Tungestølen // DNT Jostedalsbreen // forarbeid

FORARBEID

TUNGESTØLEN DNT // JOSTEDALSBREEN

VEILEDERE: GRO RØDNE // AUGUST SCHMIDT STUD. ARCH. JENNY FETVEIT NTNU 2013

2

Atmospheric characteristics of spaces, places and settings are grasped before any conscious observation of detail is made.

J. Pallasmaa

3

Verdens Grændser ere for de fleste af dem Præstegjældets Grændser; der, hvor Himmelen ligger ned på Fjeldene, der er Verdens Ende.

A. O. Vinje

4

5

// TUNGESTØLEN

En gang for lenge siden, langt opp i den norske fjellheimen, like under bredden av Josterdalsbreen, ble det reist et lite tun av hytte.

De kalte den Tungestølen.

I hundre år søke man ly der når naturen ble for hard eller natten for mørkt. Og i hundre år ville man søke trøst og fred i denne store naturen og holde seg våken endeløse sommernetter.

6

Så en natt, den mørkeste av dem alle, skjer det noe som for alltid vil prege stedet. Orkanen Dagmar dundrer gjennom landskapet, og prisen den lille dalen må betale, er hyttene på Tungestølen.

Bare arr i landskapet som bevitner historien er i dag igjen.

7

/ / O P P G AV E N

Jeg skal designe nye over nattingsfasiliteter pü Tu n g e s t ø l e n t i l b r u k f o r D e n N o r s k e Tu r i s t f o r e n i n g .

8

LANGEDALSBREEN

9

/ / TO M T E N

VEITASTROND

TUNGESTØLEN AUSTEREDALEN

LANGEDALEN SKYTTARPIGGEN

10

Tungestølen er lokalisert i dalføret innerst i Veitastrond, rett under kanten av Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke.

Dalen har tradisjonelt rommet melkeseterene til gårdene nede i bygden Veitastrond.

Tungestølen bestod av tre små hytter samlet i et lite og skjermende tun i deltaet der vindene fra Langedalen og Austerdalen møtes og dalførene gror rammen.

Den første hytten ble reist i 1910 av patentfører Ola Nesset, og har videre vært disponert av Den Norske Turistforenig i årtier.

Mennesker fra hele verden har dratt opp hit for å oppleve naturen og brelandskapet forbundet med den største landbaserte isbreen på kontinentet. Tradisjonelt ble denne hytten mest besøkt av brevandrere og breklatrere, men også royale har besøkt hytten en rekke ganger.

26. desember 2011 traff orkanen Dagmar landet og blåste bygningene av sine tufter. Ødeleggelsen var total. Hendelsen ble kringkastet på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid gjennom NRK.

SKYTTARPIGGEN

AUSTEREDALEN

LANGEDALEN

TUNGESTØLEN

11

J O S T E DA

L A N G E DA L S B R E E N

S K Y T TA

L A N G E DA L E N

12

ALSBREEN

AU S T E R E DA L S B R E E N

ARPIGGEN AU S T E R E DA L E N

TUNGESTØLEN

VEITASTROND

13

FLORØ

FØRDE

SOGNEFJORDEN

14

N EE BR LS A ED ST JO ÅRDAL

VEITASTROND FJÆRLAND

GAUPNE

SOGNDAL

15

/ / A R K I T E K TO N I S K T E M A

Gjennom mitt prosjekt ønsker jeg å undersøke samspillet mellom landskap, arkitektur og mennesket. Sentrale tema vil være hvordan arkitektur kan fungere som et verktøy for å oppleve landskap, og hvordan arkitekturen forholder seg til stedet; både de romlige sammenhengene og den menneskelige opplevelsen og persepsjonen av det.

16

Hvordan legge til rette for ulik grad av klimatisk og sosial eksponering?

Hvordan kan jeg, gjennom romlige relasjoner, formidle et budskap og en historie?

Og hvordan kan jeg, med arkitektoniske virkemidler, forene poesi og pragmatikk?

A major source of the human pleasure in walking through buildings comes from the way spaces, whether dim or bright, warm or cold, top lit or side lit, are composed to play off one another in juxtapositions that elicit feelings of tension and release, gloom and exhilaration, suspense and relaxation, even fear and hope.

Nordic Light

17

// AMBISJONER

Jeg ønsker å legge tilrette for en prosess der jeg aner kjenner verdien av inkubasjonstid samt interaksjonene mellom den analytiske tilnærming og inuitive handling.

Jeg ser på prosjektet som et verktøy for å kunne oppleve stedet på en annen måte og over lengre tid enn hva man kan uten. Gjennom dette utsagnet sier jeg også at jeg ønsker at prosjektet skal legge til rette for å oppleve stedet og landskapet på en måte som ikke er mulig uten.

Dersom bygde strukturer ikke tilfører noe til landskapet og menneskene i det, kan man like gjerne la være å tilføre de.

Det viktigste for meg gjennom min masteroppgave vil være leken og gleden i utforskingen. Jeg vil legge opp til et løp der jeg anerkjenner inkubasjonsprosessen og der jeg legger til rette for samspillet mellom den intuitive handling og den analytiske tilnærming.

Dette er et sted som klarer seg like godt uten at vi som mennesker skal komme å sette opp strukturer her. Derfor der det viktig for meg at det jeg tilfører åpner for muligheter som ikke ligger der i dag, eller styrker allerede eksisterende forutsetninger.

Gjennom mitt arbeid ønsker jeg å gi form til møtet mellom mennesket og naturen, samt rom for menneskelige relasjoner og nærvær.

Jeg ønsker å legge til rette for differensiert grad av eksponering og gi mulighet til å være alene sammen med andre. Jeg vil skape romlige situasjoner og forløp som inviterer til forskjellig type bruk, og som appellerer til forskjellig sinnsstemninger og modus, slik at man til enhver tid kan identifisere seg med stedet.

Detaljeringen er viktig for rommenes atmosære og vår persepsjon av de, derfor vil jeg tegne prosjektet ned til disse detaljene. Jeg vil jobbe bevisst med overganger mellom romlige soner og forløp, samt materialoverganger og taktilitet.

Jeg ønsker å skape en helhet i prosjektet gjennom en sterk kontakt mellom sted og bygd form. Stedet skal være tydelig i prosjektet og prosjektet skal tilføre noe til stedet og menneskene der.

18

Mitt fokus ligger likevel ikke på detaljen generelt.

Dette prosjektet er ikke gradert under den tradisjonelle forståelsen av arkitektonisk rekonstruksjon.

Prosjektet skal legge til rette for 책 oppleve stedet og landskapet p책 en m책te som ikke er mulig uten det.

19

/ / M E TO D E

20

Jeg ønsker å benytte verktøy som styrker muligheten for at jeg lander med en helhetlig løsning, som ivaretar både de funksjonelle aspektene og de følelsesmessige. Underveis vil det være en alternerende og iterativ prosess der jeg kommer til å tilnærme meg forskjellige tema med forskjellige metoder og verktøy. Jeg vil legge opp et løp som åpner for en utforskende lekenhet, da nettopp denne friheten er veldig viktig for meg i mine undersøkelser.

Som et verktøy for å strukturere mitt arbeid gjennom prosjektet deler jeg arbeidet inn i fire faser hvorav tre av dem handler om arbeidsmetoder, modus og hvilke arbeid jeg ønsker å gjennomføre. Den siste fasen er langsgående og overlapper hele tiden tre andre fasene. Denne fasen handler om formidling, både til meg selv og utenforstående. Jeg ønsker å bruke dette som et verktøy gjennom prosessen, ikke bare som et middel til å fortelle om prosjektet i etterkant. Det er utfordrende å definere spesifikt hva disse ulike fasene konkret vil bestå i, spesielt fordi de vil komme til å påvirke hverandre, overlappe hverandre og til dels også alternere hverandre.

Gjennom mitt arbeid vil jeg komme til å forholde meg til storslagen og mektig natur i en nærmest sakral skala. Det vil bli viktig for meg å finne en måte å forholde meg til dette som gjør at jeg ikke blir nærmest lammet av ærbødighet og respekt, samtidig som jeg har en bevissthet rund hvilke omgivelser jeg befinner meg i. For å legge forholdene til rette for en god balanse mellom dette, blir mitt arbeid i innledende fase av stor betydning.

// FASE 1 I fase en vil jeg dra til tomten og oppholde meg der over tid for å bli kjent med stedet gjennom fysiske og aktive målinger og registreringer. Jeg vil se etter nedfelt kunnskap i eksisterende bygningsmasse samt de gamle grunnmurene på tomten.

Like viktig er det for meg å bli kjent med stedets atmosfære og sjel, det sublime poetiske ved stedet. Jeg vil prøve å forstå landskapets skala og de romlig forløpende og sammenhengene.

Ved å oppholde meg på stedet vil jeg søke å komme i kontakt med stedets karakter. Jeg ønsker å kjenne på atmosfæren, puste luften.

Jeg vil kjenne hvordan vindene strømmer ned dalføret og hvordan solen varmer jorden. Jeg vil observere hvordan forholdene endrer seg gjennom døgnets timer. Ved å møte stedet med alle mine sanser skjerpet i et mentalt åpent modus, skal jeg lytte til hva Tungestølen har å fortelle meg.

Dette vil være en aktiv fase der målet er å oppnå en helhetlig forståelse av stedets karakter, og der jeg vil danne meg et solid fundament å stå på når avgjørelser skal tas. Dett skal være min trygge base.

21

// FASE 2

// FASE 3

I fase to vil jeg bruke min lærdom fra fase en til å utvikle konsepter som kan knytte sammen min intensjon om fremheve opplevelse sammen med de fysiske behovene. Jeg vil teste konseptene for å bli kjent med dem, for å antyde hvor grensene og mulighetene ligger.

Fase tre begynner når jeg har valgt en av de konseptuelle ideene fra fase to. I denne fasen vil jeg utvikle dette konseptet, finne dets muligheter og begrensinger. Jeg vil raffinere det og definere det.

I denne fasen vil jeg alternere mellom et åpent, intuitivt og et lukket, analytisk modus for å kunne mestre balansen mellom den poetiske fortellingen og de pragmatiske behovene.

22

Gjennom alle disse fasene vil det være viktig for meg å opprettholde en refleksjon i mine handlinger, grep og uttalelser. Jeg ser for meg at fase to og tre kan bli noe alternerende i en overgangsperiode da jeg fortsatt vil komme til å være i open mode. Gjennom mitt arbeid med utvikling og uttesting av konsepter, vil jeg teste de opp mot min kunnskapsbase fra første fase.

23

mo dus FASE

: åp e n/ lukke t/ åp e n

1

FA S E

landskap og arkitektur INTERESSEFELT OG UNDERSØKELSER

skalaforståelsle

mennesket i arkitekturen

LYS

intervju

AUGUST

24

R E AS E A R CH utvikle konsept

35

36

37

B Y

D

teste konsept

formidle

Mapping

34

teste opp mot

stedet

skisserende analyse

33

referanser

tomten

målinger

programering

Re

FORTELLINGEN

historie

IMPLEMENTERE KUNNSKAP OG UTVIKLING AV PROSJEKT

arkitektur so

KONTRASTER

registreringer VERKRØY FOR FORSTÅELSE OG REFLEKSJON

PRAGMATIKKENS P

imellom

SKALA

LAND ART

2

ARKITEKTUR SOM SPRÅK

38

S EP T EM B ER

39

40

4

modus FA S E

: å pe n/

lukke t

3

D E S I GN

s ki ss ep ro s j ek t

t fase 1

1 6 . d e s e mber

evaluere

til

e-think

romlig differensiering

romlig artikulering

diskutere

definere rafinere

i nnle ve r ing

om verktøy

DETALJENS POESI

Innlevering av forarbeid 25. november

POESI

mid ts e mester

DIFFERENSSIERT GRAD AV EKSPONERING

FORMIDLE

prosjektere ROMLIG DIFFERENSIERING

41

42

O K TO BE R

43

44

45

46

NOVEMBER

47

48

49

50

51

DES EM B ER

25

26

27

// FUNKSJONSPROGRAM

Å A N KO M M E møte andre tenke å hvile å le dele erfaringer å sove å være dele opplevelser

Å KO N T E M P L E R E lage mat vaske seg å være alene å våkne å være ute å være inne å snakke å være imellom tørke tøy fyre i ovnen å dra

Å RETURNERE 28

// AKTUALITET

Grunnet intrikate eierskapsstrukturer er anlegget ikke gjenreist. Like fullt er det samfunnsmessige engasjementet og den kommunale viljen sterkt tilstede for å reise et nytt anlegg på Tungestølen.

Kommunen satte i vinter ned et utvalg for å undersøken de økonomiske og samfunnsmessige hensiktsmessig å gjenreise et tilbud her.

Rapporten fra disse undersøkelsene vil foreligge i juni.

12

nn Kultur nn

Ny bok om islandsk samtidskunst LEIKANGER: Boka TREKK (biletet) viser

islandsk samtidskunst representert gjennom fem av landets fremste kunstnarar; Steingrimur Eyfjord, Haraldur Jonsson, Katrin Sigurdardottir, Ragnar Kjartanson og Örn Alexander Ámundason, som jobbar innan lyd-, video-, objekt-, performance- og installasjonskunst.

Samla representerer dei trekk i islandsk kunst frå det internasjonale gjennombrotet kring 1980 og fram til i dag.

«Eit fellestrekk for desse kunstnarane er ei utstrekt orienterering ut i verda for å henta impulsar innan både utdanning, arbeid og utstillingsverksemd», seier museumsdirektør

Dersom det vil bli reist et anlegg på Tungesølen er det fortsatt ikke avklart hvem som skal finansiere og drifte stedet. Mest sansynlig vil dette bli DNTs lokallag Sogn og Fjordane Turlag.

Onsdag 10. juli 2013 • SOGN AVIS

SOGN AVIS • Laurdag 19. januar 2013

Folkemusikk på med utstillinga TREKK vedÆgir Sogn og

Morten Johan Svendsen i ei presFjordane kunstmuseum.

Kuratorar semelding.

FLÅM : Laurdag 26. januar vert det for utstillinga Arild Bergstrøm, Lars I boka set direktør ved Islands Kunst- konsert mederfolkemusikktrioen Gro Sture og Morten Johan Svendsen. museum, Halldor Björn Runólfsson, Marie Svidal (hardingfele), Liv Ulvik Utstillinga står til 15. september dei fem kunstnarane og islands kunst-(vokal) og Åsmund Reistad (gitar og 2013. TREKK er tredje bok i kunstliv inn i eit internasjonalt perspektiv, mandola) på Ægir. Etter konserten og kurator Lars Sture set kunstnarane bokserien Myndir. Tidlegare vertutgjevingar det folkemusikk-pub og jam. er KUNSTsf2012 (2012) i kontrast til og i harmoni med er Aurland spelemannslag og Tech-Stiles (2012). kvarandre. Boka er utgitt i samband Arrangør

i samarbeid med Ægir og Førdefestivalen.

Slepp nytt album

ÅRDAL: Laurdag 9. februar vert det solfest og dans i Vikadalen ungdomshus. Aurlandsduoen Thor Andresen og Håkon Skjerdal syter for musikken, går det fram av aktivitetskalenderen på kommunen si heimeside.

Vreid spelte på Veka i 2011. (Foto: Arkiv)

Viktig å byggjaeopp att timar Tungestølshytta nn

13

nn Kultur nn

Solfest i Vikadalen

SOGNDAL: Svartmetall-bandet Vreid slepper i desse dagar albumet Welcome Farewell. Bandet blir skildra som eitt av landets mest hardtarbeidande og kreative metalband, og har forma sin eigen type svartmetall. Det er ikkje uvanleg med innslag av både 70-talsrock og trashmetall. Det sjette albumet i rekkja inneheld åtte låtar, og har lanseringsdato 22. februar. Same dag som dei vitjar Hulen i Bergen for å promotera det.

Avgjerd til hausten nn Inviterer til aktivitet

VEITASTROND: Tunge-

stølshytta er eit stort steg nærare å verta bygd opp att.

– Personleg har eg stor tru på at me skal få bygt ei ny hytte, seier Anne Marie Aamelfot Hjelle, assisterande generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT).

Berre grunnmurane

OPNAR FOR NY HYTTE: Tungestølen vart historie med Dagmar, men no kan hytta koma på beina att (Arkiv)

Orkanen Dagmar knuste turisthytta på Tungestølen til pinneved natt til 26. desember i 2011. Berre grunnmurane står att etter dei fem bygga som til saman utgjorde Tungestølen, hytter som har vore i bruk sidan 1910.

Tungestølen ligg sentralt til og er viktig knutepunkt for ferdsle på ruter over breen.

Dei siste åra har DNT Oslo og Omegn satsa på Tungestølen med å ha Basecamp Tungestølen, like ved turisthytta.

Tungestølen kan bli bygd opp att nn

Turistforeningen ynskjer sterkt å få bygt ei ny hytte.

Randi Grande har hatt ansvaret for drifta dei siste åra. Ho tok over etter tanta si, Randi Neset som i vel 60 år dreiv hytta fram til 1987.

Randi Grande ynskjer at DNT-system skal ta over og eventuelt kjøpa staden og byggja den opp att som turisthytta.

Står samla – Bygdelaget har me med oss.

Eg er glad grunneigarane framleis ynskjer ei turisthytte her, seier Aamelfot Hjelle.

Ho håpar ei ny hytte vert realisert om ikkje alt for lenge, og håpar på ei avgjerd alt til hausten.

– Det er viktig å byggja ei ny hytte snarast mogleg for at brevandrarar, turistar, bygdefolk og andre kan få gleda av denne unike plassen. Alle gode krefter må stå saman for å få til gode løysingar, seier den assisterande generalsekretæren som har eit bankande hjarta for Tungestølen. Ho har sjølv drifta hytta i nokre somrar.

Usikre på økonomien

VEITASTROND: Dagmar

Stort ynskje

REALISTISK: Den over 100 år gamle turisthytta på Tungestølen er sårt sakna, men eit forprosjekt viser at det er realistisk å få bygt opp att den viktige hytta. Biletet viser Tungestølshytta før Dagmarstormen knuste henne til pinneved.

(Arkivfoto)

– Det finst ikkje noko vakrare hyttestad.

– Kva med økonomien i drifta?

– Luster turlag eller Sogn og Fjordane turlag er alternativ for å drifta hytta.

For DNT er det viktig at ei foreining står for drifta. Ei hytte

på Tungestølen vil invitera til aktivitet, anten ein kjem over breen eller som bilturist, seier Aamelfot Hjelle.

I forprosjektet legg ein opp til å byggja fleire hytter, slik det var før, felleshuset og sovehus. Sovesel og småhytter er berre tenkt brukt om

sommaren.

To byggjesteg Ei løysing kan vera å dela prosjektet i to byggjesteg; med felleshus, ubetent/sjølvbetent hytte og servicebygg med aggregat, do og dusj. I andre steg kjem soveselet,

småhyttene og lageret.

Det har vore dialog med Innovasjon Noreg og Trefokus i høve til om dei kan vera interesserte i å vera med og utvikla DNT-hytte for framtida.

Sigrid Svartefoss sigrid.svartefoss@sognavis.no

– Turistforeninga må stå for drifta

GAUPNE: DNT må sitja i førarsetet for å ei ny hytte på Tungestølen.

– Me er nøgde med at forprosjektet er ferdig. No skal me drøfta med DNT kva som skal skje vidare, seier Olav Grov, næringssjef i Luster kommune.

Næringssjefen strekar under at forprosjektet som no er ferdig på oppdrag for Luster kommune, ikkje har fått drøfta med partane korleis ein skal leggja opp det vidare arbeidet.

– Det er viktig at Turistforeningen er i førarsetet og tek ansvaret både når det gjeld

k

økonomi og det praktiske stølen, seier Olav Grov. Han arbeidet. No må me få avklara legg ikkje skjul på at komkunne sluttførast må det Nasjonale kven turistvegane vil-positiv munen er til å få bygt både det økonomiske, framleis kårsbunden av slått, oppbeiting att hytta.

Luster vera kom-eit aktivt landsom skal byggja hytta, kva har òg løye gjeve kostnaden vert og korleis det tilmune bruk.

Dettilskot betyr ei styrking av og rydding knytt landbruk skal finansierast, seier for beitetilskotsom og generelt gode og produksjon av å flagga norsk forprosjektet er første veg i inntekstvilkår arbeidet med å for bonden. næringssjefen. mjølk, ost, lam og storfe. få bygt hytta. vil køyra gjennom – Forprosjektet første Men er no er det stor fareopp for attKven steget på vegen mot målet langs å få gjengroing fleire av grøne tunnelar og bere bygt opp att hytta på Tunge-

Norges vakraste strekningar.

Snøgg attgroing Modellane forskaren bruker syner at attgroing går svært raskt i område med lite attverande utmarksbeite.

– For at heile prosjektet Nasjonale turistvegar skal

skimta fjell, fosser og fjordar? spør Nils T Bjørke, leiar i Norges Bondelag i høve næringslivsdelegasjonens møte under IGW i Berlin.

Ragnhild Myklemyr ragnhild@sognavis.no

øydela den tradisjonsrike turisthytta på Tungestølen. No kan oppattbygging bli ei moglegheit.

Hytta, som er privateigd vart opna i 1910, men vart totalskadd under uvêrsherjingane til Dagmar for vel eitt år sidan.

Hytta var privateigd, men driven i samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT).

Ber om pengar No startar DNT eit forprosjekt som skal undersøkja om det er mogleg å byggja opp att overnattings- og serveringsstaden tett ved Jostedalsbreen.

Luster kommune er positiv til å vera med på forpro-

sjektet, DNT har søkt om 50.000 i støtte.

I eit brev til Luster kommune skriv DNT at noverande eigar av Tungestølen har gjeve uttrykk for at ho ynskjer DNT-systemet skal overta staden og byggja det opp att. Tomta turisthytta ligg på er eigd av 15 grunneigarar, men har blitt leigd ut til Randi Grande, som har eigd hytta.

Ein jordskiftedom har slege fast at staden skal vera ei turisthytte også i framtida, heiter det i brevet frå DNT.

Uviss inntening Dagleg leiar Sverre A. Larssen i DNT Oslo og omegn sa i haust til Sogn Avis at dei gjerne stiller med råd til oppattbygging, men byggjer ikkje DNT-hytte på Veitastrond.

– Me maktar ikkje å investera der, sa han i september.

Foreininga er framleis

usikre, og i brevet til kommunen skreiv dei at å byggja opp att turisthytta til drivverdig stad er ein stor kostnad og DNT-systemet er usikre på om det er mogleg å få lønsam drift på staden.

Difor er det naudsynt med eit forprosjekt.

Saka skal drøftast i næringsutvalet kommande veke og rådmann Jarle Skartun er positiv til å gje DNT midlar til dette, slik at DNT kan satsa på oppattbygging av Tungestølen Turisthytte.

«Slik situasjonen er no er det ingen andre aktuelle personar/selskap som ein kjenner som vil ta den oppgåva», skriv han.

Renate Sæle

renate@sognavis.no

Hårek

29

/ / I N N L E V E R T M AT E R I A L E

Innlevert matriell skal forklare prosjektet og prosjektets fokus og intenskjon utfyllende. // HEFTER: Forarbeid Essay Premiss Intensjon // Refleksjon Prosess // TEGNINGER i et utvalg og skalaspenn som forklarer situasjonen og prosjektet på best muligmåte. // MODELLER arbeidsmodeller og undersøkelsesmodeller // VISUALISERINGER som formidler atmosfære, intensjon og romlige kvaliteter.

30

/ / TA K K T I L

// REFERANSER

Gro Rødne_veileder August Schmidt_veileder Jurgen Johner Yngve Frøyen Pasi Alto Erik Fristad Dragesest Torbjørn Tryti Fredrik Shetelig Anders Gjermo_DNT Thomas With_DNT Anne Marie Aareflot_DNT Sogn Avis Zizzi_Terapus

// LITTERATUR: Henry Plummer, Nordic light, Tames & Hudson Ltd, 2012.

Juhani Pallasmaa, The eyes of the skin, John Wikey & sons Ltd, 2012. // FOTO: Side 6 : Arne Kongsnes Side 7 : Hildegunn S. Heggestad Side 10 : Erik Fristad Drageset Side 11 - 15 : www.maps.google.com Side 20 : www.google.com Alle øvrige bilder er fotografert av Jenny Fetveit

31