Arvesølvet, en bok fra Landbruks- og matdepartementet

DET GRØNNE GULLET

Kål på bordet.

TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Mitt viktige valg: x Mitt bidrag: x

Kål på bordet.

TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Mitt viktige valg: x Mitt bidrag: x

FORORD

Jeg er stolt av norsk landbruk. Gjennom tradisjon og nyskaping gir det TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg oss gode råvarer, spennende produkter, levende bygder og særegne kulturlandskap.

Mitt viktige valg: x Ikke noe av dette kommer av seg selv.

Mitt bidrag: x Historiene i denne boka gir deg en smak av vårt levende landbruk.

Trygve Slagsvold Vedum LANDBRUKS- OG MATMINISTER

MERKEORDNINGENE FOR MATVARER - for kvalifiserte valg i matvaremarkedet

Spesialitet-merket garanterer matprodukter med spesielle kvaliteter som skiller dem fra alle de andre. For å kunne få godkjennelse til å bruke Spesialitet-merket, må bedriften vise frem, dokumentere og oppfylle de kriterier som er satt for bruk av merket. Produktegenskapene kan ha grunnlag i valg av spesiell råvare, en spesiell produksjonsprosess og/eller egenskap som modenhet, ferskhet og smak.

2

3

Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelsen og anerkjennelse de fortjener.

Beskyttede betegnelser reguleres av en egen nasjonal forskrift som gir bestemmelser om beskyttelse av tre ulike betegnelser; Beskyttet opprinnelsesbetegnelse, Beskyttet geografisk betegnelse og Beskyttet tradisjonelt særpreg.

Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra Debio.

Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke Ø-merket i markedsføringen. Begrepet økologisk er beskyttet, og alle som produserer økologiske matvarer må forholde seg til det offentlige regelverket som finnes på området (økologiforskriften).

NYT NORGE er en merkeordning for norsk mat. Alle varer merket med NYT NORGE innfrir bestemte krav til kvalitet i hele verdikjeden – fra bonde til bord. Alle matprodukter basert på råvarer fra norsk landbruk kan bruke merket så sant kravene i ordningen er innfridd for det aktuelle produktet. Hovedregelen er 100% råvarer av norsk opprinnelse, med noen unntak for sammensatte produkter.

De

står opp

for landet Hver morgen står flinke kvinner og menn opp for å utføre nær 50 000 årsverk i norsk landbruk. Deres innsats er avgjørende for utviklingen og forvaltningen av vårt felles grønne gull.

Landbruket er vårt arvesølv. Nesten alle i Norge har sine røtter på bygda. Skog og jord er en viktig del av vår historie, og vil være en viktig del av vår framtid. Norge ville blitt fattigere uten livskraftige bygder. Verdiskapingen i landbruket er en ressurs som virkelig teller. Den viktigste ressursen er flinke folk som tar jobben sin på alvor, og som evner å knytte tradisjon sammen med innovasjon i et landbruk som er framtidsrettet.

Derfor er vi glade for at flinke og arbeidsomme folk står opp for landet, hver dag. De gjør oss alle rikere.

INNHOLD DET GRØNNE GULLET – ARVESØLVET

4

20 Rideterapeut med kjepphest

40 Jeg liker å produsere mat

HANNE L. KVÆRNER

OLAV GRUNDNES

Flaen gård, Nordkisa i Akershus

Grundnes gård, Målselv i Troms

24 Det er et hardt, men godt liv

44 Stolthet til kulturen er vår drivkraft

RUNE JOHANSEN

EVA NORDFJELL OG MAGNE HAUGOM

Storgjerdet søndre gård, Alta i Finnmark

Rørosrein, Røros i Sør-Trøndelag

28 Spennende å se at det gror

50 Krumt er gromt

JAN TERJE VIGNES

ÅGE HOLMESTAD

Lauvnes gartneri, Finnøy i Rogaland

Moelven Limtre AS, Moelv i Hedmark

32 Framtida er fornybar

54 Vi sprer kunnskap og matglede

JENS NAAS-BIBOW

TORBJØRN STØRE

Furuseth gård, Opphus i Hedmark

Støre Gård, Skogn i Nord-Trøndelag

36 En kraftkar av en ost

58 Motiverende å hjelpe andre sauebønder

KRISTIN WAAGEN

STÅLE LYNG

Saghaug gard, Tingvoll i Møre og Romsdal

Ressem gård, Malm i Nord-Trøndelag

5

62 Mesterlig tjeneste for den gode smak

84 En jord som holder meget høy kvalitet

ERIK HOVLAND

JAN ERIK NIKOLAISEN

Smedstuen Gård, Dal på Eidsvoll, Akershus

Sørreisa i Troms

66 Bringer bær til folket

88 Det som teller er døtrenes prestasjoner

ARNSTEIN BERDAL

SVERRE BJØRNSTAD

Feios, Vik i Sogn og Fjordane

Geno AS, Hamar i Hedmark

70 Vi er på et lag som vinner hver gang

92 Gir en fin bi(e)inntekt

TUFAN YURT

GURI AALERUD

Norilia , Skjeberg i Østfold

Leangen gård, Asker i Akershus

76 Et godt liv for spesielt interesserte

EINAR BRUSTAD OG HAAGEN NYBAKK BRUSTAD

Strøm gård, Brårud i Akershus

80 Tryller med tømmer

MARTIN LERSCH OG ANNA SUNNIVA VØLLO

Borregaard AS, Sarpsbrog i Østfold

Du blir selvfølgelig fornøyd når norske bønder dyrker det meste av kornet vi trenger.

NORSK LANDBRUK: VÅRT GRØNNE GULL

FOTO: SAMFOTO V/ TORE WUTTUDAL

…IKKE ALLE SELVFØLGELIGHETER KOMMER AV SEG SELV

Du blir selvfølgelig begeistret når du opplever et velpleid kulturlandskap.

NORSK LANDBRUK: VÅRT GRØNNE GULL

FOTO: WILLY HARALDSEN / SCANPIX /NTB SCANPIX

…IKKE ALLE SELVFØLGELIGHETER KOMMER AV SEG SELV

Du verdsetter selvfølgelig en skog som gir renere luft for alle.

NORSK LANDBRUK: VÅRT GRØNNE GULL

TORE WUTTUDAL / NN / SAMFOTO /NTB SCANPIX

…IKKE ALLE SELVFØLGELIGHETER KOMMER AV SEG SELV

Du gleder deg selvfølgelig til friske, norske bær med mye fløte.

NORSK LANDBRUK: VÅRT GRØNNE GULL

FOTO: BAARD NÆSS / NN / SAMFOTO /NTB SCANPIX

…IKKE ALLE SELVFØLGELIGHETER KOMMER AV SEG SELV

Du synes selvfølgelig det er kult at bygda utvikler nye næringer.

NORSK LANDBRUK: VÅRT GRØNNE GULL

FOTO: NILZ-ERIK BJØRHOLTT-VISITNORWAY.COM

…IKKE ALLE SELVFØLGELIGHETER KOMMER AV SEG SELV

Du mener selvfølgelig maten skal komme fra friske dyr.

NORSK LANDBRUK: VÅRT GRØNNE GULL

FOTO: GENO/SOLVEIG GOPLEN

…IKKE ALLE SELVFØLGELIGHETER KOMMER AV SEG SELV

LANDBRUK X, 56

12 % MATKONSUM

12 % av norske husstanders konsum gür til mat, inkludert snacks, sjokolade og mineralvann. I 1958 brukte norske familier 40 prosent av husholdningsinntekten til ü kjøpe mat.

I 1973 var tilsvarende tall snaut 30 prosent.

18

19

10 000 TONN I Norge produseres det ca. 10 000 tonn tomater til en verdi av ca. kr 200 millioner kroner.

2,2 MILLIONER dyr pleier landskapet hver sommer slik at vi kan nyte utsikten fra hytta, se krusningene på fjorden, eller raste på en setervoll.

3% Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal og bare 1/3 av dette kan brukes til korndyrking. Det følger et spesielt ansvar for å ta vare på disse svært begrensede ressursene.

70 %

Andelen av matkorn som er produsert i Norge har på 40 år økt fra 0 -70 %.

80 %

På 3 % av Norges areal produserer norsk jordbruk 80 % av maten vi kjøper.

90 %

Nær 90 % av jordbruksarealet i Norge brukes til produksjon av fôr til husdyr.

480 000 NORSVIN PRODUSERER ca. 480 000 sæddoser årlig.

Hver 28. dag går det en pakke med sæddoser til USA.

620 MILLIONER KRONER ble bevilget til norsk landbruksforskning i 2013.

TUSEN TONN Fra 1969-2012 har produksjonen av kylling økt fra 3 000 tonn til 80 000 tonn.

HANNE L. KVÆRNER, 36 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Flaen gård, Nordkisa, Ullensaker kommune i Akershus.

Gift med Øyvind Kværner, odelsgutt på gården. Har tre barn i alderen 5-8 år.

VIRKSOMHET OG DRIFT Inn på tunet-gård, med terapiriding. Gjennom Inn på tunet ønsker regjeringen å skape arbeidsplasser i landbruket, ved å kvalifisere gårdbrukere til å tilby kommunene tjenester innenfor skole- omsorgs- og velferdssektoren.

20

21

Rideterapeut med kjepphest

TEKST Hilde Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg er sørlandsjenta fra Lillesand som møtte gårdsgutten fra Akershus, mens jeg studerte fysioterapi i Oslo.

Valget var enten gården og mannen, eller ingen av delene. Da var ikke valget så vanskelig. I 13 år jobbet jeg som skolefysioterapeut på Romerike, og syntes jeg hadde drømmejobben.

Nå driver jeg for meg selv, jobber mer og tjener mindre, men opplever fortsatt at jeg har drømmejobben. Ettersom arbeidsplassen er på gården, får jeg mer tid til de tre barna våre, og det er jeg opptatt av. Jeg er først og fremst mamma og familiemenneske. Da svigerforeldrene mine drev gården, var det storfe og melkeproduksjon her. Mannen min ønsket ikke å fortsette med det, da det er veldig tidkrevende. Ved å starte med hest og terapiriding er vi fortsatt bundet, men ikke i samme grad. Det er lettere å skaffe avløsere til hestene. Øyvind jobber som politimann på fulltid, men det er alltid noe å gjøre her, så når arbeidsdagen hans er over, er det fortsatt arbeid igjen til oss begge.

Bidraget: Mitt mål er å gi alle som kommer hit, en positiv opplevelse. Det å ri, være med dyr og være ute i naturen gir en god mestringsfølelse. Når man sitter på hesteryggen lærer man både rytme og språk. Kroppen må følge hestens bevegelser, noe som påvirker balansen vår. Det vi lærer på hesteryggen tar vi med oss inn i hverdagen. Å ri er bra både for det fysiske og det psykiske. Mine ryttere har ulike utfordringer. Uavhengig av hva de sliter med, har alle glede av ridingen, og sånn sett bidrar jeg med god helse. Det at vi har en «levende gård for alle», er også et bidrag. Det samme er arbeidsplassene. I tillegg til meg selv, har jeg to ansatte som hjelper meg på dagtid, samt stalljenter som bidrar i forbindelse med kveldstimene.

1 22

23

FAKTA & TALL AREAL Gården, fra 1912, er på 200 dekar med tilhørende skog.

HESTER På gården er det ti hester som alle er spesielt utvalgt og trent opp på grunn av sine egenskaper, bevegelser og størrelse.

MARKED Tilbudet gis til både barn og voksne som har utbytte og glede av terapiridning, fortrinnsvis i nærområdet.

OMSETNING Går i riktig retning.

1. Som utdannet ridefysioterapeut er Hanne opptatt av alle de gode helsemessige gevinstene som ligger i riding.

Noen av de viktigste effektene av terapiridingen er bedre balanse, styrke og koordinasjon.

2. En av Hannes elever er blind. På hesteryggen får hun lystbetont mestringsopplevelse og riktig trening for kroppen.

Hannes medhjelper Rolf er fast innslag på ridetimene.

2

Mitt mål er å gi alle som kommer hit en

POSITIV OPPLEVELSE Drivkraften:

Drivkraften min handler om flere ting, blant annet det å skape sin egen arbeidsplass, være ute i naturen og gi folk bevegelsesgleder på ulike arenaer. Alle som kommer hit, blir møtt med et smil, og jeg får masse smil tilbake. Det gjør meg glad og ydmyk. Det at jeg får mer tid sammen med barna, er også en drivkraft. Ellers har jeg en kjepphest, og det er at vi må ta vare på landbruket og jorda vår, og verne om det våre forfedre har bygget opp.

Fremtiden: Jeg synes den ser lys ut, mye takket være BU-midler fra Innovasjon Norge. Det krever store investeringer i bygningsmassen å drive en virksomhet som dette.

Uten BU-midlene hadde vi ikke klart det. Jeg startet med fire ryttere i 2010, i dag har jeg ca. 60. Målet er at jeg kan tjene like mye som da jeg var ansatt som fysioterapeut i kommunen. Jeg har ikke nådd det målet ennå, men den beste markedsføringen ligger i fornøyde brukere. Jeg er optimist.

RUNE JOHANSEN, 48 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Storgjerdet søndre gård i Alta i Finnmark sammen med kona, May Conny. 5 barn, 2 jenter og 3 gutter.

VIRKSOMHET Melk og kjøttproduksjon.

DRIFT Et familiebruk der Rune og kona, May Conny, driver gården sammen med barna, som også bidrar.

24

25

Det er et hardt, men

godt liv TEKST Jan-Sverre Syvertsen FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg husker ikke hvor interessen kommer fra, men jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med landbruk og gårdsdrift. Før jeg overtok, jobbet jeg som avløser. Opprinnelig vokste jeg opp på et byggefelt lenger nede i Alta, men da foreldrene mine overtok Storgjerdet søndre fra min onkel, og ingen av mine sju brødre ønsket å overta, var jeg ikke i tvil. Jeg hadde møtt May Conny på Landbruksskolen i Tana, og hun var like innstilt på dette som meg. Hun var 19 år da vi overtok, jeg var 20.

Det er ikke til å legge skjul på at dette er hardt arbeid. Særlig de første årene. Dårlig økonomi var en utfordring. Så sto det første fjøset klart i 1988, med 16 kyr som gikk fritt, og med melking hver morgen og mye bæring i spann. Spørsmålet var veldig lenge om vi skulle fortsette eller legge ned. Vi valgte å satse videre. Da ble det enda ett nytt fjøs i 2008, med melkerobot, 45 kyr og en ganske annerledes drift.

Bidraget: Det er godt å se at dyra har det bra. Selv om mye går av seg selv nå, er både May Conny og jeg oppe og ute ved sekstiden for å fôre dyra og få dem i gang for dagen.

Når de går fritt, beveger de seg mer og er mindre syke. Kjøttet blir også bedre, mer marmorert og med høyere kvalitet, og vi får bedre betalt.

Melkeroboten har betydd mye. Når dyra bestemmer selv, melker de opptil tre ganger om dagen, og det gir mer melk.

Teknologien har gjort dette til en annen jobb enn det var for ti år siden, og bare ved å sitte ved pc-en i rommet ved siden av fjøset, har jeg full kontroll på fôring, melking, kalvene og det som rører seg på utsiden.

1

2 26

27

FAKTA & TALL DYR 45 kuer 40 oksekalver MELKEPRODUKSJON Ca. 10 000 liter melk i året pr. årsku, totalt omkring 460 tonn melk i året.

KJØTTPRODUKSJON 6,5 tonn. Selger ca. 40 oksekalver i året AREAL 650 mål OMSETNING 4,1 Millioner kroner MARKED Melken selges til Tine og kjøttet til Nortura.

1. Rune har vunnet Finnmarksløpet flere ganger tidlig på 2000-tallet, mens May Conny, som fortsatt er aktiv, har en rekke topplasseringer.

2. Melkeroboten har betydd mye. Nå bestemmer dyra selv når de skal melke.

Når

DYRA

bestemmer selv, melker de opptil tre ganger om dagen

Men fortsatt er det mye arbeid, mange prosjekter og ikke minst fôrproduksjon som tar mye av den korte sommeren. Jeg sitter mye på traktoren og kjører helt opp til Masi, 7 mil unna, for å hente gras. Det er den største forskjellen med flere dyr, behovet for og tiden det tar å høste fôr. Da er det viktig at familien er med, særlig kona, selvfølgelig. To av jentene har også snakket om at de vil overta, men det får tiden vise. Da må jo de også finne seg menn som vil være bønder.

Drivkraften:

Det er et hardt, men godt liv.

Fleksibiliteten er viktig, og vi kunne nok vært enda flinkere til å hente inn avløsere for å ta oss fri av og til. Nærheten til naturen betyr mye. I mange år har vi begge kjørt hundeløp, og det er noe vi ikke kunne gjort med vanlige 9-16-jobber.

Og så driver vi med noe som er viktig. Landbruket betyr noe for Norge, og vi må jobbe for å unngå utviklingen vi har sett i Danmark og Sverige.

Fremtiden: Først og fremst skal vi gjøre gården enda bedre, leie jord nærmere oss selv, og kanskje gå i samproduksjon med en gård i nærheten som ikke utnytter melkekvoten sin. Det er alltid prosjekter på gang. Og så får vi bare vente å se om noen av ungene vil overta når den tid kommer.

JAN TERJE VIGNES , 32 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Lauvsnes Gartneri, Finnøy.

VIRKSOMHET OG DRIFT Moderne tomatproduksjon med 25 ansatte og eget pakkeri.

Samdrift med nabogård om kyr og sau. I tillegg noe produksjon av melk, egg og kjøtt.

Gården har vært i familien i mange generasjoner. Tidligere var det både ku, mink, rev, gris, sau og høns her. Jan Terje bygget først et drivhus på 3 mål.

Senere har han utvidet og har nå Finnøys største gartneri.

28

29

Spennende å se at

det gror TEKST Mari Mellum FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg tok over gården som 19-åring. Faren min sa at dette var mitt eget valg, og det var dette jeg ville, et ønske som siden bare har forsterket seg. Det å holde på med tomater, og se at noe vokser og gror ettersom man styrer og legger til rette, er veldig spennende. Nå som vi har fått størrelse på driften, har vi også mulighet til å effektivisere. Det har vært en veldig utfordrende og spennende tid. Vi har to små barn, og jeg er glad for at de har den samme friheten og den samme plassen jeg hadde som barn. Selv om det blir mange lange kvelder med arbeid, er jeg like ved dem.

Bidraget: Finnøy er Norges første og største tomatkommune. Da jeg overtok gården hadde den et drivhus fra 1952. Jeg bygget derfor et nytt på 3000 kvadratmeter, og noen år senere bygget jeg et mye større i tillegg. Vi startet med noe helårsproduksjon i 2011, og nå har vi helårsproduksjon på 11 av 14 mål. Tomatene pakker vi her, ved hjelp av 25 ansatte.

Sammen med Bama bruker vi det vi kan for å lage så gode produkter som mulig. Vi har hele tiden tilpasset tomattypen til forbrukernes ønsker. Tidligere solgte vi løse cherrytomater under navnet Finnøycherryen. Nå selger vi søtere, mer eksklusive cherrytomater under navnet Juanita.

Hønsedriften var lagt ned da jeg tok over gården, men jeg bygget nytt hønsehus i 2006 og tok opp driften igjen. Vi har også rundt 35 kyr og 25 sauer i samdrift med nabogården.

Vi har dessuten omvisninger for turistgrupper, som får høre om tomatproduksjonen, smake og kjøpe. Det er ikke her jeg

1

2 30

31

FAKTA & TALL DRIFT Planter og dyr.

PRODUKSJON 65 000 planter, cherrytomat DYR 35 kyr, 25 sauer, 7 500 høns.

AREAL 14 mål tomater OMSETNING Tomater: 30 millioner kroner.

Egg: 2,5 millioner kroner.

MARKED Tomatene selges til Bama/ Gartnerhallen og fås kjøpt over hele landet. Melk selges til Tine, kjøtt til Nortura, egg til Cardinal Foods.

UTMERKELSER

2012

Bygdeutviklingsprisen for Rogaland.

Nominert til den nasjonale bygdeutviklingsprisen.

Finalist i Årets unge bonde.

2011

Næringsprisen i Finnøy.

1-2. Jan Terje Vignes driver en topp moderne tomatproduksjon med 25 ansatte og eget pakkeri. På elleve av fjorten mål er det helårproduksjon.

Vi har hele tiden tilpasset tomattypen til forbrukernes

ØNSKER

tjener pengene mine, men det gir forhåpentligvis en markedsførings- og gjenkjøpseffekt.

Drivkraften: Jeg synes det er utrolig kjekt å være bonde. Jeg er veldig stolt av å føre videre det far, farfar og oldefar har holdt på med. Det er kjekt å få e-post fra folk som forteller at de har spist mine tomater rundt omkring i Norges land. 2012 ble også et spesielt år med mange utmerkelser. Det at noen setter så stor pris på det jeg gjør, gir selvsagt en ekstra giv.

Det er utrolig viktig at vi har matproduksjon i Norge. Jeg mener vi må ha en bedre dialog om hvor mye matproduksjon myndighetene ønsker, og så må det legges bedre til rette for det. Det hjelper ikke bare med fagre ord.

Fremtiden: Mitt ønske er å øke norsk produksjon, og vise det norske folk verdien av ren, kortreist kvalitetsmat.

Jeg er blant annet med i en prosjektgruppe gjennom Ryfylke smak, for å styrke matprodusentene i distriktet og se på en helhetlig satsing.

Med det norske klimaet må det legges til rette for at vi skal klare å dyrke produkter. Vi bruker mindre energi per produserte enhet enn ved tradisjonell produksjon uten lys. Likevel bruker vi en god del strøm, og er avhengige av gode betingelser for å få det til. Føringen fra myndighetene er at drivhus skal varmes med biogass. Vi benytter en del vannkraft og naturgass, og jobber sammen med Finnøy biogass AS om et pilotprosjekt så vi kan levere gjødsel og tomatrester til anlegget og få biogass tilbake.

JENS NAAS-BIBOW, 40 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Eier og driver Furuseth gård i Stor-Elvdal i Hedmark. Gift med Hildegunn Naas-Bibow, sammen har de sønnene Brage (5) og Borgar (3). Jobber i tillegg som advokat og partner i advokatfirmaet Thommessen. Har fornybar energi som spesialfelt.

DRIFT/VIRKSOMHET Overtok deler av den opprinnelige gården i 2003, og kjøpte resten høsten 2012.

32

33

Framtida er

fornybar TEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Som enebarn har jeg alltid visst at jeg en dag skulle overta – hvis jeg ville. Selv om jeg vokste opp på Elverum har jeg gjennom hele oppveksten tilbrakt mye tid på Furuseth, og driften av gården har alltid interessert meg.

Her har interessen for skog og fjell, jakt og friluftsliv utviklet seg, og jeg var aldri i tvil om at jeg ønsket å overta Furuseth øst, noe som skjedde i 2003. Gården har vært i familien siden 1600-tallet, og dette har inspirert meg til å videreutvikle gården med et langsiktig perspektiv. Derfor var det også riktig for Hildegunn og meg å kjøpe Furuseth vest fra min kusine i 2012.

Da ble hele den opprinnelige slektsgården igjen samlet. Selv om eiendommen er rik på ressurser, er det likevel et stort løft og ansvar å ta på seg. Inntektene kommer ikke nødvendigvis når investeringsbehovene er størst. Heldigvis gir våre «sivile» jobber økonomisk handlingsrom til å kunne satse på gården også når det er dårligere tider i skogbruket.

Bidraget: Det er ikke tvil om at vi står overfor en alvorlig miljøutfordring. Skal vi unngå de verste konsekvensene må vi gjøre en innsats i dag. Skog og trevirke som råvare svarer på en viktig del av klimautfordringene. Siden tenårene har jeg vært opptatt av miljø og klima, og det preger både min faglige, juridiske spesialisering og ambisjonene for gården. Du kan godt si at det er den grønne tråden i livet mitt.

Derfor er jeg også fornybar energientusiast, faktisk så mye at vi planlegger et eget vannkraftverk på gården. Selv om et vannkraftverk er et inngrep i naturen, oppveies de negative følgene av miljøgevinstene ved fornybar energi. Vannkraftverket på Furuseth vil ikke nødvendigvis være noen gullkantet investering, og det vil ta flere tiår før investeringen er

1 34

35

FAKTA & TALL FOTO: ERLEND HAARBERG / NN / SAMFOTO /NTB SCANPIX

FURUSETH GÅRD Furuseth gård har en historie som går tilbake til 1600-tallet.

Den ligger idyllisk til ved Glomma like nord for Opphus i Stor-Elvdal kommune.

SKOG/DYRKA MARK Gården består av ca. 40 000 mål skog, 16 000 mål fjell og 270 mål dyrket mark.

INNTEKTSGRUNNLAGET Inntektsgrunnlaget er tømmer, dyrking av bygg og gras samt utleie av jakt, fiske og hytter. Det jaktes på rein, elg, hjort, storfugl, rype og rådyr. I 2012 hadde Furuseth en jaktkvote på 29 elg og det ble felt 16 hjort.

2

1-2. Det har vært drevet jakt i mange generasjoner på Furuseth gård, og i dag er utleie av jakt og fiske en viktig inntektskilde for Jens og Hildegunn Naas-Bibow.

nedbetalt. For meg er dette likevel et viktig initiativ som sikrer næringsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Drivkraften:

Den viktigste jobben vi gjør er å formidle

GLEDEN

ved å drive gården til barna

En viktig drivkraft er at tiden jeg bruker på gården skal være meningsfull og at næringsgrunnlaget styrkes over tid. Derfor investerer vi ikke i noe som ikke er selvbærende. Praktiske løsninger er bra! Bygninger som er overflødige uten å ha vernehensyn tar vi bort. På hele eiendommen er det cirka 25 hustak, og vi må være nøkterne med hvilke nye forpliktelser vi skal ta på oss.

Fremtiden: Å drive skog er å hele tiden tenke langsiktig. Hadde kjappe gevinster vært en drivkraft, hadde vi gjort noe annet. Vi investerer mye tid og ressurser i eiendommen.

Vår innstilling og drivkraft er at det vi har glede av å gjøre i dag, kommer senere generasjoner til gode. I første omgang håper jeg at de to barna våre, Brage og Borgar, ser gleden i å overta Furuseth. Hildegunn og jeg tar dem med på naturopplevelser til alle årstider, og jeg håper det inspirerer dem til å sette pris på mulighetene som gården gir. I tillegg har jeg stor tro på treets unike egenskaper og at tre vil bli en enda høyere verdsatt ressurs i framtida. Framtida er fornybar, og skog og fornybar energi er viktig for at kommende generasjoner kan oppleve et miljø i balanse. Det er også fint å se at en gård som er over fire hundre år gammel faktisk kan være så fremtidsrettet.

KRISTIN WAAGEN, 34 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Saghaug Gard, i Tingvoll kommune på Nordmøre. Samboer med Egil Smith-Meyer. To barn på 1 og 4 år.

VIRKSOMHET OG DRIFT Familiedrevet gård bestående av fire generasjoner. Driver melk- og kjøttproduksjon, samt gårdsmeieriet Tingvollost som ble etablert i 2003. Gårdsmeieriet ble bygget i 2006. Nytt løsdriftsfjøs i 2008 og totalrenovering av gammelfjøset som ble gjort om til oksefjøs i 2012. Det har vært gårdsdrift på Saghaug i mer enn 700 år.

36

37

En

Kraftkar av en ost TEKST Hilde Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Da jeg var 18 år bestemte jeg meg for at det var dette jeg ville – være bonde, drive med dyr og være ute i naturen. Jeg elsker å være bonde. Vi er fire generasjoner som driver sammen, så gårdsdriften og gårdsmeieriet handler ikke bare om mitt, men om vårt valg. Vi jobber lange dager, men lever gode liv og får tid til å være familie. Ingen av barna er i barnehage på fulltid. De er vant til å være med oss på jobb, både i fjøset og ysteriet. Slik hadde det ikke vært dersom vi var i andre jobber.

Bidraget: Det som er mest spesielt med gården vår er at vi satser både på lokalprodusert ost og volumproduksjon av melk og kjøtt. De to delene er gjensidig avhengige av hverandre, økonomisk og arbeidsmessig. Det hadde vært vanskelig å bygge opp Tingvollost uten å ha gården å tære på. Samtidig er det gårdsmeieriet som driver utviklingen på gården, og som gjør det mulig å utvide volumproduksjonen.

Lokalmatproduksjonen er også med på å løfte fram den rene kvaliteten på norske råvarer, i vårt tilfelle melka. Gras er ikke bare gras, og melk er ikke bare melk. Alt henger sammen, fra hvordan du driver jorda, til kvaliteten på fôret til dyrene og deres trivsel, samt håndverket i ystingen. Hele produksjonen skjer med håndkraft, og vi gjør alt av salg og kundeoppfølging mot alle våre kunder nasjonalt. Det er litt som før i tida, direkte fra bonden. Forhåpentligvis viser dette at det går an å investere i og skape arbeidsplasser innenfor landbruket, og samtidig tjene penger på det. Med totalt ti ansatte utgjør vi også en viktig arbeidsplass for bygda.

FOTO: HANNE STENSVOLD

1

Vi har verdens viktigste jobb – å produsere

MAT

2 38

39

FAKTA & TALL DYR 230 storfe, hvorav 60 melkekyr.

OSTEPRODUKSJON Lager seks typer hvit- og blåskimmelost basert på kumelk fra egen gård.

AREAL 700 mål.

OMSETNING Omsetter for ca. 11 millioner kroner i året.

FOTO: HEIDI STOKKE

MARKED Gården leverer 400 000 liter melk til TINEs Jarlsberganlegg årlig, i tillegg lager de ost av 200 000 liter melk selv.

Osten leveres direkte til ca. 200 butikker, hoteller og restauranter over hele landet. Nye kunder står i dag på venteliste.

PRISER

2011

Gullmedalje i World Cheese Awards med blåskimmelosten Kraftkar Kåret til Nordens beste blåskimmelost med Kraftkar Tildelt Bygdeutviklingsprisen i Møre og Romsdal Tildelt 3 gull og 2 sølv på Landsutstillingen for gardsost (NM)

1. Den prisbelønnede osten Kraftkar, ligger til modning i minimum 6 måneder, og blir snudd for hånd annen hver uke.

Ca. 6000 Kraftkarer kan modnes samtidige i de to kjølerommene på gården.

2. Kristins mamma, Solvor Waagen er ystesjef i Tingvollost, og sørger for at ostemassen kommer i former. I bakgrunnen, Kristins ektefelle Egil SmithMeyer, meierisjef i Tingvollost.

Tingvollost har fått Spesialitet-merket.

Drivkraften:

Min og vår aller største drivkraft er nok at vi har verdens viktigste jobb – å produsere mat.

Vi kjenner på en stolthet til det vi produserer. Det er også motiverende å delta på og vinne priser i internasjonale konkurranser. Vi synes det er viktig å få fram at Norge lager ost av høy kvalitet. Ingen dag er lik, og det skjer alltid noe uforutsett, men dette er drømmejobben og jeg får være mye ute. Lukten av nyslått gras og nyhugget tømmer er mine yndlingslukter.

Fremtiden: Etter at vi vant VM-gull for Kraftkar, i konkurranse med 2 500 andre oster fra hele verden, har pågangen fra nye kunder vært stor. Mange står i dag på venteliste. Hvordan vi lykkes i fremtiden, påvirkes av flere forhold, blant annet de ansatte. Vi er heldige som har stabile og dyktige medarbeidere. Vi velger ikke nødvendigvis folk med relevant utdanning. Vi håndplukker dem vi ønsker å jobbe sammen med, og har i dag både tekstforfatter, fysioterapeut, statsviter og bioingeniør i staben. Ellers har jeg den holdningen at vi er tilpasningsdyktige, og at vi skal klare oss uansett.

Og så har jeg en kjempetro på norsk landbruk. Samtidig er jeg bekymret for at vi går mot et klasseskille når det gjelder mat. Derfor har skolen og landbruket en jobb å gjøre. De må informere om viktigheten av ren og sunn mat, samt lære nye generasjoner å lage mat fra bunnen av. Mangel på kunnskap, både om råvarer og tilberedning, er en av de største utfordringene i samfunnet. Det folk sparer på å kjøpe billig ferdigmat, på kort sikt, taper samfunnet i form av økt sykdom og bruk av medisiner på lang sikt.

OLAV GRUNDNES, 49 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Grundnes gård i Målselv i Troms, med kona Evy Anita og tre barn.

VIRKSOMHET OG DRIFT Familiebruk, drives av Olav og Evy Anita og en av sønnene som har full jobb hjemme. Leier inn en ekstra mann i våronna og to personer i innhøstinga.

Grundnes gård har vært i familien i fire generasjoner. Har tradisjonelt vært en melkegård, men faren til Olav begynte med poteter på 60-tallet. Den produksjonen er videreutviklet frem til i dag. I fjøset er det løsdrift og melkerobot.

40

41

Jeg liker å

produsere mat TEKST Jan-Sverre Syvertsen FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg var aldri i tvil. Jeg var odelsgutt, gården hadde vært i familien i mange generasjoner og det var dette livet jeg ønsket meg. Evy Anita var selvfølgelig en viktig del av den beslutningen. Nå er spenningen knyttet til 5. generasjon – og mellomste har begynt å snakke om å overta. Vi får se.

Bidraget:

Det var faren min som begynte med poteter på 60-tallet sammen med to naboer. Den gangen var distribusjonen dårlig, og de to andre ga seg ganske raskt. Vi har fortsatt helt opp til i dag med Mandelpotet, Troll og van Gogh – og den nordnorske varianten Gulløye. Historien forteller at denne poteten kom til Norge med rallarne som bygde Ofotbanen, og den var hovedsorten på 60- og utover 70-tallet da den ble erstattet av mer moderne sorter. Den er en sart sort, og da vi begynte med den igjen for noen år siden, var det ikke mange andre som dyrket Gulløye. Den er litt vanskelig å skrelle, men har en god, særegen smak og er melen. Gulløye fra Nord-Norge har fått beskyttet opprinnelsesbetegnelse og er et gourmetprodukt som fint passer til blant annet lutefisk og på selskapsbordet.

Også innen potetdyrking har det skjedd en teknologisk utvikling siden 80-tallet. Det siste vi investerte i var en toradshøster.

Sesongen her er så kort og intensiv at vi trenger stor kapasitet på redskaper og utstyr for å få gjort mye på kort tid. Nå har vi også byttet ut den gamle sorteringslinja, og fra mars til oktober går det unna i høyt tempo.

1 42

43

FAKTA & TALL DYR Alt i alt 65 storfe i fjøset.

MATPRODUKSJON MELKEKVOTE på 195 000 liter.

POTETER dyrker på 275 mål, tar opp rundt 650 tonn brutto, har et mål om at 400 av disse skal være klasse 1.

FOTO: EIVOR ERIKSEN

KJØTTPRODUKSJON Ca. 3 tonn og salg av oksekalver til fremfôring.

AREAL 744 mål, hvorav 380 mål hører til Grundnes gård.

OMSETNING 4,5 millioner kroner.

MARKED Leverer til Tine, Nortura og Gartnerhallen via det produsenteide pakkeriet Tromspotet.

UTMERKELSER Dagrosprisen til Evy Anita i 2003 for å ivareta dyrevelferden på en svært god måte i kombinasjon med moderne og rasjonell drift.

Vi trives med at det

GROR

Drivkraften: 1. Grundnes gård ligger vakkert til i Målselv i Troms.

2. Kona til Olav, Evy Anita, sjekker og sorterer potet. På Grundnes gård blir det tatt opp rundt 650 tonn potet i året.

2

Gulløye fra Nord-Norge har fått beskyttet opprinnelsesbetegnelse og er et gourmetprodukt

Jeg liker å produsere mat, det er kanskje så enkelt. Og vi trives med at det gror rundt oss. Vi ser resultater av arbeidet, og vi prøver å tenke nytt både i fjøset og ute på jordene. Noe av det mest spennende vi driver med her, er samarbeidet med Graminor om sortsutvikling på potet.

Jakten på fremtidens potet. Vi får nye krysninger, kanskje tusen kloner hvert år, som vi dyrker og velger blant. Et lite forskningsprosjekt, kan du si. Klonene vi velger ut, kan ende opp som potetsorter både i Norge og i utlandet, og selv om det kan gå 10-15 år fra vi starter prosessen til en ny sort blir godkjent og satt i produksjon, er dette interessant – og viktig arbeid.

Noe som ikke er fullt så spennende, men som må gjøres, er de enorme mengdene papirer som skal fylles ut og følges opp gjennom året. Jeg fortrekker mye heller rutinejobbene ute på gården enn de på kontoret.

Fremtiden: Melkeroboten er bare knapt to år gammel. Vi har nettopp bygget gro-rom for potetene i kombinasjon med garasje og verksted – så nå må vi kanskje roe litt ned en stund. Neste generasjon skal også få være med å bestemme om vi skal utvide melkeproduksjonen, kanskje lage et større potetlager. Det er alltid noe å gjøre.

EVA NORDFJELL, 47 ÅR MAGNE HAUGOM, 46 ÅR BO/ARBEIDSSTED Røros.

Har tre hjemmeboende barn i alderen 8-17 år.

VIRKSOMHET OG DRIFT Rørosrein er et aksjeselskap som består av to sørsamefamilier.

De driver tradisjonell reindrift og matproduksjon på eget nedskjærings- og foredlingsanlegg. Har også utsalg for kjøtt og andre reinprodukter, samt driver turisme med kjøreturer med tamrein, lassokasting, matservering i gamma og selskapsarrangementer.

44

45

Stolthet til kulturen er vår drivkraft

TEKST Hilde Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: I 2005 tok vi over en reinflokk på ca. 450 dyr fra Evas foreldre som hadde drevet reindrift siden 1973. Nå jobber vi i tospann med naturen som veiviser. Det er den som setter mye av premissene for arbeidshverdagen. Om sommeren bærer det til fjells for kalvemerking. Om vinteren er det slakting og bearbeiding av kjøtt i det nye anlegget. Innimellom er det administrasjonsarbeid og turisme. Det går i ett. Arbeidshverdagen kommer fort opp i 15 timer. Dette er et livsstilsvalg, og ikke noe vi har valgt på grunn av pengene. Da skulle vi fortsatt i våre tidligere yrker. Å drive Rørosrein er et valg ut fra drømmen om å skape noe selv og føre tradisjonen videre.

Bidraget: Vårt viktigste bidrag til generasjonen etter oss og til samfunnet er at vi ivaretar og videreutvikler en unik tradisjon og kultur. Den sørsamiske reintradisjonen er jo nesten hemmelig for folk. Reindrift forbindes med Finnmark.

Derfor er det viktig å formidle historien om sørsamene og reindrifta. Det er særlig turistene som får høre oss fortelle om hvordan sørsamene har hatt det opp gjennom årene, og hvordan de har levd, av og med rein.

Turistvirksomheten er viktig for Rørosrein. For selv om vi har den beste reindriften man kan ha, med den høyeste omsetningen per rein, er det ikke nok til å leve av.

Videreforedling av kjøttet er også avgjørende for bedriften.

Det var derfor et stort vendepunkt for oss da vi i 2010 fikk støtte fra Verdiskapingsprogrammet for reindrift.

Å drive Rørosrein er et valg ut fra drømmen om å

SKAPE

noe selv og føre tradisjonen videre 1

2 46

47

FAKTA & TALL DYR Hver familie har ca. 450 rein i vårflokk.

KJØTTPRODUKSJON 8 tonn i året som biffer, skav, tunger, røkt kjøtt, røkt hjerte, pølser, tørka kjøtt m.m.

OMSETNING 1,5 millioner kroner fra kjøttet 1 millioner kroner fra turisme.

MARKED Selger på egen gård og leverer kjøtt til ulike forretninger og restauranter i Oslo, Hamar og Trondheim.

KURIOSA Gjennom TV-serien «Åtte årstider» på NRK høsten 2012, fikk produsentene tildelt «trøndersk journalistpris 2013.»

I begrunnelsen heter det blant annet: «Det er personlig, det er nært, det er tett på, det er følelser, det er realisme med en formidler som ikke står i veien for historien. Historien bringer oss ny kunnskap om det som er blitt en moderne fortelling om det sørsamiske miljøet.»

1. Eva og Magne er svært glade for nedskjæringsanlegget som gjør at de kan foredle kjøttet sitt selv. De bruker den tiden som trengs i nedskjæringen for at kvaliteten skal bli best mulig.

2. Kjøring med rein er en populær aktivitet hos Rørosrein. De har ca. 14 tamrein på gården.

3. De som ønsker får mulighet til å mate tamreinen, noe som er populært blant barna.

3

Tilskuddet førte til at vi kunne bygge opp et nedskjæringsanlegg, samt eget kjøkken i tilknytning til gamma. Slaktinga er det fortsatt Stensaas Reinsdyrslakteri som står for, men nå kan vi ta kjøttet tilbake og foredle det selv. Vi bruker den tiden det trengs i nedskjæringen for at kvaliteten skal bli best mulig.

Vi har egenhendig plukket ut alle dyra i trøa for slakt. Vi kan spore det enkelte dyr som er slaktet til ferdig produkt. Vi er utrolige stolte av at vi har fått bedriften opp å stå, og at vi har ansatt to medarbeidere. Det er stort. Evas bror er medeier, så Rørosrein teller nå fem arbeidsplasser. I tillegg bidrar foreldrene våre når det trengs. De fire eldste barna er med og hjelper til både i produksjon og pakking, men også i butikken og som servitører i gamma.

Drivkraften:

Stoltheten til kulturen er vår viktigste drivkraft. Dernest er vi opptatt av verdien det har å kunne drive noe selv. Vi håper jo også at generasjonen etter oss vil videreføre Rørosrein. Å få leve og arbeide ute i naturen store deler av tiden, er også en drivkraft for oss.

Fremtiden: Etter at vi fikk støtte til nedskjæringsanlegget ser vi lyst på fremtiden, men dette er ikke for alle.

Vi er driftige, og det må en nok være for drive en virksomhet som dette, for man trenger energi litt over normalen.

Rørosrein har potensial til å vokse med tanke på turistdelen av virksomheten. Servering i gamma ønsker flere å oppleve. Får vi tid, kan det blir mer av det på sikt.

SKOGBRUK X, 56

8.6

MILLIARDER TRÆR I NORGE

Hvert år tas det ut mellom åtte og ti millioner kubikkmeter tømmer fra norske skoger. Det har en verdi på tre milliarder kroner. Gjennom foredling blir verdien tidoblet.

48

49

134

25 000

200 000

PERSONER arbeider i den skogbaserte verdikjeden.

JEGERE bruker skogen hvert år. 7 000 utenlandske jegere fra 50 land opplever Norge på sitt beste.

MILLIONER DEKAR av Norge er skogkledd og tresatt areal. 83 millioner dekar av dette er produktiv skog.

8,3

Kål på bordet.

MILLIONER KUBIKKMETER avvirkes årlig til industrivirke.

TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

823 STÅENDE KUBIKKMASSE

28 000 000 Norske skoger tar opp og lagrer 28 millioner tonn CO2 i året, mens menneskeskapte utslipp i Norge er anslått til 51 millioner tonn.

3 500 000 KUBIKKMETER er det årlige forbruket av ved til hytter og hus.

Til sammen er den stående kubikkmasse i norske skoger 823 millioner kubikkmeter.

25 MILLIONER KUBIKKMETER er den årlige tilveksten av trevirke.

KUBIKKMETER PÅ TO ÅR. Energiflisordningen har resultert i en kraftig vekst i produksjon av energiflis, fra 60 000 løskubikkmeter i 2009 til 580 000 kubikkmeter flis i 2011.

Det produseres årlig 2,5 millioner kubikkmeter trelast i Norge. Dette er nok til å bygge 50 000 vanlige bolighus.

ÅGE HOLMESTAD, 66 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Åge er utdannet sivilingeniør fra NTH (nåværende NTNU) og er spesialist på statikk. Han er ansatt som direktør i Moelven Limtre AS, Norges ledende og mest komplette limtreprodusent, og en del av Moelvenkonsernet. Åge bor på Moelv i Ringsaker kommune med kona Aud Bjørke og to sønner.

VIRKSOMHET OG DRIFT Moelven Limre AS har hovedkontor i Moelv i Hedmark, men har også fabrikk for rette bjelker i Vatnestrøm i Aust-Agder samt lager i Trondheim. Totalt 115 medarbeidere i hele selskapet.

50

51

Krumt er gromt TEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg er gudbrandsdøl og sivilingeniør. De første årene i mitt yrkesaktive liv konstruerte jeg stålbruer – pluss noen i betong. I 1979 ville familien ut av Oslo, og Moelv pekte seg ut som et bra sted hvor jeg kunne få bruke min erfaring og kunnskap. Det var litt tilfeldig at jeg havnet i Moelvens limtredivisjon, men her har jeg opp gjennom årene fått bryne meg på mange interessante utfordringer. Mitt første prosjekt var å utvikle kraftoverføringsmaster i limtre. Det ble en suksess. Vi har produsert over 10 000 master som er minst like solide som tradisjonelle stål- og betongmaster. Det er inspirerende når vi gjør det bra, og som leder er jeg heldig som får jobbe med flinke, samarbeidsvillige og engasjerte medarbeidere.

Bidraget: Limtrekonstruksjoner er viktige for norske hus og bygg. Særlig har krumme bjelker et fortrinn ved at konstruksjonene blir ekstra sterke. Selv om det meste av det vi produserer er rette bjelker, er det nok de krumme konstruksjonene som gir oss mest oppmerksomhet. Vårt hovedmarked er Norge, før eksporterte vi til utlandet, men dette markedet har dessverre forsvunnet. Det er synd, for limtre er et sunt og smart byggemateriale. Smart fordi det er det sterkeste konstruksjonsmaterialet i forhold til egenvekt. Dessuten er det lett å transportere og montere, og det har til og med bedre brannmotstand enn stål. Sunt fordi det er et fornybart materiale, det binder CO2 og krever lite energi å produsere.

Dessuten er det et bestandig materiale. Jeg pleier å si at ei trebru varer like lenge som en stavkirke. Selvfølgelig er jeg frelst på limtre, men som fagmann framhever jeg alltid når det er mer hensiktsmessig å bruke stål og betong – men gjerne kombinert med tre.

Jeg er frelst p책

LIMTRE

1

FOTO: TRETEKNISK

2 52

53

FAKTA & TALL LIMTRE Selskapet produserer ca. 22 000 kubikkmeter med limtrekonstruksjoner i året.

Det går med totalt 30 000 kubikkmeter råvare, tremateriale som ikke brukes til limtreproduksjon utnyttes til oppvarming av produksjons- og kontorlokaler.

Limtrekonstruksjonene er et viktig signalprodukt i Moelven-konsernet, og det produseres både standard- og spesialbjelker. Limtreløsninger er brukt i flere spektakulære bygg og konstruksjoner, blant andre terminalbygget på Gardermoen, Vikingskipet på Hamar, Håkonshall, administrasjonsbygget til Viken Skog og Midtbyen i Trondheim.

3

OMSETNING 208 millioner kroner (2012) MARKED Norge KURIOSA Åge Holmestad er glødende opptatt av limtre som et smart og sunt bygningsmateriale. Han forfekter gjerne limtreets unike egenskaper, som for eksempel at det er sterkere enn stål og at krumme bjelker gir meget sterke konstruksjoner. Han har vært aktivt med i prosjekteringen av de mest innovative limtreprosjektene i Norge.

1. Limtrekonstruksjoner er viktige for norske hus og bygg, da det er et sunt og smart byggmateriale.

2. Flisa bru i Åsnes i Hedmark er verdens lengste trebru for full trafikklast, med en total lengde på 196 meter og et spenn på 70,5 meter. Flisa bru ble åpnet i 2003.

3. Høy grad av nøyaktighet er en forutsetning for å bygge sterke konstruksjoner.

Utfresing av hull til bolter må gjøres eksakt på millimeteren.

Drivkraften:

Det er bare kundenes investeringslyst som begrenser mulighetene for hva som kan konstrueres av limtre. Jeg trigges av utfordringer, og liker å delta aktivt i prosjekteringen av nye løsninger. Limtreløsninger er en forutsetning for solide bygg, og jeg har fått ta del i en spennende utvikling. Limtre er nok blitt en lidenskap. En vesentlig årsak til at limtre er populært er fordi ledelsen i Lillehammer-OL våget å satse på nye og gedigne måter å bygge med limtre, Vikingskipet er ett av eksemplene. Terminalbygget på Gardermoen var også en pådriver for krumme løsninger, og takbjelkene var i sin tid verdens lengste tredragere. Når det samtidig er estetisk vakkert, blir løsningene lagt merke til. Vi bør så absolutt gi disse oppdragsgiverne honnør for å våge å satse på nye løsninger!

Fremtiden: Limtre er et produkt for framtida.

Bransjen er nok ikke den mest innovative, men vi løser alltid de utfordringer vi blir stilt overfor. De nye byggeforskriftene vil sannsynligvis gjøre limtredragere enda mer relevante ettersom økt krav til isolasjon fører til større bjelker. Moelven Limtre vil fortsatt være en viktig samarbeidspartner for norske entreprenører, arkitekter og byggherrer – og jeg ser ingen grunn til at vi ikke fortsatt skal være en av de største arbeidsgiverne i Ringsaker kommune. Og når vi nå skal være med på å bygge verdens høyeste trehus på 14 etasjer i Bergen åpnes flere nye muligheter.

TORBJØRN STØRE, 33 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Støre Gård i Levanger kommune, Nord-Trøndelag.

VIRKSOMHET OG DRIFT Økologisk melkeproduksjon, selskapslokaler og matservering, Inn på tunet. Et familiebruk med én ansatt. Økologi og bærekraft står sentralt.

Støre gård har vært i familien siden 1883. Torbjørn er sjette generasjon som driver gården.

Kona Camilla jobber halv tid med servering og møtelokaler. Faren Jostein driver undervisningsopplegg gjennom Inn på tunet.

54

55

Vi sprer kunnskap og

matglede TEKST Mari Mellum FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg jobbet i Forsvaret i tre år, så jeg har prøvd det livet. Jeg var ikke i tvil da jeg fikk mulighet til å ta over gården i 2008. Jeg valgte studier ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås fremfor Krigsskolen, og det var nok rett for meg. Når jeg først skulle drive gård, ville jeg drive skikkelig. Så vi har bygget nytt, større fjøs, og økt fra 25 til 50 kyr og fra 93 til 340 tonn melk.

Bidraget: Vi prøver å se alt i sammenheng. I fjor startet vi servering og utleie av møtelokaler, og det skal gå hånd i hånd med gårdsdriften, akkurat som undervisningen vi driver gjennom Inn på tunet. Alle barna ved barneskolen her i Skogn er gjennom et undervisningsopplegg som gjør at de kommer hit fire ganger i løpet av året. De setter poteter, følger veksten, tar dem opp og lager til slutt potetsuppe. De skjønner da at god, ordentlig mat ikke er en selvfølge. Når vi serverer mat produsert på gården eller hos lokale produsenter, ønsker vi å få øynene opp hos folk for ordentlig mat, og forhåpentligvis få opp betalingsviljen for den. Undervisning og servering er ikke tilleggsnæringer for oss, men noe vi bevisst har valgt. Vi vil formidle kunnskap om produksjon av mat og få opp engasjementet og matgleden både hos voksne og barn.

Vi har drevet økologisk siden 2000. Jeg vil lage skikkelige varer uten juks. Det er artigere og mer utfordrende. Vi er også opptatt av miljø, bærekraft og at driften tuftes på lokale ressurser.

Vi dyrker fôret til kyrne selv og utnytter husdyrgjødsla. Vi klarer også å få det til å bli økonomisk mer gunstig.

Jeg vil lage

SKIKKELIGE varer uten juks

1 56

57

FAKTA & TALL DYR 50 melkekyr. 340 tonn melk pr år. Kalver til rekruttering.

Oksekalver selges til okseprodusenter gjennom Nortura.

KJØTTPRODUKSJON Ca. 10 tonn pr år.

AREAL 800 dekar (300 dekar korn, bygg, hvete, havre, erter, åkerbønner, 300 dekar gras/kløver, 200 dekar beite).

OMSETNING 3,2 millioner kroner.

MARKED Melken selges som Tine økologisk melk og ost.

UTMERKELSER Femårsplakett fra Tine i 2013 for levering av elitemelk.

1. Kuene på Støre gård slipper å vente på våren for å komme seg ut i friluft.

Tidligere var det ulike dyr og grønnsaker her, men melk har vært hovednæringen siden 1970-tallet. Melk er arbeidsintensivt, så det ville vært vanskelig å drive alene. Med én ansatt, bytter vi på morgen- og kveldsstellet.

Drivkraften:

Det er et gammelt uttrykk som sier at man skal overlate gården i bedre stand enn den var da man fikk den. Det synes jeg er stas at vi gjør, og jeg håper ett av barna vil overta. Jeg tror landbruk vil være like artig om 20-30 år. Fleksibiliteten er også utrolig viktig for oss fordi vi får tid til å følge opp barna våre på to og fem år. Fordi vi har én ansatt har vi også mulighet til å reise bort innimellom. Det er også viktig for oss å kunne gjøre mye forskjellig, som gårdsdrift, undervisning og servering.

Fremtiden: Vi synes vi har så mange muligheter her med hus, jord og gård, at vi kan starte det vi vil! Men vi kan ikke realisere alt. Nå skal vi danne et gårdsråd der vi får med oss en økonomiekspert og en ekspert på melk som kan hjelpe oss med å planlegge langsiktig og gjøre gode investeringer så vi kan bedre lønnsomheten. Jeg skal ta pedagogisk utdanning for å ta over undervisningsopplegget fra faren min neste år. Vi satser også mer på møter og servering for bedrifter.

Hvis satsingen på selskap og servering går bra, vurderer vi å utvide med overnattingstilbud. Da vil Camilla jobbe fulltid med det, og vi kan få flere til å hjelpe oss i serveringen. Med overnatting kan vi også rette oss mot turister.

STÅLE LYNG, 58 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Ressem gård, Malm i Nord- Trøndelag VIRKSOMHET OG DRIFT Ståle er sauebonde, leder av Nord-Trøndelag radiobjellelag og styreleder i Malmo Elektrisitetsverk AS og den eneste som jobber på gården og i radiobjellelaget.

Gården har vært i familiens eie helt fra 1700-tallet. Forrige generasjon begynte med sau. Ståle og tre andre gårdeiere bygget i 1998 et minivannkraftverk like ved som forsyner gårdene med strøm.

58

59

Motiverende å hjelpe andre

sauebønder TEKST Mari Mellum FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg overtok gården etter mine foreldre i 1990.

Da hadde jeg jobbet som elektroingeniør innen offshore i 15 år. Det er mindre penger å hente på å være sauebonde, men det var godt å komme hjem. Kona mi er rektor ved barneskolen her i Malm. Jeg har utvidet driften fra 70 til 170 vinterfôra dyr, og har de siste årene bygd et nytt og mer lettdrevet fjøs.

Bidraget: Jeg ser det som en veldig viktig oppgave å være sauebonde. Lammekjøttet vi har i Norge er av ypperste klasse. Det har også stor betydning for det norske kulturlandskapet at det finnes sauer. Uten dem ville landet grodd igjen, en prosess vi allerede ser har startet.

Grunnen til at jeg begynte med radiobjeller var at jeg hadde problemer med å finne igjen sauer som var tatt av rovdyr, noe som ofte gjorde det umulig å dokumentere tapene og få erstatning. Beitelaget hadde fått tilskudd av fylkesmannen til tilsyn på beite. Harald Aune og jeg spurte om å få bruke pengene på radiobjeller, startet Verran radiobjellelag og kjøpte 970 bjeller. Interessen var enorm helt fra starten. Siden har vi fått mer penger, kjøpt flere radiobjeller, deltatt i forskningsprosjekter og dannet Nord-Trøndelag radiobjellelag. Nå har vi 110 medlemmer og leier ut 3500 radiobjeller.

Med radiobjellene kan vi se på pc-en eller mobiltelefonen hvor sauene er. Hvis de har vært i ro for lenge, får vi varsel på sms og kan dra dit de er og sjekke. Mer effektivt tilsyn på beite gjør det lettere og mindre tidkrevende å være sauebonde.

Dermed blir det også interessant for flere å være det.

60

61

FAKTA & TALL DYR 170 vinterfôra sauer.

AREAL 5 000 mål skog (3 000 produktiv).

KJØTTPRODUKSJON 4 400 kg.

OMSETNING 1,5 millioner kroner.

MARKED Leverer kjøtt til Nortura.

1. Med radiobjellene kan vi se på pc-en eller mobiltelefonen hvor sauene er.

Hvis de har vært i ro for lenge, får vi varsel på sms og kan dra dit de er for å sjekke.

Radiobjellene utvikles og produseres av Telespor, som eies av Nortura og Telenor. Radiobjellelaget tjener derfor ingen penger på radiobjellene, men det er heller ikke poenget.

Det er brukerne som skal tjene på det ved at de sparer tid på sanking og tilsyn, og lettere får erstatning for tapte dyr, fordi tapene kan dokumenteres.

Drivkraften:

Det er helt klart en viktig motivasjon for arbeidet mitt med radiobjeller at dette kommer hele næringen til gode. Jeg har holdt foredrag andre steder i landet, for radiobjeller kan også brukes på rein og storfe.

Motivasjonen for å være sauebonde er blant annet at dette er en familiegård jeg håper barna eller andre interesserte vil ta over. Det er også et helt annet liv enn å være ansatt fordi jeg kan styre mer selv. Jeg trives veldig godt på fjellet med hundene mine, med tilsyn på beite. Det er greit å ha mye å holde på med, men det er viktig at arbeidet er variert. Med radiobjellene jobber jeg tett med Telespor om videre utvikling og får brukt fagkunnskapen min som elektroingeniør. Det er artig.

Fremtiden: Interessen for radiobjeller blir bare større og større når folk ser hvor effektivt det er, så fremover blir det mer jobb med nye bjeller, nye medlemmer og utvikling av nye funksjoner. I dag er likevel dårlig mobildekning et hinder for effektiv bruk. Jeg mener staten bør være med å bygge landet med bedre telekommunikasjon. Det vil komme både oss og andre til gode.

Interessen for

RADIOBJELLER blir bare større og større når folk ser hvor effektive de er

1

ERIK HOVLAND, 64 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Salgssjef og pølsemakermester i Smedstuen Gård, Dal i Eidsvoll, Akershus VIRKSOMHET OG DRIFT Driften ble etablert i 1972 under navnet «Haug Kjøtt» og skiftet navn til Smedstuen Gård i 2007.

Smedstuen Gård er en familiebedrift med til sammen 50 ansatte. Produksjonen av lam, storfe, rein og skjer etter gamle oppskrifter i moderne lokaler, blant annet i et klimarom som «etterligner» luft og temperatur som i et gammelt stabbur.

62

63

Mesterlig tjeneste for den

gode smak TEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Som smågutt var jeg mye med moren min som jobbet i kjøttbedriften Trygve Jøndahl. Pølsemakeryrket fristet, og i 1964 fikk jeg begynne i lære hos Jøndahl. 11 år senere kjøpte en kollega og jeg bedriften, som vi solgte til Haug Kjøtt i 1992. Jeg ble med videre som salgssjef, og har fått ta del i Smedstuen Gårds suksess etter at vi våget å satse på foredling av gode råvarer framfor tradisjonell nedskjæring. Å levere på smak og kvalitet, framfor kvantitet har gitt oss en sterk posisjon som lokalmatprodusent. Det gjør oss mindre sårbare i konkurransen med de store aktørene i kjøttindustrien.

At de ledende dagligvarekjedene har valgt oss som leverandør til øverste hylle er også et bevis på at Smedstuen Gårds produkter blir satt pris på.

Bidraget: Vårt viktigste bidrag er å foredle prima råvarer til kvalitetsprodukter som blir verdsatt av forbrukerne.

Hvert år foredler vi 3000 tonn slakt til om lag 200 forskjellige produkter. Nesten alt unntatt beina blir utnyttet, og vi tar nøye hånd om råvarene gjennom hele prosessen. Kombinasjonen av det ypperste av næringsmiddelteknologi og tradisjonelt håndverk bidrar til at vi respektfullt kan behandle ressursene som kommer fra både bufe og vilt. Vi er også en viktig avtaker for kjøttprodusenter som er opptatt av kvalitet, og bidrar dermed til deres driftsgrunnlag.

Smedstuen er en populær og viktig arbeidsplass, og flere av våre medarbeidere har vært med i mange år. For meg er det inspirerende å være en del av et team som aldri blir lei av å utvikle produktene, og å se og utnytte nye muligheter.

64

65

FAKTA & TALL PRODUKTER Smedstuen gård foredler slakt av lam, storfe, rein og elg til ca.

200 produkter.

OMSETNING 2012 Ca. 210 millioner kroner.

MARKED De store dagligvarekjedene på Østlandet. Leverer all kjøttmat til Helse Sør-Øst.

UTMERKELSER

2012

NM FOR KJØTTFAG: Deltok med sju produkter og fikk medalje for fem av dem. Gullmedalje for elgbiffburger.

1

2011

Årets pinnekjøtt og gullmedalje for røkt pinnekjøtt, sølvmedalje for urøkt pinnekjøtt.

2010

Årets fenalår og gullmedalje for roastbiff, sølvmedalje for elg roastbiff marinert og for stekt viltburger.

Gullmedalje i den internasjonale bransjemessen Fleischwirtschaftliche Fachmesse i Frankfurt for speket elgbiff.

1. En av Smedstuen Gårds største varegruppe er stekte karbonader. Det lages årlig ca. 800 tonn stekte karbonader.

I tillegg produserer de ca. 100 tonn pinnekjøtt og ca. 100 tonn lagt pålegg.

Foredler

PRIMA råvarer

Drivkraften:

Jeg er stolt av å kunne kalle meg pølsemakermester, og enda stoltere blir jeg når produktene våre er så gode at de vinner gjeve priser. For oss er det mye mer givende å foredle fram et unikt kvalitetsprodukt framfor å selge en nøytral rundbiff. Alt kjøtt blir kvalitetskontrollert, og det blir sortert og brukt etter hvor mye fett det inneholder, og hva det egner seg best til. Det er en drivkraft å få det optimale ut av råvarene. For eksempel kan et lammelår foredles til seks forskjellige varianter. Jeg har vært med i bransjen i snart 50 år, og har opplevd store endringer. Våre matvaner endrer seg, og vi i Smedstuen tar aktivt del i utviklingen. En faktor som har endret seg voldsomt er rutiner for god hygiene. Vi skal gi forbrukerne trygge matopplevelser, og derfor har vi et strengt renholdsregime. Det gir en verdi både for kunden og oss.

Fremtiden: Jeg synes det er litt frustrerende når lav pris velges framfor høy kvalitet. Likevel er jeg optimist, for jeg er sikker på at foredlet smak vil være attraktivt også i framtida. Men konkurransen er hard, og vi må hele tiden være på hogget i den gode smaks tjeneste.

Kjøttbransjen er både utfordrende og givende, men i konkurranse med andre yrker er det en utfordring å sikre rekrutteringen. Vi i Smedstuen Gård er derfor aktive i rekrutteringsarbeidet, og vi har i mange år stilt lærlingplass til disposisjon for elever fra den lokale yrkesskolen. Lite gleder meg mer enn når vi kan gratulere en lærling fra egen bedrift med bestått svenneprøve som pølsemaker.

X, 56 ARNSTEIN BERDAL, 39 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Bor og jobber på slektsgården i Feios, Vik kommune i Sogn og Fjordane. Samboer Anne Kari Nese Hopperstad jobber som sykepleier på full tid, men hjelper til når det er behov.

VIRKSOMHET OG DRIFT Dyrker og selger bringebær produsert på friland og i tunnel.

Virksomheten er organisert som et enkeltmannsforetak, men i høysesongen, juli-september, sysselsetter Arnstein et tjuetalls personer på fulltid. I tillegg bidrar venner og familie.

66

67

Bringer bær til folket TEKST Hilde Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: I 2006 overtok jeg gården her i Feios etter min far, og før det - farfar og oldefar. Da jeg tok over var det sauedrift på gården og bringebærdyrking i beskjeden skala.

Etter ca. ett år sluttet jeg med sau. Det var flere grunner til det. Fortsatt sauehold ville ha krevd en del større innvesteringer, men først og fremst handlet det om at jeg hadde mer lyst til å drive med bringebær i større skala. Jeg har alltid tenkt at jeg ville overta gårdsdriften, og jeg har hatt lyst til å utvikle noe selv. Det kjennes bra. Som bærprodusent har jeg arbeidsplassen på eget tun, og jeg er min egen herre. Støtte fra samboeren har også vært avgjørende for videre satsing på bringebærproduksjon. Hun deltar i arbeidet på gården, og det er voldsomt viktig for meg. Livet som bringebærprodusent svinger veldig, fra rolige vintermåneder til sommermåneder med fullt trøkk, og med lite tid til annet enn bringebær.

Bidraget: Å dyrke gode bringebær som folk etterspør, er kjekt. Jeg bringer bær til folket. Det første året produserte jeg 5 tonn, da var det kun friland-produksjon. I dag produserer jeg 25 tonn, hvorav mesteparten går til Bamasystemet. Bama har gjort en kjempejobb med distribusjon og bidratt til at folk etterspør stadig mer bær. Mesteparten av bæra vi produserer her i fylket går til det norske markedet.

På 90-tallet distribuerte Bama 8 tonn konsumbær i året. Nå er tallet kommet opp i rundt 800 tonn. Tunnelproduksjon er mye av årsaken til det, for nå er ikke lenger regnet en trussel mot bærene. Bærplukkerne har også fått bedre arbeidsforhold etter at vi startet tunneldyrking. Jeg er opptatt av at de som jobber for meg skal ha det bra. Mange av dem kommer igjen år etter år. Det er trivelig. For å si det sånn - vi har vært i et par bryllup i Polen.

MÅLTID

FOTO: ARNSTEIN BERDAL

Det er kjekt å produsere noe folk liker.

Bringebær brukes mye i desserter, og det er jo nesten det beste ved et

FOTO: ARNSTEIN BERDAL

1 68

69

FAKTA & TALL AREAL Ca. 18 dekar.

BÆR Produserer 25 tonn bringebær i året. 30 prosent av bæra dyrkes på friland og 70 prosent i tunnel. Tunnelproduksjonen startet opp i 2007.

FOTO: ARNSTEIN BERDAL

MARKED Bringebæra går hovedsakelig til konsum/kurvproduksjon og selges primært gjennom Bama-Gruppen AS. En liten andel av bæra går til saft- og syltetøyproduksjon og leveres til lokalt fruktlager og juiceproduksjon ved Tine i Vik. OMSETNING Pilen peker i rett retning så langt!

1. Hele 70 prosent av bringebærne til Arnstein Berdal produseres i tunnel.

Jeg har også bidratt til «bieffekter» her på gården. Nederlandske Gus Morel har bikubene sine hos meg. Han produserer rundt 300 kilo honning i året. Biene hans pollinerer bringebærfeltet mitt. Det er kjekt. Hans gevinst er samme sort honning hvert år, og at han ikke blir så væravhengig, for selv om det regner finner biene blomstene under de hvite presenningene.

Drivkraften:

Gnist, interesse for og ønske om å skape noe er min drivkraft. Så er det jo kjekt å produsere noe folk liker. Bringebær brukes mye i desserter, og det er jo nesten det beste ved et måltid. Men jeg hadde ikke klart dette uten støtte fra familie, venner og de andre bærprodusentene i kommunen. Vi har et veldig fint miljø, lærer av og stiller opp for hverandre. Sogn og Fjordane er et foregangsfylke når det gjelder bærproduksjon. Landbrukskontoret har også vært en god støttespiller, og Innovasjon Norge har gitt støtte til tunnelproduksjonen.

Fremtiden:

Jeg er positiv. Gjennom Bama-systemet har vi nådd ut til markedet med kurvbær i større skala og på en mer effektiv måte. Bringebærproduksjon er en fin levevei.

Målet er å produsere bringebær i større skala av topp kvalitet og sikre et levedyktig gårdsbruk.

TUFAN YURT, 36 Ă…R

BO/ARBEIDSSTED Anleggssjef hos Norilia hud- og skinnproduksjon i Skjeberg.

VIRKSOMHET OG DRIFT Norilia, et heleid datterselskap i Nortura SA. Norilia har virksomheter innen hud/skinn, tarm og ullomsetning. I tillegg har de ansvaret for arbeidet med plussprodukter i Nortura og det tilknyttede selskapet Norskinn.

Norilias hud- og skinnproduksjon ledes fra Oslo, mens hudanlegget ligger i Skjeberg, i Ă˜stfold.

70

71

Vi er på et lag som

vinner hver gang TEKST Hilde Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Hadde noen sagt til meg for elleve år siden at jeg skulle jobbe på Norilias hud- og skinnavdeling i Østfold, hadde jeg ristet på hodet. Men slik skulle det gå på grunn av kjærligheten. Ingenting annet kunnet drevet meg til Norge.

Jeg kjøpte den varmeste jakka jeg fant, da jeg flyttet hit. Jeg var blitt fortalt at det var kaldt her, men jeg skal si deg, den jakka har jeg ikke brukt mye. Men det har vært en spennende reise - ny kultur, annerledes mat, nye tradisjoner og nye mennesker. Mange snakker om rasisme. Jeg opplever ikke det.

Tilpasser du deg, og gjør de rette valgene, går det bra. Jeg prøver å være et slags forbilde.

Bidraget: Hvert år mottar vi hudene fra ca. 270 000 storfe her på Norilia. Det er bare ett garveri igjen i Norge, Aarenes Lærfabrikk i Flekkefjord. De kjøper en del av hudene fra oss, men 97 prosent eksporterer vi til utenlandske garverier som produserer luksuriøse produkter for blant annet Prada, Hugo Boss og Cartier. Det blir en del reising av slikt. Sjefen min, Lars Christen Dørum, har nylig vært på salgstur til India og Kina.

Noe av det morsomste han vet, er å treffe folk fra ulike kulturer, og selvsagt det å selge huder i verdensklasse. Det er vi begge veldig stolte av. Men vi er også opptatt av at Norilia bidrar til å styrke norsk landbruk. Lønnsomheten til bøndene øker når de kan selge hudene og skinnene fra dyra.

Forklaringen på hvorfor hudene våre er i premiumklasse, ligger i norsk dyrevelferd. Norske bønder er flinke til å stelle dyra sine, og så er Norge ett av få land i verden som ikke bruker piggtrådgjerde. Det kjølige klimaet spiller også inn, det gjør at vi ikke har så mye parasitter som mange andre land.

At hudene v책re er i premiumklasse, skyldes norsk

DYREVELFERD

1 72

73

FAKTA & TALL OMSETNING Omsetningen i hele selskapet er på 400-500 millioner kroner i året. Ca. 200 millioner kroner kommer fra virksomhetene i Skjeberg.

FOTO: MATTEO BAZZI/ EPA/ NTBSCANPIX

MARKED Ca. 97 prosent av hudene fra storfe går til eksport, mens 3 prosent går til Norge.

Hudene oppnår de høyeste prisene på verdensmarkedet.

Mesteparten går til produksjon av eksklusive vesker og belter for kjente merkevarer som Prada, Hugo Boss, Cartier m.fl.

1. Hudene er ferdig konservert og klare til pakking og forsendelse til kunde.

2

2. En modell bærer en Prada håndveske på catwalken i forbindelse med en presentasjon av «Men’s collection» for høsten/vinteren 2009 i Milano.

Drivkraften:

Vi er et lokomotiv. Vi er på et lag som vinner hver gang, og det gjør oss veldige stolte. Det nye anlegget som åpnet for ett år siden virker også positivt inn.

Vi har tatt i bruk det nyeste av teknologi på området og vi har gjort nyvinninger, flere utviklet av oss selv. For eksempel har vi fått en førerløs truck, den første i Norge. Når hudene kommer inn blir de tatt hånd om av den førerløse trucken. Den «skjønner» når den skal mate arbeidslinjen med huder, som skal trimmes og kvalitetssjekkes, før de kjøles ned og saltes.

Nye maskiner og nyvinninger har gjort arbeidshverdagen vår enklere. I tillegg bytter de ansatte på arbeidsoppgavene. Det har ført til færre slitasjeskader, og gjør arbeidet mer variert.

Fremtiden: Vi ser lyst på fremtiden, men vi er avhengig av norsk landbruk og at bøndene opprettholder antallet dyr. Det har blitt noe færre dyr de siste årene, men endringen er ikke dramatisk så langt. Vi trenger bøndene og dyra. Uten landbruket hadde det jo ikke sett ut. Landskapet ville grodd igjen, og slik vil vi vel ikke ha det.

LANDBRUK X, 56

4 MÅL

I Stortingsmelding nr. 9, Landbruks- og matpolitikken (2011-2012) er det satt fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk. De fire målområdene er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk.

74

75

2 800 REINEIERE DRØYT 2 800 er registrerte reineiere. Virksomheten drives i 140 kommuner. De produserer til sammen 2 000 tonn reinkjøtt i året.

11 000 TONN TOTALAVLINGA av frukt er på 11 000 tonn. Produksjonen av bær på friland er på 9 500 tonn.

1 530 MILLIONER LITER MED KUMELK produseres årlig i Norge, og gjennomsnittlig produksjon er på 150 000 liter per foretak. Produksjonen er regulert gjennom en kvoteordning.

Kål på bordet.

TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

15 %

43 %

70 %

Mitt viktige valg: x Mitt bidrag: x REGJERINGEN har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020.

DET GRØNNE OLJEVENTYRET Odelia rapsolje, som ble lansert i 2005, har i dag en markedsandel på ca. 43 prosent.

32 100 JORDBRUKSBEDRIFTER, eller 70 % av alle jordbruksbedriftene i Norge har ett eller flere dyreslag.

290 000 TONN POTETER produseres årlig, på til sammen 125 000 dekar.

1700 MATVARER

450 TONN

25 %

DET FINNES MER enn 1 700 Nyt Norge merkede produkter i butikk. Det garanterer for at produktene er framstilt i Norge– med bruk av norske råvarer.

BÆRER verdens sterkeste trebru på Rena. Det tilsvarer fem trailere med hver sin stridsvogn på 90 tonn.

AV STORFEKJØTTET går i dag til produksjon av biff. Denne andelen har økt fra 15 % som følge av tilpasset fôr og beite, samt nytt skjæremønster.

EINAR BRUSTAD, 57 ÅR HAAGEN BRUSTAD, 30 ÅR EINAR Driver Strøm gård på Brårud i Nes, Akershus.

HAAGEN Sønnen Haagen, som er utdannet landbrukstekniker ved Blæstad og jobber i Lantmännen Maskin, skal overta Strøm gård.

VIRKSOMHET OG DRIFT Produserer korn og slaktekylling.

76

77

Et godt liv for spesielt interesserte TEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

Einars valg: Faren min døde da jeg var 23 år, og selv om jeg var odelsgutt og innstilt på å overta ble det en brå overgang. Gården har vært i familiens eie siden 1698, og for meg har det alltid vært en selvfølge at jeg skulle føre slektsgården videre. Jeg har aldri angret på valget. Det er mye jobb og lange dager, men verdien av å være sin egen herre er høy.

Når jeg også vet at Haagen en dag vil ta over, gir det en ekstra motivasjon i arbeidshverdagen.

Haagens valg: Foreldrene mine har alltid stått på, og de har investert overskuddet i gården. Det betyr at jeg skal overta en veldrevet gård. Det gir solid støtte til mitt valg om å bli heltidsbonde. Jeg forsto tidlig at jeg måtte være nært tilstede for å lære, derfor hjelper jeg til i onna og forsøker å være til hjelp der jeg har anledning til å bidra. Jeg har en heltidsjobb i Lantmännen Maskin i dag, og det har også vært et bevisst valg at jeg ville jobbe med noe annet før jeg overtok gården. Mange av mine venner gjør det på samme måten. Flere av dem må fortsette å jobbe ved siden av når de tar over gården.

Bidraget: Vi mener begge at Norge må være mest mulig sjølberget med det vi spiser. Derfor er det viktig at noen brenner for å gjøre jobben. Å produsere trygg kvalitetsmat er vårt viktigste bidrag til samfunnet. Vi er rett og slett stolte av å være bønder, finnes det noe mer meningsfylt enn å produsere mat?

1 78

79

FAKTA & TALL STRØM GÅRD Strøm Gård har en historie som går tilbake til 1698, og Haagen vil bli 10. generasjon bonde i familien.

DYRKA MARK/SKOG Gården består av 530 mål dyrket mark, i tillegg er det kjøpt en gård til på 140 mål. Det hører også til 600 mål skog til Strøm gård.

DYR Produserer sju innsett à 8000 kyllinger i året. Kyllingene veier 40 gram når de ankommer, og fôres opp til stor kylling.

2

1. Einar Brustad, niende og tiende generasjon på Strøm gård, mener at deres viktigste bidrag til samfunnet er å produsere trygg kvalitetsmat.

2. Siden 1993 har Einar Brustad satset på produksjon av slaktekylling på Strøm gård.

Det hadde vært fint å oppleve

11. GENERASJON drive Strøm gård

Drivkraften:

Å ta best mulig vare på Strøm gård og finne gode næringsmuligheter er den største drivkraften.

Vi har investert i gårdsverksted og bygger ny korntørke, og vi har også siden 1993 satset på produksjon av slaktekylling. Det er viktig at vi som bønder er på hugget og omstiller oss, samtidig som vi forvalter og videreutvikler det som er bygget opp av tidligere generasjoner. Strøm gård er gjennom alle år holdt intakt, og i likhet med tidligere generasjoner har vi utviklet gården «stein for stein». Alle investeringer er gjort gjennom driften av gården, og det har betydd mye for oss.

Fremtiden: Når jeg en dag overtar, blir det min oppgave å utvikle verdiene i gården. Jeg vil jobbe for at datteren min, Karla som ble født i fjor høst, en gang i framtida skal overta en veldrevet gård. Det er selvfølgelig for tidlig å vite om hun vil bli bonde, men det hadde vært fint å få oppleve 11. generasjon drive Strøm. Det er givende, men arbeidsomt, å drive en gård, og det stiller krav til at hele familien bidrar.

Det er alltid noe som skal fikses og vedlikeholdes, og driften krever kontinuerlig innsats. Samtidig skal det også være plass til et familieliv.

Den dagen Haagen blir eier håper jeg å få være til god hjelp.

Vi to kommer rett og slett til å bytte roller, og da er det jeg som blir hjelpegutten. Med min erfaring som gardbruker har jeg fått kunnskap som også kan brukes andre steder. Nå om dagen driver jeg i skogen hvor jeg kjører min egen lassbærer.

Det frister ikke med late dager – etter et liv som mange sier er for spesielt interesserte vil det ikke passe for meg å bare sette meg ned. Der er kona mi og jeg veldig like.

ANNA X, 56 SUNNIVA VØLLO, 24 ÅR MARTIN LERSCH, 36 ÅR ANNA Forsker med mastergrad i organisk kjemi fra Universitetet i Bergen.

Ansatt i Borrregaard siden 2012.

MARTIN Gruppeleder, ansvarlig for demoanlegg for ny bioraffineringsprosess som kan utnytte skogs- og landbruksavfall. Doktorgrad i organisk kjemi fra Universitetet i Oslo.

Ansatt i Borregaard siden 2006.

FORSKNINGSAVDELINGEN Vøllo og Lersch er to av 76 ansatte ved forskningsavdelingen i Borregaard, som har et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri. Naturlige og bærekraftige råmaterialer blir raffinert til avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomateriale, samt bioetanol, som kan erstatte oljebaserte produkter.

80

81

Tryller med tømmer TEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

Annas valg: Min interesse for kjemi våknet på videregående, det var et fag jeg ble veldig interessert i.

Sommerjobbene i Borregaard har også bidratt vesentlig til mitt yrkesvalg. Selv om jeg er ganske fersk, får jeg jobbe med viktige og krevende oppgaver. Det er et høyt kompetent forskermiljø i Borregaard, av 76 ansatte har 26 doktorgrad.

En annen viktig fordel er at vi får samarbeide tett med andre fagmiljøer i bedriften – hvor vi alle jobber mot felles mål. Det er lærerikt å arbeide med kolleger i produksjon, markedsavdelingen samt analyse- og kvalitetssikringsavdelingen.

Martins valg: Jeg fikk mitt første kjemisett som 12-åring, og da var det gjort. I likhet med Anna synes jeg kjemi er spennende – alt handler egentlig om kjemi. I Borregaard får jeg som gruppeleder i forskningsavdelingen bryne meg på vanskelige, faglige utfordringer. Det trigger meg!

Bidraget:

Vi jobber i et av verdens mest avanserte bioraffineri. Vår oppgave er å forske på hvordan vi kan utnytte råmaterialene enda bedre. Vi pleier å si at vi tryller med tømmer. Gran er det viktigste råmaterialet i dag, og for oss er gran og annen biomasse ”den grønne olje”. Ved bruk av naturlige og bærekraftige råmaterialer utvinner vi avanserte biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol, som kan erstatte oljebaserte produkter. Fibrene i tømmeret blir til ingredienser i alt fra byggeindustri til kosmetikk. Vi er verdens eneste produsent av tømmerbasert vanillin som brukes som erstatning for petrokjemisk fremstilt vanillin og naturlig vanilje. Av sukkeret

1

For oss er gran og annen biomasse,

DEN GRĂ˜NNE OLJE

2 82

83

FAKTA & TALL BORREGAARD Borregaard har hovedkontor i Sarpsborg, hvor de har holdt til i over 120 år. Majoriteten av FoU-virksomhet foregår i Sarpsborg, men selskapet har også egne forskningssentre i Spania, Sør-Afrika og USA. Selskapet har over 1050 ansatte fordelt på fabrikker og salgskontorer i 17 land over hele verden.

PRODUKSJON Borregaards fabrikk i Sarpsborg benytter rundt 1 million fastkubikkmeter tømmer årlig i sin produksjon.

FoU Borregaard bruker årlig ca. 120 millioner kroner på forskning og utvikling (FoU), og høster stor anerkjennelse og støtte fra blant andre EU, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

1. Borregaard er en av verdens mest avanserte biorafinnerier.

2. 15 prosent av Borregaards omsetning kommer fra produkter som bedriften ikke hadde for fem år siden. Det beviser at forskning er en viktig driver av forretningsutviklingen.

3. Anna Sunniva Vøllo og Martin Lersch arbeider i et kunnskapsintensivt miljø. Av 76 kolleger har 26 av dem doktorgrad.

3

i tømmeret produserer vi bioetanol, som blant annet brukes som drivstoff i de miljøvennlige bussene i Oslo. Vi utvinner også lignin, som er et bindemiddel med et bredt anvendelsesområde – i alt fra betong til dyrefôr. Borregaard har faktisk 50 prosent av verdensmarkedet for lignin.

Drivkraften:

Målet vårt er å skape mest mulig verdi på så mye som mulig av råvaren. Vi som forskere er en viktig driver i utviklingen, 15 prosent av Borregaards omsetning kommer fra produkter vi ikke hadde for fem år siden.

Dette inspirerer oss, og vårt mål er å øke innovasjonstakten ytterligere. Borregaard investerer årlig 120 millioner kroner i forskning og utvikling, og vårt arbeid nyter stor anerkjennelse.

Vi får blant annet forskningsstøtte fra EU, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. For at vi skal kunne overleve i framtidas konkurranse, skaper vi lønnsomhet gjennom å dytte mest mulig verdiøkende kunnskap inn i produktene.

Fremtiden: En bærekraftig verden trenger oss.

Det er behov for miljøvennlige alternativer til oljeprodukter.

Tømmer og avfall fra skog- og jordbruk er ressurser som må utnyttes bedre. Derfor er det inspirerende for oss, og viktig for alle at Borregaard nylig har investert 130 millioner kroner i et demonstrasjonsanlegg som produserer kunnskap om hvordan vi kan utnytte flere typer råmaterialer til å produsere miljøvennlige produkter. Å få lov til å forske på hvordan utnytte lavverdi råvare til høyverdi produkter er rett og slett meningsfylt.

JAN ERIK NIKOLAISEN, 43 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Gottesjord gård på Sørreisa i Troms.

VIRKSOMHET OG DRIFT Sauehold, kjøttproduksjon, ull og dyrking av fôr.

Gottesjord gård ble opprinnelig kjøpt som tilleggsjord til Jan Eriks far i 1991 og er senere rustet opp i to runder, med moderne sauefjøs, påbygg på hovedhuset og utvidet fôrproduksjon på to innkjøpte naboeiendommer. Gårdsdriften er et familieprosjekt.

84

85

En jord som holder meget

høy kvalitet TEKST Jan-Sverre Syvertsen FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg har vokst opp på gård i nærheten. Broren min var odelsgutt og overtok familiegården. Jeg utdannet meg til mekaniker, og holder fortsatt kunnskapen ved like i Forsvaret på vinterstid, men jeg tvilte aldri da jeg fikk muligheten til å overta denne eiendommen fra faren min i 1997.

Det vil si, dette er jo ikke bare mitt valg, men et valg som hele familien har tatt. Uten samboer Anja og ungene med på laget, ville Gottesjord gård aldri vært mulig.

Bidraget: Vi har fått beiteområdene våre analysert av et firma, og de forteller oss at jorden holder meget høy kvalitet. 80 prosent av utmark og innmark får høyeste karakter, beiteforholdene er fantastiske og et utall urter og vekster setter smak på kjøttet som vi produserer. Derfor har dyrene og kjøttet vi sender til Nortura hver høst en unik kvalitet, virkelig norsk mat på sitt beste.

Det ser kanskje ut som om jeg er vokalisten i bandet, siden jeg nesten alltid står foran på scenen. Dette livet er vårt valg. Og det er mange som står bak alt Gottesjord gård skaper. Vi er en hel familie, Anja, fire guttunger fra 6 måneder til 16 år, og faren min som hjelper til nesten hver dag. Vi bor i en kommune som ikke bare er stolt over det bøndene får til, men som strekker seg langt for å være fleksible og imøtekommende, for eksempel i forbindelse med konsesjonsprosesser. Forholdet til den lokale banken, Sparebank1, er basert på tillit. På samme måte er vi avhengige av at for eksempel Innovasjon Norge er med og tar investeringene sammen med oss.

1

86

87

FAKTA & TALL DYR 430 vinterfôra sau i fjøset, kapasitet og ambisjon om 100 til.

KJØTTPRODUKSJON 18 tonn, slakteandel 1,83 (toppnotering, snitt i Norge er 1,2).

ULLPRODUKSJON 3 tonn.

AREAL 4000 mål.

OMSETNING 1,5 millioner kroner.

MARKED Kjøttet slaktes og selges hos Nortura.

2

UTMERKELSER Det siste tilbygget på det moderne sauefjøset ble åpnet av landbruksminister Lars Peder Brekk i 2011. Jan Erik og familien fikk Sørreisa kommune sin næringspris i 1999.

1-2. Jan Erik og familien fikk Sørreisa kommunes næringspris for det moderne sauefjøset i 1999. Fra kjøkkenet, i tilknytning til fjøset, kan han sitte å se ut på dyra mens han tar seg en kaffekopp eller ordner praktiske ting.

Det er ikke

STØRRELSEN som teller, men hvor godt dyra har det

Og det kaster av seg. Det vi produserer her, får tusenvis av nordmenn glede av. Pengene vi investerer, blir brukt på nytt rundt om i hele bygda. Investeringene i fjøsbyggene gikk for eksempel via lokale entreprenører. Erfaringene går videre til neste generasjon, og de to eldste guttene har allerede sagt at de ønsker å overta.

Drivkraften:

Jeg er en urolig sjel som liker at det skjer noe. På en gård vises det når du har jobbet i 12 timer, du er fysisk sliten og du ser resultatene av arbeidet rundt deg.

På samme måte ser vi verdie av arbeidet når vi får tallene fra Nortura. Både kjøttmengde og kvalitet forteller noe om at innsatsen kaster av seg. Jeg liker å sitte her oppe på kjøkkenet, som vi bygget i tilknytning til fjøset - se på dyra gjennom det ene vinduet og utpå sjøen gjennom det andre. Helt til Anja ringer og lurer på om jeg ikke skal komme ned til henne og ungene snart.

Fremtiden: Det er ikke størrelsen som teller, men hvor godt dyra har det. Det har alltid vært viktigst for meg.

Samtidig skal vi klare å utnytte kapasiteten på 530 sau i fjøset.

Vi jobber for å bli selvforsynt med fôr, men vi skal ta det gradvis. Det er noe helt annet med 500 enn 200 dyr, spesielt under lammingen.

SVERRE BJØRNSTAD, 53 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Administrerende direktør i Geno SA. VIRKSOMHET OG DRIFT Sverre Bjørnstad leder et av verdens ledende miljø innen avl og utvikling av storfe. Han er opptatt av at det avles på helse og fruktbarhet for å få friske og produktive dyr.

88

89

Det som teller er

døtrenes prestasjon TEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Selv om jeg ikke vokste opp på gård har jeg vært opptatt av landbruk siden jeg var guttunge. Søsteren min giftet seg med en gårdbruker og jeg tilbrakte mye tid på gården deres. Jeg kan nok si at min bondesvoger i oppveksten ble en helt. Jeg valgte å utdanne meg til sivilagronom, og har jobbet lenge med avl. Før jeg kom til Geno var jeg ansatt i Norsvin.

Bidraget: Gjennom data fra kukontrollen kjenner vi på forhånd til når og hvor de beste kalvene blir født. Blir det okse, gir vi beskjed om at den kan være interessant. Deretter vurderes ca. 2 000 av disse hvorav vi kjøper de 230 beste. Disse testes og vurderes på en stasjon på Øyer. Deretter går de 115 beste til Store Ree. Disse oksene kalles ungokser, og brukes på ca. 40 prosent av kuene. Etter ca. fire år får vi data om egenskapene de nedarver basert på prestasjonene til 250 - 300 døtre pr okse. Da er tida inne for å plukke ut de ca. 10-12 beste oksene, som hvert år kan smykke seg med tittelen eliteokser.

Disse blir i sin tur far til ca. 60 prosent av NRF-kalvene hvert år. I mange andre land handler avl om å oppnå høyest mulig kjøtt- og melkeproduksjon, men i Geno legger vi i tillegg stor vekt på helse og fruktbarhet. Friske kuer representerer både lønnsomhet og dyrevelferd i praksis. Dyras ve og vel er en viktig ledestjerne for oss, derfor satser vi også på å avle fram storfe uten horn. Det gjør at det ikke er nødvendig å ha veterinær til å avhorne, noe som reduserer kostnadene for bonden og kalven slipper den belastningen som avhorning medfører.

1

2 90

91

FAKTA & TALL VIRKSOMHET Geno SA eies av 10 000 norske storfebønder i samvirke.

Genos hovedoppgave er avl og utvikling av Norsk Rødt Fe (NRF). Gjennom det heleide datterselskapet Geno Global AS eksporterer Geno norsk kvalitetssæd til mer enn 20 land.

Geno Global har datterselskap i Storbritannia, Italia og Tyskland som selger sæd fra NRF. ETABLERT 1936 HOVEDKONTOR Geno AS har hovedkontor på Hamar i Hedmark.

ANSATTE Totalt arbeider det 221 ansatte i selskapet.

OMSETNING 299 millioner kroner i 2012.

DATTERSELSKAP Geno eier 50% av selskapet CryoGenetics AS. Selskapet har overført teknologien for frysing av storfesæd til frysing av avlsmateriale på fisk.

Selskapet har datterselskap i Chile, Canada og USA. Geno har etablert selskapet Spermvital as. Selskapet har patenterte en teknologi for imobilisering av sædceller.

1. Gjennom en grundig utvelgelsesprosess plukkes det ut 10-12 okser som blir eliteokser, og disse blir fedre til ca. 60 prosent av NRF-kalvene hvert år.

2. Geno er ett av verdens ledende selskap innen avl og utvikling av storfe. Selskapet satser på det internasjonale markedet.

Den norske sæden har høy tilslagsprosent, tre av fire kuer blir drektige.

AVLSARBEID er et kraftig verktøy

Drivkraften: Biologi og teknologi er en spennende kombinasjon. Endringshastigheten i vår bransje er høy, men Geno er i teten av utviklingen – og det inspirerer. Vi er et av verdens ledende selskap innen avl og utvikling av storfe.

Nå er vi i en fase preget av internasjonalisering og vekst gjennom innovasjon. Min drivkraft er sammen med medarbeidere og tillitsvalgte å få lede en tradisjonsrik virksomhet inn i de nye mulighetene. Vi har et stort ansvar, avlsarbeid er et kraftig verktøy som må forvaltes ansvarlig med høy kunnskap, nøyaktig dataregistrering og sunt vett.

Fremtiden: Geno er en viktig aktør for framtida.

Genomisk analyse er blitt et meget godt verktøy som gir oss kunnskap om avlsegenskapene så snart kalvens DNA er analysert, og nødvendige beregninger er foretatt. Foreløpig klarer ikke metodikken å tilfredsstille våre krav til sikkerhet på alle 50 egenskaper som analyseres, men vi jobber for å komme dit. Det kan øke den avlsmessige framgangen betydelig. Vår kunnskap og teknologi er også overførbar til for eksempel fisk. Det kan gi stor effekt for oppdrettsnæringen og tilfanget av mat at vi kan avle på godt materiale. Eksport vil bli et enda viktigere innsatsområde, nå selger vi ca. 800 000 doser i året nasjonalt og internasjonalt. Når dosene har en tilslagsprosent på 75, hvilket betyr at tre av fire kuer blir drektige, så er det et bevis på at det er en viktig og verdiskapende ressurs vi forvalter og selger. En annen viktig nyvinning som vil øke tilslagsprosenten er en teknologi som gjør at sædcellene kan pakkes i alginat for deretter og insemineres. Der kan det ligge i inntil 48 timer for så å frigjøres når sjansen for befruktning er optimal. Biologi og teknologi er i aller høyeste grad en fruktbar kombinasjon.

GURI AALERUD, 65 ÅR

BO/ARBEIDSSTED Leangen gård, Asker i Akershus.

VIRKSOMHET OG DRIFT Har tidligere drevet gartneri, fortrinnsvis med produksjon av agurk, men også blomster og bringebær i mindre skala, sammen med ektefellen Johan Aalerud. Har nylig overlatt gårdsdriften til datteren, og driver i dag med småskala honningproduksjon.

92

93

Gir en fin

bi(e)inntekt TEKST Hilde Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg har alltid vært glad i honning. Jeg hadde en bestefar som produserte honning til husholdningsbruk, men det var ikke i barndommen interessen for birøkt ble vekket. Forholdet til biene startet for alvor i 1983. Da kjøpte jeg to bikuber av en birøkter i nabolaget. Leangen gård ligger i Asker, en bygd hvor det fra gammelt av har blitt drevet hagebruksnæring, og hvor det fortsatt er et rikt artsmangfold av blomster og vekster. Blomster og bier hører sammen. Birøkt lærte jeg gjennom å lese om det, og så fikk jeg være med å stelle biene til birøkteren jeg kjøpte biene av. Det var også hos ham jeg fikk testet ut hvordan jeg likte birøkt, og lærte forskjellen på snille og stikkelystne bier.

Bidraget: Det er gartneriet og agurkproduksjonen vi lever av. Birøkt egner seg imidlertid godt som binæring. Vi har plass til kuber og utstyr, og for meg går det arbeidsmessig fint å kombinere birøkt med arbeidet i gartneriet og kontorarbeidet i bedriften.

Vi trenger biene. Biene har en avgjørende betydning for landbruket, blant annet når det gjelder pollinering av oljevekster, kløver, frukt og bær. Tidligere var det mer insekter, men med moderne landbruksdrift har mange av dem forsvunnet. Sånn sett bidrar jeg med noe verdifullt, selv om jeg ikke driver birøkt i stor skala. Biene mine produserer ca. 750 kg honning i året. Det meste selges gjennom Honningcentralen, men noe selger vi ved juletider sammen med juleblomstene som vi selger direkte fra gartneriet. Selvfølgelig går det også noe honning til privat bruk. Selv om lite kan måle seg med brødskive med smør, blåskimmelost og honning, kan honning brukes til mye mer.

BIENE

har en avgjørende betydning for landbruket

1

2 94

95

FAKTA & TALL AREAL Gården er på 50 mål.

4000 kvm med drivhus/gartneri.

Produserer ca. 500 000 agurk i året.

For å få maksimal utnyttelse av gartneriet dyrker de i perioder julegleder, julestjerner og pelargonia.

BIER Har ca. 25 bikuber.

Produserer ca. 750 kilo honning i året.

MARKED Agurkene distribueres hovedsakelig til Ica, men noe går også til Augusta Arnesen som leverer til restauranter og storkjøkken.

Mesteparten av honningen leveres til Honningcentralen.

Selger også noe fra egen gård i forbindelse med salg av juleblomster i gartneriet.

3

OMSETNING Ca. 4 millioner i året.

1. Lite kan måle seg med brødskive med smør, blåskimmelost og honning, men honning kan brukes til mye mer.

2. Honning er et rent naturprodukt som kommer fra ville planter og nyttevekster.

En kort sommer med ren luft, lyse netter, liten forurensning og en rik flora er grunnlaget for den høye kvaliteten på norsk honning.

3. Dyrking av agurk er hovednæringen på Leangen gård i Asker.

Ser vi på gården under ett, bidrar bedriften vår med arbeidsplasser, fire årsverk totalt. Før i tiden var det norske husmødre som hjalp til på gården, og skoleunger i feriene, men den tid er forbi. Nå har vi en fast ansatt gartner, samt noe utenlandsk arbeidskraft i sesongen, både fra Litauen og Polen.

Drivkraften: Jeg synes det er gøy å være birøkter. Kubene utgjør noen fabelaktige samfunn, og biene er noen fantastiske vesener. Biene er levende dyr, og utlært som birøkter blir man aldri. Og så trenger vi som sagt biene. Det er ingen store penger å hente på en produksjon som består av ca. 25 bikuber, men selv om jeg ikke blir rik på dette, skaper det en fin bi-inntekt som kommer godt med.

Fremtiden:

Fremtiden til gartneriet og agurkproduksjonen er litt usikker. Importen av grønnsaker er blitt mer aggressiv med årene, og så har vi nylig overdratt gårdsdriften til datteren vår. Hun jobber for tiden i utlandet, og hvordan hun vil drive i framtiden er ikke endelig bestemt. Men hun er opptatt av å ta vare på gården, og hun vil drive matproduksjon i en eller annen form.

Honningproduksjonen fortsetter jeg selv med, i samme skala som i dag. Jeg er bitt av bie-basillen. Det er godt mulig at jeg vil bidra som fadder gjennom Asker birøkterlag i tiden framover, for vi trenger flere birøktere – flere bier som kan bidra i pollineringen, og som kan lage det rene naturproduktet som honning er.

Å produsere trygg kvalitetsmat er vårt viktigste bidrag til samfunnet.

Vi er rett og slett

stolte av å være bønder.

Finnes det noe mer meningsfylt enn å produsere mat?

Einar og Haagen Brustad

Oppdatert på landbruk og mat? Se: www.landbrukogmat.dep.no

UTGITT AV

Landbruks- og matdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra Departementenes servicesenter INTERNETT

www.publikasjoner.dep.no E-POST

publikasjonsbestilling@dss.dep.no

Kål på bordet.

TELEFON

22 24 20 00

PUBLIKASJONSKODE

TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

M-0744 B

DESIGN OG KONSEPT

Itera Gazette TEKST

LMD og Itera Gazette

Mitt viktige valg: x Mitt bidrag: x

FOTO

Samfoto og Torbjørn Tandberg TRYKK

Merkur-Trykk 03/2013 – Opplag 6000

X, 56

2

3