KRISTIANSAND KULTUR OG RITUALER
FOTOGRAF SIDSEL JØRGENSEN
FOTOGRAF SIDSEL JØRGENSEN
KRISTIANSAND KULTUR OG RITUALER
ISBN 978-82-996816-9-8
KRISTIANSAND
KULTUR OG RITUALER
Da jeg flyttet tilbake til hjembyen min rundt århundreskiftet hadde jeg en ide om å dokumentere noe av det som rører seg i en byen. Vi hadde et symfoniorkester som dukket rastløst opp her og der, et optimistisk fotballag og en Quart-festival med suksess. Samtidig fikk byen en stiftelse som skulle overrisle byen med kulturpenger, Cultiva. Det var store forventninger i kulturlivet. Jeg startet prosjektet Tangen Kultur Doku. I løpet av ti år ville jeg fotografere kulturlivet, og allierte meg med en gruppe ungdommer fra Tangen vidergående skole. De bidro i prosjektet, og fikk fotoundervisning innenfor en realistisk ramme. Hvert år har vi holdt utstilling og gitt ut katalog.
hørt eller vært med på. Kultur er noe som endrer seg langsomt. Nesten umerkelig er noe borte, mens andre ting plutselig blir sett på som del av rutinen. De små gestene som gjør oss til de vi er, skjer i det daglige. I det vi repeterer. Rytmen i ritualene. Det spektakulære tilhører øyeblikket, og blir fort glemt.
Nå er det tid for oppsummering av min egne bilder, Ti år er lenge, samtidig som det å fotografere en by egentlig er uten ende. Hva med alt jeg ikke fikk sett,
Sidsel Jørgensen Kristiansand våren 2014
I løpet av disse årene har symfoniorkesteret fått sin egen storstue med kulturhuset KILDEN, Quartfestivalen er et fjernt minne, og Cultiva- stiftelsen er det få som snakker mer om. Men feiringer av livets ulike merkedager og veksling i årstidene går sin gang.
KRISTIANSAND
CULTURE AND RITUALS
When I returned to my home town around the turn of the century I hit on the idea of documenting some of the things that were going on in the city. We had a symphony orchestra that played spasmodically here and there; an optimistic soccer team and a successful Quart Festival. At that time there was established a foundation that was to shower cultural funds over the city, Cultiva. The cultural scene was full of anticipation. I started the project Tangen Kultur Doku. My aim was to photograph the cultural life of the city over a ten year period and I joined forces with a group of students from Tangen videregående skole. They contributed to the project and were taught some photography. We have had an exhibition and produced a catalogue every year. Now the time has come to sum up my own pictures. Ten years is a long time, yet photographing a whole
town is really an infinite project. What about all the things I never heard, saw or took part in? Culture is something that changes slowly. Imperceptibly something disappears, while other things suddenly become taken for granted. The small gestures that make us what we are, take place in daily life. In repetition, in the rhythm of rituals. The spectacular is of a moment’s duration and is quickly forgotten. In the course of these years the symphony orchestra has been splendidly accommodated in the performing arts centre KILDEN, the Quart Festival is a dim memory and no one talks about the Cultiva foundation any more. However, life’s different milestones and the turn of the seasons go on being celebrated as they always have been.
Sidsel Jørgensen Kristiansand spring 2014
Fotografi og poesi “Fotografi er lett, veldig lett … kanskje det letteste i verden. Det er bare en ting som kanskje er lettere – det er poesi. I poesien har vi alle ordene; det er bare å velge de rette ordene og sette dem sammen. I fotografi må vi faktisk være tilstede, velge rett ståsted og ta bildet i rett øyeblikk.” Fritt etter John Szarkowski, MOMA, New York
Bilder av små, hverdagslige situasjoner, fotografert bare slik de fremkommer blir oftest karkterisert som dokumenter (i beste fall). De ligner litt på amatørfotografiene, men kanskje mer på bildene vi finner i nyhetsmediene. Dette betyr at de, i beste fall, vurderes som nøytrale og sannferdige. Med andre ord eier ikke billdene kunstnerisk tyngde, så det har ingen hensikt å dvele ved dem. De skal kun bekrefte hva vi allerede vet – og vi skal bare kjenne igjen. Denne holdningen til fotografi, som noe uvesentlig og nærmest verdiløst er i stor grad resultatet av nyhetsmedienes misbruk av fotografiske bilder som sannhetsvitner, for å gi et inntrykk av at de presenterte sannheten. Bildenes hensikt var egentlig å bekrefte og støtte teksten. Med årene erfarte imidlertid de samme nyhetsmediene at sannhets-begrepet kunne diskuteres. Og det gjorde man også. Under opprullingen av Watergate-skandalen (1972) i USA forklarte redaktøren av Washington Post at de ikke søkte
å fortelle sannheten, men at de bare fortalte hva folk sa. Etter dette ble nyhetsjournalistikken mer individualisert i form og vinkling, mens målet nå var å skape en subjektiv troverdighet. Med TV fikk naturtligvis papirmediene en tøff konkurranse, og publikum fikk mange versjoner av hendelser. Med tiden ble fotografiene redusert til illustrasjoner til teksten, og nyhets- og aktualitetsstoff skulle måtte vekke sterkere interesse. Mediene trengte lesere (og seere) og man prioriterte snart underholdningsverdien som redaksjonell bærebjelke. Det er litt vemodig å oppleve hvordan det fotografiske bildet er blitt redusert gjennom historien. Man oppdager ikke hvor viktige de er før de blir gamle og eksotiske. Massemediene sluser ut så mange bilder at leserne (seerene) ikke lenger dveler ved det enkelte bilde. Man mister etter hvert evnen til å se og forstå fotografier – og snart sløves også nysgjerrigheten. Men vi må ikke overse at det er vi som sløves … ikke bildene.
Sidsel Jørgensens fotografiske prosjekt kan lett forveksles med tidligere tiders fotografiske dokumentasjonsprosjekter. Et raskt overblikk bekrefter at det handler om fotografier av hverdagslige situasjoner og hendelse fra en periode på 10 år. Men Sidsel Jørgensens fotografier inneholder mye mer enn forflatede sannheter – de inneholder mange lag – og hun vet å bruke dem. Selfølgelig handler det om lokale hendelser og situasjoner fra Kristiansand. Men ikke alle betraktere er fra Kristiansand, og da blir bildene langt mer generelle og handler om mennesket i stort, men satt sammen av løse fragmenter fra forskjellige sider ved livet: fra lek og alvor til kunstneriske og religiøse ritualer – og til døden. Dette generelle perspektivet finner vi også i den store, multikulturelle fotoutstillingen Family of Man (1955) fra Museum of Modern Art i New York. Men her var nok den overordnede intensjonen å vise et mer sosialantropologisk blikk på menneskeheten. Men Sidsel Jørgensens prosjekt har ikke slike ambisjoner. Bildene hennes vitner om en klar bevisst vilje til en fotografisk estetikk gjennom bruk av optikk, farger og former, men helt avgjørende om bruken av lyset. Tar vi oss tid til å dvele ved ett bilde og lar det falle til ro i bevissthten slik at våre personlige assosiasjoner
og nysgjerrighet kommer til orde, vil det trolig åpne for en bedre forståelse av hva bildet kan by på. Setter vi to forskjellige bilder sammen og gjentar en slik langsom betraktning, oppdager vi snart at to bilder sammen åpner helt nye betydningsnivåer vi ikke oppfattet i bare det ene bildet. Denne prosessen er ikke vanskelig, men den er ofte svært overraskende. Og det er her at Sidsel Jørgensens prosjekt virkelig blir spennende. De aller fleste bildene står veldig godt for seg selv, og evner både å stimulere blikket og engasjere betrakter. Men betrakter vi prosjektet som en enhet, kanskje som et mangefasettert kaleidoskop, åpnes det utallige relasjoner og nye overraskende nivåer … da kan boken åpne seg som en dynamisk diktsamling hvor hvert dikt forandres for hver gang vi ser på bildene, og begreper som ‘dokumentasjon’, “sannhet”, og “virkelighet” mister betydning. Dette verket bæres av Sidsel Jørgensens engasjement, hennes kjærlige blikk og intuitive kreativitet … med andre ord, dette handler om poesi. Bildene gir så mange muligheter for opplevelser og fortolkninger at prosjektet som sådan er en rikholdig skattekiste – ikke fyllt av gull og edelstener, men av noe som er langt viktigere i livet: FOTOGRAFIER!
Robert Meyer Oslo, 24.02.2014
Photography and poetry «Photography is easy, very easy…perhaps the easiest thing in the world. There is only one thing that might be easier – that is poetry. In poetry all the words are there; we just have to choose the right ones and put them together. In photography we actually have to be present, choose the right place and take the picture at the right moment.” Adapted from John Szarkowski, MOMA, New York
Pictures of small situations from daily life, photographed exactly as they occur, are usually characterized as documents (at best). They are a bit like amateur snaps, perhaps more like pictures we find in the news. This means that they are, at best, judged as impartial and truthful. In other words, they have little artistic merit, so there is no point in dwelling on them. Their purpose is to confirm what we already know – and what we can recognize. The attitude to photography as something insignificant and almost worthless is to a great extent the result of the news media’s abuse of photographic pictures as proof, giving the impression that they represent the truth. The point of the pictures is then essentially to substantiate and confirm the text. However, in time the same news media discovered that truth itself could be disputed. Which it was. When the Watergate scandal was exposed in the USA in 1972 the editor of Washington Post explained that they did not set out to tell the truth, merely to report
what people said. From then on news journalism became more individualized in form and angle, aiming to create subjective credibility. The onset of TV naturally brought more competition to news print and the public were served many versions of events. In time photographs became mere illustrations for the texts while news and current events had to attract more attention. The media needed readers (and viewers) and to entertain soon became the guiding principle. It is saddening to see how the photographic image has lost its impact through history. One doesn’t realize how important they are before they become old and exotic. The mass media belch out so many images that readers (viewers) no longer dwell on each picture. After a while one loses the ability to see and understand photographs – and soon our curiosity is blunted. But we must not overlook the fact that it is we who are blunted … not the pictures.
It is easy to confuse Sidsel Jørgensen’s photography project with earlier photographical documentary projects. Yet a quick glance establishes that her work is about everyday situations and events over a ten year period. Sidsel Jørgensen’s photographs contain much more than platitudes- they consist of many layers – and she knows how to use them. Of course they are about local incidents and situations from Kristiansand. But not all the observers are from Kristiansand, which makes the pictures more general and relevant to humanity at large, but assembled from loose fragments of different aspects of life: from the playful and serious to artistic and religious rituals – and death. We find this general perspective also in the great multicultural photographic exhibition Family of Man (1955) from the Museum of Modern Art in New York. The main intention there was undoubtedly to look at mankind in the light of social anthropology. But Sidsel Jørgensen’s project has no such ambitions. Her pictures show a clear, deliberate will to produce a photographic aesthetic through optics, colours and form, above all through her use of light. If we take time to linger over one picture and let it settle in our consciousness so that our personal associations and curiosity are awakened, this will
surely lead to a better understanding of what lies within the picture. If we put two different pictures together and repeat the lingering study we will soon discover that the two pictures together open up for totally new levels of meaning that we never saw in the single picture. This process is not difficult, but it can bring surprises. And this is where Sidsel Jørgensen’s project really becomes exciting. Most of the pictures work perfectly well on their own, both stimulating the eye and involving the spectator. If, however, we view the project as a whole, maybe like a manyfaceted kaleidoscope, innumerable new relations and new surprising levels are opened up…then the book opens up like a dynamic collection of poems where each poem changes each time we see the pictures, and terms like ‘documentation’, ‘truth’ and ‘reality’ lose their meaning. Sidsel Jørgensen’s work is borne up by her commitment, her loving eye and intuitive creativity ... in other words, this is about poetry. Her pictures provide so many opportunities for impressions and interpretations that the project is in itself a treasure trove – not filled with gold and precious stones, but with something far more important in life: PHOTOGRAPHS! Robert Meyer Oslo, 24.02.2014
Tom Backe øver med operakoret Marvika, 2010
Krandans på Kilden-tomta Silokaia, 2007
Kirkefestspill Vingården, 2006
Krandans på Kilden-tomta Silokaia, 2007
Bølgevegg Kilden, 2012
Nybygg Elvebredden Vest, 2012
Kulturnatta Torvet, 2006
Fly Non Stop Kjevik, 2013
Halloween Posebyen, 2013
Knask eller knep Posebyen, 2013
Kokkeskolen rives Østre Strandgate, 2010
Heksenatt Posebyen, 2013
Mandags-rabatt 3 for 1 Leopold, 2009
Klovnekamp Rosegården, 2007
NM i selskapsdans Flekkerøyhallen, 2012
Nye negler Flekkerøyhallen, 2012
Blå negl Flekkerøyhallen, 2012
Giert Werring og Anne Ma Usterud Thaulows Hus, 2008
Giert Werring monterer scenen Thaulows Hus, 2008
Dukkeførere Thaulows Hus Bragdøya, 2008
Moses i tønnen av Henrik Wergeland Thaulows Hus, 2008
Publikum Thaulows Hus Bragdøya, 2008
Sørveiv Kick Scene, 2012
Sørveiv Kick Scene, 2012
Sørveiv Kick Scene, 2012
Fitts For Fight konsert Sixpence Pub, 2006
Kollekt* Domkirka, 2009
Russetreff Odderøya, 2012
Opera Sør Kilden, 2010
Sørlandsutstillingen Christianssands Kunstforening, 2007
Norges Cup i selskapsdans Flekkerøyhallen, 2008
Rollemodell Andøya, 2008
Frida er klar Flekkerøyhallen, 2012
Frida pakker opp Flekkerøyhallen, 2012
Frida varmer opp Flekkerøyhallen, 2012
Ida bommer X-huset, 2009
Fotarbeid KX-huset, 2009
Idunn trener Body Balance Sør Arena, 2012
Kristina tar oppgjøret Cuba Life kaffebar, 2013
Kaffekunst Cuba Life kaffebar, 2013
Barista Cuba Life kaffebar, 2013
Påskehagen* Domkirka, 2009
Hellig vann* Domkirka, 2009
Dåpsbarn* Domkirka, 2009
Konfirmant Oddernes kirke, 2010
Konfirmasjon Oddernes kirke, 2010
Konfirmant og gjester Nedre Lund, 2010
Kakebord Nedre Lund, 2010
Konfirmasjonsgaver Nedre Lund, 2010
Familie Nedre Lund, 2010
Konfirmanter og prest Oddernes kirke, 2010
Søstre Nedre Lund, 2010
Fettere og kusiner Nedre Lund, 2010
Crocket Nedre Lund, 2010
Bryllupsgjest* Domkirka, 2009
Brudefølge* Domkirka, 2009
Brudgom og forlover* Domkirka, 2009
Jordpåkastelse* Kristiansand kirkegård 2009
Kisten senkes* Kristiansand kirkegård 2009
Siste ord* Kristiansand kirkegård 2009
Drillpiker Torvet, 2004
Musikkorpsenes dag Torvet, 2004
Folketoget Elvegata, 2008
Skoletoget heies fram Festningsgata, 2013
Tilskuere Kristian IV gate, 2013
Russejenter Odderøya, 2012
Russetreff Odderøya, 2012
Nissekro Kick Scene, 2011
Grim skolemusikk Festningsgata, 2012
Nissekro/Missekro Kick Scene, 2011
Seilsjekte rigg Flekkerøy, 2009
Seilsjekte regatta Flekkerøy, 2009
Håndkraft Kyresundet, Bragdøya, 2006
Landgang Langøya, 2004
Dagens fangst Langøya, 2009
Gåsehud Bystranda, 2012
Ferjetrafikk Byfjorden, 2010
Sommerdans Badebukta, Bragdøya 2009
Loster og lasser Bragdøya, 2008
Loftsrydding Bragdøya, 2006
Tarzan Bragdøya, 2011
Tålmodig Kunstnervillaen, Bragdøya, 2009
Skjørtene til mor Kunstnervillaen, Bragdøya, 2009
Påkledning Thaulows Hus, Bragdøya, 2008
Kveldsstell Bragdøya, 2009
Ung Tarzan Bragdøya, 2009
Hagekveld Nedre Lund, 2004
Sommerparade Bragdøya, 2009
Sommerfest Bragdøya, 2010
Vet Sail Andøya/Oksøy, 2005
Vet Sail Andøya/Oksøy, 2005
Blåskjellsanking Langøya, 2009
Ståpels Bystranda, 2012
Kulisser i friluft Bragdøya, 2008
Giert Werring som Henrik Wergeland Bragdøya, 2008
Seilsjekte regatta Flekkerøy, 2009
Sommerfest Bragdøya, 2010
Performance med Atle Håland og Ørjan Moen Chr. Kunstforening, 2011
Kristiansand byvåpen Rådhuset, 2011
Kumlokk Markensgate, 2008
Ordfører med kjede Rådhuset, 2011
Underoffisersskolen X-huset, 2012
Caledonien Østre / Vestre Strandgate, 2008
Vinter i parken Kronprinsensgate, 2012
Vintermorgen Kristian IV gate, 2012
Dyreliv i byen Markensgate, 2012
Det lysner Høivold Brygge/Tangen 2012
Brøytebiler Elvegata, 2012
Snødump Tangen, 2012
Utfor Hovden, 2013
Utsikt Hovden, 2013
Manndomsprøve Hovden, 2013
Juletresalg og City Train Torvet, 2004
Skøyter Tresse, 2008
Båthavn Kjøita, Nedre Lund, 2012
Gågate Skippergata, 2012
Hvit vinter Henrik Wergelandsgate 2012
Turnhallen Kongensgate, 2012
Domkirke Torvet, 2013
Festninga Tresse, 2008
Vinterstengt Vaktbua, Odderøya 2008
Folketomt Bystranda, 2012
Dvale Langfeldts Allmenning 2012
Julelys Markensgate, 2012
Vintersol Fiskebrygga, 2012
Advent Torvet, 2012
Julemorgen Henrik Wergelandsgate 2008
Paljetter Tobienborg, 2012/13
Tale for maten Tobienborg, 2012/13
Taletrengt Tobienborg, 2012/13
Trompetsolo Domkirketårnet, 2012
Fyrverkeri Tresse, 2012
*Disse bildene er fra boken ’Åpen kirke’ fra Kristiansand Domkirkes 125-års jubileum 2010 / These pictures are from the book ’Åpen kirke” the jubilee of Kristiansand Domkirke 2010 © Bokens innhold (bilder og tekst) må ikke gjengis uten tillatelse fra utgiver / Content of this book may not be published in any form without permission from the publisher
TAKK FOR SAMARBEIDET
THANKS
Til alle dere som har latt meg få innpass og fotografere. Til Tangen videregående skole, og alle dere elever som har vært så inspirerende å samarbeide med. Til professor og foto-historiker Robert Meyer som har skrevet forordet, og ellers snakker og skriver klokt om fotografi. Til bilderedaktør Nathalie Luyer på ’visavisphoto’ i Paris som har hjulpet meg å finne en form på det enorme bildematerialet.
To all of you who has let me in, and let me take your picture. To Tangen, and all the students who has been very inspiring. To professor and photo-historian Robert Meyer who has written the preface, and otherwise speak and write wisely about photography. To picture-editor Nathalie Luyer at ’visavisphoto’ in Paris who helped me sort out, and make sense of the enormous amount of pictures in the project.
SIDSEL JØRGENSEN Utdannet ved Universitetet i Oslo og SPEOS Photographic Institute Paris.Deltatt på en rekke solo- og gruppeutstillinger, og publisert flere bøker. Har også bakgrunn som pressefotograf i Ny Tid, og foto-reportasjeleder i Dagbladet.
Educatet at the University of Oslo and SPEOS Photographic Institute Paris. Participatet in solo- and group exhibitions, and published several books. Has also worked as press-photographer in Ny Tid and picture editor in Dagbladet.
www.sidselfoto.no
Oversettelse/translation: Annabelle Despard Boken er utgitt med støtte fra Vest-Agder fylkeskommune, Grunnlovsjubileet 2014 og Kristiansand kommune.
Trykk: Bjorvand & co, 1. opplag 2014 ISBN 978-82-996816-9-8
… betrakter vi prosjektet som en enhet, kanskje som et mangefasettert kaleidoskop, åpnes det utallige relasjoner og nye overraskende nivåer … da kan boken åpne seg som en dynamisk diktsamling hvor hvert dikt forandres for hver gang vi ser på bildene.
… if we view the project as a whole, maybe like a many-faceted kaleidoscope, innumerable new relations and new surprising levels are opened up…then the book opens up like a dynamic collection of poems where each poem changes each time we see the pictures.
Robert Meyer professor og fotohistoriker / photo historian
www.sidselfoto.no ISBN 978-82-996816-9-8