Sammen for Folkes helse 2018

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Sammen for

FOLKS HELSE i en ny tid Ekspert på sosiale medier svarer på spørsmålene vi lurer på

SIDE 4

Barn og unge ønsker mer friluftsliv SIDE 8 Psykiske lidelser like vanlig som influensa

SIDE 14

Vil gi liv til alle årene

SIDE 18

Hvis vi klarer å redusere sosiale ulikheter, vil også helsen til befolkningen bli bedre, og flere kan komme i arbeid.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Innhold

Leder

INTRO TIL FOLKEHELSEKONFERANSEN 2018

4

17

Folkehelseforeningens visjon er brobygging for felles innsats mellom forskere, praktikere, næringslivet, de som driver frivillig arbeid, og de som utformer politikk innen feltet.

V 4

12

20 FOLKEHELSEKONFERANSEN 2018

16.–17. oktober 2018, Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen i Bergen

FOLKEHELSE I EN NY TID FOLKEHELSEARBEIDET MØTER EN DIGITAL VERDEN Teknologien og sosiale medier har kommet for å bli, og utvikler seg hele tiden. Hvordan påvirkes folkehelsen av dette, og kan folkehelsearbeidet løses på en ny måte?

FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILSUFTSLIV FOR ALLE? Det snakkes stadig om at mer fysisk aktivitet i skolen og nærmiljøet er løsningen på mange folkehelseutfordringer. Hvordan skaper vi større folkehelseeffekt? Og klarer vi å nå alle?

Folkehelsekonferansen 2019 arrangeres i Oslo 15.–16. oktober.

Forkonferansen er 14. oktober.

i vet at folkehelsearbeidet må være godt politisk forankret på alle nivåer i samfunnet vårt for å gi konkrete resultater. Vi vet også at mange frivillige organisasjoner arbeider for å fremme helse og forebygge sykdom og skader, inkludert Folkehelseforeningen. Vi som frivillige organisasjoner bør samarbeide mer med hverandre om å bedre folks helse.

På initiativ fra Folkehelseforeningen og Norsk Friluftsliv har vi derfor i år samarbeidet med 35 frivillige organisasjoner om å gi felles innspill til regjeringens folkehelsemelding. Hver organisasjon har i tillegg gitt egne innspill. Temaene er:

starten på et samarbeid der vi i fellesskap kan påvirke regjeringen og politikere på alle nivåer til å ta helsehensyn i

• En stortingsmelding i tråd med FNs bærekraftsmål (UN SDG).

• Fokus på primærårsakene der det tas politiske grep som gjør det lettere å ta valg som fremmer egen helse.

• Styrke politisk ledelse og koordinering av folkehelsearbeidet.

• Sette av et tilstrekkelig antall milliarder til å skape endringer for store befolkningsgrupper.

• Universell utforming og tilgjengelighet.

• Satse på de frivillige organisasjonene og sosiale entreprenører.

• Bedre å fremme friske barn enn å reparere voksne.

• Fokus på fysisk aktivitet og aktiv og sikker transport.

• Styrke samarbeidet med arbeidslivet og fremme arbeidshelsen.

• Styrke utdanningen og forskningen på helsefremming.

• God helse i alderdommen.

• Aktivitet og forebygging som en selvsagt og naturlig del av ethvert behandlingsforløp.

sine partiprogrammer og beslutninger for å fremme helse og forebygge sykdom.

Som helsepersonell er vi overvåkere av folks helse og miljø.

FOLKEHELSEFORENINGEN ønsker at Folkehelsekonferansen skal være en tverrfaglig møteplass og nettverksbygger for alle som er opptatt av å fremme helse og forebygge sykdom og skader. Som helsepersonell er vi overvåkere av folks helse og miljø. Vi skal støtte og komme med anbefalinger til andre etater/virksomheter og sektorer, så de tar helsehensyn i sitt arbeid.

Her skal vi dele erfaring og formidle kunnskap til hverandre. Lykke til på konferansen.

Temaene er likestilte og ikke prioriterte. De går til dels på tvers av silotenkningen.

FOLKEHELSEFORENINGEN håper dette er

Jorid Grimeland, styreleder i Folkehelseforeningen.

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Jorid Grimeland www.folkehelseforeningen.no

Dronningens gate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no

omslagsfoto: iStock

salg:

tekst:

Linnea Henriksen, linnea@markedsmedia.no

trykk:

Polaris Trykk

Lisbet Jære

repro:

Stibo Media, Sverige

grafisk form: Jessica Nystrøm

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i oktober 2018.

2

Kontakt Bent Mattis Omdal på 412 89 777 hvis du vil ha informasjon om bilag fra Markedsmedia.

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Digitalt samvær: Pensjonistforbundets generalsekretær er opptatt av at ny teknologi skal bidra til å knytte folk sammen på tvers av generasjoner og grenser og ikke føre til ytterligere isolasjon.

Pensjonistforbundet jobber for en aktiv alderdom Fra airbag i pysjamasen, iPad-kurs for eldre og en håndsrekning til de som har blitt enslige og ensomme. Pensjonistforbundet jobber på mange fronter for å skape en trygg, givende og sosial alderdom for landets pensjonister.

Med over 250 000 medlemmer over hele landet og mer enn 800 lokallag har Pensjonistforbundet og deres generalsekretær, Harald Olimb Norman, en god finger på pulsen for hvordan hverdagen er for landets eldre og pensjonister. Norman er glødende opptatt av at politikere, media og andre må slutte å se på pensjonister som en utfordring, og heller se alle mulighetene som ligger i denne fasen av livet.

Se på hvordan partiprogrammene omtaler pensjonister og eldrebølgen som en tsunami og en stor utfordring. Hallo!

Det er så deprimerende! Gjennom frivillig arbeid skaper eldre og pensjonister samfunnsverdier for over 14 milliarder kroner per år. – De burde heller se på våre medlemmer som en kjemperessurs, sier generalsekretæren på sitt kontor ved Youngstorget i Oslo.

MEDISIN MOT ENSOMHET I Pensjonistforbundets lokaler kimer telefonene fra forbundets medlemmer som har behov for en prat – noen ganger om noe praktisk, og ofte fordi de trenger noen å snakke med fordi de er ensomme.

Vår målgruppe står av naturlige grunner i fare for å miste sin kjære eller nære venner og å bli enslige. Veien fra ensomhet til isolasjon er der. Derfra er veien til

institusjon kort. Derfor må vi vekke vår indre nabokjerring og gi en håndsrekning og et bank på døren til dem vi vet sitter alene, enten det er i nabohuset eller naboleiligheten.

Norman snakker om ensomhet som en folkesykdom som det er viktig å ta på alvor, på lik linje med andre sykdommer.

Tre av ti personer over 80 år oppgir at de er ensomme. Ensomhet utgjør en stor risiko for depresjon og angst, noe som igjen påvirker helsen og funksjonsevnen.

– Derfor er det viktig for utsatte pensjonister å ta del i det fellesskapet som blant annet vi i Pensjonistforbundet tilbyr, og det er viktig for oss å være ekstra oppmerksomme på dem som nettopp har mistet noen nære og kjære, sier Norman og legger til: – Eldre har noe de yngre ikke har – erfaring. Hvis de kan dele sin erfaring og kompetanse med andre, er det kjempeflott og god medisin mot ensomhet. Vi trenger skolebesteforeldre, leksebesteforeldre, lesebesteforeldre og andre eldre som trår til. Mange i generasjonene under kommer hjem fra barnehage, skole eller jobb og er også ensomme. Derfor er det viktig å knytte sosiale bånd på tvers av generasjonene, sier Norman.

TEKNOLOGI SOM KNYTTER OSS SAMMEN Norman mener moderne velferdsteknologi kan hjelpe folk ut av ensomhet, men påpeker at det kan slå to veier.

– Pass på! For mye velferdsteknologi kan avle ensomhet. At du for eksempel tidligere fikk besøk av hjemmesykepleien, mens dette nå er erstattet for eksempel av en skypesamtale eller en alarm, er ikke udelt positivt. Det må vi være oppmerksomme på, sier Norman.

Pensjonistforbundet og flere av deres medlemmer hjelper produsenter av velferdsteknologi med å teste og utvikle nye tjenester og produkter. Et eksempel generalsekretæren nevner, er utvikling av airbag i pysjamas, basert på teknologi fra siste generasjon alpindrakter, som skal hindre ryggskader i fallulykker.

– Når jeg nevner dette i foredrag, er det ofte mange som ler. Men dette kan bli helt normalt om bare noen få år. Lorgnett er et eksempel på velferdsteknologi, GPS et annet. Nå har vi robotstøvsugere og kan snakke med kaffetrakteren. Vi må bare ikke slutte å snakke med hverandre, sier Norman.

HAN OPPFORDRER alle eldre som ønsker en aktiv, sosial og givende alderdom, til å melde seg inn i Pensjonistforbundet.

– Vi trenger alle å være med på laget.

Meld deg inn! Det koster under en krone om dagen – 360 kroner per år. Da får du medlemsbladet og en rekke medlemsfordeler samt et nettverk som hjelper deg over dørstokkmilen når du trenger det, avslutter generalsekretæren med et smil.

Harald Olimb Norman er generalsekretær i Pensjonistforbundet.

PENSJONISTFORBUNDET • Norges største organisasjon for pensjonister.

• Jobber for å gi landets pensjonister en tydelig stemme.

• 250 000 medlemmer.

• Engasjerer seg på områdene helse, omsorg, pensjonsrettigheter, kultur, trygghet og tilgjengelighet.

Medlemskap: 360 kroner per år.

Inkluderer medlemsfordeler og sju utgaver av medlemsmagasinet Pensjonisten.

www.pensjonistforbundet.no

3

LEGG BORT telefonen Ida Aalen er ekspert på sosiale medier, foredragsholder, forfatter og gründer. På Folkehelsekonferansen skal hun holde foredrag om hva vi gjør med sosiale medier, og hva de gjør med oss.

Ida Aalen er en mester på sosiale medier og hva de gjør med oss. Her svarer hun på litt av hvert om sosiale medier og avslører at det er umulig å bli god i multitasking.

H

va er det som er den store trenden i sosiale medier akkurat nå?

– Jeg er ingen trendanalytiker, men jeg tror både selskapene selv, som Facebook mfl, og brukerne har fått litt å tenke på i det siste. Både det at vi bruker veldig mye tid på telefonen, problemet med spredningen av falske nyheter og problemet med trakassering og mobbing på nettet, sier Ida Aalen. Hun er ekspert på sosiale medier, foredragsholder, forfatter og gründer. På Folkehelsekonferansen skal hun holde foredrag om hva vi gjør med sosiale medier, og hva de gjør med oss.

– Jeg håper vi som brukere er blitt litt mer reflekterte. Og jeg håper selskapene finner måter å få forretningsmodellen sin til å gå rundt på uten at de stimulerer våre verste impulser og innfall, fortsetter Aalen.

Hva er det beste og det verste med sosiale medie slik du ser det?

– Både det beste og det verste med sosiale medier er hvor effektivt de fungerer til å opprette kontakt mellom mennesker. Når det gjelder å arrangere Harstad Pride, synes jeg jo det er helt magisk, men jeg blir trist når sosiale medier brukes til å organisere voldelige, nazistiske opptøyer i Chemnitz.

Det er sosiale medier og Internett, på godt

4

og vondt. Ingen trenger å føle seg alene.

Gjør sosiale medier oss mer lykkelige eller mindre lykkelige?

– Det finnes ingen forskning som tyder på at sosiale medier alene gjør oss verken mer eller mindre lykkelige. Men de kan forsterke tendenser. Om man for eksempel allerede har en svak selvfølelse, kan man ende opp med å sammenligne seg selv med andre i sosiale medier og bli enda tristere.

Men om man har det veldig bra med seg selv, blir man jo ikke trist av å se at andre har det bra.

Hvordan tror du sosiale medier påvirker folkehelsen?

– De gjør det nok enklere å føle seg sosial når man sitter hjemme. Så kanskje vi beveger oss mindre? Men nå bare gjetter jeg.

Hvorfor legger noen ut bilder der de viser frem et vellykket privatliv på Facebook, mens andre ikke gjør det?

– Siden fotoapparatet ble billig nok til at vanlige familier kunne eie ett, har det vært vanlig å lage fotoalbum av hvor koselig og fint man har det, så det er ikke noe nytt.

Men ikke alle er like opptatt av det. Det handler nok mest om forskjeller i personlighet og personlige preferanser.

Hva er problemet med multitasking?

– Vel, svaret er at det egentlig ikke går

an. Når vi snakker om multitasking, henviser vi som regel til det å bytte mellom to aktiviteter. Men hver gang vi bytter aktivitet, bruker vi også litt tid på å omstille oss.

Når en måler effektiviteten til noen som driver med såkalt multitasking, ser en at den går ned. Men vi liker nok gjerne å multitaske fordi den ene tingen vi driver med, er kjedelig.

Hva gjør sosiale medier med privatlivet vårt?

– Det er nok veldig mange flere enn før som vet hva vi gjør når vi ikke er på jobben eller på skolen. Og akkurat det er nok mer

problematisk for noen grupper enn andre.

Hva gjør at noe «går viralt?»

– Ting som vekker sterke følelser, slik at vi handler på impuls og deler umiddelbart.

At du blir sint, ikke trist. At du blir forbløffet, ikke avslappet.

Hvilke tips har du for sunn bruk av sosiale medier?

– Det aller viktigste tipset mitt er å legge bort telefonen når du er sammen med andre. Selv om du selv klarer å følge med på to ting, har du allerede skapt et problem i kommunikasjonen hvis den andre føler seg usikker på om du er helt til stede.

Det aller viktigste tipset mitt er å legge bort telefonen når du er sammen med andre.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Den ukjente folkehelseutfordringen:

Én million nordmenn hører dårlig i 2020

Roar Råken, generalsekretær i HLF, ønsker å se forandrede holdninger til hørselstap.

I

2020 vil én million nordmenn ha problemer med hørselen. Årsaken er først og fremst en aldrende befolkning, men også at vi omgir oss med stadig flere støykilder, som mobil og musikk koblet rett i øret.

Det er ikke foretatt systematiske målinger av nordmenns hørsel på 25 år. På disse årene har lyttevanene endret seg.

Vi ser at mange, spesielt unge, får tinnitus etter å ha hørt på høy musikk rett på øret, sierø Roar Råken, generalsekretær i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund).

For tiden pågår Helseundersøkelsen (HUNT 4) i Trøndelag, og der er målet at over 30 000 ører skal undersøkes og testes frem til 2019. Det betyr at vi snart

vil få oppdaterte hørselstall.

– Hørsel angår oss alle, enten vi er rammet selv eller har en kollega, et familiemedlem eller en venn som hører dårlig. Det er viktig at vi gjør det vi kan for å inkludere og tilrettelegge for den som hører dårlig, sier Råken.

Han sier at mange som sliter med hørselen, opplever å falle utenfor sosialt. Det kan ha store konsekvenser.

Vi ser at folk med hørselstap oftere enn andre slutter å jobbe. Mange kvier seg for å være åpen om hørselstapet og for å be om enkle hjelpemidler som de trenger for å mestre jobben.

Det er lett å trekke seg unna andre når det er krevende å delta i samtaler,

og mange opplever dermed å bli sittende alene.

– I dag vet vi at hvis du ikke tar i bruk høreapparat ved hørselstap, utløser du risikoen for å få demens. Det er relativt ny kunnskap. En gjennomgang Lancetkommisjonen gjorde i 2017, viser at dårlig hørsel er blant de viktigste risikofaktorene for demens, sier Råken.

Han påpeker at det er tre hovedregler som gjelder når du snakker med en som hører dårlig.

Snakk tydelig, snakk en og en, og ha blikkontakt med den du snakker med.

Roar Råken sier at når du blir bedt om å gjenta det du sa, er det viktig å svare.

Det er sårende å bli avfeid med «glem det».

Slik er du en god venn for en som hører dårlig: 1. VÆR INKLUDERENDE Vis tydelig at du setter pris på at vennen din er til stede. Mange hørselshemmede isolerer seg. De vil ikke være til bry. Inviter med deg den som hører dårlig.

2. SPØR HVIS DU LURER PÅ NOE Synes du det er vanskelig å vite hvordan du bør oppføre deg overfor en som hører dårlig? Kanskje lurer du på hvordan høreapparatet virker, eller hvordan det er å leve med hørselstap? Det er bare hyggelig at du spør, så lenge du viser at du er oppriktig interessant.

3. SE PERSONEN Vær nysgjerrig på hvem personen er, og vær deg selv. Hva liker vennen din å gjøre, og hvilke interesser deler dere?

4. FORSTÅ HVORDAN VENNEN DIN HAR DET Er det vanskelig å forstå hvordan det er ikke å høre? Kanskje du kan prøve å gå med ørepropper en stund. Det betyr mye at venner ønsker å forstå hvordan det er ikke å høre det som blir sagt.

5. SI ALDRI «GLEM DET» Ofte oppfatter ikke den som hører dårlig, det som blir sagt, og må spørre. Det kan være sårende for den hørselshemmede å bli avfeid med «glem det». Gjenta det du sa – med et smil.

6. HA BLIKKONTAKT, OG SNAKK NORMALT Snakk ikke med ryggen til, og hold ikke for munnen. Den som hører dårlig, leser ofte på leppene. Snakk tydelig. Det hjelper ikke å rope, da blir det vanskeligere å forstå hva som blir sagt.

7. UNNGÅ BAKGRUNNSSTØY Husk at støy kan gjøre det vanskelig å høre hva som blir sagt. Finn et rolig sted hvis det er mulig, og snakk helst en om gangen.

Kilde: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)

Det lønner seg å

bli medlem i HLF Les mer om fordelene på www.hlf.no

HLF

Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel – vår sak

5

Helse for hele

FOLKET

Folkehelseforeningen ble stiftet i 1998 og har som visjon å bedre miljøet og folks helse og livskvalitet.

Generalsekretær Johan Lund vil at foreningen skal være brobygger mellom kunnskap og praksis.

Johan Lund deler inn folkehelsearbeidet i to hovedområder: helsefremmende og forebyggende tiltak. – Det å sykle er helsefremmende fordi du får frisk luft og bruker kroppen. Mens det å bruke sykkelhjem er skadeforebyggende.

I

2012 fikk vi folkehelseloven, som løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeid: utjevning av sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør», bærekraftig utvikling, «føre var» og medvirkning.

Folkehelsearbeidet handler om å utvikle et samfunn som fremmer befolkningens helse, trivsel og sunne levevaner, gode sosiale og miljømessige forhold, inkludering, trygghet og deltakelse. Folkehelsearbeidet skal ifølge loven også bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skader og lidelse.

MULIGHET TIL Å PÅVIRKE HELSEPOLITIKKEN Johan Lund, generalsekretær i Folkehelseforeningen, erkjenner at folkehelse er et stort felt å jobbe med.

– Folkehelse omfatter svært mange ting og kan være en utfordring for oss som jobber med det. Men det er også en styrke at vi kan jobbe tverrfaglig. Nå har vi nettopp samlet 35 organisasjoner og sammen gitt innspill til folkehelsemeldingen som kommer neste år. Slik har vi mulighet til å påvirke helsepolitikken bredt.

Han deler inn folkehelsearbeidet i to hovedområder: helsefremmende og forebyggende tiltak. Helsefremmende faktorer er alt som bedrer helsen din, som sunt kosthold, trening og gode skoler. Forebyggende tiltak hindrer at sykdom og skader oppstår,

6

og kan for eksempel være fartshumper og vaksiner. Han illustrerer forskjellen mellom de to med en sykkel.

– Sykling er helsefremmende fordi du får frisk luft og bruker kroppen. Mens det å bruke sykkelhjem er skadeforebyggende.

God folkehelse er ikke bare avhengig av staten og samfunnet, men også en befolkning som tar ansvar for seg selv.

ARRANGERER ÅRLIG FOLKEHELSEKONFERANSE Folkehelseforeningen har som mål å være en brobygger mellom kunnskap og praksis, både nasjonalt og internasjonalt. Hvert år arrangeres folkehelsekonferansen.

– Folkehelsekonferansen er en viktig kanal for å nå ut med kunnskapen vår for eksempel til kommunene. I år har vi kon-

sentrert oss om to temaer, det ene er folkehelsearbeid i møte med en digitalisert verden; det andre handler om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle, forteller Lund.

I år arrangeres konferansen «Folkehelse i en ny tid» i Bergen 16.–17 oktober i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Idrettscampus Bergen og Folkehelseinstituttet.

GLAD FOR ELDRE- OG FOLKEHELSEMINISTER Han ser flere utfordringer for folkehelsen i Norge, som at de sosiale ulikhetene og fattigdommen øker.

– Helsedepartementet jobber ikke tradisjonelt med helse, de jobber med reparasjon. Helseministrene er ofte mer offensive på folkehelsetemaer i begynnelsen, så drukner de i kravet fra sykehusene og trygdesystemet og får ikke tid til å tenke på folkehelsearbeid.

– At reparasjon, altså sykehusenes arbeid, nettopp tar så mye krefter og penger, er en av motbakkene en jobber med i folkehelsefeltet. Vi er glade for at vi nå har fått en eldre- og folkehelseminister, sier Lund.

ALLE HAR ET ANSVAR En annen utfordring er at god folkehelse ikke bare er avhengig av at staten og samfunnet tar ansvar for befolkningen, men en befolkning som tar ansvar for seg selv.

– Folk kan gå i demonstrasjoner for sik-

rere veier eller retten til å bytte hjerte. Men de går ikke i demonstrasjoner for å love å spise sunt. Dette er et dilemma i folkehelse, sier Lund.

Det er også en filosofisk og politisk diskusjon hvor mye samfunnet skal gripe inn i privatlivet. I USA har det for eksempel vært store demonstrasjoner fordi folk ville ha seg frabedt å måtte bruke motorsykkelhjelm.

– Det tar tid å endre holdninger, men når samfunnet jobber målrettet, ser vi at det er mulig. På 70-tallet var det stor motstand mot å bruke bilbelte, nå gjør alle det. Røykeloven er et annet eksempel på vellykket holdningsendring, sier Johan Lund.

Johan Lund, generalsekretær i Folkehelseforeningen, mener både staten og folk selv må ta ansvar for god folkehelse.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

– Gulrot er bedre enn pisk!

– KIWI skal gjøre Norge sunnere og grønnere. Vi har kommet langt, men vi er ikke i mål ennå, sier KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy.

D

a KIWI åpnet sin aller første butikk, i 1979, var det helt tilfeldig at fargen ble grønn.

Navnet ble satt sammen av etternavnene til gründerne Kirkeng og Wike, og kiwifrukten hadde de aldri hørt om. Det fantes ikke engang i norsk dagligvare den gangen.

Snart 40 år og 660 butikker senere har KIWIs grønnfarge gått fra å være et tilfeldig designvalg til å bli en samfunnsforpliktelse. Som KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy pleier å si: «I KIWI er vi grønne, og grønnfargen vår forplikter.»

KUTTET FRUKT- OG GRØNTPRISENE KIWIs første tiltak for å få nordmenn til å spise mer frukt og grønnsaker kom allerede i 1998, da de lanserte fruktog grøntgarantien. På få uker økte frukt- og grøntsalget med 19 prosent.

Men det var i september 2007 at KIWI for alvor startet sunnhetskampen. Mens de politiske partiene diskuterte momsfritak på frukt og grønnsaker, klinket KIWI til og kuttet prisene tilsvarende momsen. I løpet av tre måneder kjøpte KIWI-kundene over tre millioner kilo mer frukt og grønnsaker – en økning på 23 prosent.

– Med det beviste vi at pris er et effektivt virkemiddel for å påvirke hva kundene legger i handlekurven, sier Bjørkøy.

«Momskuttet» var KIWIs måte å sende en klar og tydelig beskjed til regjeringen på: Sunn mat må være billig. Fedon Lindberg var blant dem som hyllet KIWIs tiltak, og skrev i en Aftenposten-kronikk i januar 2008 at «det er flaut når en lavpriskjede går foran helseministeren i folkehelsearbeidet».

I 2011 gjentok KIWI suksessen og kuttet prisene på nøkkelhullvarer tilsvarende momsen. Resultatet? 22 prosent vekst i salget av nøkkehullprodukter.

FJERNET TONNEVIS MED SALT OG SUKKER Siden den gang har KIWI gjort mye for å hjelpe folkehel-

sen. Tonnevis med salt har blitt fjernet fra egne merkevarer. Saltkuttet i kylling-, karbonade- og kjøttdeig alene bidro til at 40 tonn salt forsvant fra KIWI-kundenes middagsbord.

I år lanserte KIWI nok et tiltak for å få ned nordmenns sukkerforbruk – kjeden kuttet prisene på all lettbrus. Resultatet var at andelen sukkerfri brus økte fra 54 til over

Med det beviste vi at pris er et effektivt virkemiddel for å påvirke hva kundene legger i handlekurven.

60 prosent, mens salget av sukkerholdig brus gikk ned.

Ved flere anledninger – senest i august 2018 – har KIWI kuttet prisene på nøkkelhullmerkede produkter.

Palmeolje er ikke å finne i noen produkter fra egne merkevarer, og i butikkene har det blitt ryddet mer plass til frukt og grønnsaker, fisk og vegetarmat.

– Det KIWI gjør er utrolig viktig, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.

– Når man leser en helseartikkel i sofakroken en kveld, er det lett å bli inspirert og motivert til å starte et sunnere liv. Men innen man er i butikken for å handle, er ofte alt glemt. Jeg applauderer derfor KIWI, som har plassert frukt- og grønnsaksavdelingen tidlig i butikken som en påminner, i tillegg til at de deler ut gratis oppskriftshefter med sunne matretter.

Før påsken 2017 reduserte KIWI størrelsen på smågodtposene med 62 prosent, og lanserte samtidig sunt smågodt: Små begre med frukt og grønnsaker. KIWI-sjef Bjørkøy forklarte avgjørelsen slik i 2017: – Vi som har levd noen år, har sett at godteposene sakte, men sikkert har lagt på seg. Vi i KIWI synes det er fint at folk koser seg iblant, og det skal de fortsette med, men vi spiser dessverre for mye av det som ikke er bra for oss, og for lite av det kroppen har godt av. Bransjen vår har helt klart et ansvar, og det ansvaret tar vi i KIWI på alvor.

VEIEN VIDERE FOR KIWI I 2016 erstattet KIWI frukt- og grøntgarantien med fordelsprogrammet KIWI PLUSS, som gir 15 prosent bonus på fersk frukt og grønnsaker. På under to år har mer enn én million nordmenn blitt KIWI PLUSS-kunder, og i fjor konkluderte smartepenger.no med at KIWI PLUSS var det mest lønnsomme fordelsprogrammet blant dagligvarekjedene.

Selv om mye er blitt gjort de siste årene, er KIWI-sjefen tydelig på at de ikke er i mål.

– Vi vet at kundene våre ønsker å spise sunnere, og det er vår jobb å legge til rette for det. Uten å bruke pekefingeren skal vi jobbe hver dag for å inspirere til sunne valg. Det skal vi gjøre gjennom utvalg, kampanjer, plassering i butikk og, kanskje aller viktigst, pris. I KIWI tror vi nemlig på gulrot i stedet for pisk. Bokstavelig talt, avslutter Bjørkøy.

SVARTE PÅ SMÅGODTPRISKRIGEN MED BILLIGE APPELSINER Da en konkurrent startet priskrig på smågodt før påsken 2016, svarte KIWI med å dumpe prisen på appelsiner.

7

Barn og unge ønsker å være mer

UTE I NATUREN

8

Foto: 05-Paulina Cervenka-Norsk Friluftsliv

Interessen for natur og friluftsliv er økende. Grønt er ikke bare skjønt, det har også en positiv effekt både på hjernen, hjertet og humøret. Organisasjonen Norsk Friluftsliv ønsker mer friluftsliv i skolen.

En viktig motivasjon for unge til å søke seg ut i naturen er stillhet og ro.

D

et er en økende interesse for friluftsliv. En merker det på alt fra hvor mange som publiserer bilder av aktiviteter ute i naturen i sosiale medier, til hvor moderne det er å sove i hengekøye, og at friluftsorganisasjonene får stadig flere medlemmer, sier Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv.

Norsk Friluftsliv er en fellesorganisasjon for 17 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner som representerer 940 000 nordmenn, altså rundt én av seks av oss.

Den mest populære aktiviteten er turgåing, og Meland kan bekrefte at nordmenn er de mest turelskende i Norden.

VI SØKER RO Hvorfor er det slik at andelen som praktiserer friluftsliv, øker?

– Vi trenger avkobling, og vi finner noe i naturen som gjør at vi lades igjen. Vi søker roen og storheten i naturen, sier Meland.

Blant de yngste er det stadig flere som søker til natur og friluftsliv på grunn av stillhet og ro, noe Norsk Friluftsliv tolker som et behov for å komme seg bort fra skjermen.

Nærmere halvparten av norske barn og ungdom ønsker å være oftere ute i naturen enn de er i dag, ifølge en undersøkelse utført av organisasjonen.

NATUREN MÅ MED I ALLE FAG Norsk Friluftsliv ønsker mer friluftsliv i skolen og at naturen skal brukes som læringsarena i alle fag. Variasjon, bedre samarbeid,

bedre læring, mosjon og naturopplevelser er noe av det Meland trekker frem som gunstig.

– Forskning viser at alle lærer like mye, men at de svakeste elevene lærer mer når naturen tas i bruk som læringsarena.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, understreker at dette kanskje er spesielt viktig i et folkehelseperspektiv.

– Den økte stillesittingen vi ser i samfunnet i dag, er et massivt samfunnsproblem.

Hvis vi lærer barna å bruke naturen og være i daglig bevegelse fra de er små, gir vi dem et viktig grunnlag for egenaktivitet senere i livet, noe som er gull verdt for folkehelsen.

Skolen er en viktig formidler både av kultur og ferdigheter– derfor er det en helt nødvendig arena å få med på laget, sier Heimdal.

LÆRERE TRENGER OPPLÆRING På Kastellet skole i Oslo har de for eksempel en halv dag i uken der barna er ute og har forskjellige typer undervisning i friluft.

Dette har de gjort siden 2004, og opplegget er så vellykket både for elever og lærere at skoleledelsen vil fortsette med ordningen.

– En av de største utfordringene er at selv om lærerne er positive, føler de seg ikke trygge på det å ta elevene med ut. De kan være bekymret for at noe skal skje, at de skal gjøre feil, og at de ikke vet hvordan undervisningen skal legges opp. Dessverre får veldig få opplæring i dette under lærerutdanningen, sier Meland.

Derfor arrangerer de i høst et pilotprosjekt bl.a. sammen med Norsk Idrettshøy-

Foto: Paulina Cervenka – Norsk Friluftsliv

Foto: Paulina Cervenka – Norsk Friluftsliv

Foto: Synne Kvam – Norsk Friluftsliv

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Norsk Friluftsliv ønsker at naturen skal brukes som læringsarena i alle fag.

skole der lærerne gis opplæring f.eks. i å være ute et døgn i friluft.

BEDRE HUMØR – BEDRE HELSE «Å gå seg en tur» er en vanlig anbefaling å få i Norge når livet butter litt imot. Ikke bare får vi mosjon og kan glede oss over vakre skoger, vann og fjell – vi blir også i bedre humør. Det gir kort og godt bedre livskvalitet.

– I Sør-Korea har de etablert egne sykehusskoger; i Norge har vi også begynt å bruke friluftsliv i behandling. Modum Bad har gjort det lenge, sier Meland.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at alle som bor i en europeisk by, bør ha en park mindre enn 300 meter fra hjemmet. Bakgrunnen er en studie som viste at

byfolk som bor i nærheten av en park, har lavere stressnivå, bedre humør og generelt bedre helse.

Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv, bekrefter at nordmenn er Nordens mest turelskende folk.

Forskning viser at alle lærer like mye, men at de svakeste elevene lærer mer når naturen tas i bruk som læringsarena.

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Aktivitetsalliansen, Notodden turlag og Notodden kommune inviterer til folkemøte:

Tirsdag 11. september kl 1900-2100 På Bok & Blueshuset på Notodden

AKTIV KROPP, STERK HJERNE - Mentale effekter av fysisk aktivitet i naturen – Mentale effekter av fysisk akvivitet ÅPNING: Introduksjon ved Anders Hall Grøterud, Aktivtetsalliansen

INNLEGG: Sigri Sandberg: Den norske turen – og gleden ved å være ute.

Du blirJohan smartere, gladere og Kaggestad: Å gå. Verdens beste mosjon for kropp og sinn.

Kristian Hall: igjen! Aktive naturopplevelser mot depresjon. mer kreativ avGlad fysisk aktiOle Petter Hjelle: Sterk hjerne med aktiv kropp. vitet. For de som sliter med Panelsamtale: Smartere – gladere – sterkere! dørstokkmila, har AktivitetsFysisk aktivitet og friluftsliv har stor betydning for vår mentale kapasitet og psykiske helse. Hva kan vi bruke denne kunnskapen til? alliansen både tips og et oppDeltakere: Sigri Sandberg, Johan Kaggestad og Ole Petter Hjelle. muntrende motto. av Anders Hall Grøterud.

Samtalen ledes Gratis adgang mot billett. Billettene finner du på www.facebook.com/aktivitetsommedisin. Velkommen!

Sportsbransjen

as

Fysisk aktivitet bidrar til SKIFORENINGEN

D

et er et etablert faktum at fysisk aktivitet bedrer din fysiske helse. Men ifølge Anders Hall Grøterud, daglig leder i Aktivitetsalliansen, er det få som er klar over hvor store de psykiske effektene av fysisk aktivitet er.

Forskning viser nemlig at fysisk aktivitet reduserer faren for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen og gjør deg mer kreativ – i tillegg til at du får et lengre og friskere liv.

AKTIV KROPP – STERK HJERNE For å spre dette glade budskapet reiser Grøterud og et knippe av landets fremste eksperter på temaet landet rundt med foredragsturneen «Aktiv kropp – sterk hjerne».

Interessen for temaet er stor, og arrangementene blir raskt fullbooket, men streames på Facebook (Aktivitet som medisin) for de som ikke får plass.

10

På åpningsarrangementet på Litteraturhuset måtte vi booke en ekstra sal, likevel hadde vi ikke plass til 250 av de mer enn 600 som møtte opp, forteller Grøterud.

Han tror den store interessen handler om at folk er opptatt av helse, sunnhet og selvutvikling, og at åpenheten for å snakke om psykisk helse og psykiske lidelser er større enn før.

– Psykisk helse og mental kapasitet handler både om å forløse potensialet vi har i oss – få bedre hukommelse og bli mer våkne og kreative – men også om å bli gladere og forebygge psykisk sykdom.

Halvparten av oss blir deprimert i løpet av livet eller kjenner noen som er det. Da er det godt nytt at fysisk aktivitet hjelper på alt dette, sier Grøterud.

Dessuten er mange nysgjerrige på hjernen og hvordan den påvirker oss på ulike vis. Populariteteten til boken «Hjernen er stjernen» av Kaja Nordengen er et bevis på det.

TRENING SOM MEDISIN På foredragsturneen snakker den kjente norske treneren Johan Kaggestad om trening som alternativ eller supplement til medisin. Kaggestad har blant annet arbeidet med å integrere trening og bevegelse i behandlingsopplegget for psykisk syke på institusjonen Modum Bad – med gode effekter.

Bevisstheten hos legestanden om det terapeutiske potensialet til aktivitet og bevegelse er ifølge Grøterud urovekkende lav.

– Fysisk aktivitet og helse må ordentlig inn i utdanningen av morgendagens fastleger og annet helsepersonell. I dag kan du telle på én hånd hvor mange timer medisinstudenter har om fysisk aktivitet i løpet av seks år på legestudiet. Det forklarer hvorfor bare én av seks leger tar opp fysisk aktivitet i møte med pasientene sine, til tross for at det å bevege seg både forebygger, lindrer og behandler en rekke lidelser og sykdommer, sier Grøterud.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen og hennes departement jobber i disse dager med Folkehelsemeldingen, som vil danne mye av grunnlaget for regjeringens folkehelsepolitikk.

Aktivitetsalliansen håper at kunnskap om treningens effekt på psykisk helse og mental kapasitet kommer inn som et viktig punkt både i Folkehelsemeldingen, i de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og i helsemyndighetenes kommunikasjon og kampanjer om fysisk aktivitet forøvrig.

– Hvis leger kan foreslå trening i tillegg til eller i stedet for medisiner, har vi kommet et labgt steg videre, sier Grøterud.

VIL NÅ «DE KULE» En av de som har merket hvilken forskjell trening utgjør for konsentrasjon og kreativitet, er den nyutdannede perkusjonisten Kristoffer Almås. I et intervju med Aftenposten forteller han om hvordan han ble

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Tips Aktivitetsalliansen har 15 tips for å komme i gang med fysisk aktivitet. Her er de fem første. De ti siste finner du på aktivitetsalliansen.no.

1. Velg noe du liker Velg en aktivitet du liker. Det er ikke så nøye hva det er, så lenge du har lyst til å gjøre den. Prøv gjerne forskjellige aktiviteter.

2. Start forsiktig Start forsiktig, og sett deg små mål underveis, f.eks. å gå en distanse før du løper den.

3. Inspirer andre Tenk på at du er et forbilde for andre. Ved å gå tur eller trene kan du inspirere dem rundt deg.

Aktivitetsalliansen, Notodden turlag og Notodd

4. Kom i gang!

Tirsdag Bare gjør det! Det er ikke alltid gøy å gå i11. september gang, men du kommer IKKEPå til åBok angre på & Blueshuset p at du trente, eller turen du gikk.

AKTIV K STERK H

5. Det er aldri for sent Det er aldri for sent å begynne å røre på seg eller å lære noe nytt. Uansett alder vil aktiviteten ha positiv effekt. All aktivitet er bedre enn ingenting.

- Mentale effekter av fysis Aktivitetsalliansen ÅPNING:

bedre hjernehelse en bedre student og musiker da han begynte å trene.

– Musikere skal lære mange noter på kort tid og ofte utenat. Etter trening kjente jeg meg langt mer skjerpet. Jeg merket at jeg var mer tilbøyelig til å lære hvis jeg tok en pause midt på dagen og var i fysisk aktivitet, sier Almås til Aftenposten.

Da Almås gikk på ungdomsskolen, byttet han ut fotballtrening med musikk og øving.

Blant annet fordi trening ikke helt passet med imaget deres som tøffe rockere.

– Vi var jo opptatt av det stereotypiske ved musikerlivet. Det passet seg liksom ikke å trene, og så ville vi gjerne skille oss ut fra fotballguttene, da, sier han til avisa.

Aktivitetsalliansen har sett eksempler på at fysisk aktivitet ikke alltid blir betraktet som kult nok av unge.

– Men selv de kule vil gjerne være smarte og ta vare på hjernen sin. Disse vil vi gjerne nå. Vi tror synliggjøring av effekten på hjernen og den psykiske helsen

vil gjøre det kult å bevege seg igjen, sier Grøterud.

AKTIVITETSTIPS Selv for en som har jobbet med fysisk aktivitet i mange år, blant annet som trener for landslaget i triatlon, kan det tidvis være utfordrende å komme seg inn i treningstøyet og ut døren. Det er anbefalt å komme opp i puls i ca. 30 minutter tre til fem ganger i uken, men holdningen til Grøterud er at alt er bedre enn ingenting.

– Jeg har funnet en joggeløype rett utenfor døren som tar 18 minutter. Det er såpass kort at jeg gidder å gjøre det ganske ofte. I tillegg spiller jeg innebandy en dag i uken, forteller han og legger til: – Vi har et motto i Aktivitetsalliansen, og det er at den beste aktiviteten er den turen eller treningen du faktisk gjennomfører. Man kan anbefale så mye, men det viktigste er å gjøre noe og å tenke på at all aktivitet er like mye verdt.

Forskning viser at fysisk aktivitet reduserer faren for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen og gjør deg mer kreativ – i tillegg til at du får et lengre og friskere liv.

Introduksjon ved Anders Hall Grøte Opprettet i 2012 som samarbeid mellom sju kjente aktører innen fysisk aktivitet, sunnhet og forebyggende helse: • Skiforeningen • Den Norske Turistforening • Syklistenes Landsforening • Virke Trening • Sportsbransjen • Grete Roede • Gjensidigestiftelsen

INNLEGG:

Sigri Sandberg: Den Gjensidigestiftelsen finansierer driften og norske turen – o prosjektene til Aktivitetsalliansen.

Johan Kaggestad: Å gå. Verdens beste

Jobber for øktKristian bevissthet Hall: blant den Glad igjen! Aktive naturo voksne befolkningen om å ta ansvar for egen helse og være gode forbilder for andre Ole Petter Hjelle: Sterk hjerne ved å delta i fysisk aktivitet.

Panelsamtale: Smartere – gl

Fysisk aktivitet og friluftsliv har stor betydning f helse. Hva kan vi bruke denne

Deltakere: Sigri Sandberg, Johan Kagg

Samtalen ledes av Anders

Gratis adgang mot billett. Billettene finner du på www.face

Sportsbransjen

as

SKIFORENINGEN

11

Sosiale ulikheter kan

REDUSERES – Sosiale ulikheter i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet, sier sosiologiprofessor ved NTNU Terje Eikemo.

Inntektsforskjellene i Norge øker, og jo lavere inntekt, jo dårligere helse. Men både folkehelseloven og forskningssenteret CHAIN, som sosiolog Terje Andreas Eikemo leder, har som mål å redusere sosiale ulikheter i helse.

E

enten du er fisker i Finnmark, innvandrer fra Irak eller jobber på børsen i Oslo – i Norge har alle samme rett til hjelp fra helsevesenet. Men i juni ble det publisert oppsiktsvekkende forskning i Scandinavian Journal of Public Health som viste at kreftpasienter med høy utdanning får bedre behandling enn pasienter med lav utdanning. Folkehelseforeningen gir ut det anerkjente tidsskriftet, der Eikemo har redaktøransvaret.

– Sosiale ulikheter i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet, sier sosiologiprofessor ved NTNU Terje Eikemo.

SAMARBEID MED UNICEF Eikemo leder forskningssenteret CHAIN – Centre for Global Health Inequalities Research. Senteret forsker på helseulikheter i verden – hvorfor de oppstår, og hva som kan gjøres for å redusere dem. Eikemo forteller om banebrytende forskning: – For å finne ut hva som er effektivt til å redusere helseforskjeller, trenger man tiltaksforskning. Men slik forskning er ekstremt ressurskrevende, noe som har

12

tvunget oss til å tenke nytt. Vi samarbeider derfor nå med UNICEF og andre internasjonale organisasjoner. De gjennomfører tiltak for kontinuerlig å bedre folkehelsen over hele kloden. Ved at man tar del i dette arbeidet, blir veien fra forskning til politikk og god praksis mye kortere.

LEVER FEM TIL SEKS ÅR LENGER Kvinnene og mennene med lengst utdanning lever fem til seks år lenger enn de som har minst utdanning. Forskjellen mellom Oslo øst og vest er enda større – på vestkanten lever de 8,9 år lenger. De med lengre utdanning og høyere inntekt er mer fysisk aktive, spiser sunnere og er mindre deprimerte.

– Minst to mekanismer fører til større forskjeller. Den ene er den materielle: Man kan kjøpe seg alt fra bolig i et trygt og pent område, til abonnement på helsestudio, reiser, opplevelser og sunn mat. Det andre er den psykososiale. Når man ser at naboen drar på ferie og har en fleksibel og godt betalt jobb og en fin bil, er det lett å føle seg mislykket i et samfunn der alt er lagt til rette for å lykkes, sier Eikemo.

Hvis vi klarer å redusere sosiale ulikheter, vil også helsen til befolkningen bli bedre, og flere kan komme i arbeid.

TEKNOLOGI OG SOSIAL ULIKHET På folkehelsekonferansen vil Eikemo snakke om hvorvidt teknologiske innovasjoner øker sosiale ulikheter i helse.

– Også her ser vi klare forskjeller. Det er de med lengst utdanning og høyest inntekt som best klarer å nyttiggjøre seg helseteknologi.

Når teknologien spres utover, vil den virke utjevnende på forskjeller. Men det kommer stadig ny teknologi, og de med høyere utdanning klarer mye bedre å nyttiggjøre seg den. De er også flinkere til å utnytte livstilsteknologi, som programmer og kurs på Internett som hjelper en å trene eller slutte å røyke.

Et paradoks er det også at informasjonskampanjer om helse forsterker ulikhetene, de virker best på dem med høyere utdanning.

MULIG Å REDUSERE SOSIALE ULIKHETER Livet er med andre ord urettferdig. Men det

går an å gjøre noe med urettferdigheten.

– Hvis vi klarer å redusere sosiale ulikheter, vil også helsen til befolkningen bli bedre, og flere kan komme i arbeid. Det vil minske byrden på helsesystemet og gagne alle, sier Eikemo.

Sammen med en gjeng andre lyse hoder i Helsedirektoratets fagråd for ulikhet i sosial helse har Eikemo i sommer publisert en rapport med 29 tiltak for å redusere sosial eulikheter. Blant tiltakene er økte bevilgninger til helsestasjonenes og barnehagenes arbeid med forebyggende og helsefremmende arbeid samt økt bruk av gradert sykemelding og tettere oppfølging av sykmeldte. Å redusere økonomiske forskjeller ved å skjerpe progressiv beskatning, altså at de som tjener mest betaler mest skatt prosentvis, er et annet forslag. Det er også et gratis, sunt måltid til alle barn på skolen hver dag.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Vil ivareta samiske eldre sine rettigheter Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen jobber for å ivareta samiske pasienter, brukere og eldre sine rettigheter.

– Akkurat nå står en prosjektleder for vårt virtuelle team øverst på ønskelisten Det sier Kristine Gaup Grønmo, som siden 2002 har vært leder for Utviklingssenter for den samiske befolkningen, med Karasjok som base.

– Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene for den samiske delen av befolkningen. Vi jobber for ansvarliggjøring av kommunene i samiske forvaltningsområder, slik at nasjonale satsingsområder innen eldreomsorg også gjøres tilgjengelige for samisktalende eldre med pleie- og omsorgsbehov.

VIRTUELL AVDELING Det er her velferdsteknologiske hjelpemidler kommer inn i bildet som en svært spennende ressurs.

Dette krever utvikling av de hjemmebaserte tjenestene. Når pasientene er klare til å skrives ut fra sykehus, skal de i større grad rehabiliteres i eget hjem.

– For å kunne tilby omfattende tjenester i hjemmet må kommunene ta i bruk ny kunnskap og nye løsninger, sier Grønmo, og nevner bevegelsessensorer og skjerm for kontakt med pårørende og pleiere.

– Våre eldre bor ofte på små steder, langt fra sine nærmeste. Vi skal ikke undervurdere forebygging av ensomhet på denne måten.

OMSORG PÅ EGET SPRÅK Det handler om verdighet når Kristine Gaup Grønmo tar opp et tema som det å bli møtt på sitt eget språk, for eksempel i pleiesituasjoner. Å lære seg samisk i pleiesituasjoner het prosjektet, som førte til at helsepersonell

fra nabolandene i nord lærte seg å snakke samisk. Dette kurset skal nå digitaliseres, slik at Karasjok kommune kan tilby ansatte over hele landet å lære «helsesamisk» via en nettbasert løsning, i tillegg til kurs.

– Vår modell er også overførbar til norskopplæring av ansatte med minoritetsbakgrunn, mener Grønmo.

Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene for den samiske delen av befolkningen.

BARN OG ELDRE SAMMEN Mellom helsesenteret og omsorgsboligene i Karasjok ligger det et samisk tun. Det er et tilpasset uteområde der samiske kulturelle aktiviteter drives i samarbeid mellom grunnskole, kirke, frivillighetssentralen og andre.

– Dette er kortreist kulturoverføring, sier Grønmo, og forteller om baking, sang og håndtverksaktiviteter på tvers av generasjonene, noe som gir alle et meningsfullt innhold i hverdagen.

– Jeg ser frem til at dagaktivitet blir lovpålagt. Dette gir gjensidig glede og kunnskap og er med på å knytte bånd av forståelse mellom generasjoner. Det er et kulturverktøy som enkelt kan tas i bruk i andre deler av

befolkningen også, sier Kristine Gaup Grønmo KULTURVEILEDNING Din kultur, din måte å leve på, vil aldri bli uvesentlig. Respekten for nettopp dette mener Kristine Gaup Grønmo blant annet må komme til syne når det gjelder matkultur. Derfor har hun engasjert seg sterkt i «reinblodprosjektet», som anerkjenner at reinsdyrblod ikke bare spiller en stor og svært sentral rolle i samisk tradisjonsmat. Det er også en kulturbærer og en identitetsmarkør, og bruken er med på å overføre kulturen til neste generasjon.

– Ikke minst vil bruk av reinblod i kostholdet til samiske eldre gi en stor helsegevinst, sier Grønmo.

Gjennom utviklingssenteret jobbes det aktivt med praktisk tilrettelegging nettopp for dette.

USHTsápmi lanserer nå en «kulturveileder for arbeid med samiske pasienter og deres pårørende», som skal brukes som grunnlag for undervisning av helsepersonell i hele landet.

– Likeverdige tjenester innebærer å ivareta fysiske så vel som språklige, kulturelle og psykososiale behov – jfr. lov 1987-06-12 nr. 56, sameloven. Slike tjenester blir ikke tilgjengelige uten personell som vet hvordan man skal kunne ta tak i utfordringene, og som har legitimitet til å iverksette tiltak lokalt. Der har vi fortsatt en lang vei å gå, sier Kristine Gaup Grønmo.

13

Psykiske lidelser like vanlig som

Foto: Rina Østenby-Thorkildsen

INFLUENSA Akkurat som vi lærer hvor mange tenner vi har i munnen, og hvor mange ribbein vi har i siden, må vi lære hvor mange følelser vi har i magen og hva slags tanker vi har i hodet.

Akkurat som vi lærer hvordan hjerte og lunger fungerer, må vi lære hvordan følelser, tenkning og atferd fungerer, sier psykologiprofessor Arne Holthe.

Arne Holte, psykologiproffessor.

I begynnelsen av september hadde Østfold fylkeskommune oppstart av Tankekraft. Arne Holthe (f.v.), Gry Anette Sælid fra Folkehelseinstituttet og utvikler av Tankekraft, psykolog Trygve Børve.

P

sykiske lidelser koster Norge mer enn noen annen sykdomsgruppe – mer enn alle kreftsykdommer, mer enn alle hjerte- og karlidelser. Annenhver av oss vil få minst én diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet.

– Dette høres kanskje mye ut, men tenk bare på hvor vanlig det er å få en eller annen fysisk sykdom. Depresjon er like vanlig som influensa, sier professor emeritus i helsepsykologi, Arne Holte, og kommer med et tall det er vanskelig å få begrep om.

– Psykiske lidelser koster Norge 290 milliarder hvert år.

GOD PSYKISK HELSE – DEN VIKTIGSTE RESSURSEN Den engasjerte professoren er en av motorene for forebyggende psykisk helsearbeid i Norge. Dette er ikke noe vi kan behandle oss ut av; det må satses på forebygging, argumenter han. På kontoret sitt i Folkehelseinstituttet viser han engasjert frem deler av en 700 sider lang presentasjon om betydningen av god psykisk helse. I dag har han holdt foredrag for rådmennene i Buskerud.

Du sier psykisk helse er den viktigste ressursen vi har i landet – hvorfor?

– Jeg mener evnen til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og møte utfordringer på en god måte er grunnlaget for et godt liv. Har vi ikke god nok psykisk helse, klarer vi å ikke å utnytte alle de andre ressursene i landet, sier Holte.

14

TRENGER «GYM» FOR TANKER OG FØLELSER Holte kritiserer regjeringen for ikke å ta forebyggingsarbeidet alvorlig. I presentasjonen har han flere eksempler på forskning som viser hvor mye landet kan spare økonomisk på å begynne i tidlig alder.

London School of Economics har regnet ut at for hvert pund britene investerer i sosial og emosjonell læring i skolen for å forebygge depresjon, vil man kunne spare inn fem pund bare i løpet av to år.

– Siden 1700-tallet har vi hatt gym i skolen, altså trening i å mestre fysisk belastning. Vi lærer hvordan vi skal trene for å få bedre fysisk form, men ikke hvordan vi kan trene for å komme i bedre psykisk form, sier Holte, som ser litt opprørt ut, og konstaterer: – Vi må likestille fysisk og psykisk belastningstrening i skolen.

FRA GODE BARNEHAGER TIL FYSISK AKTIVITET Brede, befolkningsrettede tiltak som styrker barn og unges psykiske helse, er den mest effektive formen for forebygging.

Forskning viser for eksempel at gode barnehager med trygge voksne har god effekt – særlig for barn fra ressurssvake familier.

– Visste du, spør Holte, at sosial og emosjonell læring i skolen både reduserer angst, depresjon og atferdsproblemer og styrker sosial atferd og positive holdninger? Og i tillegg er like effektivt som pedagogiske tiltak for å styrke elev-

enes skoleprestasjoner? Og virkningene er langvarige.

Han har vært engasjert i prosjektet Tankekraft i Østfold, der 170 lærere har fått psykologiopplæring. Østfold er det første fylket i landet som tar psykisk helse inn som et eget emne på videregående skole.

Målet er at elevene lettere skal kunne takle hverdagsbelastninger.

Arne Holte har utviklet sju psykiske helserettigheter som han mener organisasjoner, barnehager, skoler og arbeidsplasser bør ha for å være psykisk helsefremmende:

• Mestring: følelsen av at du duger til noe, at det er noe du får til.

• Tilhørighet: følelsen av at du hører hjemme et sted eller hører til hos noen.

• Trygghet: følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd.

• Deltakelse og involvering: følelsen av at det spiller en rolle for andre hva du gjør eller ikke gjør.

• Fellesskap: følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som bryr seg om deg, som du vet passer på deg når det trengs.

Du er ikke alene.

• Identitet og selvrespekt: følelsen av at du er noen, og at du er verdt noe.

• Mening i livet: følelsen av at du er en del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg.

Vi lærer hvordan vi skal trene for å få bedre fysisk form, men ikke hvordan vi kan trene for å komme i bedre psykisk form.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Fiskesprell i Haugenstykket barnehage i Tromsø.

Foto: Ørjan Bertelsen

Dagens barn spiser nesten ikke fisk – går glipp av viktige næringsstoffer Heldigvis er det både superlett og morsomt å gjøre noe med det.

At unge foreldre skal ha dårlig samvittighet for at barna spiser for lite fisk, er helt unødvendig, synes Kari-Anne Johansen, som er leder for det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell.

Dessverre viser undersøkelser at vi spiser mindre og mindre sjømat. Særlig gjelder dette aldersgruppen under 40 år.

– Dagens barn går glipp av viktige helsefordeler fordi de spiser lite fisk. De får ikke etablert gode vaner, og de blir ikke eksponert for alle mulighetene i et kosthold som inneholder sjømat, sier Johansen.

Målet er at barn og unge skal ha fisk på hverdagsmenyen tre ganger i uken. For å oppnå det må man nå frem både i barnehager, på skoler og på hjemmebane.

– Med ett fiskemåltid i barnehagen, én fiskemiddag hjemme og litt fiskepålegg på brødskiven når vi målet i fellesskap, sier Johansen.

INSPIRASJON OG PRAKTISKE EKSEMPLER – Vi arrangerer gratis kurs for rundt 3000 ansatte i barnehager, i skolefritidsordninger og på skoler hvert år. Etter kurset inviteres foreldrene på sjømat tilberedt av barna selv, slik at inspirasjonen tas med hjem. Med bedre kunnskap og ferdigheter hos de voksne får barna gode erfaringer med sjømat. Det er noe barna tar med seg videre i livet. På den måten kan vi bidra til bedre folkehelse på sikt og utjevning av sosiale forskjeller i kosthold.

Vi ser at det å lage mat i praksis er virkningsfullt, og responsen er ofte at dette er enkelt og kjempegodt – og at det gikk mye raskere enn antatt. Når de voksne tar disse erfaringene med seg tilbake til barna, opplever de at barn som slipper til i prosessen, er positive til det de spiser. Ja, de blir rett og slett stolte av det de har laget.

Kursene gjennomføres i samarbeid med norske fylkeskommuner, som via en offentlig tilskuddsordning kan motta midler fra Fiskesprell for å gjennomføre tiltak som bidrar til økt sjømatkonsum blant barn og unge.

Vi arrangerer gratis kurs for rundt 3000 ansatte i barnehager, i skolefritidsordninger og på skoler hvert år.

går igjen, er at unger synes fisk er godt – og ikke minst spennende. Problemet sitter ofte i hodet til de voksne, og da må vi tenke litt nytt, og ikke minst la de minste være med på matlagingen. Å spise noe du selv har laget, er alltid morsomt, sier hun.

BARNAS EGNE SJØMATFAVORITTER Fiskesprell retter seg også direkte mot skolebarn og ungdom, både gjennom å tilby råvarestøtte og gjennom oppskriftskonkurransen «Kokkesprell», som arrangeres årlig.

– Når barna får presentere sine egne sjømatfavoritter, får vi voksne ofte aha-opplevelser i form av nye og uventede smakskombinasjoner. I fjorårets konkurranse var hele 5000 elever involvert. Når vi så kan fortelle at det bak hvert bidrag ligger interne avstemninger, og at vinnerrettene tilberedes for store foreldregrupper, skjønner man at det spises mye fisk i kjølvannet av en slik konkurranse.

Kari-Anne Johansen avliver med dette en veletablert myte: – Det er ikke sant at barn ikke liker fisk.

Bak Fiskesprell-satsingen står Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd, som sammen med fiskesalgslagene finansierer programmet. Alle tiltakene er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet.

– Det er en myte at fisk er vanskelig, tidkrevende – og på toppen av alt kjedelig – sier Johansen.

Dette er ikke en påstand, det er noe hun og kollegene hennes vet: – Vi møter barn og unge over hele landet, og det som

15

Foto: Lars Brock Nilsen/Farmatid.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Apoteker Stein Lorentzen-Lund foran Vitusapotek på Majorstua som deltok i fjorårets prøveprosjekt med influensavaksinering i apotek. Nå ruller Vitus denne tjenesten ut til alle sine apotek.

Nå kan du ta influensavaksinen hos Vitusapotek Etter et vellykket prøveprosjekt med influensavaksinasjon i 21 Vitusapotek over hele landet i fjor ruller nå apotekkjeden ut tilbudet til alle sine avdelinger.

I

16

et lite inforom på Vitusapotek på Majorstuen i Oslo tar apoteker Stein Lorentzen-Lund imot kunder som ønsker å ta influensvaksine på apoteket. I stedet for å bestille time hos legen og sette av tid til det, er det nå mulig å bestille vaksinen på evaksine.no og gå innom nærmeste Vitusapotek og få vaksinen satt når det passer en selv.

– Det vi synes er veldig hyggelig, er at mange av dem som kommer, har hørt om dette av venner eller bekjente som har vært veldig fornøyd. Vi har drevet veldig lite markedsføring av tilbudet – bare plakater på apoteket, forteller LorentzenLund.

karsykdom, nyresykdom eller diabetes.

Totalt anbefales 1,6 millioner nordmenn å ta vaksinen, men av disse er det bare ca. en tredjedel som gjør det.

– Det er grunn til bekymring. Det er dessverre mange myter om bivirkninger knyttet til vaksiner. Men disse ideene og

UNDERVAKSINERT I Norge er det langt fra alle som bør ha influensavaksine, som får det. Hvert år dør det gjennomsnitlig 900 personer som følge av viruset. Ifølge den erfarne apotekeren er det eldre, alvorlig syke og svake som er mest utsatt, i tillegg til de med kroniske sykdommer som lungesykdom, hjerte-/

teoriene har som oftest ikke rot i virkeligheten, og blir tilbakevist av forskning.

All vaksine kan innebære en liten risiko, men den er mye mindre enn risikoen ved ikke å vaksinere seg, forklarer LorentzenLund.

I tillegg til de mest utsatte gruppene anbefales det også at gravide, spesielt de som

er et stykke ut i graviditen, 2.–3. trimester, tar influensavaksine.

Vaksinasjonen tar få minutter og utføres av en utdannet farmasøyt eller autorisert apotektekniker med opplæring i vaksinasjon. Etter et kort intervju for å utelukke aktive sykdommer som gjør at

Det vi synes er veldig hyggelig, er at mange av dem som kommer, har hørt om dette av venner eller bekjente som har vært veldig fornøyd. immunforsvaret er svekket, settes vaksinen som en sprøyte i en muskel i skulderen. Etter å ha fått tørket bort eventuelle bloddråper og fått på plaster, bes mottakeren sitte og vente ca. 30 minutter, av hensyn til eventuelle reaksjoner på vaksinen – noe som er veldig sjelden.

GLOBAL UTFORDRING Influensaviruset reiser verden rundt, og det muterer, det vil si endrer seg, underveis. Hver sommer setter WHO ned en internasjonal ekspertgruppe som bestemmer hvordan årets influensavaksine bør se ut, basert på innsamlet informasjon om profilen til årets influensa.

Stein Lorentzen-Lund liker å trekke historiske linjer for å forklare viktigheten av influensavaksinasjon.

– I 1916–1918 var det en epidimi i Europa og USA som fikk navnet Spanskesyken. Det var en veldig kraftig influensa.

En tredjedel av verdens befolkning på 1,8 milliarder ble smittet, og totalt døde det et sted mellom 50 og 100 millioner mennesker på verdensbasis. Det er et eksempel på hvor galt det kan gå, advarer apotekeren.

For noen år tilbake var svineinfluensa en aktuell trussel, og før det skapte fugleinfluensaen mye frykt. Dette var epidemier som helsemyndigheter verden over fryktet kunne være like alvorlige som spanskesyken.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

SLIK FÅR DU INFLUENSAVAKSINE I APOTEK: • Bestill vaksinen på www.evaksine.no.

• Når resepten er klar, tas den ut på apoteket (kan sjekkes på helsenorge.no).

• Vaksinasjonen utføres av apotekets helsepersonell som har fått opplæring i vaksinasjon av en lege.

DETTE ER INFLUENSA Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene. Både øvre og nedre luftveier kan rammes. Influensavirusene har evnen til å forandre seg litt fra år til år. Det gjør at ingen blir helt immune mot influensa. Derfor må det lages ny influensavaksine hvert år.

Nå får du satt Nå får du satt influensavaksinen influensavaksinen dinher her på din påapoteket. apoteket.

Spør oss om mer Spør oss om mer informasjon.

SYMPTOMER • verking i muskler og ledd • feber • hodepine • nedsatt allmenntilstand (slapphet og tretthet) • tørrhoste • oppkast og diaré (vanligst hos barn) Symptomer på influensa kommer ofte brått. En influensa varer vanligvis 7–10 dager.

TIPS ANGÅENDE INFLUENSA • Vask hendene ofte.

• Bruk papirlommetørklær, og kast dem etter bruk.

• Unngå å hoste og nyse mot andre. Nys inn i albuekroken.

• Hold deg hjemme fra jobb eller skole.

• Influensa kan forebygges med influensavaksine.

Les mer på www.vitusapotek.no.

: Vaksine 399 kr:

informasjon.

e n i s k a V r k 9 9 3

LORENTZEN-LUND forteller at etterspørselen etter vaksiner er medieavhengig.

– I fjor begynte vi å vaksinere i oktober, og etter et innslag på Dagsrevyen om influensa og vaksine tok interessen fullstendig av. Apotekene gikk tomme for vaksine, forteller han.

– Selv om du ikke er i risikogruppen eller jobber som helsepersonell og med pasientkontakt, kan det ifølge Lorentzen-Lund være gode grunner til å vaksinere seg.

– Jeg har selv en mor på over 90 år, og en av grunnene til at jeg vaksinerer meg, er at jeg ikke vil smitte henne. Man skal tenke på seg selv, men også dem man omgir seg med.

Han forteller at han i sine 35 år i bransjen ikke har vært mye borte fra jobb på grunn av sykdom, bare to ganger på grunn av influensa. Og da var symptomene så kraftige at det ikke var i tvil om hva han hadde med å gjøre.

– Man lurer ikke på om man har influensa, avslutter apotekeren i majorstuekrysset.

17

Vil gi liv til

ALLE ÅRENE Livsglede for Eldre er en landsomfattende organisasjon som jobber med eldreomsorg, utdanning og frivillighet.

– Vi mener at eldre fortjener livsglede. Det er noe helt annet enn livskvalitet, som kan måles og er en objektiv størrelse, sier konstituert generalsekretær i Livsglede for eldre, Frode Salvesen.

I

fjor støttet Folkehelsekonferansen organisasjonen Livsglede for eldre. Livsglede for Eldre er en religiøst og politisk uavhengig folkehelseorganisasjon som arbeider for at eldre skal ha en god og meningsfull hverdag.

129 sykehjem er med i sertifiseringsordningen Livsgledehjem.

– Livsgledehjem ser det unike i hvert menneske og jobber personsentrert, med fokus på mestring snarere enn begrensninger. På et livsgledehjem opplever beboerne gode generasjonsmøter, kontakt med dyr, natur og årstidene, sier konstituert generalsekretær i Livsglede for eldre, Frode Salvesen.

Organisasjonen bygger på frivillig innsats, og har lokalforeninger over hele landet.

STARTET SOM EN IDE AV SYKEPLEIERSTUDENTER Historien til organisasjonen viser hvordan enkeltmennesker kan skape noe stort når engasjementet er på plass. I dag er Livsglede for Eldre en landsomfattende organisasjon som jobber med eldreomsorg, utdanning og frivillighet, med kontorer i fire norske byer, og aktivitet i alle landets fylker.

18

Men det startet som en ide av to sykepleierstudenter, Salvesen forteller historien: – Sykepleierstudentene Annette Skeie Jacobsen og Elin Anita Verdal i Kristiansand, var skuffet etter en praksisperiode på sykehjem hvor de lærte mye om å ta vare på eldres fysiske helse, og lite om de psykososiale behovene. Hverdagen var for stille syntes de.

De fikk med flere studenter og startet en lokalforening som arrangerte aktiviteter på sykehjem i Kristiansand. Dette var i 2005, og året etter startet sykepleierstudenter i Trondheim en lokalforening. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune hadde tro på prosjektet, og støttet et pilotprosjekt som resulterte i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. De to første sykehjemmene ble sertifiserte i 2011.

SKOLER OG BARNEHAGER ER MED Livsglede for Eldre har utviklet et kvalitetssikringssystem som sikrer at sykehjem ivaretar beboernes psykososiale behov på linje med de fysiske og medisinske. Det tar mellom 18 til 34 måneder å bli sertifisert som et Livsgledesykehjem. Organisasjonen har profesjonelle sertifisører som veileder

Livskvalitet kan måles, det er en objektiv størrelse, mens livsglede er en subjektiv opplevelse. Det er ikke alltid det samme som skaper livsglede hos meg som hos deg.

og kontrollerer sykehjemmene.

– Vår modell innebærer at sykehjemmet tar ansvar for å være en nærmiljøinstitusjon, slik at de eldre deltar i samfunnet og får dyrke interessene sine. Livsgledehjem samarbeider derfor med skoler, barnehager og foreningsliv i nærområdet.

Det finnes 170 Livsgledeskoler rundt om i landet, og hele 318 Livsgledebarnehager.

Barnehagene og skolene besøker eldre i sitt nærmiljø jevnlig, og skaper gode opplevelser gjennom felles aktiviteter. Målet er at de eldre og unge skal være viktige ressurser for hverandre.

– Vi har også utviklet Livsgledepedagogikk; praksisnær opplæring i direkte møte med eldre gjennom trivselsskapende aktiviteter, sier Salvesen.

«LEV LIVET – LIVET UT» Grunnverdien ligger i slagordet til foreningen som er «Lev livet – livet ut». Men det er altså ikke antall sykehjemsplasser og næringsrik mat foreningen jobber for.

Salvesen mener at selv om mange har god livskvalitet i et rikt land som Norge, kan det skorte på livsgleden. Han forklarer forskjellen: – Livskvalitet kan måles, det er en objektiv størrelse, mens livsglede er en subjektiv opplevelse. Det er ikke alltid det samme som skaper livsglede hos meg som hos deg.

Livsglede oppstår i de gyldne øyeblikkene når du føler at du enten hører til, mestrer, lærer, nyter, bidrar, betyr noe for noen, blir sett eller lyttet til. Dette fortjener også eldre å oppleve, selv om helsa svikter, avslutter Frode Salvesen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Se opp for mobilzombier

Tryggve Ås Teigen fra Luster vokser opp i en kommune som deltar i Trygge lokalsamfunn. Her setter man innbyggernes sikkerhet i høysetet og forsøker å finne løsninger som gjør samfunnet trygt, trivelig og tilgjengelig for alle aldre.

Skafor vil gjerne informere med et smil.

«Mobilzombie»-skiltet ble laget til Arendalsuka. Mange ulykker skyldes manglende oppmerksomhet, og mange som var innom standen, fortalte om egne erfaringer med uheldig mobilbruk. Vi er alle i zombiemodus innimellom. Se opp!

Invester i forebygging Skader tar flere liv enn HIV, aids, tuberkulose og malaria til sammen. Verdens helseorganisasjon, WHO, har valgt skadeforebygging som et prioritert mål for å spare liv, helse og helsekroner.

Arbeidet er en del av FNs innsats for bærekraftig utvikling. Også i Norge er skadetallene høye.

Se deg rundt i nabolaget. I enhver gruppe på 100 personer (forutsatt at de representerer et gjennomsnitt av befolkningen) vil tolv oppsøke lege for en skade i løpet av året. De fleste skadene er heldigvis ikke alvorlige. Og pasientene vil bli sendt hjem etter å ha fått bruddet gipset, kuttskaden sydd eller brannskaden behandlet. I alt oppsøker 600 000 personer lege for skader hvert år, og ca. 10 % vil ende opp på sykehus.

PLANLEGG FOR SIKKERHET Skader kan forebygges, det vet Skadeforebyggende forum (Skafor), som er et nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan med lang erfaring i informasjons- og motivasjonsarbeid. Med Trygge lokalsamfunn har Skafor utviklet en modell som setter kommunale oppgaver innen sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet. Modellen bygger på politisk forankring, livsløpsperspektiv, tverrsektorielt samarbeid, skadedata, bred medvirkning, risikovurdering og kunnskapsbaserte tiltak. Kommuner som deltar i arbeidet, får tilgang til verktøy som gjør det enklere å oppfylle kravene som stilles i folkehelseloven om å fremme helse og forebygge skader.

– Dette er en nyttig modell fordi den er en hjelp til å prioritere og koordinere arbeidet på tvers av sektorer, sier Eva Vaagland, daglig leder i Skadeforebyggende forum. Hun påpeker at modellen bl.a kan bidra i arbeidet med gjennomføringen av Leve hele livet-reformen.

– Mer ekstremvær har bl.a. ført til at foreldre er bekymret for barnas skolevei etter flom. Klima og sikkerhet henger sammen, og skal vi oppfylle FNs bærekraftsmål, må vi jobbe på mange fronter.

Her er modellen Trygge lokalsamfunn et viktig verktøy, konkluderer Eva.

PRIORITER TILTAK De fleste – en av tre – skader seg hjemme.

Ulykker skjer når barn klatrer på stoler, når du skal fikse noe på taket, eller når bestemor skal ta ned finserviset til jul.

Fallulykker er den vanligste måten å skade seg på – og vi faller mer jo eldre vi blir.

Barn og eldre er gruppene som skader seg oftest. Skafor har etablert fagråd og internasjonale kontakter både innen barne- og eldresikkerhet og kan tilby tips og informasjonsmateriell.

Drukning er et annet viktig tema – her må vi gjøre noe, sier Eva Vaagland. I sommer mistet 42 personer livet i drukningsulykker. Det drukner flere i Norge enn i våre naboland. Vårt fagråd for vannsikkerhet ønsker en nasjonal kampanje mot drukning.

PÅDRIVER FOR KUNNSKAPSUTVIKLING Skafor samarbeider bl.a. med Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge.

Sammen med disse ønsker Skafor å utvikle mer kunnskap om skader, årsakssammenheng og effekten av ulike tiltak.

– Det er behov for mer data og analyse. For å få til det kreves det et bredt samarbeid. Vi har mye å lære fra trafikksikkerhetsarbeidet. Der har nullvisjon,

skadeanalyse, statistikk og målrettede tiltak gitt resultat.

Det trengs også mer kunnskap om kostnader. En studie TØI har gjort, viser at skader og ulykker i hjem, utdanning og fritid koster det norske samfunnet 167 milliarder kroner per år (2007). Mer håndgripelig er kostnadene for hoftebrudd. Et hoftebrudd koster samfunnet 250 000–500 000 kroner det første året. Og det er rundt ti tusen hoftebrudd hvert år.

PARTNER FOR LOKALE TILTAK Med informasjonstiltak og samarbeidsprosjekter motiverer Skafor organisasjoner og kommuner til å tenke sikkerhet.

Grunntanken er at gode ideer må spres, slik at flere kan ta dem i bruk. I samarbeid med bydel Alna i Oslo satte Skafor opp en pop-up-leilighet i fjor. Hit ble eldre fra hele Oslo invitert for å se hvordan boligen kan gjøres tryggere med enkle grep og bruk av ny teknologi.

– Nå har vi spredd ideen, og i høst ble det satt opp en tilsvarende leilighet i Harstad, forteller Tina Vislie, som jobber med kampanjen Risikorydding. Med informasjon på nett, Facebook og en rekke aktiviteter, bl.a. trygghetsvandringer med ulike grupper, har Skafor fått med flere på laget for bedre forebygging.

FAKTA • SKAFOR er en ideell medlemsorganisasjon og et uavhengig nasjonalt kontaktog samarbeidsorgan med formålet å styrke og utvikle det skadeforebyggende arbeidet og stimulere til økt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid mellom det frivillige, det offentlige og næringslivet.

• Skafor inviterer jevnlig til fagråd, nettverksmøter, rundebordsamtaler og seminarer for å utvikle og dele kunnskap.

• Arbeidet får støtte gjennom en samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge • Medlemskap koster 1500 kroner per år.

• Følg Risikorydding på Facebook for tips og nyheter for en tryggere hverdag, og les mer på www.risikorydding.no.

INVESTER I FOREBYGGING

INVESTER I FOREBYGGING Ta kontakt og bli medlem: www.skafor.org/om-oss/bli AKTØRER:

SKADEFOREBYGGENDE Ta kontakt og bli medlem: www.skafor.org/om-oss/bli-medlem/ AKTØRER:FORUM Kommuner, organisasjoner, SKADEFOREBYGGENDE FORUM Skadeforebyggende forum er en pådriver for å styrke fore Kommuner, organisasjoner, ildsjeler og bedrifter Skadeforebyggende forum erav enulykker pådriversom for åkan styrke forebygging ildsjeler og bedrifter medføre personskader. Gjennom å løf • Barnesikkerhet av ulykker som kan medføre personskader.

Gjennom å løfte • Barnesikkerhet eksempler på tiltak som har fram gitt gode resultat arbeider vi ARENA • Drukningsforebygging eksempler på tiltak som har gitt gode resultat arbeider vi for et ARENA • Drukningsforebygging tryggere samfunn.

•tryggere Lokalsamfunn • Eldresikkerhet samfunn.

• Lokalsamfunn • Eldresikkerhet • Hjem og fritid • Hjem og fritid • Pådriver for skadedata Som medlem av din Skadeforebyggende forum får din komm • Pådriver for skadedata Som medlem av Skadeforebyggende forum får kommune / organisasjon tilgang til kunnskap, møteplasser, nettverk, m • Trygge lokalsamfunn AKTIVITETER organisasjon tilgang til kunnskap, møteplasser, nettverk, modeller • Trygge lokalsamfunn AKTIVITETER og verktøy som vil bidra styrke og utvikle arbeidet for e og verktøy som vil bidra til å styrke og utvikle arbeidet fortilenå tryggere Informasjon, møter, seminar, Informasjon, møter, seminar, hverdag. En krone kan spare ti krone hverdag.

En krone investert i forebygging, kan spareinvestert ti kroner ii forebygging, behandprosjekt og tiltak prosjekt og tiltak ling.

Medlemskap er forkrkommuner ling. Medlemskap for kommuner / organisasjoner 1.500 pr. år. / organisasjoner er kr 1.50 Skadeforebyggende forum, post@skafor.org Skadeforebyggende forum, post@skafor.org

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Er ibux og paracet

HELT UFARLIGE? Hvilke legemidler kan man ta i kombinasjon med hva? Paracetamol gir få bivirkninger og kan brukes sammen med praktisk talt alle andre legemidler.

De mest brukte reseptfrie smertestillende er paracetamol og ibuprofen. Men mens paracetamol gir få bivirkninger, kan ibuprofen være skadelig i kombinasjon med en rekke andre medisiner

S Sigurd Hortemo, overlege i Statens legemiddelverk, anbefaler alltid å lese pakningsvedlegget.

merter er ubehagelige, men viktige signaler som kroppen sender ut for å fortelle at den trenger hvile eller behandling. Smerter kan forverres av stress og psykiske plager, og hvor sterke smertene oppleves, varierer fra person til person.

– Hovedbudskapet vårt er dette: Har du langvarige smerter, eller har du ofte behov for smertestillende, bør du kontakte lege.

Ved moderate og kortvarige smerter bør du velge paracetamol, sier Sigurd Hortemo, overlege i Statens legemiddelverk.

pine som skyldes medisinen, sier Hortemo.

Inntak av en stor dose paracetamol kan føre til alvorlige leverskader. De siste årene har det vært en økning i antallet henvendelser til Giftinformasjonen knyttet til inntak av paracetamol.

– I Sverige har myndighetene valgt å fjerne paracetamol fra butikkene fordi man frykter at god tilgjengelighet gir økt risiko for forgiftninger og selvskading. I Norge har vi konkludert med at det er andre forhold enn salg i butikk som har bidratt til økningen i henvendelser, sier Hortemo.

PARACETAMOL ER FØRSTEVALG Grunnen til at Hortemo anbefaler paracetamol ved moderate smerter, er at paracetamol gir få bivirkninger og kan brukes sammen med praktisk talt alle andre legemidler.

Men er det helt og holdent uskyldig?

– Vanlig bruk skaper få problemer. Men hvis du bruker smertestillende ofte på grunn av hodepine, kan du utvikle hode-

IKKE ALLE KAN BRUKE IBUPROFEN I gjennomsnitt bruker nordmenn over 15 år 40 reseptfrie paracetamoltabletter årlig. Salget av reseptfri paracetamol og ibuprofen har gått ned de siste fire årene.

Samtidig har det vært en markant økning i bruken av paracetamol som leger har skrevet ut resept på.

– Dette er en ønsket utvikling, sier Hortemo – bruken av paracetamol øker, mens bruken av NSAIDS flater ut.

NSAIDS er fellesbetegnelsen på en type smertestillende midler som ibuprofen, naproksen og diklofenak. Dersom du er ung og frisk og ikke bruker andre legemidler, er både paracetamol og ibuprofen gode valg.

Men Legemiddelverket påpeker at ikke alle kan bruke ibuprofen – eller andre smertestillende av typen NSAIDS. NSAIDS kan være skadelig i kombinasjon med en rekke andre medisiner og kan gi irritasjon og blødninger fra mage og tarm.

– NSAID skal ikke brukes av gravide,

Har du langvarige smerter, eller har du ofte behov for smertestillende, bør du kontakte lege.

20

og kan være uheldig for pasienter f.eks. med magesår, hjertesykdom, nyresykdom, høyt blodtrykk eller blødningstendens. Eldre bør ikke bruke ibuprofen eller andre NSAID-legemidler uten å rådføre seg med lege eller apotekansatte, sier Hortemo.

STORT FORBRUK BLANT UNGDOM Aldersgrensen for kjøp av reseptfrie smertestillende i butikk er 18 år. I en doktorgradsavhandling fra OsloMet utført av Siv Skarstein kom det frem at flere ungdommer brukte smertestillende som sovemedisin, til å takle stress og til å håndtere utfordringer i hverdagen, som eksamener, trening og sosiale arrangementer.

Apotekerforeningen gjennomførte en undersøkelse om ungdoms bruk. Ifølge undersøkelsen har en av tre jenter mellom 15 og 24 år brukt paracetamol den siste uken, og like mange har alltid med seg smertestillende i vesken.

– Vi voksne, enten vi er foreldre, lærere, helsepersonell eller andre, må være bevisste på hvordan vi selv bruker og omtaler legemidler. Det er uheldig å lære barn og ungdom at vi kan «ta en pille mot alt som er ille». Slik er ikke livet, sa fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen i forbindelse med undersøkelsen, ifølge apotek. no.

Til slutt anbefaler Sigurd Hortemo alltid å lese pakningsvedlegget. Myndighetenes nettside helsenorge.no har også mye informasjon om reseptfrie smertestillende.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Endre hjelper deg å

STUMPE RØYKEN Mange har noe de ønsker å endre i livet sitt. Det som røykeroboten Endre kan hjelpe deg med, er å slutte å røyke.

– Jeg har jo sluttet å røyke mange ganger før. Så da jeg fikk det programmet, ble jeg veldig glad. For da har jeg noe helt sånn konkret. Og det er jo et veldig motiverende program. Det er veldig fint å få påminnelser hver dag, og at programmet minner meg på det jeg selv har sagt, sier en av brukerne av Endre.

Stadig færre røyker i Norge. Antallet som røyker daglig, er halvert på ti år, fra 22 prosent i 2008 til 11 prosent i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

R

øykesluttprogrammet Endre, også kalt røykeroboten Endre, er utviklet av Håvar Brendryen og Marianne Holter, forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. Målet med Endre er å hjelpe folk som ønsker å slutte å røyke, med å stumpe røyken for godt.

HALVERING AV ANTALLET RØYKERE Som deltaker blir du tilbudt regelmessige «samtaler» med Endre på en personlig nettside. Endre vil gjennom spørsmål og veiledning hjelpe deg å planlegge og gjennomføre en røykeslutt. Dialogen er inspirert av veiledningssamtalene Holter hadde med innringere til Helsedirektoratets «Røyketelefonen» (nedlagt 2016).

– Programmet er interaktivt og lagt opp som en samtale med en røykesluttrådgiver.

For hver økt tar Endre opp et tema knyttet til røykeslutt, og stiller deg spørsmål om dette. Du får hjelp med planlegging og motivasjon og hvordan du kan takle stress og ambivalens for å stå imot røyksuget, sier

Brendryen, som selv har vært festrøyker og opplevd de negative konsekvensene av røyking i nær familie.

SIDEN SEPTEMBER 2017 har 234 personer registrert seg for å starte. 115 av disse har fortalt Endre at de har sluttet. En måned etter sluttedagen til disse 115 svarte 92 av dem ja på spørsmålet om de fortsatt var røykfrie.

VIL VEKKE INDRE MOTIVASJON TIL RØYKESLUTT Formålet med studien er å bedre forstå hvordan brukerne av programmet oppfatter, forholder seg til og bruker programmet i røykesluttprosessen.

BRENDRYEN ER psykolog og mener det kan være positivt at Endre er en robot og ikke en person.

– Psykologiske teorier sier at det blir feil om en annen person, f.eks. et familiemedlem eller en venn, vil at du skal slutte. Man kan ikke slutte å røyke for å tilfredsstille

mor eller ektemann. Det viktige er å bygge opp og opprettholde egen indre motivasjon.

«Motiverende å få meldinger hver dag, trenger tett oppfølging og oppmuntring fremover. Jeg er veldig fornøyd med Endreprogrammet, jeg skulle bare ønske det varte enda lenger. Programmet er genialt.» Det er tilbakemeldingen fra en annen bruker.

Antallet som røyker daglig, er halvert på ti år, fra 22 prosent i 2008 til 11 prosent i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

HELSEDIREKTORATET gir oss mange gode grunner til å slutte å røyke, som at faren for hjerte-/karsykdom og kols øker markant.

Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Det er minst 40 ulike kreftfremkallende stoffer i tobakksrøyk, og selv små mengder kan skade arvestoffet ditt.

Men tilbakefallsraten er høy. Forskning viser at halvparten av de som slutter, har begynt å røyke igjen etter en uke.

– En fin ting med Endre er at programmet følger opp dem som får tilbakefall. Det er veldig dyrt om et menneske skal gjøre

dette arbeidet, men det gjelder ikke for en datamaskin, sier Brendryen.

Har du lyst til å prøve Endre, uten forpliktelser, kan du registrere deg på https://tilendre.no/dn/.

Forsker Håvar Brendryen sier at hovedmålet med Endre er å utvikle indre motivasjon.

21

NAKMI og Nettverk for innvandrerhelse i frivillig sektor med Ragnhild Storstein Spilker (t.v.) i møte i 2017 med tidligere statssekretær Lisbeth Normann om kommunikasjonsutfordringer i helsetjenestene. Foto: Ram Gupta

Innvandrere sjeldnere innlagt på

SYKEHUS

Innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen. Men det er dobbelt så mange innvandrerkvinner som norske som rapporterer at de har dårlig helse.

14

prosent av Norges befolkning er innvandrere. Den største gruppen er polakker, deretter kommer litauere og svensker.

Hvordan står det til med innvandrernes helse sammenlignet med befolkningen ellers?

– Det er mange grunner til at folk innvandrer til Norge, fra svensker som søker jobb, til syrere som flykter fra krig. Derfor er situasjonene også forskjellige, men generelt kan vi si at de har minst like god helse som befolkningen forøvrig, sier Ragnhild Storstein Spilker, styremedlem i Folkehelseforeningen. Jobben hennes som seniorrådgiver ved NAKMI, Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse, nå en del av Folkehelseinstituttet, er blant annet å forsøke å ha oversikt over forskningen på det store feltet migrasjonshelse.

INNVANDRING KAN PÅVIRKE HELSE BÅDE POSITIVT OG NEGATIVT Migrasjonshelse handler om hvordan migrasjonsprosesser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstand, sykdomsforekomster

22

og tilgang til helsetjenester.

– Migrasjonsprosessen kan også være en belastning for helsen til mange. De som har opplevd krig og flukt er spesielt utsatt.

Hvordan man blir møtt i det nye landet, og hvor godt en finner seg til rette, lærer språket, kommer seg i jobb og får et nettverk, påvirker helsen både i positiv og negativ retning, sier Storstein Spilker.

Samtidig finnes det noe som kalles «the healthy migrant effect», som kan være med på å forklare hvorfor innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn nordmenn. Teorien går ut på at de som migrerer, er ekstra ressurssterke og har god helse.

DØDELIGHETEN ØKER ETTER FLERE ÅR I NORGE Dødelighet er en av de viktigste indikatorene for helse, både på individnivå og i et folkehelseperspektiv. Innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen, men etter at innvandrerne har bodd i Norge i 25 år, er dødeligheten like høy som hos nordmenn, og etter 30 år er den faktisk litt høyere. Ifølge Statistisk

sentralbyrå er det å kartlegge ulikheter i dødelighetsmønstre viktig for å kunne forebygge uheldige forskjeller i helse eller bruk av helsetjenester.

– Det kan virke som det om hersker en oppfatning om at innvandrere er storforbrukere av helsetjenester, men deres bruk av helsetjenester er lavere enn hos befolkningen ellers, forteller Storstein Spilker.

Det er også noen sykdommer som innvandrere har færre forekomster av, for eksempel kreft.

KOMMUNIKASJONEN MÅ BLI BEDRE NAKMI mener helsevesenet bør bli bedre til å kommunisere med folk som ikke snakker norsk flytende. Det mangler en helhetlig kommunikasjonsstrategi fra myndighetenes side, og det er lite oversatt materiale.

– Selv de som snakker norsk, vet hvor vanskelig det kan være å formidle det en ønsker i kontakt med helsevesenet. Dette blir forsterket av språkbarrierer. Helsepersonell må få bedre kunnskap om bruk av tolk og lære seg å tilpasse kommunikasjonen ut fra den enkeltes ferdigheter.

KVINNELIGE INNVANDRERE RAPPORTERER OM DÅRLIG HELSE I en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå svarte 10 prosent av innvandrerkvinner at de hadde dårlig helse, og 3 prosent at de hadde svært dårlig helse. Tilsvarende tall for norske kvinner var 5 og 1 prosent.

20 prosent av innvandrerkvinner mellom 40 og 54 år sa de hadde angst og depresjoner, mot 9 prosent hos norske kvinner.

Gapet mellom norske kvinner og innvandrerkvinner øker med alder. Storstein Spilker påpeker at det må undersøkes hva som ligger bak tallene.

Diabetes type 2 er langt mer utbredt blant innvandrere enn nordmenn. Overvekt og lite fysisk aktivitet er også utbredt blant noen grupper. Tilpassede lavterskeltilbud med fysisk aktivitet og sosialt samvær kan være viktige folkehelsetiltak – Når det gjelder innvandrerkvinner, er det også ønskelig at det forskes mer på omfanget av sosial kontroll og fysisk og psykisk vold og betydningen det har for helse, avslutter Storstein Spilker

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Alf Rydell takker kona Grete og Hjelp 113-appen for rask og effektiv hjelp. Generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse anbefaler alle å laste ned gratisappen Hjelp 113 til telefonen sin. Foto: VG Partnerstudio Foto: VG Partnerstudio/Fredrik Naumann/Felix Features

Appen som redder liv Da Alf Rydell fikk hjerteinfarkt på hytta, sto livet hans på spill.

Takket være Hjelp 113 fikk kona Grete bedt om hjelp i tide.

Første tenkte Alf at smertene han kjente spre seg fra venstre side og nedover armen ville gå over av seg selv. Han lot hagearbeidet vente, og gikk inn på hytta for å hvile seg.

Da smertene ikke gikk over, forsto kona Grete at det kunne være alvorlig, og tok affære. ØYEBLIKKELIG SVAR – Av gammel vane prøvde jeg først å ringe legevakten hele fire ganger, uten å få svar, forteller Grete Rydell.

I en stresset situasjon, spesielt når det gjelder ens nærmeste, er det ikke enkelt å holde hodet kaldt.

Mens ektemannens smerter tiltok, kom Grete på at hun et par dager tidligere hadde lastet ned en app på telefonen: Hjelp 113.

– Jeg begynte å bli ganske fortvilet. Men så husket jeg at jeg hadde lastet ned appen. Jeg trykket på den, og fikk svar umiddelbart.

HVERT MINUTT TELLER 30 minutter senere stod ambulansen utenfor hytta, og det ble konstatert at Alf hadde hjerteinfarkt. Hva som ville ha skjedd hvis de hadde fortsatt å stå i telefonkø hos legevakten, tør de ikke tenke på.

– I en slik situasjon teller hvert minutt, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

Han mener at dette grepet for å få akuttmedisin ut til syke og skadede raskest mulig, har stort potensial til å redde liv.

– I en stresset situasjon kan det være krevende, for ikke å si umulig, å oppgi nøyaktig posisjon. Appen gjør denne jobben for deg, sier Lossius.

TILBAKE I JOBB Det var dette som skjedde i Alfs situasjon: Fra appen ble Grete koblet direkte til 113-sentralen. Presis posisjon kom i samme øyeblikk opp på sentralens skjermer, og ambulanse ble øyeblikkelig rekvirert.

– Ambulansen kom helt klart raskere til stedet enn de ellers ville klart, sier Lossius.

Til nå har over en million nordmenn lastet ned den livreddende appen. Budskapet fra Alf og Grete Rydell er klinkende klart: Ikke vent, last ned appen i dag!

For meg gikk veien via lokalsykehuset i Flekkefjord, til Stavanger for nærmere utredning. Nødvendig behandling ble gitt, og i dag er jeg tilbake i full jobb, sier en takknemlig Alf Rydell.

DETTE ER STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE: • Stiftet i 1978.

• Organisasjonens mål har vært uendret siden da: Å bringe sykehuset ut til pasienten.

• Stiftelsen Norsk luftambulanse eier Norsk Luftambulanse AS, som drifter alle landets tolv legehelikopterbaser.

Denne driften er offentlig finansiert.

• Eierskapet gjør det mulig å avdekke forbedringspotensial og finne bedre løsninger, til beste for pasienten.

23

Dobbel matglede

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Oppskriften på burgeren til høyre finner du på greteroede.no. Men det hjelper ikke å vite hvordan du lager den. Oppskriften på sunne matvalg er vanetrening.

24

En studie fra 2016 ved University of Warwick i Australia, som involverte 12.385 personer, viser at økt inntak av frukt og grønnsaker øker lykkefølelsen like mye som når en arbeids­ ledig får jobb. I rapporten anbefaler forskerne myndighetene å fokusere mer på de mentale helsegevinstene ved sunt kosthold, fordi disse inntreffer umiddelbart.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Dobbel matglede handler om å velge knekkebrødet til høyre, som faktisk har 100 g grønnsaker som topping. 100 g grønnsaker er 1 av 5 om dagen.

Å velge sunt Folk flest vet hvor viktig det er med et sunt kost­ hold. Undersøkelser forteller dessuten at folk flest mener at de vet hvordan man lager sunn mat. I praksis viser det seg imidlertid at mange har store problemer med å få dette til. Bare 2 av 10 spiser nok frukt og grønnsaker. Bare 4 av 10 spiser nok fisk. Og bare 1 av 4 spiser nok fiber.

Vanetrening Folk flest trenger trening i hvordan man endrer vaner. Dette handler i liten grad om motivasjon og viljestyrke, og i større grad om riktig metode.

Og den gode nyheten er at når vanen først er etablert, trenger man ikke viljestyrke i det hele tatt. Det er akkurat som å pusse tennene.

Pussingen trigges ikke av viljestyrke. Vi pusser tennene fordi vi skal legge oss og tenker ikke engang på hvorfor vi gjør det.

Matglede Når maten både smaker godt og gjør godt dobles matgleden. Roede­metoden hjelper deg å holde fokus. Dessuten bidrar gruppen til opp­ muntring, og en personlig vanetrener sørger for den coachingen du trenger for å få det til.

Underveis finnes det mange gode opplevelser.

For det første blir hjernen din stimulert, fordi du gjennomfører noe du har bestemt deg for.

For det andre kommer du deg nærmere den personen du helst vil være; du blir et sunnere menneske.

Folk flest trenger trening i hvordan man endrer vaner. Dette handler i liten grad om motivasjon og viljestyrke, og i større grad om riktig metode. Roede­metoden hjelper deg å holde fokus.

Den norske folkehelsen Vi i Grete Roede jobber aktivt med å bedre folke­ helsen. Hvert år får mer enn 20.000 nordmenn nye sunnere vaner ved hjelp av Roede­metoden.

Vi applauderer myndighetenes arbeid for sun­ nere levevaner gjennom informasjonsarbeid og strukturelle tiltak, men etterlyser politisk vilje til å prioritere individrettede tiltak for dem som sliter med livsstilssykdommer og trenger profesjonell vanetrening for å lykkes med varig endring.

Sunne levevaner gir økt livskvalitet, bedre helse og er god samfunnsøkonomi.

greteroede.no 66 98 32 00

25

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Tre tips for god jobbhelse Akan kompetansesenter mottar daglig henvendelser fra ledere og andre som er bekymret for en kollega og tror det kan ha med rus og avhengighetsproblemer å gjøre. De ønsker tips om hvordan de skal håndtere situasjonen. Her er tre råd for god jobbhelse:

Elisabeth Ege, direktør i Akan kompetansesenter. Foto: Einar Nilsen.

Akan kompetansesenter: • Gjør arbeidsplassen din god til å forebygge og håndtere rus- og avhengighetsproblematikk.

• Gir kunnskap om hvordan snakke om og håndtere uønsket atferd knyttet til alkohol, ulovlige stoffer, medikamenter og penge- og dataspill.

• Ring oss på veiledningstelefonen, 22 40 28 00, eller besøk oss på akan.no og i sosiale medier.

• Er et tilbud til alle norske virksomheter.

Den kunnskapsbaserte Akan-modellen: • Partsforankret policy / kjøreregler som er kjent for alle ansatte.

• Ledere som tar «den nødvendige samtalen» – så tidlig som mulig.

• Tilbud om hjelp til dem som utvikler et problem: individuelle Akan-avtaler kombinert med tett oppfølging og tilpasset behandling.

1. TA PRATEN – SÅ TIDLIG SOM MULIG Jo tidligere en leder tar «den nødvendige samtalen», desto bedre. Ved å ta praten viser du at du ser medarbeideren din, og at du bryr deg.

De fleste av oss liker bedre å bli sett enn å bli oversett. En samtale setter i gang tanker hos den det gjelder, og noen ganger er det nok til å snu en uheldig utvikling.

2. TA UTGANGSPUNKT I DET SOM BEKYMRER DEG Mange utsetter samtalen fordi de er redde for at de tar feil. Som leder er det ikke ditt ansvar å stille diagnose eller bevise at medarbeideren har et problem. Ta heller utgangspunkt i det som gir deg «en dårlig magefølelse», enten det er endring i atferd, fravær eller arbeidsprestasjoner.

3. SKAP EN ÅPEN OG IVARETAKENDE BEDRIFTSKULTUR En partsforankret policy som medarbeiderne kjenner, sier noe om hvilke holdninger virksomheten har til rusmiddelbruk og spill, hva som skal skje hvis noen trår over grensene for hva som er greit, og at lederen da har et ansvar. Å diskutere policyinnholdet og hva det betyr for den enkelte, skaper bevissthet og er forebyggende. Gevinsten ligger i åpenheten.

LHL utvider virksomheten

Nå hjelper vi flere

Foto: Agurtxane Concellon

I 75 ÅR HAR PASIENTORGANISASJONEN LHL gått foran for å skape pasientenes helsevesen og avlaste det offentlige helsevesenet. LHL har investert i sykehus, klinikker, medisinsk veiledning, helsejuridisk rådgivning og behandlingsforsikring. Vi jobber for at alle skal få rask tilgang til førsteklasses medisinsk behandling, rehabilitering og god oppfølging når sykdom rammer. i tråd med våre verdier: solidaritet, kunnskap og handlekraft.

Nå åpner LHL opp for flere at enda flere pasienter, medlemmer og brukergrupper kan få hjelp og assistanse. Foreningen ønsker å nå ut til hele befolkningen for å gi økt trygghet for helse – nært der folk bor og jobber.

26

Vi skal være til stede der folk lever sine liv med tilbud som bidrar til bedre helse – både gjennom behandling og forebygging.

For like viktig som å løse helseproblemer når de oppstår, er det å forebygge sykdom. LHL har derfor en sterk lokal og frivillig tilstedeværelse gjennom våre mange lokallag rundt om i landet, for å forebygge, rehabilitere og fremme folkehelse.

LHL er en ideell organisasjon som følger deg gjennom hele livet. Vårt mål er å gi deg og din familie økt livskvalitet, færre bekymringer – og et bedre liv!

Bli en del av LHL du også. Send SMS: Medlem til 2007.

Det offentlige helsevesenet makter ikke alene å dekke befolkningens behov for helsetjenester, og spesielt ikke i en aldrende befolkning.

– Om to tiår er det dobbelt så mange over 70 år i befolkningen.

En presset offentlig økonomi og voksende helseproblemer i befolkningen skaper et stadig større gap mellom hva det offentlige helsevesenet kan tilby og hva befolkningen ønsker, trenger og har behov for i sin hverdag, mener LHL.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Migrasjonshelse i Folkehelseinstituttet Migrasjonshelse undersøker hvordan migrasjonsprosesser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstand, sykdomsforekomster og tilgang til og kvalitet på helsetjenester. I en globalisert verden blir migrasjonshelse et stadig viktigere fagfelt, ikke bare for migrantene selv, men for hele samfunnet.

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjonsog minoritetshelse (NAKMI) har nå blitt innlemmet i Folkehelseinstituttet. NAKMIs mål er å skape og formidle forskningsbasert kunnskap som fremmer god helse og likeverdige helsetjenester for personer med innvandrerbakgrunn. Gjennom nå å ha fått en dedikert

enhet for migrasjonshelse i Folkehelseinstituttet, vil fagfeltet styrkes.

NAKMI driver forskning på migrasjonshelse og har egne innføringskurs og nettverk om temaet. Kursene er rettet mot helsepersonell og ansatte i førstelinjen. Koordinering av migrasjonshelsefeltet er sentralt i NAKMI.

15.–16. NOVEMBER 2018 arrangeres konferansen «Helse i alt vi gjør» i samarbeid med Universitetet i Bergen og andre institusjoner.

Konferansen er en møteplass der forskere, representanter fra helsetjenestene, frivillige aktører og brukere går i dialog og lytter til hverandres budskap og erfaringer.

www.fhi.no/hn/migrasjonshelse/

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Folkehelseforeningen

Sykehusbygg skal bidra til fremtidsrettet utvikling av sykehusbyggingen i Norge gjennom læring, innovasjon og erfarings- og kompetanseoverføring.

SYKEHUSBYGG HF BLE STIFTET som et felleseid helseforetak i november 2014, og eies av de fire regionale helseforetakene. Sykehusbygg HF skal sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og -bygging på et høyt internasjonalt nivå.

Sykehusnorge har ansvar for en bygningsmasse på nesten 5 millioner kvadratmeter og har investeringsplaner på rundt 10 milliarder kroner årlig de nærmeste årene.

Sykehusbygg HF skal bidra til fremtidsrettet utvikling av sykehusutbyggingen i Norge gjennom læring, innovasjon og erfarings- og kompetanseoverføring, og skal være en ressursleverandør for de øvrige helseforetakene.

Sykehusbygg HF skal utføre tjenester knyttet til utvikling, planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter og tjenester på eiendomsområdet.

”

Et av de mange utbyggingsprosjektene vi er involvert i akkurat nå, er byggingen av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet med tilhørende protonsenter. Protonbehandling er en avansert form for strålebehandling av kreft, med en større treffsikkerhet på kreftsvulsten som skal behandles. Ved bruk av strålebehandlingen vi har tilgjengelig i Norge for øyeblikket, blir også friskt vev utsatt for stråling, med de bivirkningene det kan medføre.

Siden protonbehandling er mer skånsom og treffsikker enn ordinær strålebehandling, er den spesielt godt egnet for barn og unge, ved at de får færre bivirkninger på lang sikt. Prosjektet er planlagt fullført i 2023.

På Sykehusbyggkonferansen 12.–13. november får du høre mer om fremtidens kreftbehandling. I tillegg får du høre hvordan fremtidens sykehus blir formet, hvordan digitalisering og moderne IKT-løsninger bygger smartere sykehus, og mye mer.

Meld deg på Sykehusbyggkonferansen i dag!

Mona Nyberg, prosjektleder Sykehusbygg HF

Mona Nyberg, Prosjektleder Sykehusbygg HF.

28