

![]()


MED TOG, BIL, BÅT, BUSS,
SYKKEL OG TIL FOTS
© 2019 Kagge Forlag AS
Layout og omslagsdesign: Terese Moe Leiner
Omslagsfoto forside: Arne Hjeltnes (oppe høyre, begge nede, midten venstre) og Shutterstock (oppe venstre og midten høyre)
Omslagsfoto bakside: Byrkjedalstunet (oppe venstre), Arne Hjeltnes (nede høyre) og Shutterstock (resten)
Papir: Magno natural 140 g
Boka er satt med Lyon Text 10 | 13
Repro: JK Morris
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-489-2416-6
Kagge Forlag AS
Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
www.kagge.no
VESTLANDET 6
Voss 9
Bergensbanen og Flåmsbanen 14
Kystruta, Florø, Svanøy, Solund, Hardbakke og Skjerjehamn 16
Hardanger 18
Gourmetruta Bergen–Haugesund 20
Åmot gard 22
Frå Vik til Balestrand og Kviknes Hotel 24
Kalvåg og Florø 26
Geiranger–Øie–Ålesund 28
Dronningstien i Hardanger / Ullensvang 30
Trolltunga og Tyssedal 34
Undredal og Stigen 36
Sognefjorden frå Lom til Skjolden 38
Ulriken–Fløien 40
Aurlandsdalen og Lærdal 42
Rallarvegen på sykkel over
Finse til Flåm 44
Rosendal og Folgefonna 46
Frukt- og siderruta i Ulvik 48
Nordfjord — frå surfing på Stad til skylift på Hoven 50
Stølsheimen 52
Bergen 54
SØRLANDET 56
Stavanger 59
Preikestolen og Kjerag 62
Jæren 64
Gjennom Ryfylke til Røldal – ei energireise 66
Frå Ryfylke via Sauda til Haugesund og Karmøy 68
Suleskarvegen mellom Rogaland og Telemark 72
Egersund – Sogndalstrand – Jøssingfjorden 74
Flekkefjord, Lyngdal, Farsund og
Lista 76
Lindesnes, Mandal og Søgne 78
Kristiansand 80
Setesdal 82
Lillesand, Grimstad og Fevik 84
Arendal, Tromøya og Merdø 86
Lyngør, Tvedestrand og Risør 88
Nord og sør for Kragerø 90
Rjukan 94
Rauland 96
Telemarkskanalen til Dalen 98
Canvas hotell 100
Ein skikkeleg omveg – frå Drangedal til Porsgrunn 102
AUSTLANDET 104
Oslo og Oslofjorden 107
Nordmarka 110
Horten, Åsgårdstrand, Tønsberg og Engø Gård 112
Sandefjord, Larvik, Stavern og
Nevlunghavn 114
Notodden, Kongsberg og Numedal 116
Drammen 118
Hallingdalen frå Geilo til Valdres 120
Beitostølen 122
Nokre få blant uendeleg mange turar i Jotunheimen 124
Lom – Vågå – «Brimiland» 126
Vinstra, Gålå, Skåbu 128
Flotte gardar i Sør-Fron 130
Kvitfjell 132
Mjøsbyane 134
Gjøvik og Toten 136
Østerdalen til Tynset 138
Nes på Romerike og festningsovernatting 140
Østmarka 142
Drøbak, Son, Filtvedt, Moss, Jeløya og Larkollen 144
Fredrikstad, Hankø, Hvaler og Halden 146
MIDT-NOREG 148
Trondheim 151
Frøya, Hitra og Smøla 154
Oppdal og Trekanten i Trollheimen 156
Rondane og Folldal 158
Dovrefjell 160
Røros – byen i fjellheimen 162
Vingelen 164
Klosterøya Tautra 166
Inderøy 168
Stokkøya og Kuringen 170
Stiklestad, Steinkjer, Snåsa og Namsen 172
Namsos og nordover langs kysten – vår mest eksotiske køyretur? 174
Sørover til Geiranger 176
Petrines Gjestgiveri og Storfjord Hotel 178
Trollstigen 180
Landskapshotellet Juvet – små rom, store opplevingar 182
Åndalsnes og Raumabanen 184
Stranda 186
Atlanterhavsvegen og Håholmen 188
Kristiansund 190
NORD-NOREG 192
Hurtigruta sørover – Tromsø til Trondheim 195
Lovund – perla ute i havet 198
Landegode og Manshausen 200
Sørøya på langs 202
Hund og mat langs Altaelva 204
Kirkenes 206
Bugøynes 208
Reine og Bunesstranda ytst i Lofoten 210
Senja, Husøy 212
Skrova og Skrova Fyr 214
Seiland 216
Nordkyn 218
Hestmannen 220
Øyhopping Vega, Dønna, Brønnøy og Sandnessjøen 222
Mollisjok i Sameland 224
Foldvik Marked, Gratangen 226
Lyngen 228
Svalbard 232
Myken 234
Andøya + Vesterålen 236


Vestlandet er fødestaden til det norske reiselivet. Det var her me nordmenn tok imot dei fyrste turistane. Og akkurat som no kom dei for å sjå dei djupe fjordane og den ville naturen. Nokre av dei som budde her då, var nok òg av det villare slaget.
Dei fyrste som kom, var dei mest fornemme folka frå den europeiske overklassen.
Vanlege folk med bubilar og telt var ikkje funne opp.
Ein av dei fyrste var keisar Wilhelm II. Han var på skikkeleg noregsferie 23 år på rad frå byrjinga av 1890-talet. Keisaren var ei leiestjerne, ein stor kjendis. Dei kalla han for «vekebladkeisaren», fordi alt han føretok seg, var godt stoff i den kulørte pressa den gongen.
Når han forelska seg i Vestlandet, så opna det opp for alle som var opptekne av å fylgja i keisaren sine spor. Og keisar Wilhelm vart verkeleg ein sann vestlandsven. Han kom att år etter år med yachten sin «Hohenzollern». Om bord var det eit 25 manns orkester, eigne fotografar og ein svær gjeng vener frå den tyske fiffen. Keisaren var både musikalsk, kunnskapsrik og humoristisk. Ein super fyr å vera på tur med, tenkjar eg.
Men ikkje berre den tyske overklassen fekk auga opp for Noreg. Engelskmannen Thomas Bennett reiste mykje rundt i landet og opna i 1849 butikk i Christiania for engelske turistar, der han gav råd om turar, selde kart og si eiga bok Handbook of Norway. Dei òg skulle innom Vestlandet for å sjå fjordane.
Det var ikkje særleg avansert innkvartering eller servering i dei små vestlandsbygdene, men når det strøymde på med engelskmenn og tyskarar, så dukka det etter kvart opp hotell og pensjonat langs fjordane.
Mange av desse klassiske trehotella står der den dag i dag. Nokre er bygde på med meir eller mindre vellukka nymotens arkitektur, medan nokre veldig få er originale, til dømes Union Hotel på Øie.
Walaker Hotel i Solvorn har vore i drift kontinuerleg sidan 1640, og familien som driv det i dag, har vore i sving der sidan 1690. Det er nesten før dei fyrste turistane kom. Med slik erfaring seier det seg sjølv at dei er gode til å ta vare på gjestene sine. Rykta vil ha det til at du får champagne av vertskapet på dei (få) dagane det regnar. Ei anna perle er Utne Hotel i Hardanger, som har tatt imot reisande sidan 1722. Det er med andre ord ikkje noko nytt at det kjem folk for å nyta Vestlandet. Ei rundreise i desse traktene blir aldri feil, uansett vêr. Det fine er at Vestlandet har noko å by på for folk i alle aldrar og med ulike lommebøker. Her kan du vandra og bu så å seia gratis eller nyta den same fantastiske gjestfridomen som britiske lordar og kongelege frå heile verda.
Voss er ei sjarmerande bygd med fargerike grender.

Heimbygda mi er Voss. Her har eg vakse opp, og difor er eg naturlegvis entusiastisk på vegne av dette eldoradoet for opplevingar. Og det er eit veldig bra utgangspunkt for ei reise eller fleire til Vestlandet. Voss ligg nemleg utruleg sentralt. Heilt perfekt som ein base for opplevingar av både fjordar og fjell vestpå. Kjem du med tog frå Oslo, kan du velja Voss fyrst og så om du vil dra til Sognefjorden eller til Hardangerfjorden. Voss ligg midt imellom.
Kjem du i slutten av juni, kan du vera med og nyta naturen her på aktivt vis, som ein av mange livsglade turistar som vil vera med på den smått legendariske Ekstremsportveko. Då er det lurt for både store og små, tøffe og moderate å setta av nokre dagar for å få litt fart på adrenalinet i kroppen.
Du kan rafta i elvene, padla kajakk, hoppa i fallskjerm eller sykla og gå. Tilbodet er stort, og det er noko for alle.
Voss er faktisk den staden i Noreg der flest hoppar i fallskjerm i løpet av eit år, og dei har mange nøgde kursdeltakarar.
For den som vil testa livet i vektlaus tilstand utan å kasta seg ut frå eit fly, har Voss Vind ein heilt unik vindtunell, der kven som helst under heilt ufarlege tilhøve kan oppleva korleis det er å sveva.
Ein gondolbane som går frå sjølve jernbanestasjonen til fjellet Hanguren, like over sentrum, gjer det både nært og lett å koma seg i høgda sumar som vinter. I gamle dagar gjekk det to gondolkabinar opp og ned her. Dei heitte Dinglo og Danglo. No er det ni nye kabinar. Dei har fått namn etter fjelltoppane her på Voss.
Om sumaren kan du gå eller sykla der oppe. Toppstasjonen på banen har sykkelutleige om sumaren og skiutleige om vinteren.
Like utanfor Voss ligg den nye skistaden Myrk-
dalen, som er ein av få heilt nye destinasjonar i den vestlandske fjellheimen. Her er det hytter, hotell og eit rikeleg serverings- og servicetilbod.
Voss er eit utruleg fint utgangspunkt for å koma seg ut i naturen med eigne krefter. Det er mange stiar og turvegar, lange og korte turforslag til mange spanande stader.
Eg vil anbefala vanlege turgåarar, som meg, å ta ei vandring på ein av dei flotte gamle ferdselsvegane mellom Voss og Hardanger. Ein slik går til vakre Ulvik.
Ta lokaltoget frå Voss til Mjølfjell. Det tek om lag ein halv time. På Mjølfjell er det merkt sti over til Ulvik i Hardanger. Hugs kart. Ein lang dagsmarsj eller ein fin todagars tur med telt.
Går du innom Mjølfjell Ungdomsherberge, kan du få ein svært god kopp kaffi. Dei brenner nemleg kaffien sjølve. Ruta over til Ulvik går enten over elva ved jernbanestasjonen eller inn i Slondalen rett ovanfor Mjølfjell Ungdomsherberge. Spør viss du er i tvil.
Det er ein flott tur der du passerer stølsgrenda Slondalen og fylgjer den gamle vegen der dei førte husdyra frå Ulvik til beite i Slondalen.
For dei som har små ungar, kan det vera nok å ta ein tur frå ungdomsherberget og inn i Slondalen, bu i telt ved vatnet, fiska litt og dra heim att dagen etter.
For den som går den gamle krøttervegen, er det ein nydeleg måte å koma til fjorden på. Løn for strevet får du når du står øvst i fjellsida ovanfor Ulvik og ser ned på den vakre bygda og utover Hardangerfjorden. Er det i mai, så kan det til og med vera fruktbløming. Det er like spektakulært som å sjå nordlyset (sjå til dømes Frukt- og siderruta, tur 18).
Ein annan veg frå Voss til Hardanger har ein like luftig slutt. Då tek du buss frå Voss inn i Bordalen til Rong og går over fjellet mot Kvann-
dal eller Ålvik. Rutene er merkte, men bruk kart her òg.
Ned til Ålvik er det rimeleg bratt, men ruta ned mot Kvanndal er passande for svært mange. Her òg får du ei vanvitig utsikt når du står på toppen og ser nesten heile Hardangerfjorden. Ein litt lengre tur er å gå bortetter ryggen og ned til Fyksesundet. Det er berre å starta planlegginga.
Tek du toget til Uppsete, ein stasjon lenger enn Mjølfjell, kan du vandra heilt fram til Undredal. Turen er om lag fire mil og vil ta deg to lange dagar. Undervegs kan du bu på Grindaflethytta. Ein tøffare, men fantastisk tur, som vil krevja meir planlegging enn nokre linjer i denne boka. Uansett er traktene nord, aust, sør og vest for Voss utruleg rike på fine turar.
Ein vakker stad å overnatta er gardshotellet
Store Ringheim, som har fjorten veldig fine rom og god mat på ein ekte bondegard rett ved sentrum. Eenstunet er ein annan flott gard å bu på.
Men når det gjeld gardsmat er det ingen som kan hamla opp med Anders Tveite.
Gourmetgarden på Tveite er eit høgdepunkt på ein tur til Voss for dei som er så heldige å få koma innom Cecilie og Anders. Gardsrestauranten deira har eitt bord med plass til 6 personar. Maten er i verdsklasse.
Anders tok kokkeutdanning i Frankrike og vann 1. pris i ei stor juniorkonkurranse for kokkar. Prisen var det kokkelegenden Paul Bocuse som overrekte. No driv han og kona ein ekte vestlandsgård. Målet deira er å utvida frå eit bord til å ha plass til 20 gjester om gongen.
På garden har dei 120 vaksne sauer, ein heil haug høner og ullgris frå Ungarn. Dyra vandrar fritt ikring. Anders lagar maten rett framfor deg, kona Cecilie og dottera Emilie serverer. Standarden er svært høg og utsikta og stemninga noko heilt for seg sjølv.
Mykje av kjøtet frå dei glade, frittgåande sauene og grisane går i dag til kjende restaurantar som Lysverket i Bergen og Hotel Britannia i
Trondheim, men du kan altså nyta eit gourmetmåltid på garden Tveite.
Er du veldig glad i mat og vin, kan du varma opp med ei omvisning i vinkjellaren på Park Hotel. Vinkjellaren der er gong på gong kåra til ein av dei beste i heile verda. Dette er takka være at hotelleigar Jan Bruse Andersen drog til Burgund og handla vin på 1980-talet, før resten av verda oppdaga denne regionen og me nordmenn helst drakk søte tyske vinar. I kjellaren hans er det over 1800 ulike vinar. Vinkartet ligg på nettet. Folk kjem frå heile verda for å drikka vin her.
Like ved Tveite Gard ligg Stalheim Hotel og den vidkjende Stalsheimkleiva, ein skikkeleg bratt hårnålssveg. Utsikta frå terrassen på hotellet ned i dalen, der to dramatiske fossar, Stalheimsfossen og Sivlefossen, møtes, er ein fin opplading til ein tur til Tveite Gard.
Ytst på ein bergnabb ligg Sivle Gard. Der tek Randi Engelsen Eide imot gjester og serverer lokal mat. Forfattaren Per Sivle kom frå huset ved sida av. Randi kallar Stalheim for indrefileten i det Voss har å by på.
I enden av den dramatiske dalen, som vert mykje nytta til basehopp under Ekstremsportveko, ligg Gudvangen som har vorte eit flott sentrum for vikingopplevingar. Her er det stort vikingmarked i juli. Vikinglandsbyen Njardarheim står heile året. Gudvangen er verd ei vitjing i seg sjølv og er ein av høgdepunkta i Norway in a nutshell (sjå tur 2). Det er lærerikt og spanande både for små og store å ta del i kunnskapen om vikingane her i dette dramatiske, urnorske landskapet. Du kan sjå korleis dei arbeidde og budde, og smaka ekte viking-mat.
Gudvangen Fjordtell er ein flott moderne stad du kan overnatta, rett ved Nærøyfjorden. Elva her er ei fin lakseelv.
Attende på Voss mett og god av både gardsog vikingmat, kan du nyta livet ved strandkanten av Vangsvatnet, der du kan bada både i sjølve vatnet, i utebasseng eller inne i Vossabadet.


Sivle er den fremste av mange forfattarar frå Voss. Han vaks opp nær denne fossen.


Anders og Cecilie har skapt ein flott gard og ein annleis restaurant ikkje langt frå den spektakulære Stalheimskleiva.

Voss har mange kafear. Dei har god lokalmat.
Den største er Vangen Kafé, som har nye, ljose lokalar og veldig freistande kaker. Ringheimskafeen er ein annan institusjon midt i sentrum.
Malin Sushi er ein veldig bra restaurant for dei som likar rå fisk. Vossabakst lagar nydelege brød, blant anna Bryggjarbrød med restane av mesken i ølbrygginga. Skrot er noko så spesielt som ein heilt eigen cocktailbar på vesle Voss, med ein artig vri på kjende drinkar som Bloody Kari, Hissige Hildur og Whisky Sauar. Og eige fatøl frå Voss Fellesbryggeri.
Sentrum på Voss er triveleg og levande. Det er små butikkar og sjølvsagt mogeleg å
kjøpa lokale merkevarer som Bula, Kari Traa og WeNorwegians, som har ein veldig flott konsept-butikk med eksklusive designa ullklede. Galleri 19 i Uttrågata 19 har utstillingar av lokale kunstnarar. Konsertar er det ofte på Voss. Palmehelga er ei god tid for ein tur til Voss. Då går Vossa Jazz av stabelen. Den tradisjonsrike festivalen har drege store musikarar frå inn- og utland til eit entusiastisk publikum sidan 1973.
Du kan kombinera musikken til verdsartistar og meir lokale krefter med ein tur på ski på denne tida av året.
Voss er staden for alle. Og så er vossingane eit utruleg kjekt vertskap.


Bergensbanen vart ikkje bygd for at bergensarar skulle koma seg på weekend eller til cupfinale i Oslo. Banen stod ferdig i 1909 for å frakta folk og gods til kaia i Bergen og så ut i den store vide verda.
Den spektakulære jernbanestrekninga, som den dag i dag trekker tusenvis av turistar over fjellstasjonen Finse og ned til kysten, kosta meir enn eit heilt statsbudsjett.
Akkurat som Hurtigruta er dette ei ikonisk transportrute som er heilt unik for landet vårt. Med andre ord noko som alle bør unna seg ein tur med.
Sjølve turen er mykje kortare enn Hurtigruta. Det tek seks timar frå Oslo til Bergen, viss du ikkje går av toget og brukar litt tid her og der,
som å ta ein kveld hjå Frode Aga på Hallingstuene på Geilo (sjå tur 7, Austlandet). Han har ei fabelaktig serveringsstove og ein triveleg vinbar.
Eit anna must er den unike stasjonsbygda Finse. Her kan altså kven som helst koma seg opp til 1222 moh. i all slags vêr. Du kan hoppa av her òg.
På Finse kan du bu på Finsehytta eller fjellhotellet Finse 1222. Begge delar sjarmerande og svært høgt til fjells. Vintersesongen er lang. Ein tur på ski i mai er ikkje den dummaste grunnen til å reisa til Finse. Syttandemaitoget frå Finse og opp på Hardangerjøkulen er ein legendarisk måte å feira nasjonaldagen vår på. På ski i bunad med fenalår i sekken og norske flagg, lovar eg gir deg ei heilt særeigen nasjonalromantisk kjensle.


Norway in a nutshell gir turistane både fjord, fjell og ein av verdas flottaste jernbanereiser. Ikkje rart den er ein av Noregs mest vitja.

Hallingskarvet sett frå Bergensbanen ein vakker dag.
Påska er òg veldig ettertrakta på Finse. Mange av Noreg sine fjellkjendisar (polarheltar og slikt) er vanleg å sjå i skiløypene rundt påsketider.
Frå Finse er det ein heilt nydeleg skitur til Osa i Hardanger. Enten over Hardangerjøkulen eller via Hallingskeid. Eg har gått den saman med Arne Brimi, Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang ein gong, som trass i at dei har gått nokre skiturar, meinte dette var den vakraste dei hadde opplevd.
Du går nemleg frå snø og vinter på høgfjellet og set frå deg skia inntil epletre i full bløming i Hardanger, før du hoppar i den iskalde fjorden.
Ein annan morosam ferietur for heile familien med utgangspunkt på Finse eller Haugastøl (begge stoppestader på Bergensbanen) er å sykla Rallarvegen (sjå tur nummer 16 i dette kapittelet).
Viss du er på toget, så går det vidare vestover, og på Myrdal stasjon møter du den mest populære utflukta i Noreg; Norway in a nutshell. Frå Myrdal går nemleg Flåmsbanen slyngande nedover bratte fjellsider til den vakre bygda Flåm. Denne jernbanestrekninga er kåra til ei av verdas 10 flottaste. Det er 20 tunellar og ein høgdeforskjell på over 800 meter. Arbeidet med den spektakulære ingeniørkunsten starta i 1923, og banen vart opna for persontrafikk i 1941, men på grunn av krigen vart den ikkje offisielt opna før i 1947. Lite visste dei at dette skulle verta ein av dei store turistattraksjonane i landet. Målet den gong var berre å frakta sogningar til og frå Bergensbanen med pikkpakket deres.
I dag er det ein rein turistdestinasjon med tusenvis av folk kvar dag.
Turen er ein perfekt pakketur; Bergensbanen til Myrdal, Flåmsbanen ned til Sognefjorden, båten ut fjorden og inn den Unesco-feira Nærøyfjorden til Gudvangen, buss til Voss og tog til Bergen. Alt saman på ein einaste dag, difor namnet Norway in a nutshell.
Reis gjerne litt utanom sesongen. Eller ta turen ned på sykkel frå Myrdal når du syklar
Rallarvegen (tur nummer 16). Det gjorde eg. Det var moro.
Du skal naturlegvis gå av Bergensbanen på Voss (tur nummer 1), men når du kjem til Bergen, er det eit hav av spanande ting å finna på (sjå tur 21).

Flåmsbanen fraktar om lag 800 000 kvart år og er Noregs mest lønsame reiselivsverksemd.
Kjosfossen får du sjå når du tek turen med Flåmsbanen.

Ei vestnorsk kyststrekning som ikkje er like godt kjend, er den nydelege, heilt særeigne skjergarden frå Florø og sørover. Det finst perler nordover òg (sjå tur nummer 8).
Dette er eit område du lett kan utforska med rutebåt. Her finn du vakre øyer, små trivelege samfunn og ein natur som er unik i norsk samanheng. Ein bra stad å starta er den vakre kystbyen Florø. Hit kjem du med både fly og båt frå Bergen.
Frå Florø kan du ta skyssbåt til Svanøy, som er eit paradis. Her ligg det eit gamalt gods, Svanøy Gård, bispesete og stormannsgard.
Svanøy huser Norsk Hjortesenter, der Johan Trygve Solheim og kona Rannveig arbeider for å utvikla hjort, som er ei stor næring her til lands.
Øya huser nemleg både vill og tam hjort.
Ved den vesle hamna, der rutebåten legg til, ligg Svanøy Laks. Tre generasjonar damer i familien Tveit har utvikla det som er ein av dei beste



Gode bollar bakt av stjernekokkar kan du få på kaia i Askvoll, før du kanskje padlar vidare i dette nydelege kystlandskapet.
Laksegründer Ola Branaas har restaurert den gamle handelsstaden Skjerjehamn til gamal prakt og arrangerer den svært populære Utkant-festivalen kvart år.
Kayak The Fjords er klare for å ta deg med ut på tur i det spektakulære kystlandskapet mellom Sognefjorden og Florø.
røykelaksane i landet. Røykt på gamlemåten, naturlegvis, med lokale urter og laks som er oppdretta i fjorden her.
Ferda vidare sørover langs kysten bør absolutt innehalda ein stopp på kaia i Askvoll, der tre toppkokkar med erfaring frå mellom anna Hotel Continental, brørne Eirik og Helge Loftheim og kona til Helge, Inger Johanne, har flytta heim og skapt den flottaste gourmetbutikken med lokal og heimelaga mat langs kysten.
Askvoll Sjømat og Delikatesser er verd ein stopp på reisa.
Ikkje langt frå Askvoll kan du ta turen innom
Skifjorden i Hyllestad. Der ligg eitt av dei nye spanande bryggeria i Noreg. Ein kameratgjeng leia av Rolf Risnes har fylt låven på farsgarden han arva, med eit supert bryggeri.
Ei reise i dette kystlandskapet bør innehalda ein stopp innom Gåsvær. Turselskapet Fjordkysten sel faktisk billettar som gjer at du kan øyhoppa innom Solund, Bulandet og Værlandet. Ei utruleg reise blant øyer og skjer på ei
kyststrekning som for dei fleste av oss er uoppdaga.
Ein fin stad å overnatta er Hardbakke. Dei blankskura fjellformasjonane rundt Hardbakke er geologisk heilt noko for seg sjølve. Dei skulpturliknande sandsteinane er frå devontida og unike for dette området.
Solund Leilighetshotell er eit godt alternativ med god mat og eit supert vertskap. Verten Tom Erling Bahus er òg primus motor for Kayak The Fjords og kan ta deg med på flotte turar i dei smule farvatna her.
Reisa vår endar i Skjerjehamn. Her har samfunnsbyggar Ola Braanas bygd opp att den gamle handelsstaden med eit fantastisk flott sveitserhotell. Her er det stor gjestfridom og ein årleg rockefestival ved sida av den gigantiske kong Olav-statuen som Ola kjøpte då Oslo ikkje ville ha den. Laga av bilethoggaren Knut Steen. Ei natt her gir sus av kystkulturen for 100 år sidan. Frå Skjerjehamn er det kort veg til Bergen (sjå tur 21).

Når utlendingane seier dei skal til «the fjords», så er det nok Hardanger dei meiner.
Hardangerfjorden er ei heil lita verd i seg sjølv. Ikkje noko uoverkomeleg område å utforska. Heller ikkje vanskeleg å finna fram til. Du kan koma frå Bergen eller over fjellet frå Oslo, og naturlegvis frå Voss nord- eller sørfrå (Stavanger, Haukeli).
Uansett så er det ein av våre store, kjende landskapsdestinasjonar, som Toscana eller dei greske øyene.
Her ligg det pittoreske små bygder, nydelege fjell og dalar og vakre stader å bu eller eta.
Det er særleg frukt som har vore grunnlaget for at folk busette seg i dei bratte liene frå dei høge fjella ved fjordarmane her. Difor er det mykje du kan oppleva som har med frukt å gjera. Ikkje berre Morellfestivalen på Lofthus i slutten av juli, Siderfestivalen i Øystese i september eller kanskje aller viktigast: fruktbløminga i mai ein gong, men du kan òg aktivt vera med og nyta frukt, som på Frukt- og siderruta i Ulvik (sjå tur nummer 18), eit utmerkt og litt unorsk turisttilbod, der ein ikkje berre ser på epla, men smakar på kva dei kan verta til, akkurat som på ein fransk vingard.
Ein tur til Hardanger bør omfatta minst tre–fire dagar. Du bør sjå både dei vakre bygdene i Indre Hardanger, Granvin, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang, og ta eit besøk på det unike Baroniet i Rosendal ytst i fjorden. (Sjå tur 17.)
Nokre heilt spesielle fjellturar i Hardanger har vorte verdskjende, som Trolltunga (sjå tur 11) og rikskjendisar, som Dronningstien (sjå tur 10).
Det er naturlegvis mogeleg å ta fleire turar til Hardanger og endå smartare: kombinera det med ein tur til Voss (sjå tur 1).

Nokre spanande stader å innkvartera seg er det legendariske Hotel Ullensvang på Lofthus, det gamle trehotellet Utne Hotel, som no har vorte siderhotell, og Brakanes Hotel, som ligg usedvanleg vakkert til med utsikt mot vest og fjellheimen i Ulvik.
Med utgangspunkt i ein av desse kan du laga deg nokre fine utflukter.
Hardanger eignar seg for bil- eller sykkelekspedisjon. Ein kan sjølvsagt finna fine campingplassar med unik plassering ved fjorden, eller ta med seg eit telt.
Mitt viktigaste tips er å setta seg ned med eit kart og byrja planlegga ein liten runde i Hardanger.
Og sidan dette etter kvart har vorte eit mål for ganske mange over heile verda, kan det vera veldig lurt å sikra seg plass i god tid. I fjor var det ganske fullt her inne. Beste tid på året er enten fruktbløminga i mai eller eplehausten i september.

Det er det grøderike klimaet som har skapt dei flotte bygdene ved Hardangerfjorden. Her kan du nyta frisk frukt og ikkje minst friske turar i eit dramatisk landskap.
Fjordlandskapet her deler seg fleire gonger. Ferdselsåra har alltid vore fjorden. Før det kom bruer og tunnellar, var det ferjene som batt Hardanger saman.

Båtreisa frå Bergen og sørover til Haugesund er ein av dei finaste strekningane på kysten vår.
Ikkje berre er svært mykje av reisa «innanskjers», men det finst så mange artige og sjarmerande stader å vera innom på turen. Særleg for oss som er glade i god mat.
Har du ikkje eigen båt, kan du ta denne reisa med rutebåtar, og du kan faktisk bruka eigen bil og ta nokre ferjer her og der nedover kysten.
Byrjar du i Bergen, kan du fyrste kvelden ta turen ut til den utrulege kystrestauranten
Cornelius på Holmen. Eit heilt lite sjømateventyr, meir som ei oppleving enn berre ein stad å smaka god mat. Det er utan tvil ein av dei beste restaurantane i landet, skapt av entusiastane Alf Roald Sætre og Odd Einar Tufteland. Her er det levande sjømat i akvarium og kar. Innimel-
lom hoppar vertane i sjøen og hentar opp delikatessene sjølve.
Cornelius ligg på ein holme, det unike miljøet gjer naturlegvis opplevinga endå meir spesiell.
Det går båt kvar ettermiddag frå Bryggen i Bergen og heim att.
Sidan me er på det kulinariske sporet, er det på sin plass å stikka innom Bekkjarvik på veg mot Haugesund. Bekkjarvik er ei triveleg gjestehamn i Austevoll, fiskarkommunen framfor nokon her i traktene.
På vertshuset, Bekkjarvik Gjestgiveri, regjerer familien Johannessen. I 35 år har Åsta og Øystein skapt ein svært populær stad for god mat og stor gjestfridom. Tvillingsønene deira, Arnt og Ørjan, står for maten. Arnt er ein fabelaktig kokk, og Ørjan er heller ikkje kven som


Bekkjarvik Gjestgiveri vart bygd på 1600-talet, då Kong Christian IV avgjorde at det skulle vera gjestehus for kvar halve dagsreise langs kysten.
I den trivelege gjestehamna på Austevoll har den driftige familien Johannessen sidan 1982 skapt eit av våre flottaste reisemål.


helst, men rett og slett verdas beste kokk. Han vann Bocuse d´Or i 2015. Det gjer ein kveld, for den som kjem seg ut til Bekkjarvik med rutebåten, til ei matoppleving på høgde med det beste i utlandet.
Vår kulinariske reise mot Haugesund stoppar ikkje her. Me skal òg innom på Tysnes og bryggeriet ELØ. Dei held til i den nye flotte gjestehamna Port Steingard på Kråko i Fitjar.
Etter å ha sløkt tørsten der, kan den som vil nyta norsk gardsturisme på aller høgaste nivå, og overnatta på lekre Haaheim Gård på Tysnes. Der har dei satsa på det gode måltidet og gode senger. Ei perle som naturlegvis er med i De Historiske Hoteller.
Ferda går så vidare til Stord. Der held nemleg Geir Skeie til. Han vann Bocuse d´Or i 2009. Restauranten hans, Brygga 11, ligg på kaia i vakre Leirvik, «hovudstaden» på Stord.
Det er heilt unikt å kunne hoppa slik frå den
eine verdsmeisteren etter den andre. Ikkje berre unikt for Noreg, men eg trur ikkje du finn maken til matreise nokon stad i verda.
Kysten her er i seg sjølv verd turen, men kvifor dra til Frankrike eller Spania etter matopplevingar når du kan reisa så smaksrikt mellom Bergen og Haugesund?
Det skal leggast til at dreg du vidare til Stavanger på denne reisa, kan du møta endå fleire superkokkar. I Stavanger finn du Sven Erik Renaa sin Michelin-stjernerestaurant, og i Sandnes held Charles Tjessem til. Han vart verdas beste kokk i 2003. Så vurder å ta med deg Stavanger (sjå kapittelet om Sørlandet).
Vår reise endar i Haugesund, og kvelden bør feirast på Lothes Mat & Vinhus og kanskje med ein tur innom den levande konsertstaden Høvleriet med eige mikrobryggeri.
Etter ein slik tur treng du kvile og kanskje litt mosjon.
For mange år sidan sat eg i juryen for ein reiselivspris som heitte Årets Perle. Vinnaren vart einstemmig Steinar Sørli og Yngve Brakstad sin heilt særeigne operagard. No kjend som Åmot gard.
Ikkje langt frå Førde i Sunnfjord ligg Bygstad. Det er ei triveleg jordbruksbygd, ikkje langt frå sjøen, ikkje langt frå gode lakseelver, ikkje langt frå fjellturar og det vakre Jølstravatnet.
Med andre ord eit perfekt utgangspunkt for eit lite gardshotell.
Åmot er så mykje meir. På låven her har dei nemleg hatt store operakonsertar. Sjølvaste Kiri Te Kanawa har sunge på «låven» her i 2009. Låve og låve. Det er i dag ein utruleg flott innreidd konsertsal.
Åmot har ni nydelege luksusrom i villaen, i Tunhuset og på Låven. Dei har samarbeid med andre verksemder som kan ta fleire overnattingar. For på låven kan dei ha konsert og arrangement for opptil 100 personar. Dei kan òg setta små selskap på kjøkenet og tilbyr lokale råvarer laga av flinke kokkar.
Denne utrulege garden har påverka reiselivet i området på mange måtar. I Kandal berre ti mil unna ligg Sølvane Gard, ein operagard det òg, sterkt inspirert av det Steinar og Yngve har skapt (sjå tur 19).
Åmot har vore i Steinar sin familie sidan 1890. Det er bortimot det mest eksklusive du kan oppleva i Noreg, og som alt det er rift om, må ein tur hit planleggast, enten som ein del av eit større vestlandseventyr eller som eit eige høgdepunkt. Steinar og Yngve ordnar verkeleg kva som helst. Ein tur på heimesida deira er ei oppleving i seg sjølv.


⊳ Hølen under Osfossen vart kåra til den tredje beste lakseretten i Noreg av Dagens Næringsliv i 2008.
▲ Osfossen ved Osen i Gaular er legendarisk og står på draumelista til mang ein flugefiskar.
⊲ Åmot gard i Bygstad er gong på gong kåra til Noreg sin flottaste overnattingsstad.
