Barnas sang
OversattavHildeMatreLarsen,MNO
©LizziePage,2022
InternationalRightsManagement:SusannaLeaAssociates
©Norskutgave:KaggeForlag2026
Originalenstittel: AnOrphan’sSong
Oversetter:HildeMatreLarsen
Omslagsdesign:TrygveSkogrand
Papir:60gCreamy2,0
BokaersattmedGaramondPremierPro11/14
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-4282-5
KaggeForlagAS
Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderfor ikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengieller overføreheleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov, ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film, lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
TilCharlieogOliver
Hvemkomoghjalpmegoppigjen
Ogtrøstetmegmedordogklem
Ogkyssetsmertenbortigjen
Morenmin.
Noeoppmuntrende…noesomkangiStorbritanniaetløft.
HerbertMorrison
AnnTaylor
Januar1951
Suffolk
Devarheldigemedværetpåbryllupsdagen.Ukenførhadde detværttypiskjanuarvær,gråhimmelogendeløstduskregn,menfratidligommorgenendennelørdagenvarhimmelenlikeblåsomdetbritiskeluftforsvaretsuniformer,og solenstrålte.Detføltessomettegn.
DetinnebaratClara,husmorenforMichaelAdams’ barnehjem,kunnegåtilbaketildenopprinneligeplanenog klesegidentodeltedraktenitweed,ogbarnakunnegåmed kjoleellerskjorteogbukse.Oghuntrengteikkeåtenkepå regnjakkerogparaplyer,somvardetsisteduønsketåtenke påietbryllup(særligetbryllupduhaddeblandedefølelser for).
SøsterGracekomforåsetilbarnaommorgenen.VanligvisvilleikkeClarahabedthenneomdet,sidendetoeldste barna,PeterpåsekstenogMaureenpåfemten,kunnebytte pååholdeøyemeddem,mentrettenåringenCliffordhadde bareværtpåhjemmetinoenuker,ogdetføltesikkeriktig atdeskulleværeutentilsyn.OgsøsterGraceinsistertepå atClaraskullegåtilBeryl’sBrushesogfåordnethåret.
Altvedbryllupetvargjortisisteliten.Invitasjonenevar førstblittsendtutrundtjuletider.Dehaddebarehatten ukepåsegtilåsvare.ClarahaddesvartjapåvegneavJoyce, menJoycehaddeflyttetinnhosdennyeadoptivfamiliensin iLetchworth;ogClarahaddeikkesvartjapåvegneavPeter –huntroddePetervillehaflyttettilLondonogjobbensin der,menPeterskulleikkedraførnestetirsdag.Hunhadde ikkesvartjapåvegneavCliffordheller,mendenvordende bruden,missBridges,sa:«Kjæredeg,Clara,jegfinnerda alltidplasstildegogbarna.»
MissBridgesvarmindreimøtekommendedaClara spurtehennehvorfordethastetsånnmedågifteseg.Var detClarasskyldatdetikkefantesenmåteåformuleredet påsomikkelødsometstikk?
«Jegharventetmestepartenavlivetpådette»,samiss Bridges.«Jegkanikkeforståhvorforjegskalventelenger.»
MissBridgesarbeidetforfylkesrådet–halvpartenavtiden ibarneforsorgenogrestenmedkirkegårder.Clarahadde værtansattvedfylkesrådetsbarnehjemitoogethalvtår,og selvomhunførsthaddehattsineforbehold,varhunnåstolt overathennesbarnehjemvaransettsomdetmestvelfungerendeiSuffolk.HunvarogsåsværtgladimissBridges,som haddehjulpethennemye–selvomhunvarmindregladi brudgommen,Mr.Horton,somvarinspektørforbarneforsorgen.
Ikirkenstrømmetsoleninngjennomblyglassvinduene. Clarahaddekikketopppådenfargestrålendescenenmed Jesusistemåltidogtenktpådetusener,kanskjehundretusenersomhaddesittetherførhenne.Idag,tilbryllupet,var flereavmissBridges’kollegaerfrafylkesrådettilstede,folk frabowlsklubbentilMr.HortonogMr.Hortonsaldrende moroghennesvenninner.OgdervarmissCooper,ienav defantastiskebuksedraktenesine.Somalltidsåhunmer
utsomIngridBergmanennsomenheltidsansattibarneforsorgen.MissCooperhilste,ogselvommissCooper overstråltealle,varClaragladforåfåsittevedsidenav hennepåbenken,fordeflestegjestenekomtrygtogparvis, ogdetgjordeikkehun.Barnaopptokmestepartenavden forrestebenken.Cliffordbegyntestraksåfiklemedbibelen ogfløyelsputen,mendeandrebarnasattpent,ogdetvar enlettelse,foriløpetavdetoogethalvtåreneClarahadde boddiSuffolk,haddehunbaretattbarnamedikirkenen håndfullganger.Hennesegenfarvilleblittforferdethvis hanfikkvitedet.
«Clifford»,hviskethunogprikkethaminakken. «Holdopp.»Ogdetgjordehanfaktisk.
ClarasåsegrundtetternaboenIvor,menkunneikkefå øyepåham.Hunvissteathanvarblittinvitert,forMaureen haddesagtathan garantert skullekomme,ogRitavisstepå enellerannenmåteathanhaddenyttslipsforanledningen, ogPegsa(ellerskrev,da,forPegsnakketikke)athanskulle gimissBridgesogMr.Hortonenederdunsdyneibryllupsgave,ogatdenvarnydelig.
DetlignetikkeIvoråværesen,ogClaraventetutålmodigpåathanskulleinnfinneseg.Desistemånedenehadde værtstrevsomme.Detføltessomomdetvarenbarriere mellomdem.SommerenførhaddeIvortatttilsegbabyen tilsinforhenværendekone.Claravar–detvarvanskeligå settefingerenpådet–sjalu,menikkedirektesjalu,såret, menikkesåret,forvirret,kanskje,såhunhaddekonsentrertsegomsitt.Detvarjoikkeslikathunikkehaddenok medådrivebarnehjemmet.AkkuratsomIvorløphitog ditogvennetsegtillillePatriciaogvennetlillePatriciatil ham,gjordeClaramyeavdetsammemedbarnahunhadde ansvarfor.
SåvarkattenStellablittsyk–formyeinnmat?Barna
haddedetmedåslippedennedfrabordetnårdetrodde Claraikkesådet–ogsidenClarahaddehendenefullemed katten(tredyrlegetimerpåénuke–ikkebillig!),haddehun ikkefangetoppatPetervarsykogså,elleratdetvarvannkopper.Ogidethanbegynteåkommeseg,fikkRitadet,og idetdevarihavnmedRita,vardetPegstur,ogPegklødde overhelesegoglåtilsengsitosamfulleuker.OgClaraville selvsagtikkeatnoenavdemskullesmitteveslePatricia.Ivor villehaflyddiflint.Sånnforløpnovemberogmesteparten avdesember.Clara,IvorogmissBridgeshaddefeiretjul sammen,ogdetvilleværtherlig,haddedetikkeværtforat veslePatriciaskreknestenheletiden,ogdadedroismellbongbongene,blehunheltutrøsteligogbekreftetdermed Clarasoppfatningomathunogbabyerikkegikkoverens.
OgetterdethaddeCliffordkommet,oghunhaddevært opptattmedåhjelpehammedåfinnesegtilrette,ogden andredagenhanvarder,fikkdenstakkarsguttenvannkopper,hanogså.Hanvarnettoppblittfriskigjen,ogetterdet haddeikkeClaratilbraktnoetidmedIvoridetheletatt. Hunhaddesetthamtautsøpla,tainnmelken,ogengang haddehunoverrakthamenpakke,menhunhaddeikke møttham påordentlig.Haddedetbaregåtttreuker?Det føltesmyelenger.
Clarahaddenyliglestenartikkeli Woman’sOwn med densedvanligenedslåendestatistikken,menselvdenvar merdeprimerendeenndenpleide.Noeomatsidenkrigenvardetdobbeltsåmangekvinnerigifteklaraldersom menniStorbritannia.Detvarlettereåfinneennålien høystakk–nei,ennålienhøystakkidetmørkestePeru–ennåfåenettertraktetungkarinteressertideg.Tiltrossfor disseelendigeoddsenehaddeClaramuligensdagdrømtlike myeombryllupettilmissBridgessomdetmissBridgesselv
haddegjort.Det skjedde tingibryllup.Detvisstealle.Folk blelittøre,littromantiske–magiiluften,kjærlighetidagboken.Som Woman’OwnsKlaraKlokskrev:«Detfinnes ikkenoebedrestedåkasteseginoensarmerennietbryllup…»
Ivorvillekommeipendressen.Claratrengteikkeådagdrømmeomdet!Hunvissteathansåflottutiden.Han komsikkerttilåhaveslePatriciaiarmkrokenpådenfriske armen.Patriciavillesmile,foréngangsskyld–hunvarvirkeligingenblidbaby–ogIvorvillehadetderhalvtsjenerte, halvtspøkefulleuttrykkethunliktesågodt.Hanvillemøte blikkethennes,oghunvillesi:«Å,hei,Ivor»,ienoverraskettone,somomhunikkehaddeventetåseham.Også, mensmissBridgesogMr.Hortonavgasittløfte,villeIvor tahåndenhennesmellomsine,sehenneinniøyneneog si…
«Sitterdetnoenher?»DetvarMr.ogMrs.Garrard,de lokaleblomsterhandlerne,beggestivpyntet.Hanmedden stiligevestensomstrammetoverkulemagen,ogetglinsende lommeur,hunmedplissékjoleoghattogleppestift.Claraga motvilligfrasegplassenhuniallhemmelighethaddeholdt avtilIvor,ogskjøvsegendanærmeremissCooper.
«IngenBertieidag?»spurteClaraforåværehyggelig–hunvaregentligikkeinteressertigneldrebikkjaderes.
«Tyggersikkertistykkerrekkverkethjemme»,saMrs. Garrard.«Hanhateråværealene.»
Ettu,Bertie? tenkteClara,selvomhunaldrivillenedlate segtilrekkverktygging.
OgsågjordemissBridgessininntreden,ogkirkedørensloigjenbakhenne.Ingenetternølere,haddedetstått iinvitasjonen.KanskjevardettildetbesteatIvorikke haddedukketopp,avgjordeClara,sidenhårethennesfortsattluktetsterktogsikkertvarbrannfarligetterfrisørtimen.
BerylhosBeryl’sBrushessaalltidatdettoktidførenfrisyrefalttilro. Jegtrengerogsååfalletilro,saClaratilseg selv.Hvavariveienmedhenneidag?Detathennesførste venniLavenham,hennes beste venn,giftetseg,burdevære enukomplisertoggledeligbegivenhet,menhunfølteseg frykteligrastløs. Dethandlerikkeomdeg,sahunsinttilseg selv.Menhjertetsloraskereenndetburde.Allevissteat romantikkvarlikesmittsomtsomvannkopper.Hvor var Ivor?
MissBridges,somhaddebekymretsegsånnforågåned midtgangenalene– skullehun,skullehunikke –gikknåned midtgangenpåegenhåndogsåbekymringsløsogpraktfull ut.Hunvarkleddienbeigekjolesomrakkhennetilmidt påleggen–hunhevdetathunvarforgammelforhvitti enalderavfemtifire–oghunstrålte.Påhodethaddehun enpilleeske–ogsåbeige,medslørnedtilnesen–oghun tittetinnpåhveravradeneogsmilte,ogvinkettilbarna. Hunholdtenbukettmedfriskehyasinter(Mrs.Garrard hvisketstoltatdetvarhunsomhaddeståttforden),ognå virkethunikkenervøslenger,tiltrossforathunigår,da Claramøttehenneihovedgatenmenshunhastetfradet eneærendettildetandre,sahunhaddehjerteklapp,ogat detåarrangerebryllupvar«verreennåarrangereenadopsjon.Virkelig,Clara,alledetaljene!».
HunsendtehenneetsåvarmtsmilatClarakjentetårene pressepå.Hvavardetvedbryllupsomfikkdegtilågråte merennunderbegravelser?Kanskjevardethåpetsomvar forskjellen.
HervarmissBridges,fullavhåp. Clarasåmotdørenigjen. Ingenting. *
EtterpådrodetilnærliggendeClothHall,ogIvorvarikke derheller.SkulleClaragåbortoghøreomaltstobratil,eller kanskjesendeetavbarna?
Ellervardetikkehennessak?
Detvarenordentligbryllupsmiddagmedbordsetning. EkteparetHortonhaddepyntetsalensåflottatenkelteav gjestenegispetdadefikkseden.Detvarduker(fraIvor!) oggirlandere(levertavpostbestyrerinnen)ogskinnende glassogblanketallerkener.Detvarénlangradmedstoler,omtrentseksbordsomvarslåttsammentilett,ned helerommetslengde,ogsåetbordtilpåtvers,slikatdet utgjordeenT-form.Ogsåvardetetbordtildefembarna frabarnehjemmetheltnederst.MissBridgeshaddeensterk formeningomatbarnskullekjennesinplass.Denneplasseringenvarbådegodogdårlig.Godfordideninnebarat Clarakunnenyteåværeiselskapmedvoksneutenåbli forstyrretavbarna,dårligfordimanaldrikunnevitehva barnavillefinnepånårdebleoverlatttilsegselv.Ogganske riktig,etterkorttidsattPegogRitaogknisteavnoeuvelkommentpåPegstallerken,ogClarakunneseatMaureen, somhatetåværesammenmed«småttingene»,varmørk iansiktet.Clifford,dennyegutten,varfulltopptattmed hodetsitt–vardetlus?–ognåkløddehanpåsårskorpene også.«Sluttåklø»,mimethuntilham,oghanmimetnoe såntsom«gjø’kkedet»tilbake.Ellerkanskje«kan’kela være».Petersattbareogspisteiroogmak,slikPeteralltid gjorde.
ClarasattvedsidenavmissCooperigjen,ognoenandre damerfraSuffolkfylkesråd.Hunsåatdetverkenvarandre husmødreellerfosterforeldreder.Etnærtvennskapmellom enansattibarneforsorgenogenhusmorstakksegut,ogdet gjordeClarastolt.Enavdamenevedbordet,enkvinnemed rettmusegråtthårogenstorblomstrethårspenne,lenteseg
fremogsa:«Vierdetugiftebordet»,ogdeandrelo.«Snareredetugiftelige!»saenannendame,ogdeloigjen.Clara såsegrundtogoppdagetatdeandrebordenestortsettbesto avpar.HunlurtepåhvorIvorvillehasittethvishanhadde kommet.Vel,detvarforsentnå.
HunogmissCooperhaddeikkesåfrykteligmyetilfelles,ogdadehaddediskutertvielsen,denstrålendebruden ogdekorasjonene,vardetikkestortigjenåsnakkeom, menhunspurtemissCooperomhunhaddeværtpånoen Labour-møteridetsiste(dethaddehun),ogmissCooper spurteetterbarna.
«Hvordanklarerdennyeguttenseg?»
ClaratittetbortpåClifford,somhaddeserviettenpå hodetogtungenute.Detsåutsomomhanvrengteøyelokkene.
«CLIFFORD!»hvesteClara.
Cliffordignorertehenne.
«PETER!»HunpektemotClifford,ogPetersatte lydigenalbueisidenpåham.Clifforddunkethodetibordetoglotsomomhansovnet.
ClaravendteoppmerksomhetenmotmissCooperigjen. «Hanerlittaventype!»sahun.
Tålmodighet.Overbærenhet.Omsorg.Fasthet. Visseav barnabruktelengretidpååfinnesegtilretteennandre, menClaravarsikkerpåatdetsnartvilleskje.Devaralle greiebarn,innerstinne.
«Deterhansannelig»,samissCooper. «Menjegtrengerjournalenhans»,laClaratilogforsøkteågjørestemmenlett,selvomdettehaddetynget henneengodstund.«Dethargåttflereuker,missCooper. Bakgrunnsinformasjoneravgjørende.Jegharspurtflere ganger.»
«Javel»,samissCooperogvendteoppmerksomheten
motetviktigerespørsmål:smørbrødene.«Erdettemargarin,ellererdetsmørpådem?»
Claraelsketsågodtsomallmathunikkeselvtilberedte,mensmørbrødenevarvirkeligutsøkte.Huntømte sittandreglassmedsherryoggikkløspådesserten,en deiligtriflesomogsåvardynketmedsherry.Mr.Hortons aldrendemorogvenninnenehenneshaddespartpårasjoneringsmerkenesineforåholdeenvirkeligoverdådigfest.
Mr.Sommersby,sjefenforbarneforsorgen,sloenteskje motglasset.Clarahvisket:«Hvorforskal han holdetale?», menmr.Cooperskultepåhenne.Istedetforåsvarelahun ansiktetioppmerksommefolder.Mr.Sommersbyprøvdeå fådettilåhøresutsomomkjærlighetenalltidblomstretpå arbeidsplasseniSuffolkfylkesråd,mendettevarførstegang Clarahaddehørtomnoeslikt.HansaatekteparetHorton vartoavdebestemedarbeidernemankunnetenkeseg,og hvisdearbeidetlikehardtmedekteskapetsomdegjordei barneforsorgen,villedegjøreenimponerendeinnsats.Derettersåhanutoverbordeneogklukklo.
«Jegsierikkeatekteskaperhardtarbeid.Nei,slettikke –detkanMrs.Sommersbyskriveunderpå!»
OgnaturligvisgikkallesblikktilMr.Sommersbyskone, somvarkleddiensolsikkegulkjole.Denvarpen,men skarmotdevoldsomtskarlagenrødekinnene.Clarahadde aldrimøttMrs.Sommersbyoghaddetiltidertviltpåhenneseksistens.Menhunsåutsomentversigjennomhyggeligognormaldame,ogdetoverrasketClara.Hundultettil missCooper.«Jeganteikkeathanhaddesågodsmak.»
IgjenblehunignorertavmissCooper.
SåsaMr.Sommersby:«Menfraspøktilalvor»,ogalle blestille.HansaatbarnaiSuffolkvarheldigesomvari derestryggehender.HansaathanhåpetdennybakteMrs. Hortonvillevurdereåfortsettehosfylkesrådetnåsomhun
vargift.Hunvaralltidvelkommen.DettefikkClaratilå vrisegpåstolen,forhunvarsikkerpåatvenninnenikke haddenoenplaneromåsioppstillingensin.Detvaren feilvurderingavhamåantydeoffentligathunkanskjeville gjøredet.VardetteMr.Hortonsidé?Detvilleværelikt ham.
SåreistebrudgommensegmensdennybakteMrs.Horton viftetsegpåhalsen.MorentilMr.Horton,Ada,sattved hansandresideogdrakkaventekopp.Mrs.Hortonhadde fortaltClaraathunhaddeetansiktsomkunnefåmelktilå surne,ogdetvaringenoverdrivelse.Iløpetavdesisteukene haddedennybakteMrs.HortonsnakketmedClaraomMr. Horton:Mr.Hortonvaringendårligmann.Hanvaringen drukkenbolt,hanvarikkeutro,hanvaringenbølle.Hanvar ikkelat,oghanvarikkevoldelig. Hvaerhan? lurteClarapå. Vel,detskullehunfåklarhetinå.
Menshantalte,prøvdeClaraåforholdesegkald,men detvarvanskelig.Hanvarvirkeligforgapt–hanvaromtumletoglykkelig,hanvarenforelsketmann.Hansaat Mrs.Horton–«MinkjæreEmily»–haddeendretlivet hans.Hansaathanvillegjørehvasomhelstforathunskulle blilykkelig.Dahansadetsiste,smelteMr.Hortonsmor koppenibordet,reistesegpåskjelvendebeinogforlotstøyenderommet.Mr.Hortonskarengrimaseogsa:«Ogmed detlarvidansenbegynne»,noesomoverrasketClara–hunhaddehåpetatMrs.Hortonogsåskulleholdetale.Det varnormaltathunikkegjordedet–detvarsjeldenatbrudenholdttale–mendetføltesrartogså,forMrs.Horton varvanligvissånnenskravlebøtte,ogdetvarulikthenneå lakonvensjonerstoppemunnenpåhenne.
OrkesteretvardetsammesomClaraoghennesforhenværendeforlovedeJulianWhitehaddebrukttilforlovelsesfestenforenhellitenevighetsiden.Pådentidenhetde
HarryandSwingtime.NåvardeTheBeats.Stoleneogbordenebleskjøvetuttilsidenavrommetsådetbleplasstilå danse,ogClarablestoltdabarnahjalptilutenåmåttebes omdetførst.
Såsnartorkesteretsatteigang,komJuliansmygende bortogbaomendansmenshanhevetogsenketøyenbrynene.DaClaraspurteMrs.Hortonhvorforhunhadde invitertJulian,somhunhaddeetanstrengtforholdtil,skar Mrs.Hortonengrimaseogsaatdethaddehunikke.Det varMr.Hortonsverk.Haninviterteallefraklubbensin, ogdetinkluderteMr.JulianWhitesåvelsompartnerne hansiadvokatfirmaetRobinson,BrowneogWhite.Deto andrevarheldigvisingenstederåse.DenungeMaureen haddehattenaffæremeddengifteMr.Browneforbare noenmånedersiden,ogdethaddekrevdenheldelkløktfra Clarassideåskilledemad.
«Bareendans»,saClaratilJulian,ogbleflaudahanlo. «Åkjærevene,Clara,jeghaddeikketenktåetedeg.»
«Detvetjeg»,sahun.Hanfikkhennealltidtilåsnublei ordene,ogdetvarirriterende,forhantroddeatdetvarfordi hunfortsatthaddeetgodtøyetilham.«Jegbareforsikrer megomatduikkemisforstår.»
Dettemorethamogså.
HunhaddeikkeviderelysttilådansemedJulian.Men barnasåpå,ogdetvarviktigatdeforstoatvoksneogså kunnemoreseg,ellersvilledetroatdetåblivoksenvar hundreprosentplikter(ogslikføltesdetjotiltider).DessutenvardansetavJuliansmangetalenter,ogpåeneller annenmåtegjordehandegtilenbedredanserennduellers var.HanførteClaraovergulvetmedfasthånd.Hansnurrethennebestemt,førsttil«IntheMood»ogderettertil «TheWayYouLookTonight».
HunhuskethvordandetvarådansemedMichael,for
lengesiden.Detvarslikdevarblittkjent:medhverandres kropper,bevegelsene,duftene.Michaelhaddeværthennes førstekjærlighet.HanvarenamerikanskpilotsomvarstasjonertiSuffolk,hungjordekrigsinnsatshosHarris&Sons iLondon.Selvomlivsstilen,kulturenogaksentenderesvar ulik,vardelikederutepådansegulvet.
MedJuliandreidedetsegmeromåholdehampåavstand.Hanvarsmåfull,ognårhanvarsmåfull,blehan småfrekk.
PeterogvenninnenMabeldrevmedenellerannenform formodernedanssominnebarålageandenebbmedhendene.Claralurtepåhvorungefolkplukketoppdissetingene,oglolavt.Uff,hunhørtesgammelut,tilogmedfor segselv.DetvaralltidherligåsePeterglad,særligetteralt hanvarblittutsattfordesisteårene.
HvisIvorfaktiskdukketopp,bestemteClarasegfor åværesjenerøsogtilbysegåholdeveslePatriciaslikat hankunnefinnesegendansepartner,fortrinnsvisenveldiggammelen,somMrs.Hortonsenior,ellernoensom varpurung,somPeg,ogbarehåpeatdetvilleanspore andretilåtilbysegåholdebabyen–ogsåkunnehunog Ivordansesammen.ClarahaddealdridansetmedIvorfør, ogdetteføltesplutseligfrykteligviktigforhenne–faktisk nokettegn,menikkeetgodtetidettetilfellet.Detfaktumathanmangletenarm,trengteikkeåværeetproblem, tenktehun,Ivorvarveltilpasset,menvillehanfølesegutilpass?
MaureenhaddePegpåettkneoglekteenklappelekmed RitadaJoeMatthews,gamlekjærestenhennes,dukket opp.MaureenhaddegjortdetsluttmedJoeifjor,ogClara haddehørtatJoevarsammenmedenannenjente,meni kveldgikkhanrettborttilMaureen. Kanskjeikkenålenger, tenkteClara.Selvfradenandreendenavrommetkunne
hunsedetlilleansiktettilMaureenlyseoppvedsynetav ham,oghunvilleadvarehenne:«Heidu,ikkelafølelsene dineskinneformyeigjennom.»Somomhunvardenrette tilåkommemedråd! HvorialledagervarIvor? Hanvar ikkeiferdmedåbliørogromantisk,detvarheltsikkert. Claraføltesegavvist.Hunprøvdeåsitilsegselvatdet ikkevarhenneIvorhaddeavvist,menekteparetHorton, mendetfølteslikevelsomomhanhaddeavvisthenne.Han måttedahaenvissanelseomhvorsterkthunønsketathan skulleværeder?
MaureenogJoedansetsammen,enraskeredans,ogde eldreparenetrakksegtilbakeogklappet,selvomenkelteav venninnenetilMrs.Hortonbetraktetdemmisbilligende, forvardetikkerasjoneringsmerkenederessomhaddebetaltfordette?
DaTheBeatssa:«Timinutterspausetilåhviledeslitne føttenederes,minedamerogherrer»,gikkClarautpåbaksidenforåtrekkefriskluft.Fraderhunstounderbrannstigen,vardetikkemyetilmåneåse,ogdenmørkehimmelen varfullavendamørkereskyer.TrompetistentilTheBeats komutogbødhenneensigarett.Huntakketjaogslonestenhattenavhodethansdahunbøydesegfremforåfåfyr. Hanvarenpenmann,kunneselvsagtikkemålesegmed Ivor,mendressenmedtversoversløyfensåbraut.Sherryen haddefåtthennelittpåensnurr.Dethaddebareværtsmå glass,mendethaddeogsåværtmyeavdenidesserten,og hundrakkikkestortellers.OgIvorhaddeavvisthenne,det vardetingentvilom.
IStorbritanniaerdetdobbeltsåmangekvinnerigifteklar aldersomdetermenn…
«Jeghuskerdeg»,satrompetistenmenshanblåstenoen imponerenderøykringer.«Vispilteunderforlovelsesfesten
dinher,fortoårsiden,stemmerikkedet?Såduvilleikke haosstilbryllupet?»
Clarasmiltetilham.«Å,detvillevinok…menvigjorde detslutt.»
Hanglistereveaktig.Hanhaddepenetenner,ogdetvar hanfulltklaroverselv.«Duvarforgodforham,kanjeg tenkemeg.»Hanbevegetsegnærmerehenne.Restenav verdenblemindreettersomhanblestørre.
Bakdørengikkopp.VokalisteniTheBeats– Harry? –stakkhodetut.
«Konadilurerpåhvorduer»,sahanstrengttiltrompetisten.
Trompetistentrakkpåskuldreneogfulgteettervokalisteninn.Claraventetnoenminutter,kastetfrasegsigarettenoggikkinn,hunogså.Iblantvarhunsåensomathun nestenglemtesegselv,menhungjordedetaldrihelt.Den korteutvekslingenhaddegjorthenneilletilmote.Begge mennenesyntesåhadannetsegetinntrykkavhennesom ikkeføltesriktig.
Barnadansetfortsatt.Peghaddeheistoppunderskjørtet ogvirvletrundtogfikkRitatilåle.MaureenogJoeholdt rundthverandre.Brudgommensmorvartydeligvisblitt kjørthjem–etliteillebefinnende.MenMr.Hortonvirket ikkebekymret,hanholdtkjærligrundtMrs.Hortonmidt irommet.Måtenhanbetraktetbrudensinpå,gjordeClara vemodig.Hunsatilsegselvatdetvarentidforalt–hun måttebareværetålmodig.
«Takkoglovatjegfantdeg!»ClarasvenninneAnita avbrøttankenehennes.«Vimåsnakkesammen.»
Detvaringenavgjestenesomvarlikevelkleddsom AnitaCardew,ikkeengangmissCooper.Anitahaddepå segenfigursydddraktikongeblåttogenknitrendehvit
bluse.Altvedhennevarulastelig,oghunfikkClara,med sinerødmendekinnogsitturegjerligehår,tilåfølesegsom etfugleskremsel.Hvorforhaddehunspistsåmyedessert? Denskvalpetrundtimagen.Anitahaddeikkeværttilstede undervielsen,hunhaddebarestukketinnomforågratulerebrudeparetmensdoktorCardewogadoptivdatteren EvelynpassetvesleHoward.EvelynhaddeværtenavjentenetilClarapåbarnehjemmetogvarpraktisk,snarrådigog snill.ClarasyntesdetvarsyndatEvelynikkevarblittmed Anita,menEvelynforetrakksomregelåholdeseghjemme.
«Hvaerdetvimåsnakkeom,Anita?»spurteClaranervøst,forhunhaddeenmistankeomhvadetgjaldt.
«Festivalen!»Anitamåtteropeforåhøresoverorkesteretsoppstemteversjonav«GalwayBay»,menhunhadde ikketrengtårope fulltså høyt.
«Vierietbryllup,Anita»,svarteClarairritert.«Kan detikkevente?»
Storbritannia-festivalenvarennasjonalfeiringsomskulle gåavstabelenimai–detmesteskulleforegåiLondon,men andreområder,inkludertSuffolk,skulleogsådelta.Anita villeatbarnaskullesynge–ogatRitaskullespillepiano–underenavforestillingene,oghunhaddeselvskrevetmusikken.Hunhaddemeldtdempåforfleremånedersidenog betaltdenlavepåmeldingsavgiften.Hvisdebestoopptaksprøven–sombarevarfireukerunna–skulledeopptre påHippodromeniIpswichiaprilsomendelavSuffolks bidrag.
Detkunnevisstikkevente.MensAnitasnakketuavbrutt omfestivalenogat«tidenløperfraoss»og«vimåalle bidra»,bleClarastadigmerirritert.Fordetførsteergret hunsegoverheleopplegget.Nøyaktighvavardetegentlig nasjonenskullefeire?Detfaktumatdeikkehaddedødd underkrigen?Javel,mendetvardetsåmangesomhadde.
Clarasyntesdetvarenuanstendigsløsingmedtidogpenger.Fortsatthaddedeknaptmedmat–devarnedeiettegg perpersonperukenåfortiden–altvargråttogloslitt,og nåvardetforventetatdeskullelatesomomaltvar tipptopp. Hvavarpoengetmeddet?
Ogdetandresomirritertehenne,varholdningentil Anita.DetvirketsomomhunmenteatClarabareskulle stillesegigivakt. Vi måbidra?Anitaforstoikkehvormye arbeidsåntsomdettemedførte.Detkomtilåblisåmye merågjøre,oghvemfaltdetpå?IkkeAnita–medsinhengivneektemann,sinutretteligebarnepikeogsinføyelige adoptivdatter–menhenne,Clara.Detvarsomåtatilseg etheltekstrabarn.HaddeikkeAnitaværtfulltsåoppslukt avfestivalen,villeClarakanskjeogsåhablittrevetmedav entusiasmen,mendetvarsomomdetbarevarromforén avdem,ogAnitahaddetattdenplassen.
«Vikunnevirkeligtrengeflerefolk.Jegmener,detskal liksomvære‘barnafraShillingGrangebarnehjem’–detvar detjegmeldteosspåsom…»
«Barnafra MichaelAdams’ barnehjem,menerdu»,rettetClarahenne.
Anitaignorertehenne.
«NåsomPeterskalreise,ervinedeifire,ogEvelynbor ikkeengangderlenger,ogPegsyngerikke,så…»
«Vel?»ClaratrakkpåskuldreneogtenkteatPeterslapp heldigfradet.«Hvaforeslårdu?Jegkanikkebaredraekstrabarnoppavenhatt.»
MenjegharClifford,tenktehun.Huniakttokhamnå, derhanstolentmotveggenmedluendrattlangtnedi ansiktet.HanvarneppehvaAnitaønsketseg,ogdessuten varhanneppevilligtilågjøredet.
«Hvameddeg?»saAnita.«Detvilleværesøttomhusmorenvarmed.»
«Nei!»saClarabestemt.«Kjærevene,Anita.Omjeg såhaddevillet–ogdetgjørjegikke–harjegengrufull stemme,viviljoikkeskremmebortnoen.»
Anitalo.«Etternoentimermedmeghøresselvpadder utsomengler.»
«Ikkedennepadda…oghvisduikkeslutteråmaseom det,larjegikkebarnastilletilopptaksprøven.»
Detvarentomtrussel.Ritavillebliheltknusthvisden ikkeblenoeav.IlikhetmedAnitasnakkethunknaptom noeannet.
«GalwayBay»tonetstillferdigut,ogAnitaklappet høyt.«Bravo!»SåsnuddehunsegmotClaraogskaren grimase.«Ritaspillerbedreennhelehurven.»
Claralooghåpetingenhaddeoverhørtdet.Akkuratda huntroddedehaddesluppetunnameddet,satteAnitai gangigjen.Hunvarsombesatt.
«Denandresakener:Hvatenktedudeskullehapå seg?»
«Skoleuniform?»svarteClaraspakt.Hunhaddeikke tenktstortlengerenntilatfylkesrådetalleredenektetågi henneetklesbudsjett,langtmindre kostymer.
«DuharikkenoeimotåspørreIvoromhankunnelage noetildem,harduvel?Detertrossalthansspesialitet.»
Clarasvarteikke.Pådenenesidenvillehunikkeutnytte yndlingsnaboensin.OgdessutenvarhunfaktiskikkeAnitas løperjente.Pådenandresiden:Villedetikkeværeetypperlig påskuddforåsnakkemedham?
Klokkenåttegjordedetlykkeligeparetsegklartilådra,og allesamletsegvedClothHallsyttertrappforåsedemvelav sted.EkteparetHortonstyrtetborttilbilen,somvarpyntetmedhermetikkbokser,sløyfer,sløyfebåndogkreppapir. Deskullekjøretilstasjonenogtatogetforåovernattepået
hotelliLondon,ogreisenordoverimorgen.Mrs.Horton varsåstoltavMr.Hortonsplanlegging:«Hanoverlater ingentingtiltilfeldighetene.»
VedbilensnuddeMrs.Hortonsegogsmilteforlegent. FørsttroddeClaraathunendeligskulleholdetale,meni stedetholdthunblomsterbukettenforansegsometvåpen, ogallejublet.SåkastethundenrettmotClara.
Claratokimot.Hunhaddeikkenoevalg.Detvarikke bevisst,detvarinstinktivt,somåholdehendenefremsom enskålnåretbarnkastetopp,ellernårhunnøsavStella, ellertilogmedsomåstyrteutihagenforåtanedklesvasken nårenspesieltfaretruendeskyhangoverden.
Allegjestenesnuddesegogsåpåhenne.Detføltessom omalleloogroptesamtidig.ClarasåatMaureenflirte,og PeterogvenninnenMabelkysset(jo,de var merennvenner!).
Mrs.Garrardsmøgsegnærmere.«Hvorforerjegikke overrasket?»
Ritamåtteselvsagtforklaredetidetaljiallespåhør.«Miss Newton,dublirdennestetilågiftedeg!»roptehun. «Haha»,saClara,også:«Ho!»
Bukettenhunholdt,varikkesometbarnsoppkast,den varsånydelig,detvarsmåstilkerogørsmåblader,ogbitte bittesmåtorner.Denluktetsomensommermorgenihagen. Hunfikktåreriøynene. Dittsentimentalegamlefjols. Det øyeblikketvardetenestetidspunktetdendagendahunfaktiskvargladforatIvorikkevarder.Hunvilleikkehaholdt detuthvishanhaddesettpåhennemedmedynk.
«Forsikrerdudegfremdelesomatjegikkemisforstår?»
Julianhaddesmøgetseginnpåhenneigjen.«Baresiifra, søtnos.»
«Ha.»
DenkveldenvarbarnalikeåleglattesomJulian.Idetene øyeblikketstodeforanClaraogtaggommerappelsinsaft, idetnestevardeborte.Delektegjemselogirritertebåde bowls-gjengenogvenninnenetildeneldreMrs.Horton.
«EkteparetHortonerjoopptattavåhjelpevanskeligstiltungdom»,hørteClaraenavdemsi.«Menlikevel–å lademgåamokideresegetbryllup?»
Daklokkenbleti,varClaraleiavåsosialisere,ogavå beklage.Dethaddeværtenlangdag,ogdavirkningenav sherryenavtok,begyntehodetådunke.HaddeIvoravvist henneellerikke?Detvarvanskeligåsi.Trompetisteni TheBeatsblunketstadigtilhenneogskarbeklagende hvakan-jeg-gjøre?-grimaser.Vokalisten,derimot,gloddeolmt påhenne,oghunhaddelysttilågåborttilhamogsi: Jeg harikkegjortnoegalt,menhanhaddeåpenbartbestemt segforathunvarenfristerinne.Mr.ogMrs.Hortonvari Londonnå,antokhun,installertpådettrestjernershotelletMr.Hortonhaddevalgtfordidetbarelåfemminutter frastasjonen,og«hvemharlysttilåreisepåbryllupsnatten?».Clararistetforferdetpåhodet. Det villehunikke tenkepå.
Allehaddetrukketsegtilbaketilsinegentryggeomgangskrets:fylkesråd-folk,bowls-folk,morentilMr.Hortons folk.Clarahaddeingenegenomgangskrets–medmindre barnatelte.Igjenprøvdehunåsamledem.HunfantClifford vedbakdørenmedenlokalguttegjeng.Clarakjentebare igjenénavdem–MartinBrowne,denlokaleadvokatens sønn–iskyggene,surmulendeogmedhendeneilommen. AvalleguttenehåpethunCliffordikkeblevennmed ham.
Isalenvarorkesteretigangmedenkvikkversjonav «ChattanoogaChoo-Choo.»
«Påtideådrahjem,Clifford.»
Mørkeblikkbleutvekslet.
«Festenerikkeover»,saMartinBrowne.
«Forosserdendet»,sahun.Forlenge,lengesidenvar Clarablittrådettilåværestrengmedbarnafraførstedag–etrådhunhaddeavfeid.Hunhaddetroddhunvisstebedre. Hunangretpådetnå,selvomCliffordsåunnskyldende pågutteneogderetterpåClaraigjen.«Jegharuansettfått nok.» Menshungjettebarnahjemover,såClaraatlyseneiverkstedettilIvorvartent.Såhan var hjemme.
«Gåiforveien,dere»,sahunbråtttilMaureenogga hennenøkkelen.«Jegkommerstraks.»
Nåhaddehunetpåskuddogså,hvishunskulletrenge det.
Ivorslapphenneinn.Hanhaddeikkepåsegannetenn enhvitundertrøyeogbukser–hunhaddeknaptsettham utenskjorteogfølteenlatterligtrangtilåstikkefingrene innundertrøyelinningenmellomskulderenogbrystkassen. Huntrakktilsegblikketoginnsåatverkstedetbarevaren skyggeavsegselv.Førhaddehunelsketverkstedethans.Det haddeværtkoseligogfargerikt.Nåvardetbareénsymaskinpåenhelttombenk.Gulvet,somhaddeværtfulltav stoffrullerogtøyhauger,varheltbart.Detstomassevisav trekasserstabletlangsveggene.Detføltessomomhunvar kommetforsenttilnokenforandring.
«Hvor er altsammen?»
Ivorførtehenneinnoveriverkstedet,tilsittegruppen hunvarsågladi,vedteleskopethunenganghaddetittet opppåstjernenegjennom.Heldigvisvaraltsammenfortsattder.Hanspurteomhunvillehanoeådrikke,ogdet skullehungjernesagtjatil,detvaringentinghunheller ville,mendetvarikkerimeligålaMaureenværealenemed
barnasålenge,ikkenårCliffordvar«enukjentfaktor», somMrs.Hortonlikteåuttrykkedet.
«JegvillegjøreverkstedettryggereforPatricia.»
«Å,selvfølgelig.»
Babyensomtilbraktemestepartenavdagenihorisontalen?Disseendringenevirketforhastet,tilogmedoverdrevne,tenkteClara,menhvavisstevelhun?Omdesom toksegavsmåbarn,syntesåbefinnesegietannetlandenn henne,kunnedetavogtilfølessomomdesomtoksegav spedbarn,tilhørteetannetunivers.
«Detvaretnydeligbryllup»,sahun.«Kunneduikke kommelikevel?»Hunmåttefåvitedet.
«Jeghaddeplanlagtåkomme»,sahanogblåsteopp kinnene.«Menjegbleforhindret.»
Rubyertilbake,tenkteClarabrått. Detmåværedet. Ruby –morentilveslePatricia.Ivorsforhenværendekone.Vakre, glamorøseRuby.Tilbakeutensåmyesomenadvarsel,kom farendeoglaaltigrussometbombenedslag.
«Sakener…Patriciaeriferdmedåvokseutavsengen sin.»
Å.Rubyvar ikke tilbake,innsåClaralettet,menhunvar irritertpåsegselvforathennesførsteinnskytelseskulle værefryktenfordet.ForestillingenomRubystilbakekomst hjemsøktehennetilstadighet.
ClarasåbortpåPatricia.Hunvarsjumånedernåogsov iendigerskuff–enavdestørsteClaranoenganghadde sett–blantIvorsbestepledd.Detfantesikkedetbarniverdensomkunnehattetbedreleie.
Patriciahaddemørkthårogmørkeøyenbryn.Claraville ikketenkepåhvemhunhaddearvetutseendetetter.Ivor haddesagtatbarnetikkevarhans,men…men.Clarasyntesfortsattdetvarvanskeligåforståhvorforhanhaddetatt hennetilsegomhunikkevardet.
«Såjeglagetensengtilhenne.»
Hanpektebaketforheng.Clarareistesegogfikkøye påenheltnydeligbarnesengmedvakkertdreidesprinkler. Overdenhangdetetslagsdraperiavblondegardiner,som etbrudeslørellernoefra Tornerose. «Å,såskjønndener»,sukketClara.Denvaretkunstverk.Ivorvarsådyktig.
Hansukket.«Jegfikkhenneikkeut.» «Hva?»
«Jegfikklagthenneisengen,menklarteikkeåløfte henneut,ikkepåevigheter.Medarmenmin,vetdu.Sådet vargrunnentilatjegikkekomidag.»
ClarashjertebrastvedtankenpåIvorsomprøvdeog prøvde.
«Deterlettåløse,jegmåbarefåsidentilåkunnefelles ned.Jegforstårikkehvorforjegikkegjordedetiførsteomgang,jegvarbaresåfornøydmedåværeferdig,såjegtenkte hunkunneprøveden,og…»
«Ja.»
«Men…»Hangjordeetopphold.«Jegføltemegså ubrukelig.»
«Duerikkeubrukelig.Ivor,duklarerdegheltutmerket.
Omstendigheteneeruvanlige,menvieralleherfordeg.» Hunvillesi jeg erherfordeg.«Sifraomdeternoevikan gjøre.»
«Ennysånnenhaddegjortsusen.»Hanstrøksegpå overarmen,rettoverstumpen.
«Akkuratdetkanjegikkehjelpedegmed,erjegredd. Gjørdenvondt?»
Hanhaddealdriklagetoverarmenfør.Aldrinevntden, oghununngikkogsååsnakkeomden.Hanlotalltidermet hengeoverden.Hunskulleønskedetikkevarsånn,men denfikkhennefortsatttilåmistemunnogmæle.Andre
forholdtsegsåuanstrengttilsliketing.Detvarhennedet varnoegaltmed.
«Litt.»
«Kanjegfåse?»spurtehun.Hansåforferdetut.«Bare foråseomdenerbetent,Ivor.»
«Nei.»Hansadetsåskarptathunryggettilbake.Det varikkeofteIvormistetbesinnelsen,mennårhangjorde det…
«Jegprøverbareå…»
«…Hjelpe.Detvetjeg,Clara.Deterdetenesteduvil.»
Clarableståendetafatt.Detvarikkedetenestehunville, menhunhaddeingenplaneromåfortellehamdet.
«Jegvilikkehahjelpavnoen»,fortsattehansomom hansnakketmedsegselv.«Ogihvertfallikkeavdeg.Jeg klarerdette.»
Hangikkborttilbenkenogsattesegbaksymaskinen. «Jegfårfåunnanoenbestillingerførfrøkenenvåknerog ersultenigjen.Jegsynesbaresyndpåmegselv,Clara.Glem det.»
«Altkommertilåblibra,Ivor…»Hunhaddeennåikke spurthamombarnasantrekk.Hunfikksegikketilågjøre det.
«Detvetjeg.»