Fotobok - Øyenstikkere

Et øye for

Visste du: • hvorfor det heter øyenstikker?

• at de kan pare seg i lufta mens de flyr?

• at de kanskje er verdens mest effektive rovdyr?

• at de har et overlegent fargesyn som overgår menneskenes?

• at det forskes på øyenstikkerens unike flyveegenskaper, for å skape den perfekte drone?

I boka fordyper vi oss i øyenstikkernes verden og følger livet og den spennende adferden til et utvalg av norske øyenstikkere. I tillegg gis det tips om hvordan man kan fotografere disse aktive og raske insektene.

Jan Stenløkk, styremedlem for Norsk Zoologisk Forening og tidligere styremedlem for Norsk entomologisk forening.

ISBN 978-82-303-5139-0

9 788230

351390

Knut Hamli Charles Patey

«En norsk bok om øyenstikkere, med fantastiske fotografier fra norske forhold og med norske arter, er en sjelden vare. Her er fortellingen om Norges libeller og vannymfer, og hvordan de har tilpasset seg livet fra egg og larve til voksne luftakrobater. Forfatternes fascinasjon for disse store og flotte insektene er tydelig. De gir masse bilder av svært høy kvalitet og en lettlest og spennende tekst. Enten en bare ser på bildene eller leser hele boka, så er dette et praktverk som kommer til å bli stående i lang tid.»

Øyenstikkere

Øyenstikkere

• at øyenstikkere lever 90 % av sitt liv under vann?

Et øye for

Beretningen om livet til disse fargerike og fascinerende insektene Charles Patey Knut Hamli

Innhold Innledning Om boka ......................................................................................................................... 9 Hvor har øyenstikkeren fått navnet sitt fra?.................................................................... 11 Inndeling av øyenstikkere............................................................................................... 12

Livssyklus Larvestadiet .................................................................................................................... 17 Klekking .......................................................................................................................... 25 Paring ............................................................................................................................. 35 Egglegging ..................................................................................................................... 45

Anatomi for jakt Kroppens organer........................................................................................................... 55 Vingene .......................................................................................................................... 59 Flyveferdighet ................................................................................................................. 63 Fargene .......................................................................................................................... 73 Fasettøyne ..................................................................................................................... 81 Jakten på insekter .......................................................................................................... 87

Side 4

Fotografering, kurs, truede arter Fotografering av øyenstikkere ................................................................................ 97 Kurs og litteratur .....................................................................................................105 Truede arter............................................................................................................107

Bli bedre kjent med Litt historikk ............................................................................................................ 111 Klassifikasjon vannymfer (underorden Zygoptera) .................................................113 Klassifikasjon libeller (underorden Anisoptera) ......................................................114 Bli kjent med vannymfene (Zygoptera)...................................................................117 Bli kjent med libellene (Anisoptera) ........................................................................123

Register og kilder Stikkordsregister.....................................................................................................134 Kilder ......................................................................................................................136

Side 5

Side 6

Del 1

Innledning

Side 7

Om boka

Side 8

O� ���� Hva gjør øyenstikkerne så fascinerende? De har eksis‐ tert i 300 millioner år og har dermed sett dinosaurene både komme og gå. Den gang hadde noen av øyen‐ stikkerartene et vingespenn på opptil 70 cm, men heldigvis for oss er alle artene i dag langt mindre. Øyenstikkerne har vært så vellykket i både oppbyg‐ ging og levesett at de har forandret seg forbausende lite i løpet av dette enorme tidsrommet.

Øyenstikkere har også en økologisk viktig rolle. De er ikke bare rovdyr som fortærer skadeinsekter, men også byttedyr for fugler, frosker, edderkopper og andre dyr.

Denne boka vil gjennom tekst og bilder vise mange av de finurlige løsninger som gjør øyenstikkeren så vel‐ lykket og til en av de mest suksessrike jegere på vår klode. I tillegg prøver vi å gi svar på en del av mystikken som er knyttet til øyenstikkerne.

Øyenstikkerne består av to underordener, libeller og vannymfer, som vi vil komme nærmere inn på i boka.

Som larver (nymfer) lever de fra 1 til 5 år i vann. Voksne øyenstikkere lever fra et par uker til 2–3 måneder. Øyen‐ stikkerne lever med andre ord mesteparten av sitt liv under vannoverflaten.

T.v. Starrlibelle (Aeshna juncea)

Blodhøstlibelle (Sympetrum sanguineum)

Side 9

Om boka

Hvor har Hvor øyens�kkeren har øyens�kkeren få� si�få� navn si�franavn fra

Side 10

H��� ��� ������������� ���� ������ ���� ���?

Som barn har de fleste av oss hatt et litt skrekkblandet forhold til øyenstikkere. Kan den virkelig stikke i øynene, og hvorfor dette navnet?

I flere land er ordene «øyne» og «stikke» en del av navnet.

Det norske navnet øyenstikker stammer fra det tyske «augenstecher», som betyr øyne-stikker, mens danskene bruker det harmløse navnet «guldsmed» og det mor‐ somme navnet «fandens rideheste». Svenskene kaller dem «trollsländor».

I Nord-Norge finnes det navn som gjenspeiler bekymring for at øyenstikkerne kan legge egg i ørene hos mennesker på grunn av den lange, smale kroppen. Flere varianter av navn har derfor dukket opp, som f.eks. «øyrsnør», «ørsnegl», «ørsnik» og i Trøndelag ofte «ørsneill».

Ingen øyens�kkere kan s�kke. Brodden bakerst på kroppen �l

Det mest vanlige engelske ordet er «dragonfly», som denne blågrønnlibellen (Aeshna cyanea) er et eggleggingsorgan. baserer seg på myten om at de en gang var drager.

Engelskmennene bruker også ordet «horsestinger», som betyr «hestestikker». Før i tiden var det vanlig med gårdsdammer for å gi vann til husdyrene, og dette ble et habitat for øyenstikkere. Folk registrerte da at øyenstikkere svirret rundt hodet på hester og andre husdyr og trodde dermed at de stakk i øynene på dyrene. Dette skyldes mest sannsynlig at øyen‐ stikkerne jakter på insekter, som igjen tiltrekkes av fuktigheten fra tårekanalene og saltet i øynene på husdyrene. Dette kan være bakgrunnen for det norske navnet. Øyenstikkerne er helt ufarlig for mennesker og er ikke i stand til å stikke. Derimot kan de bite hvis du fanger en og holder den i hånda, men det er kun de største som kan bite gjennom huden. Bittet skaper litt ube‐ hag og er ikke farlig, og den gjør dette kun i selvfor‐ svar. En øyenstikker vil aldri sette seg på kroppen din for å bite.

Nordmetallvannymfe (Lestes sponsa)

T.v. Hester beiter ved en liten gårdsdam.

Side 11

Hvor har øyens�kkeren få� si� navn fra

I�������� �� ������������ Øyenstikkerne, Odonata, utgjør en egen orden innen klassen insekter, Insecta.

Av ca. 6000 arter i verden, har vi ca. 50 arter i Norge fordelt på 9 familier med 16 vannymfer og 34 libeller.

Tallene kan variere, da noen av artene bare er tilfeldige gjester.

I tillegg til norske navn på øyenstikkerne, oppgis også det latinske navnet. Dette angir hvilken slekt og art de tilhører. Eksempel er nordmetallvannymfe (Lestes sponsa).

Øyenstikkerartene består av to underordener: Vannymfer (Zygoptera) Libeller (Anisoptera )

Zygoptera: Vannymfer utgjør 16 arter. Hodet er bredt og kort, og øynene er godt adskilt på hver side av hodet.

Vannymfene sitter som regel med vingene foldet over kroppen.

De fleste vannymfer er små og slanke. Hannene har ofte intenst blå kropp med svarte tegninger. Hunnene har vanligvis svakere farge og kan være grønne eller ha store variasjoner i fargene. Det finnes også en art hvor begge kjønn er røde med svarte tegninger. De fleste flyr ganske langsomt i en rettlinjet flukt i lav høyde over eller i nærheten av vannet der de tilbrakte larvestadiet.

Anisoptera: Libeller utgjør 34 arter. Hodet er rundere enn hos vannymfene. Øynene er store og dekker det meste av hodet. Libellene sitter alltid med vingene vinkelrett ut fra kroppen eller litt fremover og nedover. Vingene er aldri foldet over bakkroppen.

Libellene er stort sett større enn vannymfene og har et vidt spekter av farger og mønster. Det forekommer gule, svarte, blå, metallisk grønne, brune og røde libeller og som regel en kombinasjon av disse fargene. Mønsteret hjelper til med å identifisere artene. Libellene har en langt kraftigere flukt enn vannymfene. De flyr høyt og lavt og ofte langt borte fra vannet.

Inndeling av øyens�kkere

Side 12

Eksempler på vannymfer

Eksempler på libeller

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo)

Kongelibelle (Cordulegaster boltonii)

Sørblåvannymfe (Coenagrion puella)

Starrlibelle (Aeshna juncea)

Rødvannymfe (Pyrrhosoma nymphula)

Småtorvlibelle (Leucorrhinia dubia)

Side 13

Inndeling av øyens�kkere

Inndeling av øyens�kkere

Side 14

Del 2

Livssyklus

Side 15

Inndeling av øyens�kkere

Larvestadiet

Side 16

L�����������

Øyenstikkerne tilbringer ca. 90 % av sitt liv i vann. Her klekkes eggene, og det er her larvene lever.

Gjennom vinteren er larvene lite aktive, men de «vekkes til live» igjen på våren.

Larven (nymfen) til øyenstikkerne er kanskje noe av det merkeligste og mest imponerende blant dyrelivet i små tjern. Som de voksne individene er også larvene rovinsekter. De er klekket fra egg, og de nyklekkede larvene ernærer seg på små insektlarver m.m.

Hele larveutviklingen kan ta alt fra noen måneder for de minste vannymfene og opp til 5–6 år for de største libellene. Dette avhenger av temperaturen i vannet; jo kaldere vann, desto lengre tid tar det. Derfor kan man også finne larver av forskjellig størrelse innen samme art i ett og samme vann. De er da fra forskjellige års‐ kull.

T.v. Fullt utvokst larve av starrlibelle (Aeshna juncea)

Side 17

Larvestadiet

Etter hvert som larven vok‐ ser, blir larvehuden for stram, og den trenger derfor å skifte ham.

Den nye larvehuden er myk, og larven er nå sårbar for angrep fra andre rovdyr.

Larven holder seg derfor i ro i noen timer til den nye larve‐ huden blir hard og mørkere og gir larven tilstrekkelig beskyttelse og kamuflasje.

Larven �l starrlibelle (Aeshna juncea) har ne�opp ski�et ham. Den gamle larvehuden ligger igjen som et tomt skall under.

En stor art gjennomgår 10 til 15 hamskifter før larven er ferdig utvokst, og den ser da ut som en fryktinngytende, drageliknende øgle, som en insektenes Tyrannosaurus rex. Men så er den også et formidabelt rovdyr takket være en unik fangstmekanisme, den såkalt masken.

Alle libellelarver og vann‐ nymfelarver har denne fangstmekanismen, men utformingen kan variere stort og er tilpasset de enkelte arters levesett.

Smaragdlibelle (Cordulia aenea) har en sakseformet maske som er tilpasset å kunne fange de byttedyrene som den finner i bunnslam‐ met der den holder til.

Larven �l smaragdlibelle (Cordulia aenea) er godt kamuflert.

Larvestadiet

Side 18

Starrlibellen (Aeshna juncea) har en maske som består av en gripe‐ klo med to sylskarpe pigger, som overlapper hverandre. Disse er fes‐ tet til en hengslet underkjeve, som ved hjelp av hydraulikk kan skytes ut mot et byttedyr på under et tidels sekund.

Et vanlig byttedyr for larvene er mygglarver. Disse er også et egnet fôr hvis man forsøker oppdrett av øyenstikkere.

Larven �l starrlibelle (Aeshna juncea) med den spesielle fangstmekanismen, kalt maske.

Mygglarver henger vanligvis i vannoverflaten og puster lu� gjennom et rør i bakkroppen, men fra �d �l annen svømmer de ned �l bunnen for å beite, og her er de sårbare.

Side 19

Larvestadiet

Et øye for

Visste du: • hvorfor det heter øyenstikker?

• at de kan pare seg i lufta mens de flyr?

• at de kanskje er verdens mest effektive rovdyr?

• at de har et overlegent fargesyn som overgår menneskenes?

• at det forskes på øyenstikkerens unike flyveegenskaper, for å skape den perfekte drone?

I boka fordyper vi oss i øyenstikkernes verden og følger livet og den spennende adferden til et utvalg av norske øyenstikkere. I tillegg gis det tips om hvordan man kan fotografere disse aktive og raske insektene.

Jan Stenløkk, styremedlem for Norsk Zoologisk Forening og tidligere styremedlem for Norsk entomologisk forening.

ISBN 978-82-303-5139-0

9 788230

351390

Knut Hamli Charles Patey

«En norsk bok om øyenstikkere, med fantastiske fotografier fra norske forhold og med norske arter, er en sjelden vare. Her er fortellingen om Norges libeller og vannymfer, og hvordan de har tilpasset seg livet fra egg og larve til voksne luftakrobater. Forfatternes fascinasjon for disse store og flotte insektene er tydelig. De gir masse bilder av svært høy kvalitet og en lettlest og spennende tekst. Enten en bare ser på bildene eller leser hele boka, så er dette et praktverk som kommer til å bli stående i lang tid.»

Øyenstikkere

Øyenstikkere

• at øyenstikkere lever 90 % av sitt liv under vann?

Et øye for

Beretningen om livet til disse fargerike og fascinerende insektene Charles Patey Knut Hamli