Jubileumsbok - Sportsklubben Nationalkameratene 100 år

1920 – 2020

SPORTSKLUBBEN NATIONALKAMERATENE 1920 – 2020

sin 100-årige historie, samtidig som den inneholder en god slump sportshistorie og ikke minst Trondheimshistorie.

Klubben etablerte seg i 1920 i arbeiderbydelen Lilleby. Men etter noen tiår der flyttet National på slutten av 1960-tallet til vestsida av byen.

Her vokste klubben i takt med at Trondheims første drabantby, Hallset, fikk fotfeste. I dag er det ingen tvil om at Nationalkameratene og Hallset er tett sammenvevd.

I boka møter vi mange av klubbens spillere og pådrivere opp gjennom de ulike tiårene. Uten medlemmene og ildsjelene i Nationalkameratene hadde det ikke funnes noen klubb. Boka er derfor dedisert til disse og alle entusiastene som vil føre klubben videre i årene som kommer.

ISBN 978-82-303-4668-6

9 788230 346686

NATIONAL I 100

Boka du nå holder i hendene, favner Sportsklubben Nationalkameratene

NATIONAL I 100

FORORD: Det ble nedsatt et bokutvalg i 2018, og så ble medlemmene i dette utvalget håndplukket til oppgavene. Vi har virkelig fått satt sammen et drømmelag, og som leder i National må jeg applaudere resultatet som du som leser nå kan glede deg til å ta fatt på.

Klubben har en lang og verdig historie, som blir beskrevet på en

Vår kjære klubb er 100 år, og dette må selvsagt markeres med en bok.

Og hvilken fin bok det har blitt!

meget spennende måte som mange av dere vil nikke gjenkjennende til.

Boken inneholder skildringer av historiske hendelser både for National og Hallset, beskrivelser av fotball- og håndballag både i dag og tidligere, portretter både av våre stjerner, æresmedlemmer og hverdagshelter og mye, mye mer. Boken er velfylt, men jeg vil også minne om at det er enda flere som har lagt ned og fortsatt legger ned en solid innsats for klubben selv om de ikke har fått plass i denne boken. Det er de mange hverdagsheltene som gjør at National er i stand til å gi et godt tilbud i håndball og fotball til våre aktive medlemmer.

En utgivelse av en jubileumsbok er også en anledning til å reflektere litt over vår historie og vår posisjon i samfunnet. Vi har i dag en viktig samfunnsfunksjon og er en stor del av hverdagen for omtrent 600 medlemmer på Hallset. Men det startet ikke her, for 100 år siden var det ingen bebyggelse på Hallset. Klubben startet på en helt annen kant av byen, nærmere bestemt på Lilleby. Det var torsdag 21. mai 15 gutter hadde sammenkalt til møte i fabrikkbygningen som tilhørte Leangenkompaniet, og der og da dannet de idrettsklubben Fart. Allerede ti dager senere ble klubben omdøpt til National, og drøyt 50 år senere etablerte National seg på Hallset samtidlig som de første blokkene kom opp i bydelen og en skole ble bygd. På den tiden ble Hallset kalt «Grautbyen» fordi folk hadde dårlig råd og for det meste spiste grøt til middag. Det har med andre ord skjedd litt siden da, til vi i 2020 sitter med en flott kunstgressbane med yrende liv og andre lokaliteter.

–4–

National er først og fremst en breddeklubb med verdier som gjør oss til en viktig del av nærmiljøet med mål om å aktivisere så mange som mulig. Dette arbeidet har fostret noen stjerner innen fotball og håndball, men vi har også drevet med ski og friidrett, og det kanskje ikke så mange vet, er at National faktisk spilte i toppserien i fotball etter krigen!

Dette og mye annet spennende stoff kan dere lese mer om i boken!

Det er vanskelig å skrive et lederord uten å komme inn på at vi er inne i spesielle tider på grunn av koronapandemien, og det er vanskelig å forutsi alle effekter av denne. Vi har så langt opprettholdt et stabilt medlemstall, og vi prøver å holde aktiviteten i gang så godt som mulig innenfor rammebetingelsene som er fastsatt. Vi håper at vi kan komme tilbake til normal aktivitet så raskt som mulig. Vi er overbevist om at vi sammen vil komme oss gjennom dette og oppleve nye jubileer i fremtiden!

Jeg vil til slutt rette en stor takk til de som har gjort denne boken mulig. Jeg vet at det har vært mange møter, mye graving i arkiver, mange intervjuer, men også mye mimring og artige stunder! Medlemmene i utvalget har gjort en solid innsats som sentrale ressurspersoner for National opp gjennom årene ved styreverv, som spillere, som trenere osv., så grunnlaget for å skrive boken var absolutt til stede. De som skal

BOKLAGET: Bak fra venstre: Geir Aa, Karl Andreas Haugen, Per Øyvind Skogstad, Roar Østbø. Foran fra venstre: Torunn Johansen Ulfsnes, Unni Skoglund og Ronny Sæther har i over to år samarbeidet om bokinnholdet. Harald Haugan var ikke til stede da bildet ble tatt.

hedres for dette, er Karl Andreas Haugen, Ronny Sæther, Harald Haugan, Geir Aa, Torunn Johansen Ulfsnes og Per Øyvind Skogstad. Stor takk også til forfatter og innpisker Unni Skoglund, samt Kristin Riise, som har stått for layouten.

God lesning!

Jubileumshilsen fra styret i National ved leder Roar Østbø

–5–

INNHOLD: DAGENS NATIONALKAMERATER Feature-reportasjer hvor vi følger Gutter08 og Jenter09

SIDE 8 Side 10

FOTBALL OG HÅNDBALL Fotball i fokus Damenes inntog – National utvider med håndball Håndball – med brylkrem i håret Krigen bryter ut Håndball starter opp på Hallset I de øverste divisjonene Sesongen 1989 – da National overrasket alle Laget som gikk – bredde versus topping Jentene entrer fotballarenaen Bildeglimt fra fotball og håndball

SIDE 26 Side 28 Side 33 Side 36 Side 38 Side 44 Side 50 Side 53 Side 55 Side 58 Side 62

HALLSET – BYENS FØRSTE DRABANTBY Hallset – en bydel tar form National med ski på beina

SIDE 82 Side 84 Side 97

ILDSJELER Mr. National – Harald Haugan En Nationalfamilie Klar ferdig, dugnad!

Nationaldagen Med flagget på brystet Klubben i mitt hjerte Vårres historie Ivrige ildsjeler

SIDE 102 Side 104 Side 112 Side 115 Side 119 Side 124 Side 128 Side 134 Side 139

–6–

BANE OG ANLEGG Nationalbanen på Rønningssletta National på flyttefot Banen som berget klubben Alltid klar bane!

Klubbhus – fra drøm til virkelighet Klingende mynt ga driftsbygg

SIDE 146 Side 148 Side 152 Side 156 Side 164 Side 167 Side 168

PROFILENE Steffen Iversen Mushaga Bakenga Cecilie Gotaas Johnsen Jørn Jamtfall Kristin Vavik Eidsmo

SIDE 172 Side 174 Side 180 Side 186 Side 193 Side 199

Kilder

Side 203

–7–

DAGENS NATIONALKAMERATER

–8–

Hva kjennetegner National i dag?

Hva betyr klubben for ungene som er aktive nå?

Hva er viktig for foreldrene og trenerne i dagens National?

I halvannet år har vi fulgt G08 og J09, samt møtt noe av apparatet rundt dem. Med reportasjene ønsker vi å ta pulsen på hvordan det er å være Nationalkamerat i dag.

Tekst og foto: Unni Skoglund

–9–

KNIVER OM BALLEN: Mathias Hopen utfordrer Ayham Alahmad som fører ballen.

– 10 –

– NATIONALKAMERATER –

G08

TRENER: Marco San Martin deler ut vester før treningen går i gang.

Laget deles gjerne i to: uøvet og øvet.

STØTTEAPPARAT: TRENERE: KNUT BRUSTAD, DANIEL JOHNSEN, HÅVARD SÆTHER OG MARCO SAN MARTIN. HJELPETRENER: JØRGEN SCHJETNE LAGLEDERE: ELSE OG LARS CATO REKSTAD ØKONOMIKONTAKT: ODD MORTEN HOPEN OG DANIEL JOHNSEN TIDLIGERE MEDTRENER: JAN ERIK DOMAAS

SAMSPILL: Kasper Holden står klar. Markus Rekstad demper ballen på brystet.

RASKE BEN OVER GRESSET: Magnus Enlien Sæther (nærmest) sikter seg inn mot Dagfinn Stenvik, som har ballen. I bakkant (i oransje T-skjorte) lurer Lavrans Naper Kjelaas.

HALLSETBANEN, TRENING 20. SEPTEMBER 2018 En gjeng nysgjerrige og ivrige gutter kommer strømmende idet treninga starter. Ryktet om at de skal bli en del av jubileumsboka, har nådd dem. Flere har gode spørsmål til journalisten og tøysete ansiktsuttrykk de vil ha foreviget. Temperaturtavla på banen viser 13 °C, og på tross av noen truende skyer er det fint høstvær. Trenerne Knut, Daniel, Håvard og Marco er på plass.

Laget, G08, består på dette tidspunktet av 24 unger. Straks treningen er i gang, deles de i to grupper: øvd og uøvd. De går i par og sentrer til hverandre.

– Tanken med å dele dem slik er at alle skal synes det er artig. Derfor får de øvelser etter ulikt nivå, slik at alle har noe å bryne seg på. Noen er med fordi de syns det er steinartig, andre fordi kompisen er med. På dette alderstrinnet spiller omtrent 80 % av guttene fotball. Fotballmessig er de en god årgang, sier Knut.

Kondisjon trenes ikke på disse 10-åringene, det har guttene naturlig.

De øver på å skyte, ta imot og følge med på det som skjer.

– Du skal slå en lang og god pasning, hvorfor bruker du venstrefoten din da, unge mann? spør Knut.

– Æ ane ikke! er svaret han får.

Etter at de parvis i 50 minutter har trent på pasninger, triks, hopp og å

– 11 –

ØVELSE LØNNER SEG: Daniel Gimnes og Theo Vikan har teken på ballen.

– Hvorfor bruker du venstrefoten din da, unge mann?

- Æ ane ikke!

SITAT FRA TRENING

FOTBALLGUTTER I SOLNEDGANG: Alexander Onsum og Niclas Østmo.

bruke hodet til å nikke fotballen mellom seg, er det tid for lagspill. Hvert av de to lagene blir delt i to, og får en fjerdedels bane til disposisjon.

– Alex begynner med ballen. Kjør på med masse skudd nå! oppfordrer Håvard.

Keeper Alex lar ballen gå, og spillet er i gang. De springer etter lærkula som triller raskt over gresset. Fra den ene til den andre. Noen dribler, noen kjører tuttis, noen scorer, noen bommer, noen ser en annen vei.

Men de fleste holder fokus. Jacob prøver seg mot målet flere ganger, uten at det blir scoring.

– Bra, Jacob, at du skyter på mål. Skyt dere andre også! roper en av trenerne.

– 12 –

– NATIONALKAMERATER – 3

Periodevis nærmest hagler kommentarene fra sidelinja. Det er feedback og oppmuntringer fra ivrige trenere: – Sje kor stor banen e – bruk plassen, roper Marco.

– Bra skudd, Armann! Bra, Julian! En gang te! Alexander, bra at du prøve skuddet, du har kjempemy kraft i fotan dine! Sentre til Nicklas! roper Knut.

På sidelinja treffer vi også Ivar, pappaen til Albert: – Som gutt på Hallset er det ikke mulig å holde dem unna fotballen, jeg har prøvd, for jeg er ikke interessert i fotball selv, sier Ivar med et smil, før han tilføyer med fascinasjon: – Ungene bruker også alle friminuttene på skolen til å spille fotball!

BALL I SVEVET: Dagfinn Stenvik lobber ballen over til Aksel Olsen.

Like ved står Hege, mamma til Nicklas.

– Nicklas har spilt siden han begynte på skolen. Han er ivrig, og da blir det viktig for oss foreldre også. Aller mest setter jeg pris på det sosiale nettverket de får gjennom fotballen, sier hun.

Jan Erik Domaas er far til Martin som springer rundt på banen. Han var hovedtrener for G08 de første tre årene, men har trappet litt ned på treneransvaret. Han forteller at god innsats fra foreldregruppa gjør at laget kan ha høy aktivitet.

– Det er mange ivrige spillere på laget, så de er gjerne oppå banen utenom treningene også. Foreldregruppa er også godt sammenspleiset, noe som gjør at vi orker å holde på. Vi pleier det sosiale i foreldregruppa med regelmessige sammenkomster. Neste måned skal vi ha kurvfest hjemme hos oss. Da satser vi på godt oppmøte og god stemning, sier Jan Erik.

– Ja, vi trenere har ikke noen andre venner enn de som er aktive rundt laget og klubben ellers, det rekker vi ikke, kommenterer Knut lattermildt.

Ute på banen springer fortsatt ungene etter den magiske ballen. Men plutselig har klokka tikket i 90 minutter. Halvannen time med trening er unnagjort. Noen spurter hjem, mens andre har bedre tid.

– Det er fascinerende hvor mye energi som ligger i små kropper, sier en smilende Knut, før han samler inn resten av fotballtrøyene og takker for seg for denne gangen.

Spillerne Nicklas og Alexander virker ikke utslitte etter trening, heller litt oppspilte. Latteren sitter løst, og ingenting haster.

– Venner er det viktigste med fotballen. Det er veldig gøy å møtes på banen, sier de to kompisene, før de tusler av gårde over det myke kunstgresset.

Ballen ligger stille. Sola har gjemt seg bak horisonten, og himmelen er gyllen. Den eldre garde spiller og hoier på den andre banehalvdelen, og sørger for at det er aktivitet på Hallsetbanen også etter at G08 har forlatt for kvelden.

– 13 –

– Snu ræva di!

- Æ snudde den, men ikke nok, tydeligvis!

SITAT FRA TRENING

HALLSETBANEN, TRENING TIRSDAG 19. MARS 2019 Det myldrer på treningen til G08 den tredje tirsdagen i mars. Etter mange kalde vintertreninger med blåfrosne tær er våren i anmarsj. Temperaturtavla viser 7 pluss. 26 gutter og to jenter har møtt opp til økta. Treninga er åpen for både jenter fra 08-kullet og gutter fra 09-kullet.

28 par bein sørger for at gule, grønne og oransje baller får kjøre slalåm mellom kjeglene. Småpraten går konstant under oppvarmingen. Tre trenere organiserer ungene denne dagen: Knut, Marco og Håvard. Etter at fotballspirene har manøvrert baller fram og tilbake en ti minutters tid og forhåpentligvis fått varmen i kroppen, roper Knut med myndig stemme: – Still dokker på linja! Småpraten forstummer, og alle samler seg i en lang rekke på hvitstripa.

Deretter deles de i to lag, som igjen deles inn i to lag som skal spille mot hverandre.

– Vi e med de dårlige! utbryter en guttunge skuffet. Men like etterpå er tankene et annet sted. I tomrommet som oppstår før fotballspillingen kommer i gang, er det plass til andre ting: Noen snakker om Ronaldo.

Andre om hvem som har blankest fotballsko. Glansfulle fotballsko vinner oppmerksomheten. Syv gutter samler seg i en hestesko og sammenligner. Bruker hendene til å pusse skoene med spytt slik at de blir finest mulig. Smil og tøys er også viktig.

Så er spillet i gang. Opp og stå. Raske bein jakter på ballen.

– Gutta og jenta – spre dokker på banen! roper Knut.

Spillet går sin vante gang. Ballen skifter eier i løpet av sekunder.

Et øyeblikk går alt på skinner. I det neste er det gråt og tenners gnissel.

På andre sida av banen har en guttunge blitt tråkket på foten i en duell. Han hjelpes ut, bakenfor hvitstripa. Foten blir undersøkt for å avdekke mulige brudd, men så ille er det heldigvis ikke. Noen trøstende ord fra trener Håvard, tørking av tårer, og så er spilleren på banen igjen.

Ungene er varme i kroppen. Ivrige. De bruker banen. Springer, sentrer, scorer!

– Bra, gutta! roper Nikolas til lagkameratene.

Dagfinn står i mål og redder den ene ballen etter den andre.

– Når vi differensierer laget slik at de ivrigste får spille sammen, og de litt mindre ivrige spiller med hverandre, så opplever vi at alle får føle

I FARTA: Timian Hellerud til venstre i bildet (Martin Domaas bak Timian), Niko Brustad, Mads Aune Semundseth, Dagfinn Stenvik, Kasper Holden.

mestring. Vi ser god utvikling på begge lagene, alle har blitt bedre siden i fjor, sier Håvard.

Så er det tid for en liten pustepause. De fleste bruker den til å supe vann. To rødkledde lekeslåss på banen. Det er Mats og Lukas, begge 09-gutter. Fotballpasjonerte som de er, går de på både 08- og 09-treninga.

– Det er veldig mange ivrige nå. Mange har et stort vinnerinstinkt. Det kan være både positivt og negativt. Det gjelder å finne balansen, slik at de får rett tenningsnivå, kommenterer Håvard.

På banen er spillet i gang igjen. Det gjøres en siste innsats før ungene skal hjem til lekser og nettbrett.

– Snu ræva di, roper en gutt til en annen.

– 14 –

– NATIONALKAMERATER –

I POSE OG SEKK: 08-jentene Selma Valsø og Camilla Eikemo Andreassen trives med å spille både med sitt eget jentekull og med 08-gutta.

SKO SOM SKINNER: Jacob (09) Ayham Alahmad, Elias (09), Julian Schjetne, Mathias Hopen, Kristoffer Taraldhagen og Eivind Mehli Bråthen.

– Æ snudde den, men ikke nok, tydeligvis! er svaret han får tilbake.

Dagslyset er i ferd med å trekke seg tilbake. Takke for seg denne marskvelden. Klokka er 18.30, og gradestokken har krøpet ned til 5 pluss.

Et fly passerer over oss med kurs mot Værnes. Så blåses treningen av.

Fornøyde og slitne unger hjelper trenerne å rydde sammen trøyer og baller. Treningenes eneste jenter, Selma og Camilla, setter stor pris på å spille med guttene.

– Det er gøy! utbryter Selma og fortsetter: – Vi blir enda bedre når vi spiller med både guttene og jentene. – Det er litt mye tull på treningene med jentene. Litt mer alvor her, og det liker jeg, sier Camilla.

Om to dager er det ny trening. Da er de tilbake igjen, sammen med resten av spillerne. Klare for nye utfordringer.

SLALÅM MELLOM KJEGLENE: Markus Rekstad med ball og Andreas Eide med ryggen til.

– 15 –

DA VINCI, JULEAVSLUTNING 12. DESEMBER 2019 Det slurpes i brus og trykkes på mobiler når G08 er samlet rundt et langbord på da Vinci. Laget er populært, og spillergruppa har vokst i løpet av høsten. Hele 24 spillere har tatt turen til Migosenteret for å markere at høstsesongen er over. På nabobordet pludrer foreldre og trenere: De voksne har fått tette bånd på grunn av ungenes ballek. Pizzaen er like om hjørnet, og guttene er i godt humør.

Trener Knut benytter anledningen til å rope opp de av guttene som har solgt flest tennbriketter denne høsten. Brikettene er solgt til inntekt for laget, og det vanker premie i form av gavekort til de som har lyktes best med salget. Når applausen roer seg, tar vi en runde rundt bordet for å avdekke hva spillerne er mest fornøyd med i året som har gått.

– Alle cupene har vært bra. Vi har vunnet nesten alt, sier Andreas begeistret og tilføyer: – Den artigste cupen denne sesongen var i Oslo.

– Å spille derby mot Byåsen var veldig kult. For å være helt ærlig synes jeg det er artigst når vi vinner, sier Magnus.

– Å spille kamp er gøy. Cupen i Oslo var aller best, sier Dagfinn.

– At vi har trappet opp og begynt med flere treninger, synes jeg er det beste denne sesongen, sier Daniel.

– Hver gang jeg drar på trening, gleder jeg meg til å møte vennene mine, sier Mathias.

– Det er en ære å spille i National! Det synes jeg fordi vi er gode kompiser og fordi vi blir godt trent. Før kamp er jeg alltid spent, det er en god følelse i kroppen, sier Ismail.

– Å være sammen med kompisene og få lov til å reise rundt på kamper og cuper, det er veldig artig, sier Timian.

– Det er veldig morsomt å spille i National. Fotball og venner er det artigste som fins, sier Kristoffer.

– 16 –

– NATIONALKAMERATER –

– Jeg spiller både fotball og håndball i National. Vi er rundt 15 gutter på håndballaget. Det beste med National er at vi får være sammen med vennene våre, sier Theo.

– National er lik gøy! Og jeg er god i fotball, og det er artig. Bestevennene mine, Timian og Niko, spiller på laget, sier Ayham.

Servitørene svinger elegant pizzafatene ned på bordet. Ungene hiver seg over maten, og et kvarter senere er de italienske lefsene fortært og glassene tomme. Guttene trekker på seg vinterjakkene. Nå vil de ut i den bekmørke desemberkvelden. Fotballtreningene er over for dette året, men det samme kan ikke sies om behovet for å røre seg. Guttene forsvinner bak snøhauger og biler: Nå skal de leke «Morderen», en slags sisten-lek som de har funnet opp selv! Når det nye året gryr, er de tilbake på Hallsetbanen, men enn så lenge er det mye annet gøy å finne på med gode klubbkamerater.

GJENGEN SAMLET: (Fra venstre til høyre) Mathias Hopen, Mikkel Lund, Marcus Gruber, Birk Solem, Jacob Gangås, Matheo San Martin, Kasper Holden, Nathaniel Johnsen, Daniel Gimnes, Dagfinn Stenvik, Martin Domaas, Niko Brustad, Marcus Langlete, Aksel Olsen, Timian Hellerud, Andreas Eide, Niclas Østmo, Magnus Sæther, Ismail Dall, Ayham Alahmad, Julian Schjetne, Theo Vikan, Eivind Mehli Bråthen og Kristoffer Taraldhagen.

– 17 –

1920 – 2020

SPORTSKLUBBEN NATIONALKAMERATENE 1920 – 2020

sin 100-årige historie, samtidig som den inneholder en god slump sportshistorie og ikke minst Trondheimshistorie.

Klubben etablerte seg i 1920 i arbeiderbydelen Lilleby. Men etter noen tiår der flyttet National på slutten av 1960-tallet til vestsida av byen.

Her vokste klubben i takt med at Trondheims første drabantby, Hallset, fikk fotfeste. I dag er det ingen tvil om at Nationalkameratene og Hallset er tett sammenvevd.

I boka møter vi mange av klubbens spillere og pådrivere opp gjennom de ulike tiårene. Uten medlemmene og ildsjelene i Nationalkameratene hadde det ikke funnes noen klubb. Boka er derfor dedisert til disse og alle entusiastene som vil føre klubben videre i årene som kommer.

ISBN 978-82-303-4668-6

9 788230 346686

NATIONAL I 100

Boka du nå holder i hendene, favner Sportsklubben Nationalkameratene

NATIONAL I 100