Ø.M. FJELD årsmagasin 2020

årsmagasin

2020

Ø.M. FJELD // ASKER ENTREPRENØR // EVENSEN & EVENSEN // WITO

Visste du at... ...den unge ingeniøren Øivind Martin Fjeld etablerte selskapet i 1948 under navnet «Øivind M. Fjeld - Entreprenørforretning».

Selskapets startkapital lød på 5.000 kroner. ...omsetningen det første året kom på 119.331,- kroner, og at resultatet utgjorde 13.436,14 kroner. ...Ø.M. Fjeld-konsernet (ØMF Holding) i 2019 hadde en eierrelatert omsetning på mer enn 7,5 millarder kroner.

...entreprenørvirksomheten i Ø.M. Fjeld omfatter ni regioner/datterselskaper fordelt over hele Østlandet

...Ø.M. Fjeld Utvikling årlig bygger for rundt 800 nok, og har en prosjektportefølje på rundt 9 milliarder kroner (prosjekter under salg og utvikling). ...Ø.M. Fjeld fremdeles er et familieeid selskap hvor både andre- og tredjegenerasjon Fjeld er aktive i konsernet. Tor Ø. Fjeld sr. er styreleder i Ø.M. Fjeld AS, mens sønnen Tor Øivind Fjeld jr. er daglig leder i ØMF Holding og styreleder/daglig leder i Ø.M. Fjeld Utvikling.

Årsmagasinet 2020 er utviklet og produsert for Ø.M. Fjeld av JL kommunikasjon. Tekst og ideer: Jøran Ledal.

Foto: Espen Solli. Trykk: Vinger og Glåmdal Trykkeri, Kongsvinger.

Årsmagasinet 2020

4 Historier vi er

6 Det går “ille bra” Øst for Oslofjorden

stolte av – Historiene om oss forteller hvem vi er og hva vi står for, mener adm dir Kjell Bjarte Kvinge.

12 Har funnet sin nisje Best på rehabilitering og ombygging

Hele regionen er preget av optimisme,

Bak de store konserntallene skjuler

og vi har et godt utgangspunkt som

det seg mange mindre gullprosjekter.

den lokale entreprenøren.

Wito er en av klassens beste.

14

18

22

Lærer av de beste

Helt i hundre!

Lever med kundene

Fagarbeideren og lærlingen

Stort jubileum på Lillehammer

Lokalt tilstede

Stadig flere byggherrer stiller krav

Vårt datterselskap Evensen & Evensen

Mens mange konkurrenter rigger ned

om egne fagarbeidere og gode

ble etablert i 1920. Jubilanten har aldri

og forsvinner, blir våre medarbeidere

lærlingordninger. Vi har begge deler.

vært sterkere og mer offensiv.

igjen når prosjektet er ferdigstilt.

26

28

33

Smir jernet

En perle i Odalen

Prosjekter 2019

Best på skreddersøm

Det ypperste av ingeniørkunst

Bygget og levert

Helt siden 1953 har Ø.M. Fjeld hatt

Bygget kunne like gjerne vært oppført

Ø.M. Fjeld-konsernet ferdigstilte en

eget mekanisk verksted. ”Smia” løser

i Paris, men det blir altså bygget av

rekke prosjekter i 2019. Her er noen

daglig utfordringer for byggeplassene.

Ø.M. Fjeld på Sand i Nord-Odal.

av dem.

3

LEDEREN AV A D M D I R K J E L L B J A R T E K V I N G E

Historier som forteller hvem vi er I

E

en entreprenørvirksomhet i utvikling og vekst, skjer det utrolig mye spennende gjennom et helt år som igjen gir grobunn for mange gode historier. Gjennom Årsmagasinet ønsker vi å trekke frem noen av disse historiene, fortalt gjennom menneskene som utgjør hverdagen i selskapene våre.

2020 er et jubileumsår i Ø.M. Fjeld. Vårt datterselskap på Lillehammer, Evensen & Evensen, fyller nemlig 100 år – og vi gleder oss over å feire den spreke 100-åringen som har drevet med små og store byggeprosjekter i og rundt Lillehammer siden 1920. I dag er selskapet en viktig del av Ø.M. Fjeld, og bedriften er et strålende eksempel på grunnfilosofien vår; nemlig å være sterkt lokalt tilstede med lokale medarbeidere der hvor vi bygger.

E

vensen & Evensen har en unik posisjon på Lillehammer, og vi er utrolig stolte over at selskapet i sitt hundrede år er en del av Ø.M. Fjeld-konsernet. Vi andre har mye å lære av den gode måten hundreåringen er blitt – og fremdeles blir – drevet på. I Årsmagasinet kan du lese mer om Evensen & Evensen og tredje generasjon Evensen, Petter, som fortsatt er aktiv i driften sammen med Svein Erik som er daglig leder i selskapet.

I Årsmagasinet kan du også få et innblikk i virksomheten vår i en annen Mjøsby, Hamar, hvor vi også er sterkt lokalt tilstede. Her møter du blant annet Emma og Simen, som begge har valgt å etablere seg i hjemtraktene etter endt utdanning. De to ingeniørene i 20-årene jobber som prosjektledere ved regionkontoret vårt, og i intervjuet forteller de blant annet om hvordan det er å samarbeide med byggherrer og underentreprenører som de i neste omgang må regne med å treffe i ulike private anledninger. Begge erkjenner at det forplikter, og skjerper innsatsen, når du døgnet rundt går med Ø.M. Fjeld-drakta på. Den lokale tilstedeværelsen preger naturligvis hverdagen, men for kunden gir det en følelse av trygghet å vite at Simen og Emma ikke forsvinner når byggeoppdraget er utført. For slik er det faktisk å være en byggentreprenør med lokal forankring.

4

n annen virksomhet du kan lese mer om, og som jeg ønsker å trekke frem, er vårt datterselskap Wito. Med hovedbase på Skotterud like ved svenskegrensen, har Wito nå vært en del av Ø.M. Fjeld i snart åtte år. Selskapet har hatt en utrolig spennende utvikling de siste årene, og har virkelig lykkes med å dyrke sin nisje i markedet – fortsatt med gründeren Tom Wiggo ved roret.

O

gså Wito kan markere et aldri så lite jubileum i år. Riktig nok ikke like stort som på Lillehammer, men det er i år et kvart århundre siden Tom Wiggo startet det hele med verktøy og kontor i varebilen. Wito er i dag vårt sterkeste kompetansemiljø på ombygging og rehabiliteringer, og prosjektene kan like gjerne ligge midt i Oslo sentrum som på Magnor. Dyktige fagfolk, kombinert med en god porsjon kremmerånd fra Eidskogen, har også gjort Wito til et av de mest lønnsomme selskapene i bransjen. Historien om Wito viser hvor viktig det er å rendyrke det du er best på, samt å våge å velge bort det som ikke passer inn. I tillegg handler det naturligvis om fornøyde kunder – mange fornøyde kunder – som sprer ryktet om dyktige snekkere fra Eidskogen som er til å stole på.

I Ø.M. Fjeld er vi stolte over å ha nærmere 300 egne faglærte medarbeidere ute på byggeprosjektene våre.

Flinke fagfolk som står på og gjør en formidabel innsats hver eneste dag – uansett vær og føreforhold.

D

erfor er det godt å nå oppleve at stadig flere byggherrer innser viktigheten av fagkunnskap, og faktisk stiller krav om både lærlinger og egne fagarbeidere ved nye byggeprosjekter. Vi ønsker denne utviklingen velkommen, og er overbevist om at vårt sterke fagarbeidermiljø er et konkurransefortrinn som vil bli enda mer verdt i årene fremover.

Plattformen for rekruttering og utvikling av egne fagarbeidere, er den svært gode lærlingeordingen vår. Slik har det vært helt siden ordningen ble opprettet i Norge.

Ja, faktisk enda lengre tilbake i tid. Grunnleggeren vår, Øivind Martin Fjeld, var i hele sin levetid opptatt av å finne og ta vare på de største talentene i bransjen. I dag

KJELL BJARTE KVINGE adm dir Ø.M. Fjeld

legger vi stor vekt på å videreføre denne tradisjonen, blant annet ved at vi til enhver tid har rundt 25 lærlinger, altså en hel skoleklasse, som vi tar ansvar for. I Årsmagasinet møter du tømrerlærling Daniel og tømrerbas Tony, som forteller at det beste er å lære faget gjennom praktisk arbeid og ved hjelp av tålmodige, hjelpsomme kollegaer.

V

i som i dag er en del av Ø.M. Fjeld har all grunn til å være stolte over historien vår. Selskapet som startet i det små på Kongsvinger like etter andre verdenskrig, har vokst til å bli et ledende entreprenørkonsern på Østlandet med mer enn 500 medarbeidere og nærmere 4 milliarder kroner i omsetning.

Blikket har gjennom mange tiår vært rettet utover, der hvor alle mulighetene ligger, selv om beina alltid har vært godt plantet på den opprinnelige hjemmebanen, Kongsvinger. For Øivind Martin Fjeld og hans flinke medhjelpere var nøkternhet, pålitelighet, kvalitet og omsorg for hverandre viktige verdier å bygge på. Kulturen og verdiene definerer hverdagen vår, og slik ønsker vi at selskapet skal være også i fortsettelsen. Det tror vi at både medarbeidere, samarbeidspartnere og kunder legger merke til – og vet å sette pris på.

E

tter flere år med kraftig vekst, er vi nå inne i en periode hvor energien brukes til en liten ”hvilepause på trapperepoet”, før vi igjen tar fatt på de neste trinnene. Organisasjonen må tilpasses den nye størrelsen på konsernet, og systemer må videreutvikles og samkjøres.

5

Nye møteplasser må etableres for deling av erfaring og kunnskap, og vi må også sørge for at vi har en sunn og god økonomi i bunn for driften i alle selskapene og enhetene våre.

2020 blir derfor året hvor mye handler om å legge godt til rette for å lære av hverandre. For det er nå en gang slik at mye av den beste praksisen antagelig finnes et eller annet sted i konsernet vårt. Kanskje i Moss, kanskje på Hønefoss, kanskje på Jessheim, kanskje på Lillehammer eller kanskje et helt annet sted?

V

i må alle sammen bare være nysgjerrige, spørre, dele, tenke nye tanker og ikke minst være åpne for å justere noe på måten vi jobber på – en enkel og sikker vinneroppskrift på å bli litt flinkere sammen hver eneste dag.

Verden rundt oss forandrer seg raskt, både i entreprenørbransjen og byggenæringen som helhet. Utviklingen gir oss hver dag en rekke nye krav og utfordringer, men den åpner samtidig opp for mange nye og spennende muligheter. Når vi lykkes, vil disse mulighetene gjøre oss enda litt bedre, enda litt sterkere og enda litt mer attraktive, både å jobbe for og med.

OVER HELE ØSTLANDET L O K A LT T I L S T E D E I Ø S T F O L D / F O L L O

Mange trakk på smilebåndet av den snodige Raymond-figuren som gjorde Østfolddialekten landskjent. Men, det er ingen grunn til å le av alt det andre som er i ferd med å skje i området.

6

KJETIL MOTH prosjektsjef

BJØRN SIKKELAND regionleder

– Nå går det «ille bra» øst for Oslofjorden

LES MER

7

PÅ N E S T E S I D E

Boligprosjektet Bruket Brygge på Gressvik utenfor Fredrikstad tar form. Bjørn og Kjetil følger nøye med på byggingen av 150 leiligheter fordelt på ni blokker i sjøkanten.

Både Akershus og byene i Østfold vokser i stort tempo, og entreprenørbransjen har travle dager. Også her er Ø.M. Fjeld-konsernet lokalt tilstede – godt representert av vårt datterselskap Asker Entreprenør.

D

en berømte Mosselukta ble borte da cellulosefabrikken M. Peterson & Søn måtte stenge dørene i 2012. Fra kontorvinduene i den rehabiliterte gården Verket 22 har regionleder Bjørn Sikkeland i Asker Entreprenør fritt utsyn over det gamle fabrikkområdet.

at jobben ikke ble vår. Med bare åtte-ni mann på plass, ville det ha blitt temmelig friskt å skulle håndtere en jobb til nærmere milliarden, ler han og tar en kaffeslurk.

– Hele området skal transformeres til 180.000 kvadratmeter bolig og 70.000 kvadratmeter næring. Etter at flere av de svære industrihallene ble revet, kan man se rett over til Jeløya igjen. Og hundre meter nedenfor ligger fossen og det idylliske utløpet til Mosseelva. Vi liker oss ille bra her ute! proklamerer 61-åringen, som siden 2015 har vært ansvarlig for markedet som strekker seg fra Trøgstad i øst til Moss i vest, og fra Halden i sør til Skullerud-dumpa i Oslo.

– Du kan si det slik: Vi hadde ikke engang fått lov til å regne på jobben om det ikke var for forbindelsen vår.

Nettverk og bekjentskaper er ofte helt avgjørende for å slippe til ved bordet, men pris er nå en gang den viktigste konkurransefaktoren. Vi var langt nede da vi tapte jobben, men heldigvis har det gått bedre for oss etter hvert, svarer han muntert.

– Får dere være med på gjenoppbyggingen da?

– Tja, jeg ser ikke bort ifra at noe av det etter hvert kan bli bygget av Asker Entreprenør. Vi tapte riktig nok den første store jobben med noen få millioner, men vi var ennå ferske i markedet og vel ivrige etter å komme i gang. I ettertid ser vi også at det antagelig var like greit

8

– Så det hjalp ikke at du inntil nylig hadde jobbet som prosjektleder for byggherren, Höegh Eiendom?

E

tter en trang og delvis komplisert oppstartsfase, er nå Bjørn, prosjektsjef Kjetil Moth og resten av staben i Asker Entreprenør i ferd med å bite godt fra seg i det lokale markedet, og i 2019 omsatte regionen for 500 MNOK. Og best av alt: Fremtiden ser lys ut for den østlige delen av det nye storfylket Viken, og dermed også for Asker Entreprenør.

REGIONLEDEREN: Bjørn Sikkeland.

PROSJEKTSJEFEN: Kjetil Moth.

– Vi har fullt opp i 2020, og ordreboken begynner også å fylles for 2021. Både den nye Follobanen og flyttingen av veterinærhøyskolen fra Oslo til Ås, vil ha en enorm betydning for området vårt. Skolen alene fører med seg rundt 1000 ansatte og 3000 elever, og mange ønsker å bo nedover langs fjorden. For oss som lever av å bygge, er dette virkelig gode nyheter, poengterer Bjørn.

– Du må forresten få med at Ø.M. Fjeld Utvikling nå er i gang med to prosjekter i regionen vår, henholdsvis i Ski og på Gressvik utenfor Fredrikstad. Dette er det aller viktigste med hele denne artikkelen, sier Bjørn alvorlig og utdyper: – Alt tyder på at regionen skal vokse kraftig de neste årene, og dermed vil det også være et stort behov for både nye boliger og næringsbygg. Mange grunneiere sitter på attraktive tomter, men mangler ofte kunnskap og apparat til å realisere prosjektene. Her kan kollegaene våre i utviklingsselskapet komme inn som profesjonelle prosjektutviklere og sammen med vår entreprenørkompetanse kan vi realisere prosjektene på best mulig måte.

Potensialet i Østfold/Follo-regionen er gigantisk, og nettopp derfor er det så utrolig viktig å sørge for at folk vet hva vi kan bidra med, sier regionlederen, som nylig signerte en samarbeidsavtale med Fredrikstad Fotballklubb – fotballfylkets tidligere storhet som de siste årene har havnet i skyggen av naboklubben Sarpsborg 08.

E

t av de mest interessante markedene ligger i og rundt Fredrikstad, og vårt samarbeid med fotballen i byen handler om synlighet og tilgang til de lokale nettverkene. Vi må vise de andre aktørene at vi er med, og

at vi mener alvor. Mange av prosjektene vi sikter oss inn på, stiller krav til både størrelse og kraft i organisasjonen. Jeg synes vi har lyktes brukbart med å gjøre Asker Entreprenør og Ø.M Fjeld kjent i området, men en del tror likevel at vi er litt for små, særlig i forbindelse med de større og mer krevende prosjektene. Det er når vi blir møtt med slike motforestillinger, at jeg bruker konserntilknytningen vår for alt det er verdt. Som datterselskap i Ø.M. Fjeld-konsernet tilhører vi en av de tyngste entreprenørgruppene i hele landet, og kompetansen og ressursene vi har tilgang til, er det ikke mange som kan slå oss på. Det pleier å bli stille rundt bordet når jeg viser dem hvem og hva vi har i ryggen...

A

v samme grunn bruker han konsekvent benevnelsen «Ø.M. Fjeld/Asker Entreprenør» når han forteller nye forbindelser hvor han kommer fra.

– Å tone ned det geografiske navnet gjør det litt enklere noen ganger, sier han og forklarer: – Da vi etablerte kontoret i 2015, var det en del som lurte på hva en gjeng fra Asker hadde her i Østfold å gjøre. Lokalpatriotismen er stor, og vi har vært nødt til å bruke mye tid og krefter på å overbevise markedet om at vi som jobber i selskapet, faktisk er lokale. De første årene gjorde jeg knapt annet enn å reise rundt, preke med gamle kjente og fortelle om oss selv. Praktisk talt alle vi 29 som er tilknyttet regionkontoret, kommer fra området. Og uten denne lokale tilknytningen og det store nettverket av bekjentskaper og tidligere kollegaer, hadde det aldri i verden fungert. Eller hva sier du, Kjetil?

PÅ N E S T E S I D E

IDYLL I MOSS: Lukta fra cellulosefabrikken er borte, og det enorme området i strandkanten transformeres til boliger og kontorer.

Her trives Kjetil, Bjørn og resten av staben i Asker Entreprenør, region Follo og Østfold.

P

rosjektsjef Kjetil Moth har slått seg ned ved bordet.

Den erfarne NK-en unnskylder at han må fly mellom møter, men nikker bekreftende til det Bjørn nettopp spurte om.

– Jobbene for det offentlige kommer jo som følge av at man vinner anbudskonkurranser, men i det private markedet er bekjentskaper og tidligere oppdrag ofte helt avgjørende. Alle de store aktørene er tilstede i regionen, men vår viktigste styrke er at vi kjenner både underentreprenører og byggherrer. De vet hva vi kan, har jobbet med oss før og vet at vi er til å stole på, mener Kjetil.

– Få også med at vi har lykkes med å skape en internkultur der alle bidrar med kontakter, forbindelser og ideer til nye prosjekter. Enten det handler om gode underentreprenører eller potensielle kunder, så er alle i regionen her flinke til å ta ansvar for det felles nettverket.

B

jørn har bakgrunn som ingeniør, agronom og snekker, og har vært i eiendomsbransjen siden 1982, ofte på byggherresiden. Kjetil er også utdannet ingeniør, og har jobbet i bygg- og anleggsbransjen siden 1985, både som entreprenør og rådgiver. Den brede erfaringen og kompetansen som de to karene tilsammen sitter på, viser seg stadig mer verdifull i de innledende fasene der utbyggerne ennå er usikre på hva de skal foreta seg.

– Etter at arkitekten har lagt frem sine første skisser, kan vi bidra med innspill på alt fra konstruksjoner og bæresystemer til dekketykkelser, materialvalg og lydkrav. Erfaringsmessig har ikke arkitektene altfor mye oppmerksomhet på kostnadene, og dermed er det mye å hente på å ”stresse” dem litt. Et godt kostnadsestimat på et tidlig tidspunkt, kan være helt avgjørende for om prosjektet vurderes som realistisk eller ikke, forklarer Bjørn og Kjetil.

– Men du må for all del understreke at vi ikke legger oss borti arkitektenes område - da hadde vi blitt sitten-

10

de igjen med en drøss firkantede og temmelig kjedelige bygg, ler de to.

– Våre råd til utbyggerne dreier seg først og fremst om kostnader og tekniske løsninger, ikke arkitektonisk utforming, presiserer Bjørn.

M

ens Kjetil og kalkulatør Håvard Lindegård er de som kan mest om det byggtekniske, er Bjørns sterkeste side den mangeårige erfaringen fra byggherresiden som prosjektleder i Höegh Eiendom: – Jeg vet en del om hva som kreves på driftssiden, særlig for næringsbygg. Det aller viktigste er at du som byggherre får et solid bygg med lave driftskostnader.

For boligprosjekter handler det nesten utelukkende om å ha kontroll på kostnadssiden slik at lønnsomheten sikres, forklarer Bjørn, og legger til at regionkontoret langt på vei har gjort det til en spesialitet å inngå tidligfase-samarbeid med utbyggerne.

V

eldig mange av prosjektene som vi enten er i gang med, eller som skal i gang de nærmeste par årene, er resultatet av et langt og konstruktivt samarbeid med utbyggerne, ofte helt tilbake til idéstadiet. For utbyggerne er det åpenbart mye å hente på å få et riktig nivå på prosjektet så tidlig som mulig, og for oss er det en stor fordel å kjenne detaljene i prosjektet lenge før spaden skal stikkes i jorda, mener de to. Begge er imidlertid krystallklare på at godt samarbeid hviler på én viktig forutsetning: – Det må være tillit mellom partene. Vi skal tjene pengene våre på god drift, smarte løsninger og solide bygg, ikke på endringsmeldinger og etterarbeider. Vi tror at åpenhet og godt samspill er mest lønnsomt i lengden. Et håndtrykk betyr fortsatt mye, og vi er litt allergiske mot jurister her nede. Sånt kan de få drive med i hovedstaden, i denne delen av landet er vi først og fremst jordnære og ganske enkle på det området...

Prosjektdirektør Stian Lauvålien

Sammenhengende bygging på OSL siden 1995:

Bygger ny terminal Ø.M. Fjeld befester posisjonen som en av de tyngste entreprenørene ved landets hovedflyplass. Når Non-Schengen-terminalen skal utvides med 29.000 m2, er det Ø.M. Fjeld som står for råbygg, tett bygg og rigg/drift i området.

Bakgrunnen for oppdraget er behovet for å utvide områdene etter passkontrollen, og det planlagte tilbygget vil altså være på 29.000 m2, hvorav råbyggentreprisen omfatter 18.000 m2. Bygget har et fotavtrykk på 5700 m2, og skal bestå av fem plan, som etter hvert blir omkranset av fem nye flyoppstillingsplasser med passasjerbroer og fastpunkter. I tillegg vant Ø.M. Fjeld kontrakten for rigg og drift, som blant annet innebærer ansvar for brakkerigger, byggheiser, lagring, sanitær, vinterdrift og øvrig infrastruktur på anleggsområdet. De to kontraktene har en samlet verdi på nærmere 320 MNOK. – Dette er et omfattende og krevende prosjekt i omgivelser som stiller helt spesielle krav til prosjektering, logistikk og planlegging. Vi er naturligvis svært fornøyde med å få disse oppdragene, og er i full gang med forberedelsene til det samlede arbeidet som skal avsluttes

våren 2022, opplyser prosjektdirektør Stian Lauvålien i Ø.M. Fjeld.

Flyplassen skal være i full drift under byggeperioden, og hensynet til sikkerhet og god drift stiller derfor ekstra høye krav til entreprenøren.

– Vi har lang erfaring med bygging inne på flyplassen – faktisk har vi vært sammenhengende på Gardermoen siden 1995 – så vi har alle forutsetninger for å kunne løse denne jobben på en smidig og rasjonell måte, mener Lauvålien, som sammen med blant andre prosjektleder Anton Hagaløkken og prosjektlederassistent Johan Sundheim står for kontraktsforvaltningen med Avinor som byggherre.

Kjelleren til den nye terminalen er allerede ferdigstilt i plasstøpt betong, så oppføringen av råbygget starter i løpet av våren 2020.

11

W I T O E R VÅ R E E K S P E RT E R PÅ R E H A B I L I T E R I N G O G O M B Y G G I N G

Etablerte eget selskap da bransjen så mørk ut Ø.M. Fjeld-konsernet omsatte for 3,5 milliarder kroner i 2019. Store prosjekter trekker naturligvis opp volumet, men bak de store tallene skjuler det seg også mange mindre, svært attraktive prosjekter.

TOM WIGGO BJERKNES daglig leder i Wito

Noen av de aller beste i klassen for rehabilitering og ombygginger finner du i en tidligere rammefabrikk på tettstedet Skotterud tre mil sør for Kongsvinger. Prosjektleder Odd Martin Olsen, administrasjonsansvarlig Ola Aastebøl og daglig leder Tom Wiggo Bjerknes utgjør administrasjonen i datterselskapet Wito.

H

istorien om Wito starter i 1995. Bransjekonjunkturen var ikke spesielt oppløftende, og eidskogingen Tom Wiggo Bjerknes, som nettopp hadde avsluttet teknisk fagskole, slet med å få innpass i de etablerte selskapene.

– Jobbutsiktene var ikke særlig gode, men for en rimelig snekker med verktøyet og kontoret i bilen, var det alltids noe å finne på, minnes Tom Wiggo, som de første årene drev virksomheten som enkeltpersonforetak.

– Jeg hadde egentlig ingen intensjoner om å starte eget selskap, men formalitetene måtte være i orden, forklarer 48-åringen. I år 2000 ble selskapet Wito AS stiftet, og i 2012 kom Ø.M. Fjeld inn på eiersiden. Først med eierandel på 70 prosent, i dag med en andel på 90 prosent. Daglig leder Tom Wiggo er fremdeles også med på eiersiden. Selskapet har tilsammen 57 ansatte, hvorav de fleste har bakgrunn som tømrere. I 2019 omsatte Wito for nærmere 150 MNOK. De første driftsårene handlet mye om bygging av tilbygg, driftsbygninger og ulike restaureringsoppdrag. Mange forespørsler var naturlig nok lokale, men firmaet fikk også stadige forespørsler om å utføre jobber utenfor kommunegrensene.

Attraktive oppdragsgivere både i Oslo og København havnet tidlig på kundelisten, og selskapet har derfor alltid operert med to «avdelinger»: Én som pleier faste kunder i nærområdet, og én som pendler og søker nye markeder «utabygds».

V

i fikk tidlig smaken på det å jobbe utenfor nærområdet.

Disse prosjektene var gjerne både faglig spennende og lønnsomme, sier Tom Wiggo, som med årene har opparbeidet et bredt kontaktnett og et godt omdømme i privatmarkedet for villaer, herregårder og hytter. Kapitalsterke kunder med behov for kompetanse på krevende nybygg eller restaureringer, snakker gjerne varmt om entreprenørselskapet med base på Skotterud i Eidskog.

– Vi har som mål å være best på denne typen jobber. Mens kollegaene våre i Ø.M. Fjeld gjerne tar seg av de større

prosjektene i hundremillionersklassen, har Wito spesielt god kompetanse på jobbene som krever erfaring fra rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT). Vi har også medarbeidere som utelukkende håndterer rammeavtaler og serviceoppdrag, forklarer Tom Wiggo, og legger til at hoveddelen av omsetningen stammer fra oppdrag i størrelsesorden tre til tjue millioner kroner: – Mange av kundene våre kommer igjen og igjen. Noen av dem er selv aktive i eiendomsmarkedet, mens andre har både boliger, feriehus og hytter som de ønsker forandringer på. I tillegg utgjør rammeavtaler en viktig del av virksomheten vår, og vi har løpende avtaler med alt fra sykehus og kommuner til Forsvarsbygg, Statsbygg og private selskap.

W

ito er det minste entreprenørselskapet i Ø.M. Fjeld-familien, men som kjent er det ikke alltid størrelsen det kommer an på. Tom Wiggo og kollegaene kan nemlig skilte med en av de beste lønnsomhetsgradene av samtlige resultatenheter i konsernet: – Vi er etter hvert blitt ganske gode til å velge de rette jobbene. Gjennom årene har vi lært hvilke jobber som enten er for store eller risikofylte, og vi har også utviklet et godt nettverk av fornøyde kunder. Når vi har utført en jobb som kunden er fornøyd med, har ryktet en tendens til å løpe foran oss.

Billigere og mer effektiv markedsføring kan vi knapt tenke oss, konkluderer gründeren, som ikke angrer på at han ble en del av en større entreprenørfamilie.

– Det hender folk spør meg om jeg ikke har lyst til å starte for meg selv igjen. Til det er bare en ting si: Spørsmålet kommer helst fra folk som ikke sin villeste fantasi kan forestille seg hvor arbeidskrevende, intenst og ensomt det er å etablere et selskap. Nå har jeg dyktige folk rundt meg hele dagen, et solid konsern i ryggen og spennende, varierte arbeidsdager. Alt har sin tid, og selv om det var en morsom periode, er tiden med kontor og verktøy i en kassevogn definitivt ikke noe jeg vil ha tilbake.

13

L Æ R L I N G E R O G FA G A R B E I D E R E ET VIKTIG KONKURRANSEFORTRINN

DANIEL EIDE tømrer-lærling

Folk som kan faget gir høyere kvalitet og mer effektivitet.

TONY NILSEN tømrer og bas

Stadig flere byggherrer forstår at fagkunnskap er avgjørende for kvaliteten på byggene. Derfor stiller de krav om både lærlinger og egne fagarbeidere. – Ikke noe problem for oss. Vi har en av landets beste lærlingordninger og lang tradisjon for å ansette egne dyktige fagfolk, forsikrer Lars Christian Stømner i Ø.M. Fjeldkonsernet

LES MER PÅ N E S T E S I D E

Daniel Eide (til høyre) ønsker å bli en god tømrer, og suger villig til seg kunnskap når Tony Nilsen og kollegaene lærer bort faget.

M

ange byggherrer stiller stadig tøffere krav til norske entreprenører. Blant annet forlanger flere offentlige aktører at entreprenørene skal ha en godkjent lærlingeordning, minimum ti prosent andel lærlinger ved byggeprosjektene og krav til bruk av faglærte medarbeidere i faste stillinger. For mange selskaper kan kravene by på problemer, men ikke for Ø.M. Fjeld. Det mener i alle fall personal- og ressursleder Lars Christian Stømner: – Helt siden selskapet ble etablert i 1948 har Ø.M. Fjeld lagt stor vekt på ha egne, godt kvalifiserte fagarbeidere.

Grunnleggeren vår, Øivind Martin Fjeld, hadde selv utdannelse både som murmester og bygningsingeniør, og han var dessuten bare 29 år da han etablerte virksomheten. I alle sammenhenger snakket han varmt om betydningen av å ha de flinkeste fagfolkene med på laget.

Og han var spesielt opptatt av at de yngre skulle få den aller beste opplæringen, helst ved at de fikk tilbringe tid sammen med de mest erfarne. Da skolemyndighetene bestemte at utdanningen skulle formaliseres gjennom en lærlingeordning, var det derfor helt naturlig at Ø.M. Fjeld tidlig tok ansvar for egne lærlinger. I dag våger jeg å påstå at vi har utviklet en lærlingepraksis som er blant de beste i bransjen, sier Stømner, og fortsetter: – Lærlingene er våre uslepne diamanter, og veldig ofte blir de våre dyktigste fagarbeidere og arbeidsledere.

Lærlingordningen er uten tvil den viktigste rekrutteringskanalen vår. Bare de siste åtte årene har selskapene våre lært opp over 150 lærlinger i betong-, mur-, tømrerog platearbeiderfaget.

16

Som leder for Personal og ressurs har han også det øverste ansvaret for konsernets rundt 300 fagarbeidere, hovedsakelig tømrere og betongarbeidere.

– Vi ser at fagutdanning gir både høyere kvalitet og bedre flyt på byggeplassene. Medarbeidere som kan faget sitt, er mer selvgående og gjør langt færre feil.

Dette har åpenbart også byggherrene oppdaget, og en høy andel egne fagarbeidere er blitt et viktig konkurransefortrinn for oss, forklarer Stømner, som samtidig erkjenner at en viss grad av innleie er uunngåelig som følge av sesongmessige svingninger og varierende oppdragsmengder.

I

brakkeriggen til boligprosjektet Linjekvartalet på Sørumsand sitter to av medarbeiderne som Stømner snakker så varmt om. Førsteårslærlingen Daniel Eide (19) fra Skarnes videregående skole skal i løpet av to år lære så mye som mulig om tømrerfaget, mens tømrer og bas Tony Nilsen (27) er en av de som skal lære bort mye av det han har fått med seg etter mange år i faget.

– Her på plassen er vi enige om at lærlingene må få prøve seg, uten å være redd for å gjøre feil. Hvis du ikke tør å prøve, så lærer du heller ingenting. Det er mye mer effektivt at Daniel prøver og feiler enn at han skal stå å se på meg og de andre, sier Tony, og understreker at tålmodighet er en av de aller viktigste forutsetningene for en god lærlingopplevelse: – Tempoet kommer etter hvert, ingen behøver å være en racer det første året. Dette handler tross alt om fremtiden for våre egne arbeidsplasser, forklarer basen, som selv tok fagbrevet i 2011.

Lars Christian Stømner er leder for Personal og ressurs i Ø.M. Fjeld.

Ø.M. Fjeld-konsernet har en av bransjens beste lærlingordninger. På veien mot fagbrevet dannes nettverk og nye vennskap.

– Jeg lærer i hvert fall noe nytt nesten hver eneste dag. Å være ute i praktisk arbeid er noe helt annet enn å lære om det på skolebenken. Kollegaene her har tatt veldig godt imot meg, og alle er positive til å hjelpe og forklare, forsikrer 19-åringen, som egentlig startet det videregående skoleløpet med studiespesialisering. To uker inn i det nye skoleåret fikk han imidlertid nok.

– Jeg hadde gode karakterer fra ungdomsskolen, men visste ikke hva jeg skulle bli. Derfor ble det studiespesialisering. Men de første to ukene ble altså veldig kjedelige, og lærerne var heller ikke spesielt motiverende. Jeg diskuterte litt med pappa, som selv er håndverker, og heldigvis fikk jeg byttet til en plass på bygg- og anleggsteknikk. I løpet av det første året, der vi fikk testet litt forskjellige praktiske fagretninger, kom jeg frem til at tømrer var det mest spennende.

– Daniel er lærevillig, og vi er jo svært glad for at flere norske ungdommer velger å ta fagbrev. Å jobbe sammen med kollegaer med fagbrev, gjør hverdagen vår mye enklere. Du kan alltids finne noen flinke ufaglærte, men problemet er at vi ikke aner hvem som kan hva. Dersom jeg skal sette bort en oppgave, er det en fordel å vite hvem jeg med kan stole på. Og har du fagbrev, så vet jeg i det minste at du har den grunnleggende kunnskapen.

– Hva er de største utfordringene med ufaglærte?

H

an forteller at han aldri har angret på valget, selv om lærlingepraksisen blant annet har tvunget frem en helt ny døgnrytme med nye legge- og vekketider. Kjøreturen fra Sand i Nord-Odal tar bortimot en times tid, og ettersom arbeidsdagen starter klokken 07.00, sier det seg selv at dagen må starte tidligere enn hva de fleste tenåringer er vant med.

– Jeg kjører hjemmefra litt over halv seks, og er bare nødt til å legge meg tidligere på kvelden enn jeg har vært vant til. Litt trøtt, men det går helt fint det altså – jeg har ikke kommet for sent ennå, sier unggutten og smiler.

Kaffekannen sendes en runde rundt bordet. Vi andre fyller opp plastkrusene, mens Daniel takker høflig nei. Han er ikke så glad i kaffe, unnskylder han.

– Daniel er i læringsfasen på kaffe også. Vi er ikke helt i mål med alt ennå, fleiper Tony og blunker. Han presiserer likevel at resten av opplæringen går knirkefritt:

17

– Den viktigste innvendingen er at de ofte ikke vet hvorfor jobben må gjøres på riktig måte, hvorfor man velger ulike materialer og metoder. De gjør bare som de får beskjed om, og er helt avhengige av tett oppfølging og tilsyn. Resultatet blir større fare for feil, omgjøringer og dårligere effektivitet. Et annet poeng er naturligvis kommunikasjonen. Det er ganske mye enklere å diskutere løsninger med en som har fagarbeiderutdanning, og som også kan det norske språket. Da unngår vi mange misforståelser – Til sjuende og sist handler fagbrev om både kvalitet og sikkerhet. Alle med fagbrev lærer tidlig at man ikke skal ta på seg oppgaver man ikke er kvalifisert for. Det kan være farlig, og dessuten føre til dårligere kvalitet på det du bygger, sier basen.

V

i hadde jo en del teori på skolen, og selv om den praktiske undervisningen var morsommere, lærte vi mye om materialer, metoder og rekkefølge. Ute på byggeplassen skjønner man fort at dette er bra ting å kunne, supplerer Daniel, som etter planen skal ta sitt fagbrev våren 2021.

– Det blir fint, og jeg er ikke særlig redd for at det blir vanskelig å få jobb. Inntrykket mitt er at de trenger oss…

EVENSEN & EVENSEN E TA B L E R T I 1 9 2 0

SVEIN ERIK BESSERUD daglig leder

PETTER EVENSEN prosjektleder/tidl eier

Markerer 100 års jubileum:

Sterkere, sprekere og mer offensiv enn noensinne De fleste 100-åringer bærer preg av alderen, men slett ikke alle. Jubilanten på Lillehammer er nemlig sprekere, sterkere og mer offensiv enn noensinne.

– Vi er klare for 100 nye år! forsikrer daglig leder Svein Erik Besserud og Petter Evensen, tredje generasjon i den tradisjonsrike bedriften.

LES MER PÅ N E S T E S I D E

Peter Evensen fotografert på Sota Seter i 1960. Mannen som etablerte Evensen & Evensen i 1920 var på dette tidspunktet 77 år gammel.

P

eter Evensen Onsumdalen ble født på Åsmarka i Ringsaker i 1883. Etter folkeskolen tok han fatt på arbeidslivet med gårdsarbeid, tømmerhugging og husbygging. Han slo seg etter hvert ned på Lillehammer, giftet seg med den lokale piken Ingeborg og fikk i 1919 sønnen Erik.

Bare ett år senere, i 1920, bestemte den 37 år gamle småbarnsfaren seg for å etablere selvstendig virksomhet. Han hadde jobbet sammen med drevne håndverkere i mange år, og følte seg nå klar for å tegne og bygge hus i egen regi. Tittelen «byggmester», som i dag ikke er en offisiell håndverks- eller mesterkategori, innebar den gangen at du også måtte beherske bokholderi og kalkulasjon, i tillegg til den faglige kompetansen om teknisk og håndverksmessige utførelse. Ikke sjelden måtte byggmesterne både planlegge, konstruere og bygge husene.

Med en fast stamme bestående av fire-fem mann, og egne arbeidslag ved behov, bygget Evensen sakte, men sikkert et levekraftig firma.

I

1951 tok sønnen Erik både svennebrev og håndverksbrev, og allerede året etter overtok han som firmaets ansvarlige leder. Ettersom han også ble med-

20

eier, var det samtidig naturlig å skifte selskapsnavn til Evensen & Evensen AS. Tiårene som fulgte besto av både oppturer og nedturer. Særlig ble 80- og 90-tallet en tøff periode for mange entreprenører. Etter en dramatisk byggherre-konkurs var situasjonen i 1985 så prekær for Lillehammer-firmaet at det måtte fremforhandles en akkord med kreditorene for å unngå stenging av virksomheten. Erik Evensen hadde lenge vært plaget av sykdom, og i 1985 overlot han den daglige ledelsen til Amund Bjørnhaug, som skulle være selskapets øverste leder frem til en ny Evensen sto klar i 1998. Denne gangen var det grunnleggerens barnebarn, Petter med to t-er, som fikk i oppgave å føre familietradisjonene videre.

J

eg fikk heldigvis oppleve min bestefar og hans andre kone Signe, selv om de begge var godt oppe i årene.

Selv var jeg i fire-femårsalderen, men jeg husker godt at han hadde en diger kjøkkenskuff med verktøy, låskasser, skruer og beslag. For en liten fyr var det spennende å dra alt ut på gulvet for å rote og leke. Bestefar likte godt å sitte i gyngestolen sin i spisestua, med en god pipe, skråtobakk og musikk fra radioen som han kunne

På 1920-tallet måtte byggmesterne beherske flere fagområder – også tegning og konstruksjon. Denne villaen på Lillehammer ble tegnet og bygget av Peter Evensen i 1922. Huset står fremdeles nesten uforandret og i veldig god forfatning.

Erik Evensen fotografert i forbindelse med bygging av nytt magasin og administrasjonsbygg på Maihaugen Museum 1979.

Petter Evensen vokste opp i en entreprenørfamilie. Her avbildet ved en byggeplass i 1967.

Petter og søsteren sammen med noen av arbeidskarene i Evensen & Evensen i 1964.

plystre til, minnes Petter, og legger til at det finnes flere hus i distriktet som bestefaren både har tegnet og oppført.

– En del av tegningene finnes fremdeles i arkivet vårt, riktig nok på litt gulnet papir, og det er alltid spennende å grave i dokumenter og papirer som sier noe om opprinnelsen vår, sier Petter Evensen, barnebarn og tredje generasjon Evensen med et livslangt løp i entreprenørselskapet. Han var største eier og daglig leder for Evensen & Evensen i årene 1998 til 2017. I 2013 ble selskapet en del av Ø.M. Fjeld-konsernet, og i 2017 overlot 61-åringen også daglig leder-rollen til den 22 år yngre Svein Erik Besserud.

I

dag er Petter er fremdeles aktivt med i selskapet som prosjektleder og rådgiver, og i nært samarbeid med Svein Erik er han nå i full gang med å forberede jubileumsåret for det 100 år gamle selskapet.

– Et 100-årsjubileum er stort, og vil bli markert igjennom hele året. Blant annet i form av ulike presseoppslag, 100-års logoer på firmabiler og en felles tur for alle ansatte med følge i september. I løpet av året skal

vi også utgi et glanset magasin som tar for seg hele historien vår, forklarer de to.

– Evensen & Evensen har en utrolig sterk posisjon i regionen, først og fremst som et resultat av kulturen som er skapt i selskapet gjennom alle disse årene. Vi legger blant annet stor vekt på å være åpne og ærlige i alle sammenhenger, og når vi kombinerer ærlighet med nøkternhet, samhold og kvalitet, utstråler selskapet både soliditet og trygghet. Samfunnet rundt oss er i konstant endring, og vi må naturligvis henge med på utviklingen, ikke minst den teknologiske, sier Svein Erik, som ikke nøler med å trekke frem fagarbeiderne og lærlingene som firmaets viktigste konkurransefortrinn:

D

et er de som hver dag, uansett vær eller oppgave, leverer gode bygg gang på gang. Derfor er det også de dyktige fagfolkene som utgjør den egentlige verdien i selskapet. Vi vet naturligvis at markedet og prosjektmulighetene kan komme til å svinge i fremtiden, men med kunnskapen vi besitter, samt et solid entreprenørkonsern som Ø.M. Fjeld i ryggen, ser vi lyst på de neste 100 årene.

21

HAMAR-REGIONEN NÆRHET TIL MARKEDET

THOMAS ROSTØL regionleder

EMMA MARIE SKJÆRSTAD prosjektleder

SIMEN FOLSTAD LØKKEN prosjektleder

22

Tre hamarsinger om å bo tett på kundene:

– Vi må bygge så bra at vi kan slå av en hyggelig prat med byggherren på butikken.

LES MER 23

PÅ N E S T E S I D E

Hvordan er det å bo og leve i det samme området som du bygger? Kan det hende at du anstrenger deg litt ekstra når du vet at du kommer til å treffe kundene dine på butikken eller barnas fotballtrening? – Ja, det får oss til å være skjerpet, mener trioen Thomas Rostøl, Simen Folstad Løkken og Emma Skjærstad ved Ø.M. Fjeld Hamar.

J

eg tror vi påvirkes, ja. Ikke slik at man går rundt og tenker på det daglig, men vissheten om at vi kommer til å treffe igjen kundene, ligger der likevel, helt ubevisst.

Vi vet at kvaliteten på det vi gjør nesten alltid vil bli et tema - enten det handler om noe negativt eller positivt.

Arbeidet vårt vurderes både av de som eier og de som bruker byggene, og da synes vel de fleste at det er mye hyggeligere å få ros enn kritikk, sier Simen Folstad Løkken (29), prosjektleder i Ø.M. Fjeld siden 2015.

Regionleder Thomas Rostøl (46) og prosjektleder Emma Marie Skjærstad (27) nikker. De er ikke i tvil om at det å være entreprenør i et lokalt marked stiller dem overfor noen utfordringer som en nasjonal aktør uten lokal tilknytning slipper å tenke på.

Med ni regionkontorer og datterselskaper i byer og tettsteder over hele Østlandet, har Ø.M. Fjeld-konsernet helt bevisst valgt å satse på lokal tilstedeværelse som et avgjørende konkurransefortrinn. Hamar-regionen har vært et viktig hjemmemarked for Ø.M. Fjeld helt siden overtagelsen av Bekkelund Bygg i 2008.

24

Når de større riksentreprenørene pakker ned riggen og reiser av gårde etter utført jobb, vil Thomas, Emma og Simen fra kontoret i Vangsveien 121 fortsatt være tilgjengelige for kundene, samarbeidspartnerne og boligkjøperne.

D

et er litt på godt og vondt, men mest godt, uten tvil. Den lokale tilstedeværelsen innebærer jo at vi blir bedre kjent med alle og utvikler en bedre forståelse av hvordan samarbeidet kan fungere best. Hvis du gjør en god jobb, kommer kundene tilbake, gang på gang.

Her på Hamar kan en betydelig del av omsetningen skrives tilbake til nettopp slike nøkkelkunder. Tillit bygges over tid, og den er aller størst blant samarbeidspartnere som man også har en personlig relasjon til, mener Thomas, som både er født og oppvokst i Hamar-området.

Han har vært leder for Hamar-regionen siden 2016.

– Eksempelvis har vi kunder som ikke er så veldig opptatt av alt som står i kontrakten. For dem er det viktigere hva vi blir enige om over kaffekoppen og den påfølgende handshaken. Derfra og ut handler det om en ting – nemlig tillit. Da kan ikke vi som entreprenør krølle det til

Prosjektleder Simen Folstad Løkken kommer fra Vang i Hamar.

Regionleder Thomas Rostøl kommer fra Ringsaker, men bor nå i Hamar.

med å gjøre noe annet en det som er avtalt og forventet. I så fall risikerer vi at det ikke blir flere oppdrag for denne kunden, sier Thomas.

– Inntrykket mitt er at personlig kjennskap til samarbeidspartnerne resulterer i færre konflikter og gir et smidigere samarbeid. Jussen blir mindre viktig, og man prøver heller å løse eventuelle uenigheter gjennom å finne gode og balanserte løsninger for begge parter man må både gi og ta. Jeg er ikke sikker på om denne samarbeidskulturen er like utbredt i Oslo eller andre større byer, supplerer Simen.

M

ed fartstid i Ø.M. Fjeld fra 2017 er Emma den ferskeste av de tre, men hun har rukket å gjøre seg lignende tanker: – Miljøet på Hamar er ikke så stort, og vi har ikke så veldig mange samarbeidspartnere å velge blant. Derfor er det så utrolig viktig at vi tar vare på det gode rykte vårt gjennom å være ryddige og pliktoppfyllende. Det koster litt ekstra å tabbe seg ut, og praten går fort hvis du unnlater å rydde opp etter deg. De fleste har forståelse for at det kan skje en feil iblant, men i et gjennomsiktig marked kan du ikke ta risikoen på å bli kjent for slurv og upålitelighet.

– Hun har selvsagt helt rett, men altså, dette vet ikke Emma særlig mye om. Hun gjør aldri feil, smeller det kjapt fra de to andre.

– Hva med nedsidene, det kan vel ikke være utelukkende positivt å bygge og bo i samme by som kundene?

– Fordi vi er så tilgjengelige, er det også veldig enkelt å kontakte oss om både det ene og det andre. Dette er naturligvis positivt for kunden, men for oss kan det jo av og til oppleves som litt krevende. Ikke nok med at du etter ferdigstillelse blir tett fulgt opp av byggherren, har du i tillegg tre kompiser som har kjøpt hver sin leilighet

Prosjektleder Emma Marie Skjærstad er oppvokst på Løten, men bor i Hamar.

i et av våre prosjekter, så kan du være helt sikker på at jobben aldri blir ferdig. I slike tilfeller er vi ikke ferdige før vi også har montert bokhyllene deres, ler Thomas, som samtidig understreker at han selv aldri har opplevd akkurat dette scenariet.

– Men det er klart, noen ganger hadde det sikkert vært lettvint å bygge for kunder på andre siden av landet. Å kunne reise 50 mil hjem for så å slippe å bli mast mer på. Men da ville vi jo også gått glipp av muligheten til å kunne vise og fortelle til barna og familien hva vi er med på å bygge. En av de store gledene i denne jobben er nettopp å få bygge noe som blir stående i lang tid.

Og det er selvsagt ekstra moro å få gjøre det i din egen hjemkommune, mener Simen, som for tiden er i full gang med å planlegge et større tilbygg og ombygging av det karakteristiske Scandic-hotellet – et signalbygg som de fleste må passere på vei inn til sentrum.

– Nettopp, det er ekstra gøy å bygge på hjemmebane.

Ikke bare gjør det oss mer konkurransedyktige, men det er også veldig hyggelig å jobbe sammen med folk du kjenner og møter på butikken. Treffer du en underentreprenør eller en utbygger på et foreldremøte, så har du alltids noe å innlede samtalen med, oppsummerer de tre hamarsingene, som på tampen av intervjuet insisterer på å bli fotografert i forgrunnen av det mye omtalte stupetårnet.

– Tårnet startet som en skandale, men er i dag blitt en attraksjon som alle på Hamar kan le litt av sammen. Og folk som har noe til felles, har som kjent alltid en god sjanse til få til enda mer sammen.

Helt til slutt, bare for ordens skyld: Det er ikke Ø.M Fjeld som har bygget det berømte tårnet i Hamar….

25

MEKANISK VERKSTED B E S T PÅ S K R E D D E R S Ø M

JAN RIDDARGÅRD verkstedsjef

CHRISTOPHER ÅNERUD PER-CHRISTIAN NORDBY

formann

produksjon/montasje

Gutta som smir mens jernet er varmt Når byggetekniske utfordringer ikke kan løses med standardprodukter, tennes sveiseapparatene i «smia» på Kongsvinger. Siden 1953 har Ø.M. Fjelds mekaniske verksted stått klar til å hjelpe byggeplassene med løsninger som er alt annet enn «A4».

– Det er blitt innkjøpt mye produksjonsutstyr gjennom årene, og i dag kan vi produsere det aller meste innen stål, rustfritt og aluminium: Bærestål, bjelker, søyler, trapper, rekkverk, håndløpere, you name it… Vi skal først og fremst være et smøremiddel for produksjonen, og dersom en anleggsleder trenger en rask løsning, svinger vi oss raskt rundt for å hjelpe til, forklarer verkstedsjef Jan Riddargård.

favnet. I dag er Ø.M. Fjelds arbeider ved hovedflyplassen en stadig kilde til nye oppdrag, sier Jan og ramser opp en lang rekke oppdrag som han og resten av staben har løst for Gardermoen-teamet.

– Ta for eksempel de innvendige arbeidene på Gardermoen flyplass. Nesten uansett hvor du beveger deg rundt i det svære anlegget, så er det stor sannsynlighet for at vi har laget noe av det du ser rundt deg, bedyrer Jan.

– Vi bidrar ofte også med monteringsarbeid, men det er kompetansen og fleksibiliteten som er vårt viktigste konkurransefortrinn. Vi kan ikke, og skal heller ikke, forsøke å konkurrere med større leverandører av stålprodukter. Det viktigste vi kan bidra med er evnen til å løse mekaniske utfordringer som ikke lar seg løse med standardprodukter. Trenger du å få laget noe som ikke finnes fra før, så kommer du til oss, oppfordrer verkstedsjefen, og viser til at slik har det også vært helt siden Øivind Martin Fjeld etablerte smia i 1953.

Samarbeidet med Ø.M. Fjelds team på flyplassen tok for alvor av da Ø.M. Fjeld pønsket ut og leverte en løsning for de buede fagverkene som fungerer som takbærere ved blant annet taxfree-utsalgene.

– De grove, tunge konstruksjonene i hallen gjorde situasjonen krevende. Da vi kom vi opp med et forslag til løsning som prosjektledelsen ved flyplassen straks om-

26

Jan har ledet driften av det mekaniske verkstedet siden 2000, og har etter hvert opparbeidet lang erfaring fra stålbransjen. Teamet hans består av seks medarbeidere, samtlige med god kompetanse på plate og sveis.

LANGE TRADISJONER: Allerede i 1953 etablerte Øivind Martin Fjeld selskapets første ”smie”.

Nå er det mekaniske verkstedet i Kongsvinger utrustet for praktisk talt alle typer oppgaver.

OVER HELE FLYPLASSEN: Det buede fagverket rundt taxfreebutikken på OSL er resultatet av kreativt arbeid ved det mekaniske verkstedet. Nesten uansett hvor du befinner deg på hovedflyplassen, vil du kunne se noe som er laget av våre mekaniske medarbeidere.

STILIG TRAPP: Denne selvbærende trappen på OSL er montert av medarbeiderne fra verkstedet.

RUSTFRI KUNST: Kunstverket ”Spansk rytter” ved Stavsberg skole i Ringsaker er produsert på oppdrag fra kunstneren Dag Skedsmo. Syrefritt stål i 2,5 x 2,5 x 2,5 meter.

27

VI BYGGER “SAMLING” EN PERLE I ODALEN

– Her må vi bruke alt vi har lært om bygging, geometri og ingeniørkunst.

Er du en av dem som sliter med å forstå monteringsanvisningene fra Ikea? Da kan du prise deg lykkelig over at det ikke er du som har ansvaret for byggingen av det avanserte prestisjebygget «Samling» i Nord-Odal. Den jobben løser heldigvis kvartetten Jonas Nykänen, Daniel Granvoll, Edward Aas og Jan Åke Dahl sammen med våre dyktige fagarbeidere.

LES MER PÅ N E S T E S I D E

KOMPLISERT: Prosjektingeniør Edward Aas (til venstre) og prosjektleder Jonas Nykänen studerer BIM-modellen som viser armeringsplanen.

– Se på dette, det er jo nesten et lite kunstverk i seg selv!

Prosjektingeniør Edward Aas er full av begeistring idet han åpner BIM-modellen (BIM står for Building Information Modeling) som viser armeringsplanen for bygget som fra mai 2020 blant annet skal huse bibliotek, bank, og ti moderne leiligheter – alt bygget rundt et vakkert utformet atrium.

Oversiktsbildet på pc-skjermen viser hvordan de 3.597 armeringsjernene skulle monteres riktig for å binde sammen 1000 kubikkmeter med betong. For å lykkes med de ellipse- og bueformede veggene, måtte betongteamet montere en systemforskaling med justerbare buevinkler.

– Men før forskalingen kunne settes opp, trengte vi også å få en landmåler til å markere buen, forklarer Edward mens han zoomer og slår av og på de ulike digitale «lagene» i BIM-programmet. Med noen få tastetrykk kan den unge ingeniøren hente frem alt som er verdt å vite om bygningen, fra presise materialmengder og bærende konstruksjoner til oversikt over alle vinduer, dører, gulv og fasader. Bæresystemet består av 613,5 kubikkmeter limtre, massivtre og laminerte finerskiver. Med skjulte stålforbindelser, momentstive rammer og 825 treelementer, er dette mildt sagt en kompleks konstruksjon.

30

– Vi bruker den digitale modellen absolutt hele tiden.

Faktisk er jeg usikker på om det i det hele tatt hadde vært mulig å sette opp et så spesielt bygg uten avansert datateknologi, supplerer prosjektleder Jonas Nykänen.

Han har mer enn 25 års erfaring som byggingeniør, og innrømmer gjerne at Samling er det desidert mest krevende prosjektet han har hatt ansvaret for siden han kom til Ø.M. Fjeld i 1995.

– Datateknologien hjelper oss med komplekse beregninger, og gjør det også mulig å håndtere enorme dimensjoner med stor presisjon. Ta for eksempel de kjempestore limtre-buene som går ti meter opp i himlingen og ned på andre siden av rommet. Alle disse har en programmerer i Sveits frest med så stor nøyaktighet at delene passer på millimeteren når de monteres her på Sand. Det eneste han trengte var en datafil fra arkitekten i Stavanger. Det er mildt sagt imponerende, konstaterer prosjektlederen.

Himlingen på Samling består for øvrig av mer enn 5000 unike komponenter, alle utfrest i den samme gigantiske CNC-maskinen, hvor 3D-modellen er brukt som programmeringsunderlag, omtrent som ved 3d-printing.

Tanken er at himlingen skal følge formene til limtrekonstruksjonen, og både høydene og dimensjonene

INNSPURT: Arbeidet går mot slutten. Praktbygget skal åpnes mai 2020.

BYGGELEDELSEN: Fra venstre Jonas Nykänen, Daniel Granvoll, Edward Aas og Jan Åke Dahl.

forsterker den storslagne følelsen boklånerne vil få når kommer inn i det nye biblioteket.

Også fra utsiden vil Samling fremstå spektakulært og unikt - en arkitektonisk perle som like gjerne kunne ha vakt oppsikt i Paris som på vesle Sand i Nord-Odal.

En viktig årsak til dette er ikke minst den 900 kvadratmeter store fasaden med sine seks lag av isolerglass.

Det tykke glassfeltet tilsvarer en yttervegg med 200 millimeters isolasjon, og dermed blir brukerne skjermet for både lyd, kulde og solvarme. Ved monteringen ble glasset montert som en ellipseformet ring med samme start- og sluttpunkt. Og uten muligheter for justeringer, måtte alle tilstøtende og bakenforliggende konstruksjoner være eksakt montert. Noe lignende er ifølge Glass- og fasadeforeningen aldri montert på et norsk nybygg før.

Krevende er også den ellipseformede utformingen av konstruksjonen. Den dråpeformede modellen fra arkitektfirmaet Helen & Hard stiller byggeledelsens geometriske ferdigheter på daglige prøver.

– I et firkantet eller helt rundt bygg kan du ofte mengde opp vinkler og avstander på elementer som går igjen, men det går altså ikke her. I stedet må hver søyle, bue og vegg, beregnes enkeltvis. Prosessen tar både tid og krever stor nøyaktig, forklarer anleggsleder Daniel Granvoll.

– På grunn av utformingen er det heller ikke alltid hensiktsmessig å lage detaljerte arbeidstegninger. I stedet må vi finne løsningene fortløpende i et tett samarbeid med byggherren.

PÅ N E S T E S I D E

PUSLESPILL: Glassfasaden utgjør 900 kvadratmeter, og består av seks lag av isolerglass.

Men det er ikke bare de tekniske utfordringene som har gitt byggeledelsen nye grå hår. Også den geografiske spredningen på alle de involverte aktørene har skapt en smule hodebry.

– Halve Europa er jo involvert. Bygningsrådgiveren er plassert i Valencia, arkitekten sitter i Stavanger, limtreet og massivtreet produseres i Sveits og glassfasaden er kommet fra Slovenia. Som om ikke prosjektet er komplisert nok i seg selv, blir det ikke mindre utfordrende når mange av diskusjonene må foregå på teknisk engelsk over Skype med dårlig lyd og hakkende bilder.

– Det er blitt noen sene kvelder med møteforberedelser og fuskelapper på engelsk. Likevel er det utrolig hva man får til med litt godvilje og en porsjon tålmodighet, smiler Nykänen og får støtte fra tre de andre byggelederne. Stemningen er med andre ord god i brakkeriggen på Sand, selv om det altså er blitt en del ekstrarunder med frustrasjon og hardt arbeid. Alt er i rute, og de føler seg sikre på at alt kommer til å føles og se bra ut når praktbygget overleveres til byggherren i mai: – Byggingen av Samling kommer til å være noe vi husker for resten av livet. Vi er blitt satt på mange prøver underveis, og nettopp derfor blir dette et prosjekt vi alltid kommer til å være ekstra stolte av å ha bygget, avslutter formann Jan Åke Dahl.

32

ALT MÅ PASSE: Hver del må passe på millimeteren – ellers blir det følgeproblemer.

PERLE: Den dråpeformede utformingen gjør Samling til en arkitektonisk perle, ikke i Paris, men i Odalen.

Ferdigstilte prosjekter i

2019 33

Foto: Byggeindustrien v/ Truls Tunmo

Frogner sentrum BT 2 Frogner, Akershus

Prosjekttype: Leiligheter

Bygget for: Frogner Eiendom v/ Øie Eiendomsutvikling

Om prosjektet: Byggetrinnet består av to blokker på henholdsvis syv og åtte etasjer, med næringsarealer i første etasje i begge blokkene.

Bygget av: Asker Entreprenør, region Hagan Byggeledelse: Thomas Finstad (prosjektleder), Geir Rolstad, Hemen Nori (anleggsledere) og Morten Holst (formann)

Glomgløtt Terrasse Skarnes, Sør Odal

Prosjekttype: Boligprosjekt med 12 leiligheter Om prosjektet: To-etasjes påbygg på Spar-butikk. Stål bæresystem m hulldekker.

Bygget for: Semka Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Kongsvinger Byggeledelse: Aslak Moe (prosjektleder), Thor Eirik Lystadmoen (anleggsleder), Eirik Bunes (formann)

Mester Grønn Lier

Prosjekttype: Logistikk og produksjonsbygg Om prosjektet: Tilbygg til eksisterende anlegg på Liertoppen.

Bæresystem av prefab betong, med fasader av sandwich paneler. Bygget er delt inn i forskjellige temperatursoner, fra -2 til +15 grader.

Størrelse: Bygget består av to etasjer med en total flate på 4000m2.

Bygget for: Mester Grønn Bygget av: Asker Entreprenør, region Vest Byggeledelse: Rune Skjennum (prosjektleder) og Bjørn Askimdal (formann)

34

Helleristningen 25 Drammen

Prosjekttype: Bolig Om prosjektet: Prosjektet består av 73 leiligheter og 13 boliger i kjede. Leilighetene er fordelt på tre blokker med en felles parkeringskjeller underliggende.

Størrelse: Totalt 11.000 kvm (BTA).

Bygget for: Bunde Eiendom Bygget av: Asker Entreprenør, region Vest Byggeledelse: Lars Thomassen (prosjektleder), Endre Heggelund og Stian Edvardsen (anleggsledere), Petter Svendsen og Geir Moland (formenn)

35

RUSH Trampolinepark Hamar

Prosjekttype: Næringsbygg (fritidsanlegg)

Bygget for: Tema Eiendom AS

Om prosjektet: Rivning og ombygging av gammelt malingslager til ny trampolinepark. Anlegget består blant annet av kafé, toaletter og garderobeanlegg, kontorer, bursdagsrom, lager og kjøkken.

Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Hamar Byggeledelse: Trond Solvang (prosjektleder), Tom Andre Brynjulfsen (anleggsleder) og Jan Tomas Kalgård (formann)

Wang Ung Hamar

Prosjekttype: Skole (tilbygg) Om prosjektet: Tilbygget er nysatsing på ungdomskoleavdeling for privatgymnaset Wang (Toppidrett). Består av nye undervisningsrom, fellesarealer og toaletter tilknyttet eksisterende bygg. Oppført i tre etasjer, med bæresystem i stål og hulldekker. Yttervegger i isolert bindingsverk med stålplatekledning.

Bygget for: Olrudgruppen Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Hamar Byggeledelse: Trond Solvang (prosjektleder), Emma Marie Skjærstad (anleggsleder) og Tom Andre Brynjulfsen (formann)

Bane Nor - Karverampa Kongsvinger

Prosjekttype: Næringsbygg.

Bygget av: Wito

Om prosjektet: Lagerbygg for reservedeler til vedlikehold jernbane Kongsvingerbanen.

Byggeledelse: Odd Martin Olsen (prosjektleder) og Peter Byberg (anleggsleder)

Bygget for: Bane Nor

36

Foto: Byggeindustrien v/ Trond Joelson

Trosvik skole Fredrikstad

Prosjekttype: Skole (rehabilitering og nybygg) Om prosjektet: Fredrikstads nest største barneskole er etter rehabilitering og påbygging nå en 4-parallell i alle trinn.

Størrelse: Nybygget er på 2.500 kvadratmeter, rehabilitering av 2002-bygget omfatter i første rekke en generell oppussing og endring av eksisterende rominndeling. 1961-bygget har i praksis blitt totalrehabilitert, med nytt auditorium med 100 sitteplasser.

Bygget for: Fredrikstad Kommune Bygget av: Asker Entreprenør, region Moss Byggeledelse: Tore-Jan Rønning (prosjektleder), Roger Stensby (anleggsleder), Geir Eirik Hallsteinsen og Hassan Khalil Salama (formenn)

37

Foto: Byggeindustrien v/ Truls Tunmo

Birger N. Haug Gardermoen Gardermoen

Om prosjektet: Bygget har tre plan og rommer totalt 9.000 kvadratmeter med salgshaller, verksted, vaskehaller, delelager, kjørerampe, såkalt spotrep-avdeling, kontorer, spiserom, garderobe og toalettanlegg samt heis og trapper.

Prosjekttype: Næringsbygg Bygget for: Bransjesenteret Gardermoen AS Bygget av: Asker Entreprenør, region Vest Byggeledelse: Øyvind Gran (prosjektleder), Knut Bjørnerud (anleggsleder) og Bjørn Askimdal (formann)

38

Foto: Byggeindustrien v/ Sindre Sverdrup Strand

Haneborgåsen Panorama BT 1 Lørenskog

Prosjekttype: Leiligheter Om prosjektet: Tre boligblokker med totalt 59 leiligheter Bygget for: Haneborgåsen Utvikling Bygget av: Asker Entreprenør, region Hagan Byggeledelse: Trond Mjølkarli (prosjektleder), Leif Eidsgaard (anleggsleder) og Terje Lundsrud og Vidar Kristiansen (formenn)

39

Sæter Skytebaneanlegg Kongsvinger

Om prosjektet: Nytt skytebaneanlegg for Kongsvinger Kommune ved Sæter Gård. Anlegget leies av Politihøgskolens utdanningssenter: Bygget for: Kongsvinger Kommune Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Kongsvinger Byggeledelse: Kjell Arild Korbøl (prosjektleder) og Sten Berger (anleggsleder)

Biltema Vinstra Vinstra

Prosjekttype: Næringsbygg (totalentreprise)

Bygget av: Evensen & Evensen

Om prosjektet: Ny butikk i betong med tilhørende utomhus

Byggeledelse: Steffen Bjugstad (prosjektleder) og Arne Brenden (formann)

Bygget for: Biltema Real Estate Norway AS

40

G-Motell Magnor

Om prosjektet: Motell nær grensen till Sverige. Bygget består av 28 rom og en leilighet.

Størrelse: Byggeareal på 1.000 m2.

Bygget for: EQPAY AS v/Helge Sæthersagen Bygget av: Wito Byggeledelse: Tom-Wiggo Bjerknes (prosjektleder) og Pär Bryntesson (anleggsleder)

Norsk Luftambulanse Gardermoen/ Nannestad Prosjekttype: Næringsbygg (tilbygg) Om prosjektet: Prosjektet omfattet en utvidelse av den tekniske basen til Norsk Luftambulanse på Gardermoen, og er et påbygg til basen som ble bygget av Ø.M. Fjeld i 2015. Bygget skal hovedsakelig brukes som oppstillings- og vedlikeholdsplass for Luftambulansens helikoptre.

Bygget for: Norsk Luftambulanse Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Romerike Byggeledelse: Anton Hagaløkken (prosjektleder), Roar Oppegård og Martin Tovseth (formenn)

41

Ahlsell Hamar Ringsaker

Prosjekttype: Næringsbygg

Bygget for: Tema Eiendom

Om prosjektet: Ny grossistbutikk og kontorer for Ahlsell Hamar. Byggherre er Tema næringbygg AS.

Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Hamar Byggeledelse: Ole-Jo Engelstad (prosjektleder), Tom André Brynjulfsen (anleggsleder) og Rune Hagen (formann).

Prosjektleder Aslak Moe har også bistått i prosjektet.

Størrelse: 2300 kvm (BRA)

Byggshop Kongsvinger Prosjekttype: Næringsbygg Om prosjektet: Varmeisolert lagerhall for byggvarer.

Areal: 1.657 kvm Bygget for: ØMF Eiendom Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Kongsvinger Byggeledelse: Jonas Nykänen (prosjektleder) og Frank Øiseth (anleggsleder)

42

Modern Activity Center Jessheim

Prosjekttype: Næringsbygg Om prosjektet: I Vindtunnellen kan man oppleve å fly på en luftstrøm (med hastighet opp mot 300 km/t) i trygge og kontrollerte omgivelser hvor vindhastigheten simuleres eksakt som opplevelsen for en fallskjermhopper i fritt fall. I tillegg møterom, klatrevegg og VR-maskiner. Bygget er planlagt brukt til eventer, kurs/konferanser, fallskjermklubber, profesjonelle tunnel-flyvere og for vanlig publikum som vil fly Størrelse: Vindtunellinstallasjonen har en grunnflate på ca. 200 m2, og med en total høyde på rundt 36 meter, hvor cirka 10 meter ligger under bakkenivå.

Totalt har administrasjonsbygget en grunnflate på ca.

500 m2 og et totalt areal på ca. 700 m2.

Bygget for: Møller Eiendom Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Romerike Byggeledelse: Anton Hagaløkken (prosjektleder), Jo Engebretsen (anleggsleder), Kenneth Jernberg (formann) og Michelle Engebretsen (prosjektstøtte)

43

Foto: Byggeindustrien v/ Truls Tunmo

Equipnor/NFM Ski Prosjekttype: Næringsbygg

Bygget for: Höegh Eiendom

Om prosjektet: Bygget er på 3.500 kvadratmeter, og skal i sin helhet brukes av Equipnor/ Norsk Forsvarsmateriell, som både har kontorer, produksjon og lager her. Det er pelet til grunnen, og består av betong, stål og hulldekker. BREEAM Very Good sertifisert.

Bygget av: Asker Entreprenør, region Moss Byggeledelse: Jørn Gaarder Lie (prosjektleder), Anders Danielsen (anleggsleder) og Aleksander Ileby Moth (formann)

Ammerudgrenda 1-3 Oslo

Prosjekttype: Leilighetsbygg Foto: Byggeindustrien

Om prosjektet: Ny boligblokk med 30 leiligheter Bygget for: Arja Eiendomsutvikling Bygget av: Asker Entreprenør, region Hagan Byggeledelse: Espen Møller (prosjektleder), Reidar Moen og Stein Gaarder (anleggsledere), Terje Lundsrud (formann)

44

Strandhusene Syd og Strandhøyden Engersand Havn, Lier

Prosjekttype: Leilighetsbygg Om prosjektet: Boligblokk og to mindre bygg med totalt 25 leiligheter.

Bygget for: Ticon AS Bygget av: Asker Entreprenør, reg Vest Byggeledelse: Tom Kibsgaard Larsen (prosjektsjef), Markus Melhdal, Fredrik Moss og Jon Andresen (prosjektledere), Frank Guttersrud og Kristoffer Røgeberg (anleggsledere), Andreas Aas (prosjektingeniør) og Marius Kvålskås, Jens Martin Onsrud (formenn)

Foto: Byggeindustrien v/ Arve Brekkhus

Prinsdal skole Søndre Nordstrand, Oslo Prosjekttype: Skole (tilbygg) Om prosjektet: Bygget er totalt på 1.350 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, og er utelukkende bygget i tre.

Bygget for: Undervisningsbygg Oslo KF Bygget av: Asker Entreprenør, region Moss Byggeledelse: Rune Bjørn Ekberg (prosjektleder), Lars Helmer Johansen (anleggsleder), Torill Skau (prosjektmedarbeider), Frithjof Thyrum (formann)

45

Industrigt. 20 Brumunddal

Prosjekttype: Boliger

Bygget av: Ø.M. Fjeld, region Hamar

Om prosjektet: Leilighetsprosjekt bestående av 38 leiligheter i Brumunddal sentrum fordelt på en blokk og en firemannsbolig.

Byggeledelse: Emma Marie Skjærstad og André Olsen Lianger (prosjektledere), Tommy Kristiansen (anleggsleder) og Tommy Alexander Lund (formann).

Størrelse: 4.100 kvm.

Bygget for: Obos

Barne- og avlastningsboliger Hamar

Prosjekttype: Omsorgsboliger Om prosjektet: Ombygging av eksisterende barnehage til 4 nye omsorgsboliger for multifunksjonshemmede barn med fellesareal og oppføring av nybygg med fire avlastningsboliger for barn og ungdom, samt fellesarealer og personalbase.

Bygget for: Hamar Kommune Bygget av Ø.M. Fjeld, region Hamar Byggeledelse: Solveig Egeland (prosjektleder), Rune Magnussen (anleggsleder)

46

Skjønhaugtunet Ask, Gjerdrum Prosjekttype: Leiligheter Om prosjektet: Totalt 33 leiligheter fordelt på fem etasjer, samt kjeller for parkering og boder.

Størrelse: Totalt BTA er 5.642 kvadratmeter.

Bygget for: Gjerdrum Boliger AS Bygget av: Asker Entreprenør, region Hagan Byggeledelse: Henrik Jansson (prosjektleder), Reidar Moen (anleggsleder), Mathias Hangeland (prosjektingeniør) og Lars Erik Granseth (formann)

Solbråveien 32A Asker

Prosjekttype: Næring Om prosjektet: Nybygget i Solbråveien 32A skal huse lokaler for virksomhetene til Asker Produkt og et kommunalt arbeidssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Bygget for: Asker Kommune, region Vest Bygget av: Asker Entreprenør Byggeledelse: Tom Bråthen (prosjektleder), Tor Karlsen (anleggsleder), Geir Moland og Lars Øye (formenn)

Hadeland og Ringerike Avfallsselskap Jevnaker

Prosjekttype: Næring (ombygging) Om prosjektet: Ombygging av HRA har sitt hovedkontor i tilknytning til gjenvinningsstasjonen i Jevnaker. Det er gjennomført totalrenovering av administrasjonsbygget, som også inneholder garderober og lager.

Størrelse: Ombygget areal ca 1000m² Bygget for: Hadeland og Ringerike Avfallselskap AS Bygget av: Asker Entreprenør, region Ringerike Byggeledelse: Kent Bakke (anleggsleder) og Erland Helmerstuen (formann)

Jørstadmoen leir kontor og testlab for FMA Fåberg Prosjekttype: Næringsbygg (NS 8405, beskrevet hovedentreprise) Om prosjektet: Én-etasjes bygg med gulv på grunn. Testrom, testverksted og ti kontorer.

Størrelse: 1000 kvm Bygget av: Evensen & Evensen Bygget for: Forsvarsbygg Bygget av: Evensen & Evensen Byggeledelse: Ove Tiller (prosjektleder) og Jørn Tofstuen (formann)

47

Returadresse: Ø.M. FJELD, Postboks 1214, 2206 Kongsvinger

Lillehammer

Hamar

Hønefoss

Jessheim Oslo

Kongsvinger

Ø.M. Fjeld hovedkontor

Skotterud

Asker

Moss

Alltid i nærheten. Over hele Østlandet.

48

Les mer om oss på omfjeld.no