Trygg Hund

TRYGG HUND

CARINA JOSEFINE THORBJØRNSDATTER IVERSEN

3

TRYGG HUND

CARINA JOSEFINE THORBJØRNSDATTER IVERSEN

innhold Forord.................................... 5 1 | Livskvalitet hos hund......... 9 2 | Selvtillit og trygghet.........10

7 | Sosialisering...................... 85 Sosialisering med andre hunder.......................................... 86 Hvem bør du sosialisere hunden din med?....................... 88 Hvordan bør sosialiseringen foregå?.......................................... 88 Parallellgåing............................... 89 Hvorfor?........................................ 89 Hvordan?...................................... 90 Sosialisering med mennesker.................................... 93

Hva er selvtillit?............................ 13 Usikkerhet......................................14 Vanlige utfordringer.................... 15 Årsaker til usikkerhet hos hund.16

3 | Meningsfulle aktiviteter...19 Mental aktivisering...................... 21 Snuseleker.................................... 23 Problemløsning........................... 32 Kroppskoordinasjon................... 38 Samarbeidsøvelser..................... 47

8 | Miljøtrening...................... 95 9 | Søvn....................................98 10 | Atferdsutfordringer.......107

4 | Selvstendighet og nysgjerrighet................61 Selvstendighet..............................61 Nysgjerrighet............................... 62

Før du begynner å jobbe med utfordringene...................108 Ta en pause fra utfordringene.............................113

5 | Valg og initiativ..................69 La hunden få valg i hverdagen... 69 Initiativ...........................................72 Legg merke til initiativ hunden viser.................................72 Lær hunden initiativøvelser....... 73 «Hva kan du?»..............................75

11 | Stress................................ 115 Hva er stress?..............................115 Symptomer................................ 116 Årsaker........................................ 118 Triggerstacking...........................119 Stressredusering.......................124 Massasje og kos........................ 125 Ro-trening.................................. 125

6 | Hundens språk.................. 77 Kontaktskapende signaler......... 78 Dempende/beroligende signaler......................................... 79 Avstandsøkende signaler........... 80 Vi må se på helheten.................. 82

2

12 | Trening og tilvenning når hunden er redd........ 131

15 | Separasjonsangst...........165 Årsaker til separasjonsrelaterte utfordringer...............165 Hva kan man gjøre?................. 167 Endre rutiner..............................168 Viktige prinsipper i treningen.169 Hjelpemidler.............................. 172 Forebygge og forberede.......... 174

Desensitivisering – gradvis tilvenning..................132 Motbetinging.............................135 «Når hunden min ser andre hunder, vil den ikke ha godbiter»....................................136 Er det greit å trøste hunden?.. 139

16 | Aggresjon og frykt......... 177 Typer aggresjon......................... 178 Årsaker til aggresjon................. 179 Hva kan vi gjøre?.......................180 Aggresjon mot mennesker...... 181 Aggresjon mot hunder.............184 Ressursforsvar............................186 Matforsvar..................................188 Barn eller flere hunder i samme hus.................................189

13 | Gå pent i bånd................143 Verktøy i treningen..................145

14 | Passering..........................153 Forberedelser.............................153 Avstand og gradvis tilvenning.155 Gode assosiasjoner.................. 157 Gå i bue...................................... 157 Sett ned farten..........................158 Belønn gode passeringer og gode valg..............................159 Sladretrening.............................159 Observer hundens språk.........162 Unngå å ta flere skritt tilbake i treningen.....................162

17 | Bjeffing............................. 191 18 | Selvtillit hos hundeeier...195 Hvorfor er det viktig å snakke om hundeeierselvtillit?...........196 Hva kan du gjøre?.................... 197

Etterord...........................200 Vil du lære mer?...........202 Litteraturliste.................203

3

4

FORORD

M

in første usikre hund fikk jeg i 2002. Hun var så skjør, så usikker. Hun het Tinka, og hun var min «once in a lifetime hund». Den hunden du har et slikt forhold med, at du vet i hjertet ditt, at du aldri vil oppleve maken.

Tinka og jeg hadde det fint sammen. Når det var bare oss to, bare mennesker hun følte seg trygg på, og situasjoner hun mestret, var alt perfekt. Ute i «den store verden» var det mye som var skummelt.

Hun skvatt, bjeffet og utagerte. Jeg hadde ikke peiling på usikre hunder, og følte jeg famlet helt i blinde!

I løpet av livet ble hun tryggere på seg selv. Man kan komme et godt stykke på vei med sunn fornuft, magefølelse og kjærlighet. Det var en langsom prosess, og vi kom aldri 100% i mål.

Mange ganger har jeg tenkt «Tenk om jeg visste da, det jeg vet nå.

Hadde livet hennes vært annerledes? Hadde det vært bedre?

Hadde hun vært tryggere? Mer selvstendig?».

Jeg kunne ikke lese henne. Jeg lot henne bli værende i situasjoner som jeg skulle hjulpet henne ut av. Jeg ante ikke hva stress gjør med kroppen, eller hvordan hjelpe henne å stresse ned. Vi trente masse

<- Meg og min sensitive og fantastiske «once in a lifetime hund», Tinka.

5

samarbeidsøvelser, men jeg visste ikke hvor viktig det var å også gjøre selvstendighetsøvelser. Det var så mye jeg skulle gjort anner­ ledes.

Da jeg fikk Nommin, min sensitive og usikre colliehanne, mange år senere, hadde jeg tatt utdannelse, og fått en del erfaring innen atferd hos hund. Forskjellen mellom å føle seg fortapt og usikker, og å ha verktøyene jeg trengte, var enorm.

Ikke lenge etter ble den andre hunden min, Carlisha, blind over natta, og måtte bygge en helt ny selvtillit som blind. Dette førte til et prosjekt om selvtillitsbygging hos blinde hunder, hvor over to hundre hunder deltok. Gjett om jeg lærte mye!

Disse erfaringene tok jeg med meg videre til arbeidet med selvtillitsbygging hos andre usikre og sensitive hunder. Det begynte som én til én konsultasjoner. Deretter ble det kurs, som igjen ble til onlinekurs og medlemsportal på nett. I dag er det aller meste av arbeidet mitt relatert til selvtillit hos hund.

Det har blitt min hjertesak å gi mennesker, som virkelig ønsker å gjøre alt de kan for at hunden skal bli trygg og ha det bra, de verktøyene og kunnskapen de trenger. Ingen andre skal behøve å føle seg så fortapt som det jeg gjorde med Tinka.

Jeg håper at denne boka vil gi deg og hunden din mye glede og gode verktøy, slik at dere kan få en fin reise på veien mot god selvtillit og et fantastisk liv sammen!

Du er hjertelig velkommen inn i TRYGGHund-klubben, dersom du vil lære enda mer om selvtillit og atferd hos hund, og ha andre flotte hundeeiere å snakke med, mens du leser denne boken.

Du finner klubben ved å gå til hjemmesiden min: https://carinajosefine.no/

6

Denne boken er ikke en erstatning for kontakt med atferdskonsulent eller dyrlege. Hvis du er usikker på noe som har med hundens kropp og helse å gjøre, kontakt dyrlege og / eller hundeterapeut. Trenger du mer hjelp til å løse atferdsutfordringer, ta kontakt med en atferdskonsulent som kan bli kjent med deg og hunden din, og gi deg personlig veiledning.

7

1 8

LIVSKVALITET HOS HUND Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.

- Per Olov Enquist

D

a Carlisha, hunden min, ble blind av en sykdom som ofte ender i lever- eller nyresvikt etter kort tid, ga jeg meg selv og henne et løfte: Hver eneste dag skulle være innholdsrik! Hver eneste dag skulle hun få bruke hodet sitt, ha det gøy, og føle at hun hadde opplevd noe fint!

Det måtte altså alvorlig sykdom til før jeg ble ordentlig bevisst på å få mest mulig ut av hver eneste dag med hundene mine.

Livskvalitet. Det er et enormt stort ord å skulle begynne å forklare.

Søker man opp «quality of life + dogs» i google (for man finner lite på norsk), vil man stort sett få opp artikler som skal hjelpe deg å vurdere livskvaliteten til en gammel og syk hund på sine aller siste dager.

Jeg synes vi skal tenke på alle de andre dagene også. De dagene som er selve livet. Folkehelseinstituttet sin definisjon på livskvalitet for oss mennesker er slik: «Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement»

9

Etter å ha jobbet i flere år med livskvalitet hos hunder, kan jeg si at dette passer utmerket for å beskrive livskvalitet hos hund også.

Følgende punkter er hentet fra Mattilsynet sin tilsynsveileder om velferd hos hund: • • • • • •

Hunden skal oppleve frihet fra redsel og stress.

Hunden skal oppleve frihet til å utøve normal atferd.

God dyrevelferd fordrer at dyret mestrer miljøet det lever i.

Dyreholder skal gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.

Levemiljøet skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

Mangel på trygghet kan skape uro, frykt, angst og stress, som lett medfører nedsatt trivsel og dårlig velferd.

Ser man enda nærmere på disse to tekstene om livskvalitet og velferd, er det tre punkter som går igjen: • • •

Fysisk helse Trygghet og selvtillit Meningsfulle aktiviteter og at livet har meningsfullt innhold

I denne boka vil jeg snakke mest om det som har med mental helse å gjøre.

For god og utfyllende informasjon om hundens kropp, anbefaler jeg boka «Sterk og sprek hund» skrevet av Line Østerhagen.

10

11

2 12

SELVTILLIT OG TRYGGHET Hva er selvtillit?

S

elvtillit handler om hundens tro på seg selv, at den takler både hverdagslivet og de utfordringene som dukker opp. Hunden bør være komfortabel med det den møter i hverdagen, slik som andre mennesker og dyr, bilkjøring, støvsugeren, diverse lyder og underlag, og den bør kunne takle å bli overrasket av noe uventet.

Det å reagere når man blir overrasket, er helt normalt. En hund med god selvtillit vil kunne riste dette av seg, mens en usikker og redd hund kan bære dette med seg i lang tid.

Selvtillit er det som gjør at noen hunder ser på nye utfordringer som et eventyr, mens andre vil møte nye situasjoner med frykt og usikkerhet.

Vi vil jo ha hunder som opplever livet som et eventyr!

I likhet med smerter og ubehag er usikkerhet en vanlig årsak til atferdsutfordringer. Det å bygge selvtillit er den beste «vaksinen» du kan gi hunden din mot å utvikle utfordringer senere, og det er en viktig del av å jobbe med utfordringer hunden allerede har.

13

Det handler også om livskvalitet. En hund som er trygg på seg selv, omgivelsene sine, og situasjoner den møter, har det bedre.

Den gode nyheten er at selvtillit kan trenes opp! I denne boka vil du få mange nyttige tips til hvordan.

Usikkerhet Usikre hunder møter ofte ukjent, og av og til kjente, situasjoner med skepsis og/eller redsel. De har gjerne et dempet kroppsspråk, med hodet ned, ørene bakover, og halen rett ned eller under magen. De

14

viser ofte mange dempende signaler (slikke seg på nesen, gjespe, snu seg vekk, løfte labben, m.m.), og disse eskalerer gjerne raskt til avstandsøkende signaler (stirre, knurre, bjeffe, vise tenner og glefse), dersom hunden føler at situasjonen blir for intens. Denne atferden er en overreaksjon, og et forsøk på å skremme vekk det skumle. Les mer om hundens språk, og hvordan du kan forstå hunden din, i kapittel 6: Hundens språk.

Usikre hunder er ofte mye stresset. Dette innebærer at hunden har vanskelig for å roe seg, og for å få god hvile. Stress og usikkerhet henger tett sammen, og påvirker hverandre gjensidig.

Usikre hunder tar gjerne mindre initiativ enn andre hunder og er mindre selvstendige. De trives gjerne dårlig på nye steder, og med nye mennesker og hunder. Dette kan gjøre det vanskelig å ta dem med seg ut på ting, slik man kanskje skulle ønske.

Vanlige utfordringer Usikre hunder har dessverre ofte en del atferdsutfordringer. Her følger en liste over de aller vanligste utfordringene: • • • • • •

bjeffing på lyder/lydsensitivitet utagering på andre hunder/mennesker på tur knurring, glefsing og vising av tenner mot andre hunder/ mennesker separasjonsangst, kan ikke være hjemme alene at hunden ikke kan være med nye steder at hunden er mye stresset, og ikke klarer å slappe av/roe seg – hverken hjemme eller borte

Listen er ikke uttømmende.

15

Her er noen ideer: 1. Kyllingkraftsøk Bruk vannet du har kokt kyllingfilet, pølse, eller annet snadder i. La det kjøle seg ned, og hell det på flasker. Du kan legge sporet på nesten hvilket som helst underlag. Jeg foretrekker gress, snø eller grus. Unngå nylagt asfalt, da det i seg selv kan lukte ganske sterkt.

Drypp dråper av kraft langs bakken. Drypp gjerne sporet rundt et hjørne, slik at hunden ikke kan bruke synet for å se enden av sporet, og gå rett til godbiten. Legg «premien» i enden av sporet.

Dette kan være en bit kyllingfilet, hvis du bruker kyllingkraft, men kan også være noe annet hunden er glad i.

Hvis hunden ikke har gått spor før, kan du smuldre opp litt kyllingfilet, eller annet godt, i selve sporet, for å vise hunden at det lønner seg å jobbe med nesa i bakken.

Vis hunden begynnelsen av sporet med hånden, og gi beskjed om å søke. Ha hunden i sele og langt leiebånd, og la hunden lede vei.

Hvis hunden blir distrahert, og går helt av sporet, kan du hjelpe den tilbake ved å peke på sporet og gi ny beskjed om å søke.

OBS: Hvis du skal fryse ned flaskene med kraft, ikke fyll flaskene mer enn halvfulle, ettersom vann utvider seg når det fryser til is.

24

2. Du kan dra en pølse eller kotelett langs bakken, gjerne i en L-form rundt et hjørne eller en annen hindring, slik at hunden ikke løper rett til godbiten i enden. La hunden følge sporet.

3. Blomsterpotter med hull i bunnen Du kan bruke blomsterpotter med hull i, eller til og med pappkrus hvor du lager et hull i bunnen.

Versjon 1: Sett utover en hel bane med blomsterpotter, gjerne så mye som 9-16 potter. Gjem godbiter under så mange potter du vil. De første gangene kan du for eksempel gjemme noe godt under halvparten av pottene, og heller gjemme færre godiser når hunden blir mer dreven. Det kan være lurt å ha hunden i et annet rom, eller få noen andre til å holde hunden, mens du gjør klar banen. La hunden komme bort til banen du har satt opp, og gi beskjed om å søke/lete. |^ Ilo er midt i et blomsterpottesøk.

Eier: Else Karin Nybø.

25

Problemløsning Målet med problemløsning er at hunden skal løse et problem eller en utfordring på egenhånd.

Det å bli presentert for en utfordring, for så å løse det på egenhånd, er en skikkelig selvtillitsboost!

Det trenger ikke å være komplisert. Det vi mennesker ser som enkelt og trivielt, kan bety enormt mye for hunden.

Problemløsningsoppgaver som dukker opp helt av seg selv i hverdagen, er for eksempel hvis ballen havner under bokhylla, eller om hunden går på feil side av lyktestolpen når den er i bånd. Gi hunden litt tid og se om den løser utfordringen på egenhånd.

En typisk problemløsningsoppgave kan også være «hvordan får jeg godbiten ut derfra og inn i munnen min?».

Det finnes leker du kan kjøpe, som er basert på slike oppgaver.

Ulempen med slike leker er at når hunden først har «knekt koden», er det ikke lenger samme utfordring, og dermed heller ikke like god mental aktivisering eller selvtillitsbygging. Jeg foretrekker derfor å lage problemløsningsoppgaver selv.

32

Her er noen ideer: 1. Flaske på tråd Lag to hull i én eller flere flasker, og tre en solid tråd gjennom. Knyt tråden fast i noe i begge ender, i passende høyde for hunden. For små hunder kan det være lurt å bruke 0,5 l flasker, eller mindre smoothieflasker. Større hunder kan få 1,5 l flasker.

Legg små godbiter oppi flaskene. Disse godbitene bør ikke være for klissete, for da vil de sette seg fast inne i flasken. Hunden må på en eller annen måte få snudd flaskene opp-ned for å få godbitene ut. Noen slår på flaskene med labbene, andre bruker munnen.

|^ Makaita’s Tariro , eier Anita Menkerud.

33

2. Leke eller godbit i tau Fest en leke eller en litt stor godbit i enden av et tau. Tauet bør være tykt nok til at det er komfortabelt å bite i, og for tykt til å svelges.

Stikk leken eller godbiten under et gjerde, en lav sofa eller lignende. Det du stikker premien innunder bør være lavt nok, og du må stikke premien så langt innunder, at hunden ikke får tak i det med snuten eller potene.

Hunden kan løse denne utfordringen på ulike måter. Noen hunder vil ta tak i tauet med munnen og dra premien ut fra under sofaen/ gjerdet. Andre vil bruke potene å krafse på tauet, til den får tak i premien. Begge deler er lov. Det er hunden som velger hvordan utfordringen skal løses.

Når hunden får tak i premien, ros masse, mens du hjelper hunden å få løs godbiten/leka.

|^ Otto fikk tak i leka! Eier: Eli Aurbakken.

34

3. Leke eller godbit under sofa/hylle Du kan også gjemme leker eller godbiter under lave sofaer eller hyller, uten å ha tråd på. Legg godbiten eller leken så langt under sofaen at hunden ikke får tak i den med munnen, men må bruke labbene.

Noen hunder er flinke til å løse utfordringer med munnen sin, men ikke like flinke til å bruke labbene. Dette kan da bli en riktig så spennende utfordring.

4. Håndkle med doruller rundt Legg håndkledet flatt på gulvet/bordet og legg godbiter utover håndkleet. Rull så håndkleet sammen til en rull, og tre doruller utenpå rullen.

Du kan justere vanskelighets­graden ved å variere hvor mange doruller du trer på håndklerullen. Å ha kun én i hver ende, er enklere enn å dekke nesten hele håndklerullen med doruller.

Jo tykkere håndkleet er, jo strammere vil håndkle­ rullen være, og jo strammere rullen er, jo vanskeligere er oppgaven. Begynn med en enklere variant, og juster etter hvert som hunden blir flinkere

<- Porsh jobber godt med oppgaven hun har fått.

Eier: Catrine Eriksen.

35

Har du en hund med fysiske utfordringer eller skader, og er usikker på om hunden din burde trene kroppskoordinasjon, ta kontakt med en hundeterapeut for å få tips om gode øvelser.

45

Ha det gøy sammen, og få hunden din til å føle seg som en stjerne!

46

VIL DU LÆRE MER?

J

eg vil gjerne invitere deg med i TRYGGHund-klubben. Dette er en nettbasert hundeklubb hvor vi hver måned har spennende forelesninger om atferd og hundehold. Du får steg for steg innlæringsvideoer av triks, styrke- og hverdagsøvelser, og ideer til ulike mentale og selvtillitsbyggende aktiviteter.

I Facebookgruppa vil du finne verdens beste heiagjeng. De vil støtte og oppmuntre deg når du trenger det, og juble sammen med deg, når du og hunden får til noe dere har jobbet med. I gruppa har vi også spørretime hver måned, slik at du kan spørre meg om alt du lurer på om egen hund.

I TRYGGHund-klubben får du de verktøyene du trenger for å gjøre hunden din trygg og glad, for å løse eventuelle atferdsutfordringer, og samtidig ha det veldig gøy sammen.

Du finner klubben ved å gå til hjemmesiden min: https://carinajosefine.no/

202

204

TRYGG HUND CARINA JOSEFINE THORBJØRNSDATTER IVERSEN

Ønsker du deg en bedre, morsommere, enklere, og mindre stressende hverdag for både deg og hunden din?

Skulle du ønske hunden din var tryggere på seg selv, og på andre mennesker, hunder, og nye situasjoner?

Har du hund med atferdsutfordringer som kommer av usikkerhet, som for eksempel utagering, stress, frykt eller aggresjon?

Vil du forstå hvorfor hunden din oppfører seg som den gjør, og hvordan du kan endre på det?

Har du lyst til å ha det moro sammen med hunden din, og ønsker ideer til morsomme og selvtillitsbyggende aktiviteter og øvelser?

Da kan dette bli den viktigste boka du noensinne kommer til å lese.

Selvtillitsbygging er gøy! Det handler om mestring og samarbeid, om glede, og gode opplevelser.

2

ISBN 978-82-303-5311-0

Jeg heter Carina Josefine Thorbjørnsdatter Iversen.

Jeg er hundetrener, atferdskonsulent, og rehabiliteringsterapeut for hund. Selvtillit hos hund er min største hjertesak. Det betyr mye for meg at du får den veiledningen du trenger for å hjelpe hunden din til å bli trygg og til å ha det bra, slik at dere kan ha en fin hverdag sammen.