Issuu

årsmagasin

2022

Ø.M. FJELD // ASKER ENTREPRENØR // EVENSEN & EVENSEN // WITO

Visste du at... ... Ø.M. Fjeld i 1948 ble etablert med 5.000 kroner i startkapital. Selskapets første driftsår ga et overskudd på kr 13.436,13

... Ø.M. Fjeld-konsernet har en sorteringsgrad på avfall på 83,5 prosent. Myndighetskravet er 60 prosent

... selskapets grunnlegger, Øivind Martin Fjeld (1918-2011), i 1999 ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull

... Ø.M. Fjeld-prosjektet ”Samling” ble nominert til tre priser i 2021: Årets Bygg, Årets Trebyggeri og Statens pris for byggkvalitet

...Ø.M. Fjeld-konsernet årlig kjøper varer og tjenester for rundt 3 milliarder kroner

... Ø.M. Fjeld siden 2016 har mottatt 1.105 søknader fra studenter som ønsker sommerjobb eller prosjektingeniørstillng

Årsmagasinet 2022 er utviklet og produsert for Ø.M. Fjeld av JL Kommunikasjon AS. Tekster og redaksjonell ledelse: Jøran Ledal. Foto: Espen Solli, Tor Lindseth og Byggeindustrien (enkelte prosjektbilder). Trykk: Vinger og Glåmdal Trykkeri, Kongsvinger.

Årsmagasinet 2022

4 En spesiell tid Ø.M. Fjeld har kommet styrket ut av

6 Deler sine beste råd Egne fagarbeidere

16 Bygget The Plus Imponerende bragd

pandemien, men nå må vi takle enda

Anleggslederne Geir Inge og Fredrik

Ø.M. Fjelds team har bygget verdens

en krise. – Det skal vi greie sammen,

vet hva som forventes av en dyktig

mest miljøvennlige møbelfabrikk i

skriver Kjell Bjarte i sin leder.

fagarbeider. Les rådene deres.

løpet av 13 måneder.

22 De bygger i 3D

Mer enn bare prat

72 - og like sprek

Avslører problemer

Miljø i praksis

BIM-koordinatorene leter etter feil i bygget - allerede før bygget er oppført. Det kan spare oss millioner.

Ø.M. Fjelds klimaplan handler om å finne de beste løsningene i praksis slik at byggherren når målene sine.

Møt evigunge Oddbjørn Oddbjørn har passert 72, men insisterer på å jobbe så lenge selskapet har glede av kompetansen.

Ser vestover

Bli med på bygging

Hylles av kollegaer

Ole Einar styrer to regioner

Innenfor byggegjerdet

Møt kontorleder Margrethe

Han har allerede ansvar for to

Bli med innenfor byggegjerdet ved

Margrethe trives med sine 62

regioner, men ser nye muligheter på

Verket Brygge og Hotell for å se hva

mannlige kollegaer, og hun får æren

vestsiden av Oslofjorden.

som skjer på en stor byggeplass.

for å holde styr på det meste.

En spesiell tid I

mars 2020 stengte Norge ned, og en usikkerhet om hva som lå foran oss spredte seg blant oss alle. De fleste trodde nok at dette skulle gå over relativt raskt, men slik ble det jo ikke. I Ø.M. Fjeld hadde vi ferdigstilt en rekke større prosjekter rundt årsskiftet, og ordrereserven var på et så lavt nivå at jeg allerede før pandemien hadde følt på en viss uro rundt situasjonen. Men hva ville skje nå når landet i praksis stengte ned? Ville boligmarkedet kollapse? Ville alt stoppe opp også i vår bransje? Vi valgte å forberede oss på det verste og mobiliserte deretter – både i forhold til pågående prosjekter og tilgang på nye. Ute på byggeplassene ble nye rutiner og praksis etablert, og innført i rekordfart - både for å håndtere smittevern, økt fravær, usikker leveringssituasjon og etterhvert også økende priser på en rekke varer. Dialogen med kundene ble enda tettere slik at vi kunne finne gode løsninger sammen og dermed redusere risikoen både for dem og for oss. Tilbudsteamene la inn det lille ekstra fokuset i hvert eneste tilbud – akkurat det lille som skal til for å krysse målsnøret noen tideler foran konkurrentene. Kort fortalt tok hele organisasjonen tak i utfordringene på en forbilledlig og positiv måte med ett mål for øyet: Vi skal klare dette også. Og hva ble så resultatet? Årene 2020 og 2021 ble de to beste i konsernets historie, og ved inngangen til 2022 hadde ordrereserven doblet seg fra mars 2020 og var kommet opp i historiske 5 milliarder kroner. Dette året vil omsetningen for første gang passere 4 milliarder kroner i entreprenørkonsernet.

åten pandemien ble håndtert på av alle ansatte i Ø.M. Fjeld har på mange måter gitt meg en bekreftelse på hva som bor i organisasjonen vår. Ikke minst har vi til fulle fått sett hvor tilpasningsdyktige og løsningsorienterte våre medarbeidere er. Sammenlignet med mange andre bransjer, så slapp vi billig unna. Men jeg tror også en stor del av årsaken til at det gikk så bra, ligger i det at vi er vant til å løse nye og uforutsette utfordringer hver eneste dag ute på byggeplassene våre. Vi produserer ikke bygg inne i et tilpasset fabrikklokale, men ute på nye steder, under åpen himmel med alle de

ting som følger med dette. Det er utrolig hva en kan få til med riktig innstilling og positive, løsningsorienterte mennesker. Jeg vil rette en stor takk til alle ansatte som har stått på hver eneste dag. Takk også til kunder som har vist at vi gjennom en åpen og god dialog løser det meste sammen, og takk til alle våre underentreprenører og leverandører som også har tilpasset seg den nye hverdagen ute på byggeplassene våre. Dere hadde alle sammen nå fortjent en pause og at vi kunne gå tilbake til «normale tilstander» i 2022, men slik ble det jo dessverre ikke.

ok en gang skjedde det utenkelige – det ble krig i Europa, som påvirker oss alle. Sammenlignet med menneskene som er direkte berørt, er naturligvis våre utfordringer og lidelser veldig små, men krigen viser til fulle hvor sårbar og sammenvevd den internasjonale økonomien er blitt. Og vår bransje blir dessverre betydelig mer påvirket nå enn under pandemien. Ekstreme prisøkninger på enkeltvarer, som blant annet stål, og leveranseutfordringer på en rekke produkter påvirker oss allerede hver eneste dag, og vil dessverre påvirke oss og hele byggenæringen i lang tid fremover. Hva som kommer til å skje, og hvor langvarig den ekstraordinære situasjonen vil vare, er det umulig å si noe om i dag. Men nok en gang handler det bare om én ting: Erkjenne situasjonen og gå forlengs inn i den. Vi lærte mye gjennom pandemien, så la oss bruke disse gode erfaringene til også å løse den situasjonen vi står ovenfor nå på en like god måte. I Årsmagasinet ønsker vi å vise frem noen smakebiter fra hverdagen i Ø.M. Fjeld-konsernet – både for ansatte, deres familier, kunder og samarbeidspartnere. Enkelt fortalt handler vår hverdag om to ting: Prosjekter og mennesker. Derfor får du innblikk både i ferdigstilte og pågående prosjekter, samt noen av de menneskene som sørger for at vi kommer i mål hver gang. Ofte er det de som står i frontlinjen i prosjektene som blir frem hevet, og så tar vi alle som jobber mer i det stille bak, som en selvfølge. Derfor er det vel verdt å lese om Margrethe på Lillehammer som hver dag jobber for å gjøre hverdagen enklere, hyggelige og bedre for alle rundt

KJELL BJARTE KVINGE Adm. dir.

seg. Og hun er langt fra alene i Ø.M. Fjeld som bidrar på denne måten. La denne saken være en stor takk og en inspirasjon til alle dere som hver dag bidrar i «støtteapparatet» i alle Ø.M. Fjeld-selskapene. Vi er flinke til å trekke frem unge mennesker, og det skal vi fortsette med. Men vi må ikke glemme de som er i andre enden av karrieren. Det er jo den berømte miksen av ung og erfarne som skaper de beste resultatene. Intervjuet med Oddbjørn er et utrolig godt eksempel på dette. Lysten på alltid lære noe nytt og utvikle seg, har gjort at han har skjøvet pensjonisttilværelsen foran seg og bidratt på en forbilledlig måte innenfor HMS-området i hele konsernet. For meg har han også vært en av de aller mest lojale og trofaste støttespillerne i Ø.M. Fjeld gjennom de årene jeg har vært her. Derfor vil jeg rette en ekstra stor takk til Oddbjørn for det han har betydd for oss alle i hele Ø.M. Fjeld.

jennom pandemien fikk vi en bekreftelse på hvor mye det betyr å ha en høy andel av egne fleksible og dyktige fagarbeidere, og aldri har nettopp dette vært viktigere enn akkurat nå. Derfor er vi også så tydelige på at vi skal ha flere fagarbeidere – både de vi lærer opp gjennom vår egen lærlingeording og erfarne som har lyst til å bli en del av Ø.M. Fjeld-laget. Vi er også tydelige på karriereveien som finnes dersom du starter som håndverker hos oss. En byggeplassledelse som har en god miks mellom de som har gått den praktiske veien, og de som har en mer teoretisk bakgrunn, er for oss en sikker grunnoppskrift på et vellykket team. To av våre erfarne og dyktige anleggsledere, Fredrik og Geir Inge,

startet begge som lærlinger før de valgte å utvikle seg videre gjennom ulike lederroller. I Årsmagasinet forteller de mer om hvordan de blant annet ser på det å ha egne fagarbeidere på byggeplassene sine, og deler noen råd til dem som ønsker å utvikle seg videre.

lima, miljø, digitalisering og BIM har blitt dagligdags å både snakke om og håndtere i våre prosjekter. Langt inne i skogen utenfor Kongsvinger har det reist seg et byggverk som like gjerne kunne vært et signalbygg i hvilken som helst storby i verden, men som altså er en fabrikk som skal produsere utemøbler. Jeg våger å si at prosjektet ”The Plus” for Vestre nok er det aller mest spesielle vi noensinne har bygget – og det på en rekordrask byggetid midt i en pandemi. Og akkurat i dette prosjektet forenes de skyhøye miljøambisjonene med bruk av digitale bygningsmodeller. Og som prosjektlederassistent Edward så forbilledlig sier: ”Det hadde ikke vært mulig å bygge det The Plus uten BIM”. Jeg vil sterkt anbefale å legge turen innom The Plus på Magnor i sommer. Det et vel verdt et besøk både for store og små. Neste år er det 75 år siden Øivind Martin Fjeld etablerte Ø.M. Fjeld på Kongsvinger. I alle disse årene har blikket alltid vært rettet fremover for å se etter og ta tak i nye muligheter. Det har vi tenkt å fortsette med. På tross av de ekstraordinære utfordringer vi står overfor, så har vi et klart mål om at Ø.M. Fjeld hele tiden skal være i bevegelse og utvikling. Derfor vil vi i tiden fremover også ta nye grep som vil styrke oss og gjøre oss enda mer attraktive både for ansatte, kunder og samarbeidspartnere over hele Østlandet.

– En stor fordel å ha egne fagarbeidere Korona-effekter og nye politiske signaler gjør konkurransen om dyktige fagarbeidere stadig tøffere blant norske entreprenører. To av våre rutinerte anleggsledere forklarer hvorfor dyktige håndverkere er så attraktive for bransjen. JACOB GRØNVOLD fagarbeider

RONNY HOVLAND fagarbeider

EGNE FAGARBEIDERE 7

GEIR INGE HAUGEN anleggsleder

FREDRIK LANGFOSS anleggsleder

– Stadig tøffere kamp om de Anleggslederne Geir Inge Haugen og Fredrik Langfoss er ikke i tvil: Gode fagarbeidere i egne rekker har betydning for kvaliteten, engasjementet og arbeidsmiljøet. – Det er en rekke fordeler med å ha egne fagarbeidere innen tømmer- og betongfagene. For det første ser vi at egne fag arbeidere føler et sterkt eierskap til prosjektene vi utfører. Det påvirker engasjementet og innsatsen. Dessuten opplever jeg at det generelt legges mer stolthet i arbeidet som blir utført av fagarbeiderne i egen bedrift, selv om man ikke skal underslå at det også finnes mange flinke folk hos våre underentreprenører, sier Fredrik Langfoss, for tiden anleggsleder ved leilighetsprosjektet Glommengata 3 i Kongsvinger. Kollega Geir Inge Haugen, anleggsleder for prosjektet Campus Rena, er enig med Fredrik:

– Vi opplever at egne fagarbeidere hever kvaliteten på arbeidet som blir utført. Når vi kan jobbe med egne fagarbeidere som vi kjenner fra tidligere prosjekter, vet vi stort sett hvem som er best på de ulike arbeidsoperasjonene. Dette er viktig for at vi skal få et best mulig utbytte av kompetansen til den enkelte. Noen utmerker seg på armering, mens andre er gode på forskalingssystemer. Noen tømrere kan være flinke til å sette opp yttervegger, mens andre er best på gipsing, dørinnsetting, listing og lignende, sier Geir Inge. Begge trekker også frem økt fleksibilitet og forutsigbarhet for hele organisasjonen. – Egne fagarbeidere gir oss en større forutsigbarhet når prosjektene skal planlegges. Har vi en god stamme av egne fagarbeidere tilgjengelig, blir kabalen enklere å legge. Samtidig gir det oss muligheten til å involvere basene og fagarbeiderne tidlig

e flinkeste håndverkerne i prosjektet slik at vi kan legge opp en best mulig fremdrift for de ulike fagene, sier Fredrik. – Når du kjenner de ansatte, blir det enklere å sette sammen lag som du vet vil fungere bra som en gruppe. Arbeidslag med godt miljø og trivsel, resulterer igjen i høyere produksjon og bedre flyt på byggeplassen, tilføyer Geir Inge. – Hard kamp om de beste Mange entreprenørselskaper kjemper nå en hard kamp om å sikre seg både godt erfarne og yngre fagarbeidere. I stillingsannonsene søkes det gjerne etter rutinerte fagfolk med bred erfaring, men hva betyr dette egentlig? Hvilke kunnskaper, egenskaper og holdninger setter anleggsledelsen aller øverst? Fredrik beskriver en «god fagarbeider» på denne måten: – Han eller hun er faglig dyktig. Involverende og nysgjerrig, og setter seg godt inn i prosjektet og arbeidsoppgavene. Vedkom-

mende må levere på kvalitet, være effektiv og presis gjennom arbeidsdagen og ikke minst være lojal mot bedriften og byggeplassen. Jeg foretrekker dessuten medarbeidere som er positive og løsningsorienterte. Det gjør arbeidshverdagen mye enklere og hyggeligere for oss alle, sier Fredrik. Hva er en dyktig fagarbeider? Også Geir Inge trekker frem nysgjerrighet og engasjement for å beskrive en dyktig fagarbeider: – Han eller hun skal være engasjert, punktlig og nøyaktig i arbeidet. Har du i tillegg godt humør, er pålitelig og nysgjerrig, vil du være en drøm for meg som anleggsleder. Gode faglige kunnskaper må naturligvis ligge i bunnen, men husk også at dette henger sammen med miljøet og holdningene til dem du jobber sammen med. Får du jobbe sammen med erfarne folk, som mer enn gjerne deler det de kan med deg, blir du raskt bedre gjennom å spørre, lære og trene. Jeg husker godt hvor viktig dette

EGNE FAGARBEIDERE 9

Slik ble de anleggsledere GEIR INGE: Gikk tømrerlinja på Skarnes videregående skole, og fikk tilbud om å starte som lærling i Ø.M. Fjeld i 1995. Kollegaene merket raskt at han hadde mye pågangsmot og vilje til å ta ansvar. Etter bestått svenneprøve i 1997, fikk han fort prøve seg som bas, og etter hvert som formann i 2003. I 2004 fikk han tilbud om å prøve seg som anleggsleder-assistent i en treårig stige, hvor han i 2007 nådde målet om å bli anleggsleder. – Sjarmen med å jobbe i byggebransjen er at ingen dager er like. Man lærer noe nytt hver dag, og man får også god anledning til å påvirke sluttresultatet. Kollegaer med ulik bakgrunn og mange slags erfaringer, gjør at vi får et miljø som både skaper engasjement og rom til å utvikle seg i.

var for meg selv da jeg som ung og nyutdannet fikk jobbe med erfarne folk som villig delte sine beste tips og råd med meg. Flere velger yrkesutdanning

FREDRIK: Etter endt videregående skole (idrettslinjen) i 2004 var Fredrik i tvil om veien videre. Da kom han over muligheten til å få en treårig lærekontrakt i entreprenørselskapet Skanska. Undervisningsløpet foregikk i regi av Voksenopplæringen, og lærlingplassen ble kombinert med en skoledag i uken, som til slutt endte opp i en avsluttende fag-/svenneprøve i tømrerfaget. Deretter gikk han gradene i Skanska fra fagarbeider via bas til formann i 2010. Etter seks år som formann ble han 2016 tilbudt stilling som anleggsleder. Gjennom hele Skanska-perioden tok han flere videreutdanningskurs i regi av arbeidsgiveren. I 2019 takket han ja til stilling som anleggsleder i Ø.M. Fjeld.

bransjen er «evigvarende». Ungdom har forstått at bygg- og anleggsbransjen gir gode jobbmuligheter, samt flere spennende karrieremuligheter etter fag- og svennebrev, sier Tor-Åge Brekkvassmo.

Bransjens økende behov for egne fagarbeidere ser ut til å bli oppfattet i utdanningssystemet og blant de unge som står på terskelen til å velge utdanning. Ifølge Tor-Åge Brekkvassmo i Byggopp (Opplysningskontoret for bygg og anleggsteknikk) ligger søknadstallene til bygg- og anleggsfag på et stabilt høyt nivå.

Oppfatningen deles av Lars Christian Stømner, HR-leder i Ø.M. Fjeld. Han har inntrykk av at noe er i ferd med å skje blant de yngste:

– Og det er ekstra gledelig at langt flere jenter nå søker seg til de mer guttedominerte utdanningsprogrammene. UBA (Ung Bygg- og anlegg) gjør en kjempejobb med rekruttering, og de skal ha mye av æren for dette. De har blant annet laget mange filmer om bygg- og anleggsfagene, og lykkes med å få frem at

– Jeg tror flere vil ha en jobb der de faktisk «utretter noe», altså er med å skape noe som er varig og som du kan se det synlige resultatet av. Dessuten er det nok stadig flere som forstår at det finnes mange muligheter og veier videre også etter at du har tatt fagbrevet. Skulle du finne ut at du ønsker å bygge på med mer

Noe i ferd med å skje

Sju gode råd til deg som er fagarbeider Ronny Hovland er en av Ø.M. Fjelds rutinerte fagarbeidere. Her i gang med bygging av boliger i Sagabyen på Jessheim.

Anleggslederne Fredrik og Geir Inge vet bedre enn de fleste hva som kjennetegner de dyktigste fagarbeiderne. Her er deres beste råd til deg som lurer på hvordan du blir mest mulig attraktiv som fagarbeider:

1. Vi ser alltid etter gutter og jenter som ønsker

å utfordre seg selv til å være med på større byggeprosjekter. Du må være klar for en innsats, uansett hva slags vær og vind de ulike årstidene byr på her i Norge.

2. Du må vise positive holdninger, være presis, pålitelig og involverende.

3. Sørg for å ta til deg så mye faglig kunnskap

som mulig. Vær i tillegg nysgjerrig og villig til å lære enda mer. Hvis du er positiv og nysgjerrig, vil mange rutinerte og erfarne fagarbeidere mer enn gjerne gi deg sine beste tips og råd

4. Er du allerede ute på byggeplass bør du prøve Tony André Nilsen monterer dør i en av leilighetene i Sagabyen.

utdanning og etter hvert kanskje lederansvar, står du i dag helt fritt med yrkesutdanning og et fagbrev på cv’en. I Ø.M. Fjeld har vi mange flinke medarbeidere som har valgt å gå den veien, og den praktiske erfaringen de har med seg med fra byggeplass, gir dem en utrolig verdifull innsikt som de kan bruke i andre roller. Stolte lærlingtradisjoner i Ø.M. Fjeld Lærlingordningen i Ø.M. Fjeld trekkes ofte frem som et eksempel på hvordan en bedrift over tid kan ha stor glede av å utvikle og lære opp yngre medarbeidere. Når lærlingene føler seg godt ivaretatt, og får anledning til å jobbe sammen med noen av bransjens aller flinkeste fagfolk, etableres en gjensidig lojalitet mellom lærlingen og bedriften. – Vi har alltid hatt en tradisjon for å ta imot og lære opp yngre medarbeidere i Ø.M. Fjeld. Helt siden selskapet ble etablert av Øivind Martin Fjeld i 1948, har det vært viktig å rekruttere og utvikle egne fagarbeidere. Slik er det fremdeles. Vi har i mange år hatt et mål om å ha minst ti prosent lærlinger ute på byggeplass, det vil si at vi til enhver tid har 25-30 lærlinger fordelt på regionkontorene og datterselskapene som vi har over hele Østlandet, forklarer Lars Christian.

å få jobbet sammen med ulike folk. Sørg for å fange opp mest mulig av de erfarne fagarbeiderne som har gode holdninger og gode arbeidsmetoder. Det handler om å høste erfaringer og «stillekunnskap».

5. Få med deg alle kurs og sertifikater du får

tilbud om. Husk også dokumentert opplæring i bruk av verktøy og utstyr. Dette gjør deg mye bedre rustet til å kunne utføre flere arbeidsoppgaver ute på byggeplassen, samtidig som den faglige kompetansen kan videreutvikles i bedriften du blir ansatt i.

6. Ingen blir noensinne utlært. Hvis du selv har

lært noe som du kan lære bort, så ikke nøl med å komme med forslag og gode ideer til andre. Da viser du initiativ og vilje til å bidra for arbeidslaget ditt.

7. Heng med på utviklingen. Husk at trening gjør at du blir stadig bedre i jobben. Du kan tenke som en toppidrettsutøver, som hele tiden er opptatt av å forbedre alle detaljer.

EGNE FAGARBEIDERE 11

PROSJEKTER 2021

Skogmo Park Jessheim

Prosjekttype: Boliger Byggherre: Bakke Bolig AS Utført av: Ø.M. Fjeld, region Romerike Om prosjektet: 158 leiligheter og p-garasje (6.000m2). I tillegg 900 meter med veg og gangvei, samt ny VA, VL, fjernvarme og høyspent i veien Prosjektledelse: Lars Erik Svestad (prosjektleder), Jo Engebretsen (anleggsleder) og Knut Hansen, Jan Harry Ellinghaugen, Kenneth Jernberg, Martin Tovseth (formenn) Kontraktsverdi: 400 MNOK

PROSJEKTER 2021

Løvenskiold Terrasse Kongsvinger

Prosjekttype: Boliger Byggherre: Ø.M. Fjeld Utvikling Utført av: Ø.M. Fjeld, region Kongsvinger Om prosjektet: Løvenskiold Terrasse består av tre blokker med totalt 58 leiligheter, parkeringskjeller og utvendige garasjeanlegg. Prosjektleder: Kjell Arild Korbøl (prosjektleder), Fredrik Langfoss og Sten Berger (anleggsledere), Eirik Bunes, Fredrik Reiersen Høgberg (formenn) og David Ansethmoen Eriksen (prosjektingeniør). Kontraktsverdi: 145 MNOK

PROSJEKTER 2021

Telegrafen Øvre Torvgate 26-28 Gjøvik

Prosjekttype: Rehabilitering av næringsbygg Byggherre: Raadhuset Eiendom AS Utført av: Ø.M. Fjeld, region Hamar Om prosjektet: Rehabilitering av to eldre teglsteinsbygg for å danne funksjonelle og moderne kontorarbeidsplasser, samt arealer for Kulturskolen i Gjøvik. Byggeledelse: Rudi André Søråsen (prosjektleder), Jan Grøterud og Rune Magnussen (anleggsledere), Sverre Bekk Kristiansen og Rino Barm (formenn). Kontraktsverdi: 128 MNOK

PROSJEKTER 2021

Hov Omsorgsboliger Ringerike

Prosjekttype: Omsorgsboliger Byggherre: Ringerike kommune og privat foreldregruppe Utført av: Asker Entreprenør, region Ringerike Om prosjektet: Det ene prosjektet, Hov Øst, består av en utbygging av 21 omsorgsleiligheter inkludert fellesarealer og kontorfasiliteter for ansatte. Det andre prosjektet, Hov Vest, består av en utbygging av sju boenheter med ulike fellesarealer for unge funksjonshemmede Byggeledelse: Rollef Johansen (prosjektleder) og Lars Marius Holestøl (anleggsleder) Kontraktsverdi: 85 MNOK

EDWARD AAS

JONAS NYKÄNEN

prosjektlederassistent

prosjektleder

DAVID ANSETHMOEN ERIKSEN prosjektingeniør

BYGGET AV Ø.M. FJELD:

THE PLUS 16

STEN BERGER anleggsleder

FREDRIK REIERSEN formann

EIRIK BUNES formann

De har levert verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk 17

Byggets sirkulære atrium (Courtyarden) omkranses av en ståltrapp i 28 farger, som leder skuelystne turgåere ned til betongsolen. Derfra kan man se igjennom den buede glassfasaden og studere produksjonen av Vestres utemøbler.

THE PLUS I løpet av 13 hektiske måneder har Ø.M. Fjeld bygget The Plus – verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Teamet overvant både korona og ekstreme krav til byggemetode og teknisk avanserte løsninger. Gravearbeidene i furuskogen på Magnor øst for Kongsvinger, tok til like før nyttår 2020/2021. Daværende adm direktør Jan Christian Vestre i Vestre AS, nå mest kjent for å være landets nye næringsminister, hadde i en rekke internasjonale medier lovet at The Plus skulle bli noe av det råeste og mest klimavennlige produksjonsanlegget verden har sett. I 2021-utgaven av Ø.M. Fjelds Årsmagasin, sa han blant annet dette om prosjektet: – Globalt miljøforbilde «– Med The Plus ønsker vi å vise verden at et norsk industriprosjekt i skogen på Magnor kan være et globalt miljøforbilde. Da kan vi ikke kompromisse på elementene som er avgjørende for at bygget skal bli BREEAM Outstanding-sertifisert. Vi gjør det åpenbart både dyrt og vanskelig for oss selv, men heldigvis har vi med oss samarbeidspartnere som både forstår visjonen og som har kompetansen til å løse utfordringene vi møter - og kommer til å møte – underveis.»

De første betongarbeidene kunne igangsettes en kald vinterdag den første uken i 2021. Mindre enn ett år senere, like før jul 2021, fikk fabrikken prøvekjøre det avanserte pulver lakkeringsanlegget som er installert. Og i uke 7 – altså 58 uker etter betongstarten – var fabrikken klar for full produksjon. Fra 3. juni vil anlegget, som også skal fungere som et opplevelsessenter og en turistdestinasjon, være åpent for publikum. Ekstreme krav til koordinering – Det mest krevende med prosjektet har vært kompleksiteten. Byggetiden var en utfordring i seg selv, men i tillegg skulle vi blant annet grave og montere tekniske føringer i grunnen innvendig, etter at massivtreet var montert. For å unngå å skade de ferdige tre-overflatene med graveskuffen, måtte koordineringen være særdeles god. Halvveis ute i prosjektet startet også byggherrens prosessleverandører sin montasje, og i en allerede stram fremdrift krevde dette god samhandling og presis kommunikasjon. Hverdagen ble naturligvis også påvirket av BREEAM Outstanding-sertifiseringen, Oslo-modellen og kravet

– Det er en god følelse å se hva man med godt samarbeid kan oppnå på så kort tid, sier Edward og Jonas.

Med over 2000 m2 glassfasade, og minimal hogst under byggeprosessen, føles det nærmest ut som at skogen kommer inn i fabrikklokalene.

om fossilfri byggeplass, forteller prosjektleder Jonas Nykänen og prosjektlederassistent Edward Aas. Pandemi og stengte grenser De to har stått i spissen for byggeleder-teamet fra Ø.M. Fjeld, som underveis også har hatt en tett dialog og et nært samarbeid med blant annet byggherre Vestre, Fokus rådgivning og det danske arkitektselskapet BIG. Alle tekniske føringer ligger under gulv på grunn. Enkelte kanaler ligger så dypt som 3 meter ned, og ble med stor forsiktighet plassert etter ferdigstillelse av bæresystemet.

– Bygget ble oppført i en periode hvor hele verden har vært preget av pandemi og nedstengning. Hva har dette hatt å si? – Prosjektet har underveis tilpasset seg til flere ulike stadier av pandemien. Med stengte grenser var det mye usikkerhet i starten, til og med om hvorvidt våre utenlandske underentreprenører kunne utføre arbeidene sine på prosjektet. Vareleveringene var også uforutsigbare, og vi ble nødt til å se langt frem i tid for å sikre oss de nødvendige varene. Men takket være et godt samarbeid med alle involverte, forståelsesfulle medarbeidere og et hjelpsomt og forståelsesfullt koronateam i Eidskog kommune, kom vi oss helskinnet gjennom perioden. Ny kompetanse i Ø.M. Fjeld – Bygget regnes som helt spesielt, også i et internasjonalt perspektiv. Hvilken ny kompetanse og hvilke verdifulle erfaringer har jobben tilført Ø.M. Fjeld som entreprenør?

Byggets kjerne har 500 mm tykke yttervegger, med blåst isolasjon av trefiber.

– Siden prosjektet har vært innom så godt som alle kriteriene i BREEAM NOR 2016-manualen, har vi samlet verdifull erfaring med arbeid som kreves for å oppnå en Outstanding sertifisering. Vi har samarbeidet med blant andre Hunton, Mapei, Betong Øst og ETA Norge om å teste ut helt nye løsninger for bransjen. På denne måten har vi tilegnet oss ny kunnskap som kan brukes og optimaliseres i nye prosjekter. Blant annet vet

Polyuretanbelegget med 24 særegne farger, slynger seg igjennom fabrikklokalene. Hver farge representerer hver sin prosess i produksjonslinjen.

Hver av de fire fløyene har propellformede takkonstruksjoner. Dette gir kontorlokalene direkte innsyn til produksjonshallene, og bringer sollyset helt ned til første etasje.

Utvendige trapper er åpne for offentligheten, og overskuddsvarme fra fabrikken sørger for trygg ferdsel i isfrie trinn.

vi nå at det er mulig å bygge ni meter høye og 0,5 meter tykke yttervegger med blåst trefiberisolasjon. Dette er det nok ikke så mange har gjort før oss.

for å komme i mål med det ambisiøse prosjektet som garantert vil få mye oppmerksomhet i årene som kommer.

Samarbeidet med Mapei og Betong Øst har også resultert i klimavennlige, økonomiske og kvalitetsmessige gode betonggulv, med et holdbart polyuretanbelegg på over 2.000 m2 og i 24 farger.

Jonas og Edward avslutter med å understreke at Ø.M. Fjeld sammen med byggherren har fokusert på god planlegging for å finne de beste løsningene slik de er beskrevet og designet av arkitekten.

Utmerket samarbeid – Hva har vært de viktigste suksessfaktorene? – Veien til suksess i dette prosjektet har uten tvil vært det gode samarbeidet, samt fellesønsket blant alle involverte om å skape noe spesielt og særegent. Dette har vært den røde tråden igjennom hele prosjektet, og både underleverandører, rådgivere, byggherrerepresentanter og Ø.M. Fjeld har virkelig stått på for å nå målet. Vi må også være så ubeskjedne å nevne byggeplassledelsens kompetanse fra tidligere krevende prosjekter. Denne erfaringen har utvilsomt vært verdifull for å kunne implementere og lykkes med de nye løsningene, sier duoen, og legger til at medarbeidernes fleksibilitet og smidighet har vært avgjørende

De fremste ekspertene på sine felter

– Planlegging har også vært viktig for å kunne nå de høye miljøkravene som byggherren har stilt. På dette feltet har vi funnet frem til og alliert oss med noen av de aller fremste leverandørene på sine respektive områder. Uten deres spesielle kompetanse, samt den nødvendige kvalitetssikringen fra byggherrens rådgivere, hadde det ikke vært mulig å bygge verdens mest miljøvennlige fabrikk på den tiden vi har hatt til rådighet. Men nå er vi altså i mål, og det vil for alltid føles godt å passere den vakre bygningen som glir mykt inn i skogsterrenget like bortenfor riksveien. Fabrikken ligner på et eventyr, og på mange måter føles det litt som om vi har vært med på en eventyrreise.

PROSJEKTER 2021

Festningsåsen Bjørkelangen

Prosjekttype: Boliger Byggherre: Håøj Eiendom AS/ Sentrum Vest AS Utført av: Asker Entreprenør, region Øst Om prosjektet: 17 leiligheter med parkeringkjeller Byggeledelse: Lars Ankersten (prosjektleder) og Tom Edvardsen (formann). Kontraktsverdi: 36 MNOK

GLØR, nytt servicebygg Lillehammer

Prosjekttype: Servicebygg Byggherre: Renovasjonsselskapet GLØR IKS Utført av: Evensen & Evensen Om prosjektet: Servicebygg for alle aktiviteter ved avfallsplassen GLØR på Lillehammer. Kantine, møterom, kontorer, vektoperatør-rom og sanitæravdeling med rene og urene soner. Kjeller med tekniske rom, lager og treningsrom. Byggeledelse: Ove Tiller (prosjektleder), Rolf Ole Sommerstad (anleggsleder) og Tore Storsveen (formann). Kontraktsverdi: 51 MNOK

De bygger by JOHN OLA BAKKEN BIM-koordinator

TOMMY NEPOMUCENO BIM-koordinator

Kan bygget bygges uten problemer? I den digitale 3D-versjonen av bygget har BIMkoordinatorene John Ola, Tommy og Stian kontroll på at alt stemmer før den fysiske byggingen starter.

BYGGING MED BIM 22

ygget først STIAN ØISETH BIM-koordinator

ANTON HAGALØKKEN prosjektleder

LES MER PÅ N E S T E S I D E

BYGGING MED BIM

BIM-koordinatorene finner problemene før de oppstår Stemmer virkeligheten med tegningene våre? Når BIM-koordinatorene Tommy Nepomuceno, Stian Øiseth og John Ola Bakken tester 3D-modellene, kan de avsløre feil og problemer før bygget blir bygget.

Når Ø.M. Fjeld går i gang med oppføringen av et nytt bygg, eksisterer bygget allerede som en eksakt modell i 3D. Fra pc’en sin sørger BIM-koordinatorene for å holde kollegaene ute på byggeplass oppdatert om de ulike løsningene.

BYGGING MED BIM 24

BIM står for «Building Information Modeling», eller på norsk «bygningsinformasjonsmodell». Enkelt forklart handler BIM om nøyaktige 3D-modeller av bygg og tekniske anlegg som inneholder informasjon om de forskjellige objektene som inngår i det ferdige bygget.

For bjelkelaget laget fabrikken ferdige hull til ventilasjonskanaler og rør, og i tillegg sendte rørlegger de lengste rørstrekkene til fabrikken slik at disse kunne implementeres i bjelkelaget på fabrikken og leveres ferdig til byggeplass. Slike operasjoner er mulig når man har gode BIM-modeller å jobbe ut ifra.

Mange tror at BIM er en relativt ny teknologi, men i virkeligheten dukket de første BIM-modellene opp allerede på 1970-tallet. Da utviklet professor Chuck Eastman ved Carnegie Mellon-universitetet de aller tidligste 3D-modellene for byggebransjen, og i dag regnes han som «father of BIM».

I BIM-verdenen finnes det en rekke ulike programvarer og teknologi å velge mellom. Rådgivere sitter gjerne med tegneprogrammer og lager såkalte IFC filer, altså åpne filformater som er kompatible med de fleste programvarer.

Enkel tilgang på informasjon – Som entreprenør benytter vi BIM-modeller mest til å kjøre tverrfaglige modellkontroller for å oppdage feil og kollisjoner i en tidlig fase i prosjekteringen. Dette skal spare oss for ekstra jobb og diskusjoner i utførelsen. Senere i byggefasen kan modellen hentes opp, slik at de utførende får enkel tilgang på mer informasjon enn det som kommer frem på en standard tegning, forklarer BIM-koordinatorene John Ola Bakken (ØMF Hamar), Tommy Nepomuceno (ØMF Romerike) og Stian Øiseth (ØMF Kongsvinger). – I tillegg kan jo modellen knyttes opp mot fremdriftsplanen for prosjektet, og vi har også muligheter for å benytte oss av VR-teknologi for å avholde digitale møter. Modellen kan berikes underveis i byggeprosessen med hendelser og avvik som oppstår. Dette sikrer en sporbarhet og rød tråd fra det prosjekterte underlaget og gjennom prosjektperioden. I Ø.M. Fjeld er vi flinke til å bruke modellene fra rådgiverne for å være godt forberedt til møter, samt i diskusjonene i selve møtet. Spesielt for personer som raskt må sette seg inn i prosjektet, eller har lite erfaring med byggplanlegging, kan VR være en god måte å få frem virkelighetsfølelsen på, mener John Ola, og legger til at målet er å kunne utnytte fordelene med BIM i alle deler av byggeprosessen. Billgere å gjøre feil på PC – Ambisjonen vår er naturligvis å bruke BIM i alle prosjektene. BIM kan som nevnt brukes på ulike nivåer, avhengig av behov og bestilling fra byggherre, men vi ønsker som et minimum å benytte modeller aktivt i prosjekteringsmøter og planleggingen. På den måten sparer vi oss uten tvil for mye koordinering og uønskede eller spesielle løsninger på byggeplass. Det er også billigere å gjøre en endring på pc tidlig i prosjektet enn å gjøre endringen ute på prosjektet, forklarer de tre, som alle har teknisk fagskolebakgrunn kombinert med fagbrev. John Ola kom til Ø.M. Fjeld i januar 2021, og har så langt rukket å bidra på prosjekter som Parkgata 6 på Gjøvik, Bryggeribakken på Hamar, Campus Rena og Hoberg skole. Før han ble ansatt i Ø.M. Fjeld, var han involvert på rådgiversiden i prosjektene Scandic Hotell Hamar og boligprosjektet Strandvegen Hage. Og han bruker nettopp arbeidet med Strandvegen Hage for å illustrere den praktiske nytteverdien:

– Noen føler seg ennå mest komfortable med tradisjonelle tegninger, men vi ser at stadig flere ønsker å ta i bruk BIM også ute på byggeplass fordi de opplever at det gir flere gevinster i det daglige. Det handler nok mye om hva den enkelte er vant til, og i hvilken grad man er åpen for forandringer. Yngre ingeniører er gjerne tryggere med bruk av digitale løsninger, og en del av dem har også praktisk erfaring med BIM som en del av utdannelsen, sier Tommy, som tror krav fra byggherrene vil ha mye å si for hvor raskt det vil gå før alle fysiske tegninger byttes ut med BIM-modeller. Redusere avfall – Samfunnets ønske om bygge stadig mer «grønt» vil trolig sette fart på bruken av digitale løsninger. Jo mer detaljert BIM-modellene lages i en tidlig fase, desto mer kan vi redusere antall feil, og dermed også mengden avfall, tror Tommy. – Det kan være vanskelig å synliggjøre besparelsene som ligger i det vi driver med, men i prinsippet handler det om å flytte de potensielle problemene så tidlig som mulig i prosessen. Det er billigere å gjøre feil med bits og bytes enn med stål og betong, supplerer Stian. Gevinster for byggherrene Ansvarlig for digitalisering i Ø.M. Fjeld, Oskar Björk, mener bruk av BIM gir en rekke gevinster i byggeprosessen, også for byggherrene. – En BIM-modell er enklere å forholde seg til enn tegninger, og gir raskt en mye bedre oversikt over prosjektet. Med de faktiske forholdene i en 3D-modell, blir alt mye lettere å forholde seg til. Byggherren kan tas med på innsiden av bygget, og vi kan sammen «gå» gjennom hele prosjektet rom for rom. BIM gjør at også brukerne av bygget kan involveres på en annen måte. Hvis målet for eksempel er å bygge en ny, funksjonell skole, blir det lettere for lærerne, skoleledelsen og de andre brukerne å forestille seg den praktiske hverdagen i en 3d-modell, forklarer Oskar, og legger til: – Som entreprenør har vi ambisjoner om å bli enda bedre på å bruke BIM i hverdagen, det er et enormt potensial i anbuds- og særlig gjennomføringsfasen. Forskning tilsier at vi kan spare tid og penger, samtidig som vi øker nivået på sikkerhet, miljø og kvalitet.

– Her fikk vi prefabrikerte stenderverk og bjelkelag levert fra fabrikk. I dette tilfellet var det helt avgjørende å beslutte plasseringen av tekniske føringer og tilpassinger av stendere på forhånd.

BYGGING MED BIM 25

BYGGING MED BIM

EDWARD AAS prosjektlederassistent

– Umulig å bygge The Plus uten BIM – BIM har vært helt essensielt for gjennomføringen av prosjektet The Plus. Både på grunn av prosjektets kompleksitet, men også på grunn av den stramme fremdriften. Det sier prosjektlederassistent Edward Aas, som sammen med resten av Ø.M. Fjeld-teamet har vært ansvarlig for byggingen av verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Arbeidet med det avanserte produksjonsanlegget til møbelprodusenten Vestre gikk unna på bare 13 måneder, og allerede tidlig i vinter kunne bygget tas i bruk.

Arbeidet med The Plus startet ved inngangen til 2021, altså midt i pandemien. I en tid hvor grensene har vært stengt, og med prosjekterende plassert flere steder i Europa, har samhandling i modeller opprettholdt prosjekteringens progresjon, forklarer Edward. Fysiske befaringer og møter på byggeplassen kunne ikke gjennomføres før siste halvdel av prosjektet.

Det plussformede bygget på 6.450 m2 i furuskogen på Magnor omfatter blant annet en lakkfabrikk, et sagbruk, monteringshall, varelager og kontorer/besøkssenter. Fabrikkfasilitetene har en grunnflate på ca. 5.800 m2, hvor alle tekniske føringer enten ligger skjult under betongplaten, i takisolasjonen eller i de tekniske sidekorridorene. Står du inne i fabrikken og ser deg rundt, vil du ikke få øye på en eneste kabelbro eller ventilasjonskanal. Utvendig består bygget av en fasade med over 2.000 m2 glass, og brent kledning. To trapper på 80 meter hver, leder opp til en offentlig tilgjengelig takhage, hvor man enten kan ta en fargerik spiraltrapp ned i fabrikkens atrium, eller nordens høyeste sklie ned igjen.

– Ved utgangen av prosjekteringsfasen, besto samlemodellen av 15 separate modeller. Med en så detaljert modell, var det lettere for aktørene i prosjektet å visualisere hva som skulle bygges, og planlegge arbeidene. Det skapte også en smidig koordinert fremdrift mellom byggherrens egne prosessleverandører og byggeplassen for øvrig, forteller han.

Samlemodellen ble også et godt verktøy for alle involverte under sluttbefaringene. Samtlige anmerkninger under befaringene ble behandlet digitalt, og ga en god oversikt over ansvarsforhold, plassering og status. – Uten BIM er det vanskelig å se for seg at et så komplekst prosjekt hadde latt seg gjennomføre på så kort tid, midt under en global pandemi, avslutter han.

Strandvegen Hage Hamar

Prosjekttype: Boliger Byggherre: Ø.M. Fjeld Utvikling Utført av: Ø.M. Fjeld, region Hamar Om prosjektet: 29 boliger i rekke fordelt på seks bygg (4.300m2 BRA). Halvparten av boligene har privat kjeller med adkomst til felles parkeringskjeller i plasstøpt betong. Resten av byggene er bygd på plate på mark. Trebyggeri levert som elementer av Støren treindustri. Byggeledelse: Ole-Jo Engelstad (prosjektleder), Vegar Enger (anleggsleder) og Tom André Brynjulfsen (formann) Kontraktsverdi: 117 MNOK

PROSJEKTER 2021 27

PROSJEKTER 2021

Haugekvartalet Kongsvinger

Prosjekttype: Kontor- og næringslokaler, samt bygg med 36 byleiligheter Byggherre: KB Gruppen Eiendom Utført av: Ø.M. Fjeld, region Kongsvinger Om prosjektet: Haugekvartalet består av tre nye bygg i sentrum av Kongsvinger. Til sammen rundt 9.000 m2 (BRA). Prosjektledelse: Harald Gjermundrød (prosjektleder), Fredrik Victorzon Moss (prosjektlederassistent), Ole Erik Gusterud (anleggsleder), Erland Myhrer og Knut André Holøien (formenn). Kontraktsverdi: 218 MNOK

PROSJEKTER 2021

Leikvoll Flerbrukshall Asker

Prosjekttype: Flerbrukshall Byggherre: Asker kommune Utført av: Asker Entreprenør, region Vest Om prosjektet: Flerbrukshall på 4.450m2, fordelt på fire plan i tilknytning til eksisterende hall for Asker kommune. Hallen har ni meter fri høyde, og er bygget for ballspill. Byggeledelse: Stefan Winsnes (prosjektleder), Endre Hegerlund (anleggsleder), Jimmy Eriksson og Thomas Schoopp (formenn). Kontraktsverdi: 103 MNOK

ODD ANDERS AMDAHL leder HMS, miljø og kompetanse

– Det viktigste er hva vi gjør – ikke hva vi sier Begrepene miljø og bærekraft blir ofte forbundet med flotte presentasjoner og fine, velformulerte ord og uttrykk. Odd Anders Amdahl mener det er viktigere å vise bærekraftig bygging i praksis. - Vil du være en bedrift som både tar hensyn til miljøet og er sosialt ansvarlig, holder det ikke å lage et pent dokument og kalle det en miljøplan. Det er hva bedriften faktisk gjør i det daglige som betyr noe. For oss i byggebransjen handler det om alt fra materialene og byggemetodene vi benytter, til krav om anstendige arbeidsforhold, mangfold og godt arbeidsmiljø. Forventningene vi møter i dag og i fremtiden innebærer at vårt bærekraftsarbeid må være en integrert del av kjernevirksomheten, og må omfatte både miljø, mennesker og ikke minst økonomi. Uten økonomisk bærekraft får man heller ikke vært en del av løsningene som betyr noe for både klimaet og samfunnet, forklarer Odd Anders, leder HMS, Miljø og kompetanse i Ø.M. Fjeld. Og legger til: – Egentlig kan dette oppsummeres veldig enkelt: Vi er en entreprenør som viser bærekraftig bygging i praksis. Kan hjelpe byggherrene Han opplever at stadig flere byggherrer stiller ambisiøse krav til både miljøbelastning, samfunnsnyttig byutvikling og kostnader. – Vi har etter hvert samlet oss bred erfaring fra en rekke prosjekter med strenge miljøkrav. I år har vi ferdigstilt produksjonsanlegget The Plus, som blir omtalt som verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk, men vi har også gjennomført en rekke andre prosjekter med miljøambisjoner i det ypperste sjiktet. – En av de viktigste suksessfaktorene er at aktørene i et prosjekt trekker i samme retning. Om byggherren er usikker på hvilke løsninger og metoder som gir de beste og mest effektive resultatene på miljøsiden, kan vi bruke erfaringen vår til å veilede og foreslå løsninger og samarbeidspartnere, sier Odd Anders. Det er kritisk at arbeidet med å finne frem til optimale konstruksjoner og bærekraftig materialbruk skjer i en tidlig fase.

miljøbelastningen er det viktig å vurdere alle aspektene i livsløpet som for eksempel fremstilling, transport, konkrete produksjonskrav og vedlikeholdsbehov ved bruk. De ulike materialene vil ha forskjellige egenskaper når det gjelder for eksempel varmelagring og emisjoner, som igjen har betydning for byggets energibehov. – Mange løsninger for klimagevinster Det er etter hvert veldokumentert at bygg- og anleggsbransjen står for 16 prosent av de nasjonale CO2-utslippene. Skal Norge kunne nå sine reduksjonsmål, er det avgjørende at bransjen lykkes med sin del av jobben. – Det handler ikke bare om reduserte avfallsmengder og elektrifisering, men vi ser at de store gevinstene like gjerne kan være knyttet til tiltak som å velge konkrete produkter med lav livsløpsbelastning, bruke byggeplassens trevirkeavfall til provisorisk byggfyring eller gjen bruke forskjellige elementer som for eksempel vann- og avløpsløsninger eller kontorskillevegger. Vi kan også beregne om den totale klimabelastningen noen tilfeller kan reduseres ved å hente lavkarbonbetong fra et sted lenger unna byggeplassen enn der man produserer tradisjonell betong, forklarer Odd Anders, og viser til at Ø.M. Fjeld-konsernet mer enn gjerne deler egne erfaringer for å finne frem til løsningene som gir byggherren best effekt: – I Ø.M. Fjeld er vi veldig klar over det ansvaret vi forvalter. Med økt fokus fra både myndigheter, finansinstitusjoner og kunder, er det viktig å jobbe systematisk og smart med alle deler av virksomheten slik at vi utnytter mulighetene fremfor å se problemene. Vår erfaring er at de beste resultatene innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft oppnås når vi får anledning til å planlegge byggingen i et tett samarbeid med byggherren og de andre aktørene så tidlig som mulig.

– Både materialmengder og miljøbelastningen til de enkelte materialer spiller inn, og for å finne den totale

MILJØ OG BÆREKRAFT 31

SEKS UTFORDRINGER

UTFORDRING 1:

UTFORDRING 3:

Redusere avfallsmengde i stort boligprosjekt

Bruk av Hydro Circal (gjenvunnet aluminium)

Prosjektet Skogmo Park på Jessheim er et boligkompleks bestående av fem bygninger med 148 leiligheter som ble ferdigstilt i 2021. Prosjektledelsen har hatt et tydelig fokus på miljøbelastning og trekker frem følgende suksesskriterier som ble lagt til grunn for å levere veldig gode resultater på avfallssortering. • God og tidlig planlegging av rigg og produksjon, inkludert tilrettelegging og logistikk • Stor grad av prefabrikkerte elementer som hulldekker, ytterveggselementer og lignende • Dedikert ansvarlig ressurs med ansvar for avfallshåndteringen på byggeplassen • Riktig og smart plassering av avfalls containere • Tilstrekkelig med containere med rette fraksjoner • Flere avfallsstasjoner utplassert på byggeplassen Prosjektet ble overlevert med en sorteringsgrad på 92,5% og avfallsmengde på 22,1 kg/m2 BTA.

UTFORDRING 2:

Fossilfri oppvarming uten fjernvarme Siden prosjektet The Plus ble gjennomført som et fossilfritt prosjekt, innebar dette at også oppvarmings kilden i byggetiden måtte være fossilfri. Normalt sett kunne dette vært løst med fjernvarme, energibrønner og gulvvarmerør, men ingen av delene var tilgjengelige i prosjektet. Det ble derfor viktig å etablere et samarbeid med leverandører som hadde løsninger litt utenom det vanlige. Etter hvert kom vi i kontakt med to ulike leverandører, som begge hadde utviklet nye løsninger som de var klare for til å teste ut på byggeplass. Løsningen ble en kombinasjon av en stor luft-til-vann varmepumpe, og et flisfyringsanlegg med egen kvern. Flisfyringsanlegget er et system som Ø.M. Fjeld også har vært med å utvikle over flere år, frem til prototypen som nå ble brukt i prosjektet. Disse løsningene tillot oss å varme opp bygget med strøm, pellets og treverk som normalt ville blitt avfall.

Et ønske fra byggherren ved The Plus var å opprette dialog mellom prosjektet og aluminiumsfabrikken til Hydro (som holdt til på nabotomten) for å vurdere om prosjektet kunne øke bruken av gjenvunnet aluminium. Etter noen gode møter hvor vi sammen gikk igjennom prosjektet, endte vi opp med å se nærmere på rekkverksløsninger og rammer i glassfasaden. Det viste seg at glassfasadeleverandøren kunne benytte Hydro Circal i sin leveranse, og dermed fortsatte dette samarbeidet mellom leverandøren og Hydro. Resultatet ble en stilig og mye mer miljøvennlig glassfasade på over 2000 m2, som både Hydro, glassleverandøren og byggherren kan være stolt av.

MILJØ OG BÆREKRAFT

UTFORDRING 5:

Krav til reduksjon av klimagassutslipp UTFORDRING 4:

Store mengder epoxybelegg i BREEAMprosjekt I prosjektet The Plus var det et ønske om å benytte over 2.000 m2 epoxybelegg på gulvene i 24 ulike farger. På grunn av BREEAM-manualens krav til emisjoner og VOC-tall fra produkter i bygget, kunne ordinær epoxy umiddelbart utelukkes. For at funksjons-, design- og miljøkravene skulle kunne tilfredsstilles, ble det derfor inngått et samarbeid med Mapei, som førte til at det ble valgt et poly uretanbelegg istedenfor epoxy, i farger som ble blandet spesifikt for prosjektet. Belegget hadde svært lave avgassinger, tilfredsstilte BREEAM-kravene, og fikk i tillegg et så likt utseende som mulig til det opprinnelige ønsket.

Det nye servicebygget til GLØR på Lillehammer er bygget over tre plan med samlet areal på 1 650 m2. Prosjektet har hatt strenge krav til både energi og miljø, hvor organisasjonen vår har fått utnyttet både sin kompetanse og erfaring. Bygget har et lavt energiforbruk, og sparer årlig klimagassutslipp knyttet til energibruken i drift med rundt 50 prosent i forhold til et referansebygg bygget etter TEK17. Reduksjon i klimagassutslipp knyttet til produksjon av materialer ved oppføring og forventet behov for utskiftning i levetiden, er på 38 % i forhold til et referansebygg. Over byggets levetid på 60 år reduseres de samlede klimagassutslippene med 46 % i forhold til et referansebygg bygd etter TEK17 . For å få dette til måtte det prosjekteres med materialer som ga best «gevinst». Panel, limtre, massivtre, gulvbelegg av vevet fiskegarn, glassbetong osv. er eksempler på typiske produkter som ble lagt til grunn og som gav gode resultater sett opp imot reduksjon av klimagassutslipp, men skapte enkelte utfordringer i forhold til lyd/akustikk, brann og tetthet.

UTFORDRING 6:

Energikonsept med passivhuskrav Et av premissene for GLØR var energikonsept med passivhuskrav, kombinert med utstrakt bruk av limtre- og massivtrekonstruksjoner, samt ønske om store vindusflater. Dette medførte strenge krav til lekkasjetall og minstekrav til enkeltkomponenter som vinduer og dører. Bærekonstruksjonen av limtre og massivtre skapte knutepunkter i yttervegg som potensielt ville gitt oss utfordringer med for høye verdier på lekkasjetall. For å tilfredsstille kravene ble det blant annet prosjektert og levert økt tykkelse på isolasjon i vegger, i tak og i grunnen. Vindusareal ble noe redusert for å imøtekomme varmetapsbudsjettet. God kvalitetssikring av arbeidene med vind- og fuktsperre ble nøkkelen til at vi innfridde kravet til lekkasjetall. Byggets energiforsyning til oppvarming er basert på bergvarme og gjenbruk av gassen fra avfallsdeponiet.

Oddbjørn fylte 72 i vinter, men har utsatt pensjonistlivet:

– Trivsel på jobb kommer med læring og nye utfordringer – Det aller viktigste er naturligvis å unngå alvorlige ulykker og tap av liv. Men sjekklister og avviksrapporter har også med bedriftens «førerkort» å gjøre. Det skal fornyes jevnlig, og et selskap som ikke følger alle krav og regler, risikerer å miste det. Heldigvis har Ø.M. Fjeld alltid vært en seriøs og ansvarlig aktør i en bransje som dessverre også har slitt med sine utfordringer.

Mens andre starter nedtellingen flere år i forveien, og knapt kan vente med å ta fatt på pensjonisttilværelsen, haster det ikke for Oddbjørn Eriksen. Han er fremdeles glødende opptatt av alt som har med sikkerhet, helse, miljø og kvalitet å gjøre. Den mangeårige KS- og HMS- lederen fylte 72 denne vinteren, men vet ennå ikke helt når hans siste arbeidsdag vil være. Han har riktig nok trappet litt ned fra fem til tre arbeidsdager nå fra nyttår. Motivasjonen, arbeidsviljen og engasjementet er det ingen av hans nære kollegaer som tviler på. – Det viktigste er jo at bedriften føler at jeg tilfører noe av verdi. Jeg liker å gjøre «rett og rede for meg», som vi sier på våre kanter. Samtidig må jeg kjenne litt på hvordan jeg selv ønsker å bruke tiden min. Et tredje forhold er selvsagt at helsa må holde, men så langt er det heldigvis ingenting som tilsier at dette skal være noe problem.

Oddbjørn er født i 1950, som den eldste av fem brødre. Han vokste opp i bydelen Rasta på Kongsvinger, og her har han også blitt boende hele sitt voksne liv. Sammen med kona Anne-Brith bor han et praktisk steinkast unna hovedkontoret til Ø.M. Fjeld. Eiendommen bærer tydelig preg av at eieren liker å ha orden i sysakene. – Ja, jeg er tilhenger av struktur og system. Når jeg måker snø hjemme, så skal hele plassen være strøken. Det holder ikke med en smal stripe bort til postkassen. Og ser jeg at brøytebilen legger igjen en stripe eller snøklumper i veien, så går jeg alltid ut for å rydde det bort. Noen synes kanskje at jeg driver ting litt for langt, men det er altså slik jeg er skrudd sammen, gliser Oddbjørn. – Begge foreldrene mine mente at hvis noe først skal gjøres, så skal det være ordentlig. Jeg har nok arvet denne innstillingen, og prøver så langt som mulig å etterleve det samme prinsippet også i jobben.

Oddbjørn mener det er motiverende å jobbe for kollegaenes sikkerhet.– Sikkerheten på en byggeplass henger nøye sammen med ledelsens holdninger til HMS. Hvis alle rutiner følges og sikkerheten ivaretas, er dette et tydelig signal til alle som ferdes inne på byggeplassen, mener han. Oddbjørn er på mange måter født inn i entreprenørbransjen. Allerede som 18-åring gikk han løs på ulike oppgaver i farens firma, entreprenørselskapet Odd Eriksen AS. Først som bygningsarbeider, og etter hvert også som kontormedarbeider, kontorsjef og daglig leder. Parallelt med oppgavene i farens firma, sørget han for å fylle på med mer formell kompetanse. I 1981 fullførte han bedriftsøkonomistudiet ved BI, etter først å ha studert regnskap med skatterett ved samme studiested. I 1984 var han klar for å søke nye utfordringer utenfor de kjente rammene hjemme på Kongsvinger. Først som prosjektleder og kundekontakt for dataselskapet Ericsson Information Systems i Oslo, senere som produktsjef i Nokia Data AS. I 1992 hadde han imidlertid fått nok av pendlertilværelsen, og det var på tide å finne en jobb på hjemlige trakter igjen. Datarekonstruksjonsfirmaet Ibas ekspanderte kraftig på denne tiden, og nå ønsket de seg Oddbjørn som administrasjons- og økonomisjef. Tre år senere var det Dyno Industrier, senere Walbro og TI Automotive, som skulle få glede av kompetansen til den sosiale og utadvendte Vinger-karen. Han rakk å fungere i tre ulike roller – som prosjektleder, account manager og salgssjef - før Ø.M. Fjeld kom på banen i 2008. Entreprenørselskapet trengte en ansvarlig for HMS og KS, og med sin allsidige erfaring og brede kompetanse, skulle Oddbjørn vise seg å bli en svært god match. Liker å jobbe systematisk – Jeg hadde jo litt erfaring med KS og HMS fra tidligere, både i min fars virksomhet og fra tiden ved Dyno Industrier. Jeg visste

godt hva jeg gikk til, og har alltid likt det å jobbe systematisk med løsninger og tiltak for å løfte kvaliteten og øke sikkerheten. En viktig del av jobben er hele tiden å se etter forhold som kan forbedres eller løses annerledes, og slik sett kommer man jo egentlig aldri helt i mål. Men jeg føler at vi har lyktes ganske bra på mange områder. Fokuset på helse og sikkerhet er mye tydeligere nå enn det var da jeg begynte i 2008. Både nye hjelpemidler, arbeidsmetoder, strengere regelverk og økt fokus på sikkerheten, har bidratt til den positive utviklingen, mener han. Trives ute på byggeplass Selv om det øverste ansvaret for KS og HMS nå er overlatt til andre i konsernet, er Oddbjørn fremdeles sterkt involvert på områdene. Ikke minst trives han godt ute på byggeplass, hvor tiltaksplanene og strategien skal omsettes i praktiske løsninger og forbedringstiltak – og noen ganger også konkrete pålegg. – Kan du ikke noen ganger bli oppfattet som den pirkete skrivebordsbyråkraten som kommer for å gjøre hverdagen mer innviklet for mannskapene? – Jo, det blir jo unektelig slik noen ganger. Men det er prisen å betale for å være vaktbikkje. Tar du rollen som HMS- og KS-ansvarlig på alvor, så vet du at du ikke alltid blir like populær. Jeg var selvsagt innforstått med dette da jeg tok på meg jobben, og lever helt fint med den rollen. – Det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne at et arbeidslag som jobber hardt i all slags vær og vind for å greie fremdriften, noen

ganger kan bli litt frustrerte når du dukker opp for å be dem å fylle ut skjemaer og rapporter? – He he, nei det er sant. Og det er ikke få ganger jeg har fått høre setningen «skal vi skrive eller ærbe?». Men altså, det er jo ikke for min skyld at de skal følge rutinene og fylle ut sjekklistene. Til sjuende og siste handler det både om kvaliteten på jobben vi utfører, og ikke minst om sikkerheten til hver eneste kollega. De fleste skjønner dette når de får tenkt seg om, og alt i alt føler jeg at vi har en fin forståelsene av rollene til hverandre. Dersom det er noe å sette fingeren på, så blir vi fort enige om hva som gjøres for å rette opp. Dermed kan også Ø.M. Fjeld levere fra seg et produkt som selskapet kan stå inne for. Kravene fra samfunnet forandrer seg på mange områder, og skal man utføre et stykke arbeide i dag, så må man også være forberedt på å dokumentere at jobben er utført på riktig måte. En signatur på en sjekkliste er vår garanti for at alt er utført korrekt. Motiverende å jobbe med andres sikkerhet Store høyder, kraftige verktøy og anleggsmaskiner, tunge elementer og utsatte arbeidssituasjoner. Byggebransjen preges av en rekke faktorer som kan være potensielt farlige. Historisk har da også bygg- og anleggsbransjen vært rammet av altfor mange dødsulykker og alvorlige personskader, men med innføringen av Arbeidsmiljøloven i 1976 startet en avgjørende holdningsendring i norsk arbeidsliv. Stadig nye krav til sikkerhet og helse har bidratt til en oppløftende reduksjon av antall alvorlige arbeidsulykker. Mens 117 mennesker mistet livet ved norske arbeidsplasser i 1976, var tallet redusert til 31 omkomne i 2021 de fleste fremdeles i bygg- og anleggsbransjen. Selv om én ulykke alltid er én for mye, er det inspirerende å se at tiltakene har en faktisk effekt, mener Oddbjørn. – Ja, det er motiverende å ha en jobb der det vi gjør har en betydning for kollegaenes sikkerhet. Når vi krever at byggeplassene skal bruke tid og ressurser på sikring og forebygging av ulykker, så er det jo fordi vi vet at det virker. Vi greier kanskje aldri å eliminere absolutt all risiko på en byggeplass, men vi må i alle fall gjøre absolutt alt vi kan for å sikre at hver eneste medarbeider skal komme trygt hjem fra jobb hver eneste dag. I Ø.M. Fjeld har vi gode rutiner og mye oppmerksomhet på sikkerheten, men heller ikke vi har vært forskånet fra alvorlige ulykker. Jeg unner ingen byggeplassansvarlige å måtte oppleve dødsfall og alvorlige personskader. Det er kort forklart fryktelig tungt, for alle som blir berørt. – Hva vil du si til dem som antyder at sikkerhetstenkningen noen ganger kan gå litt vel langt? – Vel, de aller fleste tiltakene er både fornuftige og velbegrunnede. Sikkerheten er tross alt det aller viktigste. Men samtidig må vi ikke slutte å bruke hodet. Alle tiltak må være basert på gode analyser og sunn fornuft. Man bør unngå tiltak som helt åpenbart er upraktiske og kostbare uten at sikkerhetsbehovet

er godt dokumentert. Vi har blant annet sett eksempler på absolutte forbud mot all bruk av gardintrapper på byggeplasser. I praksis må du da alltid bygge et stillas før du kan gjøre noe i taket, selv om du bare skal montere en lyspære inne på et trangt toalett. Håndverkeren tvinges altså til å bruke tre ganger mer tid på å bygge stillaset enn den tiden selve jobben krever. I slike tilfeller mener jeg at fornuften er borte. I mitt hode bør det være mulig å bruke en av våre godkjente gardintrapper på en sikker måte. Det er riktig at det har vært noen ulykker i forbindelse med bruk av gardintrapp, men skal du skifte en lyspære blir det uforholdsmessig å forlange at det først må bygges et stillas, sier Oddbjørn, og legger til at overdrivelser også kan få andre uheldige konsekvenser: – Overdreven sikring kan gjøre noe med folks holdninger og mentalitet. Man blir til slutt så godt sikret at enkelte glemmer å bruke sin innebygde fornuft. Drar man det for langt, slutter folk å ta ansvar og vurdere egen risiko. Vi som jobber med HMS kan prøve å sikre mot alle mulige farer, men til slutt er det den som holder hammeren, som alltid må vurdere sin egen sikkerhet. – God sikring av byggeplasser koster gjerne en del, både i form av utstyr, opplæring og ekstra medgått tid. Har du inntrykk av at samfunnet og byggherrene er villige til å betale for det? – Det er en utfordring for de seriøse aktørene i bransjen at pris veldig ofte avgjør hvem som får jobben. Vi må nok bare erkjenne at det finnes selskaper som ikke legger inn realistiske kostnader for HMS. En byggherre som ikke kontrollerer at kostnadene knyttet til alle krav og regler er tatt med i anbudsgrunnlaget, kan dessverre forledes til å velge aktører som priser seg lavt og ignorerer sikkerhet. Her tror jeg de seriøse entreprenørene må bli enda flinkere til å synliggjøre hva sikkerheten faktisk koster, og på den måten tvinge de useriøse til å legge alle kortene på bordet. – Pensjonstiden kryper stadig nærmere, men du møter alltid blid, opplagt og forberedt på jobb. Hva er hemmeligheten? – Kan det være så enkelt som at jeg trives og synes jobben er meningsfull? Jeg liker følelsen av løse utfordringer sammen med andre, og jeg blir trigget av faglige utfordringer i kombinasjon med det å være til nytte for kollegaene. Når jeg skal jobbe konsentrert, foretrekker jeg å lukke døren og isolere meg. Men samtidig er jeg en veldig utadvendt person som liker å være med på alt av sosiale aktiviteter. Jeg liker å bli kjent med kollegaene mine, også utenfor kontorveggene. Derfor takker jeg heller aldri nei til en sosial sammenkomst, og jeg er vel heller ikke den første som sier takk for meg når festlighetene har pågått en stund, sier han og smiler, vel vitende om at han er mer utholdende enn de fleste av sine yngre kollegaer på julebord og sommerfester. Som hovedkontorets ubestridte quizmaster, er

Oddbjørn er en utadvendt og sosial kar som trives blant kollegaene ved Ø.M. Fjelds hovedkontor i Kongsvinger. Her i lystig samtale med HR-leder Lars Christian Stømner (til venstre) og regionleder Ole Martin Bjerke i Ø.M. Fjeld Kongsvinger.

det også Oddbjørn som hver uke sørger for å avdekke – og forhåpentlig tette igjen – kollegaenes eventuelle kunnskapshuller. – Du kan jo få en 40-åring til å føle seg gammel og sliten sammenlignet med deg selv. Hva gjør du for å holde så godt på vitaliteten, nysgjerrigheten og arbeidsviljen? – Det viktigste er kanskje at jeg har vært heldig med helse-genene. Bortsett fra tinnitus og nedsatt hørsel, har jeg få eller ingen plager som har sammenheng med alderen. Jeg liker å holde meg i aktivitet, og bruker mange slags anledninger til å holde meg i bevegelse. Hage, hus og hjem er lik gratis fysisk trening, og i tillegg bruker jeg både ski og sykkel til å komme meg ut i skogen. For noen år siden investerte kona og jeg i en kano, og nå bruker vi denne til å dra på turer og gjøre noe hyggelig sammen. Det er et av de beste kjøpene vi har gjort. Vi trives veldig godt hjemme, men med kanoen har vi en god unnskyldning for å komme oss ut og oppleve naturen på nært hold. – Jeg tror likevel at det aller viktigste for å bevare trivselen og motivasjonen, er at man være åpen for å lære seg noe nytt. Innse at man aldri blir helt utlært, og ta seg

tid til å få ny kunnskap og nye erfaringer. Jeg føler i alle fall at den tilnærmingen har fungert bra for meg selv, så får nå andre heller protestere om de mener noe annet. Så lenge arbeidsgiveren mener at jeg kan ha noe å bidra med, føles det både meningsfullt og riktig å gå på jobb hver dag. Råd til seg selv Etter mer enn 50 år i yrkeslivet kan Oddbjørn snakke sammenhengende og lærerikt i timevis om HMS, KS, gode rutiner og ikke minst betydningen av et godt arbeidsmiljø. Og han deler gjerne erfaringen sin med andre. Ber du Oddbjørn om et synspunkt eller et råd, lyser han opp og kaster seg rundt for å gi deg du trenger. Men hva ville han sagt dersom han fikk anledning til å gi råd til en 50 år yngre utgave av seg selv? – Da ville jeg ha sagt: Grip muligheten til å lære noe nytt når du får sjansen. Søk etter utfordringer som bringer deg videre. Gjør ting på en ordentlig måte, og legg sjela di i det. Lever kvalitet. Og husk å være litt stolt av det du utretter…

PROSJEKTER 2021

Scandic Hamar Hamar

Prosjekttype: Hotell Byggherre: Utstillingsplassen Eiendom Utført av: Ø.M. Fjeld, region Hamar Om prosjektet: Tilbygg med 70 nye hotellrom. 3500 kvm med tilbygg og rehabilitering av 1700 kvm. Ny parkeringskjeller. Rehabilitering av restaurant, lobby og fasade på eksisterende bygg Byggeledelse: Simen Folstad Løkken (prosjektleder), Geir Inge Haugen (anleggsleder), Rune Hagen, Jan Dammen , Katja Osmundsvåg, Karoline Hansen (formenn). Kontraktsverdi: 122 MNOK

Ole Einar Rongved har fått god fart på de to regionene han leder: Ringerike og Asker Vest. Nå ser han flere muligheter langs hele vestsiden av Oslofjorden.

Sterkt til stede vest for Oslofjorden

– Siden etableringen av nytt regionkontor på Hønefoss i oktober 2017, har vi gått fra å være tre ansatte til rundt 60 medarbeidere. Med en årsomsetning på drøyt 300 MNOK, er vi også blitt den største lokale entreprenøren på Ringerike. Lønnsomheten har også vært veldig bra helt fra det første driftsåret. Dette skyldes først og fremst at vi har lyktes med å få tak svært dyktige og selvstendige medarbeidere på alle områder. Vi prøver å være allsidige, og kan i praksis påta oss de fleste slags jobber. Hver eneste medarbeider gjør en strålende jobb, og vi har fått til en kultur hvor vi hele tiden jobber med – og for – hverandre, sier Ole Einar når han skal forklare hvordan et nystartet regionkontor kan vokse til å bli regionens ledende entreprenør på bare fire år. – Alle kjenner oss nå Han erkjenner at det geografiske firmanavnet Asker Entreprenør skapte noen utfordringer i et lokalpatriotisk marked den første tiden, men i dag er det ikke lenger noen tvil, mener han: – Alle på byggherresiden vet hvem vi er nå. De fleste har fått med seg at vi er lokale, og vi opplever å ha stor tillit i Ringerike-regionen. Vi har med andre ord befestet en sterk posisjon som er et godt utgangspunkt for det som kommer til å skje av utvikling i årene som kommer. De mest omfattende prosjektene i regionen er for tiden oppføringen av 43 leiligheter i Sundgata Terrasse i Hønefoss sentrum for Lafton Bolig AS, bygging av 20 leiligheter for Bane Nor i prosjektet Fjordbyen Brygge på Vikersund, samt en forsterkning av den gamle sagdammen i Hønefoss. Det sistnevnte prosjektet innebærer at dammen både skal heves og forsterkes for en 1000-årsflom, i tillegg til at det skal bygges et platå med glassrekkverk. Byggherren, Ringerikskraft, ønsker å skape en turistattraksjon hvor publikum får mulighet til å stå rett over vannstrømmen der den skyter fart ut i fossen. God stemning på Hønefoss Stemningen er med andre ord god ved regionkontoret på Hønefoss. Organisasjonen fungerer godt, og selvstendige medarbeidere gjør at Ole Einar trygt kan øve på å bli enda flinkere til å delegere. Det må han nesten, for i fjor sommer fikk 38-åringen også ansvaret for naboregionen Asker Vest. Etter noen humpete år med skuffende resultater, skal Ole Einar bidra til å få det beste ut av en region med et stort potensial: Vestsiden av Oslofjorden, fra Bærum og Asker til Drammen. Den første tiden har gått med til å rekruttere flere yngre, talentfulle medarbeidere, samt bearbeide markedet slik at ordreboken for 2022 nå ser bedre ut enn noen gang.

– Det har vært noen krevende år for medarbeiderne i Asker Vest-regionen, men vi opplever at situasjonen ser adskillig lysere ut nå. Vi har flere gode prosjekter under bygging, og ser at 2022 kommer til å gi oss et betydelig løft, både i form av en solid omsetningsvekst og flere attraktive oppdrag, sier Ole Einar, som mener at vestsiden av Oslofjorden byr på en rekke muligheter for et konsern som både har ressurser og bred erfaring. Kompetente folk i Vest-regionen – Vi er i ferd med å få på plass en svært kompetent organisasjon som kan håndtere flere store prosjekter i denne regionen. Dette er nødvendig for å lykkes i et område med tøff konkurranse, men samtidig et svært høyt aktivitetsnivå, sier han optimistisk. Den energiske regionlederen har imidlertid ikke tenkt å slå seg til ro med resultatene som er nådd så langt. Går det som han – og konsernledelsen – vil, blir neste utfordring å få et godt fotfeste også sørover fra Drammen. – Vi ser på mulighetene langs hele vestsiden av Oslofjorden, også sørover mot Tønsberg og Sandefjord. Regionen består av kommuner som både ønsker, og som legger til rette for, vekst og utvikling. Ø.M. Fjeld og Asker Entreprenør er allerede inne i tidligfasen på flere spennende samarbeidsprosjekter i området som kan være verdt å bygge videre på. Blant annet jobber vi nå i en utviklingsfase sammen med Beliggenhet Holding om bygging av prosjektet Solnes Marina. Dette er svært spennende boligprosjekt ved fjorden på strekningen mellom Tønsberg og Sandefjord, og er planlagt bestående av til sammen 150 ulike bryggehus, pool-leiligheter, leiligheter og terrassehus samt et svært omfattende felles- og utomhusanlegg ved vannkanten, opplyser Ole Einar. – Et lovende marked Leder for kalkyle og prosjektutvikling i Ø.M. Fjeld, Erik Seigerud, deler denne oppfatningen – Markedssituasjonen vest for Oslofjorden virker veldig lovende. Vestfoldbanen utbedres med nytt dobbeltspor med planlagt åpning i 2025. Sammen med løpende utbedring av veien, vil dette på sikt generere mange spennende muligheter i form av utvikling og igangsetting av nye boligprosjekter, næring- og handelsparker og lignende. I tillegg merker vi økende aktivitet og forespørsler i og rundt Drammen. Nytt sykehus i Vestre Viken og Drammen helsepark, bidrar til økt trykk og utvikling av en helt ny bydel på Brakerøya, forklarer Erik.

PROSJEKTER 2021

Favn Klyngetun (bt 1) Hafjell, Øyer

Prosjekttype: Leiligheter/ fritidsboliger Byggherre: Alpinco Gondoltoppen AS Utført av: Evensen & Evensen Om prosjektet: 6 delvis sammenbygde bygninger over 4 etasjer. Kafè, skioppbevaring, ski-/sykkelverksted, smørebod og Chambre separe. Eget restaurantbygg over 2 plan med tilhørende kjøkken. Byggeledelse: Steffen Bjugstad (prosjektleder), Knut Eriksen og Andreas Vadet (formenn). Kontraktsverdi: 107 MNOK

PROSJEKTER 2021

Haugenveien 13 Ski

Prosjekttype: Næring Byggherre: Kolbotn Eiendom AS Utført av: Asker Entreprenør, region Østfold/Follo Om prosjektet: To næringsbygg på tilsammen 2.000 m2. Kontorlokaler og verksted. Byggeledelse: Kjetil Moth (prosjektleder), Anders Danielsen (anleggsleder) og Rino Olaevsen (formann). Kontraktsverdi: 40 MNOK

PÅ BYGGEPLASSEN 44

HVA SKJER PÅ BYGGEPLASSEN? Bli med innenfor byggegjerdet når vi bygger Verket Brygge og hotell i Moss.

VERKET BRYGGE 45

Byggeplassen ser ut som en maurtue, men…

Roger, Geir Eirik og kollegaene har full kontroll Heisekraner. Betongbiler og anleggsmaskiner. Høye stillaser. Utallige håndverkere i signaltøy. Støv, støy og sveisesprut. Sett fra utsiden kan en stor byggeplass fremstå som et myldrende kaos, men heldigvis er det noen som har kontroll.

Øverst i en brakkerigg på byggeplassen til Verket Brygge og Hotell i Moss, sitter nemlig prosjektleder Roger Stensby og hans åtte kollegaer i prosjektadministrasjonen fra Ø.M. Fjeld Asker Entreprenør. – Fra utsiden kan det sikkert se litt kaotisk ut, men jeg føler at vi har god kontroll. Prosjektet Verket Brygge omfatter i dette byggetrinnet tre blokker og et hotell. I tillegg bygger kollegaene våre 34 leiligheter for prosjektet Papirhuset på nabotomten og snart skal vi i gang med Verket Brygge II som består av 71 leiligheter og næringsarealer. Særlig noen av de tekniske løsningene for hotellet, gjør at vi møter noen ekstra utfordringer underveis. Det er et nokså avansert og komplisert bygg med mange detaljer, men foreløpig ligger vi bra an med hensyn til fremdrifts planen, sier Roger og ser ut på byggeplassen som ligger helt nede ved vannkanten, på yttersiden av jernbanesporet fra Oslo til Moss. Boligdelen skal stå ferdig siste kvartal 2022, mens hotellet skal være klart i første halvdel av 2023. Gjennom de mest intense byggeperiodene vil rundt 200 fagarbeidere fra et trettitalls ulike underentreprenører og leverandører være i sving på tomta. Langs kaifronten bygges tre punkthus bestående av til sammen 51 leiligheter, samt et 11-etasjers hotell med i alt 175 rom og egen spaavdeling med svømmebasseng på toppen. Det er Höegh Eiendom som er byggherre for både Verket Brygge og Papirhuset. – Tiden. Det er den mest kritiske faktoren vi må forholde oss til i dette prosjektet. Tid er penger, og alt handler om å unngå forsinkelser. I andre prosjekter kan språk, kultur og kommunikasjon være typiske utfordringer, men det gjelder ikke her. Her ved Verket snakker veldig mange norsk, og samtlige involverte selskaper har norsktalende ledere. Dette har en sammenheng med at det er et komplisert prosjekt som skal opp. Alle må forstå og vite hva de skal gjøre. Det ville rett og slett ikke være mu-

lig å bygge dette bygget ved hjelp av litt halvdårlig pub-engelsk, sier prosjektlederen og smiler. Han opplever heller ikke logistikken som en større utfordring enn normalt. I mange tilfeller kan trange, og vanskelig tilgjengelige byggetomter by på problemer for transport og kraner, men ved Verket glir det meste smidig. – Det viktigste vi må passe oss for her, er jernbanen som går like ved. De strømførende linjene skaper noen utfordringer for arbeidet med heisekranene, men vi har funnet løsninger som gjør at vi unngår å svinge kranene over jernbanen, forsikrer Roger. Hvordan må dere jobbe for å koordinere og holde styr på alle aktivitetene? – Det aller viktigste er de daglige fremdrifts- og koordineringsmøtene våre. På «war-rommet» møtes alle involverte aktører for å diskutere utfordringer og å legge konkrete planer. I tillegg har vi naturligvis flere ulike fremdriftsplaner, blant annet en egen LEAN-plan og planer for de forskjellige fasene. Alle planer er dag- og dato-relaterte. Hvilken fase er den mest intense? - Den mest krevende perioden er nok grunn- og betongarbeidene. Dels fordi vi ennå vet for lite om hva som befinner seg i grunnen og hvordan løsningen vil fungere, men også fordi vi i denne perioden jobber hardt med prosjektering, innkjøp og priser. Og hva med stressnivået - dere må åpenbart takle flere telefoner, eposter og møter i løpet av en arbeidsdag enn de fleste? – Arbeidspresset er høyt, hver eneste av oss må tåle ganske mye ja. Det blir noen arbeidstimer i løpet av en uke, for å si det slik. Men på plussiden så er det jo veldig spennende å få være med på et så stort prosjekt som dette, avslutter Roger.

PÅ BYGGEPLASSEN 46

GEIR EIRIK HALLSTEINSEN anleggsleder

ROGER STENSBY prosjektleder

VERKET BRYGGE 47

SLIK BYGGER VI VERKET BRYGGE. STEG FOR STEG. Har du noensinne lurt på hva som egentlig foregår på en stor byggeplass? Hvem som gjør hva, og i hvilken rekkefølge? Metoden vil naturligvis variere fra prosjekt til prosjekt, men i grove trekk handler det mye om det samme. Her får du fremdriften som Roger og resten av prosjektadministrasjonen følger under byggingen av Verket Brygge og Hotell i Moss. Medarbeiderne fra Contiga løfter på plass og monterer de prefabrikerte elementene i hotelldelen av prosjektet.

1. FØR DET KAN BYGGES En vanlig begynnelse er at utbygger (byggherre) utarbeider et forprosjekt med en beskrivelse av bygget. Noen ganger detaljert, andre ganger ikke. For å komme i gang må det innhentes en rammetillatelse fra kommunen hvor det skal bygges. Når denne foreligger starter på en måte selve byggeprosessen. På dette stadiet henter utbyggeren inn tilbud fra entreprenørene, og er det et offentlig byggeprosjekt, må det gjennomføres en anbudsrunde etter strenge regler for å sikre like konkuransevilkår. Entreprenøren priser prosjektet basert på rammene i beskrivelsen, og etter noen avklaringsrunder sitter partene igjen med grunnlaget for en kontrakt mellom entreprenør og utbygger. Når avtalen er signert, starter en prosess med å bearbeide kalkylen og utarbeide et prosjektbudsjett. Det skal omhandle alle fagene - også de elementene som er usikre eller har en risiko. Dette er også tidspunktet for å lage en lang rekke planer. Blant annet må det utarbeides en bemanningsplan som

klargjør lederfunksjonene som prosjektleder, prosjekteringsleder, anleggsleder, formenn og HMS- og KS-ansvarlig. I tillegg trengs HMS-plan, KS-plan, prosjektplaner, innkjøpsplan, møteplaner og ikke minst en hovedfremdriftsplan hvor alle hovedaktiviteter presiseres og gis en start- og sluttdato. Planene må selvsagt ta hensyn til ferdigstillelsesdatoen som er definert i kontraktsgrunnlaget. Noe av det første som kjøpes inn er tjenester fra prosjekterende fag som arkitekter og rådgivende fag. Dette er nødvendig for å komme i gang med en prosjekteringsplan. I tillegg pågår det innkjøp av grunn- og gravearbeider ettersom dette er fag som skal starte så raskt som mulig. Innkjøp av tekniske fag og tømmer er ofte de dyreste innkjøpene, og dermed også de som krever mest oppmerksomhet. Innkjøp øvrige fag. Etter at det er gitt IG (igangsettelsestillatelse) på for eksempel grunnarbeider, kan den fysiske delen av byggeprosjektet starte.

PÅ BYGGEPLASSEN 48

”War-rommet” spiller en sentral rolle når Roger og de andre aktørene skal diskutere og koordinere fremdriften i prosjektet.

Siden byggeplassen ligger på yttersiden av jernbanesporet mellom Oslo og Moss, må alle løftene håndteres to mobile kraner som ble lirket inn gjennom den ikke altfor store jernbaneundergangen.

Didrik Ellefsen bruker ”war-rommet” til å forberede teamsmøte med kollegaene i Contiga.

2. TOMTEKLARGJØRING OG GRUNNARBEIDER Når det er utarbeidet en riggplan som viser plassering av brakkerigg, vann- og avløpsfremføring, kan områdesikringen starte. Anleggsveier, infrastruktur, gjerder og port til anleggsområdet må nå på plass. Hvor omfattende gunnarbeidene vil være, har naturligvis sammenheng med hva slags masse som er i grunnen. Men praktisk talt alle prosjekter begynner med utgraving og rensking av fjell, sprengning, bortkjøring av overskuddsmasser og tilførsel av steinmasser. Deretter skal området avrettes og gjøres klart for VA (vann og avløp) i grunnen, høyspent og annen infrastruktur.

En moderne byggeplass omfatter kraftige maskiner og kraner, tunge løft og og ekstreme høyder. Sikkerheten er nødt til å være i fokus.

VERKET BRYGGE 49

3. BETONGARBEIDER/ FUNDAMENTERING RIB (rådgivende ingeniør bygg) utarbeider arbeidstegninger på betongarbeider som bunnplate, vegger osv. Beskrivelsene og arbeidstegningene brukes til å inngå kontrakt med underentreprenører. Når dette er avklart, kan underentreprenøne starte sine arbeider. Roger og kollegaene sørger for at det blir avholdt ukentlige fremdriftsmøter, og teamet har i tillegg en egen formann som følger betongarbeidene. På dette tidspunktet starter både arbeidet med fundamentering og støping av bunnplate.

Slik blir Verket Brygge og Hotell ved ferdigstillelsen. Denne artikkelen omhandler byggingen av hotellet (lengst til høyre) og de tre blokkene ved siden av.

Vytenis Andriusis fre F8 Entreprenør merker ut sviller for innvendige vegger i boligene. Kristian Jensen og Alexander Beaudoin fra Vestfold Klima og Ventilasjon monterer ventilasjonsanlegget i boligene.

4. RÅBYGG Veggene på bakkeplan, ofte parkeringskjellere, blir gjerne plasstøpt, men stadig mer av et moderne bygg består av prefabrikerte (forhåndsproduserte) elementer som bærekonstruksjoner, søyler, vegger og etasjeskillere. Elementene produseres på fabrikk før de transporteres og monteres på byggeplassen. Ved Verket Brygge er dette arbeidet håndtert av Contiga, og det er også Contiga som selv har stått for prosjekteringen. I praksis må de blant annet ta hensyn til alle føringsveier for rør, kanaler og sjakter slik at elementene passer ved monteringen av råbygget. For Verket er det et krav at råbygget skal ha klimavegger slik at «tett bygg» kan benyttes som en milepel i fremdriften. Innsetting av vinduer er en del av klimaveggene, og i tillegg må naturligvis taket på plass. På dette tidspunktet er det naturlig å ta en liten pust i bakken, aller helst med et sosialt kranselag.

God koordinering mellom alle de ulike fagene er avgjørende for at de innvendige arbeidene skal flyte smidig. Damian Maciejewski fra Bravida Rør monterer rørstammer i boligene.

PÅ BYGGEPLASSEN 50

5. INNVENDIGE ARBEIDER I denne fasen er det mange fag som skal involveres. Med alle bygg- og tekniske fag involvert, blir arbeidet omfattende. Samtidig er dette perioden for en rekke store innkjøp. Det lages også detaljerte planer som tar for seg leilighet for leilighet, eller rom for rom. Avhengigheten mellom fagene blir veldig synlig i denne fasen, og forpliktelsene gjelder. Morgenmøtene med basene, samt de ukentlige fremdriftsmøtene, skal bidra til at arbeidet koordineres godt og at oppgavene blir utført i riktig rekkefølge. For Verket Brygge ser planen slik ut:

Kryztian Cygal bygger forskaling til vegger. Selskapet Betong & Tre er en underentreprenørene ved Verket, og står for betongarbeidet.

•

Innvendig yttervegger isoleres – utlektes

•

Varme etableres

•

Innvendige vegger monteres og gipses en side

•

Tekniske fag gjør seg ferdig i vegg og himling

•

Alle vegger kles på begge sider

•

Flisarbeider bad

•

Malerarbeider

•

Parkett-/ gulvarbeider

•

Innsetting av dører

•

Snekkerarbeider

•

Kjøkkenleveranser

•

Montering/ komplettering teknisk utstyr

•

Arbeider i fellesområder som trappesjakter o.l.

•

Innsetting av inngangsdører

•

Rekkverksarbeider

Trivsel og sikkerhet i en god blanding. Byggeledelsen i ØMF Asker Entreprenør byr samtlige medarbeidere på reinsdyr-stek, og anleggsleder Geir Eirik Hallsteinsen benytter anledningen til å repetere HMS-arbeidet på byggeplassen.

Parkeringskjelleren fungerer inntil videre fint som samlingslokale.

Selskapet NSG håndterer alle stillasene ved prosjektet. Her skriver Krzysztof Plota grønt kort til nye stillaser.

VERKET BRYGGE 51

Byggeledelsen fra ØMF Asker Entreprenør ved Verket brygge og hotell. Fra venstre: Thomas Lillerud (prosjekteringsleder teknisk, fra Itech), formann Geir Hesstvedt, formann Ketil Bøe, driftsleder Joakim Hjellnes, anleggsleder Geir Eirik Hallsteinsen, formann Frithjof Thyrum og Thor Campe (BIM/ HMS/KS).

Roger beundrer utsikten over Mossesundet og arbeidene som pågår like nedenfor med bygging av badeplasser og brygger.

Stillasene på opptil 44 meters høyde blir montert i korrekt avstand fra veggen (maks 30 centimeter), med nødvendige rekkverk, sparkebord og sklisikre aluminiumsplater.

6. UTOMHUS Foran den avsluttende utomhusfasen har landskapsarkitekten utarbeidet en landskapsplan hvor alle detaljer er plottet inn. Hvor skal det etableres veier og grøntanlegg, hvor skal det fylles opp, hvor skal det plantes, legges gress og steiner. Alle lekeapparater må fundamenteres og monteres, og veiene får asfalt.

Prosjektleder Guro Varvin Hjelseng i Höegh Eiendom er byggherrens representant. Her sammen med anleggsleder Geir Eirik Hallsteinsen i ØMF Asker Entreprenør.

PÅ BYGGEPLASSEN 52

PROSJEKTER 2021

OSL UNSØ (råbygg/ tett bygg) Gardermoen

Prosjekttype: Flyplassterminal Byggherre: AVINOR Utført av: Ø.M. Fjeld, region Romerike Om prosjektet: Kontrakten omfattet bygging av bærekonstruksjonen over kjelleren, fasader og taktekkingen for terminalutvidelsen, herunder også sammenkobling og tilknytning til eksisterende bygg. Byggearbeidene foregikk innenfor sikkerhetskontrollert område (CSRA) på flyplassen, tett på flyplassens operative drift. Prosjektledelse: Johan Sundheim og Anton Hagaløkken (prosjektledere), Håvar Dahl og Kjell Andersson (anleggsledere) og Marcus Blomkvist, Martin Tovseth, Per Ivar Ilbråten, Jørgen Dahlberg, Magnus Blekastad (formenn) og Michelle Engebretsen (prosjektstøtte HMS/FDV) Kontraktsverdi: 285 MNOK

Margrethe er kollegaen som gjør hverdagen enda bedre:

Ordet «nei» hører vi sjelden, hun svarer med et smil og løser små og store problemer før vi andre knapt rekker å registrere at det finnes et problem. Margrethe er en av de kollegaene som jobber for å gjøre arbeidshverdagen hyggeligere, smidigere og mer effektiv. Rollene og arbeidsoppgavene deres er mange og varierte, men felles for dem aller er at de nesten aldri er opptatt av å skinne på egne vegne. De foretrekker helst å jobbe i bakgrunnen – med å hjelpe kollegaene til å lykkes i sine jobber. – Hva Margrethe betyr for selskapet vårt? Det er enkelt, hun betyr alt. Uten henne hadde alt stanset her! Prosjektleder Ove Tiller i Evensen & Evensen sier det med et smil på lur, men det er åpenbart at han mener alvor: Han og de 61 andre karene i selskapet er helt avhengige av at kontorleder Margrethe Røysheim (57) daglig er å finne på plassen sin, bak resepsjonen ved inngangspartiet til kontorlokalene i Hamarveien 45 på Lillehammer. Forresten er ikke sannsynligheten veldig stor for at hun en dag skal finne på noe helt annet. Antall dager hun har vært borte i løpet av de 29 årene hun har vært ansatt, kan telles på noen få fingre. – Jeg trives jo så utrolig godt i jobben min, og det er nesten umulig å forestille seg at jeg heller skulle jobbet med noe annet. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø der vi alle kjenner hverandre, uten konflikter og støy, forklarer Margrethe, som aldri har følt

det problematisk å være eneste kvinne i den tungt mannsdominerte bedriften. – Nei, absolutt ikke, heller tvert imot. Å jobbe med sammen med bare menn, er utelukkende veldig hyggelig. Jeg vet ikke om jeg helt kan forklare hvorfor, men det har vel noe med at de gjerne har en enklere og mer direkte væremåte. Her hos oss er det hverken baksnakking eller drama. Kul på magen Margrethe kom altså til selskapet i 1993, etter først å ha jobbet noen år i det lokale entreprenørselskapet Lars Grønvold. Da Selmer overtok selskapet og flyttet administrasjonen fra Lillehammer til Moelv, bestemte hun seg for å bytte arbeidsgiver. Hun fant en stillingsannonse fra Evensen & Evensen i lokalavisen: – Jeg søkte på den ledige stillingen, og ble innkalt til intervju. Det første jeg ble spurt om, var om jeg skulle ha flere unger. Datteren min var to år på den tiden, og jeg svarte som sant var, at jeg ikke visste. Men jeg ble i alle fall ansatt, og alt gikk fint i et halvt år, helt til jeg en dag måtte inn til sjefen for å fortelle at jeg snart kom til å få en kul på magen... Da ble det litt oppstandelse til å begynne med, men situasjonen løste seg ganske greit. Hel-

– Uten Margrethe hadde alt stanset her på Lillehammer! sier fra venstre prosjektleder Øyvind Andreassen, prosjektleder Ove Tiller, lagersjef Vidar Kalløkken, prosjektleder Henrik Stokkebek og anleggsleder Arne Brenden. Siden 1993 har kontorleder Margrethe Røysheim håndtert alt fra regnskap og lønn til sentralbord og praktiske gjøremål for sine 62 mannlige kollegaer i Evensen & Evensen. Da var det på høy tid med kaffe, bakervarer og litt ekstra oppmerksomhet. Ingen vet ennå hva som ville ha skjedd dersom Margrethe unnlot å organisere lunsj for kollegaene ved kontoret i Hamarveien 45. Mye kan tyde på at de hadde sultet ihjel ved brødboksen.

Ove Tiller, Margrethe Røysheim og Øyvind Andreassen har spist lunsj sammen i mange år. Hun mener det er helt perfekt å jobbe sammen med bare menn, men innrømmer at det noen ganger kan bli i overkant mye bilprat rundt lunsjbordet.

– Uten henne stanser alt! digvis er det ikke slikt man blir spurt om i dag, og vi kan jo trekke litt på smilebåndet av det hele. Men sånn var det altså tidlig på 90-tallet. Samtidig tror jeg ikke at den daværende ledelsen i Evensen & Evensen tenkte noe annerledes enn de fleste andre på den tiden. Innførte nyere teknologi Men det var ikke bare holdningene til mangfold og likestilling som var annerledes i 1993. Moderne datamaskiner hadde ennå ikke gjort sitt inntog på kontorene, og nesten alt av skriftlig kommunikasjon foregikk i brevs form. For den unge sekretæren innebar det at store deler av arbeidstiden gikk med til å tolke håndskrevne notater og skrive brevene ut på skrivemaskin. – Jeg ble ganske god til å tyde håndskrifter i de årene, ler Margrethe og forklarer hvordan mye forandret seg da e-postene ble mer vanlige. – Den første lille revolusjon kom da jeg fikk kjøpt inn tekstbehandlingsprogrammet Word Perfect. Jeg sparte mye tid på å bli kvitt den gamle skrivemaskinen, og hverdagen ble også enklere da vi fikk ordnet et system for elektronisk betaling slik at vi kunne slippe å gå i banken hver dag for å betale giroene, minnes hun. – I dag skriver jo alle sine egne brev og e-poster, så det meste av tiden min kan brukes på lønn, regnskap og andre administrative oppgaver, for eksempel alt som har med personal, adgangskort og lignende. Jeg synes i grunnen alle kollegaene mine er veldig selvhjulpne på det aller meste, så jeg forstår ikke helt at de påstår å være så avhengige av meg. Kanskje det er mest bare det at hverdagen virker normal og trygg så lenge de finner meg på plassen min. Terskelen for å ringe meg er uansett ikke

særlig høy, og slik håper jeg det fortsetter å være, sier hun og ler hjertelig. Oppgavene har med andre ord endret seg mye siden ansettelsen i 1993. Sekretærfunksjonen er praktisk talt borte. Hun er fremdeles selskapets blide ansikt utad, både i telefonen og i resepsjonen, men i dag er Margrethes hovedoppgaver først og fremst knyttet til økonomi og lønn. Hvert år håndterer hun inngående og utgående fakturaer for hundretalls millioner, i tillegg til alt som har med lønn og personalordninger å gjøre. – Plutselig pusser hun vinduene – Ove har helt rett. Hun ordner absolutt alt, særlig alt som har med økonomi å gjøre. Hun sender oss det som skal attesteres, og derfra og ut ordner Margrethe resten. Det være seg fordeling på prosjekter, betalinger og regnskap. I tillegg sørger hun for at vi alltid får lønnen vår til riktig tid. Når vi har møter, tar hun hånd om alt praktiske, og hun sørger hver dag for at vi som jobber ved kontoret får i oss mat. Skulle hun få et ledig øyeblikk, kan du være helt sikker på at hun finner på å pusse vinduene eller ordne noe annet som vi andre ikke ser. Som du skjønner blir det store sko å fylle når hun en dag bestemmer seg for å gi seg, sier prosjektleder Øyvind Andreassen, som startet i selskapet som tømrerlærling i 1982. Selv sier Margrethe at kollegaene kan ta det helt med ro. Hun har ikke tenkt å gi seg med det første: – Når du har hatt den samme jobben i 29 år, må det jo være et tegn på at man trives. Jeg elsker jobben min, og har ingen planer om å slutte før jeg eventuelt må gi meg som følge av alderen. Det er heldigvis noen år til ennå, selv om man noen ganger kan bli påminnet om at man har vært med en stund, avslutter 57-åringen.

Fant lykken hos Evensen & Evensen på Lillehammer:

Henrik leder byggingen av Kvartal 17 Henrik ønsket å ta med familien bort fra trafikk-kaos og masete storbyliv. Tilbudet om en prosjektlederstilling på Lillehammer passet perfekt for en som trives best med fjell, natur og friluftsliv. Nå leder han byggingen av boligprosjektet Kvartal 17 i sentrum av Lillehammer. Henrik Stokkebek er 34 år gammel, opprinnelig fra Fetsund og lidenskapelig opptatt av ski- og friluftsliv. Ingeniøren har mange års erfaring fra byggherresiden, blant annet i Sweco og Nedre Romerike Vannverk, men i 2019 fikk han altså tilbud om å bytte side til entreprenørbransjen. – For tre år siden bodde familien vår på Lørenskog. Vi hadde det bra på alle måter, men begynte å bli litt trøtte av bilkjøring og mas i hverdagen. Jeg savnet også nærheten til naturen og fjellet. Så da jeg forsto at det kunne åpne seg en mulighet i Evensen & Evensen på Lillehammer, var gnisten tent. Kona hadde nok mest lyst til å bo i nærheten av Oslo, men hun kjøpte argumentet om at boligprisene på Lillehammer er langt mer fornuftige. På Lillehammer kunne vi få vår egen enebolig, og nå eier vi et kråkeslott som vi har brukt – og fremdeles bruker - mye tid på å gjøre til vårt hjem. I dag angrer vi ikke et sekund på at vi tok beslutningen om å flytte til Lillehammer. Min kone har fått jobb

i helsesektoren, og selv trives jeg veldig godt som prosjektleder i Evensen & Evensen, forteller Henrik, som for tiden leder byggingen av boligprosjektet Kvartal 17 i Lillehammer sentrum. Sammen med anleggsleder Arne Brenden og flere av firmaets erfarne håndverkere, samt trofaste underentreprenører, skal han innen sommeren 2023 ha ferdigstilt to blokker med til sammen 63 leiligheter. Andre store prosjekt – Fremdriften går etter planen, og vi er i rute på alt. Dette er mitt andre store prosjekt på entreprenørsiden, og jeg er veldig tilfreds med at jeg forlot rådgiversiden for å være med på selve byggingen. Du får være tett på alle beslutninger, og arbeidsdagene er svært varierte. Dessuten er det motiverende og utfordrende at ledelsen gir oss mye ansvar og veldig stor grad av selvstendighet. Samtidig vet jeg at hjelpen aldri er langt

I løpet av få år har Evensen & Evensen vokst fra å være en lokal byggmester til å bli en ledende entreprenør i Lillehammer-regionen. Fra venstre: Øyvind Andreassen, Margrethe Røysheim, Henrik Stokkebek, Vidar Kalløkken, Arne Brenden og Ove Tiller.

Byggingen av Kvartal 17 er i rute, forsikrer Henrik og Arne.

Kvartal 17 midt i Lilllehammer vil bestå av to blokker med til sammen 63 leiligheter.

unna dersom jeg behøver noen å diskutere med. Vi har et godt arbeidsmiljø i organisasjonen, og jeg har spesielt merket meg at samarbeidet flyter veldig bra med de eksterne aktørene som i årevis har jobbet tett med Evensen & Evensen her lokalt, forklarer prosjektlederen som ikke kan se noen gode grunner til å forlate Lillehammer når familien først har slått rot i kommunen.

tid vist at vi er til å stole på. På denne måten har vi greid å skaffe oss en posisjon som en foretrukket samarbeidspartner lokalt, og dermed også fått flere attraktive oppdrag utenfor ordinære konkurranser, forklarer Svein Erik, som overtok som daglig leder i 2018.

Da Ø.M. Fjeld i 2013 kom inn på eiersiden i Evensen & Evensen, omsatte bedriften for 119 MNOK. Siden den gang har virksomheten vokst jevnt og trutt, og i fjor endte omsetningen på 323 MNOK.

Den viktigste forklaringen på omsetningsveksten har ifølge Svein Erik vært å sikre en jevn tilgang på større prosjekter. Han sammenligner omsetningen med en bøtte som skal fylles med steiner, pukk og sand.

– Jobber med å vinne tillit over tid Daglig leder Svein Erik Besserud er godt fornøyd med utviklingen, og er stolt av innsatsen til de ansatte som har forvandlet Evensen & Evensen fra å være en lokal byggmester til en solid, lokal entreprenør. – Vi har nok valgt en litt annen tilnærming enn det som kanskje er typisk for entreprenørbransjen. Vi har jobbet mye proaktivt, og har ikke minst brukt mye tid på å bli kjent med og bygge tillit blant byggherrene. Ved å være til hjelp i stort og smått, samt bidra som en nyttig diskusjons- og samarbeidspartner, har vi over

Jevn tilgang på større prosjekter

– Det større volumprosjektene er de største steinene som vi legger i bøtta. Så fyller vi på med noen mindre prosjekter som kan være hus og hytter, og innimellom der igjen har vi rehabiliteringsjobbene og rammeavtalene. Disse jobbene er sanden som gjør at bøtten til slutt blir full. Vi er naturligvis forberedt på at markedet kan svinge i denne bransjen, men med alle de flinke medarbeiderne på laget, føler jeg meg sikker på at vi er godt rustet til å håndtere de fleste utfordringer på alt som eventuelt måtte komme.

PROSJEKTER 2021

Linderud flerbrukshall Oslo

Prosjekttype: Idrettsanlegg Byggherre: Linderud Flerbrukshall AS /Linderud IL Utført av: Asker Entreprenør, region Øst Om prosjektet: Flerbrukshall på 1718m2, hvorav aktivitetsflaten er på 1131m2. Resterende arealer er garderober, trimrom, sosiale rom vestibyle og kiosk Byggeledelse: Espen Møller (prosjektleder) og Knut Bjørnerud (formann). Kontraktsverdi: 33 MNOK

PROSJEKTER 2021

Storgaten Terrasse Jevnaker

Prosjekttype: Boliger Byggherre: Lafton Bolig AS Utført av: Asker Entreprenør, region Vest Om prosjektet: Boligprosjekt bestående av 13 leiligheter. Garasjeanlegg med 1 parkeringsplass til hver av leilighetene Byggeledelse: Dennis Midtfjell Johansson (prosjektleder) og Vegard Bondehagen (anleggsleder) Kontraktsverdi: 37 MNOK

Gjettum låve Bærum

Prosjekttype: Boliger Byggherre: Gjettum Eiendom AS Utført av: Asker Entreprenør, region Vest Om prosjektet: Riving av eksisterende låve, og oppføring av 12 moderne leiligheter og garasjeanlegg fordelt på fire etasjer Byggeledelse: Tom Bråthen (prosjektleder) og Tor Karlsen (anleggsleder) Kontraktsverdi: 33 MNOK

PROSJEKTER 2021

Nye Granli Vannbehandlingsanlegg Kongsvinger Prosjekttype: Offentlig Byggherre: GIVAS IKS Utført av: Wito Om prosjektet: Ny bygning med prosesshall, teknisk rom, lager, kjemikalierom og personaldel. Byggeledelse: Odd Martin Olsen (prosjektleder) og Peter Byberg (anleggsleder) Kontraktsverdi: 34 MNOK

Sandsjordet Nord-Odal

Prosjekttype: Boliger Byggherre: Sandsjordet AS Utført av: Ø.M. Fjeld, region Kongsvinger Om prosjektet: Boligblokk med 15 leiligheter fordelt på fem etasjer og p-kjeller. Prosjektledelse: Aslak Moe og Edward Aas (prosjektledere), Daniel Granvoll (anleggsleder) og Thor Eirik Lystadmoen (formann). Kontraktsverdi: 35 MNOK

PROSJEKTER 2021

Haug nærsenter Ringerike

Prosjekttype: Næring Byggherre: Klekken Butikkeiendom AS Utført av: Asker Entreprenør, region Ringerike Om prosjektet: Nytt nærsenter i Haugsbygd med butikk i drift rett ved siden av. Dagligvare, apotek og legekontor. Riving av eksisterende byggningsmasse etter ferdigstillelse av nytt bygg. Byggeledelse: Sindre Prestmo Larsen (prosjektleder) og Ragnar Øye (anleggsleder). Kontraktsverdi: 28 MNOK

Prosjektsjef Kjetil Kronborg i Ø.M. Fjeld Utvikling.

Forbereder en helt ny bydel på Jessheim:

Håper på byggestart i 2024 Knapt noen norsk by har vokst mer enn Jessheim de siste 20 årene, men utviklingen er på langt nær over. Nå vil Ø.M. Fjeld Utvikling bidra til ytterligere vekst. Prosjektet Gartnerløkka omfatter 500 sentrumsnære parkleiligheter fordelt på 17 bygninger, barnehage og store, grønne utearealer. – Prosjektet blir på alle måter stort, nesten like stort som Sagabyen, som med sine 650 boenheter er det største prosjektet som så langt er utviklet og bygget i regi av Ø.M. Fjeld Utvikling og vår entreprenør, sier prosjektsjef Kjetil Kronborg i Ø.M. Fjeld Utvikling, som har jobbet med utviklingen av prosjektet i flere år allerede.

boligmarkedet tilsier at mange ønsker seg denne boformen med moderne fellesfunksjoner som blant annet fellesrom/ bydelshus, barnehage, og sykkelverksted, sier prosjektsjefen, og viser til at salget av boliger på Jessheim har vært tilfredsstillende gjennom hele pandemien.

Området har en svært sentral beliggenhet, bare noen få hundre meter sørvest for Jessheim storsenter og Jessheim stasjon. De 17 bygningene som er tatt med i reguleringsplanen, skal bygges i tre til seks etasjers høyder. Boligarealet vil utgjøre rundt 34.000 kvadratmeter, og i tillegg planlegges det en egen barnehage med et inneareal på rundt 1.000 kvadratmeter. Barnehagen vil ha kapasitet til 120 barn, og uteområdet skal utvikles med flere store og grønne uterom og lekeplasser.

– Nå er vi i full gang med reguleringsarbeidet, og håpet er at planen skal bli godkjent rundt årsskiftet. I så fall ser vi for oss at første byggetrinn kan iverksettes i første halvdel av 2024. Totalt planlegger vi for fem byggetrinn, og utviklingen av hele området vil nok foregå over en periode på åtte-ti år, sier Kjetil, og anslår at Gartnerløkka vil gi en salgsomsetning på rundt 2,5 milliarder kroner. For entreprenørens del er det ventet at prosjektet vil generere byggeaktiviteter for rundt 1,5 milliarder kroner.

– Vi har veldig stor tro på at dette blir populært. Ikke minst på grunn av den sentrale og solrike beliggenheten, samt følelsen av å kunne bo i en stille og usjenert park nesten midt i byen. Vår erfaring med det lokale

Selskapet Gartnerløkka Utvikling AS eies av Ø.M. Fjeld Utvikling (72 %), Sletvold Eiendom AS (22 %) og Rutim AS (6 %).

NYTT PROSJEKT 62

HISTORIEN VÅR - TILBAKEBLIKK

Lukten av brente reveskrotter Øivind Martin Fjeld (foran) og mannskapet måtte være kreative for å holde vinterkulden i sjakk. Dette bildet er imidlertid tatt på sommeren noen år tidligere.

Å bygge i Norge på vinterstid har alltid vært krevende. Vinteren i 1952 var forholdene ekstra utfordrende, med sprengkulde og liten tilgang på ved. Snø og frost skaper praktiske utfordringer, mens kulden i perioder kan være så streng at arbeidet blir fysisk vanskelig. Selv i moderne tid byr vinteren på mange utfordringer, men nå har man i det minste tilgang til varmekilder som effektivt varmer opp byggeplassene. Slik var det ikke på 40- og 50-tallet. På denne tiden var det normalt at flere av de ansatte tok seg arbeid i skogen eller på sagbrukene gjennom vintersesongen. De få som var igjen på byggeplassen, ordnet vedfyringen i åpne jerntønner. Selskapets grunnlegger, Øivind Martin Fjeld, hadde sørget for å lage sandvarmere av ståltuber fra utrangerte torpedoer. Tomt for ved Men vinteren 1952 bød som nevnt på ekstra krevende forhold på Kongsvinger. Under byggingen av et nytt administrasjonsbygg for det lokale firmaet And. H Kiær & co, måtte Øivind Martin og mannskapene være kreative for å løse varmebehovet. Sprengkulden boret seg gjennom marg og bein, men det fantes knapt en vedkubbe å kaste på båltønna og sandvarmeren.

Det var kort sagt en solid vedmangel i det skogtette distriktet. En av karene kom derfor med et forslag som arbeidslaget ble enige om å prøve ut: Revefarmen i nærområdet hadde alltid flådde reveskrotter til overs. Hva med å få tak i et par lass som de kunne bruke til å fyre med? Ideen ble satt ut i livet, og det viste seg at skrottene brant minst like godt tyrived. Problemet var bare at fyringsmaterialet ikke luktet like godt som tyrived. Denne ekle stanken fra de døde dyrene, skapte et nytt problem som måtte løses av førstemann på jobb om morgenen: Den halmbelagte byggeplassen ble nemlig over natten forvandlet til et levende, bølgende teppe av rotter. Og første mann på plass måtte derfor sørge for å lage så mye støy at de mange hundre skadedyrene pilte avgårde. Ø.M. Fjeld fyller 75 år i 2023, og historien om reveskrottene vil bli å finne i jubileumsboken som er under utarbeidelse.

Returadresse: Ø.M. FJELD, Postboks 1214, 2206 Kongsvinger

Lillehammer

Hamar

Hønefoss

Jessheim Oslo

Kongsvinger

Ø.M. Fjeld hovedkontor

Skotterud

Asker

Moss

Alltid i nærheten. Over hele Østlandet. Les mer om oss på omfjeld.no