IRENE MYRAN MED BURLESK SEPARATUTSTILLING PÅ SØRLANDETS KUNSTMUSEUM s

RISIKOSPORT FOR VIDERKOMNE

TEKST: JOHAN OTTO WEISSER FOTO: SIDSEL JØRGENSEN

I disse dager åpner Irene Myran en stor utstilling i Sørlandets kunstmuseum. Vi møtte en avslappet og godt forberedt kunstner på hennes verksted en stund før. Myran forteller at hun har arbeidet konsentrert med utstillingen de siste to årene, spesielt rettet mot lokalene i tredje et. For Myran ble invitasjonen til å stille ut en mulighet til å jobbe med flere større arbeider. ”Det er spennende å måtte forholde seg til rommet i en så stor utstilling” sier hun begeistret. ”Det er utfordrende å virkelig slå til, lage noe som har temperament, temperatur og energi: Risiko, rett og slett, det er moro!”

Hva slags materialer og teknikker bruker du?

”I denne utstillingen bruker jeg bare bomull. Det gjør jeg nesten alltid. Bomull er lett å jobbe med. Ellers bruker jeg akrylmaling til tekstil. Den limer seg til stoffet, og siden det ikke skal brettes eller foldes, så gjør det ikke noe om det blir litt stivt. Det må varmefikseres, men jeg slipper lange prosesser med vasking osv. Men det likner vanlig akryl. Alt er malt denne gangen, det er første gang. Det er deilig!” Når spørsmålet om forholdet mellom maleri og tekstil stilles, er det tydelig at det ikke er et spørsmål som Myran er særlig opptatt av, hun snakker heller om fargen, hva man skal bruke de ulike tingene til, og vekten ligger på fargen og mønsteret. Hvordan disse tingene sammen danner noe som publikum inviteres inn i. ”Alle har et forhold til tekstil, alle vet noe om det, tekstil omgir oss i mange ulike former, og noen ganger blir denne kunnskapen en fordom som gjør det vanskelig for folk å se verdiene i det de omgir seg med. Før var det strengere, det var klarere regler for hva man kunne kombinere og gjøre, men nå er alt lov, og det er jo bra.” Myran understreker verdien av å kunne et fag i bunnen av en kunstpraksis. ”Jeg er lært opp i et håndverk, det er viktig for meg, jeg har alltid vært interessert i å tegne og male, men hele tekstiltradisjonen gir meg en trygghet og selvtillit. Kan du det grunnleggende så kan du bruke det med en viss forstand. Men jeg mener jo at tegningen er vesentlig å ha i bunnen.”

Hvordan har du kommet frem til utrykket ditt?

”Gjennom mange års jobbing med tekstil har jeg med årene blitt friere og mer sikker på det jeg gjør. Det er forkjærligheten for å lage mønstre som ligger i bunnen. Etter hvert er det å lage bilder mer enn å trykke rapporter blitt viktigere, lage en tydelig fortelling i kontrast til mønstrene. Jeg kommer aldri unna de intense fargene, mønstrene, det

IRENE MYRAN på verkstedet

organiske. Det er noe evig i dette arbeidet som aldri slutter å fascinere. Selv om det for noen kan ligge på grensen til det grelle.”

Har bildene dine noe budskap, betyr de noe?

”Man kan legge inn hva man vil, Jeg har en evig fasinasjon av mønstre ; hvorfor er det dekorative mindre verd? ” avbryter hun seg selv retorisk; ”Jeg synes ikke det! Når jeg spør meg selv hva som rører meg er det mye; krigen, høsten, dyr og fugler Men det er de små tingene som alltid har rørt meg. Det går an å bli fascinert av små ting, som så kan brukes til noe helt annet. Jeg vil gjerne vise folk de mulighetene. Det er ikke noe hokus pokus. Nei, budskap… hvis jeg rører noen, så er det nok.” ”Jeg var nettopp på sirkus – gøy!” sier hun begeistret.” humor er fantastisk. Når jeg er ute å reiser oppsøker jeg alltid museer hvor jeg kan se folkekunst, det er mye i den som er viktig for meg. Jeg hadde en mormor og en mor som var sydamer, de lærte meg mye om kvalitetsbevissthet, bånd og knapper var ikke noe de tok lett på. Ellers var møtet med designfirmaet Marimekko en stor inspirasjon.” Hva eller hvem har vært viktig for deg i arbeidet mot disse bildene? ”Jeg hadde to flotte lærere på Statens Håndverks og Industriskole; Jytte Lindhard og Gro Jessen. Matisse er alltid en inspirasjon, og så var jeg nettopp i Amsterdam og så Rembrandt, måten han maler perler, glass og tekstiler er utrolig. Og Emil Noldes akvareller! Jeg er ikke så opptatt av maleriene hans… Ellers liker jeg å gå på Etnografiske museer, se tekstiler, hvordan de brukes i ulike blandinger og sammenhenger, hvor ting betyr noe.”

Hvilket forhold har du til publikum?

”Det er spennende og interessant å møte publikum, jeg er jo ikke redd for dem, jeg lager ikke ” vanskelig” kunst - jeg vil bare at den skal skape undring og glede. De fleste kan jo se noe i den. Publikum er oftest interessert og vitebegjærlige, det er viktig med en inngang! Men de får sjeldent noe brukbart.. ”

“Kamel” tekstil 140x165 cm.

“Sonate” tekstil 270x165 cm