Steigen 2021

Årbok for Steigen 2021 46. årgang

ÅRBOk FOR STEIGEN 2021 46. Årgang

Kavalkaden 2020/21

2

Kavalkaden 2020/21

3

ÅRBOk FOR STEIGEN 2021

46. årgang

Årbok for Steigen 2021 Utgis av Steigen historielag 8283 Leinesfjord www.steigenhistorielag.no Styret i Steigen historielag i 2021: Leder: Greta V. Sollie Nestleder: Gunnar Grytøyr Sekretær: Bjørn Erik Stemland Styremedlemmer: Aasta Aalo og Tormod Stensland Varamedlemmer: Astrid Kristensen, Ninie van Schaik, Kari Anne Husøy og Henriette Hansen Årbokredaktør 2021: Inge J. Albriktsen Redaksjonskomite: Styret og redaktør Grafisk produksjon: Interface Media AS, Stålfjæra 16, 0975 Oslo Papir: Omni Silk 130 gram Opplag 2021: 900 Grafisk design: Interface Media AS

ISBN: 978-82-92551-23-3

_______________________________________________________ Bilde forside: • Maleriet til årets Sagaspillplakat av billedkunstner Hugo Aasjord avfotografert av Marit Schrøder Elvik.

Bilde for- og baksats: • Maleri med motiv fra Helnessund 1955 av Erling Heggelund.

• Parti fra Saursfjord med den gamle skolen rundt 1955, fotograf ukjent.

Innhold 6 Forord 7-39 Kavalkaden 2020/21 40 Langsteinen i tidens strøm - prolog til avdukingen v Bjørn Erik Stemland av Langesteinen 28.8.2021 A 43 Fra fjern og nær til Folda, og fra Folda til Amerika Av Lars Sandbakk 53 Saursfjord Badeforening Om byggingen av folkebadet i Saursfjord Av Astrid Kristensen 55 Rolf Jensen: Historien om et «krigsbarn» Av Andor Normann 60 Der vi lekte som barn på Leines midt på 1950-tall Av Jan Andersen 63 Korndyrking på Lund Av Harald Nilsen 65 Styreledere og meieribestyrere i Steigen Meieri Av Gjert Are Valberg 69 100 år i Stamsvika Av Oskar Kristiansen 76 Presten Fritz Jensen Av Jarl Arne Pedersen 80 Kista på Sjyvollen Av Sidsel Bakke 85 Hans Kristian Sivertsen – skreddersvennen fra Alvenes som ble mester i skredderfaget Av Arne Sivertsen 91 Lokalbåten Saltens grunnstøting i Brennsundværet Av Aasmund Gylseth 95 Atle og Kjell – gründere som fikk fart på Leinesfjord Bjørn Erik Stemland 1 01 Ho Atzenia strikka ullunderbukser Av Jan Andersen 104 Historiske bilder fra Steigen

Forord Velkommen til årbok for Steigen 2021. Boka er nr. 46 i rekken av årbøker som Steigen historielag har gitt ut. Siden 1976 har ivrige lokalhistorikere og skribenter produsert en stor mengde lokalhistorisk stoff fra Steigen som er samlet mellom permene på 45 årganger av årboka. Styret og redaktør er selvsagt glad og stolt over den dokumentasjon av lokalhistorie som årbøkene representerer, og det er en god følelse å vite at vi kom i mål også i år. Årets bok er bygget over samme lest som tidligere med en lett blanding av korte og litt lengre artikler fra ulike tidsepoker. Årets utgave har to lengere artikler med gårds- og slektshistorie fra områdene rundt Nordfoldfjorden, som begge på ulikt vis forteller historien om tilflytting til stedene rundt Nordfoldfjorden, og utflyttingen til Amerika fra samme område. Ellers kan vi blant annet friste våre lesere med historien om Saursfjord folkebad, en skreddermester fra Alvenes, lek og moro på Leines på 50-tallet, historien om et krigsbarn, m.m. Som tidligere har årskavalkaden fått en framskutt plass som i år går fram til midten av september ettersom deadline for trykkeriet er i slutten av september. På grunn av alle restriksjonene under koronapandemien preges selvsagt kavalkaden av nedstengningen av samfunnet, og da spesielt virkningen dette har hatt for det lokale kulturlivet.

På vegne av historielagets styre/redaksjonskomite vil jeg få rette en stor takk til dere som bidrar med artikler, fotografier, illustrasjoner og annet historisk materiale til boka. Takket være dere blir Årbok for Steigen å finne under mange juletrær også i 2021.

Avslutningsvis vil jeg gjenta oppfordringen fra min tidligere redaktørkollega om å ta en kikk på våre Facebooksider Lokalhistorie Steigen og Steigen historielag. Også historielagets hjemmeside www.steigenhistorielag.no er verdt et besøk.

Lykke til og god lesning.

For Steigen historielag Inge J. Albriktsen Redaktør

8

Kavalkaden 2020/21 Redigert av Inge Albriktsen

Ingen årbok uten en årskavalkade. Intensjonen med kavalkaden har alltid vært å presentere store og små aktiviteter og hendelser innen kultur, næringsliv, kommunal virksomhet m.m. i løpet av året, noe leserne setter pris på. I koronaårene 2020 og 2021 har dette vært en utfordring, all den tid både kulturlivet og idretten har gått på sparebluss. Til tross for korona-meter, spritvasking og munnbind har det imidlertid vært mange aktiviteter som fortjener å bli presentert i en kavalkade. La oss håpe at 2022 blir året da vi kan legge bak oss pandemien for godt.

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET Minnesmerke over Anna i Makkvatnet TEKST: BJØRN ERIK STEMLAND, FOTO BJØRN ERIK STEMLAND OG AASMUND GYLSETH

Selv om aktiviteten i historielaget har vært preget av pandemien, er vi kommet i mål med to prosjekter som laget har jobbet mye med. Det første er samarbeidet med Hamarøy historielag om å løfte den samiske grenselosen Anna i Makkvatnet frem fra glemselen. Den 22. juni ble minnesmerket over Anna avduket av sametingspresident Aili Keskitalo der også stats­ forvalter Tom Cato Karlsen deltok.

Avduking av minnesmerket v/sametingspresident Aili Keskitalo

9

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET

Det var god stemning foran den nybygde skjeltersjåen.

TEKST: BJØRN ERIK STEMLAND, FOTO BJØRN ERIK STEMLAND OG AASMUND GYLSETH

Minnesmerket er utformet av den samiske kunstneren Sissel Horndal. Det er også satt opp pilskilt langs ruten over fjellet og orienteringstavle på gården. Det er gått med mange dugnadstimer, og prosjektet har vært støttet av Sametinget, Árran, Nordlandsmuseet og flere private sponsorer.

Statsforvalter Tom Cato Karlsen, Aili Keskitalo og Mikkel E. Mikkelsen som var konferansier.

TEKST: BJØRN ERIK STEMLAND, FOTO BJØRN ERIK STEMLAND OG AASMUND GYLSETH

Kavalkaden 2020/21

Rundt 100 deltagere hadde gått langs Annas stier fra Strinda og fra Hopvassveien inn til småbruket i Makkvatnet der hun holdt til. Noen ble også fraktet i båt over vatnet. Steigen historielag hadde en historisk vandring til Makkvatnet i 2017, og da ble ideen om et minnesmerke over denne uredde grenselosen unnfanget. Siden er et stort dugnadsarbeid er gjort for å rydde plassen der Anna bodde. Det er bygd en skjeltersjå på den åpne plassen ned mot vatnet med en liten vedsjå samt skikkelig toalett.

10

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET

TEKST OG FOTO BJØRN ERIK STEMLAND

Langstein-kaka klar til servering: De fleste av de 75 som var til stede i kirka, deltok også ved avdukingen, og fikk smake både kaffe og kake. Utsikt fra kake-bordet mot Stegen, de gamle høvdingenes rike.

TEKST OG FOTO BJØRN ERIK STEMLAND

Langsteinen endelig på plass Kapitlet om Langsteinen på Steigen som ble skamfert av en kantklipper for 7 år siden kunne endelig avsluttes nå i høst. Etter mange års innsats, spesielt av historielagets leder Greta Sollie, kunne en reparert utgave av steinen avdukes 28.august. Før avdukingen var de frammøtte invitert en kort samling i Steigen kirke med framføring av prolog og et foredrag om Langsteinens funksjon ved arkeolog Sidsel Bakke.

Sidsels konklusjon var at Langsteinen ble reist omtrent samtidig med at ringtunet ble flyttet fra

Bø til Vollmoen omkring 500-600 e.Kr. - som en inngangsport til bygda med tingsamlinger og andre viktige funksjoner. Alderen skulle da bli ca. 1 500 år. Det ærefulle oppdraget med å avduke Langsteinen var gitt til gammelordfører Asle Schrøder, den nye ordføreren Aase Refsnes og lederen i historielaget, Greta Sollie.

11

Kavalkaden 2020/21

Asle, Greta og Aase foretar avdukingen. Nå kan Langsteinen stå i nye 1 500 år!

Kavalkaden 2020/21

TEKST OG FOTO: GJERT ARE VALBERG

NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN

Siste rute for Holmvaag Buss og Taxi.

En æra går mot slutten. 1.november avsluttet Reidun (68) og Bjørn Holmvaag (70) sitt virke gjennom 30 år med persontransport. Firmaet har drevet med buss og taxi siden 1990 da de overtok drifta etter Bjørns far, Ole Hermann Holmvaag (1925-1993). Det er noen år siden paret drev med busskjøring, men drosjen har rullet og gått til de begge har passert ordinær pensjonsalder. Nå sies drosjeløyvet opp og en æra for det stolte transportselskapet er definitivt over.

TEKST OG FOTO: GJERT ARE VALBERG

18

Rist Maskin AS feirer 10-årsjubileum Rist Maskin har rukket å markere sin 10-årsdag denne våren. Gründerne, brødrene Kristian (33) og Ole Johan (37) overrasket arbeidstokken med pizza og kake til jubileumslunsjen.

Her nyter fra venstre; Vegard, Kristoffer, Ole Johan, Kristian og Julius jubileusmkaka som smakte aldeles fortreffelig.

Til den andre bordsetningen (av koronahensyn) kom også Kevin, Svein Terje, Karl Arnt og Jann og fikk sin bit av kaka.

Jann er for øvrig brødrene Rist sitt kjødelige opphav.

NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN

TEKST OG FOTO: GJERT ARE VALBERG

Kavalkaden 2020/21

TEKST OG FOTO: GJERT ARE VALBERG

19

NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN

TEKST OG FOTO BJØRN ERIK STEMLAND

Onsdag 12. mai gikk Steigen Bonde- og Småbrukarlag og Steigen Bondelag sammen om en demonstrasjon i Leinesfjord mot regjeringas jordbrukspolitikk. I motsetning til demonstrasjonene foran Stortinget, der traktorer i millionklassen har rullet inn for å sette makt bak kravene, var markeringen heller beskjeden i Leinesfjord med en trillebårkortesje med høygafler og annet landbruksutstyr.

Men kanskje mer troverdig!

TEKST OG FOTO BJØRN ERIK STEMLAND

Kavalkaden 2020/21

Bondeopprør også i Steigen

20

NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN Presis Vegdrift, et landsledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av offentlig vei,

Kavalkaden 2020/21

Ny veivedlike­holdsaktør i Steigen.

vant anbudet om vedlikeholdskontrakt på vegvedlikeholdet for Nord Salten. Selskapet betjener vedlikeholdskontrakten for Fylkeskommunens vegnett de kommende fem år, og har sitt avdelingskontor på Innhavet.

På bildet ser vi Geir Inge Pedersen (t.h.) er ansatt som sjåfør i Presis Vegdrift på roden mellom Skjelvareid og Tømmerneset. Med seg som sjåfør denne vinteren har han Tony Isaksen som deler skiftet med Geir Inge.

TEKST OG FOTO: GJERT ARE VALBERG

Oppgradering av Nordskot og Grøtøy vannverk TEKST OG FOTO: GJERT ARE VALBERG

Leder i Nordskot og Grøtøy Vannverk, Åshild Movik og nestleder John Magne Birkeland i den nybygde delen av vannverket hvor renseprosessen med å fjerne humus og å heve surhetsgraden er plassert. Til den nette sum av 2 millioner kroner har Nordskotfolket fått en mer lettvint drift av anlegget og produksjonskapasiteten for renset vatn er tredoblet fra 60 kubikk i døgnet til 180 kubikk. Denne utbyggingen gjør vannverket dimensjonert til å forsyne de 30 nye planlagte boenhetene på Nordskot med godt drikkevatn og å gi dagens øvrige abonnenter en mer sikker leveranse.

21

NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN

TEKST OG FOTO: BJØRN ERIK STEMLAND

Kavalkaden 2020/21

Språkarbeidsplasser for flyktninger Elin Lisbeth Nilsen i voksenopplæringa i Steigen er lærer og praksiskoordinator for flyktninger som kommer til Steigen. Hun samarbeider med det lokale næringslivet for å gi flyktningene praksis i bedriftene rundt i kommunen. Målet er å gi deltagerne grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem til arbeid eller videre utdanning.

22

På bildet ser vi eier av Leinesfjord Auto AS Ove Henriksen sammen med Elin, Yussuf og sønnen Mathias inne i dekkdelen av verkstedet.

De høye hyllene er dekkhotell som Yussuf har satt opp.

SMÅ OG STORE BEGIVENHETER

TEKST OG FOTO BJØRN ERIK STEMLAND

Torsdag 22. juli møttes rundt 40 mennesker på Brennviksanden for å markere tiårsdagen for angrepet på regjeringsbygget og den grusomme likvideringen av ungdommer på Utøya.

Ordfører Aase Refsnes holdt en liten tale der hun sa at vi ikke har noe minnesmerke i Steigen over 22. juli fordi ingen ungdommer fra Steigen ble rammet på Utøya den dagen, men hun mente Brennviksanden var et passende sted for å minnes.

Kavalkaden 2020/21

22. julimarkering i Steigen

Anett Svardal og Hege Elisabeth Albriktsen sang vakkert tostemt” Har du fyr?” av Ola Bremnes, og dramatiker/skuespiller Christina Strøm fra Nittedal leste et dikt hun selv hadde skrevet. Til slutt delte ordføreren ut roser til publikum.

Ung flaskepanter med omtanke for andre Nico Schutt (10) samler flasker og panter disse på Coop i Leinesfjord. All inntekt den unge panteren får gjennom flaskesamlingen går i sin helhet til Kirkens bymisjon i Bodø. Den unge velgjøreren samlet inn over 15.000 kroner som ble overlevert Kirkens Bymisjon i Bodø på vårparten. For tiltaket har Nico fått stor oppmerksomhet også utenfor Salten. En skikkelig panter.

TEKST OG FOTO: GJERT ARE VALBERG

23

SMÅ OG STORE BEGIVENHETER

TEKST OG FOTO: BJØRN ERIK STEMLAND

Steigen kommune inngikk kontrakt med Varde Bygg AS, Fauske, om bygging av 10 omsorgsboliger i Leinesfjord i november 2019. Den 10. mai i år ble kommunen kjent med at selskapet er slått konkurs.

Boligene skulle vært ferdigstilt i løpet av sommeren, men alt arbeid ble stoppet. Kontraktssummen var på 37,3 millioner, mens 90 % var utbetalt ved konkursen. Attpåtil gjensto atskillig mer enn 10 % av arbeidet for å ferdigstille boligene. Etter sommerferien ble et firma i Saltdal engasjert for å gjøre boligene ferdig, og man håper nå at de er innflyt-

tingsklare til årsskiftet, men da til en betydelig høyere pris enn først antatt. De ti omsorgsboligene ligger fint til ned mot Myklebostadelva med fin utsikt mot sjøen og øyene utenfor.

30 års jubileum for KUN I år er det 30 år siden stiftelsen Kvinneuniversitetet Nord (KUN) ble etablert. Initiativtakeren var Marit Alsaker Stemland og Berit Woie-Berg hadde ansvaret for å lede arbeidet med etableringen og drift i perioden 1989 -2003. KUN ble

etablert som et kunnskapssenter på kvinners vilkår. I dag driver likestillingssenteret KUN, med kontor i Steigen og Steinkjer, et bredt likestillingsarbeid med alle diskrimineringsgrunnlagene regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

TEKST OG FOTO: KUN V/MARI WATTUM

Kavalkaden 2020/21

Økonomiske forviklinger for nye omsorgsboliger i Leinesfjord

24

SMÅ OG STORE BEGIVENHETER Kavalkaden 2020/21

Feiring av 125 års jubileum for Norske Kvinners Sanitetsforening Tirsdag 25. mai inviterte Leiranger sanitetsforening til jubileumsfeiring på Nybrygga. Jubileet var egentlig 26. februar, men ble utsatt på grunn av korona-situasjonen. De feiret samtidig sin egen lokalforening som ble stiftet så tidlig som 20. juli 1912 på Grøtøy, og blir 110 år i 2022.

TEKST OG FOTO: BJØRN ERIK STEMLAND

25

Langsteinen i tidens strøm prolog til avdukingen av Langesteinen 28.8.2021.

Av Bjørn Erik Stemland

0.

Fra tidenes morgen har folket her nord Hatt tilhold og næring på fedrenes jord, Med elskhug og nærhet til landet.

Når livet var over blei gravhauga bygd, Og bautaer reistes for storheit og dygd, Til fryd for kver nabo og granne.

1.

I Steigen har folket hatt vekslanes kår Med regntunge somra og svarte nødsår Der frostnetter ødela kornet.

Men så kom det varme og sol kver en dag Med latter og smil der de arbeidd’ i lag for utkomme under Vesthornet.

2.

I fjordan’ va’ hyse og kveite og torsk Men vind’n va mang en gang bister og morsk - og mange blei borte i kavet!

Til daglig va’ utkommet høvelig bra, men ungguttan’ ville i Vesterveg dra, den veien va’ barsk over havet.

3.

Den første som nevnes som konge her nord Er Sigar, som kvile’ i haugen så stor, ved kjerka sin vestre side.

42

Kan hende på Gjerde hans bustad blei reist.

Når langskipet seilte ble banneret heist, men Signe med døden mått’ lide.

4.

Så kom Lodin Ongul, gav øya sitt navn, han reiste til Island – ei tryggare havn, mens Harald den Hårfagre rådde.

For Grjotgardsson lendmann var bister og streng: Han skattla for finneskatt, åker og eng, Der fantes visst slett ingen nåde!

5.

På den tida seilte langs kysten en mann, fra Malangen nedover til Engeland, den vidkjente vikingen Ottar.

Kan hende han traff Lodin Ongul den gang, og ønska ham lykke på tur til Island, kan hend’ at de gjorde et blot dar.

6.

Og Langstein’n stod der i mørke og sol I vintra og somra - et velkjent symbol Til minne om vårres forfedre.

Fra gårdan’ på Gjerde mot Steigergets naust’, der vandra de alle til daglig så traust.

De nikka mot Langstein i glede.

7.

På Vollmoen brant alle tinghusan’ ned, då kong Olav Tryggvasson kom dit så vred.

Han vill’ hedendommen utslette!

Med kristendom landet sku’ bygges med lov, no kjerker sku’ reises der før det var hov, og norrøne guda erstatte.

12.

Og århundran’ gjekk, det va’ vinter og vår med kulde og sny, det va’ solrike år, med grøde og fesk nok i havet.

Den stein’n va’ beskjeden, ja, nesten glømt a’, Han stod der forvitra, va’ slett ikkje gla’!

I mella no’n utgamle grave’.

8.

Ved Dunbergets fot blei det anlagt en gård.

Herr Rane var byggherre som vi forstår, og sønnen blei lendmann for kongen.

Herr Raneson skumma og blei mektig vred, da Sigurd hin konge gjord’ søstra fortred, gjord’ kur til ho der i salongen!

13.

Då veien sku’ stelles, en kantkløppar kom, den knuste kvert gresstå, maskinen va’ grom, den dundra med bra vibrasjona!

Og Langstein’n vakla og fekk nåkker slag, Den tenkt’: - Jøje me’, e det min siste dag?

E frøkta det bli’ rep’rasjona?

9.

Men slekta dødd’ ut og Lagtinget tok plass kver søttende juni i Ranes palass ved sommerens Bottolvsmesse.

Då strømma det folk frå Hålogaland dit Og Langstein’n ønska dem velkommen hit, til tingfred og saklig in’tresse.

14.

Men no fekk han status, blei rikskjendis snart, avis-sjornalista di skreiv og førrklart’.

På fylket satt arkeologa.

Det blei seminara, det blei ekskursjon, Det kom mangt et forslag og stor diskusjon, og råd ifra fleir’ geologa.

10.

Den kirke på Stegen ble bygget av sten, Men taket er nogle gang brekket til men Av stormende vinde hin kåte.

Men kjerka blei vøla og rekonstruert, så uverets skada blei fint reparert: Guds ord kunne fritt atter låte.

15.

Og gradiometer-kartlegging blei prøvd.

Ho Greta sin myndige stilling utøvd’, som sjef i historielaget.

Så Richard og fru Kari Binns blei leid inn, de scanna og målte med undranes sinn, på jakt etter fornalder-grave’.

11.

Når folk ifra Storsæter, Ålstad og Berg tok ferden til kjerke kver einaste helg, stod Langstein’n taust der ved veien.

Fra gammelt av runa og rare skrifttegn var rissa i steinen, som uver og regn sleit vekk, det va’ knapt rare pleien.

16.

Ho Greta skreiv email og brev hit og dit, men fekk ikkje skikkelig lønn førr sitt slit, før ho møtte riksantikvaren.

På Straumen Jørn Holme gav ordentlig svar, han skjønte vår nød, konklusjonen var klar: Den Langstein’n e ille førrfaren!

43

17.

I fem og et halvt år låg stein-bitan’ flat på låven hos Greta på lit-de-parade i vintra og lik’ mange våra.

Jørn Holme sa rett ut: - Den bauta’n skal opp!

- Den treng litt førrsterking a’ giktbrøten kropp, så tål’ den nok fleir’ tusenåra!

18.

Og stein-bitan’ la di i nysnekra kist’, Stavanger va’ målet førr skipsreisa visst, der Langstein’n sku’ balsameres!

Så tok det nå’n måna før heimreisa hit.

Vi lengta og drømte om vår monolitt, som no skulle rekonstrueres.

19.

Om kroppen va’ spjelka og lima så flott, så trengtes en støtte til mørbanka skrott, en skikkelig jernbetongsøyle!

Og Steigen Contracting blei raskt engasjert, di grava, di støypte og fundamentert’, så stein’n kainn all slags ver tøyle!

20.

No står den på vakt for vår identitet, tilbake på sokkel med autoritet, den verna om landet og livet!

Fra ættledd til ættledd står Langstein’n traust, en ramme rundt kverdagen tagal og taus, av gudene blei den oss givet!

44

Fra fjern og nær til Folda, og fra Folda til Amerika Av Lars Sandbak

Hvor kommer foldværingen fra, og hvor går han hen? Er vi et folk som er like urgammelt som det nordnorske grunnfjellet, eller en samling lykkejegere og landstrykere fra fjern og nær? Og når vi drar videre, hvor lenge er vi norske og fortsatt nordlendinger? I denne artikkelen ser vi helt løselig på disse spørs­ målene, med eksempler fra forfatterens egen store og sammensatte familie.

Det opprinnelige opphavet er magrere enn vi kanskje er klar over. Historien har gitt oss berømte navn som oppdageren Ottar, Hårek den Rame og Tore Hund. Kysten og innlandet har beviselig vært befolket av både germanske og samiske folkeslag helt siden steinalderen, med påfølgende jernalder og vikingtid. Det var likevel svært få individer som bodde her i utkanten av Europa i alle disse århundrene.

Ved Svartedauden på midten av 1300-tallet var folketallet i hele landet en halv million, men pesten reduserte dette til under halvparten. Av disse igjen bodde bare en brøkdel nordenfor Trondhjem. Antallet gårder i skattelistene for 1567 indikerer at det kanskje bare var 15000 mennesker. Altså omtrent like mange som er innom City Nord på en vanlig lørdag.

Disse skattebetalerne holdt for det meste til langs den maritime motorveien ute i havga-

pet, hvor det var lett å henge seg på den godt organiserte trafikken til og fra Lofoten og de rike forekomstene av torsk og andre ettertraktete fiskeslag. Vågar ved Kabelvåg var Norges viktigste kjøpstad til lenge etter vikingtiden.

Hele samlingen av Norge ble kanskje motivert av behovet for å få kontroll over de kommersielle prospektene som Lofotfisket foregav. Livet i nord var kaldt og karrig, men robust logistikk langs skipsleia kunne føre til fortjeneste, makt, arvinger og ettermæle for alle involverte.

I 1647 finner vi likevel bare 50 gårder i hele Foldens Fieringh, og dermed omtrent 300 fastboende. I tillegg kom det også et betydelig antall samer i telt eller gamme. Fra de innerste fjordarmene trakk de ofte inn mot grensetraktene og over til Sverige, i takt med reingjetingen. Over tid blandet de seg med den øvrige befolkningen og bosatte seg som bønder og fiskere flest.

45

Styreledere og meieribestyrere i Steigen Meieri Av Gjert Are Valberg

Undertegnede skrev i Årboka for 2019 om meieriet i Bogen sin historie. Dette er en oppfølger til denne artikkelen. I etterkant av denne publiseringen har jeg sporet opp bilder som har en historisk verdi, og er en del av Steigen Meieri sin historie. Disse bildene er velvillig utlånt fra Steigen Bygdetun, hvor bilder, årsmeldinger m.v. ble innlevert etter nedleggelsen av meieriet i 1993. I ettertid er det viktig å ha med seg de som sto på og utviklet og avviklet meieriet i Bogen. Disse fortjener all honnør for sitt arbeid til beste for melkeprodusentene både i Hamarøy og Steigen.

Alfred Aalstad, første leder av i representant­ skapet 1949 – 1963.

5 års planlegging av nytt meieri I 1949 ble følgende valgt til å styre meieriutbyggingen: Formann Kristian Dahl, nestformann Hilmar Olsen, styremedlemmene Guttorm Grytøyr og Henrik Hartvigsen.

Sistnevntes sønn Håkon Hartviksen, som kom med i meieristyret i 1958 og ble senere formann i nærmere ti år, uttalte at om noen burde nevnes spesielt for å få i gang byggingen av meieriet, kommer en ikke unna foregangsmannen og formann under etableringen, Kristian Dahl. Hans utrettelige arbeid med å overbevise bøndene om at dette var veien å gå, og hans ukuelige tro på at dette skulle lykkes kan ikke vurderes høyt nok.

På representantskapsmøte den 25. august 1950 ble Alfred Aalstad valgt til ordfører. Alfred

Aalstad var en person som var godt kjent i og utenfor Steigen Meieris distrikt; han var styremedlem i Nord-Norges Salgslag og Nordland Landbruksselskap. På dette møtet videreførtes vedtaket fra det konstituerende møtet i desember 1949 om å bygge et meieri. Vedtaket var enstemmig.

Meieribestyrerne Den første meieribestyreren, Sverre Sletteng, ble ansatt av representantskapet som meieribestyrer den 4. februar 1952. Han fikk i oppgave å stå for administreringen av byggingen av meieriet.

67

I august i 1954 sa bestyrer Sletteng opp sin stilling. Han hadde hatt et meget hardt arbeidspress i de to årene han hadde stått som leder av byggingen, og det var et stort arbeid han nedla for distriktet. Han følte seg utslitt da byggearbeidet var unnagjort, ifølge jubileumskriftet for 25 årsfeiringen, ført i pennen av daværende styreleder Håkon Hartvigsen.

Da meieriet var bestemt til å produsere gammelost, måtte det derfor ansettes personell som var utdannet for en slik produksjon. Erik Storbekken kom opp fra Soknedal Meieri for å være produkslonsveileder i begynnelsen.

Som ny bestyrer ble Erik Storbekken ansatt, en stilling han for øvrig hadde i 19 år. Han måtte sluttføre arbeidet med meieriet, organisere fjøs- og hygienekontroll og få denne lagt under meieriet. Organisere omsetningen av driftsmidler til leverandørene, som snart førte til bygging av kai og lager på Nordodden. Anskaffe potetkokeanlegg, administrere ombyggingen av meieriet for annen produksjon etter at produksjonen av gammelost opphørte.

I 1973 sluttet meieribestyrer Erik Storbekken i Steigen for å overta bestyrerstillingen ved Orkdal Meieri. Som ny bestyrer ble ansatt Per-Odd Schiefloe, som kom fra Norsk Kasein/Norske Meieriers Salgssentral på Finnsnes. Av de store arbeidsoppgaver han fikk seg pålagt etter ansettelsen var gjennomføring av tankhenting av melk som etter hvert ble gjennomført for hele distriktet.

Tidligere meieribestyrere ved Steigen meieri:

Sverre Sletteng, meieribestyrer 1952 – 1954.

Erik Storbekken, meieribestyrer 1954 – 1973.

Storbekken og Schieflo hadde 19 år hver som meieribestyrer ved Steigen Meieri, som ga bedriften en stødig og stabil ledelse.

Etter Schiefloe sin bestyrertid, var det en styrt avvikling av meieriet som gikk inn i Tine. Meieribestyrere de siste årene var rekruttert fra arbeidsstokken ved meieriet. Knut Atle Kjærvik og Olav Knædahl innehadde bestyrerrollen under denne avviklingsprosessen.

68

Per-Odd Schiefloe, meieribestyrer 1973 – 1991.

Foto: privat.

Maler, teatermann og prest – en allsidig sogneprest i Steigen prestegjeld.

Av Jarl Arne Pedersen

Fredrik (Fritz) Nicolai Jensen ble 25. februar 1863 utnevnt til sokneprest i Steigen. Han er kanskje den mest fargerike soknepresten som noen gang har vært her. Han var født i Bergen 21. juni 1818 og tok teologisk embetseksamen 1840. Men det gikk mange år før Jensen gikk inn i prestetjenesten. Han skriver om seg selv i kallsboken:

«Efter tilendebrakte Studier opoffrede jeg meg for malerkunsten, studerende 4 aar ved Akademiet i Dusseldorf, gjorde deretter reiser i Holand, Belgien, forskjellige Dele av Tyskland, Danmark og Italien».

Vi ser at han studerte malekunst i Dusseldorf, som på den tiden var den fornemste malerskolen i Europa. Alle kjente malere som ville fram, har studert der. Et av Jensens mest kjente malerier «Ingeborg ved havet», ble møtt med jubel i hjembyen, og kjøpt ved offentlig innsamling i Bergen og ble gitt til Bergen Billedgalleri. Den gang fikk bildet hedersplassen, men har i dag en anonym tilværelse i galleriet. Fredrik Nicolai Jensen har malt bildet til altertavlen i Lofotkatedralen, og Steigen kirke er så heldig å ha to malerier fra Jensens hånd, som begge 78

henger inne i kirkeskipet. Det ene forestiller trolig en av apostlene og det andre et vintermotiv fra kirkeferd med hest og slede fra Langsteinbakkan mot den nyoppførte kirka. Kirka var ferdig november 1869 og Jensen døde året etter, så bildet må være malt vinteren 69/70. Dette bildet er for øvrig en gave fra hans oldebarn Betty Rosendal i Bergen.

I hjembyen kom Jensen straks inn i en høyt kultivert krets, hvor Bergens fremste menn var med. Bjørnstjerne Bjørnson skrev engang: «Det levde omkring femtiårene (1850) i Bergen en samling talentfulle menn, med mer ideelle lengsler kanskje, enn noen annen her i Norge …». Bjørnson nevner i denne sammenheng en rekke navn, deriblant can. theol. Fritz Jensen.

Frits Jensen var gift med Ursula Franziska og de hadde 8 barn sammen.

Det var i denne krets han var hovedmannen til stiftelsen av Den Nasjonale Scene i Bergen, i nært samarbeid med Ole Bull, og han ble en dyktig lærer og instruktør ved teatret fra opprettelsen av. Jensen gjorde en stor innsats for Det Norske Teater, lenge uten annet vederlag enn æren. Men selv den var det smått med, for Ole Bull kastet en mektig slagskygge og fikk mesteparten av hederen som skulle tilfalt Jensen.

Fritz Jensen var gift med Ursula Franziska og de fikk etter hvert 8 barn. Da Jensen sluttet som teaterinstruktør i 1851, søkte han prestekall. Med det var ikke lett å få et embete i kirken for ham som hadde drevet med «komediespill». Han søkte i tre år før han ble innsatt som prest våren 1855 i Bø i Vesterålen hvor de 6 yngste barna også ble født. Etter ni år i Bø, den 25. februar 1863, ble Jensen

utnevn til prest i Steigen, men før han ble innsatt i sin nye stilling hadde han rukket å sitte et år som representant for Nordlands Amt på Stortinget. Han var også med på det Overordentlige Storting i 1864.

Det var sokneprest Fredrik (Fritz) Nicolai Jensen som fikk ledelsen av arbeidet med utvidelsen av Steigen kirke. Det er nok han vi kan takke for at kirka ble bygget på det gamle kirkestedet, og at bare halvparten av middelalderkirka ble revet. Jensen ble ordfører i Steigen under planleggingen av kirkebygget, og i denne posisjonen hadde han stor påvirkningskraft og fikk omgjort tidligere vedtak om ny kirke på Berg. Bare en ting er ubegripelig nettopp når det gjelder ham -- at han ikke hadde syn for å bevare det gamle interiøret i kirka.

79

Ho Atzenia strikka ullunderbukser Av Jan Andersen

Huset som han pappa, Kåre Andersen, og han bestefar Fredrik bygde i 1948, ble aldri helt ferdig. Nøkkelferdige hus fantes ikke engang i fantasien hos folk.

Det var slik at før de siste rommene ble ferdig innreid, trengte de første renovering.

Kjøkkenet, ei lita stue ved siden av og et par loftsrom ble først tatt i bruk. Og i kjelleren bodde kua «Hjerteros», familiens garanti for riktig kosthold og evig vern mot beinskjørhet.

Fjøset kom først ett år senere, og i mellomtida bar mamma vatten fra myra og høy fra «høystålet» inn til kua, og møkkra ut igjen. Om vinteren, når det var frost, måtte hun hugge hull i isen med øksa for å komme til vatnet i myra. Et ufattelig slit som bare mamma med sin usvikelige tro på livet og kjærligheten, og oppofrelse til familien kunne klare.

Heilhårdplatene i kjøkkenet sto lenge umalte.

De var brune og tok motet fra de mest lyskåte parafinlampene. Selv seisenlinjers lamper med nypussa glass maktet ikke å gi husets aktiviteter tilstrekkelig mulighet til god og forsvarlig utfoldelse. Lyset ble på en måte seigt, men passet utmerket til den langtekkelige, summende lyden fra mammas rokk som støtt og stadig kvernet i tussmørket om haustkveldene. Jeg glemmer aldri den rytmiske lyden for hver gang

fotpedalen ble trødd i botn. Akkurat så hardt at rokkhjulet dro den opp igjen til ny nedfart. Det var et instrumentalt preludium som bar bud om en tur til Lysnakkan i nær framtid. Og en gang midt i oktober stilnet summinga fra rokken, og det bar av gårde. Veien gikk over Tørrsenga med austavinden bitende, fastklistret midt i ansiktet og direkte innover til ho gamle Atzenia.

Den summende lyden av mammas rokk var et instrumentalt preludium som bar bud om en tur til Lysnakkan i nær framtid.

Illustrasjon Hugo Aasjord.

103

Ho bodde i et bittelite hus tilbaketrukket fra hovedveien, og ho var den ubestridte og stolte eneeier av et teknisk mirakel, en strikkemaskin.

Atzenia hadde et usedvanlig godt håndlag med dette vidundret, og på et øyeblikk forvandlet hun mammas fineste og mykeste heimspunnet ullgarn til langunderbukser for barn, og da spesielt guttebarn som bodde i Myran.

Under mammas kritiske, men bestemte blikk ble de en formørket frostmorgen i midten av november pådytta min sarte underkropp, og det var begynnelsen til en barnetragedie!

Helsemessig var nok trikotasjen en suksess, men min kjære mor hadde neppe noen anelse om at lærekurven min, hva angikk følt tortur, skulle bli så bratt. Disse hersens benklærne klødde, og de klødde så forferdelig, hele dagen, uavbrutt og meir og meir. Om man sto stille, sprang, hoppet, stupte kråke, ropte og hylte eller spiste gammelsalta sei med blåpotet til. Ingen ting hjalp. Det var som om millioner lus og lopper hadde en evigvarende innflytterfest for hver gang jeg motvillig tok underbuksa på. Festen foregikk helt fra anklene opp til navlen, og den varte og rakk fra om høsten til om våren når gauken gol i grønn

skog midt i mai. Bare kort avbrutt av lørdagsvasken i badebaljen på kjøkkengulvet.

Jeg tror det måtte være i den tiden at den første kimen til traktaten om «Barns beste» ble sådd.

Kanskje ikke så mye en dyd av barmhjertighet, men heller en dyd av nødvendighet for å berge den oppvoksende slekt.

Atzenia var stolt eneeier av en strikkemaskin og hadde et usedvanlig godt håndlag med dette vidundret. På et øyeblikk forvandlet hun mammas fineste og mykeste heimspunnet ullgarn til langunderbukser for barn.

(Illustrasjonsfoto)

104

Trikotasjefabrikkantene i sentrale strøk tok til slutt ansvar og fant opp makkoundertøy. Det ble den største trivselsmessige revolusjon i barnebekledningen som jeg kan huske fra da jeg var liten. «Krone makko» kom også til vårt hjem.

Formsydde og garantert kløfrie underbukser.

108

109

ISBN 978-82-92551-23-3

110