NorgesGruppen Årsmagasin 2015

års* Magasin NorgesGruppens årsmagasin 2015 Sunnhet og helse,

kvalitet og utvalg

­NorgesGruppen gir deg en bedre hverdag

Potetinnovasjon Lidenskap for lokal kvalitet

Kjøpmannsrollen Bygdas bankende hjerte

Etikk i verdikjeden Halve jorden rundt med ananas

Fremtidsbutikken Dette tror forskere og trendanalytikere

Side 2–6

Side 16–21

Side 46–49

Side 12–13

Kjære leser!

For syvende gang har vi gleden av å presentere

hold et inn n n a Fra et: gasin a m s r iå

h

deg for NorgesGruppens årsmagasin. Målsetnin-

Leter etter matskatter

gen vår med magasinet er å gi deg et oppdatert

Meny-Lauget jakter kvalitet

innblikk i sentrale deler av vår virksomhet.

Side 7

Duell: Norsk eller importert?

Vi ønsker å gi deg gode leseopplevelser, sam­ tidig som du får verdifull innsikt i hvor Norges­ Gruppen har sitt fokus. Overordnet lever vi av

Brita Skallerud / Jan Vardøen Side 8

våre k ­ under, og det er viktig for oss å vise at vi hver dag jobber for å gi deg som forbruker en god

Kronikk Forhandler for ­kundenes beste

handle­opplevelse og på den måten en litt bedre

Side 9

hverdag. For vi er alle forbrukere, uavhengig av hva som ellers er bakgrunnen for at vi sitter med

Digital forenkling Handlehverdagen blir enklere

et eksemplar av dette magasinet i hånden.

Side 10

Pådrivere

Men magasinet vårt er mer enn en selvstendig

Møt 5 av våre fagressurser

trykksak. Den er også del av en større helhet som

Side 22–25

i tillegg består av vår samfunnsrapport og vår

Engasjert

årsrapport på web. Til sammen gir disse tre publi-

Samarbeid og sponsorater

kasjonene deg som leser en så komplett oversikt over og innsikt i NorgesGruppens totale virksomhet som mulig. Både årsmagasin, samfunns-

Side 29

Pågående miljøsatsing Miljøtiltak på mange fronter Side 30–31

rapport og årsrapport ligger samlet tilgjengelig på våre nettsider www.norgesgruppen.no.

Verdifullt mangfold Muligheter utenfor A4 Side 32–35

God lesning!

Fiskelykke Reportasje fra Sjømathuset Side 40–42

Sterk styring Eierstyring og selskapsledelse Side 43–45

Kine Søyland Magasinredaktør og ­kommunikasjonssjef

Grønn forpliktelse Kiwi satser på grønt Side 50–51

10 spørsmål på tampen Vi utfordret helse- og omsorgsminister Bent Høie Side 52

innhold:

Lidenskap for lokal kvalitet

bygdas hjerte

Bjertnæs & Hoel i Vestfold sørger for innovasjon i norsk potetproduksjon.

Side 2–6

Møt kunden og kjøpmannen som har vært knyttet til Joker Uggdal i generasjoner.

Side 16-21

fra jord til bord

Fremtidsbutikken

En boks ananas har reist halve jorden rundt før den havner i din handlepose.

Underveis skal alle stoppesteder

Forskere og trendanalytikere gir oss glimt av fremtidens mat- og handlevaner.

Side 12–13

kvalitetssikres.

Side 46–49

God butikkdrift

har kundeverdi

samarbeidsprosjektet

Intervju med Johan ­Johannson.

Side 26–28

Intervju med Tommy Korneliussen.

Side 36–39

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

1

De to potetbøndene utfyller hverandre ved at Øystein ­konsentrerer seg mest om agronomien og Åsmund arbeider mye med ledelse. ­Utviklingen av potetene har flere i virksomheten vært med på.

2

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

Lidenskap for lokal

kvalitet Nordmenn vil fortsatt ha poteter til middag – særlig de små delikatessepotetene. Bjertnæs & Hoel i Vestfold sørger for innovasjon i norsk potetproduksjon.

h NorgesGruppens Årsmagasin 2015

3

h

!

Hvem: Bjertnæs & Hoel Hva: Folva delikatessepoteter Hvorfor: Innovative bønder Hvordan: Startet i fjor produksjon av delikatessepoteter på Nøtterøy.

S

alget av isbergsalat flatet ut. Vi måtte finne ut av hva vi skulle leve av i fremtiden, sier bøndene Øystein Hoel og Åsmund Bjertnæs, som tidligere kun dyrket salat.

I 2013 bestemte de seg, det ble potet. Små, runde delikatessepoteter av typen Folva.

– Nesten 40 prosent av potetene som selges i Norge er importert, så her mente vi det lå et potensial. Og hos oss i Vestfold er klima, sol og jordsmonnet godt for å dyrke poteter.

I mai i fjor startet de opp. 1. mai kom settepotetene i jorda, etter 90 dager kunne de høste rundt 300 tonn poteter. I januar ble nye settepoteter satt i kasser under lys for groing. I februar tittet de første spirene frem, klare for å settes i jorda så snart frosten forsvant. Poteter gir mer jevn drift året rundt, sammen med hjertesalat og isbergsalat.

– Vi kunne ingenting om poteter, så vi var avhengige av å lære av de beste, smiler de to.

De dro på messer og studieturer, besøkte potetprodusenter, -pakkerier og konsulenter både i Norge, Danmark, England og Nederland.

Innovasjon Norge har også vært medvirkende.

Bjertnæs & Hoel samarbeider nå med potetfor-

4

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

Visste du at: NorgesGruppen selger over 240 000 tonn frukt, bær, grønt og poteter i året.

x3 NorgesGruppen selger tre ganger så mye poteter som pasta og ris til sammen.

Norske poteter står for 72 prosent av potetsalget i NorgesGruppen.

edler Kirsten Topp om å utvikle en ny potetsort med bedre egen­skaper enn dagens delikatessepoteter.

En populær klassiker Til tross for mye negativ omtale av poteten de siste årene: Norske forbrukere vil fortsatt ha den. Det selges like mye poteter i dag som for femten år siden.

Norske forbrukere er også glade i norske produkter. NorgesGruppen ønsker å støtte opp om norske produsenter og satser derfor sterkt på regional- og lokalmat og mat med tradisjoner. NorgesGruppen er imidlertid avhengig av innovasjon og kvalitet fra produsentene – som fra Bjertnæs & Hoel, for å svare på trender og forbrukernes ønsker. Nå vil folk ha poteter av mindre størrelse, og de er villige til å betale en høyere kilopris for dem enn for de tradisjonelle potettypene. Kundene er også blitt mer kvalitetsbevisste, de vil ha det beste, og aller helst norsk hvis de kan få det med god nok kvalitet. Hvis ikke, velger de import.

– Folk kjøper poteter «med øynene». Potetene skal helst være helt glatte. Det er vanskelig å få til. Det påvirkes av dyrkingsteknikk, sort og jordsmonn, påpeker Åsmund.

h

1.

1, 2 & 5: Folva-poteten fra Bjertnæs & Hoel er foreløpig å finne på Meny og Spar. Nå jobber de med en potettype som skal selges på Kiwi.

3: Bjertnæs & Hoel vil skape en meningsfull arbeidsplass for alle de 60 som i høysesongen arbeider her.

4: I 2014 besto avlingen hos Bjertnæs & Hoel av 80 prosent Folva-poteter. I år blir det fremdeles mest Folva, men fire-fem andre sorter testes ut i større skala.

2.

3.

4.

5.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

5

6: Godt jordsmonn, mye sol og gunstige vindforhold gjør om­rådet egnet for potetdyrking.

7: Åsmund Bjertnæs’ familie har i mange generasjoner ­drevet med produksjon av salat på Smidsrød gård.

8: Øystein Hoel fra Spikkestad kom til Smidsrød gård for å forhøre seg om et samarbeid – noe som ble en realitet for fem år siden.

6.

h Slaget står i butikken Vi sitter på kontoret på Smidsrød gård, i et lite hus som tidligere har tjent både som stall og potetkjeller. Åsmunds besteforeldre etablerte seg på gården på 1950-tallet, i dag bor flere i slekta i hus rundt på eiendommen. Mens potetene vokser her på gården, foregår vask og sortering på Øysteins gård i Spikkestad. Samarbeidet startet de to for fem år siden.

7.

8.

Et felles verdigrunnlag mener de er mye av nøkkelen til suksessen. Respekt, samarbeid og raushet er verdiene de bygger på – mye av deres motivasjon ligger i å skape en meningsfull arbeidsplass for alle som jobber her: 10 personer i lavsesongen, 60 i høysesongen – hovedsakelig fra Vietnam og Polen.

Bjertnæs & Hoel har underveis sparret og samarbeidet med NorgesGruppens kategorisjef på frukt og grønt, representanter for Bama, kokker samt frukt- og grøntansvarlige fra Meny.

6

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

– Det er jo i butikken slaget står, så det har vært veldig nyttig med NorgesGruppens engasjement og kunnskap om suksessfaktorer i butikk, forteller de to.

« Nøkkelen til suksessen er vårt felles verdigrunnlag: respekt, raushet og samarbeid. Åsmund Bjertnæs og Øystein Hoel

Leter etter

matskatter

Meny-Laugets 20 matfaglig utdannede medlemmer sikrer at kundene får kjennskap til de aller beste matvarene fra inn– og utland.

I Visste du at:

6 av 10 produkter i «Meny Anbefaler» er norske

Serien «Meny Anbefaler» inneholder både kjøtt og spekemat, fisk og skalldyr, supper og brød og ost og desserter.

tre år har Meny jobbet systematisk med å finne mat med lokal identitet fra alle landets regioner. Nå er det rundt 1600 produkter fra over 400 leverandører i denne samlingen – norske matskatter. De skal utgjøre et kvalitetssikret og representativt sortiment for hver region.

– Det er Meny-Lauget som presenterer disse norske matskattene. Noen av produktene tester de også med tanke på å inkludere dem i serien «Meny Anbefaler», forteller Espen Schöning Lie, leder for Meny-Lauget.

Finner spesialiteter I overkant av 100 av matskattene har hittil fått den eksklusive merkelappen «Meny Anbefaler», sammen med om lag 60 andre norske og utenlandske produkter. Alle har fått vurdert smak, konsistens, lukt, utseende, kvalitet og historikk.

Laugsmedlemmene står for vurderingen av alt fra fiskesupper, roastbeefer og røkelaks til oster og desserter for å finne de beste produktene.

– «Meny Anbefaler» er et verktøy for å løfte frem

gode smaker og nye produkter. Kundene våre vil ha bredt utvalg, sunn mat og en god handleopplevelse, så det er viktig for oss å være kjeden som utvikler matglede i Norge, sier Vegard Kjuus, administrerende direktør i Meny.

600 kokker Ideen om Meny-Lauget dukket opp for fire år siden.

– Mange matkjeder bruker kokker i sin markedsføring. Det gir ofte en kortvarig effekt. Vi ville skape konkurransekraft på sikt ved å utnytte den fordelen vi har: De rundt 600 kokkene som er ansatt hos oss, forteller Meny-sjefen.

De 20 laugsmedlemmene ble plukket ut etter en søknadsrunde. De representerer alle regioner i Norge hvor Meny har butikker, og jobber alle fortsatt i Meny-butikker.

– I tillegg til at de finner frem til og velger ut produkter, er lauget vårt ansikt utad mot for­ brukerne, for å fortelle alle de gode historiene våre, sier Kjuus.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

7

Duell:

e

?

e

Norsk mat vs. importert mat

Brita Skallerud Nestleder i Norges Bondelag

Jan Vardøen Restaurantgründer

1.

– Generelt er maten billig i Norge. En kan få ribbe til kr 19,90, og det er langt billigere enn hva det koster å produsere en kilo kjøtt. Norske bønder ønsker å fortsette å produsere mat, men gjør det ikke gratis. Vi produserer trygg og ærlig mat, og kvalitet må koste.

1.

1: Er det samsvar ­mellom pris og kvalitet på norsk mat?

2.

– Ja, vi trenger et effektivt tollvern. Skal vi ha en selvforsyning i Norge, er tollbarrierer helt nødvendig. Vi har meget høy import av mat til Norge: 60 prosent. Det gjør oss veldig sårbare i en krisesituasjon. Norge har ikke spesielt høye tollmurer annet enn på noen få landbruksprodukter. Disse er det svært viktig å beholde. Vi kan øke vår selvforsyningsgrad en god del, muligens opp mot 50 prosent, men da må det være vilje til å satse på økt kornproduksjon.

2.

2: Trenger vi egentlig tollbarrierer?

3.

– Finnes det noen som er innovative nok? Ja, norske bønder er innovative, vi har hatt en effektivitetsfremgang på seks prosent hvert år de siste ti årene. Vi tar i bruk ny teknologi, og 35 prosent av melka går nå gjennom en melkerobot. Vi er innovative, men trenger lønnsomhet og kapital for å utvikle våre gårder.

– Det er en bred oppfatning at norske nisjeprodukter er for dyre. Det stemmer nok ofte, dessverre, men kommer av høye arbeids­kostnader, dårlig distribusjon og manglende matkultur hos konsumenten. Vi må jobbe for å endre dette og få folk til å forstå at kvalitet koster. Det gjør vi først og fremst ved å tilby gode produkter som gir en god opplevelse.

– Store produsenter og karteller tar det som en selvfølge at de kan eksportere og importere når det passer dem og aller helst med lave tariffer.

Det er et tankekors at den destruktive lakse­ industrien blir forarget over tollmurer i andre land, mens vi skal kjøre en proteksjonistisk politikk her hjemme. Jeg synes også at det er grunnleggende urettferdig å stenge ute kvalitetsprodukter fra småprodusenter i andre land når ikke vi lager tilsvarende produkter. Men at vi skal beskytte produktene vi lager selv og mot­ arbeide sosial dumping, er jeg for, så klart.

3.

3: Er norske bønder innovative nok?

– Det begynner å gå i riktig retning, med produksjon av gode oster, spekemat, eplemost, øl, syltetøy, oksekjøtt og så videre. Men jeg skulle gjerne sett en økning og bedre distribusjon, samt mer støtte til innovative småprodusenter og økobønder.

Norsk favorittprodukt: Stekt egg som jeg henter hos våre egne høner.

Munkeby ost, norsk lam og sjømat (ikke oppdrett!). Og vi har mikrobryggerier i verdensklasse.

Utenlandsk favorittprodukt:

Utenlandsk favorittprodukt:

Jeg kjøper aldri utenlandsk mat i Norge.

Italiensk vin, ost, spekemat, olje.

Norsk favorittprodukt:

8

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

Kronikk Øyvind Andersen Konserndirektør innkjøp / kategoriutvikling NorgesGruppen

Forhandler for forbrukerne Dagligvarekjedene har makt. Den makten bruker vi til å sikre lavere priser til forbruker og et rikere utvalg i butikk.

F

orhandlingene er ikke en duell mellom David og Goliat, slik noen virker å mene. Hvert år møter vi 150 nasjonale og internasjonale leverandører, blant annet Nestlé, Carlsberg, Orkla og Tine. Få vil bestride at disse er profesjonelle forhandlere med attraktive merkevarer.

Faktum er at leverandørmar­ kedet i Norge er svært konsenrert. I 78 prosent av kategoriene NorgesGruppen selger har de to største leverandørene over 80 prosent markedsandel.

Et større leverandørmangfold er viktig for å få en balanse mellom vår kjøpermakt og leverandørenes selgermakt.

I NorgesGruppen jobber vi systematisk for å skape sunn konkurranse i våre varegrupper, slik at vi sikrer forbruker et spennende og attraktivt sortiment fra flere leverandø-

rer. Vi har blant annet jobbet målrettet med å fremme alternativer som Q-Meieriene og Synnøve Finden.

Leverandørene har en interesse av å forrykke maktbalansen mellom leverandører og kjeder. Dersom de får mer makt kan de tilegne seg enda større marginer. Allerede i dag er driftsmarginen i leverandørleddet omtrent tre ganger så høy som hos kjedene. Skulle leverandørene få mer makt, vil effekten mest sannsynlig være økte priser for forbrukerne.

Nettopp derfor mener vi at forhandlinger er et gode for forbruker, og en forutsetning for en sunn konkurranse. Vi skal innrømme at forhandlingene ikke alltid har vært like konstruktive og gode som i dag. Som i andre deler av samfunnet og næringslivet, har det

skjedd en profesjonalisering de siste tyve årene: Kravet til skriftlig dokumentasjon, ryddighet og transparens har økt.

I dag opererer vi med et etisk regelverk, som alle våre forhandlere blir kurset i. Resultatet er at vi kommer best ut av samtlige dagligvarekjeder i den uavhengige ReMark-under­ søkelsen blant leverandørene.

Denne måler parametere som redelighet, samarbeid og sortimentsstyring, blant flere.

Det betyr ikke at alle leverandører alltid vil være fornøyde.

Vår oppgave er imidlertid først og fremst å gjøre forbrukerne fornøyde. Det innebærer at vi må tilby et bredt utvalg av varer til konkurransedyktige priser.

De senere årene er utvalget blitt vesentlig bedre. Siden 2008 har for eksempel antall varelinjer i Kiwi vokst med 57 prosent, 34 prosent hos Meny.

Det betyr ikke at vi er i mål.

I høst utfordret vi for eksempel leverandørene på å tilby flere produkter i det øvre kvalitetssjiktet. Vi brukte også høstens forhandlinger til å sette sunnhet på dagsorden. Som et eksempel satte vi krav til våre leveran­dører om å redusere saltinnholdet i maten. Og selv tok vi initiativ til å fjerne salt i all kjøttdeig.

NorgesGruppen ønsker å bidra til økt åpenhet om forhandlingene. Vår rolle er å være «forbrukernes forlengede hånd», slik professor Erling Hjelmeng så treffende formulerte det til NRK. Klarer vi det, sikrer vi sterk konkurranse i markedet og balanse mellom partene. Det kommer forbrukerne til gode.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

9

digital

forenkling Ferdige handlelister, personlige tilbud, kjappere betaling.

NorgesGruppen jobber for å tilby sine kunder alt som kan gjøre det enklere å handle mat.

N

oen dagligvareaktører pakker ferdig handleposene så kundene kan hente dem på vei hjem. Andre leverer matkasser på døren. Hvorfor gjør ikke NorgesGruppen det?

– Vi opplever ikke noe stort sug i markedet etter disse løsningene. I dag er dette ­markedet langt under én prosent, og jeg tror ikke det vil være over fem prosent i 2020. Vårt fokus er derfor å gjøre handleopplevelsen i butikk enklere. De aller fleste vil fortsatt ønske å gå i butikken, mener markeds- og analysedirektør Truls Fjeldstad i NorgesGruppen.

Vant til enkle løsninger Biler som skrur på varmen idet de vet at vi snart skal kjøre til jobb. Apper som sender oss trafikkinformasjon for Gardermoen, fordi den har lest i e-posten vår at vi skal ut og fly. Vi er blitt vant til teknologi som «tenker» for oss og gir enkle, personifiserte løsninger.

– I det perspektivet er det klart vi kan gjøre handlingen enklere for forbrukerne enn i dag, sier Fjeldstad.

Han forteller at når NorgesGruppen leter etter forenklinger for kundene, ser de på de tre fasene planlegging, handling og betaling.

10

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

« Det vil skje mer teknologi­utvikling de neste fem årene enn hittil i ­historien.

Truls Fjeldstad Analysedirektør i NorgesGruppen

Ferdige handlelister Enklere planlegging tilbyr NorgesGruppen allerede. Apper med personifiserte handlelister basert på kundens tidligere kjøp ble lansert av Kiwi, Meny og Spar i 2013 og forbedres stadig. Snart 600 000 personer har lastet ned appene, halvparten bruker dem jevnlig. Kiwi har nylig lansert handlelister som kan deles i sanntid med de andre i familien.

Videre vil NorgesGruppen bedre tilpasse tilbudene kundene får på mobilen.

– De som vil, kan etter hvert få tilbud tilpasset tid og sted. Som for eksempel tilbud

på middagsretter når du er på vei fra jobb og nærmer deg Meny-butikken der du bor, forklarer Fjeldstad.

Ferdigpakket middag Ferdigpakkede middagsposer er i ferd med å bli en suksess hos Spar – der står middag til fire pakket klar i en pose som betales og tas med.

Tips og tilbud på mobilen mens man er i butikken, har Fjeldstad derimot ikke tro på.

– Kundereisen i butikk må være så enkel og rask som mulig, så der vil vi ikke forstyrre.

Enklere betaling Butikker med selvskanning av varer blir det stadig flere av. I løpet av de neste tre til fem årene innføres trolig løsninger hvor kunden henter og betaler varen i samme operasjon og dermed slipper kø i kassen.

– Det vil skje mer teknologiutvikling de neste fem årene enn hittil i historien.

Mens vi ser til Storbritannia etter trender innen handel, er Norge blant landene som er kommet lengst på det teknologiske. Vi må selv stå for innovasjonen, sier Truls Fjeldstad.

Skal jeg handle på nett

eller i butikken hvor jeg kan se varene?

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

11

Fremtidsbutikken Forskere og trendanalytikere ser inn i krystallkulen og gir oss glimt av fremtidens mat- og handlevaner.

1: Det kloke kjøleskapet vil ha kontroll på siste forbruksdato og foreslå oppskrifter basert på kjøle­ skapets innhold, og på grunnlag av hvor mye mat du kaster, vil du få tilpassede handlelister.

2: Digitale impulser Den amerikanske tenketanken Future Market har lansert ideen om at du i 2065 trolig har din egen digitale «mat-ID» som kommuniserer med butikken hvilke allergier, matpreferanser og kosttilskuddsbehov du har.

12

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

3: Sosiale møteplasser Fremtidens handel antas å skje overalt, den er opplevelsesrik og omskiftelig, men butikken som sosial møteplass er der fortsatt.

4: Intelligente stemmestyrte briller utstyrt med kamera, kan sørge for at du som forbruker er kontinuerlig tilkoblet noe som igjen kan forenkle frem­ tidens handletur. Google er på sporet.

5: Butikkene tenker for deg og tilbyr deg middagsposer bestående av ferske råvarer til middagen,

inklusiv oppskrifter. De gjør akkurat som Spar gjorde i et testprosjekt allerede i 2014.

6: Dronelevering Restauranter i Mumbai, Russland og New York har allerede testet ut levering av pizza med drone, så da er det vel ikke unaturlig at frem­ tidens matleveranser skjer rett hjem – med drone?

7: Mat i tre dimensjoner. Rakettforskere på NASA i USA jobber med å utvikle 3D-utskrift av mat for astronauter, så ikke bli forundret om du en gang i

fremtiden skriver ut din egen mat på 3D-printer.

8: Grønt hus Ikke bare maten, men byggene blir grønnere også. Passivhus, for eksempel, kan utnytte solcelle-energi og jordvarme.

9: Gourmetkokk i butikken Sannsynligheten er stor for at du en gang i fremtiden handler ingredienser og får laget selvvalgte gourmetretter i butikken basert på maten du har handlet.

10: Vareløse butikker Fremtidens matbutikker

vil trolig også bestå av små enheter hvor alt du gjør er å se varelisten på et display i butikken, fordi varene befinner seg på lager.

11: Teatralske matopplevelser «In-store theatre» kommer trolig i langt større omfang og gir deg matopplevelser med avanserte og naturtro installasjoner av ymse slag. Bare å glede seg!

12 og 13: Skan og gå Snart kan avanserte skannere lese alt du har i handlenettet, og på

vei ut betaler du via mobil og trenger selvsagt ikke å gå innom kassa.

14: Kvikk fiks Snart gjør du innkjøp via mobil mens du tar kollektivtransport hjem, og så sørger butikken for automatisk vareplukk. Du velger om varene skal sendes rett hjem, trolig med selvkjørende bil, eller om du vil kjøre og hente selv.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

13

3 i butikken: – Hvordan handler du dagligvarer i dag, og hvordan handler du om ti år?

I dag: Jeg har vurdert å bestille dagligvarer på

nett, men går i butikken fordi det er billigere.

Vi er fem i familien og handler der det er tilbud.

Dagligvarekjedenes apper bruker jeg ikke, det er enklere å skrive handleliste selv.

Naturlig samlingspunkt

Kremmerpris til Jokerkjøpmann

om ti år: Om ti år tror jeg handlingen er blitt Tonje Langmoen (35) Kunde, Spar

enklere. Da er nok konkurransen på hjemkjøring sterkere og prisene lavere. Da vil jeg heller få varene kjørt hjem.

I dag: Jeg handler alltid i butikken, som oftest

på vei hjem. Da slipper jeg å planlegge eller å være hjemme på et bestemt tidspunkt for å få noe levert. Appene fra dagligvarekjedene har jeg ikke prøvd, tilbud betyr ikke noe for meg. om ti år: Om ti år har vi trolig endret vaner

Ståle Hatteland (56) Kunde, Meny

noe. Vi får nok mer levert hjem og mer ferdige ingredienser. Men de unge vil nok endre vanene mer enn oss!

I dag: Jeg handler alltid i butikk, fordi jeg

ønsker å handle i ulike butikker. Grønnsaker handler jeg for eksempel i spesialbutikker.

Ferdig matkasse levert hjem har jeg forsøkt, men innholdet var for kjedelig. Dagligvarekjedenes apper har jeg ikke brukt, synes det er lettere å skrive handlelisten selv. Men jeg bruker en app som opplyser om tilbud hos alle kjedene.

Sondre Lie (38) Kunde, Kiwi

14

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

om ti år: I fremtiden kunne jeg i ukedagene

tenkt meg å få levert både matkasser og vanlige handleposer, dersom råvarene og innholdet blir bedre. Men i helgene vil jeg bruke tid på å planlegge innholdet selv.

Kjøpmann Torunn Rønningen fra Joker Osen er blitt hedret med ­NorgesGruppens gjeve kremmerpris på 100 000 kroner. – En ambassadør i verdensklasse, sier kjedeleder Kjell-Arne Bjerklund.

– Torunn er et knakende flott eksempel på en god Joker-kjøpmann. Hun står på, har investeringsvilje og driver lønnsomt. Butikken er bygdas naturlige samlingspunkt.

At en Joker-kjøpmann i et lite lokalmiljø tar innersvingen på større butikker i sentrale strøk, er en bragd, sier Bjerklund.

+35 Visste du at ... det jobber flere enn 35 forskjellige nasjonaliteter tilsammen i Norges­Gruppens kjeder?

Mangfold: Meny-app

MIX

Norsk Luftambulanse

Prestisjepris

På offensiven med ny profil

Brød til glede

Mobilappen MinMeny vant i fjor høst en svært prestisjefylt pris under IGD Awards, i kategorien «Digital Engagement».

Innovativ bruk av kjøps­ historikk, en brukervennlig løsning og høy adopsjon har imponert juryen.

– Vi er overveldet over å få en så høythengende pris, sier Meny-sjef Vegard Kjuus. Han var i London og mottok prisen, men hadde aldri trodd de skulle nå helt til topps. – Det er utrolig inspirerende at vi hevder oss i et sånt selskap, sier han.

Prisen ble gitt til det selskapet som har brukt digital markedsføring på en helt ny måte for å skape kundedialog, salg og lojalitet. De øvrige finalistene i denne kategorien i IGD Awards var Tesco, Aldi, Pepsi, Asda og Otrivine.

NorgesGruppens største kioskkjede har nylig gått gjennom en omprofilering og hamskifte fra å være en «smågodt og film»-kjede, til et økt fokus på iskrem, mat og drikke. Den nye profilen, med nye farger og logo, fremstår som mer moderne og avspeiler et ønsket etterlatt inntrykk av god og fristende mat.

Spar fortsetter samarbeidet med Norsk Luftambulanse i 2015, og donerer en krone per solgte Norgesbrød i en fireukers­ periode.

Kampanjen ble en stor suksess i 2014, og markedssjef i Spar, Martin Munthe-Kaas, kunne fornøyd overrekke en gavesjekk pålydende 500 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanses formålsprosjekter.

MIX vil være godt synlig i media fremover.

– Vi er meget stolte av samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Ikke minst at Spar, sammen med Bakehuset, kan bidra til stiftelsens viktige arbeid for å styrke og utvikle luftambulansetjenesten, sier Munthe-Kaas.

Dolly Dimple

Første pizzakjede uten palmeolje

Etikk og kvalitet

Spar går for Fairtrade-roser Spar og Eurospar er Norges første dagligvarekjede som tilbyr sine kunder utelukkende Fairtrade-merkede roser. Kjeden tar dermed et viktig steg i forhold til etikk og kvalitet i sitt blomsterutvalg.

– Dette gjør vi for å tilby våre kunder førsteklasses roser, og ikke minst for å øke bevisstheten rundt Fairtrade sitt viktige arbeid for å bedre arbeidernes levevilkår ved plantasjene i Kenya og Tanzania. Vi kan bidra til å gjøre en forskjell, sier Ole Christian Fjeldheim, kjededirektør i Spar.

– Dolly Dimple’s ønsker å ta det ansvaret vi kan for regnskogen ved å kutte ut palmeolje i våre menyer, sier markedsdirektør Nina M. Jutkvam Nørve. – Vi vil samtidig være med på å sette fokus på at våre leverandører skal bruke 100 % sporbar og bærekraftig produsert palmeolje i alle sine produkter i fremtiden. Produktene på Dolly Dimple’s meny er nå altså helt fri for palmeolje, og menyene er merket med et eget merke om at alt på menyen er palmeoljefritt.

100%

Som første pizzakjede i Norge tilbyr Dolly Dimple’s nå sine kunder en 100 prosent palme­oljefri meny.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

15

– Butikken er en samlingsplass som har mye å si for bygda, sier Liv Torunn Rekve.

16

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

butikken er Bygdas bankende

hjerte – Forsvinner butikken, forsvinner mye av grunnlaget for bygda, sier Liv Torunn Rekve, som har vært fast kunde i hele sitt liv. Hun er storfornøyd med at neste generasjon har bestemt seg for å ta over Joker Uggdal.

h NorgesGruppens Årsmagasin 2015

17

h

J

eg husker at jeg var med mamma på butikken og fikk drops som belønning fordi jeg hadde gått hele veien. Blanda drops, karameller og kamferdrops ble spadd fra store spann og oppi et lite kremmerhus, forteller Liv Torunn Rekve, født og oppvokst i Uggdal – en times kjøretur og en halvtimes fergetur sør for Bergen.

Hun har levende minner fra butikken fra den gangen da hun var liten jente og det som i dag er Joker Uggdal, het «Torvald Hillesvik» og ble drevet av foreldrene til den nylig pensjonerte butikksjefen. Den gangen sto varene bak disken – mel og sukker i store sekker. Nellie, kona til Torvald, ekspederte. Hun gikk alltid ut på bakrommet for å regne ut summen kundene skulle betale.

1.1.

2.

– Om det var fordi hun trengte fred, eller fordi det sto en regnemaskin der bak, det visste vi ikke, smiler Liv Torunn.

Alt på ett sted Hun handler fremdeles i den samme butikken.

De siste 40 årene hos Torleif, sønnen til Torvald og Nellie. Etterpå rusler hun hjemover – hundre meter langs veien ved fjorden og opp en stupbratt bakke.

– Vi er så glade for denne butikken, vi har alltid handlet her. Særlig viktig ble den etter at bakeriet og de andre butikkene her ble lagt ned, for rundt ti år siden, sier mannen hennes, Asle Bernt Rekve. De to er særlig fornøyde med at de også får reseptbelagt medisin på butikken – i tillegg til posttjenester og bensin.

– Vi får alt av vanlige dagligvarer her, og er det noe spesielt vi trenger, så skaffer de det. En gang fikk jeg et innfall og bestilte en ryggsekk en lørdagskveld. Den kom på mandag, ler Asle Bernt.

– Og så går vi jo ikke på butikken bare for å handle, da. Det er en samlingsplass som har mye å si for bygda, understreker kona.

Stor spenning har derfor vært knyttet til om neste generasjon ville overta butikken da Torleif og kona Bjørg skulle pensjonere seg. Det så ikke altfor lyst ut, ettersom datteren Torunn ikke ønsket seg alt ansvaret jobben som kjøpmann

18

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

2.3.

1: Liv Torunn og Asle Bernt Rekve er takknemlige for alt de får ordnet på Joker Uggdal.

fører med seg. Men så viste det seg at mannen hun giftet seg med, kunne tenke seg jobben.

2: Kjøpmann Torleif Hillesvik og Liv Torunn Rekve har vokst opp sammen i Uggdal.

– Det er det beste som har skjedd på lenge at de bestemte seg for å ta over. Alle her synes det, sier Liv Torunn fornøyd.

3: Kjøpmannsdatteren Torunn Hillesvik har kommet hjem igjen til Uggdal, men ville ikke selv ta over butikkdriften.

Prinsessa og Joker-butikken – Jeg har alltid hatt en drøm om å starte for meg selv. Her lå alt til rette, sier den ferske Joker-kjøpmannen selv, Lars Sorknes, mens vi spiser lunsj med tre generasjoner samlet på kjøkkenet i boligen over butikken.

4.

– Ja, du fikk prinsessa og halve Joker-butikken, spøker kona Torunn Hillesvik.

Hun vokste opp blant butikkhyllene, akkurat som barna hennes gjør nå. Ettåringene Olav og Truls elsker å løpe rundt blant reolene på korte ben, inn og ut på lageret, flytte på brusflaskene, strene bort til smågodthylla før noen rekker å reagere. Sosial og utadvendt som Torunn var allerede som barn, koste hun seg aller mest når butikken på sommeren kokte av båt- og hyttegjester.

4: Tre generasjoner. Torleif Hillesvik, nylig pensjonert kjøpmann, datteren Torunn Hillesvik, hennes mann Lars Sorknes, fersk kjøpmann ved Joker Uggdal, og deres to ­tvillinggutter Olav og Truls.

– Og så likte jeg godt å være med og kjøre varer hjem til de eldre kundene. Da var det alltid kaker å få, og vi kunne slå av en prat, husker hun.

Hardt arbeid og mye ansvar Hvert år hadde Torunn sommerjobb i butikken, og i alle år har hun følt omgivelsenes forventninger om at hun en dag skulle ta over butikken.

Selv hadde hun aldri noen drøm om det, til tross for at hun gjerne ville hjem til Uggdal. Nå har hun og mannen flyttet fra et liv med jobber innen IT og konsulentvirksomhet i Stavanger,

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

h

19

5.

h både for at Lars kunne overta butikken, og for å komme nærmere besteforeldre som kunne passe tvillingene. Det trengs, for Lars bruker mesteparten av sin tid i butikken og med administrasjon, og Torunn har hendene mer enn fulle med de to aktive guttene. I tillegg til Lars er det tre hel- og deltidsansatte i butikken. Den ferske kjøpmannen er takknemlig for hjelpen fra svigerfaren i oppstarten.

– Det hadde ikke vært lett å starte alene. Jeg har jobbet mer i denne perioden enn jeg har gjort noen gang før. Samtidig er det ikke det samme

20

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

5: – Jeg har alltid hatt en drøm om å starte for meg selv. Her lå alt til rette, sier Lars Sorknes (t.v.), som er takknemlig for starthjelpen fra svigerfaren.

som å være ansatt et sted. Her er det jeg som bestemmer, understreker Lars.

Gir livsverket videre Torleif står med kaffekoppen i sitt faste hjørne ved kjøkkenbenken. Den nylig pensjonerte kjøpmannen har som oftest stått her – det ble sjelden til at han tok seg tid til å sette seg ned ved kjøkkenbordet og spise med de andre. Nå som han er pensjonist, synes han det er deilig å slippe å «springe etter klokka», men han er godt fornøyd med å få bidra i butikken fremdeles.

– Det var faren min som bygget butikken. Første dagen vi hadde åpent, var 17. desember 1954.

Som guttunge var jeg med ham og hentet varer som kom med båt til kaia, og om sommeren kjørte vi selv til Bergen og hentet varer, minnes han.

Torleifs egen plan var egentlig å dra til sjøs etter at militærtjenesten var unnagjort.

– Men den sommeren spurte far om jeg ikke kunne komme hjem og kjøre drosje, som han også drev med i tilknytning til butikken. Så da gjorde jeg det, og det ble aldri noen tur til sjøs.

Jeg var nok utpekt til å ta over, sier Torleif.

6.

6: Også post- og banktjenester står Joker Uggdal for.

Han tok over kjøpmannsrollen i 1974. Etter det har han ikke vært borte fra butikken mer enn fire dager i strekk.

Lars sier han godt kan forstå at det ikke lenger går automatikk i at unge overtar butikken etter foreldrene, slik det gjerne var tidligere.

– Om det har vært verdt det? Jeg kjenner jo ikke til noe annet. Og jeg har fått bo der jeg ville og har styrt meg selv, poengterer han.

Større krav At ikke bare takknemligheten over innsatsen de nedlegger, men også kravene fra lokalbefolkningen kan bli store, har kjøpmannsfamilien fått merke.

– Mange av kundene ser nok butikken omtrent som sin egen stue, og folk ringer hele tiden for å få hjelp til det meste. Det er absolutt ikke som i en butikk i byen. Jeg må tilpasse meg forventningene, medgir Lars.

Svigermor Bjørg forstår godt hva den unge kjøpmannen mener. Hun og Torleif har i alle år bodd i huset over butikken, der datteren og familien nå har flyttet inn og pusser opp rom for rom.

– Det var praktisk å bo over butikken da barna var små – vi trengte jo aldri barnevakt. Men stadig sto det folk på døra og skulle ha noe de hadde glemt, selv om butikken var stengt. De ringte også for å få hjelp til alt mulig. Man får aldri helt fri, sier hun.

Av den grunn er Torunn tydelig på at boligen over butikken ikke er noe blivende sted for dem.

Skal de etablere seg i Uggdal for godt, bygger de et eget hus.

7.

7: Tidligere var det også taxivirksomhet ved butikken. Bensin får man fortsatt kjøpt her.

– Folk på vår alder har andre krav til fritid og ferie enn forrige generasjon. Skal man ansette folk, blir det dyrt, så det blir til at man gjør mye selv. Timebetalingen blir ikke god, og man rekker kanskje heller ikke å bruke pengene man tjener, hvis man sjelden kan ta fri fra butikken.

Fremtidens kjøpmann På 40 år har det kun vært ett år med en liten nedgang i omsetningen. Ellers har pilene pekt i riktig retning. Nå er det opp til Lars å skape en ny fremtid for den lokale butikken.

– En ting er de gamle, lojale kundene. Men hva gjør jeg med de unge? De er ikke lojale til en butikk på samme måte, funderer Lars.

Sponsing av lokale idrettslag er noe den ferske kjøpmannen vurderer. Grillfest til sommeren og sykkelløp for barn står på listen over tiltak han ser for seg. Han vurderer å kjøpe en moped de kan kjøre varer rundt med, som en gimmick, til båtfolket på sommeren eller til campingen under den årlige festivalen Tysnesfest.

– Vi mister nok litt trafikk til de større butikkene som ligger nærmere fergen. Nordmenn ønsker gjerne å få alt på ett sted, og derfor faller småbutikkene fra. Vi må klare å gjøre oss mer synlige.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

21

Aina Lien Fagsjef sunnhet og ernæring, NorgesGruppen ASA

Knut Aaland Direktør kvalitet/miljø/sikkerhet, ASKO Norge

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

22

Bjart Pedersen Fagsjef CSR og prosesstyring, Unil

Line Wesley-Holand Fagsjef etisk handel, NorgesGruppen ASA

Halvard Hauer Fagsjef miljø, NorgesGruppen ASA

NorgesGruppens interne

pådrivere NorgesGruppen mener alvor når viktige samfunnstema står på dagsordenen.

Møt fem av NorgesGruppens fagansvarlige som jobber med områdene sunnhet, kvalitet, etikk og miljø.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

h 23

h 3 sporsmål til 5 pådrivere Vi har utfordret fem av NorgesGruppens ressurspersoner som jobber med sunnhet, kvalitet, etikk og miljø. Hvordan kan deres kompetanse og kunnskap bidra til at ­NorgesGruppen tar samfunnsansvar?

Halvard Hauer Fagsjef miljø, NorgesGruppen ASA Siviløkonom med Bachelor of Science i miljølære. Arbeidet tidligere i Det ­Norske Veritas med bl.a. ledelses­ systemer innenfor miljø.

Line Wesley-Holand Fagsjef etisk handel, NorgesGruppen ASA Master i filosofi og kommunikasjon med vekt på moralfilosofi og corporate branding. Tidligere CSR-rådgiver i Hafslund.

Miljø del av driften

Sporbarhet og kontroll

1.

1.

Hvordan kan du i din stilling bidra til at ­NorgesGruppen når sine miljømål?

Jeg jobber fulltid med miljø og har derfor muligheten til å tilrettelegge for større miljøprosjekter enn det som ville vært mulig for ansatte med andre hovedoppgaver. Det tar tid og kunnskap å utvikle nye og miljøvennlige måter å løse driften på.

2.

I hvilken grad har du med din fagkompetanse innflytelse i NorgesGruppen?

Innflytelsen øker stadig. Fagområdets innflytelse da jeg begynte i 2005, var ikke særlig stor. Bevisbyrden for å skulle gjøre endringer var til tider enormt tung. Nå har ledelsen et godt innarbeidet og tungt fokus på miljø. Bevisbyrden for å gjøre endringer er – og skal fortsatt være – høy, men vurderinger av miljø er nå blitt en del av normal drift.

3.

Hva er den største miljøutfordringen for NorgesGruppen? Å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet på løsninger og teknologi som vi i dag tester i diverse piloter. Den store miljøgevinsten får vi først når vi hever lista for alle butikker, lagre og biler. For å klare dette i et marked med sterk konkurranse, trenger vi hjelp. Derfor etterspør vi en grønn avgiftspolitikk fra myndighetene.

24

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

Hvordan kan du i din stilling bidra til at Norges­Gruppen når sine mål for etisk handel?

Min rolle er å se helheten og temaer knyttet til etisk handel som bør ha fokus. Jeg skal inspirere og være pådriver for gode løsninger. Samtidig skal jeg koordinere og holde oversikt. Jeg arbeider både på konsernnivå og med kategori/ innkjøp og har blant annet dialogmøter med NorgesGruppens leverandører.

2.

I hvilken grad har du med din fagkompetanse innflytelse i NorgesGruppen?

Det var tyngre å jobbe med dette før konsernstrategien for etikk og miljø i verdikjeden ble vedtatt januar 2014.

Fremdeles er det varierende hvor langt de ulike selskapene har tatt strategien inn i sin daglige drift, men flere arbeider nå mer strukturert med risikoanalyser og vurderinger. Etisk handel tas også inn i innovasjonsarbeid både i kategori/ innkjøp og i virksomhetene. Spar besluttet for eksempel at alle rosene de selger, skal være Fairtrade – og har økt salget av roser med 30–40 prosent.

3.

Hva er den største utfordringen for NorgesGruppen når det gjelder etisk handel?

Forholdene for migrantarbeidere. Barnearbeid vil fremdeles være en utfordring. Tropisk avskoging er en annen. Hittil har fokus vært på palmeolje, men fremover vil soya, trevirke og storfekjøtt få oppmerksomhet. Sporbarhet og kontroll i verdikjeden er en hovednøkkel for å håndtere utfordringene.

Knut Aaland Direktør kvalitet/miljø/sikkerhet, ASKO Norge Tidligere ansvarlig for kvalitet og miljø, Linjegods.

Aina Lien Fagsjef sunnhet og ernæring, NorgesGruppen ASA Tidligere Stabburet / Orkla og Nordland sentralsykehus.

Sertifisering må til

Sukker blir neste mål

1.

1.

Hvordan kan du i din stilling bidra til at ASKO når sine miljømål?

ASKOs mål er å bli klimanøytral. Jeg skal være en pådriver for å finne nye teknologiske løsninger som reduserer energiforbruket og gjør at vi bruker mest mulig fornybar energi.

Jeg skal også være en pådriver for at ASKO-selskapene velger disse løsningene.

2.

I hvilken grad har du med din fagkompetanse innflytelse i ASKO? Vi så at vi hadde behov for et litt strammere regime både for miljø, mattrygghet og HMS og har fått gehør for å sertifisere alle ASKO-selskapene på alle tre områder. Nå har vi rutiner vi skal følge, og rutiner for kontroll av etterlevelse ved hjelp av tredjepart. Sertifiseringene gir økt fokus på disse tre områdene.

3.

Hva er den største miljøutfordringen for ASKO? Infrastruktur og teknologiutvikling. For at vi skal kunne benytte biodrivstoff også på biler som kjører med tilhenger, er det nødvendig med kraftigere motorer i disse bilene. Det er foreløpig også for få tankemuligheter for biodrivstoff rundt i landet.

Hvordan kan du i din stilling bidra til at ­NorgesGruppen når sine mål innenfor helse og ernæring?

Mitt viktigste bidrag har vært å utvikle en konsernstrategi med tiltak for helse og ernæring, der viktige mål er at forbrukerne skal spise mer frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter, og mindre salt og sukker. Arbeidet startet da jeg begynte i NorgesGruppen, og strategien ble vedtatt i begynnelsen av 2014.

2.

I hvilken grad har du med din fagkompetanse innflytelse i NorgesGruppen?

Arbeidet med strategien har vært et grundig arbeid på tvers, og strategien er godt forankret i alle ledd – også hos leverandørene. Jeg deltar i møter med dem for å bidra til at de leverer produkter vi etterspør. For eksempel bestemte vi i fjor høst at all kjøttdeig og karbonadedeig som selges i våre butikker, skal være uten salt. Dette ble godt mottatt.

3.

Hva er den største utfordringen for NorgesGruppen knyttet til helse og ernæring? Å få folk til å spise mer frukt, grønt, fisk og grove kornprodukter og mindre salt og sukker. Det siste er det vi har arbeidet minst med. For dette målet har vi foreløpig ikke konkrete nok tiltak, men det skal vi få. Både for produktinnovasjon og for plassering i butikk.

Etikk i alle ledd

Bjart Pedersen Fagsjef CSR og prosesstyring, Unil Master i Supply Chain Management.

Tidligere Kraft Foods og hjelpe­ organisasjon i Bangladesh.

1.

Hvordan kan du i din stilling bidra til at Unil når sine mål for etisk handel?

Min rolle er å tydeliggjøre hvilke krav vi stiller til etisk handel og bistå innkjøperne i Unil med å gjøre disse kravene tydelige for produsentene tidlig i tilbudsprosessen.

2.

I hvilken grad har du med din fagkompetanse innflytelse i Unil?

Etisk handel har kommet høyere på agendaen på de tre årene jeg har arbeidet med dette. I Unil jobber vi nå systematisk med etisk handel både på råvare-, fabrikk- og landnivå. Mange tror innkjøpere kun har fokus på pris, men etisk handel er sentralt for våre innkjøpere.

3.

Hva er den største utfordringen for Unil når det gjelder etisk handel?

Vi har en svært kompleks verdikjede med råvarer fra 100 land, en del av dem land der menneskerettigheter trenger å bli satt på agendaen. Forholdene for migrantarbeidere i alle verdensdeler, inkludert Europa, er den største utfordringen akkurat nå.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

25

Johan Johannson er opptatt av å skape best mulig kundeopplevelse i butikk. Da følger også veksten.

26

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

god butikkdrift har verdi for

kundene

Vi er opptatt av organisk vekst, det vil si å skape vekst i de rundt 1750 butikkene vi allerede har, sier Johan Johannson, NorgesGruppens konserndirektør for detaljvirksomheten.

S

om konserndirektør detalj har han ansvaret for den overordnede samkjøringen av alle NorgesGruppens butikker og kjeder, mens ansvaret for den daglige driften ligger i profilhusene. Noen av områdene som koordineres på tvers er kundeprogrammet Trumf, IT-systemer, marked og analyse, nyetableringer, profilendringer, eiendomsutvikling og verdiøkende tjenester som for eksempel spill, post og bank i butikk.

Vekst med viktige detaljer Veksten i de eksisterende butikker er det først og fremst kjøpmannen eller butikksjefen selv som kan sørge for, mener Johannson.

– De kan påvirke veldig mye. Dette dreier seg om små detaljer og marginale endringer. Klarer du å få en og annen kunde til å legge én vare ekstra i handlekurven, får det stor økonomisk effekt, påpeker han.

Rene og ryddige butikker, hyggelig betjening, lite kø og godt med varer i hyllene er viktige faktorer

«

Veksten i de eksisterende butikker er det først og fremst kjøpmannen eller butikksjefen selv som kan sørge for.

for at folk skal foretrekke akkurat den butikken.

Det handler om tilgjengelighet, enkelhet og trivelig handel.

Johan Johannson konserndirektør Detalj

– Det er en voldsom konkurranse innenfor dagligvare, og kundene handler i flere butikker. For å få en pen vekst må kjøpmennene og butikksjefene stå på for kundene sine så de vil handle mer i butikken. Man må ville være flink, ville bli best, ville få til vekst. Det handler om hardt arbeid og smittende entusiasme – som ledere må en gå foran og skape den lagånd og vinnervilje som er nødvendig. Her er vi flinke og har svært mange kjøpmenn og butikksjefer som jobber på denne måten og fortjener skryt, sier Johan Johannson.

Trenger kjøpmennene Dessverre går andelen selvstendige kjøpmenn ned i NorgesGruppen, og det er en utvikling Johan Johannson beklager. Det er ønskelig å snu denne trenden, men Johannson har ikke problemer med å forstå at jobben som selvstendig kjøpmann ikke er for alle: – Det er et yrke som blir mer en livsstil. Man må både like fysisk arbeid, være sosialt engasjert og dyktig til å lede andre. Det er viktig å kunne organisere seg så man har en nestleder eller assisterende sjef som kan alle rutiner, for det å drive butikk er ikke noe enmannsshow. Og blir det for dårlig inntjening og for lange arbeidsdager i forhold til omsetning og resultat, så er det jo sånn at butikker dessverre legges ned, påpeker han.

h

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

27

h NorgesGruppen er helt avhengig av kjøpmenn, ikke minst for å drive butikker i distriktene.

– Vi hadde ikke klart å drive butikker der uten kjøpmennenes lokalkunnskap og engasjement.

Men vi tilrettelegger for at de kan drive butikk også på slike steder ved at vi har et godt forsyningsapparat. Vi kan også bidra med kapital og utstyr til dem som ønsker å starte opp en ny butikk, sier Johannson, som forteller at de dyktige kjøpmennene er viktige også som et korrektiv for kjedene og konsernet.

– Kjøpmennene er ofte flinke til å drive og utvikle butikker og sier fra om det som ikke fungerer tilfredsstillende. Det gir en veldig god dynamikk.

Bygger butikker og bydeler Viktige grep for å skape organisk vekst er også å forbedre de eksisterende butikkene ved å pusse opp eller utvide butikklokalene, eller øke tilgjengeligheten for eksempel med parkeringsmuligheter. Spar er om lag halvveis i en fornyingsprosess der alle butikkene skal få en oppgradering. Det får effekt: Kjøpmannshuset, med Joker og Spar, ble konsernets organiske vekstvinner i 2014.

Som konserndirektør Detalj har Johan Johannson ansvaret for den overordnede samkjøringen av alle Norges­ Gruppens butikker og kjeder.

Samtidig skal NorgesGruppen fremdeles etablere nye butikker, blant annet fordi det finnes markeder i Norge der konsernet i dag har for dårlig dekning eller butikker med for dårlig beliggenhet. Også befolkningsvekst tilsier et behov for nyetablering. Johannson mener det er rom for flere butikker.

Det arbeides med å utvide listen over slike verdiøkende tjenester, uten at Johannson vil avsløre hva de jobber med.

– Men vi må holde det på et enkelt nivå, slik at butikkpersonalet selv kan utføre tjenestene, uten at det skaper kø eller forstyrrelser i butikken, sier Johannson, og legger til:

– Hvis vi klarer å drive butikker så godt at folk velger dem, må jo det være bra? Hadde butikkene våre vært dårlige, hadde ikke folk valgt dem, mener Johannson, som også fremhever at NorgesGruppens ulike konsepter gir folk flere valgmuligheter.

28

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

Flere verdiøkende tjenester Skal en vokse på egen virksomhet, må det tenkes nytt. Innovasjon jobbes det med kontinuerlig i ulike deler av konsernet – både for å utvikle varekategoriene og nye produkter, og for å forbedre folks handleopplevelse.

– Innenfor tjenesteproduksjon kan man tenke seg at butikkene kan tilby flere tjenester enn i dag, for å øke omsetningen. Men det må være produkter og tjenester som er relevante for butikkene og kundene, påpeker Johannson.

– Vi merker et løft i hele profilhuset. Det er meget positivt, sier Johannson stolt.

For å kunne etablere nye butikker med god beliggenhet er også eiendomsvirksomhet viktig for NorgesGruppen. Noen ganger bygger og eier NorgesGruppen alt selv, mens de i andre tilfeller samarbeider med andre entreprenører.

Det kan dreie seg om alt fra et kjøpesenter til utbyggingen av et område med både boliger og næringsbygg. Eiendomsvirksomheten er et eget

forretningsområde i konsernet, med det som det fører med seg både av muligheter og risiko.

– Vi vil ha de beste butikkene, og vi har alltid et potensial for å forbedre kundeopplevelsen i butikk. Da kommer også den organiske veksten.

«

Viktige grep for å skape organisk vekst er også å forbedre de eksisterende butikkene ved å pusse opp eller utvide butikklokalene, eller øke tilgjengeligheten for eksempel med parkeringsmuligheter.

engasjerT: Samarbeid og sponsorater

NorgesGruppens samarbeidspartnere NorgesGruppen er landets største handelshus, og med det følger ansvar. Gjennom vår kjernevirksomhet ønsker vi å påvirke omgivelsene våre i positiv retning. Sammen med våre samarbeidspartnere er vi enda sterkere på områder hvor vi ønsker å gjøre en forskjell.

Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har samarbeidet med NorgesGruppen siden 2007. Naturvernforbundet arbeider for å beskytte natur og miljø slik at menneskelig virksomhet ikke overskrider tålegrenser i naturen. www.naturvernforbundet.no

Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet og Norges­ Gruppen har siden 2011 samarbeidet om forskningsprosjektet «Typisk norsk».

Formålet med Typisk norsk-studien er å undersøke om et endret kosthold påvirker helsetilstand og sykdomsutvikling. www.med.uio.no/imb/forskning/­ prosjekter/typisk-norsk-studien/

Leger Uten Grenser

Matsentralen

Leger Uten Grenser og NorgesGruppen samarbeider for å hjelpe underernærte barn i ­verden. Det er viktig for NorgesGruppen å finne samarbeidspartnere som er knyttet til vår kjernevirksomhet, og både Leger Uten Grenser og NorgesGruppen jobber med ernæring og logistikk hver dag. Leger Uten Grenser og NorgesGruppen har samarbeidet siden 2007.

Hvert år kaster vi i Norge 300 000 tonn mat som kunne vært spist. Matsentralen skal sørge for distribusjon av matvarer til organisasjoner som deler ut eller ­serverer mat til vanskeligstilte. NorgesGruppen har bidratt økonomisk siden ­oppstarten i 2013. www.matsentralen.no

www.legerutengrenser.no

Birkebeinerarrangementene Med kjernevirksomhet innen dagligvare er NorgesGruppen opptatt av å støtte breddeaktiviteter som er positive for folkehelsen. I tillegg ønsker vi å fremme engasjement og god helse blant våre ansatte. www.birkebeiner.no

Kirkens Bymisjon

Nationaltheatret

Målet for samarbeidet mellom NorgesGruppen og Kirkens Bymisjon er å gi flere mennesker en bedre hverdag. Gjennom et godt måltid, som åpner opp for samtale og fellesskap, får mennesker som har et tøft liv mulighet for videre vekst. NorgesGruppen støtter Kirkens Bymisjons arbeid økonomisk og gjennom mat fra Matsentralen i Oslo. www.bymisjon.no

NorgesGruppen er hovedsamarbeidspartner med Nationaltheatret, og avtalen skal bidra til å trygge Nationaltheatret som kulturinstitusjon. Virksomhetene har felles mål om å nå ut til hele befolkningen; til by og land, til ung og gammel. Gjennom lojalitetsprogrammet Trumf får enda flere mennesker mulighet til å benytte seg av tilbud på Nationaltheatret. www.nationaltheatret.no

Fairtrade NorgesGruppen har hatt en samarbeids­ avtale med Fairtrade siden 2001. Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker arbeidsforhold for bønder og arbeidere i fattige land, og bidrar til en positiv utvikling i lokalsamfunnene. www.fairtrade.no

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

29

Pågående

miljøsatsing NorgesGruppen har miljøtiltak på mange fronter. Her viser vi noen av dem: miljøbygg for å minske energiforbruket, biodrivstoff for å minske forurensingen, utbygging av fornybar energi og reduksjon av matkasting.

Redusere matsvinn NorgesGruppen vil redusere kasting av mat – både fra butikkene og hos forbrukerne.

Start: NorgesGruppen satte unødvendig matkasting på agendaen i 2008.

Status: Matsentralen ble etablert i 2013 med støtte fra blant andre NorgesGruppen.

Butikker og leverandører gir overskuddsmat til Matsentralen, som gir maten til veldedige organisasjoner. I 2012–13 innførte Meny-­ Ultra og Spar nedprising av mat som nærmer seg utløpsdato, så maten blir solgt i stedet for kastet. Kiwi lanserte i 2014 en «Kjøp 1 – betal for 1»-kampanje for å redusere mengden mat som kastes hjemme hos forbrukerne.

Effekt: Redusert kasting av mat med 4,8 posent, utgjør 272 tonn mindre kastet mat (Spar, 2014). I Meny-Ultra er svinn redusert med 11 % og matavfall med 13 % (cirka 830 tonn). Matsentralen: Noen pilot­butikker i NorgesGruppen leverte mat fra start. I 2015 skal 40 butikker med. De vil kunne bidra med rundt 50 tonn mat i måneden.

Mål: Ikke tallfestet. Videreutvikle dagens løsninger og lete etter nye, for å redusere matsvinnet ytterligere.

30

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

MiljØbutikker

BIODRIVSTOFF

De første miljøbutikkene i NorgesGruppen skal vise hvordan ny teknologi kan skåne miljøet.

45 av ASKOs biler går i dag på biodrivstoff.

Målet er at alle bilene skal være like miljøvennlige.

Start: Planlegging startet sommeren 2013.

Start: ASKOs første bil på biodrivstoff kom på veien i 2009.

Status: To miljøbutikker åpnet høsten 2014.

Kiwi Auli er et passivhus som har energi­ sparende teknologi og som produserer egen energi gjennom energibrønner og solcelleanlegg. Meny Fornebu er bygget og driftes i tråd med den høyeste klassifiseringen innenfor BREEAM – et verktøy for å sikre bærekraft i alle ledd. Ytterligere tre miljøbutikker er under planlegging.

Effekt: 62 prosent redusert inntak av strøm (målt ved Kiwi Auli).

Mål: Gjennom pilotbutikkene skal det ­ut­vik­les gode miljøløsninger som kan videre­føres i nye butikker i Norges­ Gruppens kjeder.

Status: ASKO har i dag rundt 40 distribusjonsbiler som benytter bioetanol, fem biler som benytter biogass og om lag 200 biler som benytter B-30 (30 prosent innblanding av biodiesel). ASKO har anskaffet egne tank­anlegg for biodrivstoff i Drammen, Larvik og Trondheim.

Effekt: Utslippet fra transport er redusert med om lag 46 prosent i perioden 2008 til 2014.

Mål: ASKOs ambisjon er å kun benytte fornybart drivstoff, men infrastruktur og teknisk utvikling er avgjørende for om dette kan realiseres. Biodrivstoff er ikke tilgjengelig over hele landet, og det er få muligheter for å etterfylle. I tillegg er motorene på biodrivstoffbilene for svake for langtransport. Med kraftigere motorer kan alle ASKOs biler gå på biodrivstoff.

Klimaambisiøse Bærekraftig og klimanøytral er NorgesGruppens ambisjon. Det har klima- og miljøministeren lagt merke til.

K

lima- og miljøminister Tine Sundtoft opprettet på slutten av 2014 et klimaråd for å få innspill til utformingen av regjeringens klimapolitikk. Et av medlemmene er Torbjørn Johannson, konserndirektør engros og miljø i NorgesGruppen og styreleder i ASKO Norge, NorgesGruppens engrosvirksomhet.

– Det viser at ASKO oppfattes som en konstruktiv bedrift innenfor klima- og miljøområdet, og at vi blir lyttet til, mener Johannson.

Solcelle

Vindmøller

Norges største solcelleanlegg er på taket på ASKO Øst.

ASKO Rogaland ønsker å bygge fem vindmøller. Disse vil produsere 80 prosent av ASKOs totale energiforbruk.

Start: Planleggingen startet i 2014.

Start: Forberedende arbeid startet i 2011.

Status: Solcelleanlegget ble ferdigstilt ­oktober 2014.

Effekt: Solcelleanlegget ved ASKO Øst skal levere ca. 300 000 kWh, noe som tilsvarer energiforbruket til 10–12 private boliger.

Solcellene dekker rundt 2500 m2 av taket.

Dersom det installeres solceller på takene på alle ASKOs lagre, vil det dekke rundt 80 000 m2.

Mål: ASKO har ambisjon om å være klimanøytral, og solcellene er et bidrag til dette. Solcelleanlegget ved ASKO Øst er et pilotprosjekt som skal evalueres sommeren 2015. Da avgjøres omfanget av videre utbygging.

Status: Vindforekomstene ved ASKOs lagre er vurdert, og Skurve ble vurdert som et aktuelt område for vindturbiner.

ASKO Rogaland har fått konsesjon for to vindparker med til sammen fem vindturbiner. Vindmåling i riktig høyde pågår for å dimensjonere og finne riktige turbiner. Når vindmålingen er ferdig, tas endelig beslutning om bygging. Byggestart og ferdigstillelse tidligst 2016/17.

Effekt: Om vindturbinene blir realisert, vil de produsere rundt 80 prosent av ASKOs totale energiforbruk.

Mål: ASKOs mål er å benytte kun fornybar energi. For å dekke de siste 20 prosentene vil resterende ASKO-selskap investere i energireduserende tiltak samt vurdere solcelleanlegg på takene.

– Så, hvor langt har NorgesGruppen kommet i forhold til egen ambisjon for miljøarbeidet, nemlig å være bærekraftig og klimanøytral?

– Et godt stykke på vei. Men for å realisere ambisjonen er vi avhengig av ny teknologi og bedre rammevilkår og infrastruktur. Det kommer, og vi skal være blant de første som tar nye virkemidler i bruk. Vi skal aldri være redde for å prøve og feile, for alternativet er så mye dårligere, påpeker Torbjørn Johannson.

– Får NorgesGruppen også økonomiske gevinster av miljøsatsingen?

– Økonomiske motiver vil aldri være tilstrekkelige i klimasammenheng.

NorgesGruppen har gode ressurser og tar en ekstra miljøkostnad for å gå foran som et godt eksempel. Men vi får også positive bieffekter av miljøarbeidet. Vi kan tilby kundene utslippsfrie leveranser – det er en konkurransefordel. Miljøarbeidet er også viktig for vår bedriftskultur.

Ikke noe appellerer så mye både til hjernen og til hjertet som å bidra til et bedre klima, mener Johannson.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

31

Verdifullt

mangfold Som en av landets største arbeidsgivere ønsker NorgesGruppen å gi muligheter også til dem som ikke er helt A4. Det skaper verdier på mange plan.

M

angfold er ikke et mål i seg selv – men et virkemiddel til å oppnå økt lønn­ somhet, påpeker Olav Haraldseid, HR-direktør Konsern i NorgesGruppen.

– Med ulike aldre, kjønn, holdninger og kulturer representert kan vi lage gode, sammensatte team. Bedrifter preget av mangfold er dessuten ofte de mest innovative, utdyper han.

NorgesGruppen ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for folk med minoritetsbakgrunn.

Førstelinjeledere i alle NorgesGruppens enheter får opplæring i mangfoldsledelse, noe HR-direktøren ser som avgjørende for å utnytte mulig­ hetene som finnes.

Den beste kandidaten Norges­Gruppens ulike kjeder har arbeidet med inkluderende arbeidsliv i mange år. Temaet har kommet høyere på agendaen det siste året og jobbes nå mer systematisk med i konsernet.

– Med riktig tilrettelegging er ikke et handikap lenger et handikap. Vi kan vurdere flere kandidater og har dermed bedre mulighet til å finne den beste til stillingen, uavhengig av om vedkom-

32

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

« At noen trenger tilrettelegging, trenger ikke være en ulønnsom investering.

Olav Haraldseid HR-direktør Konsern i NorgesGruppen

mende ser dårlig eller har Aspergers syndrom, sier Haraldseid, og utdyper: – Vi er bevisste på at disse utgjør en ressurs, noe vi tidligere kan ha oversett i ansettelsesprosesser. Dette er ofte personer som har jobbet hardt for å vise hva de kan, og de kan ha holdninger som våre virksomheter kan dra nytte av, sier Haraldseid.

Noen grupper prioriteres i IA-arbeidet fordi Norges­Gruppen mener de enkelt kan legge til rette for dem. Det gjelder mennesker med psykiske lidelser, Aspergers syndrom eller høytfungerende autister, samt mennesker med hørselshemning, blinde og svaksynte.

Tar samfunnsansvar Både inkluderende arbeidsliv og mål om kulturelt mangfold er måter NorgesGruppen kan ta samfunnsansvar på.

– Alle virksomheter må ta i et tak for å hjelpe inn i arbeidslivet dem som ellers ville stått utenfor, sier NorgesGruppens HR-direktør.

Asko Anders Eckhoff Plukker, ASKO Øst

Samtaler og noe tilrettelegging gjør at Anders Eckhoff kan jobbe til tross for lettere psykiske plager.

- Det hjelper å ha noen å prate med

I

alle de elleve årene Anders Eckhoff har jobbet på ASKO Øst, har han slitt med lettere psykiske plager. Tidligere hendte det at han var sykmeldt i lengre perioder.

Særlig kan vinteren være tøff. De tre siste årene har 35-åringen imidlertid klart seg uten sykmelding.

– Det er mye takket være teamlederen min, forteller han.

– Jeg har snakket en del med ham i vanskelige perioder. Det hjelper å vite at man har noen på jobben man kan prate med. Det har gjort det lettere for meg å unngå å bli sykmeldt.

Som plukker suser Anders rundt på ­trucken sin mellom eviglange hylle­rader på ASKO Østs store lager på Vestby.

Gjennom hodetelefonene får han beskjed om hvilke varer han skal hente og sette på pallene som går til ASKOs ulike kunder.

– Det er mange fordeler for meg med denne jobben. Det er fint å komme ut blant folk, men det er samtidig bra å kunne jobbe selvstendig og ikke måtte forholde seg til andre hele tiden. Dessuten er det godt å gjøre noe jeg er flink til, sier 35-åringen.En periode hadde Anders samtaler med bedriftshelsetjenestens psykolog,

som sammen med fysioterapeut kommer hver tredje uke. De utgjør en del av ASKO Østs satsing på forebyggende helsearbeid.

For Anders er også personalkonsulent Inger Ødegård en god samtalepartner. Den eneste tilretteleggingen han trenger nå, er mulighet til å komme litt senere eller gå litt tidligere på dårlige dager. Det siste året har Anders vært tillitsvalgt med plass i styret i fagforeningen hos ASKO Øst.

– Jeg er engasjert i hvordan det er her og er opptatt av at også andre skal ha det bra på jobb, forteller han.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

33

h

Spar Annika Drenth i arbeidspraksis, Spar Fyresdal

- Etter en uke med ferie vil jeg bare tilbake på jobb!

A

nnika Drenth har arbeidspraksis ved Spar Fyresdal gjennom en avtale med NAV, fordi hun trenger noe tilrettelegging for å kunne være i jobb.

Praksis i butikken startet hun med for fem år siden. Da jobbet hun bare én dag i uken.

– Jeg synes det var veldig spennende, både å rydde i hyllene og å vaske disken, husker Annika, som kom til Norge fra Nederland med familien da hun var 17 år.

Etter hvert mestret hun stadig flere oppgaver, hun fikk trening i å passe tiden så hun kom tidsnok på jobb, og hun begynte

34

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

selv å se hvilke oppgaver som måtte gjøres i butikken.

Annika ville gjerne jobbe oftere, så det ble etter hvert både to, tre og fire dager i uken.

Nå arbeider hun fire timer eller mer hver eneste ukedag. – Kommer det varer sent en dag, vil jeg ikke gå hjem før det er ryddig og ordnet i butikken, forteller 29-åringen.

Ansvaret for å holde orden i melken på kjølen og for å måle temperaturene her og i frysediskene, er det Annika som har fått.

– Når jeg kommer etter helgen, må jeg sjekke at det er ryddig på kjølen og at

Annika Drenth har gått fra å være på jobb én dag i uken til å jobbe hver ukedag.

ingen har rotet i systemet mitt, forteller hun og viser oss både systemet for rullering av melken og skjemaene for måling av temperatur. Annika har full oversikt over butikken og hjelper gjerne kunder som leter etter en vare. Alle vet hvem hun er, og hun blir ekstra glad når folk slår av en prat.

Butikksjef Linda Aas berømmer Annikas arbeidsmoral og entusiasme. Alltid gjør hun det hun skal, og aldri sier hun at noe er kjedelig.

– Jeg må jo jobbe når jeg jobber, slår Annika Drenth fast med et smil.

kiwi Khaled Samimi butikksjef, Kiwi Meierigården

Seks år etter at han kom til Norge som asylsøker, ble Khaled Samimi butikksjef.

- Jeg har fått fantastiske muligheter

F

ra enslig, mindreårig asylsøker til butikksjef med ti ansatte. Den reisen har tatt Khaled Samimi under seks år.

– Jeg er veldig takknemlig for mulighetene jeg har fått og for at jeg har nådd så langt.

Jeg har hatt gode ledere i Kiwi som har sett meg, og da særlig Mats Knudsen, som ansatte meg først i praksis og siden som assisterende butikksjef. Disse lederne ser en person som er flink og gir den personen muligheter, sier Khaled.

En høstdag i 2008 kom en afghansk 17-åring til Norge, uten å ane noe om lan-

det. De første månedene tilbrakte han på asylmottak i Oslo. Deretter flyttet han til Grimstad og begynte på norskkurs.

– Jeg ville raskt begynne å jobbe, for å få bedre råd. Jeg hadde aldri jobbet før, men fikk arbeidspraksis på Kiwi gjennom en avtale med NAV. Jeg var veldig glad for den muligheten, forteller Khaled, som nå har fylt 23.

Han ble etter hvert fast ansatt, klatret videre til låseansvarlig og deretter assisterende butikksjef. Etter å ha vært assisterende i tre år, ble han i desember 2014 butikksjef på Kiwi Meierigården på Jessheim.

– Jeg satt meg som mål å bli butikksjef etter å ha gått på kurs for assisterende butikksjefer på Kiwiskolen. Lærerne der setter stor pris på jobben vi gjør i butikk, de inspirerer og motiverer, forteller Khaled.

Foreldrene hjemme i Afghanistan holder han kontakt med over telefon. De er veldig stolte av sønnen, som allerede har satt seg nye mål: – Først skal jeg levere gode resultater, sørge for at kundene er fornøyde og at de ansatte trives. Mitt neste mål tar litt tid å nå: Jeg skal drive den beste Kiwi-butikken i Norge!

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

35

«

NorgesGruppen er et samarbeidsprosjekt

Tomm y Korn elius sen

har

ordet

»

NorgesGruppens gode utvikling fortsetter. Konsernsjefen takker den gode samarbeids­ kulturen i alle ledd for at det har vært mulig.

N

orgesGruppen er egentlig et stort samarbeidsprosjekt mellom våre ulike ­kjeder, de selvstendige kjøpmennene og vårt distribusjonssystem ASKO, sier Tommy ­Korneliussen, konsernsjef i NorgesGruppen.

er fornøyd med både omsetningsutviklingen og resultatet.

Stø kurs og kundefokus fremover 2015 innleder en ny femårig strategiperiode i NorgesGruppen. Det skjer uten store kurs­ endringer. Hovedfokuset er å videreutvikle virksomheten og skape fortsatt vekst med sterkt kundefokus.

Hele 1100 av konsernets 1700 butikker er eid av selvstendige kjøpmenn. Korneliussen er svært godt fornøyd med samarbeidet.

– Kjøpmennene har en viktig rolle og gjør en fantastisk jobb, skryter han.

Men Korneliussen understreker at NorgesGruppens fremgang skyldes at alle deler av konsernet gjør det sterkt på sine områder. For 2014 ble nok et godt år for NorgesGruppen, og Korneliussen

36

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

Tommy Korneliussen Konsernsjef i NorgesGruppen

– Vårt mål er å ha de mest fornøyde kundene. Det skal skje gjennom fortsatt satsing på både lavpris, supermarkeder og nærbutikker, med butikker både i byer og i bygder, sier Korneliussen.

– Vi ønsker dessuten å være til gavn for det norske samfunnet ved å ha gode priser og godt

h

Konsernsjef Tommy ­Korneliussen lover fortsatt satsing på både lavpris, supermarkeder og nærbutikker.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

37

h utvalg over hele landet. Grossistsystemet vårt, ASKO, er en viktig nøkkel her, påpeker konsernsjefen, som understreker at NorgesGruppen ikke kunne tatt en tilsvarende samfunnsrolle uten den størrelsen konsernet har.

Overtar 50 butikker 2015 byr på en helt ny markedssituasjon for dagligvaregrupperingene, etter Coops kjøp av ICA. Hvilke konsekvenser dette får, er for tidlig å si noe om, mener Korneliussen. Men Coop vil bli styrket, og det vil skjerpe konkurransen.

NorgesGruppen overtar 50 av de 93 butikkene Coop må kvitte seg med for å få ICA-kjøpet godkjent. Resten overtar Bunnpris.

– Mange av de 50 butikkene er mindre distriktsbutikker, og jeg er glad for at vi gjennom vår bredde har gode konsepter å tilby disse butikkene. Vi skal gjøre vårt for at de nye butikkene skal utvikle seg bra under NorgesGruppens paraply, sier Tommy Korneliussen.

Meny til Danmark NorgesGruppens satsing i Danmark holder frem gjennom eierskapet i Dagrofa. I år åpnes over hundre Meny-butikker i Danmark, etter at Dagrofa slår sammen kjedene SuperBest og Eurospar under Meny-navnet.

– Danmark er preget av den økonomiske situasjonen i Europa. Konkurransen om kundene er svært hard, med et sterkt fokus på tilbud. Men entusiasmen for Meny-satsingen er stor både blant kjøpmenn og i ledelsen.

Mener ny lov er unødvendig På hjemmebane har særlig to diskusjoner preget bransjen den siste tiden: Søndagsåpent og Lov om god handelsskikk. NorgesGruppen er klart mot begge deler.

38

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

« Vårt mål er å ha de mest fornøyde ­kundene.

Tommy Korneliussen Konsernsjef i NorgesGruppen

Næringskomiteen ønsker at regjeringen kommer med forslag for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. Tommy Korneliussen mener på sin side at effektiviteten er god og konkurransen sterk: – Grossist- og butikkleddet har gjennom mange år gjennomgått en betydelig effektivisering, noe som har kommet forbrukerne til gode. Det viser analyser. Konkurransen på sisteleddet er også sterk, noe som blant annet vises ved at prisutviklingen på dagligvare lenge har ligget lavere enn utviklingen i konsumprisindeksen.

Korneliussen fremholder i tillegg at det er en god balanse mellom leverandører og butikkleddet. Årlige undersøkelser gjennomført av eksterne viser at leverandørene er fornøyde med samarbeidet med NorgesGruppen. Ønsker ikke søndagsåpent Regjeringens forslag om søndagsåpne butikker ser NorgesGruppens leder en rekke argumenter mot.

– Høyere kostnadsnivå på omtrent samme omsetning vil over tid gi høyere priser for forbrukerne. Det blir tøffere belastning for de butikkansatte. Små butikker med få ansatte vil ha problemer med å klare dette og vil trolig bli utkonkurrert av større butikker, understreker Korneliussen, og fortsetter: – Søndagsåpne butikker vil dessuten få ringvirkninger i samfunnet, som at leverandørene må levere på søndager, og at barnehager må holde åpent fordi foreldre i disse bransjene må jobbe.

Det er beklagelig at politikerne ikke har foretatt en konsekvensutredning av forslaget om søndagsåpne butikker, som heller ikke majoriteten i befolkningen ønsker.

Tommys handlekurv

Frokosten består av havregrøt med linser og honning.

Honning er favoritten Jeg fikk honning i varm melk som barn. Nå er grønn te med honning blitt hverdagskosen.

Brød må med – det er en myte at brød ikke er sunt.

Indrefilet er hovedingrediensen i en bedre middag – gjerne fulgt av et glass rødvin.

Fisk spiser jeg til lunsj hver dag. Torsk er favoritten.

Jeg spiser nøtter som snacks, men er fremdeles veldig glad i lakris.

Sunnhet fortsatt i fokus

S

unnhet og helse står sentralt for NorgesGruppen også fremover. Det inspirerer konsernsjefen.

– En million kunder er innom butikkene våre hver dag. De har ofte dårlig tid, og mange velger produkter uten å tenke på helse. Det betyr at vi i NorgesGruppen må ta et større ansvar, påpeker konsernsjef Tommy Korneliussen.

For å bidra til sunnere valg arbeider NorgesGruppen for å øke folks kunnskap gjennom merking i butikk og på produktene. Sunne produkter som frukt og grønt får en mer fremtredende

«

Vi vil være til gavn for det norske samfunnet ved å ha gode priser og godt utvalg over hele landet.

Tommy Korneliussen Konsernsjef i NorgesGruppen

plassering. NorgesGruppen intensiverer dessuten arbeidet med å utvikle sunnere matvarer – både egne merkevarer og i samarbeid med merkevareleverandørene.

Konsernet lanserte sin strategi for helse og ernæring i 2013. Det sterke fokuset på sunnhet har vært en vekker for konsernsjefen selv.

– Jeg har lært mye og blitt mer bevisst på hva jeg spiser. NorgesGruppens fokus på ernæring og vår rolle når det gjelder kundenes helse, har også påvirket meg personlig.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

39

1.

Fiskelykke Økt fiskesalg i NorgesGruppens butikker, kraftig vekst for Lerøy og god helsegevinst for norske forbrukere. Samarbeidet om Sjømathuset har gitt trippel fiskelykke.

H Flere nye produkter av skrei ble lansert denne sesongen.

40

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

ver natt og grytidlige morgen strømmer fisk fra hele landet inn til Sjømathusets pakkeanlegg på Kalbakken i Oslo. Flittige hender pakker ferske fileter og brett med spiseklar sushi, som så sendes ut igjen til alle deler av Norge. Neste dag er den ferske fisken på plass i butikkhyllene også hos Kiwi og Joker – der man før måtte til supermarkedene for å kjøpe fersk fisk.

Mange nye varianter og økt tilgjengelighet av ferskpakket fisk har fristet norske forbrukere til

å spise langt mer fisk enn før. I fjor vokste fersk fisk-kategorien i NorgesGruppen med 27 prosent (volum). Omsetningen av sjømat totalt vokste med 11,5 prosent.

– Av helsemessige årsaker vil myndighetene at folk skal spise mer sjømat. Forbrukerne etterspør i økende grad sjømat når den gjøres tilgjengelig. Sjømathuset gir oss fleksibel produksjon, kort vei til markedet samt innovasjon og gjennomføringskraft. Sjømathuset er NorgesGrup-

2.

1: Både fisk i løsvekt og ferdigpakket fisk leveres av Sjømathuset.

2: Mye er automatisert på Sjømathuset, men fisk innebærer fremdeles mye håndkraft.

Fakta pens viktigste enkelttiltak for å oppfylle våre mål knyttet til helse og ernæring, sier kategorisjef Vidar Olsen.

Tett samarbeid I tillegg til ferdigpakket fisk leverer Sjømathuset fisk i løsvekt til Menys fiskedisker. Det er første gang ferdigpakket fisk, fisk i løsvekt og sushi er samlet på ett sted. Aldri før har så store volumer fersk sjømat blitt bearbeidet, pakket og distribuert fra ett anlegg i Norge.

– Samarbeidet med NorgesGruppen viser hvor mye man kan få til sammen med en kunde når begge er interessert i å vokse sammen, sier ­Nikolai Thorstensen, daglig leder av Sjømat­ huset AS.

Sjømathuset: • Åpnet februar 2014 • Antall årsverk: ca. 100.

Omsetning: ca. 415 mill.

(2014) • Eies og drives av Lerøy med NorgesGruppen som eneste kunde.

• Leverer ferdigpakket sjømat og sushi til NorgesGruppens butikker over hele landet, samt løsvekt til østlandsområdet.

Fersk fisk i løsvekt til andre områder kjøper NorgesGruppen fra andre leverandører.

• Lerøy har vært NorgesGruppens hovedsamarbeidspartner på fisk siden 2006.

Bedriften har gått fra å være en tradisjonell grossist under navnet Lerøy Fisker’n, til å produsere ferdigpakket fisk og skalldyr samt sushi under navnet Sjømathuset. Bedriften har vokst fra 20 til 100 ansatte på åtte år.

Japansk teknologi Ved midnatt fylles vann og ris automatisk i svære kokekar for å være klart til sushiproduksjonen starter i morgentimene. 100 kilo ris kokes i timen, og tar deretter runden på samlebåndet mens den blandes med sukker og eddik og tempereres. Mye av teknologien er hentet fra Japan.

Den sørger for en langt mer automatisert og rasjonell produksjon enn før. Én nattevakt passer på at risen får behandlingen den skal i løpet av natten. Tidligere sto Lille Asia Catering for NorgesGruppens Årsmagasin 2015

41

h

Fiskelykke

h

sushileveransene til NorgesGruppen. All sushien Sjømathuset produserer, pakkes under dette merkenavnet, som NorgesGruppen eier. Lerøy overtok selskapet, de ansatte og oppdraget om å levere sushi til NorgesGruppens butikker.

Nyheter Representanter fra Lerøy, NorgesGruppen og butikkene jobber sammen for å utvikle nye fiskeprodukter. Pankopanert fisk er blant årets nykommere. Oppskriften er japansk, paneringen består av brød uten skorpe og skal gi et sprøere resultat. Denne sesongen lanseres også flere nye produkter av skrei. Sushibrettene kommer i flere ulike størrelser enn før, og ørret har fått plass sammen med den tradisjonelle laksen.

– Vi har en ambisjon om å nå 50 millioner sjømatmåltider i 2015. Det er vi godt på vei til å klare, forteller Thorstensen.

Tørt og luktfritt – Det høres i utgangspunktet ikke miljøvennlig ut å kjøre all fisken til Oslo for så å kjøre den ut til hele landet igjen?

– Tidligere måtte fisk kjøres på egne biler på grunn av sterk lukt. På vårt nye anlegg pakker vi fisk tørt og luktfritt. Fisken kan dermed fraktes på samme biler som de andre varene ASKO og Bama kjører til alle NorgesGruppens butikker og som likevel er på veien. Av den grunn har vi lagt anlegget rett ved siden av ASKO og Bamas terminaler. Det gjør det miljømessige regnestykket bedre, forklarer sjefen for Sjømathuset.

Selger fisk som aldri fo \r Fiskesalget går oppover i alle NorgesGruppens kjeder. Samarbeidet med Sjømathuset gis mye av æren for det.

Kiwi

Meny-Ultra

Kjopmannshuset

Harald Bregner, leder kategori ferskvare og kvalitet, Kiwi: «Ved å være gode både på basissortiment og på produktutvikling er Sjømathuset med på å revolusjonere ferskpakket sjømat i butikk. For Kiwi er Sjømathuset et godt verktøy for å fremme satsingen vår på «Sunnhet til folket».

Kenneth Lindland, kategoriansvarlig, Meny: «Meny skal være best og størst på utvalg av fisk i dagligvaremarkedet, derfor er det viktig at Lerøy og Sjømathuset sikrer våre butikker alt fra hel og skivet fisk, til ferdig rensede fileter – både hverdagsfisken og festfisken. Kvalitet og ferskhet er viktig for våre kunder, derfor er det bra at Lerøy hele tiden jobber for å få fisken raskere fra hav til bord.»

Sølvi Oppedal, kategorisjef ferskvare, Kjøpmannshuset: «Vi er veldig fornøyde med innovasjonsprosjektene i Sjømathuset. Det er veldig spennende med både fisk i saus og de nye pankopanerte produktene som er kommet.

Skrei er også blitt populært – skreisesongen blir nok den nye lammesesongen.»

Salgsutvikling: TOTALT: Kiwi solgte fisk for 800 millioner i 2014, en vekst på 11,3 prosent.

FERSK FISK: Kiwi omsatte fersk fisk for 167 millioner i 2014, en økning på 32,4 prosent. Januar og februar 2015 ga 61 prosent vekst fra samme periode i fjor.

SUSHI: Kiwi solgte sushi for 35 millioner i 2014, en vekst på 44 prosent. Januar og februar 2015 ga 57 prosent vekst fra samme periode i fjor.

Bestselger Kiwi: Laks

Salgsutvikling: TOTALT: Meny-Ultra solgte fisk for 980 millioner i 2014, en økning på 7,9 prosent.

FERSK FISK: Meny-Ultra solgte 1,1 million pakker ferdig pakket fisk fra Sjømathuset i 2014. Meny-Ultra omsatte fersk fisk for 366 millioner i 2014, en økning på seks prosent.

SUSHI: Meny-Ultra solgte sushi for 40 millioner i 2014, en nedgang på åtte prosent.

Salgsutvikling: TOTALT: Spar solgte fisk for 209 millioner i 2014, en økning på 3,4 prosent. Joker solgte fisk for 44 millioner i 2014, en økning på 8 prosent.

FERSK FISK: Spar solgte fersk fisk for 54 millioner i 2014, en nedgang på to prosent. Joker solgte fersk fisk for 7,8 millioner i 2014, en vekst på 22 prosent.

SUSHI: Spar solgte sushi for 5,8 millioner i 2014, en vekst på 8,7 prosent. Spar ti­ doblet salget av sushi i de to første månedene i 2015. Joker solgte sushi for 0,5 millioner i 2014, en vekst på 3,7 prosent.

Bestselger Meny-Ultra: Ferske reker Bestselger Spar: Ferske reker Bestselger Joker: Røkt laks

42

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

NorgesGruppens rapportering for 2014 består av to deler: Papirutgaven Årsmagasinet – som du nå leser – og internettversjonen Årsrapport 2014, som inneholder all lovpålagt informasjon pluss en kortfattet presentasjon av virksomheten.

sterk

styring

«Etter styrets oppfatning er NorgesGruppen godt posisjonert, ­til­pasningsdyktig og offensiv for å kunne gi kundene en bedre hverdag. Videre utvikling av NorgesGruppens virksomhet følger de ­planer som er nedfelt i konsernets strategi.»

Fra styrets årsberetning 2014

Om eierstyring og selskaps­ledelse Eierstyring og selskapsledelse dreier seg om forholdet mellom eiere, styret og ledelsen i et selskap. God eierstyring og selskapsledelse skal bidra til å styrke virksomhetens tillit og til størst mulig verdiskapning for selskapets aksjonærer over tid.

Norsk anbefaling om eierstyring og selskaps­ledelse Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har siden 2004 utarbeidet den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse.

Sentrale aktører som Den norske Revisorforening, Eierforum, Finans Norge, Norske Finansanalytikeres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Oslo Børs, Pensjonskasseforeningen og Verdipapirfondenes forening står bak NUES. Hensikten med anbefalingen er å styrke god eierstyring og selskapsledelse i norske foretak.

Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse inneholder 15 kapitler med hvert sitt hovedtema. Anbefalingen oppdateres ved jevne mellomrom, og siste revisjon er fra oktober 2014.

I henhold til anbefalingen skal virksomhetene gi en redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse etter «følg eller

Vil du vite mer?

NorgesGruppens årsrapport 2014 er tilgjengelig på nett: rapport2014. norgesgruppen.no

forklar»-prinsippet, og at avvik skal redegjøres for og begrunnes.

Regnskapslovens § 3-3b krever også at selskapene i årsberetningen eller i et dokument det er henvist til i års­beretningen, skal redegjøre for prinsipper og praksis innenfor eierstyring og selskapsledelse.

Om NorgesGruppens redegjørelse NorgesGruppen er opptatt av god virksomhetsstyring som skal bidra til økt tillit til konsernet, godt omdømme og til størst mulig verdiskapning over tid. Høy integritet og etisk standard i alle ledd av konsernets virksomhet er av vesentlig betydning for opprettholdelse av konsernets tillit og omdømme. Styret er ansvarlig for konsernets eierstyring og selskapsledelse.

NorgesGruppen har siden 2004 tilgjengeliggjort erklæring om selskapsledelse og eierstyring i årsrapporten. Erklæringen bygger på anbefalingen som er utarbeidet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Erklæringen er tilgjengelig i NorgesGruppens årsrapport på nett.

Styret i NorgesGruppen avgir erklæringen og erklæringen behandles på ordinær generalforsamling.

h NorgesGruppens Årsmagasin 2015

43

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Styrets leder

Jon R. Gundersen

hilde vatne

Cato A. Holmsen

Knut Hartvig Johannson

1. Vi skal gjennomføre strategien vår, vi skal ha fokus på fortsatt god drift og vi skal sørge for å være nyskapende.

1. Vi skal ha kunden i fokus og sørge for god tilgjengelighet og et godt vareutvalg. Vi skal være en etisk og miljøbevisst samfunnsaktør, og vi skal møte megatrendene om sunnhet og helse.

1. En av de sakene som blir viktig fremover, er hvordan vi takler konkurransesituasjonen nå som ICA trekker seg ut. En annen sentral oppgave blir å fokusere på satsingen i Danmark.

1. Det viktigste blir å følge opp strategiplanen vår, og ikke minst bidra til å realisere første punkt i strategien som er fortsatt vekst.

2. Vi kan oppfylle visjonen ved å møte kunden i de foretrukne kanaler, fra nærbutikk til netthandel, og ved å tilby et godt vareutvalg og kvalitetsprodukter som gjennom blant annet lokal, kortreist mat. Det er også viktig å tilby varer i mengder som er tilpasset de ulike husholdningene, fra enslige til storfamilier, da bidrar vi til å redusere matavfallet.

2. Gjennom vårt vareutvalg, priser og tilbud vil vi gi kundene våre en bedre hverdag.

2. Vi gir kundene en bedre hverdag gjennom profesjonell drift i butikk med motiverte medarbeidere. Det skaper matglede og gir kunden en bedre hverdag!

Styremedlem

Styremedlem

Guri Størvold

Sverre Leiro

1. Først og fremst skal vi følge opp strategien vår. Så må vi se inn i «krystallkula»: Hva ønsker kundene av oss, hva er de nye trendene og hva vil digitalisering bety for NorgesGruppen? Dessuten må vi sikre at vi er best på samfunnsansvar og gjennom det sikre et godt omdømme.

1. Vi skal sørge for en fortsatt optimalisering av verdikjeden. Vi skal ha fokus på mat fra «jord til bord» og sørge for effektivitet og produktivitet i alle ledd. Vi skal også jobbe videre med vår satsing i Danmark.

2. Hvis vi fortsetter det gode arbeidet og holder trykket oppe, vil vi også legge til rette for en bedre hverdag for kundene våre.

h

Q&a Vi spurte styremedlemmene om: 1. Hva mener du er de viktigste temaene som styret skal arbeide med i 2015?

2. Hvordan mener du NorgesGruppen best kan oppfylle visjonen om å gi kundene en bedre hverdag?

For fullstendig oversikt og styrets beretning, se: www.rapport2014.norgesgruppen.no

44

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

2. Det skal være enkelt og inspirerende å handle i våre butikker. Vi skal hjelpe kunden til en sunnere hverdag, og kundene skal møte blide, kompetente og serviceinnstilte medarbeidere. De skal også oppleve at vi tar i bruk ny teknologi for å gi dem en best mulig hverdag.

2. Ved å fremstå som familienes «problemløser» med gode eksempler på måltidsløsninger, enten vi snakker om hverdag eller helg. Vårt fokus på sunnhet og helse vil også være med på å gjøre hverdagen bedre for kundene.

Ansattevalgt styremedlem

Konsernsjef

Ansattevalgt styremedlem

Ansattevalgt observatør

Jan-Terje Syversen

tommy korneliussen

Hanne-Beathe Halvorsen

Stein Ø. Skagestad

1. NorgesGruppen skal ha fokus på strategiene som er lagt for 2015–2020, hvor en av oppgavene er å inspirere til sunnhet og helse for å oppnå en bedre folkehelse.

Konsernsjefen står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet, og følger styrets retningslinjer.

1. Jobbe tett med strategiene våre med fokus på omdømmebygging.

Samt stå sammen mot frislippet av søndag som handelsdag.

1. En av våre viktigste oppgaver er å sørge for at vi opprettholder Norges­Gruppens gode omdømme.

2. Hvis vi alltid har strategien og målene våre i tankene og er den beste utgaven av oss selv, hver dag, tror jeg vi også vil gi kundene våre en bedre hverdag.

(Se eget intervju med konsernsjef Tommy Korneliussen på side 36–39.)

2. Verne søndag som felles fridag og satse på de ansatte med skolering, god varekunnskap og gjøre medarbeiderne trygge i å jobbe i en NG-eid butikk. Kundene skal se at de ansatte gjenspeiler hva kjedene lover.

2. Jeg tror vi kan bidra til en bedre hverdag for kundene våre ved å ha ansatte som gir dem gode opplevelser.

Ansattevalgt observatør

Styremedlem

Observatør

Styremedlem

Haldis Kristin Haugen

Lise Hanne Midtgaard

Jan Magne Borgen

Sverre Lorentzen

1. I 2015 vil vi blant annet ha fokus på satsingen i Danmark, og fortsatt samarbeid på tvers av enhetene i NorgesGruppen.

1. Vi skal ivareta NorgesGruppens interesser på en best mulig måte.

Vi skal sørge for ytterligere vekst, samtidig som vi driver virksom­ heten på en miljøvennlig og bærekraftig måte.

1. Det viktigste er å jobbe med oppgavene som er nedfelt i NorgesGruppens strategiplan for 2015–2020.

1. Vi skal sørge for at vi opprettholder farten og trykket knyttet til oppgavene som er nedfelt i strategiplanen.

2. Vi oppfyller visjonen ved å være til stede overalt i Norge, gjennom valgfrihet knyttet til butikktype, vareutvalg og åpningstider, samt tilgang på sunne og gode produkter.

2. Hvis vi har fokus på å gjøre kundene våre fornøyde, vil vi også bidra til å gi dem en bedre hverdag.

2. Jeg mener vi kan gi kunden en bedre hverdag ved å være til stede der kunden er, ved å ha et godt sortiment, enda bedre tilgang på fersk fisk og hvitt kjøtt, samt fortsatt kutt i moms på frukt og grønt.

2. Vi kan gi kundene en bedre hverdag ved å være innovative, lytte til hva de ønsker og se på trendene i samfunnet.

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

45

Navnet Ananas var det ­karibiske indianerstammer som først brukte.

Ordet betyr «ypperlig frukt».

1: Thailand. Ananasen kom opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, men de som ender i boksene i butikkhyllene i NorgesGruppens kjeder, vokser i Thailand.

2: Kontroll. Fagsjef for etisk handel i Unil, Bjart Pedersen, kontrollerer forholdene på ananasplantasjen.

3: Effektivt. På fabrikken i Thailand renses, kuttes og hermetiseres frukten.

4: Forbedrer. Unil har bidratt til bedre forhold for arbeiderne på fabrikken.

fra jord til bord

h

Reisen

En boks ananas har reist halve jorden rundt før den havner i din handlepose.

Underveis skal alle stoppesteder kvalitetssikres.

P

å grillen, i bløtkaken eller i fruktsalaten.

Ananasringer brukes til så mangt, og bare gjennom NorgesGruppens butikker selges det over to millioner bokser hermetisk ananas i året. Åtte måneder før ananasen havner i butikkhylla, vokser den på en plantasje i Thailand. Rad på rad med planter struttende av grønne, spisse blader med en ananas i midten. Hvordan finner de veien til butikkhyllene her i Norge?

Det hele starter med en anbudsrunde. Når Unil leter etter nye produkter å tilby kundene i Norges­Gruppens butikker, inviterer de opptil ti leverandører til å presentere produktet sitt og gi tilbud på pris.

h Visste du at: Unil AS • er NorgesGruppens leverandør av egne merkevarer • er ansvarlig for utvikling, innkjøp og markedsføring av produktene • har en portefølje på over 2500 produkter • har merker som Eldorado, First Price, Go Eco og Jacobs utvalgte

Testsenter Smak, lukt, utseende og tekstur. Fire viktige kriterier for å vurdere leverandørenes produkter mot hverandre. På Unils eget testsenter møtes ansatte med kjennskap til det aktuelle produktet for å se, smake, lukte og sammenligne. Deretter inviteres et bredere utvalg av ansatte i Unil og NorgesGruppen, for å få dommen fra vanlige forbrukere.

Kun leverandører som allerede er godkjent av Unil, inviteres inn i anbudsprosessen.

– En stor del av anbudsprosessene skjer gjennom United Nordic – et innkjøpssamarbeid med svenNorgesGruppens Årsmagasin 2015

47

h

«

ske Axfood, danske Dagrofa og finske Tuko, forteller Kim Alvarstein, innkjøper for tørrvarer i Unil.

Revisjonene gjennomføres blant annet av paraplyorganisasjonen BSCI, som leverandørene må melde seg inn i for å være aktuelle. Her vurderes blant annet lønn, overtidsbestemmelser og arbeidstakerrettigheter. I tillegg har Unil egne etiske regler som leverandøren må følge og som handler om blant annet arbeidstid og minstelønn.

Bedre for arbeiderne Den ferske ananasen fraktes til fabrikken i Ratchaburi i Thailand fra plantasjene i områdene rundt. På fabrikken renses, kuttes og hermetiseres frukten av flittige hender og maskiner langs samlebånd i et stort lokale. På denne fabrikken kommer de fleste arbeiderne fra nabolandene Kambodsja og Myanmar. Fabrikkens rutiner ble generelt vurdert som gode, men en utfordring var at fabrikkledelsen holdt tilbake arbeidernes pass og ikke lot ugifte jenter forlate området.

Jordens befolkning øker stadig, og kampen om råvarene blir hardere. Et strategisk samarbeid med rå­vare­leverandører og landene hvor de ­finnes, vil være viktigere i fremtiden.

Bjart Pedersen Fagsjef for etisk handel i Unil

– Ledelsen forklarer at de har gjort dette for å beskytte arbeiderne, men det har begrenset arbeidernes frihet. Nå har vi vært på fabrikken og skapt et forum for dialog mellom arbeidere og ledelse.

Private, låsbare skap til verdipapirer er på plass, og alle har frihet til å forlate området, forteller fagsjef for etisk handel i Unil, Bjart Pedersen.

deringer av pris, leveringsdyktighet, service og fleksibilitet. Når en leverandør er valgt, reiser Alvarstein eller en annen innkjøper til leverandøren for å kontrollere at alt er i orden og sette opp en skriftlig avtale med spesifikke krav.

– Det er en utfordring for leverandørene at de ofte får plutselige, store ordre. Det medfører overtid for arbeiderne og outsourcing som gir mindre kontroll med prosessen. For å unngå utfordringene dette kan medføre, forsøker vi å inngå langtidskontrakter, sende skipningsplaner minst ett år fremover i tid og bygge langvarige relasjoner med leverandørene, forteller Pedersen.

Alle de sentrale leverandørene får jevnlig besøk av Unils innkjøpere, som blant annet følger opp krav til endringer.

Med båt rundt jorda Frakten fra fabrikken i Thailand, eller fra andre land, og hit til Norge, besørger Unil helst selv gjennom avtaler med store, anerkjente frakt­ selskaper.

– Det er flere gode grunner til å stå for frakten selv. Det gir oss kontroll på alle ledd. I tillegg gir det oss som oftest en bedre pris. Etter mange års erfaring er Unils logistikkavdeling blitt veldig dyktige på frakt, påpeker Alvarstein.

Ananasringene skipes fra Thailand til Rotterdam – i likhet med de fleste andre produkter langveisfra. Alt som kan fraktes med båt, fraktes

Lange samarbeid Når produktene har passert testene og sertifikatene fra leverandørene er i orden, gjøres vur-

THAILAND

HERMETIKKFABRIKK

INNHØSTING Innhøsting hele året, men størst er ‘summer crop’ og ‘winter crop’

48

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

TRANSPORT FABRIKK Fra frukt til boks

TRANSPORT Container kjøres ut fra havnen på forespørsel fra produsent, løslastes og transporteres tilbake til oversjøhavn

SJØTRANSPORT Transittid: ca. 40 dager fra Bangkok til Moss (port-port, inkl. omlasting i internasjonal europeisk havn)

med båt, blant annet av hensyn til miljøet. I Rotterdam lastes varene om fra digre containerskip til litt mindre skip som bringer varene den siste sjøreisen til Moss havn. Derfra går turen med bil til Unils lager i Våler, hvor det også tenkes miljø.

– Vi investerer nå rundt 20 millioner kroner i miljøtiltak som bedre isolasjon og mer energieffektive kjøleanlegg. Vi har også lagt til rette for solcelleanlegg i nær fremtid, forteller Pedersen.

6.

5.

Den siste etappen for ananasboksen er det ASKO, NorgesGruppens engrosvirksomhet, som står for.

Ananasbokser og andre varer fra Unils lager kjøres til ASKOs sentrallager eller et av regionslagerne.

Der pakkes ananasen på paller sammen med de andre varene som hver enkelt butikk har bestilt, og kjøres til dem –fra Joker Sørvær utenfor Hammerfest til Kiwi Spangereid ved Lindesnes.

Store volum – lav pris Med en reise halve kloden rundt – hvordan kan en boks ananasringer koste en drøy tier i butikken her i Norge?

– Nøkkelen er innkjøpssamarbeidene med United Nordic og andre, som EMD – et innkjøpssamarbeid for hele Europa. Vi kjøper veldig store volum og får gode priser. Samtidig er det et annet kostnadsnivå i disse landene, påpeker Alvarstein.

– Det er ikke nødvendigvis slik at lav pris er årsak til eventuelle problemer arbeiderne opplever. En høyere pris ville ikke alltid kommet dem til gode, påpeker Pedersen. Han understreker at Unil søker å oppnå varige forbedringer ved å sikre at kontraktene og lønnsforholdene for arbeiderne er akseptable.

5: Oppslag med etiske retningslinjer. I fabrikklokalet henger etiske regelverk godt synlig.

6: Samarbeid. Innkjøpssamarbeid og store volum gjør at ­NorgesGruppen kan tilby ­kundene ananas fra Thailand til en rimelig pris.

– Vi ønsker at arbeiderne skal ha rett til forhandlinger om arbeidsvilkår og lønnsbetingelser.

Både i Thailand og Vietnam jobber vi derfor med å involvere fagforeninger og frivillige organisasjoner for å fremme medarbeiderinvolvering på fabrikkene.

– Men ville ikke arbeiderne i Thailand vært tjent med at nordmenn betalte litt mer for den ananasboksen?

EUROPEISK HAVN

NORGE

UNIL

CROSS DOCKING Container losses og står noen dager på kaia i påvente av feeder til Norge

SJØTRANSPORT Ukentlig feeder, transittid fra internasjonal havn til Oslofjorden, ca 3 dager

MOTTAK Moss havn

ASKO

BUTIKK

TRANSPORT Fra mottak til UNIL-lager, videre til ASKO-lager og butikk

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

49

Gronnfargen

forplikter Kiwi har lenge hatt fokus på frukt og grønt til lav pris. Nå satser den grønne kjeden også sterkere på miljø.

V

i vil legge til rette for sunne valg, proklamerer Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy. Fisk har derfor sust opp som nytt satsingsområde for Kiwi. Etableringen av Sjømathuset (se side 40) har sørget for bredere utvalg av fersk fisk. TV-reklame og oppskrifter med kokk Tina Nordström og 11 år gamle Trym skal gjøre fiskemat enklere og fristende for både voksne og barn: Både hjemmelagde fiskepinner og asiatisk skreisuppe skal bli grei skuring.

– Myndighetenes råd er å spise fisk to ganger i uka, og det er viktig for oss å bidra til dette. Vår satsing på «Sunnhet til folket» omfatter derfor også fersk fisk. Vi hadde over 60 prosent økning i fiskesalget i årets to første måneder sammenlignet med 2014, sier en fornøyd Bjørkøy.

Fremhever frukt og grønt Kiwi vil også bidra til at folk får i seg sine «fem om dagen». Kjeden bygger om butikkene så frukt og grønt kommer først i handlerunden og dermed har større sjanse til å havne i handlekurven. Avdelingene får mer plass og bygges etter en torg-modell med flere små bord. I kasseområdet finnes dessuten alltid frukt og grønt som passer å spise i farten. Enkelte butikker tester også kjølere med frukt og grønt ved kassen.

«

Miljø og sunnhet er to viktige temaer folk er opptatt av. Vi må gå foran og være grønne.

Jan Paul Bjørkøy Kiwi-sjef

– Frukt- og grøntsalget har økt vesentlig. Noe skyldes endringene i butikk, noe skyldes at folk nå er mer opptatt av sunnhet, mener Kiwi-sjefen.

250 av Kiwis 600 butikker var bygget om ved årsskiftet. De resterende oppgraderes i år.

Mindre sukker og salt Et fullstendig sukkerfritt kasseområde er også under utprøving i én butikk.

– Salget ser bra ut der. Men vi kan ikke bruke for streng pekefinger. Vi skal gi folk det de vil ha.

Det må være lov å kose seg også, mener Bjørkøy.

Kiwi har imidlertid bidratt til at det norske folk spiser 40 tonn mindre salt enn før. Det skjedde ved å kutte alt tilsatt salt i deigprodukter av kjøtt. NorgesGruppen totalt har kuttet 90 tonn salt på denne måten.

– Et viktig løft for å bedre folks helse, påpeker Kiwi-sjefen.

Vil være billigst Momskutt-kampanjene er avsluttet, men Kiwi lover å fremdeles slåss for de laveste prisene på frukt, grønt og nøkkelhullsprodukter.

– Hvorfor er ikke da Kiwi den billigste kjeden i alle pristester?

50

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

strengere krav til Nøkkelhullet

F

ra mars i år ble det litt vanskeligere for leverandørene å innfri kravene til å sette nøkkelhullsmerket på sine produkter.

– Strengere kriterier gjør at effekten av å velge nøkkelhullsvarer nå er enda større, påpeker Hilde Skyvulstad, avdelingsdirektør for folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet. Hun forklarer bakgrunnen for endringen slik:

– Fordi pristestene viser et øyeblikksbilde av et lite utvalg varer i én butikk, mens vi er opptatt av å ha lave priser hver dag i alle våre butikker. Forskjellen mellom de billigste kjedene er dessuten marginal.

Med Trumf-rabatten er Kiwi billigst, og vi har lovet kundene at vi skal bli billigst også uten Trumf, sier Kiwi-sjefen.

Miljøbutikk og ladestasjoner Grønnfargen til Kiwi brukes nå også for å understreke kjedens miljøtiltak. I fjor åpnet Kiwis første miljøbutikk på Auli på Romerike. En ny pilotbutikk er på trappene. I pilotbutikkene testes en rekke energibesparende tiltak for å se hva som vil være gunstig å innføre i eksisterende og nye butikker.

Ladestasjoner for elbiler er et av de nyeste miljøtiltakene. I samarbeid med Nissan bygges minst 50 hurtigladere ved utvalgte Kiwi-butikker.

– Miljø og sunnhet er to viktige temaer folk er opptatt av. Nesten to av ti nordmenn handler hos Kiwi. Vi er blitt så store at vi ikke kan sitte og vente på påbud fra myndighetene. Vi må gå foran og være grønne, sier Jan Paul Bjørkøy.

– Nøkkelhullet er en dynamisk ordning som skal tilpasses matvaremarkedet, ny kunnskap og etterspørsel fra forbrukerne.

Målet med merkeordningen er å få folk til å velge matvarer i tråd med myndighetenes kostråd: mat med mindre mettet fett, sukker og salt og med mer fiber. Fremover skal kjennskapen og tilliten til Nøkkel­ hullsmerket økes, gjennom kampanjer som viser effekten av å erstatte «vanlige» matvarer med nøkkelhullsvarer.

Merkeordningen er også ment å stimulere til produktutvikling, og Helsedirektoratet er godt fornøyde med jobben bransjen har gjort.

– Produsentene har faktisk gjort varene sunnere. Derfor kan Nøkkelhullet få litt strengere regler nå, uten at det blir for få nøkkelhullsmerkede produkter til at ordningen blir relevant, sier Skyvulstad. Hun tilføyer samtidig at det er viktig at alle varer som oppfyller kriteriene, faktisk har nøkkelhullsmerke, for å gjøre det enkelt for forbrukerne. Dette har tidligere vært en utfordring.

– Signalene vi får nå, er at alle sentrale bransjeaktører støtter ordningen. Det er vi veldig fornøyde med.

Fakta De viktigste endringene: Flere varegrupper Flere varegrupper er med i ordningen, som mindre ferdigretter med minst 50 prosent grønnsaker og frukt, dressinger og sauser, samt uemballerte varer i kategoriene brød, knekkebrød, kjøtt og ost.

Salt Kravet til saltinnhold er strammet inn med inntil 20 prosent, og det er innført kriterier for maksimalt saltinnhold i kjøtt- og fiskeprodukter.

Sukker Kriteriet for innholdet av tilsatt sukker er strammet inn i noen grupper.

Fullkorn Krav til innhold av fullkorn er økt med 20 prosent for brød og bagetter/wraps og med 100 prosent for pizza og lignende.

Fett Kriteriene for totalt fettinnhold opprettholdes, men det legges større vekt på innholdet av mettet fett.

Visste du at: Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning for sunnere matvarer som myndighetene i Norden står bak.

2000

produkter har nøkkelhullsmerke Kilde: Helsedirektoratet

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

51

e

-o

ben

th

øi

e,

h

e ls

rs spø

s o rg s m i n g om ist e

10

mål

r

amp t å p

en

- Norsk mat er tryggest i Europa 1 / Som helseminister – og forbruker – hva er du mest opptatt av når du handler mat?

Det varierer nok for meg som for de fleste andre. Noen ganger skal det være godt, men gå raskt, andre ganger er det kvaliteten som betyr mest. Uansett prøver jeg å ta hensyn til at råvarene er fra Norge, hvis det er mulig.

2 / Hva forbinder du med matglede? Å ha god tid både til å lage maten og til å spise den. Det må også være sammen med andre, slik at samtalen rundt bordet blir en del av måltidet.

3 / Hvordan definerer du selv et sunt kosthold, og i hvilken grad etterlever du det selv?

Et sunt kosthold er et variert kosthold, med balanse mellom fisk og kjøtt, og gjerne mer hvitt enn rødt kjøtt. Nok grønnsaker, frukt og grovt brød. Jeg er nok midt på treet. Spiser for uregelmessig i løpet av uken, det trekker ned.

4 / Hvor handler du helst – i lavpris eller supermarked? Hvorfor?

Jeg handler mest på nærbutikken. Siden ukedagene er uforutsigbare, blir det handling der og da, ikke for lengre perioder.

5 / I hvilken grad kan og bør dagligvarebransjen ta ansvar for nordmenns helse?

Matvarebransjen har et stort ansvar for å utvikle, gjøre tilgjengelig og markedsføre sunne produkter. Jeg har stor tro på å gjøre hverdagsmaten

52

NorgesGruppens Årsmagasin 2015

Vi utfordret helseministeren på matglede, sunnhet og hva han forventer av dagligvarebransjen.

Hvem: Bent Høie hva: Helse- og omsorgsminister

sunnere for forbrukerne. Jeg er derfor glad for det gode samarbeidet jeg har med matvarebransjen på kostholdsområdet. Mitt inntrykk er at butikkene nå reklamerer mer for sunne produkter. Det er bra!

6 / På hvilken måte kan dagligvarebransjen best hjelpe norske forbrukere til å ta sunne valg?

Det er viktig at vi har gode merkeordninger slik at det blir enklere for forbrukerne å velge sunt. Nå er nøkkelhulls-kriteriene skjerpet. Det blir mindre salt, sukker og mettet fett, og mer fullkorn i matvarene som får nøkkelhull. Jeg forventer at matvarebransjen følger opp ordningen til det beste for forbrukerne. I tillegg er det viktig at butikkene tenker over hvordan de plasserer varene. Gjør de sunne alternativene lett tilgjengelig, og ikke ha snopet ved kassen!

7 / Har du en særlig oppfordring til NorgesGruppen?

Dere er opptatt av ernæring og helse, støtter opp om nøkkelhullsmerket og har redusert saltinnholdet i en rekke matvarer.

Fortsett med det, og krev varer med lavere innhold av salt, mettet fett og sukker fra deres leverandører.

8 / NorgesGruppen fjernet salt i alle typer kjøttdeig i fjor høst. I hvilken grad mener du slike tiltak har effekt på folkehelsen?

Det er veldig bra. Jeg har stor tro på å gjøre hverdagsmaten sunnere, og det er viktig at endringene gjøres i de varene det selges mest av. Jeg håper at dere vil fortsette med å redusere salt i flere produkter, og at dere også tar grep når det gjelder sukker og mettet fett i produktene.

9 / Bør det bli forbudt å selge godteri og snacks i norske daglig­ varebutikker?

Nei, jeg mener det er mye god helse i å kose seg av og til. Men det bør ikke bli for mye. Da jeg var liten, hadde vi godteri en gang i uken. Det er en fin regel!

10 / Hvilket forhold har du til nøkkelhullsmerket?

Jeg ser etter nøkkelhullsmerket når jeg handler. Det hjelper meg til å skille produkter fra hver-andre. Det samme synes jeg om grovhets­merket på brød.

Mangfold: Meny

Jakter på Norges beste biff

86%

I januar åpnet Meny Angusgård i Egersund.

Sammen med Prima Jæren skal dagligvarekjeden utvikle Norges beste biff. – Prima Jæren og Meny-Ultra skal i fellesskap utvikle Norges beste biff. For å oppnå dette er det avgjørende å satse på innovasjon og samle den ypperste kompetansen i Norge, sier styreleder i Prima Jæren Anbjørn Øglend.

– Gjennom et langsiktig arbeid og forskning skal vi utvikle kvalitetsbiff som er helt unik for våre butikker. Det at Meny nå går sammen med en regionalprodusent og etablerer en gård, er nybrottsarbeid, sier Meny-sjef Vegard Kjuus. www.mynewsdesk.com/no/meny

Visste du at ... NorgesGruppens daglig­ varebutikker f­ ordeler seg i 86 % av landets kommuner. 138 av butikkene ligger i de 100 minste kommunene.

NorgesGruppen har om lag 2400 utsalgssteder fordelt rundt omkring i Norges 430 kommuner. Den landsdekkende virksom­ heten danner et viktig grunnlag for konsernets verdiskaping i det norske samfunnet.

Madagaskar

Snart 20 Kiwi-finansierte skoler I 2010 fylte Kiwis bleieavtale 10 år, og Kiwi ønsket å feire jubileet med å gi noen av verdens fattigste barn en bedre start på livet. Valget falt på UNICEFs skoleprosjekt «Schools for Africa». Prosjektet har som mål å sikre fire millioner barn i det sørlige Afrika skolegang, og Kiwis bidrag har så langt finansiert bygging og driften av 17 skoler i den fattige Androy-provinsen på Madagaskar. Før sommeren 2015 åpner

NorgesGruppens årsmagasin 2015 er utgitt av Norges­Gruppen ASA, Karenslyst allé 12–14, Postboks 300 Skøyen, 0213 Oslo

Redaksjonelle bidragsytere: Mari Mellum/Mellum Media, Kine Søyland, Bjørn-Egil ­Ekhaugen, Bård Gultvedt, Itera

Redaktør: Kommunikasjonssjef Kine Søyland

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen: omslagets for- og bakside, illustrasjonsfotos side 1, 2–6 (bilde 2, 5, 7 og 8), 11, 16–21, 22–25, 32–35; Lars Helland Bjertnæs: bilde 3, 4 side 5 og bilde 6, side 6; Åsmund Bjertnæs: bilde 1 side 5; Øyvind Haug: side 7; Norges Bondelag: side 8 (Skallerud); wikipedia: side 8 (Vardøen); ©iStockPhoto: side 9, 30–31; Jon Arne Berg: side 12–13; Siv Dolmen: side 14,

Ansvarlig redaktør: Konserndirektør, kommunikasjon og samfunnskontakt Per Roskifte Prosjektledelse, rådgivning, design, infografikk og produksjon: Itera as Trykk: RK Grafisk, Oslo

ytterligere tre skoler, og dermed står det 20 Kiwi-finansierte skoler på Madagaskar.

– Vi er stolte av å være med på å gi barn på Madagaskar den skolegang de har rett til. Gjennom UNICEFs viktige prosjekt er vi også med på å bidra til barnevennlige ­skoler som har fokus på læring, helse og ernæring, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.

42; Norges­Gruppen: side 14–15, 30–31, 53; Kimm Saatvedt: side 26–28, 36–38, 40–41, 46–49; Leger Uten Grenser: side 29; Kirkens Bymisjon: side 29; Nationaltheatret: side 29; Anne Valeur: side 1, 39, 50–51; Yvonne Holth: side 44–45; Bjart Pedersen: ananas-fabrikk side 46–49; Silje Eide/Dagens Næringsliv: side 52; UNICEF: side 53 Eventuelle kommentarer til inn­ holdet, innspill til forbedringer osv. kan rettes til redaktøren på kine.soyland@norgesgruppen.no Det tas forbehold om trykkfeil.

ØMERKE ILJ T M

241

450

Trykksak

Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en fellesnordisk mijømerking.

Et Svanemerke betyr at denne trykksaken med­fører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljø­krav til emballasjen. Kriteriene ­revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon.

For årsrapporten på internett: www.rapport2014.norgesgruppen.no

NorgesGruppen NorgesGruppen er landets største handelshus. Selskapets­kjernevirksomhet er detaljog engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets rundt 30.000 medarbeidere jobber etter visjonen «Vi skal gi deg en bedre hverdag» med målsetting om alltid å yte god service.

Mer informasjon finner du på NorgesGruppens nettsider – et nettsted som er oppdatert og gjenspeiler vesentlig aktivitet i konsernet. www.norgesgruppen.no

*

NorgesGruppens rapportering for 2014 består av tre deler: Magasinet – som du nå holder i hånden – samt Samfunnsrapport 2014 og internett­versjonen av årsrapporten med alt lov­pålagt innhold. Sistnevnte inne­holder også et ­komplett n ­ edlastbart årsregnskap i PDF-format. Se rapport2014.norgesgruppen.no for mer informasjon.