2
NICOLAS G. HAYEK BLIR OFTE KALT “MASTER OF TIME”, “MR. SWATCH” OG “FRELSEREN” AV DEN SVEITSISKE KLOKKEINDUSTRIEN.
Et annet sveitsisk selskap, ASUAG (inkludert ETA, Oris, Longines og Rado) som hadde vært verdens største produsent av lommeurverk, mislyktes også i 1982 med sitt eierskap og ble overtatt av kreditorbanker. Under Hayeks anbefaling ble de to selskapene omorganisert og fusjonert til ASUAG-SSIH Holding Company i 1983. De fleste sveitsere i urbransjen fikk panikk og var nesten klare til å gi opp.
Hayek var også direktør av Breguet, grunnlegger av Swatch Group. Han uttalte at “en god entreprenør er som en kunstner som alltid må skape noe nytt.” Denne holdningen gjennomsyret Swatch Group, selskapet Hayek skapte fra asken av den sveitsiske klokkeindustrien i 1980 og utviklet til å bli en av Sveits’ største suksesshistorier.
Flere sveitsiske banker hadde leid Hayek som konsulent og finansmann for å redde den sveitsiske klokkeindustrien i en tid da japanske investorer var på jakt etter å kjøpe sveitsiske merker for en billig penge. Et japansk selskap tilbød 400 millioner CHF for Omega. Hayek frarådet å selge også etter at selskapet hevet sitt bud til å betale ytterligere 5 CHF for hver solgte Omega.
Hayek ble født i 1928 i Libanon. Han var sønn av en amerikansk tannlege på fakultetet ved det amerikanske universitetet i Beirut og en libanesisk mor som preget store deler av oppveksten hans. Hayek ble uteksaminert fra University of Lyon i Frankrike og flyttet til Sveits etter endt utdanning. I 1957 giftet han seg og fikk etter hvert to barn. Da han bodde i Zürich, pantsatte han familiens møbler mot et banklån pålydende 4000 sveitsiske franc (CHF). Det var første og siste gang han ba om et lån fra en bank (eller noen andre for den saks skyld). Hayek Engineering ble grunnlagt i 1963 og utviklet seg til å bli det mest rennomerte og suksessfulle av konsulentselskapene i Sveits. Sveits brukte millioner på forskning og utvikling av quartz-klokken på 60- og 70-tallet for til slutt å innse at det harde arbeidet ble overkjørt av japansk klokkeindustri.
FRELSEREN AV SVEITSISK KLOKKEINDUSTRI
Japanerne lanserte quartz-klokken med stor suksess og salget av sveitsiske klokker falt med 25 % i 1982 alene. På slutten av 1970-tallet ble selskapet SSIH, som hadde merkene Omega, Blancpain, F. Piguet og Tissot, eklært insolvent. Dette på grunn av både lavkonjunktur, asiatiske quartz og dårlig ledelse. Samtidig tok USAs billigmerke Timex, også sine markedsandeler. SSIH var en gang verdens tredje største klokkeprodusent og det største i Sveits.
Hayek og Breguet lanserte gjennomoppbyggingen av det kjente Marie Antoinette uret fra 1783 under Basel messen. Les mer om denne spesielle klokken på side 20.
Klokkeindustrien ville sett veldig annerledes ut i dag om de hadde solgt. Omega var et kjent og sterkt merkenavn innen hele industrien og i markedet. Blancpain og Frederic Piguet møtte et annet utfall, og ble kjøpt av Jean-Claude Biver (med hjelp fra Jacques Piguet, barnebarn av den berømte Louis-Elysée Piguet) for en ydmyk pris på 20.000 CHF. The Swatch Group kjøpte tilbake begge klokkemerkene i 1992 for tusen ganger sin 1981-salgspris. Oris ble også likvidert og kjøpt av to langsiktige Oris-ledere og er fortsatt uavhengig i dag. Hayek hadde studert den sveitsiske klokkeindustrien og var sikker på at den eneste måten en kunne redde den på, var
2