Faktor X, #4, 2013

FAKTOR

X

KUNSTMAGASIN NR 04 2013

KR 70 3.årgang

FAKTOR

X

KUNSTMAGASIN NR 04 2013

SJEKK UT NYE FOTOBØKER MED FAKTOR X S 4 -5

VI VISER LOKALE KUNSTNERES JULEKORT S 7 -9

FAKTOR X HAR INTERVJUET DEKAN VED KUNSTFAG PÅ UIA PER KVIST S 10 -17

KUNSTHALLEN TREKKER FOLK , REKORDMANGE PÅ ÅPNING MED ERIK PIROLT S 18 - 19

VAKKER BOK FRA METTE STAUSLAND OG INA BOESCH OMTALT AV MARIANNE LUND S 20-21

HVA ER GALT MED SAMTIDSKUNSTEN ?

SPØR JOHAN OTTO WEISSER PÅ S 22 -25 HVORFOR BRYR KUNSTVERDEN SEG OM FARGER ?

KARIN HINDSBO s 25 - 29

COVERET ER EN AKVARELL AV ODDERØYA FYR. JULEKORT MALT FOR CULTIVA AV HÅKON HENRIKSEN

Kristiansand har mer å by på enn hvite trehus. Foto: Sidsel Jørgensen

LEDER

Kristiansand Kunsthall har i løpet av kort tid etablert seg som en profesjonell, veldrevet og sulten institusjon. En meget vellykket ombygging og ambisiøs programmering har på kort tid løftet den til et nasjonalt, for ikke å si internasjonalt nivå. Det er skapt et kraftsenter som klarer å huse ambisiøse storsatsinger, senest den oppsiktsvekkende utstillingen til Erik Pirolt. Dette er gjort på latterlig lite budsjett. Dersom de blå politikerne mener de vil satse på det frivillige arbeidet, så er dette noe å satse på; det er lagt ned utallige dugnadstimer her.

Kristiansand Kommune har tvert imot svart på dette med å kutte i bevilgningene. Det er en skam.

Det viser seg, ikke overraskende, at Kristiansand Kunsthall er den Kunsthallen i Norge som får lavest støtte. Vest-Agder Fylkeskommune bidrar ikke med noe. Det er også en skam.

Det er på tide at man erkjenner at Kunsthallen er en av de viktige tingene som gjør Kristiansand til en levende kulturby. Men den kan ikke opprettholde kvaliteten og intensiteten basert på at ansatte må jobbe gratis. Kunsthallen er en viktig forutsetning for at kommunens forbilledlige satsing på verksteder for kunstnere bl.a. på Odderøya er en suksess.

VIL DU ABBONERE PÅ FAKTOR X ? Send mail til : jow@online.no Johan Otto Weisser. Redaktør, kritiker og billedkunstner.

Sidsel Jørgensen. Redaktør, fotograf og billedkunstner.

Redaksjonen avsluttet 12.12.2013

3

NYE FOTOBØKER VERD Å FÅ MED SEG

Sebastiao Salgado har reist jorda rundt i åtte år for å fotografere områder, folk og dyr som til nå har unnsluppet den moderne verden.

Han hyller naturen og det opprinnelige . Et imponerende verk av en bok.

Samtidig fyller utstillingen ved samme navn Maison Europeenne de la Photographie i Paris fram til 5. januar 2014. Utstillingen består av 245 verk i sort hvitt.

4

Polka Galleri viser samtidig en utstilling fra hans tidligere prosjekter. www.polkagalerie.fr

Noen husker kanskje JH Engstrøm fra Fotohusets work-shop i Kristiansand. Nå er han ute med boken “ SKETCH OF PARIS”. En rå , lyrisk og personlig fortelling fra byen som er gjennomfotografert utallige ganger. Men den tåler nye tolkninger.

Josef Koudelka har fulgt muren som skiller Israel og Palestina , nærmest steg for steg.

Det er verd å bli med på vandringen.

5

Noen av våre lokale kunstnere har bidratt til julekort-tradisjonen gjennom oppdrag fra Cultiva.

Vi har fått lov å vise dem her i Faktor X, og ønsker med dette alle våre abbonenter og lesere en

GOD JUL !

Samtidig ønsker vi Cultiva et godt nytt år, og god bedring !

6

Jeanni Ozon Høydal: “FRIKASSE”

GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL

Lise Schønberg “LIV”

Olga Grimsmo Nilsen “SAKTE FART”

8

Tormd Ropstad “KORROSJON”

GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL GOD JUL

Irene Myran “MØTESTED”

JESUS KRISTUS GIKK PÅ VANNET EN GANG, MEDIEFOLK GÅR PÅ LUFTA HVER DAG. DET ER ET STØRRE UNDER. Kjartan Fløgstad.

9

ELG SØKER SOLOPPGANG TEKST: JOHAN OTTO WEISSER FOTO: SIDSEL JØRGENSEN

Per Kvist er dekan ved fakultet for kunstfag på Universitetet i Agder.

Faktor – X møtte han på et stille møterom på Universitet.

10

Hvilken utdannelse og bakgrunn har du?

Jeg er økonom med fordypning i markedsføring og ledelse.

Det har gitt meg en økonomisk forståelse og selvfølgelig en ledelsesambisjon. Men det som er viktig i min bakgrunn er kombinasjonen av film/ medievitenskap med kunsthistorie hovedfag som jeg har. Så jeg er en rar blanding av å være opptatt av den kunstneriske praksis og teoretiske posisjoner i forhold til å forstå disse.

Har du jobbet med film selv?

Nei, men som student kastet jeg bort mye studielån på å være med på å bygge opp Bergen filmklubb. Men min første ledererfaring var jobben som daglig leder av Sogn og Fjordane kunstnersenter. Det var spennende og det brakte meg i kontakt med mange interessante og sjenerøse kunstnere som lærte meg en masse. Siden drev jeg Tromsø Kunstforening i fem år, og det er fantastisk hva vi skapte av utstillinger, av faglig dynamikk.

Opplevelsen av en by som med åpne armer elsket dette merkelig som samtidskunsten er. Å nå folk med gode kunstfaglige prosjekter, det var gøy!

Kan du si litt om tiden i Norsk Kulturråd?

I kulturrådet kunne det være ganske heftige diskusjoner, medlemmene hadde ulike ståsteder. Der satt jeg i åtte og et halvt år.

Det var en viktig erfaring av sjenerøsitet, faglighet, det å sitte sammen og behandle kunstnerskap har vært konstituerende for meg.

Ofte er det slik at et lite antall kunstnere og teoretikere møter en, kanskje tilfeldig og som så blir med deg videre. Hvilke kunstner og teoretikere har formet deg?

Jeg har vært opptatt av Walter Benjamins erfaringsbegrep, den menneskelige dimensjon i kunsten. Så har jeg vært opptatt av spenningen mellom kunsten som verk, og kunsten som noe som betyr noe i en sosial sammenheng. Man kan nok kanskje si det er en viss barnslig trass i det å opprettholde verket som noe i seg

Fakultet for kunstfag har 80 ansatte og mer enn 450 studenter.

Fakultetet gir undervisning og driver forskning og utviklingsarbeid innen fagområdene drama/teater, musikk og kunst og håndverk.

Det gis utøvende studier (bachelor og master) i klassisk og rytmisk musikk.

Fakultetet har tre institutter : Institutt for rytmisk musikk Institutt for musikk Institutt for visuelle og sceniske fag Det gis faglærerstudier (bachelor) i musikk og i drama/teater og bachelorstudier i kunst og håndverk og musikk, og fagene gis som emner og studier i lærerutdanningene.

Elg i brød-deig, laget av studenter ved fakultet for kunstfag

selv. Jeg har selvfølgelig fulgt diskusjonene om den relasjonelle estetikken, men jeg tror på et klassisk verksbegrep. På den annen side er jeg opptatt av Russisk formalisme, kunsten som form, som grep. Også Henri Bergson med sitt begrep om varighet er viktig. Igjen er det erfaringen som er sentral, tiden som opplevd tid.

Når det gjelder kunstnere?

Et kunstverk har betydd mye, Shirin Neshats ”Turbulent” . Verket problematiserer hva en mann kan gjøre i offentligheten, og hva en kvinne ikke kan, under Irans prestestyre. Et eksepsjonelt verk. Filmteknisk ordentlig, lysmessig ordentlig. Bevisst kameraarbeide. Til sammen er det rett og slett god videokunst.

Hva fikk deg til å søke jobben som dekan?

Det er egentlig ganske prosaisk. Jeg hadde stort arbeidspress, men så hoppet jeg av alt av karriere, for å skrive en bok jeg hadde drømt om. Da den var ferdig så så jeg at jeg hadde lyst til å gjøre noe annet enn å sitte alene å skrive.

For oss der ute er det litt diffust hva kunstfakultetet egentlig er?

Det er et godt spørsmål som det er vanskelig å svare kort på, og jeg tror ikke jeg har svaret på det selv, jeg tror svaret ligger i en dialog mellom fakultetet og feltet utenfor.

Vi har tre fagområder; visuell kunst, scenekunst og musikk.

Musikk er en utøvende kultur. Mens i de andre er det lærerutdanningen som er mer tydelig. Vi har eksempler på den kunstnerisk undersøkende pedagogen på et nivå som er sjeldent. Begge disse kulturene utvikles, med en tydelig vekt på barn og unge.

Kunst for og med barn og unge er spennende innenfor universitetsambisjon om å være fremst innenfor vårt fag. Det er uansett avgjørende at vi har et relevant kunstsyn. Samtidig skal vi utdanne lærere. Men ikke alle som går hos oss blir lærere. Spesielt innen musikk er det mange som går i en retning som utøvende.

Men det er vel slik at mange har ambisjoner om å bli lærer, uten noen ambisjoner om å bli kunstner? Skal de dit?

Nei, vi skal definitivt fortsette å utdanne lærere, men vi skal være relevante i vårt kunstsyn som skal prege måten vi utdanne lærer på. Her er vi i en viktig nyorientering.

Men kan man komme inn her, følge et løp og komme ut som ferdig profesjonell kunstner?

Noen vil gå i en formidlingsretning, noen spesielt rettet mot barn og unge som er et spesielt satsingsområde. Andre vil insistere på at dette er en forskole, og vil gå videre. Så er det noen som vil gå et helt løp frem mot det å bli ferdig profesjonell utøver. Det bør og skal være en mulighet, vi ser det allerede på masternivå.

Hvordan har du tenkt å gjøre det?

Det er her jeg tenker at det ikke bare er jeg som skal svare, både jeg skal svare, men også miljøet skal svare på dette.

Men dette er vel nok så nær sentrum av det vi snakker om?

Her er vi i kjernen av hvor vi er i øyeblikket. Et eksempel; nå bygger vi en forskningsplattform som heter kunst i kontekst, vi har fått mer enn tre mill. fra Norsk Kulturråd til å undersøke tverrfaglige kunstneriske praksiser. Vi har Tony Wahlberg som sammen med en billedkunstner går inn i en barnehage, inn i et lokalsamfunn sammen med en didaktiker og bygger et prosjekt hvor de skal la kunst finne sted i en barnehage i dialog med

13

barna og foreldrene.

Dette er vel i forlengelsen av lærerskoletradisjonen?

Nei dette er i kjernen av hvor mye av samtidskunsten beveger seg. Det holder høyt nivå og har stor relevans, og du får kunstneriske produkter, men også prosessen omkring. Kombinasjonen av læreren, pedagogen og formidleren er en kjerne.

Noe som har vært et savn er at det ikke er noen vei fra Kristiansand til kunstakademiet. Er det noe du vil gjøre noe med?

Det er nettopp den andre tilnærmingen til det. Vi har hatt et årsstudium, nå har vi laget et bachelor løp, som utmerket kan være et forstudie til et akademi. Vi har også et tverrestetisk masterprogram hvor de første kandidatene gikk ut nå i vår. Mange prosjekter var gode. Enkelte så gode at et hvilket som helst akademi ville ha vært stolt av den besvarelsen som ble levert. Så her er det et potensiale. Men vi ser at foreløpig så er det formidlingssiden vi er sterke på. Men vi bygger et tverrestetisk fakultet som er svært interessant i norsk sammenheng. Men jeg unngår helt bevisst å svare for konkret, det er enda mye igjen å lære og utvikle før vi vet hva vi skal være i forhold til kunstlivet i Kristiansand.

Dette er ikke bare dine fremtidsdrømmer, dette er fakultet og universitets mål?

Ja, det er det.

Det er vanlig at utøvende musikere og kunstnere også underviser i tillegg til egen karriere. Er det et mål for dere at det her skal produseres kunst på høyeste nivå, ikke bare blant studentene, men også blant de som jobber her?

Ja, definitivt. Det er helt klart et mål at blant de ansatte skal det leveres kunst på det høyeste internasjonale nivå. Praksisdelen skal styrkes.

Hvordan skal dere få til det?

Helt konkret jobber vi nå med forskningstilnærmingen, hvordan bygge et PhD nivå innen alle grener ved å se miljøene i sammenheng, for å se på det tverrfaglige. Det er hovedambisjonen. I det tverrestetiske har vi potensiale som er unikt. Rytmisk avdeling er kanskje der vi er kommet lengst, og vi har en klar ambisjon om at de andre skal vokse med. Og jeg tror på disse miljøene. Samtidig må man gi dem tid til å utvikle seg, og å utvikle seg sammen.

Er det realistisk å nå det absolutt høyeste internasjonale nivået på alle stedene som samtidig skal utdanne barnehagelærere? Spenner man ikke forventningene for høyt?

Faren er jo der. Men vi har ikke bestemt oss for hvilke utdanningsløp vi skal lage for studentene. Kanskje blir Bachelor løpet noe som munner ut i en faglærer, kanskje i et løp som fører fram til en profesjonell kunstnerkarriere. Vi har ikke bestemt oss for om vi skal ha opptaksprøve osv. De kulturene som allerede er der skal få tid til å utvikle seg. Hvilke muligheter har vi for å drive forutdanning, det er det et tydelig behov i byen for å få til. Vi får mange innspill som sier at vi må ha en mulighet til å komme lenger i Kristiansand som kunstner. Bachelor løpet vårt vil for mange fungere slik og gi en relevant faglig utdanning. Samtidig må vi ikke glemme at dette er en universitetsutdanning. Så det må være mer enn en forutdanning.

14

15

Så en person som vil bli profesjonell billekunstner vil altså kunne sette sammen fag og veiledning til en pakke som er en fullstendig utdannelse?

Ja, vi bør ha dette i vår faglige portefølje. Foreløpig flagger vi dette som en mulighet, men vi vil nok anbefale en som er helt tydelig på at det er kunstner som er målet, å søke seg til Kunsthøyskolen andre steder. Men for mange er dette en fantastisk forskole. Men dette er ikke en skole for billedkunstnere, vi er veldig tydelig på formidlingsdelen, spesielt rettet mot barn og unge. Vi må stille oss spørsmålet om hvilken rolle vi ønsker at den klassiske billedkunstutdanningen skal spille hos oss, den håndverksmessige utdannelsen i tegning og maling for eksempel.

I forhold til den mer relasjonelle tilnærmingen.

Har du noe svar på det?

Det er jo det svaret jeg ønsker å få i dialog med andre. Eller også hvilken rolle skal vi spille i forhold til den nye billedkunstneren som beveger seg mellom de ulike digitale medier, video eller formidling.

Er det noen forskjell på det, uansett er vel det å beherske et verktøy avgjørende?

Der er det verktøy som vi vil ønske å utvikle. Det statiske bilde har vært dominerende i sa mange år nå. Jeg er interessert i dette rare mellomrommet mellom film, video som en billedmessig praksis versus en filmatisk praksis. Det har jeg lyst til å undersøke nærmere. Ambisjonen vår som fakultet er å samarbeide med eksterne institusjoner som kortfilmfestivalen, barnefilmfestivalen og det nasjonale videokunstarkivet som nå bygges opp. Hvor skal vi stå i forhold til det.

Hvis du tenker på kunstlivet i regionen, hva kan kunstlivet tilføre dere? Hvilke forventninger har dere til kunstnere?

Mitt aller største ønske er at kunstlivet skal mene noe om hva fakultetet skal være. Det er det grunnleggende, at vi får en dialogsituasjon mellom fakultet og Kunstlivet i regionen Hva gjør dere konkret for å ha den dialogen?

Ja, hva gjør vi?

Jeg spør deg?

Delvis går vi inn i prosjekter med profesjonelle kunstnere som trekkes inn i vår praksis. Når noen ønsker å lage et temporært akademi så er det naturlig å trekke dem inn til oss. Når noen er opptatt av å jobbe i lokalmiljøet i forhold til barnehager og prosjekter så trekker vi inn profesjonelle billedkunstnere i den relasjonen. Når vi har behov for veiledere og lærere, så trekker vi inn profesjonelle billedkunstnere.

Er universitetet en ressurs for enkeltkunstnerne som skal gjøre et eget prosjekt?

Jeg mener vi skal være det, men hvordan blir vi det? Da vi bygget opp Kuratorutdanningen i Bergen kom initiativet fra billedkunstnere. Så hva universitetet skal være er noe vi må våge å bruke tid på. Det er en vilje blant de som jobber her til dialog, og vi må gå i dialog med Kristiansand Kunsthall, Sørlandets Kunstmuseum, Kunstsenteret og enkeltkunstnere. Hva fakultetet kan være for den visuelle kunsten. Men jeg må understreke at vi ser Cultiva som en vesentlig samarbeidspartner i dette. Sammen med dem kan vi virkelig få gjort spennende ting inn mot formidling til barn og unge.

16

17

VI TOK TEMPERTUREN PÅ KUNSTHALLEN DA

Foto: Helge Dyrholm Kunsthallen er i støtet, og publikums besøket øker på. På åpningen av Erik Pirolt sin utstilling var det nesten like mange som på åpningne av selve Kunsthallen.

Og første uken hadde allered 350 besøkende vært innom.

18

ERIK PIROLT ÅPNET UTSTILLING 6.DESEMBER 2013

19

Foto: Petter Sandell

HVA ER GALT MED SAMTIDSKUNSTEN ?

TEKST: JOHAN OTTO WEISSER FOTO: SIDSEL JØRGENSEN

En dyktig kurator lager gode utstillinger. Utstillinger som er noe annet enn enkeltkunstneres presentasjon av eget verk. Som gir nye perspektiver og sammenhenger. Det har alltid vært dyktige formidlere som har satt kunstnerskap sammen på en måte som løfter. Et kunstnerskap er resultatet av mye mer enn en enkelt kunstner. Likevel er går det galt når en eller annen som har vært med på å henge opp en utstilling kaller seg kurator. Det er selvfølgelig et resultat av en profesjonskamp; ettersom det er blitt flere og flere som er høyt utdannet som jobber i en stadig større utstillingssektor, er behovet for å få anerkjennelse og plass, gjerne på kunstnerens bekostning, økt.

Heldigvis er det ofte slik at kuratoren og kunstneren har et felles mål, hvor samarbeidet fører til en bedre utstilling, til glede for alle parter.

Men det finnes mye kunst som forholder seg til verket som det primære, og det er ikke gitt at en kunsthistoriker som nødvendigvis har et historiserende blikk kan alltid kan tilføre mer enn man taper. Ofte vil et kunstverk virke sterkest når det får stå alene, uten forklaringer eller plassering i en sammenheng. Det er ikke uten grunn at mange av oss ønsker å møte kunsten med minst mulig preget av andres meninger, som skyr tekster eller omvisninger. Som har de avgjørende kunstopplevelsene knyttet direkte til møtet med kunstverket. Mange kunstnere arbeider med det mål for øyet å gi utrykk til noe som går ut over språket, som er en visuell erkjennelse. Uten å trekke sammenlikningen for langt, kan vel si at det er litt som med sex, der høydepunktet for en del av oss er noe annet enn ord. Kuratoren kan her sammenliknes med sexologen som forteller oss hvordan det egentlig henger sammen.

Dette er selvfølgelig en del av diskusjonen om hva kunst er, men også om hva som er det primære. Og om hva som er det høyeste nivået. I et intervju i forrige nummer av Faktor – X sier Harald Solberg (Direktør på Bomuldsfabriken Kunsthall) ”jeg mener at den ideelle kurator jobber som en kunstner, men som et ledd over kunstneren.” Der er vi ved problemets kjerne: Jeg mener at den ideelle kurator jobber som en tilrettelegger, som et ledd under kunstneren. Akkurat som jeg mener at et kunstverk ideelt overskrider kunstneren som har laget det. Det er akkurat det kunst handler om. Å sette seg i en situasjon hvor man overskrider seg selv.

21

Hva er galt med samtidskunsten siden den trenger kuratoren som sjef? ”En kurator (fra latin curare, å ta hånd om, passe på) er i kunstsammenheng en person som har oppsyn med eller administrerer et museums eller annen institusjons samling eller utstillingsprofil. Kuratortittelen blir i tillegg brukt om museumsansatte som arbeider med pedagogisk tilrettelegging og formidling.

En kurator er gjerne ansvarlig for å gi utstillinger og andre kunstneriske prosjekter et helhetlig innhold gjennom valg av kunstnere, valg av overordnet tema for utstillingen, og produksjon av tekstmateriale til kataloger og andre publikasjoner. I forbindelse med samtidskunstutstillinger fikk kurator-tittelen en økt popularitet på 1990-tallet og kuratorvirksomhet er av enkelte blitt ansett som et selvstendig uttrykk og en egen gren av kunsten.” (Wipikedia) Denne siste typen Kurator forutsetter at kunstverket blir bedre, jo mer som legges til det. Teoretisering, referanser til kunsthistorie og andre kunstverk, populærkultur, motefenomener el. er alle måter å tilføre kunstverket mer mening, kvalitet og betydning. Mye sluttet å handle om kunstverket, man flyttet vekten over på konteksten eller det relasjonelle.

Altså kunsten som noe som oppstår i møte mellom kunst og publikum.

Men når kuratoren betrakter seg som kunstner, er hun ikke primært opptatt av legge til rette for at kunstverkene skal få en best mulig presentasjon som selvstendige arbeider. Målet er å skrive verkene inn i sin historie. Verkene eller kunstnerskapene er ikke lenger det primære, men blir elementer i en annen helhet, kuratorens helhet.

Det er ikke nødvendigvis negativt. Men når det blir den foretrukne modellen, er det et problem. Å fortolke er å ordne, sette inn i sammenhenger, redigere. Man understreker eller bruker bare den delen av et kunstverk man trenger, eller ser. Det er vanskelig å ikke trekke konklusjonen; Kuratoren risikerer å forminske verket. Risikoen øker jo større vekt kuratoren har på det verbale. Mye snakkes inn i tvilsomme sammenhenger. Det tvilsomme kan også være når svake verk ”passer inn” i en utstilling. Da er det også fort gjort å legitimere kunst som ikke holder mål. I bildet av Kuratoren som kunstner, spiller det ingen rolle.

Det er helhetens kvalitet som er avgjørende, de enkelte elementene måles på i hvilken grad de understreker denne.

Frans 3 år ønsker alle kuratorer god jul !

23

CODETTA

Tekst: Marianne Lund

Mette Stausland og Ina Boesch har nylig gitt ut en bok bestående av 35 tegninger og 10 tekster.

Mette Stausland er billedkunstner fra Kristiansand , men bor og arbeider i Basel i Sveits og i Danmark. Hun er en anerkjent kunstner både i inn og utland, men bl.a. flere store utsmykkinger bak seg. Hun har nylig avduket en stor veggutsmykking på Roligheten flerbrukshall på Lund i Kristiansand. Andre utsmykkinger finner vi i Arendal Kultur- og Rådhus, Vågsbygd videregående skole og på UIA. Ina Boesch er forfatter fra Zurich. Hun har bakgrunn som kulturredaktør i Sveitsisk radio, har drevet undervisning på høyskolenivå, ledet kulturprosjekter, samt publisert sakprosa.

Mette Stauslands tegninger er et utvalg fra serien Coda som hun begynte med i 2006. Codetta er en liten coda. CODA er et musikkuttrykk som refererer seg til den delen mot slutten av et musikkstykke, hvor kjernemotivet blir gjentatt og før den endelige finalen.

Dette referer seg til hvordan hennes tegninger er bygget opp: -hun tegner -hun visker ut

-hun tegner igjen Tegningene er ledsaget av tekster av Ina Boesch, basert på detaljerte samtaler og obsevasjoner i Mettes atelier. Noen er sanne og noen er delvis sanne. Poetiske vignetter, fiksjoner, historier fra biografi, og gjennom Mette Stauslands verker.

-hun hører -hun ser -hun skriver Vi gis et innblikk i et kunstnerskap gjennom et annet kunstnerskap.

Vi gis fortellinger, ikke forklaringer, som gir en utfyllende virkning gjennom mange vinklinger.

Jeg har fulgt Mette Stausland og hennes kunstnerskap i mange år. Hun har en stor uttrykksfullhet og energi i sine arbeider. Er alltid tro mot sitt eget prosjekt, og hun pusher det hele tiden videre. Denne boken viser tegninger, som både er florlette og tette som betong. Ina Boesch sine fortellinger, som er både alvorlige og humoristiske, åpner og gir en tett tilgang til Mettes arbeider slik at jeg som leser opplever det nesten som fysisk å få være med å holde blyanten.

At historiene både er helt sanne og litt sanne, og kanskje ikke sanne i det hele tatt, gir meg som leser en frihet til å selv bestemme hvor nært jeg befinner meg virkeligheten. Dette grepet gjør at boken er personlig, men ikke intim. En balansegang som kan være vanskelig.

Bokens design er gjort av Marci Miller i designfimaet Freitag. Boken er både delikat, sanselig og fysisk, og er med i en konkurranse om fineste bok i Sveits 2013.

Boken kan bestilles på www.schwabeverlag.ch men er også å finne i Kristiansand Kunsthall og på Sørlandets Kunstmuseum.

Sider fra boken CODETTA av Mette Stausalnd og Ina Boesch.

Foto: Sidsel Jørgensen

25

HVORFOR BRYR KUNSTVERDEN SEG OM FARGER ?

KRONIKK: KARIN HINDSBO

26

Den såkalte kultureliten er rød. Vi er en venstreorientert flokk som mener kulturen bør støttes mest mulig av det offentlige. Vi bekjemper enhver tanke om liberalisering. Vi er idealister, men føler oss oversett og utsultet. Noen synes vi er bortskjemte, og syter for mye.

Møtet mellom kulturpolitikken og kunstverdenen handler oftest om penger. De røde partiene verdsetter kultur i høyere grad, tror vi. De blå sliter med å se hvor mye vi bidrar med, og prøver å redusere den offentlige støtten og privatisere oss.

Jeg har jobbet med visuell kunst i over ti år. Jeg har i den tiden nesten bare forholdt meg til blå regjeringer i Danmark, men de siste årene har jeg fått med meg en rød regjering i Norge. Nå er jeg tilbake i vante, blå rammer, mens kultur-Norge frykter fremtiden.

Kulturen har hatt gode dager i Norge. Den rødgrønne regjeringen har med Arbeiderpartiet fordoblet kulturbudsjettet siden 2005.

Sett i dette lyset er det ikke noe å si på kulturlivets sukk over en ny og blå regjering som ga ekko mellom fjellene. Likevel stiller jeg spørsmålet, hva er det vi sukker over? Om vi forsøker å holde ideologier og retorikk fra for eksempel FrP ut av bildet. Om vi fokuserer på betingelsene for kunstproduksjon og på de kulturpolitiske midlene som alle diskusjonene i siste ende handler om.

Hvilken betydning har blå eller røde regjeringer da?

La oss se på det visuelle kunstfeltet og hvilke endringer i kulturpolitikken som skjedde i Danmark under den blå regjeringen fra 2001-2011. Det ble innført enkelte tiltak for å bedre fusjonen mellom kultur- og næringsliv. Motiverende faktorer, men ikke styrende, lik gaveforsterkningsordningen. Flere kunstinstitusjoner har i de seneste 10 årene også hatt økning i private midler i Danmark. Det skyldes ikke kulturpolitikken, men finanskrisen og en generell modernisering av institusjonene, og tendensen videreutvikles nå under rød regjering.

Den blå regjeringen i Danmark gjorde et vesentlig grep, og det var etableringen av en sentralisert administrasjon av kulturmidlene.

Det betydde endringer i måten midlene ble utdelt på, men det ble ikke gjort reduksjoner i beløpet til kunstnerisk produksjon.

I Danmark har noen institusjoner i det nye årtusenet fått redusert driftstilskuddene, men det er først og fremst fundert i kommunalpolitikken – i kommuner med sosialdemokratisk styre. Utdannelsesinstitusjonene sliter fortsatt under rød regjering. Så langt skiller den blå regjeringen i Danmark seg ikke ut – annet enn med en omorganisering av hvordan kulturmidlene deles ut.

Så er det prioriteringen av frivillighetsarbeidet. Det var viktig for den blå regjeringen i Danmark, like mye som for den blå regjeringen i Norge. Noen kaller dette en satsing på folkekulturen fremfor finkulturen. La oss bare ikke glemme at en styrking av

Karin Hindsbo, direktør ved Sørlandets Kunstmuseum. Foto: Sidsel Jørgensen

frivillighetssektoren er like viktig i rød kulturpolitikk, som vi så i Kulturløftet 3. Kulturministre fra ulike sider har i det nye årtusenet vært enige om at kultur er for alle. Ingen og intet er for høyt eller for lavt. Har vi som kulturelite et problem med det, kan vi ikke bebreide fargen på partiene, men satsingen i seg selv.

Til slutt er det et uttalt ønske fra blå side at kunstnere skal ha større grad av økonomisk frihet. Det vil si mer uavhengige av offentlig støtte. La oss se litt på det.

I Danmark har man lagt om de såkalte «livsvarige ytelsene». Det er kunstnerstipender som har vært diskutert under den blå regjeringen, men som er avviklet av den nåværende røde regjeringen. I Norge har man tilsvarende avskaffet garantert minsteinntekt for kunstnere, og i stedet etablert lengre arbeidsstipender. Det var Arbeiderpartiet som sto for endringen, beskrevet som et hederlig kompromiss snarere enn en suksesshistorie. Det var disse stipendene som kulturminister Thorhild Widvey nylig foreslo fjernet i det reviderte kulturbudsjettet.

I den nye regjeringens endelige forslag økes kulturbudsjettet med 6,8 % og dermed passerer vi i Norge nå den magiske 1 % av bruttonasjonalproduktet, som Arbeiderpartiet ønsket. Reduksjonene var dermed langt mer spiselige enn i det opprinnelige utgangspunktet. Norsk Kulturråd blir nå redusert med 1, 5 % i budsjettet for 2014, men det foretas ingen reduksjoner i kunstnerstipendene.

Det er altså ikke på sin plass å si at det er blitt færre midler til stipender eller kunstproduksjon. Omvendt har det heller ikke blitt flere midler i det nye årtusenet, hverken i Danmark eller i Norge. Kulturutredningen konkluderte at det ikke er blitt flere penger til kunstnere og produksjon, på tross av en fordobling av kulturbudsjettet. En rapport fra 2008 viste også at det er inntektene fra ikke-kunstnerisk arbeid som betyr mest for kunstnerne.

Det skyldes at vi ikke betaler dem i noe særlig grad når de er med på en utstilling, bidrar til en publikasjon, holder et foredrag eller når vi på annen måte bruker verkene eller ekspertisen deres.

Dermed må de sies å være rimelig uberørt av offentlige, kulturpolitiske ytelser.

Konklusjonen må være at røde regjeringer endrer stipendordninger like mye som blå, mens fargen betyr ingenting i forhold til de midler som utdeles til stipender og produksjon. Faktisk har den røde regjeringen i Norge senket den prosentvise fordeling til kunstnere fordi det nå finnes flere kulturmidler, men ikke flere som når kunstnerne.

Her er det jeg stiller spørsmålet om hvorfor vi som kunstelite i så utpreget grad hyller en bestemt farge? Brenner vi for kunsten, er sosiale av sinn og mot liberalisering, skulle vi da ikke heller diskutere hvorvidt kulturmidler i rimelig omfang når den kunstneriske produksjonen og de utøvende kunstnerne? Det er et nødvendig utgangspunkt for enhver kulturpolitikk, men vel også for oss som på en eller annen måte beskjeftiger oss med visuell kunst.

Men så spør jeg meg også om det er enklere å bebreide fargen på en regjering enn å ta et hardt blikk på et omfattende system hvor kunstnere og kunstnerisk produksjon egentlig ikke tildeles noe videre av de offentlige kulturmidlene. Det et tross alt enklere å orientere seg mot rødt eller blått enn å se kritisk på noe som involverer alle, også en selv, ikke sant?

Erna Solberg, leder av den den nye Blå Blå regjeringen. Foto: Sidsel Jørgensen

29

REDAKSJONENS SJEKKLISTE

v☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐ ☐

v

vv 30

Kvalitetsorientert Bredde Inkluderende Sjangeroverskridende Modig Uforutsigbart Spennende Utfordrende Uhøytidelig Subversivt Empatisk Rettferdig Demokratisk Sært Undergrunn Radikalt Innovativt Skape synergi Inkluderende Nepotistisk Uberegnelig Offensivt Forankret

THE BEGINNING IS ALWAYS TODAY

/ Kunst og feminisme i Skandinavia > 21. september 2013--19. januar 2014

Lilibeth Cuenca Rasmussen, Absolute Exotic, 2005, video. Foto: Ulrik Jantzen

UTSTILLINGER • SAMLING • OMVISNINGER • MUSEUMSBUTIKK • KAFÉ UTSTILLINGER OG MUSEUMSBUTIKK

MUSEUMSKAFEEN MEAN BEAN

Tirsdag–lørdag 11–17 Søndag 12–16 Mandag stengt

Mandag–fredag 8–17 Lørdag 11–17 Søndag 12–16

OMVISNING

BILLETTPRISER

Fredag kl. 13, lørdag og søndag kl. 13 og 14.30

Voksne kr 60, honnør kr 40 Gratis for studenter og barn under 18 år. Årskort kr 250

SKIPPERGATA 24B, KRISTIANSAND • +47 38 07 49 00 • SKMU.NO • FACEBOOK • TWITTER • INSTAGRAM

Tilskudd til kunst- og kulturformål Det kan søkes støtte til arrangementer som : KONSERTER FORESTILLINGER UTSTILLINGER IDRETTSSTEVNER FESTIVALER KUNSTNERISKE PRODUKSJONER OG PROSJEKTER KULTURVERNTILTAK

Søknadsfrist : 15. januar 2014 Elektronisk søknadskjema og retningslinjer finner du på: www.kristiansand.kommune.no Vi oppfordrer også kunstnere og andre kulturaktører å sjekke ut nasjonale tilskuddsprdninger på: www.kulturradet.no

Bjorvand & Skarpodde leverer alt fra idéarbeid, design, web, trykk og ferdiggjøring.

Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett størrelse på kunde eller jobb.

Vi tar oss av hele prosessen - fra idé til ferdig produkt.

Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no