Mormor farmor

Š 2013 Kagge Forlag AS ISBN: 978-82-489-1371-9 Bokdesign: Handverk / Eivind Stoud Platou Illustrasjoner & kollasjer: Handverk / Eivind Stoud Platou med god hjelp av Thelma Mie, Pelle, Niki, Blanka og Ole Boka er satt med Minion Pro og FF Scala Sans Papir: Fly extra weiss 150 g Repro: Løvaas Lito Trykk og innbinding: Ednas Print Kagge Forlag AS | Stortingsg. 12 | 0161 Oslo

www.kagge.no

H책ndbok for besteforeldre

Innhold:

MIN BARNDOM – BARNAS EVENTYR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Om tre små barn som går på skattejakt i min hukommelse …

MITT LIV SOM MORMOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Jeg drømte om så mye, men gjennomføringsevnen er det verre med …

SKUMMELT PÅ KIRKEBAKKEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Om gammeldags konfirmasjon og den viktige sangarven …

INNEKOS I REGNVÆR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Filmenes univers, mormors guide til de aller beste …

PIPPI PÅ VOR FRUES HOSPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Et drama om en fotvorte og et møte med en god nonne.

Men også Astrid Lindgren og et bibliotek av gode barnebøker …

PÅ LØVESAFARI I OSLO SENTRUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Det eksotiske eventyret kan ligge nærmere enn man aner, Ole på drømmedag med mormor …

HISTORISK SKATTEJAKT PÅ AKERSHUS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Denne dagen får Blanka høre den farverike historien om dronning Margrete, som er en av de klokeste kvinner i vårt lands historie …

PÅ DANNELSESREISE MED BARNEBARNA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Gode reisemål i bøkene og i virkeligheten, fra Bergverksmuseet på Kongsberg til Asterix og Obelix-parken i Paris …

OM Å MÅLE JORDEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Vitenskapens mysterier og den ordentlig vanskelige formidlingen …

BOLLEOPPSKRIFTEN SOM FORSVANT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Mors boller var en kulturopplevelse vi aldri klarer å gjenbake, hu hei hvor det går med rullekake …

OM SEREMONIER OG OVERGANGSRITUALER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Småbarnas møter med det virkelige livet …

TRE GENERASJONER OM LYKKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Om Blankas beste dag og mormors dramatiske flykapring …

5

Skal denne boken tilegnes noen, så er det naturligvis dere. Takk for at dere var så tålmodige, særlig da jeg strevet med å forklare hvordan man måler jorden.

Så håper jeg inderlig at jeg ikke har kommet til å røpe noen hemmeligheter, for vi er jo helt enige om at en hemmelighet er en hemmelighet. Også håper jeg at dere vil gi boken til de barna dere får, som blir mine oldebarn.

Glem aldri teksten på «Bestemamma Ravn», og det er fint om dere ser opp mot stjernene når dere synger.

7

MIN BARNDOM — BARNAS EVENTYR ette er ikke den boken som levde i mitt hode da jeg satte meg til skrivebordet. Planen var en slags gjør-det-selv-guide til så vel å anlegge morsomme kjøkkenhager, hekling med trådsneller, reisetips og trolldeig.

Kort sagt alt du kan gjøre med barnebarna for at de skal bli fornøyd med en mormor i moderne tid.

Meg som veiviser inn i en slik kreativ verden var i utgangspunktet helt absurd. Jeg er nemlig utrolig upraktisk, og siden jeg alltid har båret på en lengsel etter å strikke, sy, safte og bake – helst også male mine egne malerier og brodere min egen bunad, sier det seg selv at dette var en usedvanlig dum idé. En venninne fortalte forresten at Alexandra, datteren min, barnebarnas mor, var hele åtte år da den selvsamme venninnen hadde måttet lære henne å knyte sløyfe. Det går ikke an å dra på sommerleir uten å kunne knyte lisser og kle på seg skikkelig, sa venninnen min, og antydet noe om det å være en dårlig mor.

Selv denne lille hverdagslige anekdoten er nok til å tenne et stort engasjement hos mitt publikum, som er tre barnebarn. Jeg er rett og slett en mormor på syttifire som via de underligste historier prøver å vri om nøkkelen inn i fantasirommet til dette gåtefulle og meget uforutsigbare folket. Tre små barn som av og til responderer med å gå på skattejakt inn i mitt hode, hvor de maner frem ting og hendelser jeg knapt nok husker selv, og som jeg plutselig oppdager var viktige for at jeg ble den jeg ble. Tre små barn som hele tiden søker kunnskap jeg ofte ikke kan svare på.

8

Mange besteforeldre vil kjenne seg igjen i det jeg her forteller fra min barndom. Vår viktigste seniorsak er å bidra til at den historiske hukommelsen holdes konservert, i stort som smått. En av våre oppgaver er å holde historien om Anne Frank levende, fortelle og lese høyt om Muren og Martin Luther King, om krigen, Eidsvollsmenn og Madame Curie, Mozart, Einstein og landingen på månen. En annen er å gi innsikt i et liv uten tv, pc og mobiltelefon.

Mormorer og farmorer på sengekanten har en talerstol den beste lærer kan misunne oss. Uten mormor hadde ikke for eksempel Niki kommet med følgende viktige utsagn: «Kan vi ikke høre på ‘Voi Voi’ i stedet for Justin Bieber, vær så snill!»

Det er faktisk en jobb å være mormor og farmor.

Det skal være rundt 450 000 av oss i kongeriket. Vi er uorganiserte, ufaglærte, ulønnede og helt uunnværlige.

Jeg antar at de fleste er som meg, og gladeligen tørker tårer og snørr i bytte mot tynne armer rundt halsen og en liten stemme som hvisker «jeg elsker deg, mormor».

Toppen Bech Oakhill, 2013

PS

Norske bestemødre fortjener en kollektiv St. Olav, eller i det minste et festskrift som takk for at kongeriket fungerer. Festskriftet må vi i så fall skrive selv. De fleste av oss sitter på en bank av glade eventyr, morsomme utsagn, opplevelser og viktige tanker. Mitt ønske er at denne tause brigade finner frem kulepenner eller slår på Mac eller pc og bidrar til det som kanskje kan bli en feiende flott antologi. Vi vet jo at det ligger en stolt historieforteller i hver eneste norske bestemor. Nå skal historiene frem i lyset! Send til Kagge Forlag, Stortingsgt.

12, 0161 Oslo, og merk konvolutten med Mormor Farmor.

9

Fireåringer er en fantastisk oppfinnelse og kan ikke gjøres ofte nok.

De har svar på alle uspurte spørsmål og spørsmål når svar ikke finnes.

De raser gjennom huset og skjærer seg som motorsager inn i all middagshvil.

De ruller som dampveivalser over trette tær og dingler som apekatter i slitte nervetråder.

De okkuperer alle fang og fanger alle hjerter.

Tore Coward

11

MITT LIV SOM MORMOR

Ofelia er en rollefigur i Shakespeares tragedie Hamlet.

Navnet er av gresk opprinnelse. Fire jenter i Norge heter Ofelia.

Andre kvinnenavn hos Shakespeare: Lavinia, Desdemona, Beatrice, Rosalind, Portia og Emilia.

a jeg ble mormor i en alder av sekstiseks innebar den nye rollen to løsbare oppgaver, nemlig å skifte bleier og å synge i søvn. Det gikk mest på kjente låter, som de ville ha sagt i Melodi Grand Prix, nemlig «Trollmor» og «Edelweiss».

Nå er jeg mormor til tre: Niki på fire, Blanka på seks og Ole på åtte. Ole foretrekker hiphop fremfor lekser. Forleden dag utfordret han mine kunnskaper om Persevs og Medusa – hvilket skulle bli en ydmykende opplevelse – for meg, naturligvis. Jeg motsto ikke fristelsen til å gå i quiz-kamp, og lurte på om han kunne fortelle meg litt om Tutankhamon. Det kunne jeg ha spart meg. Historien fosset ut av ham. På det tidspunkt var tiden heldigvis inne til å gå på fotballtrening: Gutten snur seg i døren, smiler lurt og sier «mormor, når jeg kommer hjem, kan du jo fortelle meg litt om Messi …»

Messi? Messi? Det kan da vel aldri være et slanguttrykk for Messias, tenkte jeg. Man er jo troendes til alt nå for tiden: Her forleden dag leste jeg en Shakespeareoversettelse der det sto at Ofelia datt i bekken. Adelsdamer har aldri noen gang gjennom historien dattet i bekken. Adelsdamer siger ned i vannliljetjern og sukker med ynde – før de dør.

Messi-gåten løste jeg forresten med glans – Google kom meg til unnsetning.

Da Ole kom hjem, kunne jeg nemlig fortelle at argentineren Messi, som spiller for Barcelona, av de fleste er regnet som verdens beste fotballspiller.

13

«Du er kul, mormor», sa Ole.

Jeg hadde en drøm om å bli supermormor. En verdig formidler av myten om bæssmorfanget. Jeg hadde en drøm om å bli husket for verdens beste boller, for rampete og blodtørstige eventyr og heltekvad, for sprell og sprang og fantastiske reiser og opplevelser i virkeligheten og i fantasien.

Intensjoner har jeg hatt nok av. Gjennomføringsevnen er det verre med. En ting er at jeg sliter med tidsklemma, selv om min seks-årige Blanka stadig minner meg om at jeg jo er pensjonist med masse tid.

For å si det rett ut: Jeg elsker barnebarna mine, men føler at jeg kommer til kort når det gjelder å finne på noe like gøyalt som å se på tv.

Jeg er for eksempel dårlig på regnværsleker. Jeg har lett for å ty til ferdiglaget vaffelmiks som blir stekt og fortært altfor fort. Jeg greier ikke følge med på YouTube enn si på dataspill. Jeg er ikke god til å trylle eller brodere eller perle eller dikte gode godnatthistorier. Forresten, dette siste er ikke helt sant.

Dette bildet er tatt 12.03.1945. Det var den dagen broren min ble født på Kvinneklinikken i Oslo, og jeg var sendt bort til mormor på Kongsberg. Urettferdig!

Det var tre måneder før freden kom til Norge, og jeg husker at jeg var veldig sjalu på den nye broren min.

14

KRIGEN PÅ KONGSBERG

Zumba, samba eller salsa – rist på hoftene, slå deg løs i latinske rytmer, lek du er på fest.

Ingen aldersbegrensning.

Min egen oppvekst er alltid god å ty til. Da jeg var liten var det krig i kongeriket og jeg bodde mye hos min mormor på Kongsberg. Det var den gang bestemødre verken danset zumba eller brukte botox. Min mormor var en vever, liten dame, så vidt jeg husker, en god husmor med sju slag i boksene. I tillegg var hun eier av det jeg gjennom tidene mest av alt har ønsket meg, nemlig en tekanne laget som de små trullihusene i Puglia i Italia.

Den sto på hyllen ved siden av kakene.

Det var veldig kaldt på Kongsberg i gamle dager.

Når jeg forteller Blanka på seks og Niki på fire at vi verken hadde varmedresser eller boblejakker, men ullgensere som stakk, og mange, mange bukser utenpå hverandre, sukker de medfølende. Og det vekker hullsalig jubel når jeg videre forteller at jeg i ren frustrasjon tisset i fem stykker samtidig da jeg fikk høre at broren min var kommet til verden på Kvinneklinikken i Oslo.

Små jenter har en enestående evne til medfølelse, og jeg blir så vemodsfylt når jeg ser de små ansiktene fatte alvoret i den kommentaren jeg ifølge vitner skal ha kommet med like før det gikk galt i ullbuksene: – Å, ligger han med mor nå, da …

Mest suksess har jeg med mine små, enkle fortellinger fra krigen. Som skildringen av at moren min evakuerte med tog fra Oslo til Gol, og gikk på ski med meg, som var baby, i ryggsekken over fjellet helt til Kongsberg.

Sluttpoenget er at da hun kom frem sa tanten min at jeg var «brun som en nøtt».

Jeg tror jeg har sagt «brun som en nøtt» hundre ganger. Historien blir lengre og etter mitt skjønn kjedeligere og mer søvndyssende hver gang den blir fortalt. Allikevel ligger de to med vidåpne øyne, i åndeløs

15

spenning og venter på de magiske ordene: «brun som en nøtt».

Åtteåringen, allerede smittet av voksen prektighet og som naturligvis kan fjellvettreglene, synes historien er dødskjedelig fra første stund – dessuten er det ifølge ham, Ole, «ulurt» å putte en baby i ryggsekken og gå over fjellet når man trodde det var krig!

16