Issuu

JENNY FETVEIT

DNT // JOSTEDALSBREEN

Jeg søker å gi form til møtet mellom mennesket og naturen, samt rom for menneskelige r e l a s j o n e r. J e g ø n s k e r å l e g g e tilrette for differensier t grad av eksponer ing, både klimatisk og sosialt. Gjennom dette prosjektet under søker jeg hvordan ar kitektur kan svare på disse utfordringene.

VINTERILLUSTRASJON

// INNSTEMNING

Atmospheric characteristics of spaces, places and settings are grasped before any conscious obser vation of detail is made.

VEITASTROND

J. Pallasmaa

En gang var alt dekket av is. En tykk, blå is. Som et beskyttende skall. Frem og tilbake rugget den, og som en hådtverker sliper sitt virke, formet den landskapet med sitt sandpapir. Sakte, jevnt og trutt. Da den var ferdig trakk den seg rolig tilbake. Som en mor som vil lære sitt barn å stå på egne ben, slapp den forsiktig taket for å holde seg like i bakgrunnen. Observerende. Det var der hele tiden; Stedet. Dette ene, spesifikke stedet i verden. Akkurat her. Frigitt fra mor Is ser det dagens lys. Lille Stedet. Mellom fjellene. Nede i dalen. Med verden for sine føtter og mor i bakgrunnen. Som barnet som skal vokse opp. Hver vår kom solen og vekket liv i Stedet. Vekket gresset. Vekket blomstene. Og hver høst badet Stedet seg i alle verdens farger. Men hver høst herjet også værgudene mellom fjellene. Vind, regn og store, mektige Storm. Hun som vil røske så hardt i alt hva hun fikk tak i. Villt og voldsomt, for så å trekke seg tilbake og la snøen igjen legge seg mykt over marken. Lett som fjær.

På denne måten lær te Stedet hvordan livet er mellom fjellene inne ved breen. Og på denne måten lær te stedet å kle seg i sin rette drakt, med de riktige fargene og den riktige flora. Slik utviklet Stedet sin per sonlighet og sin unike sjel.

TUNGESTØLEN AUSTERDALEN

SKYTTARPIGGEN

LANGEDALEN

/ / H I S TO R I E N

En gang for lenge siden, langt opp i den norske fjellheimen, like under bredden av Josterdalsbreen, ble det reist et lite tun av hytter. De kalte det Tungestølen. I hundre år søkte man ly der når naturen ble for hard eller natten for mørkt. Og i hundre år ville man søke trøst og fred i denne store naturen og holde seg våken endeløse sommernetter. Så en natt, den mørkeste av dem alle, skjer det noe som for alltid vil prege

stedet. Orkanen Dagmar dundrer gjennom landskapet, og prisen den lille dalen må betale, er hyttene på Tungestølen. Bare arr i landskapet som bevitner historien står i dag igjen.

Tungestølen er lokalisert i dalføret innerst i Veitastrond, rett under kanten av Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Dalen har tradisjonelt rommet melkeseterene til gårdene nede i bygda Veitastrond.

F OTO : S O G N A V I S

Tungestølen bestod av tre små hytter samlet i et lite og skjermende tun i deltaet der vindene fra Langedalen og Austerdalen møtes og dalførene gror sammen. Den første hytten ble reist i 1910 av patentfører Ola Nesset, og har videre vært disponert av Den Norske Turistforenig i årtier.

Mennesker fra hele verden har dratt opp hit for å oppleve naturen og brelandskapet forbundet med den største landbaserte isbreen på kontinentet. Tradisjonelt ble denne hytten mest besøkt av brevandrere og breklatrere, men også kongelige har besøkt hytten en rekke ganger. 26. desember 2011 traff orkanen Dagmar landet og blåste bygningene av sine tufter. Ødeleggelsen var total. Hendelsen ble kringkastet på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid gjennom NRK.

T U N G E S T Ø L E N E T T E R DAG M A R

T U N G E S T Ø L E N F Ø R DAG M A R

F OTO : D N T

F OTO : S O G N A V I S

/ / O P P G AV E N

Jeg skal designe nye over nattingsfasiliteter på Tu n g e s t ø l e n t i l b r u k f o r D e n N o r s k e Tu r i s t f o r e n i n g .

Prosjektet skal legge til rette for å oppleve stedet og landskapet på en måte som ikke er mulig uten det.

LANGEDALSBREEN

TOMTEN

// STEDET

Verdens Grændser ere for de fleste af dem Præstegjældets Grændser ; der, hvor Himmelen ligger ned på Fjeldene, der er Verdens Ende. A. O. Vinje

J O S T E DA L S B R E E N

TUNGESTØLEN BADSTU TOMT

AUSTERDALEN

VEITASTROND LANGEDALEN TUNGESTØLEN SOGNDAL

TOMTEN SOGNEFJORDEN

// STEDET

SKYTTARPIGGEN

LANGEDALEN AUSTERDALEN TOMTEN

T U N G E S T Ø L E N E T T E R DAG M A R

T U N G E S T Ø L E N F Ø R DAG M A R

F OTO : D N T

T U N G E S T Ø L E N E T T E R DAG M A R

// STEDET

L A N G E DA L E N

AU S T E R DA L E N

V E I TA S T R O N D U T S I K T F R A TO M T E N

U T S I K T M OT V E I TA S T R O N D I S Ø R

U T S I K T M OT V E S T

U T S I K T M OT L A N G E D A L E N I N O R - Ø S T

U T S I K T M OT Ø S T

L A N G E DA L S B R E E N

U T S I K T M OT L A N G E D A L E N I N O R D - V E S T

/ / K L I M AT I S K E F O R H O L D

FREMHERSKENDE VINDRETNING

Fremher skende vindretning fra Langedalen, men vind fra Austerdalen gjør seg også gjeldene. Sommerstid k o m m e r e n d e l a v v i n d s t r ø m n i n g e n e f r a s ø r. O v e r å r e t er vind fra Langedalen i nord-vest fremher skende .

V I N D S T R Ø M N I N G E R O V E R TO M T E N

To m t e n l i g g e r p å e n l i t e n h ø y d e , n o e s o m b e s k y t t e r d e n f r a kaldsiget neder st i dalføret. På gr unn av dalfor masjonene vil vindstrømningene ofte følge terrenget nedfra Jostedalsbreen, ned Langedalen, r undt Skyttarpiggen for så å følge Austerdalen videre. Siden tomen i tillegg ligger på en høyde vil det være jevn strømning av luft over tomten. Der det ikke er tr ykkkrefter på mar ken vil det være sug. Dette fører til at uten bygninger på tomten er det lite variasjon i de mikroklimatiske forholdene.

SOLFORHOLD

D a l f ø r e t v e d Tu n g e s t ø l e n h a r g o d e s o l f o r h o l d o g e r i k k e r ammet av mør ketid slik som dype daler kan være . S i d e n f r e m h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g s o m m e r s t i d o g s å e r f r a s ø r, blir det veldig godt og varmt her om sommeren. Stedet har blitt beskrevet som “En gr yte” av kjentmann.

21.06

11.09

21. 12

21.06

11.09

21. 12

/ / Å A N KO M M E

Jeg nærmer meg stedet langsomt, stadig langsommere. Far ten reduseres jevnt. Jo n æ r m e r e j e g k o m m e r, d e s s seinere går det. Noen ganger stopper far ten helt opp; for en grind eller for en ku. Samtidig med denne far tsreduskjonen er det n o e a n n e t s o m ø k e r. Storslagenheten. Naturen b l i r s t a d i g m e r s p e k t a k u l æ r, trollbindende . Jeg blir dratt bor t fra omverdenen og inn i det mektige landskapsrommet. Jeg blir vanskelig å nå.

Sammen med far ten for svinner også telefondekningen, og med det øker min sårbarhet. Jeg slipper mitt tr ygge nettver k og beveger meg inn i det mektige . Jeg blir bergtatt, s t u m a v b e u n d r i n g o g s å r b a r. Alt på en gang.

Hva ligger i spenningsfeltet mellom den menneskelige skala og den nærmest sakrale skala som karakteriserer stedet?

// TILNÆRMNING

Jeg har gjennom prosjektering for søkt å ta stilling til hvordan man tilnærmer seg et sted som dette . Hvordan rører jeg naturen? Hva skjer når bygget form plasseres inn i en kontekst som dette? Hva ligger i spenningsfeltet mellom det menneskeskapte og det naturlige; mellom den menneskelig skala og den nærmest sakrale skala som karakteriserer stedet? Når jeg postulerer at den bygde form skal gi et tillegg til opplevelsen av stedet, hvordan følger jeg det opp? Da jeg ankom stedet den aller første gangen opplevde jeg en dr amatur gisk oppbygging av for ventninger om hva dette skulle være. I takt med storslagen natur oppstod det også en temporeduksjon som dro meg bor t fra hverdagen og ga meg mer tid til å absorbere inntr ykk. Denne trollbindende effekten er karakteristisk for stedet. Som arkitekt reiser jeg da spørsmål som “Hvem er jeg til å komme her å gjøre inngrep? Hvordan kan jeg tilføre noe her? Hvordan

kan jeg gjennom ar kitektoniske vir kemidler gi noe tilbake? Er det overhode mulig å innfr i for ventningene som skapes på veien inn hit?” Mitt svar på dette er Ja, Men. Og det er dette jeg har søkt å gi f o r m g j e n n o m a r k i t e k t u r. J e g t r o r ikke jeg som ar kitekt kan innfri disse for ventningene umiddelbar t. Jeg tror sanseinntr ykkene er over stimuler t når man ankommer tomten. Derfor har jeg valgt å foreta to ster ke grep gjennom m i n a r k i t e k t u r. J e g t a r b o r t o g j e g rammer inn utsikt.

Jeg søker å gi form til møtet mellom mennesket og naturen, samt rom for m e n n e s k e l i g e r e l a s j o n e r o g n æ r v æ r. J e g ønsker å legge tilrette for differensier t gr ad av eksponer ing.

// SITUASJON

H OV E D H U S E T: OPPHOLD KJØKKEN SENGEPLASS TIL 7 PERS.

L AG E R B Y G G E T:

S OV E H U S E T:

VINDSKJERMING

M AT L A G E R

SENGEPLASS TIL 28 PERS.

VEDBOD PA R K E R I N G

SERVICEBYGGET: H Y T T E VA K T TO A L E T T DUSJ TEKNISK

VINDSKJERMING

// SITUASJONSPLAN

A D KO M S T

S OV

E I HEN G

EKØ

MED

TA K

UTS

IKT

S T I F R A AU S T E R DA L E N

PA R K E R E B I L E N

PA R K E R E S Y K K E L E N

MEN

SAM

VED

VÆ

TLA

GER

ERM

L AG

SKJ

A D KO M S T

TTE

VA K

T K

TEK

L AG

NIS

K M

E M AT

SER

RKE

NIS

VER

TEK TØ

LET

ENT

LEN

TOA

VÆ

V E G F R A V E I TA S T R O N D HU

VA S

SEG

SPI

SEG

UTE

STK

AFF

SER

VER

VA S

BÅL

S OV

IKK

E F RO

TEN

S OV

SITUASJONSPLAN A3 =1:400

I L L U S T R A S J O N M OT S Ø R

/ / H OV E D H U S E T

HULEN

K L I M AT I S K E K S P O N E R T S O S I A LT E K S P O N E R T

K L I M AT A ISK EKSPONERT S O S I A LT S K J E R M E T

K L I M AT I S K S K J E R M E T S O S I A LT E K S P O N E R T

HULEN

VEGGEN

K L I M AT I S K S K J E R M E T S O S I A LT E K S P O N E R T

K L I M AT I S K S K J E R M E T S O S I A LT S K J E R M E T

KLIMA AT I S K S K J E R M E T S O S I A LT S K J E R M E T

K L I M AT TISK SKJERMET S O S I A LT T SKJERMET

K L I M AT I S K S K J E R M E T S O S I A LT S K J E R M E T

K L I M AT I S K S K J E R M E T S O S I A LT E K S P O N E R T

SE UT!

OPPHOLD

PEISGROPEN

HULEN

TØRKEROM

L A G E M AT

SPISE

BUFFERSONE

KO M M E INN SE UT

BUFFERSONE

PLAN 1. ETG. A3 = 1:100

/ / H OV E D H U S E T

1. ETG

S OV L O F T

HEMS

PLAN 2. ETG. A3 = 1:100

/ / H OV E D H U S E T

PEISHEMS

VEGGEN

OPPHOLD

GANGSONE

PEISGROP

H OV E D H U S E T

SNITT EE. A3 = 1:10

G A N G S O N E I H OV E D H U S

T R A P P I H OV E D H U S

KO M M E I N N - S E U T

S OV E N I S J E

PEISHEMSEN

S OV E N I S J E

VEGGEN

SPISESONE

KJØKKEN

TØRKEROM

HULEN

STUEN

PEISGROPEN

H OV E D H U S E T

S N I T T F F.

A3 = 1:10

// BADSTUEN

SNITT GG. A3 = 1:200

BADSUGANG

H OV E D H U S E T BADSTU

S TA M P

G SKIFTEROM

PLAN A3 = 1:200

BADSTU

H Y T T E VA K T

TEKNISK ROM

TO A L E T T

// SERVICEBYGGET

UTEDUSJ DUJS

H Y T T E VA K T

PLAN 1. ETG. A3 = 1:100

/ / S OV E H U S E T

ÅPENT

OPP

OPP 2 MANS ROM

S OV E H U S 1 . E T G

HYLLER

ÅPENT

NED

S OV E NISJER

PLAN 2. ETG. A3 = 1:100

S OV E H U S 2 . E T G

// SITUASJON

SITTE

SPISESONE H OV E D H U S E T

S OV E

BÅLPLASS SERVICEBYGGET

S OV E H U S E T

UTEDUSJ

SERVICEBYGGET

VINDSKJERM

SNITT CC A3 = 1:200

S OV E H U S E T

H Y T T E VA K T

SNITT DD A3 = 1: 200

// SITUASJON

H OV E D B Y G G E T

SERVICEBYGGET

L AG E R VINDSKJERM HENGEKﾃ郎EVEGG

VINDSKJERM

HENGEKﾃ郎EVEGG

SNITT BB A3 = ukjent skala

PA R K E R I N G

H OV E D B Y G G E T

S OV E B Y G G E T

SNITT AA A3 = ukjent skala

O P P H O L D S RO M I H OV E D H U S

/ / VA N D R I N G E N

Når man ankommer stedet vil man i dag møte et fondmotiv av Langedalsbreen. Det er storslagent vakker t og kan ta pusten fra de fleste. Og det er her jeg også tar det ster keste grepet. Jeg tar det bor t. Mine refleksjoner rundt det handler om en for tsettelse av den dramaturgiske oppbyggingen. Jeg ønsker å vente med dette høydepunktet av en utsikt, for å gi det tilbake når sanseinntr ykkene har roet seg. Hvis jeg gjennom ar kitektur skal ha mulighet til å la den besøkende oppleve stedet på en måte som ikke er mulig uten det, må jeg roe sanseinntr ykkene,gi de en pause, for så å kunne gi tilbake wowfølelsen når man entrer anlegget. Samtidig vil man gjerne være opptatt av pr aktiske gjøremål i adkomstarealene.

A D KO M S T S O N E : Pa u s e f r a u t s i k t e n . S k j e r m i n g e n e r e n v i n d ve g g s o m o g s å b e s k y t t e r p a r k e r i n g s p l a s s e n m o t v i n d o g s n ø d r e v.

Videre kommer man inn i et lite uttun. Her er man skjermet fra utsikten av ser vicebygget og hovedbygget. Man får kun et glimt ned mot vegen kom fra, som en hjelp til å orientere seg. Når man r under hjør net av Ser vice bygget vil også utsikten mot sør åpenbare seg. Dersom man velger å gå ut på pynten vil man få hele panoramautsikten med Langedalsbreen som krone på ver ket. Der som man heller velger å gå direkte inn gjennom hovedinngangen, er det der man vil møte utsikten til Langedalsbreen. Det er her man vil få wow opplevelsen.

UTTUN: Gir retning til utsikten mot der man kom ifra for gjenkjnnelse og or ienter ing i landskapet Hovedinngangen er synlig. Ikke sikt gjenom anlegget.

/ / VA N D R I N G E N

ORIENTERING: Glimt til flere retninger og orienteringspunkter

INNTUN: Bygninene gir utsikten retning og orientering i landskap og i anlegget ved hovedinngang.

/ / VA N D R I N G E N

PA N O R A M A : F u l l o v e r s i k t o v e r l a n d s k a p e t o g a n l e g g e t s b e l i g g e n h e t f r a d e t t e p u n k t e t . Langedalsbreen er synlig herfra, og vil gi en wow-opplevelse for de som går ut hit.

W O W- O P P L E V E L S E : Ø n s k e o m å s k a p e e t d r a m a t u r g i s k h ø y d e p u n k t i i n n a g n g s p a r t i e t , ved å ramme inn utsikten mot Langedalsbreen.

PROSJEKTET

TRANSFORMASJON -Den fysiske handlingen -Den mentale forberedelsen

Etter en lang dag i naturen er man gjerne både sliten og sulten, og ønsker kanskje å komme inn for å hvile. Likevel er det ofte slik at man samtidig ønsker en nærhet til de omgivelsene man har omgitt seg med og vær t en del av gjennom dagen. Kanskje har man behov for å fordøye inntr ykkene , reflektere over opplevelsene og la reisen synke inn. Kanskje har man bare et ønske om å se siste rest av solnedgangen mens man spiser suppe. Eller kanskje vil man sitte foran peisen og se solnedgangens lys fylle rommet. Alle disse situasjonene åpner for en rekke tanker r undt romlig differensiering og innlevelse i ar tikuler ingen av hva som er ute , og hva som skjer i over gangen mellom ute og inne . Gr ad av eksponer ing både ovenfor hver andre og i forhold til landskapsrommet, har vær t svær t viktig i prosjektet.

Jeg har ønsket å aner kjenne den prosessen det er å ankomme stedet. Den som ankommer langs landveien har fått oppleve denne gradvise temporeduksjonen. Storslagenheten som øker og forbindelsen til hverdgen som reduseres. For den som ankommer via breplatået er prosessen en annen. Man blir mer sliten og turen skifter kanskje fokus fra å være veien som er m å l e t i s e g s e l v, t i l å b l i d e s t i n a s j o n e n , mat og hvile som er målet. Uansett handler det om en transformasjon. Overgangen fra noe til noe annet består både av den fysiske handlingen og den mentale forberedelsen. En prosess som skjer gradvis. Dette er noe jeg har prøvd å ta med meg inn i prosjektet. Når man ankommer Tu n g e s t ø l e n b l i r m a n g r a d v i s t a t t i n n i a n l e g g e t . Te r s k e l e n e r d r a t t u t i det lengste. Først mentalt gjennom beliggenheten; det tronende, tr ygge og

O B S E RVA S J O N -Restitusjon -Kontemplasjon

synlige . Jeg hentes inn av en vegg jeg går langs og mentalt av en utsikt som reduseres. Andre sanser vektlegges. Dekket under føttene blir gradvis mer bearbeidet. Bygningene skjermer meg fra vær og vind, litt etter litt. Jeg blir beskyttet fra snøen, regnet eller solen, litt etter litt, før jeg kommer inn i det tr ygge redet. Her for tsetter gr ader ingen av eksponer ing. Noen steder kan jeg kr ype bor t og være a l e n e , s k j e r m e t f r a s o s i a l e k o n t e k s t e r, mens jeg for tsatt kan være i kontakt med naturen. Eller jeg kan kr ype ennå lenger inn i hulen, skjermet fra alt, men i kontakt med ild og materialenes taktilitet. Andre steder er det tilrettelagt for å skjerme seg mot å være alene. Jeg kan lage mat sammen med andre, sitte foran peisen sammen eller dele naturopplevelser og planlegge neste utflukt sammen.

S O M M E R I L L U S T R A S J O N M OT N O R D

// VINDHPNDTERING

M E R O M K L I M AT I L PA S S I N G I A P P E N D I X

/ / E N E R G I KO N S E P T

Anlegget er ikke tilknyttet elkraftnettet, og all elektrisk energi b l i r h e n t e t u t p å s t e d e t . Ta k f l a t e n på Ser vicebygget er utstyr t med solcellepaneler og solfangere. På denne måten kan man generere 12V elektrisk energi som lagres i en batteribank. Denne energien br ukes til noe belysning innvendig, samt dr ift av pumper til solenergianlegget. Energi fra solfangerene lagres i t o v a r m e l a g e r. K o r t t i d s l a g r i n g e n s k j e r i e n v a r m t v a n n s b e r e d e r, m e n s langtidslagringen skjer i energihull i grunnen. Her kan man i prinsippet lagre nok solenergi for en hel sesong. For å drive pumpene til anlegget benyttes 12V solenergi som kan omformes til 240V gjennom en t r a n s f o r m a t o r. Det er ikke anleggets intensjon å holde anlegget oppvarmet alene, men heller å minske behovet for vedfyr ing, samt å holde bygningene frostfrie vinter stid. Det vil være vedfyring som er hovedkilden til var me .

P LE

EL S

F OL

T R A N S F O R M ATO R PUMPEANLEGG 240V

12V B E LY S N I N G

B AT T E R I B A N K

KO RT T I D S L AG R I N G I

O P P VA R M I N G

VA R M T VA N N S B E R E D E R

L A N G T I D S L AG R I N G I G R U N D E N

/ / M O D E L L F OTO

1: 200 SITUASJONSMODELL

1: 100 MODELL - TUNDANNELSE

1: 100 MODELL - HOVOVEDHUS - INNGANGSPARTI

1: 100 MODELL - HOVEDBYGG VESTFASADE - NATT

1: 100 MODELL- MELLOM SOVEHUS OG SERVICEBYGG - MOT HOVEDINNGANG

1: 100 MODELL- FRA UTEPLASS VED HOVEDHUS - MOT SERVICEBYGG

1: 100 MODELL- HOVEDHUS - VESTFASADE

1: 100 MODELL - UTEPLASS FORRAN HOVEDHUS

1: 100 MODELL - SOVEHUS - ØSTFASADE

/ / M O D E L L F OTO

1: 100 MODELL - VINDSKJERM OG HENGEKØYEVEGG

1: 100 MODELL - HOVEDHUS VESTFASADE - NATT

1: 100 MODELL - HOVEDINNGANG TIL ANLEGG FRA PARKERING

1: 100 MODELL -BUFFERSONE - ROMLIG FORLØP MELLOM TUN - NATT

1: 100 MODELL - BUFFERSONE - HOVEINNGANG - NATT

1: 100 MODELL - HOVEDHUS - VESTFASADE

VINTERILLUSTRASJON