Flexcity

BYEN SOM GROR MENS DEN VOKSER

En by vokser og gror med tiden. Folk flytter inn og ut samtidig som livssituasjoner forandres. Familier etableres, barn flytter ut, foreldre skiller seg - nye familier etableres.

I vårt fremtidsscenario ser vi for oss en situasjon der fortetting er nødvendig.

Som man har sett i mange eksempler gjennom historien har dette medført at folk har måttet gi avkall på en rekke sosiale og fleksible kvaliteter som følge av høye blokker med lite sosial interaksjon med nabolaget, svært lite tilhørighet til uteområder og begrensede muligheter til å påvirke fysiske omgivelser.

I FLEXCITY har vi trekt inn mange av de sosiale kvalitetene som mindre urbane nabolag har for å skape en sosialt bærekraftig by. På denne måten skapes en mer fortettet situasjon, samtidig som det legges til rette for sosiale relasjoner som i sin tur fører til en by som er god å bo i.

Vi ønsker å gi mennesker i urbane strøk mulighet til å kunne leve i samme nabolag hele livet. Dette krever at det tilrettelegges for muligheter til å både bygge på når behovet inntreffer, samt muligheten til å dele opp boligen når plassbehovet ikke lengre er så stort.

Tunstrukturen mellom boligene formes med tiden og etter ønsker og behov fra de som bor der. Dette fører til at nabolaget kan bestemme og forme i stor grad, som igjen vil føre til en følelseav tilhørlighet og eierskap.

Vi forestiller oss at byen gror og forskjønnes i takt med fortettingen, og behovet for deling vil dermed bli større – man lever på færre kvadratmeter og får dermed behov som kan samordnes med nabolaget, slik som ekstra gjesterom, utstyrsboder og felles oppholdsrom.

Vi beveger oss i dag mot en fremtid der fler og fler blir inaktive, isolerte og usosiale. På Valentinlyst er det langt mellom menneskene, og folk flest bryr seg mest om seg og sitt.

For å unngå dette utfallet, omstrukturerer vi Valentinlyst som et av flere bydelssentrum i Trondheim. Gjennom en ny typologi, fortetting både i bydelskjernen og i eksisterende boligstrøk, i tillegg til økning av offentlige tilbud, legger vi til rette for en by der fleksibilitet og sosial bærekraft står i fokus.

OLE FLATEBØ KARINE ESPEDALEN GJERMUND HALSA ØYRI ODA RENLI JENNY FAUSA TORVIK

KONG ØYSTEINS VEG BLIR EN BILFRI GÅGATE HVOR PIAZZAER OG PARKER BERIKER GATELØPET

ANALYSE AV STED

SONEINNDELING

FLEKSIBLITET

Området - Hva beholdes?

Privat og offentlig - og alt

Hvordan fleksible løsninger

Hva rives? Hva tilføres?

som er imellom.

tilrettelegger for sosial og

Hvorfor?

økologisk bærekraft.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Fleksibel inndeling av boliger legger til rette for flere ulike livssituasjon er.

Det legges opp til selvbyggerdelerI mellom boligene som gjør at VALENTINLYST MORGEN / STRATEGIER beboerne setter sitt preg på bybildet i større grad.

VALENTINLYST I DAG

VALENTINLYST I DAG

VALENTINLYST I MORGEN

VALENTINLYST I MORGEN / STRATEGIER

VALENTINLYST I DAG

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

VALENTINLYST I MORGEN / STRATEGIER

VALENTINLYST I DAG

‘

VALENTINLYST I DAG

Brede veier og masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

VALENTINLYST I DAG

Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert. syklisten blir prioritert, buss og metro VALENTINLYST I MORGEN / STRATEGIER Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

VALENTINLYST I MORGEN / STRATEGIER som transportsystem. ‘ Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert.

Brede veier VALENTINLYST I DAGog masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

VALENTINLYST I MORGEN / STRATEGIER

Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert.

VALENTINLYST I MORGEN / STRATEGIER

VALENTINLYST I DAG

Bilen framfor fotgjengeren.

‘

Brede veier og masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

BO

BO ‘

OFFENTLIG

Fleksibel inndeling av boliger legger til rette for flere ulike livssituasjoner. Det legges opp til selvbyggerdeler mellom boligene som Funksjonsblanding av bolig, næring og offentlige plasser fører til en livligere by og følelse av tilhørighet. gjør at beboerne setter sitt preg på bybildet i ‘ større grad. ‘

Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert.

Brede veier og masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert.

Brede veier og masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

‘

Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite Brede veiermangfold. og masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert.

Brede veier og masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Fleksibel inndeling av boliger legger til rette for flere ulike livssituasjoner.

Det legges opp til selvbyggerdeler mellom boligene som gjør at beboerne setter sitt preg på bybildet i større grad.

Fortetting gjennom innføring av ny typologi, infill mellom bolighus og bygg oppå eksisterende bebyggelse.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Fleksibel inndeling av boliger legger til rette for flere ulike livssituasjoner. av for boliger legger til rette for flere ulike livssituasjoner.

Fleksibel inndelingFleksibel av boliger inndeling legger til rette flere livssituasjoner.

Det legges opp ulike til selvbyggerdeler mellom boligene som gjør at beboerne settersom sitt preg påat bybildet boligene i større grad. som gjør at Det legges opp til selvbyggerdeler mellom Det legges opp til selvbyggerdeler mellom boligene gjør

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

beboerne setter sittbeboerne preg på bybildet større grad.på bybildet i større grad. setteri sitt preg Fleksibel inndeling av boliger legger til rette for flere ulike livssituasjoner.

Det legges opp til selvbyggerdeler mellom boligene som gjør at sitt preg bybildet Fleksibel inndeling avbeboerne boligersetter legger tilpårette fori større fleregrad. ulike livssituasjoner.

Det legges opp til selvbyggerdeler mellom boligene som gjør at beboerne setter sitt preg på bybildet i større grad.

Fortetting

gjennom innføring av ny typologi, infill mellom bolighus og bygg oppå

eksisterende bebyggelse.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

Fleksibel inndeling av boliger legger til rette for flere ulike livssituasjoner.

Det legges opp til selvbyggerdeler mellom boligene som gjør at beboerne setter sitt preg på bybildet i større grad.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse. Høyblokker, lameller og rekkehus er omringet av parkeringsplasser, bilvei og store sletter.

Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

Funksjonsblanding av bolig, næring og mellom viktige funksjoner.

Korte avstander offentligeBOplasser fører til en livligere by og Utbygging av campus bringer OFFENTLIGstudentene.

BO en ny gruppe til området; Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene. følelse av tilhørighet.

BO

OFFENTLIG

BO

Funksjonsblanding av bolig, næring og offentlige plasser fører til en livligere by og følelse av tilhørighet.

Funksjonsblanding av bolig, næring og offentlige plasser fører til en livligere by og følelse av tilhørighet.

BO

BO

Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

OFFENTLIG BO

OFFENTLIG

BO

BO BO

OFFENTLIG

BO

BO OFFENTLIG

Funksjonsblanding av bolig, næring og offentlige plasser fører til en livligere by og følelse av tilhørighet.

FORTETTINGSSTRATEGIER

RESULTAT

ROSA Sentrum.

Fortetting gjennom innføring av ny typologi.

Bolig primært på toppen.

BLÅ Suburbant.

Boligene trekkes ned til bygningenes gateplan.

GRØNN Ruralt.

Eksistrende bebyggelse består. Fortetting skjer ved tilrettelegging for oppdelig av større boligenheter og gjennom infill mellom byggene.

BEIGE Campus.

Transformasjon og tilføring av nye bygg der det i dag kun er parkeringsplasser og store næringsbygg. Fokus på intensiv bruk.

FØR 239 kvm per person

FØR 5988 personer

ETTER 48 kvm per person

ETTER 29780 personer

STRUKTURERING OG FORTETNING

BYDELSKJERNER OG MARKAGRENSE

REVET, BEVART OG TRANSFORMERT BEBYGGELSE

GATENETT OG HOVEDAKSER

OFFENTLIGE MØTEPLASSER OG GRØNTAREALER

Vi ser for oss at bydelskjernene fortettes på lik linje med Valentinlyst. Mellom bydelskjernene finnes det gode kollektivforbindelser i form av metro og buss.

Vi har valgt å fjerne noe av den eksistrende bebyggelsen der vi mener forbedringspotensialet er stort.

Tydelig gatestruktur gjør det lett å orientere seg på Valentinlyst. Sentrum tydeliggjøres ved hjelp av brede hovedgater med høy grad av offentlige tilbud og næringslokaler. Bebyggelsen tilknyttet hovedgatene har en tydelig urban karakter, mens de mindre sentrale strukturene er preget av bolig i større grad.

Gateløpene berikes av piazzaer og parker i større og mindre skala for å bryte opp strengere gatenett. Hjørner avrundes og fasader trekkes inn, slik at gata blir et naturlig oppholdssted med myldrene gateliv.

Fortetting skjer primært på allerede bebygde områder slik at dagens markagrense består.

Noe av bebyggelsen har vi valgt å transformere i form av endring av program/påbygg/interegrering av vår typologi. Dette gjelder hovedsakelig offentlige bygg eller boliger med allerede høy tetthet og stedsidentitet.

Mye av bebyggelsen rundt bydelssentrum har vi valgt å bevare, da denne allerede har mange av de kvalitetene vi ønsker å oppnå. Her bygger vi imellom.

Kong Øysteins veg blir i den markerte stripen til gågate, mens den nyopprettende Alf Skilles allé knytter Tyholt og Valentinlyst sammen.

Dette skjer som resultat av en voksende by. Disse møteplassene oppstår naturlig ettersom tiden går og byen gror.

24000

20000

12000

8500

GATEHIERARKI

2

3

disco

e

stu

sy

kafè

turistinfo

mathall

B

bok

marked

kafè

de sig sh n-w op o

komle

bolig

ria

sus

hi

bo

ke r bu

tik

kafè

ri

B

kiosk

ke r tik

rema 3000 fretex

pub

kafè

bu

kaffebar

kontor

lig

pizze

gartne

marked

A

tek

biblio

rk -

sykkelverksted

bakeri

turistinfo

klatre

hall

A

ølb

ryg

klu

bb

tren in

gss

ente r

museum

bolig

ger

i

1

SITUASJONSPLAN 1:5000 Fokusområde 1 viser 1. etasjeplan av sentrumstypologi Fokusområde 2 viser takplan med boligtunstruktur Fokusområde 3 viser infill mellom eksisterende boliger Den blåe striplede linjen viser bussrute i området, med holdeplass hver 500 meter.

Innenfor bussruten er det bilfritt.

PERSPEKTIVSNITT B-B 1:200 EN DESEMBERKVELD I ALF SKILLES ALLÈ

SONEINNDELING Gate

Offentlig bakgård Ofte i tilknytning til næring

Semi-offentlig bakgård Gate

For å skape en trygg by har vi fokusert på tydelige skiller mellom private og offentlige soner. Det skal være intuitivt å forstå hvor man kan ferdes og ikke, og hva man føler eierskap til og ikke.

Typologien vår er i grove trekk lik over hele byen, men overgangen mellom privat og offentlig varierer i sonene. I de mest sentrumsnære karréene er skillet mellom offentlig og privat tydeligst. Første etasje er forbeholdt næring og offentlige funksjoner, mens tunstrukturen over er privat.

Bakgårdene hører byen til.

I det vi beveger oss bort fra sentrumskjernen forandres situasjonen seg. Næringsvirksomheten minker - boligene trekkes ned til bakkeplan. Bakgårdene tilhører til boligene på samme vis som i tunstrukturen over. Boligene vendt ut mot gaten får privat sone gjennom bruk av forhager.

Gate

Semi-privat bakgård. Kun for beborere. Her kan du parkere sykkelen din ulåst.

Infill mellom de eksisterende boligene. Med på å skape en tydeligere tunstruktur. Ubrukt hageareale fordeles.

SEMIPRIVAT TUNSTRUKTUR

BAKGÅRDEN EN SOMMERDAG I JULI

full høyde og todeling av etasjen.

Består av både boliger, næring og offentlig. h0:

INTENSIV BRUK = GATELIV

kjellerplan

TILHØRIGHET/EIERSKAP OG DUGANDSÅND

Næring og offentlige lokaler styres av tilbud og etterspørsel. For å unngå døde gater med tomme lokaler og lukkede fasader er førsteplanet fleksibelt i bruk. Disse kan enkelt transformeres mellom offentlig, næring og bolig.

Borgerne har frihet til å utforme egne selvbyggerenheter, bestemme program og legge til fellesfunkjsoner. Dette vil føre til variasjon og egenart.

Mange lokaler har nøytral utforming som gjør det mulig å endre programmet i løpet av døgnet. Slik kan et yogastudio brukes som utested på kvelden ved hjelp av enkel møblering.

VALENTINLYST I DAG

FLEKSIBILITET FØRER TIL

VALENTINLYST I MORGEN / STRATEGIER

‘ Bilfritt bydelssentrum. Fotgjengeren og syklisten blir prioritert.

Brede veier og masse parkeringsplasser - personbilen står i fokus.

Lav persontetthet, få møteplasser og lite mangfold.

Noen av garasjene transformeres til “startup labs”riale, selvbyggerenheter som

ØKOLOGISK BÆREKRAFT Fortetting og delekultur som resultat av fleksibilitet er med på å støtte opp under en bærekraftig utvikling. Gjenbruk av materiale, selvbyggerenheter som kan endres etter behov samt fellesfunksjoner bidrar til effektiv bruk av areal.

Fleksibel inndeling av boliger legger til rette for flere ulike livssituasjoner.

Det legges opp til selvbyggerdeler mellom boligene som gjør at beboerne setter sitt preg på bybildet i større grad.

SOSIAL BÆREKRAFT Lav arealtetthet som følge av spredt bebyggelse.

Borgere har muligheten til å bestemme og frihet til utforme sine egne nærområder, og må dermed samarbeide med naboene.

Folk eier mindre, og må derfor dele, noe som også styrker det sosiale fellesskapet.

Utbygging av campus bringer en ny gruppe til området; studentene.

Blant de bevarte boligene der tettheten økes ved hjelp av infill, tilrettelegges det også for sosiale påskudd gjennom delekultur. Ikke alle trenger hver sin gressklipper. Slik forsterkes det sosiale bærekraftsaspektet også her.

BO

OFFENTLIG

Funksjonsblanding av bolig, næring og offentlige plasser fører til en livligere by o

Kevin er i skrivende stund

formerer seg, og bygger

IT-studenten Kevin er i skrivende stund leietaker

Sumra er 103 år

Familien Kirkemo med sine tre små barn

Høyere botetthet - flere fellesrom.

Garasjevirksomhet

Vekteren Tarjei Vekteren Tarjei

Nyforelset kjærestepar flytter inn som førsteNyforelsket kjærestpar flytter inn som førstegangskjøpere gangskjøpere

Familien Kirkemo med sine tre små barn

Familien Kirkemo skilles, men ønsker å bo i nærheten av hverandre.

The Orderuds formerer seg, og bygger derfor på.

Sykkelverksted

Sumra lever enda, men flytter ned på grunn av trappeutfordringer

En kafé gjør sitt inntog i blokka og faller i god jord hos beborne.

Sykkeleverksted

Kafé

2040 2040

2050 IT-studenten Kevin IT-studenten Kevin er i skrivende stund leietaker leier leilighet

Sumra på 103 år Sumra er 103 år flytter inn Vekteren Tarjei

Familien Kirkemo med sine tre små barn

Familien Kirkemo skilles, men Familien ønsker å bo i Kirkemo skilles, men ønsker å bo i av hverandre. nærheten nærheten av hverandre

Nyforelsket kjærestpar flytter inn som førstegangskjøpere

Lorem ipsum

En kafé gjør sitt inntog i En kafé gjør sitt inntog i blokka nabolaget, og faller i god jord hos beborne. og blir populær blant beboerne

Sykkeleverksted

Persontettheten øker, og beboerne ønsker seg flere Høyerefellesrom botetthet - flere fellesrom.

2050 Herr Kirkemo bor nå Lars bor nå alene alene

Garasjevirksomhet

2040

Sumra lever enda, men flytter Sumra lever enda, flytter ned på grunn av ned en etasje påmen grunn av trappeutfordringer trappeutfordringer

Kjæresteparet formerer The Orderuds formerer seg, og bygger seg, derfor på. og bygger derfor på boligen

Felles gjesterom

2050

Kjæresteparets barn har forlatt redet

Orderuds barn har fortlatt redet.

Den høye førsteetasjen deles i to som et resultat av fortetting

Den høye 1.etg spittes i to som resulatat av fortetningsbehov

tt inntog i blokka jord hos beborne.

Det opprettes et marked der lokale grønnsaker selges

Kafé

Marked der lokale grønnsaker selges

2060

2060

Lorem ipsum

b1: En boligbredder

b2: To boligbredder

b3: Bolig + oppgangsbredde

h5:

Maksimal påbygd takhøyde

h4:

Maksimal gesimshøyde

h3:

Boligetasjehøyde

h2:

Boligtun grunnplan

h1:

fleksibel høyde med potensiale for full høyde og todeling av etasjen.

Består av både boliger, næring og offentlig.

h0:

kjellerplan

EGENART

FASADEUTTRYKK Et gridsystem ligger til grunn for et friere uttrykk i selvbyggerenhetene.

TUNSTRUKTUREN Eksempel på hvordan et tun vil utvikles ved at selvbyggerenheter og fellesfunkjsoner tilføres.

boligenheter selvbyggerboliger oppganger felleshus

SITUASJONSSNITT A-A