SAFE Magasinet Nr. 3 2010 by CoreTrek

SAFE

MAGASINET

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2010

Foto: Statoil

Den enes dĂ¸d... Flere hundre ISO-arbeidere blir oppsagt ved Statoils kontrakttildeling Pantone 430 Pantone 187

“Våre for fre

Innhold

23 5 31 3 Leder 5 Den enes død... 9 Kapitalkreftenes onde sirkel som rammer hundrevis av arbeidsplasser 10 Virksomhetens overdragelse 11 Søksmål forberedes 12 EWHN sin HMS-konferanse i Leeds 2010 15 Roy Erling Furre: - SAFE skal slå ring om vernetjenesten 17 Vil lære av Deepwater Horizon-ulykken 19 BPs stand på ONS: - Mange vennlige ord fra folk 20 125 Statoillærlinger inn i SAFE 21 Hei alle unge SAFERE 23 Pizzasamling for Kårstølærlinger 26 Verneombud utsatt for trakassering og gjengjeldelse 31 Ny AFP (avtalefestet pensjon) i privat sektor 34 Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær 35 Skolerte YS-tillitsvalgte i den nye IA-avtalen 37 Oljefolk er ikke som andre folk, eller er det akkurat det de er? 40 Fra ti tommeltotter til båtbygger 44 Habilitet i Petroleumstilsynet 45 Farlig frekvens, dag to 49 Den årlige rosa oktober 51 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 20.08/30.09 Nr. 4 18.11/18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577

0-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad

Leder

Det gjelder å se helheten og ta ansvar,

deres kompetanse og erfaringsmessige

bli en realitet, også på norsk sokkel.

eller?

autoritet. Fleksibilitet kalles det. Fjern

Vi har sagt det flere ganger før, det er

de eldste og mest ”brysomme” uten å

da galskapen vil vise seg. Vår øverste

SAFE sitt landsmøte nærmer seg og vil

erstatte dem. Da kan flere oppgaver

ledelse er villig til å ta risikoen, for de

bli avholdt på Hotel Park Inn i Stavanger

fases ut til entreprenørene og deres

vil beklageligvis ikke være ute, men er vi

10. og 11. november. Vi har vokst som

useriøse underleverandører. Billigere

oljearbeidere villige til å ta risikoen?

forbund, landsmøtet har nå blitt like

er de også, og vi vet alle hvor de er

stort med hensyn til antall delegater

organisert. Nye aktører dukker opp på

Statoil er ikke lenger lokomotivet og tar

som tidligere OFS-kongresser. Vi har

alle arenaer, våre tariffavtaler angripes

det forventede overordnede ansvaret

hatt store interne utfordringer dette

og mange vil ta en del av kaken. Flere

for en positiv HMS-utvikling på norsk

året, og det er et håp om at landsmøtet

opererer med arbeidskraft fra blant

sokkel. Nå er det heller tvert om, og med

vil bli preget av ny optimisme og

annet tidligere østblokkland til tross

den statlige eierandelens velsignelse.

konstruktivt samarbeid. Det er viktig

for store språkproblem. Sikkerhetskurs

Privatiseringen og den påfølgende fusj-

å respektere hverandre og kunne være

blir gjennomført til tross for at flere ikke

onen samt nye ledere uten visjoner for

uenige. Hvis det ikke er tilfelle lenger,

har forstått halvparten av hva som ble

norsk oljenæring i sin helhet, hvor man

har SAFE hatt en negativ utvikling.

sagt. Vi hører om personer som arbeider

hele tiden har gått fra vondt til verre, er

Medlemsutviklingen er fortsatt positiv

på norsk sokkel som ikke forstår noe

nok en hovedårsak. De deler ut kontrak-

og SAFE har vind i seilene.

annet enn sitt morsmål. De har med seg

ter til såkalte ”totalleverandører”, men

en som kan dårlig engelsk til å rettlede

det er de ikke. De får kontrakter på

Oljeselskapene har i mange år brukt

og veilede i det daglige, og hvor mange

falske premisser. De er igjen avhengige

enorme ressurser på å plage oljearbei-

”passer” de på? Hva hvis det skjer en

av å hente inn underleverandører med

derne med stadige endringsprosesser.

hendelse, vil ”passerne” selv forstå

kanskje en ny underleverandør. Det bryr

Den ene ”fantastiske endringsprosess”

hva som blir sagt og vil han makte å

ikke operatørene seg så mye om, de

med innleide konsulenter er ikke mer

formidle dette videre? Galskapen er i

forholder seg til sin ”totalleverandør”.

enn ferdig, før nye aktører kommer

ferd med å bli satt i system på norsk

Nye vedlikeholdskontrakter er delt ut,

på banen med nye og ”enda bedre”

sokkel. Hverken oljeselskap eller tilsyns-

og da med størst konsekvens for ISO-

prosesser. Statoil følger opp sin strategi

myndighet bryr seg. Kan det være som

bedriftene. Flere hundre mister jobbene

med å bryte ned sokkelmiljøene ved å

et resultat av deres nære relasjoner? Vi

sine, jungelens lover med svartelister

iverksette nye endringsprosesser, den

har alle i den senere tid fått oppleve det

regjerer. Selskapene hevder at dette

suksessrike integrasjonsprosessen var

korrupte Norge, med alt fra penge-

ikke er virksomhetsoverdragelser, SAFE

nok ikke suksessrik nok. Kampen står i

gaver og energikontrakter og Ptil som

lurer da på hva som er det? Statoil vil

realiteten om å svekke sterke fagmiljøer

gransker Statoil med tidligere Statoil-

heller ikke her ta noe ansvar, de har jo

organisert i sterke fagorganisasjoner

ansatt. Samtidig hevder de samme at

bare gitt nye kontrakter til nye aktører.

som kan utfordre ledelsen. Derfor er

de tar sikkerheten på alvor! Hendelser

Det er deres problem, men Statoil har

det viktig å bryte opp disse og svekke

som den i Mexicogolfen kan nok raskt

jo et medansvar når de vet at det er de

samme kontinuerlig vedlikeholdsopp-

våre vannkraftverk, er budskapet. Det er

gaver som skal gjøres. Statoil med sin

meget store kraftbehov på norsk sokkel,

kompetanse må kunne ta stilling til om

alle vet at dette vil bety import av kraft

konsekvensen av en kontraktstildeling

fra utlandet i stor skala. Da kommer en-

er å anse som en virksomhetsover-

ergien fra kullkraftverk, atomkraftverk

dragelse i henhold til lov, og kontrakts-

og gasskraftverk. Altså produsenter

aktørene må opptre deretter. Oljearbei-

som vil produserer langt mer CO2 totalt

derne har aldri fått noe gratis selv om de

sett, enn hva vi ville ha gjort selv. Det

har et rettmessig krav i henhold til loven,

ingen snakker om er de store avstander

det må beklageligvis pålegges. Ingen

med tilhørende store energitap, på

har bedre erfaring med dette enn SAFE.

veien frem til mottaker. Det var jo en

Vi var de første i Norge som utfordret

hovedårsak til at vi skulle eksportere

en næring om virksomhetsdirektivet. Vi

gassen. Norsk sokkel har de beste kraft-

havnet i EFTA-domstolen og vant og ryd-

turbiner markedet kan levere, gassen

det vei for nye kontrakter i forpleining.

går produserer og leverer energi med

Vi har bidratt på samme vis innen olje-

minimalt energitap. Vi har gasskraftverk

boring, og nå er vi villige til å ta en ny

på land som kan produsere og dekke

kamp i et nytt område. Hvorfor gjelder

opp for et eventuelt behov på land.

ikke det samme i leverandørindustrien?

Forskning på CO2-fangst/rensing må

Vi vet jo alle hvor de er organisert. SAFE

intensiveres. En slik løsning vil totalt

håper mange medlemmer både de som

sett være den beste løsningen økonomisk,

har blitt sagt opp og de som har fått

energimessig og klimamessig. Hvis ikke

ny jobb vil komme ut av jungelen og

vi kan, bør vi vel heller ikke tillate andre

bidra til å pløye ny mark for fremtidige

land å få kjøpt gassen til bruk i gass-

kontraktsinngåelser.

kraftverk uten CO2-rensing?

Det er store diskusjoner om kraftlinjer

Derfor er det nå gledelig at det som

og monstermaster opp mot sjøkabler

SAFE i en rekke sammenhenger har

i Hardanger. Det hevdes at dette er for

hevdet, nemlig at det viktigste norsk

å dekke et kommende energibehov på

oljeindustri må ha som satsingsom-

Vestlandet. Dette til tross for at kun 5 %

råde for å videreutvikle sokkelen er å

av energien vil gå til å dekke behovet i

fokusere på økt utvinningsgrad. Det er

landregionen, mens hele 95 % skal dekke

der milliardgevinstene ligger, og fokuset

behovet for å elektrifisere norsk sokkel.

må være. Det sies at hvert prosent i

Er dette god energipolitikk, er dette

økning vil kunne tilsvare 270 milliarder

god klimapolitikk? Ja, sier oljenæringen,

i løpet av et år, altså svimlende sum-

myndigheter, politikere og Bellona.

mer. Her trengs det forskningsmidler

Hovedmålsettingen er ingen av delene,

i milliardklassen, for dette begynner å

men en del av Stoltenbergs omdøm-

haste. Statoil har allerede satt i gang

mebygging av Norge som en hovedbid-

egne utprøvingsprosjekt på blant annet

ragsyter til å redusere CO2-utslippene.

Heidrun. Der injiseres det vann med

Han har fått et toppverv i FN for å hente

nanopartikler inn i reservoaret, som

inn 100 milliarder dollar til klimatiltak

igjen skal tvinge oljen ut ved å ekspan-

innen 2020. Dette er storpolitikk. Norge

dere ved gitte temperaturer. Derfor er

har lovet å redusere våre CO2-utslipp

det bra at Olje- og Energidepartementet

med 30 % innen 2020, men vil ha prob-

nå endelig har fått laget en utredning

lem med de siste 20 %. Norsk sokkel

om økt utvinning som nå er ute til

produserer mye CO2 gjennom sin kraft-

høring. Frist til å svare er satt til 15.

produksjon, og er derfor et yndet mål i

november.

jakten på de 20 %. Stans kraftproduksjonen, send den ut av landet og innbill alle

Ha en fortsatt fin høst, og husk det er

at kraften som benyttes er ren energi fra

fortsatt lov å være uenig!

Peter A. Hansen

Den enes død… Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og Statoil

Statoils kontrakter for ISO-området i Nordsjøen er delt ut. En rekke ansatte i ”svarteperselskapene” står igjen uten jobb. Kontraktene som operatørene tildeler

Spenningen på forhånd var stor

Omdømme er en isolert sak

underleverandørene i Nordsjøen, varer

For flere av selskapene som har hatt

Det spekuleres og diskuteres for tiden

ikke evig. De er basert på tidsrammer, og

kontrakt med Statoil, har dette vært

naturlig nok i grunnlaget for tildelingene.

nye anbudsrunder følger når kontraktene

hovedfundamentet i omsetningen.

- At kriteriene er gjenstand for diskusjon,

utløper. I juli delte Statoil ut ramme-

Uten fornyelse av kontrakten, vil mye av

er både viktig og selvfølgelig, sier K-HVO

avtalen for isolering, stillas og overflate-

grunnlaget for virksomheten falle bort.

(Koordinerende hovedverneombud),

behandling, de såkalte ISO-fagene, på

Da tildelingen ble offentliggjort, satt

Peter Alexander Hansen i Statoil. Tross

sokkelen. Kontrakten har en samlet

Norisol og STS Gruppen igjen som

alt dreier det seg store økonomiske

verdi på 12 milliarder kroner, inklusiv

taperne. De fikk ingen ting. I det

verdier og mange arbeidsplasser.

opsjoner, og ble fordelt på flere selskaper.

virkelige livet er det de ansatte som

Økonomi er en ting, selskapenes

Kontraktene gjelder for fire år, og opsjonen

er taperne. De står igjen uten jobb og

omdømme og HMS-profil, en annen.

er på like mange år. Åtte år med forutsig-

inntekt, og for de fleste sin del, har de

I hvilken grad tror du de to siste kompo-

barhet for virksomheten er sannsynligvis

fortsatt lån og renter som skal betales

nentene har hatt innflytelse?

nesten like viktig som selve kontrakten

og en familie som skal forsørges.

- Omdømme er en isolert sak, HMS en

for de heldige ISO-vinnerne.

annen, sier Peter Alexander Hansen. Det er mange sider ved disse kontraktene som belyses. For eksempel, i hvilken grad er selskapet strukturert, selskapets robusthet, hvordan er selskapets økonomi, kunnskap og bemanning. Hvilke typer bemanning opererer selskapet med i forhold til ansatte, og har selskapet

lagt fram detaljerte beskrivelser av de ansattes kunnskap.

Det siste du trekker fram, beskrivelser av de ansattes kunnskap, vil vel også

fortelle noe om selskapets syn på sine

ansatte som viktig ressurs? Det er ikke usannsynlig at det er forskjell på sel-

skapenes kunnskap om ansattes kvalifikasjoner, og i den grad de har denne

kunnskapen, vurderer de da kompe-

Hva sier Statoil selv?

tansen som et viktig aktivum for selskapet.

Kriteriene for tildelingene

- Selvfølgelig. Det er de ansatte som

”Statoil har hatt en anbudsrunde på nye

utfører arbeidet, og at de har riktig

rammeavtaler for isolering, stillas og

kunnskap og erfaring for å kunne utføre

overflatebehandling. De leverandører

jobben, er viktig. Statoil som ansvarlig

som ble godkjent prekvalifiserte fikk

operatør har også behov for en komp-

anledning til å levere tilbud på disse

etanseoversikt.

rammeavtalene. Statoil har lagt vekt på å likebehandle alle tilbyderne. Vi har

Kompetansen hos underlev-

gjennomført en grundig tilbudsevaluer-

erandørenes ledelse

ing hvor alle tilbud har blitt evaluert

Et annet viktig moment er ledelsens

opp mot forhåndsdefinerte og objektive

evne til å håndtere slike oppdrag.

kriterier i henhold til forsyningsforskrift-

Er det store forskjeller her?

en. HMS og tekniske kriterier har vært en

- Jeg opplevde det slik. Jeg så de største

viktig del av evaluering, i en kombinas-

forskjellene i kunnskap på toppen. For

jon med kommersielle vurderinger. Sta-

noen sin del var det tynt i toppen, om

toil har strenge krav til ivaretakelse av

jeg kan si det slik. Til gjengjeld virket det

HMS og kvalitet på leveransene. Vi forut-

solid i bunnen.

setter og vi følger opp at våre HMS-krav

Det er en slags trøst for de som tilhører

blir etterfulgt. Leveransene skal ikke

”bunnen”, altså grunnplanet?

gå på bekostning av disse kriteriene.

- Ja, det håper jeg det er. Det bør bety

Generelt kan vi si at konkurranse ligger

at de er attraktive arbeidstakere. Det er

til grunn for vår anskaffelsesstrategi og

også viktig å ta med at alle de utførende

de fire leverandørene som har fått tildelt

leddene var godt kvalifisert.

avtaler med Statoil har levert de beste

Peter Alexander Hansen har godt

tilbudene”, sier pressetalsperson Inger

kjennskap til mange av de ansatte og

Lise Rettedal i Statoil.

selskapene gjennom flere år i Statoil.

Han registrerer vekst i kompetansen.

Konsekvensene

- Mange har tydeligvis gjort et stort

Norisol sier opp 160 av 350 ansatte. Da

sprang i både kunnskap og erfaring. Det

kontrakten med Statoil lå død, mistet

er veldig gledelig.

selskapet inntekter for flere hundre

Hva med økonomien i anbudene?

tusen millioner kroner. Det bekrefter

- Det har jeg ingen formening om. Hva

Norisols advokat Espen Sørskår til

som fikk vekten for noen selskapers

Stavanger Aftenblad. Sørskår forteller at

del til å vippe i negativ retning, om det

Norisol har hatt en tung tid. Situasjonen

er pris eller andre ting, er vanskelig for

har vært kjent lenge, og både ledelse og

meg å svare på.

tillitsvalgte har vært innforstått med at oppsigelser ikke var til å unngå.

- Da selskapet ble klar over at ramme-

Vi prøver imidlertid å gjøre det beste ut

kontrakten med Statoil hang i en tynn

av situasjonen og jobber for å få til en

tråd, har ledelsen og de tillitsvalgte

virksomhetsoverdragelse, sier Rettore.

hatt tett dialog, bekrefter klubbleder i Norisol, Frode Roberto Rettore.

BIS tar i mot flere Norisolansatte

- Selskapet har oppført seg ryddig og

BIS Industrier i full gang med nye anset-

informasjonen har vært god.

telser og 300 nye medarbeidere skal på

Norisolklubben har hatt et realistisk syn

plass, skriver Stavanger Aftenblad.

på at det ikke var mulig å unngå oppsigelser.

”Kurt Harald Åse, personalansvarlig i

- Vi håper at flertallet av våre ansatte

BIS Industrier, har hatt mye å henge

får jobb i de selskapene som har fått

fingrene i siden juli, da BIS sikret seg en

kontraktene, men vi innser at det kan bli

stor andel av ISO-rammekontrakten.

vanskelig å få plassert alle.

– Vi har mottatt 1100 søknader, og har

Rettore sier at rammekontrakten er skåret

så langt behandlet 800-900 av dem. Vi

ned til beinet. De nye selskapene som vant

har allerede ansatt mange fra Norisol,

anbudsrunden til en samlet verdi av 12

og flere kan det bli. Vi skal ansette totalt

milliarder kroner, har nok i realiteten

300 nye medarbeidere, sier Åse.

vunnet sine oppdrag på grunn av priskutt.

Han sier søkerbunken inneholder

- Før den nye rammekontakten for ISO

mange gode kandidater, men legger

ble tildelt, hadde 1000 innenfor ISO-

til at kravet til kompetanse er skjerpet

faget jobb. Disse arbeidstakerne var

med den nye rammekontrakten.

fordelt på en rekke selskaper. Den nye

– Vi ansetter primært søkere med fag-

rammekontrakten gir arbeid for kun 700

brev, sier Ås.”

arbeidstakere. Hvis dette omfatter like

BIS har nå om lag 45 prosent av Statoils

mye arbeid, betyr det økt press på de

rammekontrakten for ISO-fag.

ansatte. Vi vet og at ansatte i bransjen sliter med å få utbetalt tariffregulert

De ansatte i Norisol bør ha gode mulig-

lønn, og det er fortsatt utestående

heter til å få ny jobb i BIS. De har høy

lønnskrav i enkelte selskaper. På bak-

kompetanse og lang erfaring. Gjennom-

grunn av dette er jeg svært bekymret

snittsalderen er rundt 40 år, og mange

for lønnsnivået til den gruppen som

har fagbrev. Espen Sørskår, Norisols

skal utføre arbeidet i den kommende

advokat, sier at Norisol har planer om

kontraktsperioden.

å bygge bedriften opp igjen etter dette

Har Norisolansatte fått seg nye jobber?

tilbakeslaget. De ønsker nye oppdrag,

- Ja, flere har søkt om ny jobb blant

selv om det kan ta sin tid å komme

annet i BIS industrier som var en av

tilbake til samme nivå som i vår.

”vinnerne” i anbudskonkurransen.

I Stavanger Aftenblad bekrefter han

Hvordan det ender, vet vi jo ikke. Mange

prispresset som ligger i kontraktstil-

av våre ansatte står fortsatt uten jobb.

delingene.

Frode Roberto Rettore

- Prispresset i bransjen er stort, noe

en nedbemanning som omfatter mellom

kontraktstildelingen i sommer også er

10 og 15 ansatte. Hvor mange av de

et uttrykk for.

ansatte som til nå har utført arbeid på Statoils installasjoner vil berøres av

Ingen kontrakter til STS Gruppen

kontraktsendringene, har Beerenberg

STS Gruppen fikk heller ingen kontrakter

foreløpig ikke sagt noe om.

og her frykter de ansatte oppsigelser. Ledelsen derimot, sier i en uttalelse til

Selskapene Kaefer Energy og BIS

Stavanger Aftenblad at de er opptatt av

Industrier er vinnerne

å holde hodet kaldt.

Selskapene Kaefer Energy og BIS Industrier

“Daglig leder i STS Gruppen Jan Jensen,

er vinnerne og kan feire kontrakter som

vil nødig ta ordet oppsigelse i sin munn.

gir dem en årlig avtaleramme på 610 og

– Vi søker på nye prosjekter. Vi forventer

550 millioner kroner årlig. Beerenberg

at første kvartal neste år blir tøft, men

og Linjebygg Offshore fikk avtaler verdt

vi har ingen detaljert plan om opp-

rundt 200 og 140 millioner kroner årlig.

sigelser per i dag, sier Jensen.“ I Stavanger Aftenblad trekker også Jensen fram sesongsvinginger som en faktor bransjen må forholde seg til. – Det er ikke uvanlig med større sesongsvingninger i vår bransje. I desember og januar er det normalt rolig, da blir det gjerne permitteringer. Det tar seg opp igjen på våren. Det er for tidlig å si om det blir oppsigelser, sier Jensen. STS Gruppen har 693 ansatte. Om lag 250 har vært sysselsatt på den forrige rammekontrakten med Statoil. Etter at selskapet mistet kontrakten i juli, har rundt 20 ansatte sluttet i STS.

Litt til Beerenberg Beerenberg er ett av selskapene som er med i rammekontrakten med Statoil, men selskapet fikk en mindre andel i den nye kontraktsperioden. Rammen for kontrakten er ikke stor nok til at de unngår oppsigelser. Foreløpig har det resultert i en mindre nedbemanning i administrasjonen,

ISO-tildelingene ser slik ut: Kaefer Energy AS: • Statfjord A/B/C • Troll A/B/C • Kristin • Åsgard A/B • Mongstad BIS Industrier AS: • Snorre A/B • Sleipner • Oseberg F/C/Ø/S • Heimdal • Huldra • Veslefrikk • Brage • Sture • Kollsnes • Kalundborg Beerenberg Corp. AS: • Grane • Kvitebjørn • Visund • Gullfaks A/B/C Linjebygg AS: • Njord A/B • Heidrun • Njorne

Kapitalkreftenes onde sirkel som rammer hundrevis vis av arbeidsplasser Tekst: Frode Roberto Rettore. Foto: Statoil

Den store finanskrisen rammer nå ISO bransjen med full kraft. Oljeselskapene med Statoil i spissen skrek til under leverandørene sine at de måtte tilby billigere tjenester, enten frivillig eller gjennom nye kontraktsrunder. Det er ikke så mange selskaper som

tene, og da er man ikke garantert å få

seg selvsagt inn i selskapene som vant

frivillig gir fra seg fortjenestemarginene

jobb. Firmaene benytter anledning til å

kontraktene. Hvilken virkelighet disse

sine, og da særlig selskaper som har

sile ut hvem de vil ansette, og plassere

vil møte er litt for tidlig å si, men jeg

så dårlig økonomisk fundament at de

de nyansatte i bunnen av lønnsystemet.

frykter det verste. Arbeidstakerne har

nekter å overholde sine tariffmessige

I slike tilfeller mister man alle sine ret-

dessverre ikke noe valg, og siden det pr

forpliktelser ovenfor sine ansatte.

tigheter som ansiennitetstillegg med

i dag ikke er sterke nok krefter som kan

mer, det såkalte overføringsdirektivet

samle brorparten av ISO arbeiderne i et

Derfor sliter de ansatte i denne bransjen

skal sikre de ansatte en trygg jobb, og

sterkt fagforbund så ser dette mørkt ut.

med å få ut rettmessig og tariffregulert

at lønns og arbeidsvilkår videreføres til

lønn, og det er utestående lønnskrav i

nytt selskap. Denne lovbestemmelsen

Selv om det kan være forskjellige strate-

enkelte selskaper som er flere år gamle.

gjelder tydeligvis ikke i ISO bransjen.

gier og motiver ute å går, så synes jeg

Vi registrerer også at enkelte selskaper

Dette vil undergrave både jobbsikker-

det er trist at det ikke er unison enighet

med et pennestrøk styrker tariffestet

heten og innteksts nivå de hadde i det

blant de tillitsvalgte i denne bransjen

ansiennitet tilegg på 10 kroner timen.

gamle firmaet.

om at arbeidsmiljølovens kapittel 16,

Statoil inngikk 1.juli rammeavtaler for

De nye selskapene som vant anbuds-

virksomhetsoverdragelse må legges

isolering, stillas og overflatebehandling

runden til en samlet verdi av 12 milliarder

til grunn når vedlikeholdskontraktene

til en samlet verdi av 12 milliarder

kroner har i realiteten vunnet sine opp-

skifter eiere. Vi må forsøke å legge en

kroner, inklusiv opsjoner. Dette har fått

drag pga priskutt, og da kan man bare tenke

strategi som gir oss større jobbsikkerhet

store konsekvenser for selskapene som

seg hvordan det skal gå i det vinnende

og bedre lønns og arbeidsvilkår. Men en

Beerenberg, STS Gruppen og Norisol

selskapet, når det gamle selskapet ikke

ting er sikkert at det ikke er jobb til alle

som har tapt kontrakter, og mange

klarte å betale tarifflønn engang. Har da

slik som kontraktene er nå.

hundrevis av arbeidsplasser står nå

de nye selskapene råd til dette. Jeg tviler

på spil. De selskaper som vant de nye

sterkt på dette, og kaller dette for sosial

Med vennlig hilsen

vedlikeholdsoppdragene trenger sårt ny

dumping i aller høyeste grad.

SAFE i Norisol

om arbeidstakernes rettigheter ved

Klubbleder

arbeidskraft. Mange av de som jobber i firma som mistet kontraktene må søke

De ansatte som berøres av denne

ny jobb i disse firma som fikk kontrak-

negative trenden må ha arbeid og søker

Frode Roberto Rettore

Virksomhetsoverdragelse

Tekst: Tor Stian Holte. Foto: Statoil

Statoil har inngått nye kontrakter for arbeidsoppgavene som omfatter isolasjon, stilllas og overflatebehandling. Vi mener det er svært viktig at prinsippene for virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljøloven følges også for de som utfører disse oppgavene. Det er ikke noe nytt at det skjer

på like linje som andre faggrupper i

som utfører oppgaver som overføres

endringer i tildeling av kontrakter

oljevirksomheten, som for eksempel for-

til et nytt firma, kreve å få fortsette i

for arbeidsoppgaver som utføres av

pleining og boring. De har like stor rett

stillingen og få beholde eksisterende

eksterne leverandører. Vi mener at de

på at prinsippene for virksomhetsover-

lønns- og arbeidsbetingelser. Dersom

som gjør arbeid innefor isolasjon, stillas

dragelse legges til grunn i sitt tilfelle.

bedriftene får anledning til å sile hvem

og overflatebehandloing skal behandles

Etter disse prinsippene kan de ansatte

de vil ansette, og plassere de som ansettes i bunnen av lønnsystemet som nyansatte, vil det undergrave både jobbsikkerheten og inntekstsnivået. Dette er svært viktig for de det gjelder direkte, men det har også stor betydning for andre grupper av arbeidere. En slik utvikling kan på sikt føre til svekkelse av lønns- og arbeidsbetingelsene også for andre, og det kan lede operatørbedriftene til å sette flere oppgaver ut til eksterne leverandører. På denne bakgrunnen vil SAFE i Statoil – Avdeling Sokkel gi sin fulle støtte til de som krever ansettelse og arbeidsvilkår etter reglene for virksomhetover-

dragelse innefor fagene isolasjon, stillas og overflatebehandling. Hilsen SAFE Sokkel Tor Stian Holte Leder

Terje

Bernt

Nustad

Endresen

Søksmål forberedes Tekst: Mette Møllerop. Foto: Kjetil Alsvik

Vi kommer til å bruke rettsapparatet for å sikre de 700 – 800 ISO-arbeiderne fortsatt jobb, sier leder i SAFE, Terje Nustad.

SAFE oppfordrer ansatte i selskapene

Det har resultert i at ansatte som jobber

- Saken er overmoden. Det er viktig at vi

som ikke fikk fornyet tillit hos Statoil

innenfor disse to områdene, beholder

får på plass prinsippet om virksomhets-

om gå rettens vei for å fortsatt få gjøre

sine vilkår ved kontraktskifte. De går

overdragelse i en bransje hvor vedlike-

den jobben de gjør i dag. Da Statoil gikk

automatisk over til det nye firmaet etter

holdet på installasjoner og anlegg pågår

ut med resultatet av kontraktstildelin-

reglene for virksomhetsoverdragelse.

kontinuerlig. Omfanget av avtaler vari-

gene i juli, ble 700- 800 ISO-arbeidere i ut-

- Forbundsstyret i SAFE har diskutert

erer i forhold til hvor mange som er om

gangspunktet satt på benken. Riktignok

saken og vi ser ingen grunn til at ikke

bord, men det endrer ikke det faktum

har rundt 300 av disse blitt tilbudt jobb

dette prinsippet også gjelder innen ISO-

at det er den samme typen virksomhet

blant annet i BIS Industrier, men fort-

bransjen, sier Nustad. Vi har rundt 1500

som pågår, sier Endresen.

satt er altså over halvparten uten noen

medlemmer i dette området, og flere

sikker inntekt når vi går inn i 2011.

av disse kan risikere oppsigelser og bli

Individuell rett

- Vi mener at regelen for virksomhets-

tvunget til å søke på nye jobber i selskap

Virksomhetsoverdragelse er en individuell

overdragelse må følges i de kontraktene

som har overtatt kontraktene. Uten

rett til å følge virksomheten over til ny

som gjelder ISO-fagene, altså isolasjon,

virksomhetsoverdragelse risikerer vi at

eier. Spørsmålet er om kontraktskiftene

stillas og overflatebehandling, sier Terje

de må begynne med null ansiennitet og

faller inn under disse reglene, sier

Nustad. Vi oppfordrer både medlemmer

med lavere lønn. Det kan vi ikke godta.

Endresen og viser til en tilsvarende sak

som blir oppsagt og medlemmer som får

Er det vanskelig å få folk til å stå fram og

innen forpleining som ble kjørt for Efta-

nye jobber om å gå rettens vei for å sikre

fronte disse sakene rettslig?

domstolen i 1994.

virksomhetsoverdragelse.

- Ja, mange er redd for å bli svartelistet

- Prinsippet om virksomhetsover-

Bedriftene det gjelder er altså de som

om de gjør det. Vi forstår at de er redde

dragelse ble slått fast her. Senere har

har fått rammeavtaler med Statoil:

for det, men vi håper likevel at så

vi fått stadfestet prinsippet for boring.

Kaefer Energy, BIS Industrier, Beeren-

mange som mulig stiller opp og støtter

Det skulle derfor bare mangle at ikke

berg Corp. og Linjebygg AS.

søksmålet, slik at vi får stadfestet dette

virksomhetsoverdragelse også gjelder

prinsippet også for denne bransjen.

for ISO-området.

Virksomhetsoverdragelse er et viktig prinsipp

Rettssak til våren

SAFE har tidligere gått til søksmål for

Bent Endresen, advokat i SAFE, mener

å få en rettslig avgjørelse på dette

det er på tide at saken kommer inn i

prinsippet innen forpleining og boring.

rettssystemet også for denne gruppen.

EWHN sin HMS-konferanse i Leeds 2010 Tekst: Terje Nustad. Foto: Halvor Erikstein

SAFE dro til England og byen Leeds, for å delta på årets European Work Hazards Network, EWHN, sin HMS-konferanse med tittel ”Working life Beyond the Global Economic Crisis.”. Det var 12 personer, samt en representant fra svensk LO og Byggnadsarbetarforbundet, som reiste i regi av SAFE. Det var 4 personer fra SAFE sentralt, 1 fra SAFE-klubben Norisol, 4 fra SAFE i Statoil tre fra sokkel og en fra landanleggene, samt 3 personer fra Helikopterforeningen Heli-1. Vi var alle innlosjert i nye og flotte studenthybler, da hele konferansen foregikk i lokalene til University of Leeds med plass til over 30 000 studenter. Det var også gjester fra 10 europeiske

verken fra det italienske selskapet eller

møtearenaer i mindre temagrupper med

land samt, USA, Mexico, India, Kina og

kinesiske stat. Det er bare å hente inn

bredt sammensatt med representanter

Sør-Korea. De hadde mange interes-

ny arbeidskraft fra landsbygda. Kvinnen,

fra flere forskjellige land. Det var mange

sante foredrag om arbeidsforholdene i

som var den hardest rammet av de

interessante temaer, så deltagerne

de forskjellige land. Spesielt gjorde det

overlevde, arbeidet nå på vegne av de

måtte på forhånd velge seg ut et tema

inntrykk å høre om alle de som rammes

involverte med å få kompensasjon for

blant 10 forskjellige. De forskjellige

av kreft etter arbeid med asbest og i

ødelagte liv. Det var også en representant

temaene satte fokus på HMS-aspektet

elektronikkindustrien i Asia. Canada har

i fra India som kunne fortelle skrem-

for å rekruttere tillitsvalgte, adferds-

en gruve hvor de produserer asbest som

mende historier ved hugging av skip.

baserte sikkerhetssystemer, mobbing

sendes kun til Asia for videre bearbei-

Dette var arbeid for de under 45 år som

på arbeidsplassen, muskel- og

delse til bygningsmateriell. Alle vet

var en slags pensjoneringsalder, hvis

skjellettplager på arbeidsplassen,

at asbest er svært kreftfremkallende

en i det hele greide å overleve så lenge.

kjemisk helsefare, kreftfare, arbeids-

og forbudt i store deler av verden. En

Når en arbeidstaker dør hvert 5. minutt i

kraft over landegrenser, såkalte

kvinne fra Kina fortalte om en fabrikk

Asia grunnet elendige arbeidsforhold, så

”grønne jobber” og klimautfordringene,

hun arbeidet ved som sydde silkeslips

forstår men hvilke arbeidsforhold som

sykefravær med tilhørende kutt av

for et italiensk firma. De ble låst inne på

der er og som vi i vesten stimulerer til.

sykepenger og kjønnsproblematikken

innen HMS-arbeidet. Altså mange store

fabrikken, så begynte det å brenne og 89 arbeidere omkom og 59 alvorlig skadet.

Konferansen varte fra fredag 10. sept-

og tunge saker som resulterte i like

Ingen fikk så noen erstatning eller noen

ember til og med søndag 12. september.

mange gode diskusjoner uten at det ble

form for kompensasjon etter hendelsen,

Det var plenumsmøter samt flere

fattet noen vedtak.

Det var 5 av oss som hadde valgt å høre

engasjerende med bred debatt og god

i etterkant hvor en fortalte om sine

på Nancy Lessin og Charley Richardson

erfaringsutveksling. Det kom frem at

opplevelser. Alle var svært godt fornøyd

fra stålarbeiderforbundet, USW i USA

disse systemene utvikles med henblikk

med det de hadde sett, selv om ikke

som foredro om styringssystem og

på konsekvenser og mer overvåking

renholdet og standarden var av norsk

adferdsbaserte sikkerhetsystemer. Det

av den enkelte arbeidstaker, det være

karakter. Gruvemuseet var også en

var to personer som var engasjerende å

seg på arbeid eller fritid. Det var stor

opplevelse, der en fikk se hvordan gruve-

høre på og som skapte aktiv deltagelse.

enighet om at dette ville gi oss store

driften var organisert i fra tidlig 1800

SAFE har i lengre tid vært svært kritiske

ufordringer og heller gi en negativ ut-

og frem til i dag. Dette var en uregulert

til disse systemene. Norsk oljeindustri

vikling av arbeidstakernes beskyttelse

næringsvirksomhet helt frem til 1947, da

har kastet seg på denne amerikanske

og personvern.

hele gruvedriften ble nasjonalisert med

bølgen svært ukritisk, hvor mange

store forbedringer for gruvearbeiderne.

manipuleres til å tro at dette er flotte

Det var også satt av tid for bedrifts-

Det var tidligere en stor industri med

systemer som reduserer risikoen. SAFE

besøk til blant annet sykehus, vannverk,

over 3400 gruver i drift, nå var det kun

er enige i at menneskenes adferd vil

kraftstasjon, offentlig administrasjon,

3 gruver som var lønnsomme. Konklu-

alltid være et element som må tas hen-

kosmetikkfabrikk, vaskeri, øl-bryggeri,

sjonen fra alle var at det hadde vært

syn, men det må alltid være teknikken

jernbaneverksted og gruvemuseum.

interessante og lærerike utflukter, der

som må tilpasses menneske og ikke

Den norske delegasjonen fordelte seg

en fikk innsyn i det engelske arbeidsliv

omvendt. Gruppearbeidet ble svært

etter interesse. Vi hadde et felles møte

både i fortid som nåtid.

Alt i alt ble det et flott opphold hvor en

agreements which protect workers, and

that enables workers to develop skills

fikk god påfyll av det faglige som det

take and support action to strengthen

and knowledge and have a reasonable

sosiale. Dette var den 12 konferansen

laws and agreements;

life/work balance; work where people

EWHN arrangerte, og den mest vel-

• Resist moves to reduce enforcement

are treated with dignity and respect;

lykkede ble det sagt. Vår egen Roy Erling

action through cuts or political pres-

• Develop solidarity with working

Furre sitter i styringsgruppen, som

sure, and take and support action to

people throughout the world to resist

igjen gjør at SAFE har stor innflytelse på

strengthen enforcement;

the transfer of risk from one country to

konferansene. Vi velger også å tro at det

• Take and support action to increase

another, with a major goal being a glo-

er en grunn til kvaliteten har blitt svært

protection for vulnerable workers;

bal ban on asbestos; work to develop

god.

• Promote and organise for more and

an active global network of health and

better regulation of markets and

safety activist networks;

Følgende resolusjon ble vedtatt på

increased accountability of companies

• Take and support action aimed at

slutten av konferansen:

and individual directors;

reducing inequalities within and be-

We leave this conference pledging to

• Take and support action to develop

tween nations: equal rights for all - men

work individually and collectively to:

‘good work’: work that is safe, meaning-

and women, all races and people of all

• Resist attempts to weaken laws and

ful, socially just and sustainable; work

beliefs.

Roy Erling Furre:

- SAFE skal slå ring om vernetjenesten Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes

Sterke, HMS-fokuserte fagforeninger og en kompetent vernetjeneste med lovfestede maktmidler, er det som gjør norsk oljeindustri unik, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE. Han er ikke uenig med OLF-direktør

– Trepartsamarbeidet mellom de

vinne fram i for eksempel nye konse-

Gro Brækken i at HMS er blitt tillagt

ansatte, selskapene og myndighetene

sjonsrunder er vel så avskrekkende, sier

stadig mer vekt. Men han er kritisk til

er viktig og bra, men det er et faktum

Furre.

at selskapenes HMS-fokus i stor grad

at det norske systemet i for stor grad

er rette mot fraværskader, og for lite

er bygget på tillit til industrien. Regel-

Han mener likevel at man gjennom

mot arbeidsmiljø og storulykkesrisiko.

verket fokuserer på målet, men sier lite

trepartsamarbeidet, sterke fagforeninger

– Mest energi brukes på adferdbaserte

om hvordan selskapene skal opptre for

og vernetjeneste og en forventning fra

systemer med tilhørende belønning og

å nå dette målet, sier Furre.

politikerne som industrien er opptatt

straff. Der problemene er minst, brukes det mest ressurser, sier han.

av å innfri, har funnet en balanse som – I så måte er det tankevekkende at

fungerer rimelig greit.

en politijurist har sagt til meg at det

“

– I Norge er det ”store” bøter det trues med. Men beløpene er jo ikke større enn at selskapene tjener dem inn i løpet av noen timers produksjon på et felt.

ut fra det norske lovverket ville være

- Men det er ingen tvil hos meg om

vanskelig å finne juridisk grunnlag for

at industrien ville ha tøyd grensene

en påtale basert på uaktsomhet etter

hadde det ikke vært for fagbevegelsens

en storulykke som Deepwater Horizon.

sterke stilling. Dette har også vært en

Lovverket er simpelthen for svakt. Det

helt avgjørende faktor for den HMS-

BP står overfor i USA er lover og regler

standarden som i dag finnes i Norge.

basert spesifikke krav til operasjoner.

Fagbevegelsen har gjort at oljeindustr-

Selskapet går med andre ord en tøff tid i

ien har utviklet seg fra det som best kan

møte, og vil erfare hva som menes med

karakteriseres som en rallar-industri til

uttrykket ”Hvis du synes sikkerhet er

en næring som tiltrekker seg den best

dyrt, prøv en storulykke”.

utdannede og motiverte arbeidskraften.

Det hadde ikke skjedd, hadde det ikke – I Norge er det ”store” bøter det trues

vært for at OFS/SAFE i en årrekke har

med. Men beløpene er jo ikke større enn

stått på for ansattes lønns- og arbeids-

at selskapene tjener dem inn i løpet av

vilkår. At SAFE har vært en spydspiss i

noen timers produksjon på et felt. I så

dette arbeidet råder det ingen uenighet

måte tror jeg faren for tap av om-

om, IE-leder Leif Sande er blant dem som

dømme, og svekkede muligheter for å

har fastslått dette, framholder Furre.

ger ville gjort det umulig, fastslår han.

Det er nå foruroligende signaler om

I vår var han i møter med amerikanske

at vernetjenesten er under press fra

tilsynsorganer, og fikk et innblikk i

arbeidsgiverne. Furre er svært bekymret

amerikansk sikkerhetsarbeid. Der er

Furre lover at SAFE skal være tett på

for Statoils bebudede omlegging av

fraværet av fagforeninger og verne-

granskningen etter Deepwater Horizon-

vernetjenesten i selskapet.

tjeneste forsøkt kompensert med

ulykken. Ikke minst hvilke lærdommer

et spesifikt regelverk. Men også et

som kan trekkes når det gjelder arbeids-

– Vi har nok av eksempler på at en vel-

regelverk som influeres sterkt av poli-

takermedvirkning i HMS-arbeidet.

fungerende vernetjeneste har bidratt

tiske prioriteringer. Tilsynsaktiviteten

vesentlig til at store ulykker har vært

sank under Bush, og tok seg opp da

– Den sterke stillingen vernetjenesten

unngått. At Statoil nå legger opp til en

Obama-administrasjonen overtok.

har i Norge er uhyre viktig å ta vare på, ikke minst i forhold til storulykkesrisiko,

svekkelse kan være det første steget på vei mot en ny storulykke på norsk

– Vårt norske system kunne ikke vært

sokkel, advarer Furre.

overfør til USA, fraværet av fagforenin-

understreker han.

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra!

• • • • • •

Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice til. 815 00 073

Foto: Afp/Scanpix

Vil lære av Deepwater Horizon-ulykken Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes

Konferanseprogrammet for ONS 2010 var ferdig i vår, men ble betydelig lagt om etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Hendelsen vil påvirke oljeindustrien i årevis, og har gitt fornyet fokus på storulykkesrisiko.

Direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet sa det på denne måten under Sikkerhetslunsjen på ONS: - 2010 vil for all ettertid huskes som Deepwater-året. Begrepet storulykke ble allment kjent, og begrepets innhold har fått enda et ansikt.

“

I vår var det 30 år siden Kielland-tragedien. For sikkerhetsmyndigheten og andre aktører i norsk oljeindustri var våren

på norsk sokkel er forbundet med risiko,

Men vi må hele tiden minne oss om at ulykker har skjedd – og at de kan skje igjen.

slik enhver aktivitet er forbundet med risiko, sier Ognedal. Han understreker imidlertid at å akseptere risiko, ikke betyr å akseptere ulykker. – Nei, tvert imot. Men vi må hele tiden minne oss om at ulykker har skjedd – og at de kan skje igjen. Risikoen for en storulykke er til stede, både i Norge og

2010 en milepæl som skulle og måtte

i alle andre land der det drives petrole-

markeres. Fokuset i markeringen var på læring med ett hovedspørsmål: Hvordan

Ptil-driektøren er klar på at man i Norge

umsvirksomhet. Men tilstedeværelse

kunne dette skje? Og ikke minst spørs-

har vi har oppnådd mye på de 30 årene

av risiko betyr ikke at ulykker vil skje.

målet om vi i løpet av de 30 årene hadde

som er gått siden Kielland havarerte.

Det betyr at risikoen må styres, med

fjernet oss mer fra katastrofer gjennom

Sikkerheten er utvilsomt betydelig

klart ledelsesansvar, i alle ledd, og i alle

økt kunnskap, bedre rutiner og

bedre i dag.

selskaper som deltar i aktiviteten.

God sikkerhet er ikke noe man kan kon-

strengere regelverk? - Etter vårens katastrofe i Mexicogolfen

statere at man har oppnådd én gang for

Svaret kom bare noen uker etterpå. Den

har en rekke internasjonale medier

alle. Sikkerheten må jobbes med i hver

20. april eksploderte Deepwater Horizon.

framhevet Norge som et forbilde innen

eneste arbeidsoperasjon, døgnet rundt,

11 mennesker omkom, mange flere ble

regelverksutforming, sikkerhetsnivå

året rundt. På den måten kan risiko i pe-

skadet. Det tok tre måneder før BP

og resultater. Spørsmålet er: Kunne

troleumsvirksomheten holdes på et nivå

klarte å stoppe utslippene fra brønnen

en katastrofe som Deepwater Horizon

samfunnet er villig til å akseptere. Og

– og ytterligere to måneder før den var

likevel ha skjedd her? Svaret er ja. Vi er

vi kan redusere sannsynligheten for at

behørig sikret.

nødt til å erkjenne at virksomheten også

storulykker skal ramme oss igjen, fram-

Direktør i Ptil, Magne Ognedal og OLF-direktør Gro Brækken er begge opptatt av å trekke lærdommer etter Deepwater Horizon-ulykken.

at selskapsledelsen og alle aktører i virksomheten løpende oppdaterer seg, også om de siste storulykkene i Australia og USA - og at de sørger for å innarbeide lærepunktene i egen organisasjon. I Norge har operatørene selvstendig ansvar for å drive forsvarlig virksomhet. Det er et ansvar som ikke minst forutsetter vilje til å lære, understreker Ognedal. OLF har i likhet med Ptil satt ned en egen arbeidsgruppe som skal suge all tilgjengelig kunnskap ut av granskningene etter Deepwater Horizon-ulykken.

holder Ognedal. Det mest springende

av risiko, i styrende dokumenter, opp-

spørsmålet i denne sammenhengen er

læring, rutiner, prosedyrer og etter-

Sikkerhetsforum, trepartsamarbeidet

hvordan vi skal lære av ulykker som har

levelse. Den må følge med selskapene

mellom myndigheter fagforbund og

skjedd. Hvordan bruke kunnskapen til å

gjennom omorganiseringer, eierskifter

selskaper, er unikt i verdenssammen-

minske sannsynligheten for at nye skal

og fusjoner – og den må innarbeides i

heng. OLF-direktør Gro Brækken mener

skje? Hvordan kan vi sikre oss at trage-

regelverksutforming og myndighetenes

dette tiltaket må videreutvikles som en

dier som Kielland, Montara og

oppfølging, understreker Ptil-direktøren.

fordel for norsk petroleumsvirksomhet.

Gjennom sin egen prosjektgruppe for

– Alt godt sikkerhetsarbeid starter med

Én ting er i alle fall sikkert: Uten at vi

Deepwater-ulykken og gjennom Inter-

ledelse. Et overordnet blikk på sikkerhet

alle, så vel myndigheter som selskaps-

national Regulators Forum (IRF) vil Ptil

og ledelsens forpliktende engasjement

ledelse og arbeidstakerorganisasjoner,

trekke så mye læring fra hendelsen som

er essensielt. Og dette, samen med økt

setter oss ned og studerer, vurderer og

mulig. Det samme forventer han at

satsing på HMS som fagområde, har gitt

analyserer årsaker til at en katastrofe

selskapene i oljeindustrien vil gjøre:

gode resultater, sier Brækken.

Deepwater bidrar til redusert risiko?

inntraff, er sjansen for læring lik null. Teoretisk forståelse er imidlertid ikke

- Læring av ulykker er naturligvis et

nok. Lærdommen må innarbeides i

ansvar også selskapene i Norge må ta

selskapsledelsens fokus på og forståelse

innover seg. Jeg ser det som en selvfølge

Pressetalsmann Jan Erik Geirmo og geolog Melina Vartdal fikk mye sympati fra publikum på BP-standen under årets ONS.

BPs stand på ONS:

- Mange vennlige ord fra folk Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes

- Jeg skal innrømme at vi var litt spente på hvilke reaksjoner vi skulle få på standen vår under årets ONS. Publikum var naturlig nok opptatt av hendelsen i Mexicogolfen når de besøkte standen vår. Men det var mye empati å få, folk uttrykte medfølelse, og var opptatt av den tøffe tiden selskapet har vært gjennom, sier Jan Erik Geirmo i BP Norge. - Men folk var jo også opptatt av det vi

for selskapets aktiviteter i Norge var

BP Norge har nå 770 ansatte i Norge, og

i BP Norge holder på med, nemlig nytt

stor. Arbeidet med det nye feltsentret

vokser.

feltsenter på Valhall, og Skarv-utbyggin-

på Valhall er inne i en hektisk fase som

gen, framholder Geirmo .

topper seg fram mot årsskiftet da 600

– Vi er i full gang med å bemanne opp

- Det er ikke BP Norge som håndterer

mann vil være i arbeid på feltet.

Skarv-organisasjonen. Offshore-personell og staben på hovedkontoret er på

arbeidet etter Deepwater Horizonulykken. Men de som spurte henviste vi

Det nye feltsenteret vil bli gradvis faset

plass, og vi konsentrerer oss nå om få

til BPs eget nettsted der alt om arbeidet

inn, og i 3. kvartal neste år vil det være

de rette personene på plass ved basen i

med å stanse lekkasjen, opprydningen

i full produksjon, helelektrifisert med

Sandnessjøen, forteller Geirmo.

og erstatningsspørsmål blir behørig

strømledning fra Lista. - Hele bransjen er berørt av det som

dekket, sier Geirmo. - Det betyr tilnærmet nullutslipp av CO2

skjedde i Mexicogolfen, og vi sterkest av

BP-folkene på standen opplevde at folk

og Nox, og vi våger påstanden om at

alle. For BP Norge er sikkerhet noe vi

i det store og hele var godt informert

Valhall Feltsenter da vil være den mest

arbeider med på 24/7-basis. Alt vi gjør

om situasjonen i Mexicogolfen gjennom

moderne plattformen på norsk sokkel,

skal være så sikkert som mulig, og vi går

medias dekning.

klar for en levetid på 40 år, sier Geirmo.

på ingen måte på akkord med sikker-

– Midt oppi det tragiske var det godt å

Skarv –utbyggingen er også i godt

høre at folk ga oss godord for hvordan

gjenge. Skarv FPSO bygges nå i Koera,

Derfor ser vi, som resten av bransjen,

selskapet hadde opptråd når ulykken

og er nå ca 85 prosent ferdig. Skipet

også fram til de ulike gransknings-

først var et faktum, framholder Geirmo

kommer til Norge i mars/april neste år

rapportene som kommer. Forhåpentlig

og målet er å starte produksjonen i

vil de avdekke hvordan en slik ulykke

Sammen med geolog Melina Vartdal og

august. Skarv skal produsere gass og

kunne skje, understreker Geirmo.

de andre kollegene på BPs stand hadde

olje/kondensat i 25 år.

heten i noe av det vi holder på med.

han travle dager under ONS. Interessen

125 Statoillærlinger inn i SAFE Tekst: Tim Fredrik Sæle/Mette Møllerop. Foto: Anneke Paulsen

Selv om fagforeningene ble nektet å presentere seg da Statoils nye lærlinger ble samlet i Bergen Kino 2. september, forhindret ikke det at 125 av de 181 nye lærlingene likevel valgte SAFE som sitt fagforbund. SAFE stilte seg i stedet opp på kommunal

Lærlingene prioritert under lønns-

Utfordringer til SAFE

grunn utenfor kinoen og møtte de nye

forhandlingene

Med gratis medlemskap som lærling, er

lærlingene med informasjonsmateriell

Under lønnsforhandlingene i år, var SAFE

det kanskje ikke så rart at rundt 125 av de

om medlemsfordelene i SAFE. Som i tid-

alene om å kreve tillegg for lærlingene.

181 nye valgte å bli medlem i SAFE denne

ligere år, viste det seg at ungdommene

- Dette satte selvfølgelig også lærlingene

dagen. Det er heller ingen bindingstid og

foretrekker SAFE. Dette har nok sammen-

stor pris på, sier Sæle. Det skulle jo egentlig

alle fikk en velkomstgave av SAFE. Noen

heng med de gode forsikringsordningene,

bare mangle og, når SAFE nå organiserer

av lærlingene ville bruke litt tid i ”tenkeboksen” og skulle ta sitt endelige valg når de kom på arbeidsplassen. - Det at så mange velger medlemskap i vårt forbund, sender sterke signaler til SAFE sentralt og til SAFE Ung. Det forplikter! SAFE må vise seg tilliten verdig, og fortsatt jobbe for de unges rettigheter, for lønns- og arbeidsvilkår, og sørge for at de får nødvendig opp-læring i tillitsvalgtarbeid slik at de kan går inn i nødvendige posisjoner som tillitsvalgte. Det er denne generasjonen som er fremtiden. Det er slett ikke gitt at vi beholder de gode

og kanskje aller viktigst, SAFE Ung er i stor

flertallet av lærlingene i Statoil.

arbeidsvilkårene i oljebransjen som vi har

framgang med et stadig høyere aktivitets-

Hva vil du trekke fram som positivt for

kjempet frem gjennom generasjoner.

nivå. Tim Fredrik Sæle, klubbleder i SAFE

lærlingene etter forhandlingene?

Vi opplever alle-rede nå en utvikling som

på Kollsnes, sier at lærlingene også ser for-

- Vi er fornøyd med å få på plass en

viser at sterke fagforeninger er den vik-

deler med å være organisert i det eneste

ekstra gratis hjemreise for de tilre-

tigste garantien for å fortsatt sikre både

forbundet som kun er for oljearbeidere.

isende lærlingene. Med tanke på at en

helse, miljø og sikkerhet og gode lønns-

- Dessuten legger vi merke til at ung-

større del av årets lærlinger kommer fra

og arbeids-betingelser for oljearbeiderne.

dommen setter stor pris på at YS/SAFE

Nord-Norge, er dette til stor økonomisk

er partipolitisk nøytrale.

fordel for dem.

Velkommen inn i SAFE!

Hei alle unge SAFERE Tekst: Bernt Hodne, SAFE ung leder. Foto: Mette Møllerop

Nå er det gått en stund siden dere har hørt fra oss, men det er ikke noen som har glemt dere. Hva har skjedd siden sist? Det som er aller

og det synes vi er kjekt. Det ene kravet

eventuelt andre ting. Dere kan sende dette

viktigst for oss alle er at der er kommet

gikk igjennom, kravet om minimum

til bernt@safe.no og sett SAFE-ung som

mange unge tillitsvalgte inn i organisa-

1,5 dags avspasering per dag offshore.

”subject”. Når det gjelder eventeull på-

sjonens klubbstyrer. Dette er vi meget

Kravet om permisjon i forbindelse med

melding vil vi komme tilbake til dette når

stolt over! En plass i et styre betyr at en

fødsel fikk vi dessverre ikke gjennom i

vi har litt mer info om hvem, hva og hvor.

har en talsperson på første benk. Vi vil bli

denne omgang. Her er det bare å følge

hørt og vi vil bli tatt alvorlig. Nå når så

med på fortsettelsen, da vi som SAFERE

Vi som er i SAFE ung på sentralt plan, vil

mange unge er kommet inn, så ser vi også

flest, aldri gir oss.

også oppfordre alle som er rundt i klub-

at organisasjonen begynner å ta oss alle på alvor. Vi blir hørt og vi blir fulgt opp.

bene til å komme med innspill til hjemmeHusker noen seminaret på Geilo?

side, aktiviteter en skulle ønske vi kunne

Vel, vi vil prøve å få til ett nytt slikt seminar.

ha, ting som er mangelvare, innspill en

På vårparten da det var tarifforhandlinger

Til seminaret ønsker vi innspill på hva dere

ønsker å ha under ”fanen SAFE-Ung” på

fikk vi krav med oss helt opp til toppen,

vil lære mer om, hva dere vil ha med og

hjemmesiden vår, eller om det skulle være

andre ting. Send mail til bernt@safe.no også her sett ”SAFE-Ung” i ”subjectet” En veldig kjekk nyhet er at vi har mange superververe rundt oss. En gruppe ung SAFERE stilte opp til Statoil sin informasjonsdag til lærlingene og vervet nesten alle som var der, SAFE fikk inn rundt 130 nye medlemmer denne dagen. Fantastisk! Til informasjon så var det totalt en plass mellom 160 og 180 stykker. Veldig bra jobbet! Til slutt i denne omgang har vi satt ut en konkurranse til dere. Vi i SAFE ung trenger noen ”Roll ups” (se bildet) og disse vil vi ha hjelp av dere til å lage. Vi trenger bilder, tekst og for de av dere som er flinke på photoshop, powerpoint eller lignende programmer kan dere få lage hele. Den som kommer med det beste forslaget vil få en ny Iphone, dette gjelder tilnærmet en komplett Roll up. Av de som kommer med bilder og forslag så vil vi også trekke ut noen flere som vil få en liten ting i posten. Igjen er det epostadressen bernt@safe.no og subject SAFE-Ung som gjelder. Siste som står her i denne omgangen er: Til alle dere med gode forslag i kaffepausene, send dem inn slik at de kan bli

22 behandlet.

Better SAFE then sorry!

Pizzasamling for Kårstølærlinger Tekst og foto: Mette Møllerop

God stemning, god pizza og kjekke lærlinger, må være en passende oppsummering av kvelden på pizzarestaurant i Haugesund! Samling av alle de nye lærlingene en

- Ja, dette har vi gjort i flere år, og vi

kveld i Haugesund har vært fast takst

ser at ungdommene setter stor pris på

i flere år, forteller klubbleder Rune

initiativet vårt.

Rydningen.

I tillegg til å få kontakt med hverandre,

- Vi syns det er viktig at lærlingene får en

får de også kontakt med SAFE på Kårstø,

god start, gjerne og en myk start, og får

sier Rune.

anledning til å bli kjent med hverandre.

Med på restauranten er også leder i

Dette er unge folk, de kommer ofte

SAFE Ung på Kårstø, Lene Marie Håheim,

langveisfra, de kjenner som regel ikke

og lærlingerepresentanten i SAFE,

de andre lærlingene og heller ikke sine

Cecilie Dahl Nes.

nye arbeidskolleger. Det er ikke alltid

- Vi er viktige og nyttige kontaktpersoner

like enkelt å skulle finne seg til rette på

for de nye lærlingene, supplerer de to

sin første arbeidsplass og bli kjent i en

jentene.

fremmed by.

Dere inviterer også lærlingene som har

Det er dermed en fin tradisjon dere

meldt seg inn i IE med her. Er det noen

fortsetter med?

som reagerer på det?

Rune Rydningen

- Nei, tvert i mot. Vi tror det er viktigere for lærlingene å bli kjent med hverandre Maria Håkonsen

enn å bry seg med hvilken fagforening

- Nei, det var for så vidt det samme, men

de tilhører, i hvert fall i denne omgangen.

Kårstø virker som en kjekk plass å jobbe,

Det er viktig at de skaper et godt miljø

sier de to.

rundt seg så tidlig som mulig, og da er

Andreas går i lære som dataelektroniker.

pizzasamlingen vår en god start. For oss

Arbeidet vil blant annet omfatte over-

er dette også det viktigste.

våking og vedlikehold av kontrollanlegget.

Statoil var førsteønsket

- Jeg er den eneste av den ”sorten” her,

Jonas Andre Jensen og Andreas Børsheim

sier Andreas.

er fra Mo i Rana, og begge håpet også på

Jonas skal bli automatiker, og på det

læreplass i Statoil.

fagområdet blir han ikke alene.

Var det viktig for dere at det ble Kårstø?

Nei, smiler Jonas, det er ganske mange

Jonas Andre Jensen

Jim Andre Linmo og Johan Århus

Andreas Børsheim

Martin Lillesund og Pernille Myrnes Steinrud

av oss i Statoil. I år er det også mange

”vi” lærlinger både her og på Mongstad

koster bare hundre kroner i måneden å

lærlinger fra samme skole i Mo i Rana. Er

og Melkøya. I tillegg er det noen i Nord-

trene på et treningsstudio som Statoil

det et kvali-tetstegn for byen i nord?

sjøen, blant annet på Gullfaks.

har avtale med. Det er bra!

- Ja, selvfølgelig, bekrefter Jonas. Det er

Når en vet at det var over 2000 søknader

Haugesund sentrum da, er det et bra

mange flinke ungdommer i Mo. Nå har

til læreplassene i Statoil, har Mo i Rana

sted?

god grunn til å være stolt av at ung-

- Ja, det ser sånn ut. En grei by å gå ut i.

dommene hører til blant de foretrukne

Det er en del liv her, ser det ut til.

lærlingene i Statoil.

Lengter dere hjem? - Nei.

24 Sara Tollevik

Lengter ikke hjem

Så modereres utsagnet litt. .

Det er ikke all verdens innsyn de har fått

- Jeg har en kjærest hjemme, sier

i arbeidsoppgavene sine etter bare tre

Andreas. Det vil si, akkurat nå er hun på

dager i arbeid, men de har opplevd å bli

Bali og skal være der i tre måneder.

tatt godt i mot og føler at arbeidsmiljøet

Holder forholdet når du er her i

er inkluderende på avdelingene de

Rogaland da?

jobber i.

- Ja!

- Vi har faddere som følger oss opp, og

Litt mindre bastant er Jonas.

arbeidskollegene virker veldig hyggelige

- Jeg håper forholdet holder.

og hjelpsomme. Hva med fritida, hva gjør dere da?

Faddere er bra

- Jeg trener litt, sier Andreas, eller, jeg

Alle er enige om at fadderordningen er bra.

har i hvert fall planer om å trene…Det

- Du har en person å forholde deg til, en

Lene Marie Håheim og Cecilie Dahl Nes

Kristine Pedersen

du kan spørre om råd og som gjør at du

Andre Eikeskog før Anna Maria rekker å

føler deg velkommen.

åpne munnen. Men så er hun på banen.

Flere påpeker at de allerede nå trivs

- Det dreier seg om teknikk, ikke styrke!

Tore Utbjoa

Andreas Dommersnes

kjempegodt - Jeg er rukket å blitt kjent med mange

Vanlige ungdomsting på fritida

folk, sier Pernille Myrnes Steinrud som

Rundt bordet sitter også Martin

er lærling i faget kjemiprosess.

Lillesund fra Røyksund, et sted ikke

Pernille har hybel inne i Haugesund, og

langt fra Kårstø, Lars Kristian Lian

er for øvrig fra Mosjøen, nabobyen til

Røssing fra Levanger, Jim Andre Linmo

Mo i Rana. Hybelnabo er Maria Håkonsen

fra Lierne i Nord-Trøndelag og Johan

fra Sotra og Anna Brita Koltveit fra

Århus fra Vinje i Telemark. Interessene

Hordaland.

på fritid spenner fra fotball og motor-

- Fra Innstranda i Hardanger, påpeker

sport, til trening, dans, ”liker å skru”,

- Jeg er fra Tysvær og bor derfor

Anna Brita. .

og gå ut, være ”sosial”.

hjemme, sier Kristine. Jeg har valgt labo-

Maria jobber med logistikk, mens Anna

Sara Tollevik skal bli automatiker og

ratoriefaget og syns det virker veldig

Brita skal bli industrimekaniker.

kommer fra Bømlo. Hun trener styrke og

kjekt.

Er det et tungt fag?

kondisjon på helsestudio, mens Kristine

Bakgrunn for laboratoriefaget er all-

- Vi trenger sterke kvinner, svarer Rune

Pedersen spiller i korps.

menn eller mekanisk grunnkurs i to år. Du kan velge et tredje år om du ønsker å bygge på for å få studiekompetanse. Ved siden av de to jentene sitter

Anna Brita Koltveit og Rune Andre Eikeskog

Andreas Dommersnes og Tore Utbjoa. Begge roser Kårstø for å ta godt i mot nye lærlinger. - Vi trivs veldig godt så langt. Tore trivs overalt han, mener jentene. Han er veldig sosial, særlig på fritida. Hvordan merker dere de sosiale evnene hans?

- Han er flink til å besøke oss. Kanskje han er glad i jenter?

De ler. - Ja, han er nok det og. Alle guttene rundt bordet her virker greie og sosiale, slår de fast.

Og det er sikkert ingen ulempe om de har et godt øye til jentene i tillegg…

Merete Akerø, advokat i SAFE

Verneombud utsatt for omfattende trakassering og gjengjeldelse Tekst og foto: Mette Møllerop

Saken framstår som et eventyr, i negativ forstand. Den er allerede på vei inn i rettssystemet.

Verneombudet som også var tillitsvalgt, er ingen nybegynner, verken i tillitsvervet eller som ansatt. Han har over 12 års ansettelse bak seg i det aktuelle selskapet. Han var opprinnelig ansatt som riggerassistent og har gjennom årene jobbet i ulike stillinger på diverse installasjoner i Nordsjøen. I dag har han stilling som tårnarbeider. Han hadde borekurs da han ble ansatt i 1998 og ble ferdig med Boreteknisk fagskole i mai/ juni. Han har også avlagt fagprøven.

“

måte føre til at verneombudets arbeids-

Saken gjelder trakassering og gjengjeldelse i form av forbigåelse, degradering og utslusing av selskapet

eller ansettelsesvilkår forringes. Som arbeidstaker har han også rett til et psykososialt arbeidsmiljø hvor han ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, jfr. § 4-3. Behandlingen av ham som arbeidstaker går langt utover dette og er en følge av at han har varslet om klanderverdige forhold generelt og spesifikt i form av konkrete hendelser på arbeidsplassen.

Verneombudsfunksjonen har han

Da han overtok vervet som verneom-

hatt siden 2007. I hele perioden som

bud, ”arvet han dessuten en pågående

verneombud er han blitt forskjellsbe-

hvor han har et sterkt ønske om ikke

sak mot en leder om bord, og fikk store

handlet og trakassert av arbeidsgiver og

å være – dette i strid med selskapets

ubehageligheter som følge av dette.

arbeidsgivers representanter. I denne

praksis og håndtering av forflytning av

forbindelsen er ”arbeidsgivers represen-

øvrig personell.”

Varsling og gjengjeldelse av varsling

tanter”, ledelsen på arbeidsplassen.

I forbindelse med denne forflytningen

”Verneombudets rapportering av

risikerer han nå å miste jobben, etter-

forhold på arbeidsplassen er omfattet

som denne arbeidsplassen er i endring.

av varslingsbegrepet i arbeidsmiljølov-

Angrep på verneombudsordningen

ens § 2-4, og han er beskyttet mot

”Saksøker har som følge av sin rolle som verneombud vært utsatt for bak-

Vern i arbeidsmiljøloven

gjengjeldelse av varsling i henhold

snakking, ryktespredning og usanne

Verneombudets plikter framgår av

til arbeidsmiljølovens § 2-5, idet slik

beskyldninger som gikk så langt at han

arbeidsmiljølovens § 6-2. Verneombudet

gjengjeldelse er forbudt.”

var sykemeldt i en lengre periode på

har utført arbeidet som verneombud i

Klubbleder i angjeldende bedrift har

grunn av dette. Han har vært forbigått

henhold til lovverket. Av lovens § 6-5 (4)

fulgt saken tett, og har hatt, og deltatt

ved opprykk til høyere stilling og ble i

framgår det uttrykkelig at vervet ikke

i, en rekke møter med bedriften, uten

januar 2010 forflyttet til en arbeidsplass

skal medføre inntektstap eller på annen

at bedriften har vært villig til å finne

akseptable løsninger i saken. Saken bringes derfor inn for tingretten til avgjørelse. Hendelsene Det hele startet altså med ”arven” fra det tidligere verneombudet. Et av boremannskapene om bord på den aktuelle riggen sendte en skriftlig melding til ledelsen i land, med sterk kritikk av en av boresjefene. Kritikken dreide seg både om oppførsel og lederstil. Samarbeidsforholdene var så store at boremannskapet ikke ønsket å arbeide sammen med lederen. Etter et par møter i saken, ble det fortatt endringer av skiftene. Kritikken ble kjent i Statoil Statoil er operatør for denne bedriften og dermed den ansvarlige for arbeidsmiljø og sikkerhet. Verneombudet har tatt opp flere saker hvor også repre-

mellom selskapet og Statoil i fare. Det

forbindelse med mannskapsendringer

sentanter fra Statoil har fått kjennskap

kunne igjen føre til at de ansatte mistet

og innplassering av stillinger. I forhold

til innhold og fakta. Det har ikke falt i

jobbene sine. At verneombudet gjorde

til verneombudet hadde hovedverneom-

god jord hos ledelsen i selskapet, og per-

den jobben han var bedt om å gjøre, og

budet lavere bedriftsansiennitet, ikke

soner i ledelsen har ”uglesett” verneom-

meldte fra om hendelser og atferd som

så bred faglig erfaring fra selskapet, og

budet etter dette.

medførte risiko for arbeidskollegers

ikke boreteknisk fagskole.

Blant annet gjaldt dette manglende

liv og helse, ble sett på som utidig og

opplæring i, og bruk av fallsikring-

uakseptabelt. Mye av svertingen av

Sykemeldt

sutstyr. Etter dette fulgte en massiv

verneombudet ble for øvrig utført av

Situasjonen ble etter hvert så vanskelig

svertekampanje av verneombudet.

hovedverneombudet om bord. På et

og belastende at verneombudet ble

Bakvaskelser og trakassering økte på, og

senere tidspunkt ble verneombudet

sykemeldt i en lengre periode av våren

han ble beskyldt for å sette kontrakten

forbigått av hovedverneombudet i

2008. Han laget en skriftlig framstilling

Situasjonen på boredekket under røykeepisoden er følgende: et gammelt fôringsrør var blitt kuttet og dette røret skulle trekkes. Underveis i denne prosessen observerte mannskapet en stor mengde gass i boreslammet. Denne gassen prøvde en å få sirkulert ut gjennom boretårnet. Under dette arbeidet røykes det av en av mannskapet i boretårnet. All røyking i uteområdet er totalt forbudt på alle rigger i Nordsjøen, og i særdeleshet gjelder det gassproduserende rigger slik som denne aktuelle riggen. På grunn av hendelsens svært alvorlige karakter, at røykeren satte livet til et par hundre kolleger på spill, måtte saken varsles. Dette ble gjort skriftlig via RUH (Rapport om uønsket hendelse) og muntlig til nattboresjef. Fra ledelsens side skjedde svært lite, og av situasjonen som ble sendt i e-post til

for å si det mildt. En av disse sakene er

resultatet viser at saken i realiteten ble

K-HVO (Koordinerende Hovedverneom-

den såkalte røykesaken som har to

bagatellisert.

bud) i selskapet. K-HVO snakket med en

alvorlige aspekter ved seg. Saken dreier

rekke personer om bord og det ble også

seg om røyking i boretårnet på en gass-

Lang liste med hendelser

gjennomført to møter i saken, blant

rigg mens produksjonen pågår. Det som

Samme person har vært involvert i,

annet et videomøte. Dette resulterte

også er svært alvorlig, er at det aldri ble

eller ansvarlig for, en rekke alvorlige

i at verneombudet ble ”renvasket”.

gitt noen orientering om saken til opera-

hendelser. Vernetjenesten ble bedt om

Dette ble imidlertid ikke signalisert ut

tøren Statoil. Det ble heller ikke ”avdekket”

å utarbeide en rapport til boresjefen om

i selskapet. Det ble heller ikke skrevet

offisielt hvem som var røykeren, og flere

disse.

noe referat fra videomøtet, til tross for

personer på boredekket ble dermed ut-

I rapporten omtales 16 forskjellige prose-

flere etterlysninger fra verneombudet.

satt for uberettiget mistanke. Dette var

dyrebrudd, noen svært alvorlige, som

særdeles uheldig ettersom det var kjent

til sammen dokumenterer mannens

Røykesaken

i ledelsen hvem personen var, men av en

uakseptable holdinger til sikkerhet og

På høsten 2008 tar verneombudet opp

eller annen grunn ble han ”beskyttet” av

jobbutførelse, og mangel på kunnskap

nye saker som er svært lite populære,

ledelsen.

om arbeid og prosedyrer.

Hva gjorde ledelsen med dette? Som ”straff” måtte mannen gå noen turer på dekk, altså som dekksarbeider. ”Straffen”, det vil si det midlertidige stillingsnedrykket, ble tatt uten lønnsreduksjon. Etter denne ”botsøvelsen” er mannen tilbake i sin opprinnelige stilling. Det var også en kjent sak at samme mann hadde vært en del av en personalsak som var meldt inn av to ansatte. Denne saken gjaldt ”utilbørlig opptreden” og medførte flytting av mannen til et annet skift. Samtidig skrøt mannen av at han var blitt lovet en ettertraktet jobb som tårnmann på riggen, noe som vakte sterke reaksjoner blant de øvrige tårnmennene fordi dette var en ettertraktet jobb for alle. Det viste seg at dette var riktig. Mannen

dem inn i disse stillingene. Det samme

Hva er vanlig praksis i slike saker i selskapet?

fikk jobben som tårnmann og har den

skjedde med opprykk fra for eksempel

- Systemet er slik at man jobber seg

fortsatt.

boredekksarbeider til assisterende

gjennom hvert enkelt stillingsnivå for å

tårnmann.

tilegne seg nødvendig kompetanse. Ved

Forbigåelser og forflytning

For saksøkers del skjedde det motsatte.

oppnådd kompetansekrav og når det er

Som en del av bevisførselen vil tingretten

Han ble etter hvert degradert fra assister-

ledige stillinger, kan man rykke videre

få en liste over fem andre ansatte med

ende tårnmann til boredekksarbeider og

opp.

beskrivelse av ansiennitet i selskapet,

endte i K-pool. (Kompetansepool)

Hva er forskjellen i arbeidsoppgaver som

erfaring fra selskapet, kompetanse og

- Jeg hadde jobbet hardt for å komme inn

boredekksarbeider og tårnmann/asssis-

faglig utdanning.

i stillingen som assisterende tårnmann

terende tårnmann?

Disse personene har alle fått tilbud om

på denne aktuelle riggen, og så på den

- Som boredekksarbeider jobber man på

stillinger som saksøker også søkte på,

første innplasseringen som et klart

boredekket med utstyr, boreoperasjoner

hvor saksøker har bedre kvalifikasjoner

nedrykk. Jeg ønsket også jobb på flyterigg

og forefallende vedlikehold. Assisterende

enn tre av de aktuelle kandidatene.

med fast rotasjon, blant annet fordi min

tårnmann jobber i pumperommet med

Flere av stillingene ble heller ikke utlyst.

tidligere kone (han er nå skilt) også jobber

borevæskene og pumpene. Her får man

Selskapet plukket bare ansatte og satte

skift i Nordsjøen og vi har to små barn.

den nødvendige kompetanse og erfaring

som gjør at man etter hvert kan få jobb

han aksepterer dette tilbudet.)

- Har selskapet, som i dette tilfellet,

som tårnmann. Rykker man ned, er det

Har selskapet lagt fram noen dokumen-

et verneombud og en tillitsvalgt som

som å rykke tilbake til ”Start”, for å bruke

tasjon på årsak til denne diskrimineringen?

bedriften oppfatter som brysom, bruker

terminologien til selskapet.

- Nei, de har ikke det. Det er et kriterium

de alle midler for å flytte og uskadelig-

I følge klubbeleder for SAFE-klubben i

som heter ”personlig egnethet” som kan

gjøre personen. Loven gir verneombud og

selskapet, har saksøker plettfri vandel,

være et saklig kriterium for forskjellsbe-

tillitsvalgte vern i forhold til bedriftens

ingen ting hefter ved utførelse av de

handling. Det forutsetter imidlertid

styringsrett. Dette vernet er klart brutt i

arbeidsoppgaver han har vært satt til i

at det har foregått en saklig prosess i

dette tilfellet. Det reises og et spørsmål

selskapet i løpet av disse 12 årene, og han

forkant. Det er ingen dokumentasjon på

om bedriftens styringsrett i følge med

har i hele sin karriere vist stor interesse

dette i denne saken. Forskjellsbehandling

flytting av verneombud. Et ”brysomt”

og vilje til å skaffe seg mer erfaring og

er ikke lovlig, i følge arbeidsmiljølovens

verneombud kan dermed oppleve å bli

kompetanse. Som arbeidstaker er han

§ 13-1, og den omfattes heller ikke av unn-

flyttet på bakgrunn av at kompetansen

faglig sett en ressurs for selskapet. Som

takene i § 13-3. Det er dessuten arbeids-

trengs en annen plass. Dette kan opp-

verneombud er han tydeligvis ikke det…

giver som har bevisbyrden for at for at den

leves som en straffereaksjon ovenfor

Det er godt dokumentert at det har

forskjellsbehandlingen som har foregått

verneombudet. Her trengs en klar

foregått en forskjellsbehandling av

har hatt et saklig formål. Med andre ord,

avgjørelse for hvor grensen går.

saksøkte. Det vil også legges fram doku-

den ansattes fagforeningstilknytning er

mentasjon på at et av vitnene har blitt

for eksempel ikke et saklig formål.

SAFE sin advokat Merete Akerø fører

behandlet på en annen og negativ måte

Klubbleder er helt klar på at saksøkers

saken for SAFE og saksøker i tingretten.

av selskapet enn andre ansatte. (Siste:

holdning til verneombudsarbeidet er

Saken kommer opp 19. oktober.

denne personen har nå fått et tilbud fra

årsaken til forskjellsbehandlingen. I

bedriften som han skal vurdere. I løpet

tillegg kommer det faktum at saksøker er

av kort tid vil det foreligge et svar på om

medlem av SAFE.

Ny AFP (AVTALEFESTET PENSJON) i privat sektor Tekst og foto: Birgitte Rødsæther. Foto: Privat

Nye vedtekter om rett til AFP (Avtalefestet pensjon) fra 62 års alder ble gjeldende fra 01.05.10 med etterfølgende godkjenning av Arbeidsdepartementet Den nye ordningen innføres likevel ikke

fra folketrygden og ved at det skal være

Opptjeningstid (ansiennitet)

før 01.01.2011

større mulighet til å kombinere pensjon

For å få rett til ny AFP må en ha vært

og jobb fra 62 års alder, som også er

ansatt i virksomhet som er omfattet

De nye reglene om AFP er knyttet til

folketrygdens nye system gjeldende fra

av ordningen i minst 7 av de siste 9

den såkalte AFP-tilskottsloven som

01.01.2011

årene før fyllte 62 år. Dette må ha vært hovedbeskjeftigelsen, og den pensjon-

også er endret (Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet

AFP-reformen er en endring fra en

sgivende inntekt må være høyere enn

pensjon i privat sektor) og som korre-

tidsbestemt pensjonsordning mellom 62

evt. andre inntekter.

sponderer med de nye vedtektene. Store

og 67 år til et livsvarig tillegg til fleksibel

deler av vedtektene er hentet fra loven.

alderspensjon fra 62 år.

Arbeidstakeren må være ansatt i et reelt

Statstilskuddet utgjør 1/3 av pensjonen etter de nye reglene.

Ansettelsesforhold

Den nye AFP-ordningen

arbeidsforhold på uttakstidspunktet og

Tilknytning til folketrygdloven

sammenhengende 3 år tilbake i tid, også

Endringer i form av ny AFP gjelder for

En av hovedforskjellene på gammel og

hos arbeidsgiver som er omfattet av

privat sektor. Det er imidlertid også

ny AFP er at etter den nye ordningen

ordningen.Det finnes unntak for kravet

noen mindre endringer for offentlig

må en samtidig med AFP-uttak også

om sammenhengende ansettelse pga.

ansatte i form av tilpasninger til de nye

bruke av alderspensjonen fra folketry-

permisjon eller for 26 uker uten anset-

bestemmelsene om alderspensjon i

gden. Retten til alderspensjonsytelse

telse, og for 26 uker fravær pga. sykdom.

folketrygdloven. ”Privat sektor” omfat-

fra folketrygden vil være etter de nye

ter i denne sammenheng også statlige

reglene i folketrygdloven, og oppfyllelse

Uførepensjon fra Folketrygden etter

privatiserte foretak, eksempelvis helse-

av disse vil være en betingelse for også

fyllte 62 år fratar en muligheten til å

foretakene.

å ta ut AFP. Hovedendringene i folketry-

søke AFP.

gdloven dreier seg om økt krav om opp-

Intensjonen med de nye reglene er å

tjeningsår, og retten til alderpensjon fra

Ingen inntektsreduksjon

tilpasse AFP-ordningen til endringene

folketrygdloven ved 62 års alder beror

Ny AFP gir ingen begrensning i hva en

som er foretatt i folketrygdens pens-

på hvordan stipulert opptjening vil være

kan tjene samtidig som det utbetales

jonssystem, både ved at retten til AFP

ved 67 års alder. Uttak av AFP vil såldes

pensjon, det skjer ingen avkortning

er knyttet til retten til alderspensjon

gi redusert utebetaling etter fyllte 67 år.

uansett hva en tjener. Dette er en stor

Tilknytning til folketrygdloven

Alderspensjonberettiget etter nye regler

Ansettelsesforhold

Ansatt sammenhengende siste 3 år

Ansiennitet i AFP-bedrift

7 av siste 9 år

Uførepensjon

Kan ikke kombineres

Arbeid ved siden av AFP

Ingen reduksjon i pensjon

forskjell fra gammel AFP og som skal

tidig pensjon ift. alternativene ved å

beidsgivers egenandelsutbetaling når

stimulere folk til å stå lengre i arbeid.

bruke pensjonskalkulatoren på NAVs

pensjonen tas ut av den ansatte, som

hjemmesider, ”Din pensjon” på www.

tidligere utgjorde 25 % av pensjonen,

nav.no. Eller pr. telefon til NAV.

utgår i den nye ordningen.

senere og som tar ut AFP fra 01.01.2011

Kort opptjeningstid eller mye deltid-

Premien skal beregnes ut fra en pros-

eller senere. Rett til å velge ny eller

sarbeid vil bla. kunne føre til at en ikke

entandel av årlig samlet lønnsutbetal-

gammel ordning har imidlertid de som

oppfyller kriteriene til å ta ut pensjon

ing for de ansatte i bedriften, opp til

er født i 1944 tom november 1948 under

etter de nye reglene i 2011 men først

et lønnsnivå på i dag ca. ca 530.000.

forutsetning av at en er kvalifisert til å

etter ytterligere år - mens en vil ha rett

(G-regulert). Premien skal dekke løpende

kunne få begge ordningene.

til å ta ut pensjon i 2010 etter de gamle

pensjonsutbetalinger samt avsetninger

regler.

til et pensjonsfond.

gamle reglene er en altså nødt til å søke

For øvrig vil det også være overgangsre-

Styret for AFP-ordningen har i møte

før 01.12.10 for ikke å tape retten til AFP.

gler for kravet om opptjeningstid/an-

16.august 2010 foreslått at prosentan-

siennitet (7 av siste 9 år) for årskullene

delen for 2011 skal ligge på 1,40 % av

1944 – 1954.

samlede lønnsutbetalinger i bedriften

Ny og gammel ordning Ny AFP er ment for dem født i 1944 eller

Dersom en kun har rett til AFP etter de

For de som er født i 1943 eller tidligere

pr. år. Forslaget er sendt ut på høring

gjelder gammel ordning, mens for de født i desember 1948 eller senere er

Premie

til arbeidslivets organisasjoner med

omfattet av den nye ordningen.

Ny AFP vil i tilegg til statens bidrag bli

høringsfrist 8. september. Denne pros-

Årskullene 1944 – 1948 som kan velge ny

finansiert gjennom premieinnbetaling

entandelen er forholdsvis lav i forhold

eller gammel AFP bør sjekke ut frem-

fra den enkelte tilsluttede bedrift. Ar-

til forventet premie på sikt ved den nye

ordning, og er satt såpass moderat pga. bedriftenes overgangsregler knyttet til

Fødselstidspunkt

de neste årenes utgifter til både gam-

1943 eller tidligere

Gammel ordning

1944 tom november 1948

Valgrett, frist 01.12.2010 hvis gammel

Fom desember 1948

Ny ordning

mel og ny ordning. For påfølgende år vil premien jevnlig justreres. De totale kostnader er ment

å skulle bli de samme totalt for hele

”privat sektor” eller med forbund som

For arbeidstakere som etter lov eller tar-

gruppen bedrifter som betaler inn til

står utenfor LO/YS men er med på den

iffavtale har lavere pensjonsalder enn

ordningen ved ny AFP som ved gammel

såkalte AFP-listen.

67 år kan det i særskilte tilfeller søkes

ordning. Idet bedriftens egenandel ved

Andre bedrifter kan etter vedtektene

om å bli uttatt fra ordningen hvis ar-

pensjonuttak faller bort, vil premien

søke om å være omfattet av ordningen

beidstakerne har annen tilfredstillende

måtte stige betraktelig og bedriften får

hvis de ansatte er organisert i LO/YS el-

pensjonsordning, og hører til de unntak

en høyere utgift på en ung arbeidsstokk,

ler i organisasjoner på AFP-listen, enter

som fantes etter de gamle reglene.

men hvor bedriftens utgifter knyttet til

disse er omfattet av tariffavtale direkte

Etter de gamle reglene kunne det søkes

ansatte som er pensjonister reduseres

med bedriften de er ansatt i , eller ikke

unntak hvis arbeidstakerne var sikret

betraktelig.

er omfattet av tariffavtale i det hele

like gode eller bedre ytelser fra annen

tatt.

pensjonsordning samt pensjonsalder ikke høyere enn 62 år.

Det fremstår derfor fortsatt som noe uklart hvor stor kostnad den nye ordnin-

Den tidligere ”karenstid” for bedriften

I tillegg kunne det gis unntak for de

gen blir for den enkelte bedrift, men det

på 2 år før de ansatte kunne få AFP gjen-

som hadde aldersgrense under 67 år.

er sikkert at den angitte prosentsats for

nom bedriftens tilslutning til ordningen

2011 vil stige på sikt.

er bortfalt i den nye AFP-ordning.

Hvordan bli omfattet

Hvem er ikke omfattet

øvrig informasjon og lenker til nytt og

Omfattet av AFP-ordningen er som

Arbeidstakere som etter lov eller tar-

gammelt regelverk, herunder hvem som

tidligere i hovedsak bedrifter som er

iffavtale har lavere pensjonsalder eller

er omfattet av ordningen i kraft av den

tariffbundet gjennom medlemskap i ar-

aldersgrense enn 62 år er ikke omfattet

såkallte AFP-listen.

beidsgiverorganisasjon som har avtale

av ordningen.

Søknadsskjema for AFP ligger på www. lo-nho-ordningene.no. Her ligger også

med et LO ellerYS forbund med avtale i

YS-leder Tore Eugen Kvalheim diskuterer IA-avtalen med YS-tillitsvalgte Yvonne Bell og Gry Lilleås Christoffersen.

Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det totale sykefraværet har gått ned med 10,7 prosent. - Gledelige tall, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som i høst har informert YS-tillitsvalgte over hele landet om innholdet i den nye IA-avtalen. I følge SSB gikk det totale sykefraværet ned

valgte opp for å lære om konsekvensene

nedsatt funksjonsevne. Mange av disse

fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til

av den nye IA-avtalen.

har store problemer med å få innpass på

samme periode i år. Det betyr en nedgang

- Skal vi nå målene i IA-avtalen, må dette

arbeidsmarkedet.

på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær

forankres på den enkelte arbeidsplass,

- Men ikke alt er like nedslående.

har holdt seg uendret på 0,8 prosent.

sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Avtalens delmål 2, om å få mer enn 70

- Noe av nedgangen i sykefraværet kan

- Samarbeidet mellom arbeidsgiver,

prosent av de sykemeldt tilbake i jobb,

forklares med at arbeidsmarkedet hadde

tillitsvalgt og verneombud står helt

har vi faktisk nådd, påpeker Kvalheim.

noe stigende ledighet i denne perioden.

sentralt, men stikker vi fingeren i jorda,

Fokuset på IA-arbeidet kan også ha hatt

må vi slå fast at dette samarbeidet ikke

Vil ha IA-vekkelse

en positiv effekt, mener YS-lederen.

har fungert frem til nå.

- Jeg får ofte høre av våre tillitsvalgte at de i liten grad blir tatt med i IA- arbeidet.

- Under IA-konferansene vi arrangerte for våre tillitsvalgte i september fikk vi til-

Får større ansvar

Derfor er det viktig at våre tillitsvalgte er

bakemeldinger om at det jobbes mer

De tillitsvalgtes rolle er forsterket i den

klar over at de er likeverdig parter i sam-

grundig med dette på arbeidsplassene enn

nye IA-avtalen: De skal være både på-

arbeidsavtalen mellom virksomhetene

tidligere. Det er positivt og borger for fort-

drivere, holdningsskapere, samarbeids-

og NAV, understreker YS-lederen.

satt nedgang i sykefraværet, mener han.

partnere, forslagsstillere, konfliktløsere,

Kvalheim vil ha intet mindre enn en

- Hvis vi skal nå våre anstrengelser,

grensesettere, forhandlere og støtte-

IA-vekkelse:

trenger vi i tillegg enda flere IA-virksom-

spillere for egne medlemmer i IA-arbeidet.

- Mitt ønske er at IA-arbeidet skal bli en

heter, sier han.

Under YS’ IA-konferanser fikk de tillits-

landsomfattende vekkelse, som gir re-

valgte derfor helt konkrete tips om

sultater. Våre tillitsvalgte er en suksess-

Møtte YS-tillitsvalgte

hvordan de aktivt kan bruke IA-avtalen,

faktor. De er helt nødvendige for at vi

YS arrangerte i september konferanser

ikke minst når det gjelder innsatsen for

skal lykkes med i IA-arbeidet, sier han.

om IA-arbeidet i seks av landets største

å få ned sykefraværet.

- Å involvere tillitsvalgte er en del av den

byer: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø,

- Skal vi lykkes med IA-avtalen denne

norske tradisjonen, forklarer Kvalheim

Kristiansand og Trondheim. Hensikten

gang, må vi jobbe med holdninger. Vi må

og legger til:

er å skolere tillitsvalgte i hva den nye

endre kulturen på arbeidsplassen. Men

- IA handler først og fremst om arbeid.

IA-avtalen vil bety på den enkelte

holdningsarbeid tar tid, sier YS-lederen.

Jeg tror arbeid gir helse, mening, fel-

arbeidsplass.

Han viser blant annet til det heller

lesskap, kollegaer, en følelse av verdi og

I Oslo møtte rundt ett hundre YS-tillits-

dårligere IA-resultatet for personer med

selvfølelse, påpeker YS-lederen

Gunnar Lingjerde, tillitsvalgt for Parat på Oslo Skinnauksjoner, mener det er helt nødvendig at de tillitsvalgte har god kunnskap om IA.

Skolerte YS-tillitsvalgte i den nye IA-avtalen Tekst: Gunhild Lervåg og Liv Hilde Hansen Foto: Liv Hilde Hansen

Flere YS’ tillitsvalgte sier den største utfordringen i IA-arbeidet er å komme i dialog med egne ledere. I høst arrangerte YS konferanser rundt om i landet for å informere om innholdet i den nye IA-avtalen. - Ofte trekkes tillitsvalgte inn som en siste utvei, når situasjonen er fastlåst. Jeg skulle gjerne kommet i dialog med arbeidstakere og arbeidsgivere tidligere, sier Yvonne Bell, konserntillitsvalgt for Delta ved Vestre Viken HF. - Tillitsvalgte bør bli sett på som samar-

“

beidspartnere, men slik er det ikke alltid. Som tillitsvalgt er Bell ofte med den sykemeldte i møter med arbeidsgiveren,

andre lover og regler. Da stiller du sterk-

- Ansatte tror jo på det lederne sier, men det hender informasjonen de får derfra er feil.

ere når du skal gi råd til medlemmene og ikke minst arbeidsgiver, mener hun. Hun tror mer respekt for at vi er forskjellige og en inkluderende holdning kan være med på å redusere sykefraværet. - Hvis folk trives godt på jobb, blir terskelen for å sykemelde seg høyere, sier hun. Må ha god kunnskap

og sier det er nyttig å lære mer om den nye IA-avtalen.

Kollega og plasstillitsvalgt for Delta

- Det viktigste for meg når jeg skal

- Jeg vil bruke IA-avtalen aktivt, sier hun.

ved Sykehuset Buskerud, Gry Lilleås

iverksette den nye IA-avtalen på min

Bell har erfart at tillitsvalgte ofte kan

Christoffersen, understreker at det

arbeidsplass, er å ha god nok kunnskap,

mer om lover og avtaler enn sine egne

varierer veldig hvor flinke lederne er til

både om IA-avtalen som sådan, men

ledere.

å involvere de tillitsvalgte, og hvor gode

også om intensjonen bak avtalen og det

- Jeg håper at lederne også blir kurset i

de er til å legge forholdene til rette for

materielle innholdet.

IA-avtalen. Også mellomlederne.

de ansatte.

Det sier Gunnar Lingjerde, tillitsvalgt for

Bell har opplevd at ledere gir ansatte

- Vestre Viken HF har 8500 ansatte, så

Parat på Oslo Skinnauksjoner. Lingjerde

feil informasjon, fordi de ikke kjenner

variasjonene er store, sier hun.

er også medlem av IA-utvalgene i både

Parat og YS.

lover og avtaler godt nok. - Ansatte tror jo på det lederne sier, men

Viktig å være oppdatert

- Dessuten må man ha et godt samar-

det hender informasjonen de får derfra

Khadija Ichoutene, fersk hovedtillitsval-

beid med både ledelsen, vernetjenesten,

er feil.

gt for Delta på Oslo universitetssykehus,

bedriftshelsetjenesten og kontaktper-

Bell ønsker at flere ledere i Vestre

er glad for at hun nå har fått muligheten

sonene ved arbeidslivssentrene, sier

Viken HF ser på tillitsvalgte som samar-

til å lære mer om IA-avtalen.

han.

beidspartnere, og at de ble tatt med på

- Som hovedtillitsvalgt føler jeg en plikt

- Vi må ha gode rammebetingelser, det

møter hvor sykefravær er tema.

til å være oppdatert på IA-avtalen, samt

vil si tid og ressurser til å drive IA-arbeid.

- Mange ledere ser nok IA-avtalen mer som et heft enn et hjelpemiddel, tror Jan Erik Kvello, personelloffiser i Operasjon støtte Oslo – Sessvollmoen.

Og det er nødvendig at IA-arbeidet

det viktig å vise til den samfunnsøkono-

- Mange ledere ser nok IA-avtalen mer

forankres i hele tillitsvalgtsapparatet.

miske, så vel som den bedriftsøkono-

som et heft enn et hjelpemiddel. Da

Han mener den største utfordringen

miske gevinsten ved et vellykket

må de tillitsvalgte kalle inn ledelsen og

er å integrere IA-avtalen i det løpende

IA-arbeidet, er tipset fra Lingjerde.

sørge for at virksomheten får et aktivt forhold til IA-avtalen.

HMS-arbeidet, samt bedriftens totale virksomhet:

IA som brekkstang

Kvello tror oppstarten av den nye IA-

- Det er nødvendig å få løpende

- Jeg tror tillitsvalgte kan bruke IA-

avtalen blir den største utfordringen.

tilbakemeldinger på hvordan en ligger

avtalen som en brekkstang for å ta vare

- En barriere skal passeres. Derfor er

an på de tre delmålene i IA-avtalen,

på sine kollegaer, sier Jan Erik Kvello,

det viktig å synliggjøre IA-arbeidet, sier

påpeker han.

personelloffiser i Operasjon støtte Oslo

Kvello.

- For at vi skal lykkes med IA-arbeidet er

– Sessvollmoen.

- Som hovedtillitsvalgt føler jeg en plikt til å

36 være oppdatert på IAavtalen, sier Khadija

Ichoutene, fersk tillitsvalgt i Delta

Oljefolk er ikke som andre folk, eller er det akkurat det de er? Tekst og foto: Mette Møllerop

Har oljefolk med sine arbeidstidsordninger andre muligheter til å gjøre spennende, rare, annerledes ting på fritida? Og i så fall, gjør de det? Fra små jenter og gutter til senior kvinner og menn, alle i høye, luftige svev over bakken, over publikum, mitt i Sandnes sentrum. Det er Europamesterskap, EM, i BMX-sykling på det som blir omtalt som en av Europas flotteste og mest utfordrende baner. I tillegg er rammen rundt EM-festen eksotisk. Det er svært uvanlig å bruke et bysentrum til denne typen arrangement. Fra HMS til BMX EM i BMX-sykling opptar det meste av HMS-sekretær Tor Egil Løvli i Statoil

“

om planlegging og de forskjellige

- Dersom syklistene kommer hit og gjennomfører alle hoppkombinasjonene uten problemer, er banen for enkel.

byggetrinnene krever selvfølgelig både logistikk og koordinering underveis. Det har aldri tidligere i Norge vært bygd en bane så raskt, og i Europa har det heller aldri vært bygd en bane i en by. Det høres flott ut, og det høres ut til å ligge et snev av galskap innebygget og? - Ja, det er galskap, kul galskap! Men det går i mål? - Ja, det gjør det selvfølgelig. Velvillig arbeidsgiver Man bør nok helst ha en arbeidsgiver som ser positivt på denne typen aktivi-

sokkel sin tid i deler av juli. Europamesterskapet foregår på Ruten i

læringsverdi i fritidsvervet.

teter. Tross alt er det ikke bare fritid,

Sandnes. Ruten er blant annet kjent

- Mitt ansvar er at banen blir bygget,

men også arbeidstid som går med.

for Blink-festivivalen til langrenns- og

driftet under løpene og at den blir revet

- Det første jeg gjorde da jeg ble spurt

skiskyttereliten som arrangeres om

etter arrangementet, og banen må holde

om å ta denne jobben, og sa ja, var å

sommeren og sendes i sin helhet i NRK.

like god standard gjennom hele konkur-

klarere med Statoil at jeg var engasjert

BMX-EM er godt organisert i flere,

ransen. Når EM er ferdig, skal alt rigges

til dette. Arbeidet som jeg gjør her bal-

ansvarlige komiteer. Tor Egil Løvli er

ned og tilbakeføres i samme stand. Etter

anserer mellom jobb, ferie og avspasering.

ansvarlig for komiteen for bane, med

oss kommer blinkfestivalen, altså ski- og

Det dreier seg om noen få uker, og det

tittel banesjef. Prosjektet er organisert

skiskytterkonkurransen som har blitt en

er ingen glassklare skillelinjer mellom

i underkomiteer som bane, sponsor,

stor suksess. De har også mye arbeid å

fritid og jobb. Jeg har jobbtelefonen

tribunefasiliteter, arrangement/sere-

gjøre for å få sine anlegg på plass i tide.

med, og ringer det, har de samtalene

monier/premieutdeling og økonomi.

Det har vært mye arbeid med å få laget

førsteprioritet. Jeg må selvfølgelig

Lederne i disse komiteene sitter så i en

en solid og teknisk utfordrende bane,

dra ut til Statoil når det er møter og

hovedkomite som har det overordnede

forteller Tor Egil.

lignende som jeg må delta på.

ansvaret. Sånn sett ligger det også en

- Mye av arbeidet dreier seg selvfølgelig

Vi snakket litt om opparbeidelse av en

form for sidekompetanse i arbeidet med

- Ja, og hadde det ikke vært for alle

- De norske sykkelrytterne er veldig

slike arrangement. Er det andre former

hjelperne, hadde ikke dette vært mulig å

begeistret for banen.

for læringsverdi i dette?

gjennomføre. Det gjelder både frivillige

Er det du som har tegnet banen?

- Nei, ikke som er direkte overførbare,

og sponsorer.

Tor Egil ler godt. - Nei det er det elitesyklister som har

men man får selvfølgelig administrasjonserfaring og organisatorisk

Bane i en klasse for seg

gjort. Riktignok har jeg en ”BMX-fami-

kunnskap. I tillegg må en samarbeide

Det har vanket mye skryt for banen. En

lie”, men ikke akkurat på dette nivået.

og samhandle med en rekke forskjellige

teknisk krevende, veldig god bane, som

Å være arkitekten bak EM-banen, det

mennesker. Det gir også læringsverdi.

vil skille de beste syklistene fra de mer

blir i meste laget, Det får være nok å ha

Dessuten er det ikke negativt å røyne

middels gode.

ansvaret for å sette planene ut i livet.

seg selv i en kort, hektisk, og tidvis

- Dersom syklistene kommer hit og

Vi har litt erfaring å bygge på. Det er fem

stressende periode. Jeg tror vi har godt

gjennomfører alle hoppkombinasjonene

baner her i distriktet, alle forskjellige

av å bruke oss selv på denne måten.

uten problemer, er banen for enkel.

og med forskjellig vanskelighetsgrad.

Du har mange folk med, ser jeg.

Hva sier rytterne?

Banen blir hardt kjørt, regner jeg med.

Holder den ut hele konkurransen?

Etterskrift: arrangementet fikk mye

Vel blåst, er vel riktig å avslutte saken

- Ja, det gjør den. Når vi sa ja til dette

skryt, både fra deltakere, fra lagan-

med da!

arrangementet, bestemte vi oss for

svarlige, fra Sandnes by, fra pressen og

å legge lista høyt. Det betyr at vi skal

fra publikum. Banen ble blant annet

I neste nummer av SAFE magasinet står

holde høy kvalitet på alle områder. Og

trukket fram som spesielt god, faktisk

andre oljearbeidere fram med sine fritids-

det skal vi klare.

en av de beste i EM-sammenheng!

interesser. Vi tar også i mot tips til flere artikler.

Fra ti tommeltotter til båtbygger Tekst: Mette Møllerop. Foto: Privat

Er man bosatt på Bokn i Rogaland, bør man ha båt. Helst bør den bygges selv, det drømte i hvert fall kokken om, selv om han slett ikke var nevenyttig… Men han gjorde det!

Johannes Nilssen, kokk i ESS Support

hjemsungane”. Det ble et begrep og det

skjærebrett tidligere? Johannes brukte

Services, bosatt på Bokn, er en av SAFE

har vi levd greit med siden vi flyttet inn.

biblioteket og fant litteratur om emnet. - Gunnar Eldjam har skrevet mye om

sine medlemmer som gjør rare ting på fritida. Likevel er det kanskje ikke så rart

”Flomålet”

nordlandsbåten. I en av bøkene finnes

når en ser på gateadressen. Johannes

Johannes beskriver oppveksten som

det en detaljert beskrivelse av hvordan

bor nemlig av alle ting i Promillesvingen!

”født i flomålet”. Kort forklart betyr det

dette skal gjøres, og kanskje viktigst,

Med det båtprosjektet han satte i gang,

en oppvekst litt på land, litt på sjøen.

hvordan dette ikke skal gjøres. På

bør man nok minst ha bosted i en slik

- Du kan sammenlikne det med Sørlandet,

Nordlandsmuseet fant jeg tegninger av

sving.

med ”tærne i tanga”, sier Johannes.

båten og med dette som utgangspunkt,

Var det ”flomålet” som ga deg ideen om

var prosjektet klart i en slags teoretisk

Johannes er ikke født på Bokn, men i

å bygge båt?

form.

Vesterålen på Hennes. Hans danske mor

- Ja, på en måte. Jeg begynte i snekker-

syns Nord-Norge ble for mørkt og dys-

verkstedet hos naboen. Det var slett

Båtprosjektet ble satt i gang

tert om vinteren og ønsket seg sørover.

ikke fordi jeg var nevenyttig, for det

Båtbyggerskolen i Hardanger hadde

- En bekjent av oss som var lærer der

var jeg slett ikke. Derimot var naboen

materialer som kunne brukes, og jeg fikk

oppe og kom fra Bokn, foreslo hjem-

nevenyttig, og jeg tenkte at jeg trengte

kontakt med han som leverte materialer

stedet sitt som et godt alternativ,

å lære litt. ”Det må væra steikande løye

til skolen.

dermed ble det flytting, forteller Johannes.

å laga båt”, sa jeg en dag. Naboen flirte.

- Etter å ha forklart situasjonen for ham,

At det var ledig sjukepleierstilling til

”Hvis du klarer å lage noe som flyter,

fikk jeg alt jeg trengte til båten. Han

min mor og at det også fulgte bolig med,

skal jeg ta ut veggen for å få den ut.”

var virkelig en kjempekar, og kontakten

styrket selvfølgelig avgjørelsen.

Det var jo oppmuntrende?

med ham var midt i blinken for meg som

Boligen som familien fikk overta var for

- Ja, ikke sant. Johannes ler godt. På

var helt blank på dette området.

øvrig stedets gamlehjem. Eller gamle

toppen av det hele fant jeg ut at jeg ville

Hvor lang tid tar det å bygge en nord-

gamlehjem, for å være helt korrekt.

lage en nordlandsbåt.

landsbåt?

- Der har jeg bodd siden 7-8 års alderen,

Hvordan skulle dette prosjektet an-

- Dersom du er profesjonell båtbygger,

og vi ble selvfølgelig hetende ”gamle-

gripes av en kar som bare hadde laget et

bruker du et par uker. Hvis du lurer på

Nordlandsbåten på tur

Shanty, ikke helt ferdig ennå

hvor lang tid jeg brukte, er svaret ett år!

Ordføreren på plass

Det var for øvrig ikke et eneste men-

Da båten skulle ut av snekkerverkstedet

neske som jeg kjenner som trodde jeg

var det igjen stint av folk. Til og med ord-

skulle klare dette. De trodde materi-

føreren var på plass for å bivåne dette.

alene ville komme ut av snekkerverk-

- Selv hadde jeg lovet alle som kom,

stedet som ved.

kaffe, men jeg glemte hele kaffen i for-

Nordlandsbåten er kommet inn i garasjen

fjamselsen over det store som nå skulle Attraksjonen på Bokn

skje. Veggen i verkstedet ble tatt ut, og

Båtbyggingen til Johannes trakk fullt av

så kom båten!

folk til snekkerverkstedet. Folk kom i

Båten ble plassert i garasjen til Johannes.

hopetall for å se på Johannes (og sikkert

Der ble den smurt og oljet, blant annet.

flire litt i skjul av den galne mannen)

Så ble den rigget.

og le åpent av båten som det sikkert

- Bjøru, en flink kar fra Midt-Norge,

aldri ville bli noe av. Da kjølbordet kom

gjorde forarbeidet til seilene, og jeg

opp, gikk byggingen lettere og det ble

sydde dem ferdig selv.

kjekkere å gå til verkstedet for å jobbe.

Båten ble sjøsatt forsiktig, forsiktig…

- Ikke var det så mange som lo lenger,

ville den holde?

heller.

Jo da, det gjorde den!

Båten er klinkerbygd. Er det vanskelig?

- Faren min som er nordlending, har

- Ja det kan jeg love deg. Det er en

snakket om den båten minst tusen

utfordring blant annet fordi den skal

ganger etter på. Han var ”himla” kry av

formes med de riktige vinklene, og det

både meg og båtprosjektet.

er ikke enkelt å få til. Man må være en ”kjenner” for å se om båten seiler godt,

Gjest på Kystkulturdagene

er god til å ro, god til det den skal brukes

- Vi seilte båten til Stavanger for å delta

til. Her har vinklene avgjørende betyd-ning.

på Kystkulturdagene. Vi kom litt sent

Båten skulle også være dønn lik tegningene.

fram, og sov derfor like godt i båten,

Å bygge en båt kan alle klare, men å

under seilene. Da vi våknet, sto folk på

være båtbygger er noe helt annet, sier

kaien og glodde på oss. Jammen ble vi

Johannes.

ikke en attraksjon her og.

- Jeg tok mål av meg til å i hvert fall klare

Stavanger Aftenblad var og på plass?

å bygge denne båten. Etter hvert ble

- Ja, vi kom på første side i avisa.

den faktisk ferdig og, til Boknafolkets

Mens familien Nilssen hadde båten,

store forbauselse.

seilte de rundt med den en rekke steder. I dag er den solg til Friluftsrådet i Salten

Shanty var familiebåt i flere år

Også et av de flotte båtprosjektene

kommune. Den er på en måte kommet

Over på naust

Bunner alt dette sjøengasjementet i

hjem, siden den er en ekte nordlandsbåt.

Kanskje var det en logisk følge av båt-

”flomålet”, tror du?

byggingen? Båtene måtte ha et sted å

- Ja, det regner jeg jo med, i kombina-

Blod på tann

”bo”? I hvert fall gikk Johannes over på

sjon med at flere skal få glede av sjø- og

Johannes ga seg ikke med båtbyggingen.

naustbygging.

båtliv i lokalsamfunnet på Bokn.

Hadde han bygd en, kunne han bygge

Utgangspunktet var et kommunalt om-

Neste prosjekt, hva blir det tro?

flere. Og flere ble det.

råde med strand som skulle reguleres.

- Jeg har vel ikke noen store prosjekt på

- Jeg bygde to færinger og en pram.

Kommunen lovet at den som kom opp

gang akkurat nå. Jeg har småprosjekt

Senere ble det en snekke med motor.

med det beste prosjektforslaget skulle

som å være speiderleder, kommunesty-

En gikk på auksjon hos Sildakongen,

få kjøpe området. Det ble Johannes sitt

rerepresentant, har trent forballaget,

andre er solgt, men snekken er hjemme

forslag som vant.

sitter i klubbstyret i SAFE i ESS, følger

fortsatt.

- Jeg skjøt ut all steinen på tomten,

opp to unger som ikke akkurat er unger

Det ble stadig større båter.

bygde molo som var en del av forutset-

lenger, men de tar tid til tross for

- Ja, jeg satte i gang med Shanty, en

ningen fra kommunens side, og satte i

alderen. Kanskje er det et viktig prosjekt

skøyte på 32 fot.

gang med bygging av 15 sjøhus, som var

å ta vare på kona og? Eg e’ ein grasheldige

Skøyten ble en familiebåt som ble brukt

min prosjektidé.

mann som har hatt verdens beste kone i

i ferier og helger. Den ble et samlings-

Sjøhusområdet er nå ferdig, og helt likt

20 år. Henne må eg jo ta vare på!

punkt som hele familien har gode

det som ble tegnet på kjøkkenbordet

minner fra.

hjemme hos Johannes.

- Den bygde jeg for øvrig ikke helt fra

Nå ligger båthusene ute for salg,

grunnen av, grunnlaget var et gammelt

forhåpentligvis til glede for folk som

skrog. Jeg bygde den opp, laget inn-

ønsker seg båt og naust. Du får nemlig

redningen og gjorde den ferdig selv. Vi

også båtplass med på kjøpet.

brukte den i en åtte - ti år, så ble den

Har det vært et kjekt prosjekt?

solgt til Trondheim.

- Inni granskauen kjekt, slår Johannes

Er det ikke vemodig å selge de selv-

begeistret fast, selv om det har vært

42 bygde båtene?

problemer og motstand underveis. Nå

- Nei, egentlig ikke. Det er krevende å

er det i mål. Det har nemlig stått på

holde disse trebåtene, og det er nok

agendaen i kommunestyret at vi skulle

selve byggeprosessen som har vært

få båtplasser på Bokn. Dette ble dermed

mest spennende. Dessuten har vi en

det første store anlegget vi fikk laget.

praktisk båt nå som passer til vårt bruk.

Far din, hva sier han nå til at du ble ans-

Johannes drar litt på det.

varlig for bygging av 15 naust og molo?

- Ungene vil nok mene at jeg grein litt da

- Det er nesten for stort for ham, men

Shanty ble solgt…

han syns det er flott.

Habilitet i Petroleumstilsynet Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop/Kjetil Alsvik/Statoil

Er det ok å være blant Statoils ”gullpensjonister”, være ansatt i Petroleumstilsynet, sitte i granskingsgruppa som gransket dødsulykken på Oseberg B i 2009, samtidig?

- Det må være lov å jobbe i industrien,

mende. Det er ikke noe vi har noe med,

regner Dagbladet med at de har truf-

men er en ikke bevisst på spillereglene

sier Geir Haaland, seniorrådgiver i

fet blink. Den personen med høyest

vil det kunne føre til problemer.

personalavdelingen i Ptil.

inntekt, tjener mer enn dobbelt så mye som Ptils direktør Magne Ognedal.

Utsagnet kommer fra HMS-ansvarlig og 2. nestleder i SAFE, Roy Erling Furre,

Den statlige lønna for erfarne ingeniører

Avtalen kostet forøvrig Statoil åtte mil-

som en kommentar til habilitetsprob-

som Statoil-pensjonistene, ligger på

liarder kroner. 2100 personer takket ja.

lemene som kan oppstå når tidligere

750 – 800 000 kroner. I tillegg kommer

Noen av dem havnet i den statlige den

ansatte i oljeselskap går inn som saks-

Statoil-pensjonen på 70 prosent av den

oljeforvaltning, som Ptil, organet som

behandlere og konsulenter i Petrole-

lønna de hadde i Statoil.

fører tilsyn med oljebransjen.

saken de såkalte ”gullpensjonistene”

Uskreven regel

Hva innebærer «skikk og bruk»

i Statoil som fortsatt står på Statoils

- Har dere stilt spørsmålet om det å være

Dagbladet fant at ”gullpensjonister” har

lønningsliste. Dagbladets journalist,

betalt av en aktør i bransjen kan føre til

vært involvert i både tilsyn og gransk-

Asle Hansen, skriver følgende om saken

uheldige bindinger?

ninger av alvorlige Statoilhendelser

6. september:

- Kutymen her er at man ikke blir satt

etter at de begynte i Ptil. Blant annet

til å føre tilsyn med det selskapet en

har en av pensjonistene sittet i gransk-

”Da Statoil og Hydro ble slått sammen

kommer fra, enten det er Statoil eller

ingsgruppen som gransket dødsulykken

i 2007, måtte Statoil-staben slankes.

Total eller noen andre. Det er god skikk

på Oseberg B i 2009.

Statoil ga medarbeiderne over 58 år en

og bruk.

En stillasarbeider falt ned og døde av

gullavtale. Veteranene sluttet, mot full

- En uskreven regel?

skadene han fikk. Statoil fikk kritikk

pensjon fram til fylte 67 år og mulighet

- Ja.

for mangelfull oppfølging av regelkrav

umstilsynet, Ptil. Helt konkret gjelder

både når det gjelder risikovurdering,

til å jobbe så mye de vil for hvem som helst.

Åtte pensjonister på lønningslista

planlegging, kompetanse, ledelse og

- De har dobbel lønn?

Selv om Ptil ikke ville ut med hvem

dokumentasjon.

- Jo, det har de. Vi gir dem lønn på like

gullpensjonistene var, fant Dagbladet

Videre skriver Dagbladet: “Ptil-direktør

vilkår som andre. Ja vel, så har de dob-

de aktuelle ved hjelp av skattelistene.

Magne Ognedal ser ikke problemet med

bel lønn, men for oss er det uvedkom-

Når ansatte tjener mer enn direktøren,

at personer som mottar store summer

Roy Erling Furre

Magne Ognedal

fra Statoil årlig, også blir satt til å granske

skulle følge implementeringsprosessen

som hopper over til næringslivet. Bjarne

Statoil.

i forbindelse med Statoils integrasjons-

Håkon Hansen vil nok for all framtid bli

- Så langt synes jeg det har fungert helt

prosess, hoppet over til Statoil midt

brukt som et ”godt” eksempel på mang-

greit. Vi har ikke hatt noen uheldige

under prosessen og begynte å jobbe for

lende ryddighet i denne typen saker.

episoder, sier Magne Ognedal.

Statoil i stedet.

- Korrupsjonsliknende strukturer

Ifølge ham, kan de ansatte granske egne

- For de av våre folk som jobbet med

enten det er i næringslivet eller hos

selskaper etter en skjønnsmessig fast-

dette, føltes det veldig ubehagelig. Når

myndighetene, er ikke tillitvekkende,

satt karantenetid.

man går fra den ene parten til den andre

sier Furre. Det er bedre å være for

- Når det kommer noen til oss fra næringa,

uten kjøreregler, skaper det problemer

forsiktig med håndteringen av slike

så gjør vi en vurdering for å unngå

for dem som blir berørt. Ekstra vanskelig

saker, enn å operere med en form for

habilitetskonflikt. På skjønnsmessig

blir det når det er snakk om ledende

personvurdert tillit. Det blir for tilfeldig.

grunnlag etablerer vi en karantene-

stillinger.

Jeg mener ikke med dette å avskjære

periode på et halvt eller ett år der de

Furre mener det kan bli vanskelig å være

myndighetenes behov for å hente inn

ikke har anledning til å håndtere visse

åpen mot Ptil sine folk når en ikke vet

folk fra industrien, det kan godt tenkes

saker. Statoilpensjonistene har fulgt

om de sitter på andre side av bordet

at myndighetene har det behovet. Men

samme praksis, sier han.

neste gang.

da må det bygges på ryddighet. Det er

- Hvor lang karantenetid hadde vedkom-

- Jeg mener ikke at man skal ha yrkesfor-

nettopp for å unngå unødvendige situ-

mende som gransket dødsfallet på

bud, men kjøreregler er viktig og må

asjoner og personlige vurderinger at en

Oseberg B?

etterleves for at det ikke skal påvirke

lager kjøreregler.

- Circa ett år.”

tillitsforhold. Folk som har sluttet hos oss, som tidligere 1.nestleder Bjørn

Åpenhet er avgjørende

Tjessem, har vært veldige ryddige på det

- Åpenhet og tydelighet er helt

punktet. Bjørn ble ansatt i forbundet

avgjørende for å kunne ha tillit til begge

Lederne, og var helt klar på at han ikke

parter, sier Roy Erling Furre. Generelt vil

skulle jobbe med saker som kunne opp-

jeg si at det er uheldig å sitte på begge

fattes som ”oljerelatert”. Det har han

sider av bordet. I denne konkrete saken

hele tida holdt fast ved.

er situasjonen i tillegg blitt svært vanskelig for de pårørende. Når familien til

Presse, politiker og næringsliv

stillasarbeideren som falt ned og døde

Pressen har en ryddighet på dette, i

stiller spørsmål ved granskingsutvalgets

hvert fall til en viss grad. Politikerne

arbeid og konklusjon på grunn av

er mindre ryddige. Det viser de siste

eventuelle habilitetsproblemer, har Ptil

måneders avsløringer og omtaler av

selv et problem. Roy Erling Furre viser

sammenblanding og misbruk av

også til en sak der to ansatte i Ptil som

kunnskap og kontakter hos politikere

Farlig frekvens, dag to Tekst og foto: Mette Møllerop

Dag to fortsatte i samme bane, med gode innledninger som trakk trådene sammen og ga tilhørerne en samlet oversikt over temaene støy og vibrasjonsfarlig arbeidsmiljø. Dagen startet med John Kristoffersen,

forskrifter på 22 år! Støyforskriften er

• Hørsel fører til trøtthet - nedsatt opp-

Norsk Flygerforbund, som startet den

av kongelig resolusjon gjort gjeldende i

merksomhet, reaksjoner, sanseoppfat-

delen av foredragene som går under

februar i år - uten at man kan finne ut av

telse. Altså en sikkerhetsrisiko!

navnet: Vi som gjør jobben.

det på hjemmesidene til tilsynet eller på

• Store sosiale konsekvenser!

Kristoffersens innlegg hadde tittelen

annen måte! Mange vet ikke om denne

”Med 900 hestekrefter mot ørene”. Han

endringen! Vibrasjonsforskriften er ikke

I Norge er det rundt 2000 yrkesaktive

tok for seg myter om sikkerheten i fly,

innført for flygende personell. Hvorfor?

piloter. Piloter som blitt yrkesuføre i tidsrommet 1990 - 2000 er over 80. I de siste

og knyttet det opp mot økonomi. - Siden dette handler om HMS - S én

Støyforskriften og hva burde vært gjort?

år har trafikkflygere startet sin karriere i

synes jeg ofte blir litt ”glemt”. Støy og

• Støyforskriften ble gjennomgått og

en yngre alder enn tidligere. De er blant

vibrasjoner handler i ytterste konse-

spørsmålene om hva som burde vært

annet ofte utdannet i forsvaret. De er

kvens om sikkerhet. Men vi vil jo også

gjort, ble stilt.

eksponert for støy i langt større grad, og

ha et liv utenom jobb og ikke minst når

• Klarlagt støykilde

langt tidligere i karrieren enn tidligere.

vi blir ”gamle” og pensjonister. Derfor

• Klarlagt støyprofil

- Kunnskap om støy må bli bedre hos

har støy og støyskader et sosial aspekt.

• Klarlagt hvilke hjelpmidler som kan brukes

myndigheter og flyselskaper. Dette

Støyskader er permanente og kan ikke

• Tiltaksplan utarbeides

gjelder også vernetjenesten. Mellomled-

kompenseres særlig bra. Tilsynet med

• Testing av ulike hjelpemidler - støttet

ernivå i selskapene sitter med nøkkelen

flygende personell er underlagt Luft-

av data!!!!

til endringer. Hvor er mellomlederne?

fartstilsynet. Kristoffersen spurte om

• Utvelgelse av hjelpemidler

Ikke her i alle fall! Hvis det er slik at støy

ikke dette er ”Bukken og havresekken”?

• Implementering av hjelpemidler

er sikkerhetsrisiko - hvorfor blir nye

Luftfartstilsynet har både lovgivende,

• Evaluering av tiltak - virker de?

luftfartøy produsert og godkjent med

103,6 db, spurte John Kristoffersen.

utøvende og dømmende makt. - NF har i 22 år kjempet for å endre

Status

praksis. I februar ble det klart at Luft-

• Hørselsskader er den største årsak til

En hørselskade gjennom rettssystemet

fartstilsynet fortsatt skal ha tilsyn med

at piloter blir arbeidsuføre

Advokat Bent Endresen fra SAFE førte

flygende personell - saken er lagt død -

• Stadig yngre piloter blir arbeidsuføre

saken for helikopterpilot Amund Bjerke-

vi har forventninger!

• Ensidig fokus på hørselsvern

seth mot forsikringsselskapet If Skade-

Vi er ikke kjent med et tilfelle av fore-

• Kunnskap om hørsel og vibrasjoner

forsikring. I utgangspunktet var saken

taksstraff for brudd på AML eller HMS

mangelfulle i ”rekken”

til Bjerkeseth anonymisert av Endresen,

Frank Lemstad, Petter Haver og Magnus Ognedal

John Kristoffersen, Unni Olden, Sven Ingvaldsen, Knut Inge Fostervold og Halvor Erikstein

men da Bjerkeseth selv, som var del-

stoffer eller arbeidsprosesser.

Symptomene er oppstått innen rimelig

taker på konferansen, presenterte seg

Skade og sykdom som nevnt i første ledd

tid etter påvirkningen, og det er heller

under spørsmålsrunden, ble anonymis-

bokstav b skal anses forårsaket i arbeid

ikke mer sannsynlig at annen sykdom

eringsperioden et såkalt tilbakelagt

på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis

eller påvirkning så som presbysacusis,

stadium. Amund Bjerkeseth, tidligere

ikke forsikringsgiveren kan bevise at

tidligere infeksjoner eller lignende er

ansatt i CHC, vant saken både i tingret-

dette åpenbart ikke er tilfellet.

årsak til symptomene.

ten og lagmannsretten. If anket saken

Ved vurderingen av om en skade eller

Lagmannsretten er etter dette kommet

til Høyesterett, men der ble den avvist.

sykdom gir rett til dekning, skal det ses

til at hans hørsellidelse blir å dekke

I domsslutningen sa lagmannsret-

bort fra arbeidstakerens særlige mot-

av yrkesskadeforsikringen som skade

ten at If Skadeforsikring dømmes til

takelighet for skaden eller sykdommen,

som faller inn under yrkesskadefor-

å betale Amund Bjerkeseth 1.989.830

hvis ikke den særlige mottakeligheten

sikringsloven §11, 1. ledd, bokstav b.

millioner i tillegg til at de skulle dekke

må anses som den helt overveiende

Bjerkeseths saksomkostninger på drøye

årsak.

Vi som gjør jobben Unni Olden og Sven Ingvaldsen fra BIS

400.000 kroner. Endresen loste deltakerne gjennom gangen i rettsapparatet,

Kort oppsummert sak og dom

Industrier jobber med verktøy i forbind-

viste hvilke plikter arbeidsgiver har og

Flyger fra 1970. Øresus/tinnitus fra

else med sandblåsing, nålepikking, (rust-

hvilke rettigheter den ansatte har i slike

1998. 1999: ”Støyindusert hørselstap” +

fjerning) som både støyer og vibrerer.

saker. Arbeidsgiver har plikt til å tegne

tinnitus

- Det er et ”sinnssykt” leven – 130 db,

yrkesskadeforsikring:

August 2000: Godkjent yrkesskade (fra

forklarte de to. Nålepikking ligger jevnt

§ 3.

aug. 1998). Mars 2001: Tap av helse-

på nærmere 90 db, sandblåsing litt under.

Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring.

sertifikat

Sandblåsing er det beste for oss, da

Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring

Juni 2002: Oppsigelse. Intet arbeid til

slipper vi vibrasjon. Vi har støyen, men

(yrkesskadeforsikring) til dekning av

ham i bedriften. Januar 2005: Uføretryg-

klarer å ha kontroll på den ved hjelp av

yrkesskade og yrkessykdom som nevnt i

det som yrkesskadet fra januar 2002.

en maske.

§ 11.

Og dommen:

Nye og gamle nålepikker.

Skader og sykdommer som skal dekkes

Lagmannsretten finner samlet sett at

De gamle var kolossale, med mye vibrasjon.

av forsikringen.

A.B.sin larmskade med tinnitus er

Da vibrasjonsforskriftene kom, ble det

Yrkesskadeforsikringen skal dekke

karakterisk nok til at den faller inn

gjort en jobb med vibrasjonen.

a)skade og sykdom forårsaket av ar-

under folketrygdloven §13-4, og er i

- 12 timers dag, det kan vi ikke klare.

beidsulykke (yrkesskade),

samsvar med det den aktuelle støy-

Rundt halvparten er mer realistisk. En time

b)Skade og sykdom som i medhold av

eksposisjon som han har vært utsatt

m/nålepikking er maks, ved sandblåsing

folketrygdloven § 13-4 er likestilt med

for kan fremkalle. Det er også rimelig

kan vi klare fra en til halvannen time.

yrkesskade.

sammenheng mellom den støyekspo-

Alle som har vært på en plattform, vet at

c)annen skade og sykdom, dersom

sisjonen han har vært utsatt for og

det hyler overalt.

denne skyldes påvirkning fra skadelige

den hørselslidelse han er blitt påført.

- Hørselsproblemer er det mye av,

kapittel 3.

mange malere som går rundt og sier

Hva skjedde?

Andre forhold

”HÆ”? Uansett hva vi gjør, støyer det. I

Åpne kontorlandskap ble designet i

Det papirløse kontor eksisterer ikke.

tillegg til lydene som alltid er der.

større skala utover 1950- tallet. Popular-

Store individuelle forskjeller i hvor

- Da jeg startet på 70-tallet var det sand-

iteten var på sitt høyeste mot slutten

mye og hvilken type lys den enkelte

blåsing. I de 20-30 årene har forskjellige

av 1970 - tallet. Fleksibilitet ble erstat-

foretrekker. Individuell justering av

varianter vært brukt. Nå er vi tilbake til

tet av faste oppsett med seks til åtte

temperatur og ventilasjon er vanskelig.

sandblåsing.

arbeidsstasjoner. I Nord Europa overtok

Redusert individuell tilpassing øker

cellekontoret nesten fullstendig.

faren for muskelskjelettlidelser og

Magne Birkedal, prosesstekniker i BP,

andre symptomer.

jobber på Valhall, viste ved hjelp av illus-

Hvilke argumenter hadde man?

En konklusjon: Åpne kontorlandskap

trasjoner hvilke støyforhold som finnes

Bedre utnyttelse av plassen fører til

gjør det vanskeligere å designe ar-

totalt sett på en plattform. Gjennom en

mindre behov for kvadratmeter. Det

beidsplassen slik at alle arbeidstakere

hel arbeidsdag og en hel tur offshore er

ble lettere å omorganisere. Det lettet

får tilpasset forholdene til sitt behov.

man utslitt av støypåvirkning. I tillegg

kommunikasjon mellom arbeidstakere.

til de konkrete hørselsskadene gir det

Det ga økt innsikt i andres arbeidsop-

Barrierer mot støy

også sosiale utslag. Man har lett for å

pgaver. Det økte teamfølelse og

Flere innledere tok opp problemstill-

misforstå, man får ikke alltid tak i hva

samarbeidsinnsats, og man fikk flatere

ingene rundt hørselvern. Hørselvern er

folk sier og mener, man trenger høyere

hierarki i bedriften.

ingen egentlig barriere.

lydnivå på radio og fjernsyn, ofte til sjenanse for andre.

Frank Lemstad, akustiker fra Sinus AS: Ansatte i landskap klager over økt støy.

Land (Arbeidstilsynet):

Støykilder er: Telefoner, stemmer,

- Ved fastleggingen av faktisk eksponer-

Forstyrrende lyd.

kontormaskiner, ulike automater,

ing skal det tas hensyn til den effektive

Gir kontorlandskap bedre kvalitet og

ventilasjonsanlegg, musikk og støy fra

dempingsvirkningen av påbudt person-

effektivitet. Det spørsmålet stilte Knut

forbipasserende.

lig hørselvern.

Inge Fostervold, førsteamanuensis ved

Kan påvirke faktorer som: Konsentras-

Offshore (Petroleumstilsynet):

Psykologisk Institutt, Universitetet i

jon, trøtthet og jobbtilfredshet.

- Ved planlegging bør det tas hensyn til

Oslo. Endrede forutsetninger ved bruk

Høy støy er en stresskilde

at bruk av hørselvern ikke er en måte å

av kontorlandskap var: Stadig økende

Høye støynivåer påvirker utskillelsen av

oppfylle kravet til støy på.

krav om omstilling og rask endring. Økt

noradrenalin samt fører til økt blodtrykk.

Lemstad gjennomgikk forskjellige typer

fokus på kostnader og inntjening.

Eksponering for ukontrollerbar støy

hørselvern, og konkuderte med at det er

fører til redusert effektivitet.

ikke mye som egentlig holder mål.

Bortfall av fysiske barrierer skulle føre til:

Resultatene tolkes som et resultat av

Fremtidens hørselvern, hvordan ser det ut?

• økt sosial interaksjon

økt stress og redusert motivasjon knyt-

Det regulerer lydnivå, måler demping og

• større arbeidsflyt.

tet til lært hjelpeløshet.

kan måle støydose.

• større sosial likhet i bedriften. • redusert hierarkisk struktur

Sven Ingvaldsen demonstrerer nytt utstyr

Magne Birkeland

Elin Bergsholm

Konklusjon

direktiv beskriver arbejdsmiljø og ligger

Ny IA-avtale

1. Lab-data oppnås av 15-40% av brukerne

til grund for forskrifterne.

• Reduksjon i sykefraværet med 20% i

2. Demping på 10-15 dB i felt for ”alle” er

- Uanset regler og bestemmelser, så

forhold til nivået i andre kvartal 2001.

realistisk, men kommer ikke av seg selv

bør der lægges fokus på, hvordan det

Dette innebærer at sykefraværet på

3. Alt hørselsvern krever individuell

opleves af piloten.

nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6%. • Økt sysselsetting av personer med

tilpassing og opplæring, ”must” for universalpropper

MudCube

redusert funksjonsevne. De konkrete

4. Øreklokker er mer pålitelige enn prop-

Cubility som har laget den såkalte

målene fra tidligere tilleggsavtaler

per (”undermålere”)

MudCube, en vibrasjonsfri boreslambe-

videreføres.

handling, presenterte denne nyvin-

• Yrkesaktivitet etter fylte 50 år for-

Støymåling

ningen som er i ferd med å gjøre sitt

lenges med 6 mnd. Med dette menes en

Petter Haver og Magnus Ognedal, også

inntog offshore. SAFE magasinet har

økning sammenlignet med 2009 i gjen-

de fra Sinus AS, holdt en morsom presen-

presentert denne i en fyldig artikkel

nomsnittlig periode med yrkesaktivitet.

tasjon av støymåling ved hjelp av iphone.

tidligere og lesere som ønsker å lese den

Jørgen Staffeldt, helikopterpilot i CHC

i sin helhet, kan kontakte SAFE. Det var

Tilretteleggingsplikt

med blant annet 16 år bak seg i det dan-

Geir Eikeland som holdt presentasjonen

Generell tilrettelegging

ske forsvaret, hadde et grundig foredrag

i teknologisjef Jan Kristian Vasshus sitt

AML § 4-1 Krav til et fullt forsvarlig

om støy og vibrasjoner i helikopter, hvor

fravær.

arbeidsmiljø i samsvar med utviklingen i samfunnet.

historikken fikk mye plass. Avslutning fra NAV

Individuell tilrettelegging

2005: EU topmøde om støy på ar-

Elin Bergsholm, rådgiver fra NAV

AML §4-6 Særskilt om tilrettelegging for

beidsplassen.

arbeidslivssenter, holdt et engasjer-

arbeidstakere med redusert arbeids-

Støyforårsakende hørselstap er blant de

ende innlegg om arbeidsoppgavene til

evne… så langt det er mulig…

hyppigst innberettede erhvervssygdom-

NAV, IA-avtaler og petroleumsrelaterte

Bergsholm trakk fram flere eksempler

me i Den Europeiske Union. Det er også

områder.

på tilrettelegging som viser at det er

en af de mest bekostelige med mia. af

- Det er viktig at både leder og ansatte

muligheter, om arbeidsgiver vil. I noen

euro om året i erstatninger og indirekte

kjenner til det som har med arbeidsfor-

bedrifter er alt mulig. Andre steder er

omkostninger som følge af sykemelding,

holdet å gjøre. Åpenhet er viktig, men obs!

uviljen mot å finne gode løsninger så

lavere produktivitet og ulykker, der sky-

det er en hårfin grense mellom åpenhet

absolutt tilstede.

ldes forringet kommunikasjon på grunn

og privat sfære. Det er viktig å ikke glemme

- Når folk sier at kulturen sitter i

af støy. De menneskelige omkostninger

de friske. Man kan ikke tilrette-legge for

veggene, sier jeg nei. Kulturen sitter

kan ikke måles.

få over lengre tid hvis det går ut over

mellom ørene på oss. Handlinger en

- AML er gældende på visse områder –

andre ansatte. Ansatte skal ha et fullt

ting, ord noe annet.

det er jeg sikker på, at alle tilstede ved,

forsvarlig arbeidsmiljø og ikke utsettes

men støyforskriften og vibrasjonsfor-

for krenkende adferd eller utilbørlig opp-

skriften har altid været undtaget. EU

treden. Det er viktig å ha ”mulighetsfokus”!

Den årlige rosa oktober Tekst: Marte Gråberg. Foto: Tobias Barvik

Oktober er brystkreftmåned – i år også. Rosa sløyfe-aksjonen har som mål å spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft, samt samle inn penger til forskning. Rosa sløyfe er en internasjonal aksjon

Store fremskritt innen brystkreftbe-

tidligere diagnose, delvis på grunn av

for å øke kunnskapen om brystkreft. I

handling

mammografiscreening og delvis større

Norge er Rosa sløyfe blitt markert siden

Professor Rolf Kåresen (70) har som

bevissthet hos kvinnen som får dem til

1999. Symbolet, den rosa sløyfen, brukes

kirurg hatt en særskilt interesse

å komme til lege tidligere, bedre kirurgi

for å vise solidaritet med brystkref-

for brystkreft i over 30 år. På denne

og bedre etterbehandling, sier han.

trammede.

tiden har han sett en økning i antall

Kåresen forteller at de største og

brystkrefttilfeller og en nedgang i døde-

viktigste kirurgiske bidragene er at to

ligheten.

av tre kvinner kan i dag beholde brystet

– Nytt av året er at en del av det

med samme gode overlevelse som om

innsamlede beløpet skal brukes på et

brystet blir fjernet.

internasjonalt prosjekt. Vi skal bruke

Antall brystkrefttilfeller per år i Norge

cirka ti prosent av de innsamlede pen-

har økt fra vel 1600 til nær 2800. Hoved-

gene på et prosjekt for tidlig oppdagelse

delen av denne økningen skyldes en

– Flere viktige kirurgiske bidrag er at i

av brystkreft i Peru, sier aksjonsleder i

aldrende befolkning, men det er også

dag er det kun en av fire kvinner som

Kreftforeningen, Marit Sophie Egge.

andre faktorer som spiller inn.

må fjerne alle lymfeknutene i armhulen. Tidligere måtte alle kvinner fjerne alle

Hun forteller at 35 sulu-kvinner i Sør-

– I dag er det slik at mange kvinner får

lymfeknutene. Dette skyldes en teknikk

Afrika skal veve 10 000 sløyfer. Disse skal

barn senere enn de gjorde før – og da

som tillater oss å sjekke spredning ved

selges for å synliggjøre det internasjon-

ser vi at risikoen for brystkreft øker.

i første omgang å ta ut en eller to lym-

ale aspektet ved Rosa sløyfe.

Men også livsstilsfaktorer, som alkohol

feknuter. Er de fri for kreft, behøver vi

og det å være overvektig spiller inn, sier

ikke å gjøre mer. Dette har igjen ført til

Kåresen.

at rundt 80 % av brystkreftoperasjonen

– Vi vil jo at flest mulig skal bære aksjons-

kan gjøres samme dag, det vil si at kvin-

symbolet i oktober, og samtidig støtter vi kvinnenes næringsvirksomhet ved å

Dødeligheten har imidlertid gått ned fra

nen kommer til operasjon om morgenen

selge disse sløyfene, sier Egge.

cirka en av tre, til en av fire av dem som

og reiser hjem samme ettermiddag,

får diagnosen.

forteller Kåresen.

– Den forbedringen vi har sett i over-

Viktige bidrag fra Kreftforeningen

levelse skyldes minst tre faktorer:

– Et viktig bidrag til disse fremskrittene

Les mer og kjøp rosa produkter på www.rosasloyfe.no

har vært at Kreftforeningen gjennom

fordring fra Kåresen om å støtte.

ambassadør for Rosa sløyfe-aksjonen. Å støtte brystkreftforskning er noe hun

alle disse årene har gitt rause bidrag til brystkreftforskningen og organisasjon-

– Skal Kreftforeningen kunne følge opp

ønsker å løfte frem som ekstra viktig i

sutvikling. For eksempel var det fem mil-

dette videre er det viktig at alle menn

årets aksjon.

lioner kroner fra Kreftforeningen som

som kvinner støtter opp om Rosa sløyfe-

fikk i gang mammografiscreeningen i

aksjonen. I oktober bør alle Norges

Kvinner hjelper andre kvinner

1996, forteller Kåresen.

beboere bære en rosa sløyfe som tegn

I forbindelse med årets Rosa sløyfe-

på sin støtte til dette viktige arbeidet,

aksjon har 50 Zulukvinner vevet sløyfer

oppfordrer Kåresen.

som de selger for å forsørge seg selv og

Kåresen forteller om fortsatt utvikling

barna sine. Skuespiller Mari Maurstad

og fremskritt innenfor brystkreftforskning, behandling og etterbehandling.

Rolf Kåresen er ambassadør for Rosa

står bak dette prosjektet. Kvinner i

sløyfe-aksjonen 2010, sammen med den

Sør-Afrika har laget 10 000 rosa sløyfer

– Det er ingen grunn til å tro at disse

profesjonelle bokseren Cecilia Brækhus,

av perler. Disse har Kreftforeningen

fremskrittene skal stoppe opp nå. Som

politidirektør Ingelin Killengreen og

kjøpt og skal selge videre til inntekt for

et eksempel kan nevnes at det nå ser

skuespiller Mari Maurstad.

Rosa sløyfe-aksjonen og et prosjekt for brystkreftrammede i Peru.

ut som at så mye som to tredjedeler av

Fakta om brystkreft:

de som får brystbevarende kirurgi kan

Rosa fokus hos bokser

slippe den 5-6 ukers lange strålebehan-

Den profesjonelle bokseren Cecilia

dlingen de får i dag, men kan klare seg

Brækhus (28) stiller opp som ambas-

• I 2008 fikk 2761 kvinner og 21 menn

med en engangsbestråling i sårhulen

sadør for årets Rosa sløyfe-aksjon. – Jeg

brystkreft.

under selve operasjonen. Her har Oslo

synes at Rosa sløyfe-aksjonen er en

• Hver 12. kvinne vil utvikle brystkreft.

universitetssykehus allerede fått støtte

flott, feminin og tøff kampanje som tar

• Heldigvis overlever flere og flere kvin-

fra Kreftforeningen for å se nærmere på

opp et alvorlig tema på en veldig fin

ner sykdommen.

om dette kan la seg innføre, sier han.

måte, sier Brækhus.

• I Norge er cirka 88 prosent i live fem år etter de fikk brystkreftdiagnosen.

Men med fremskrittene innenfor

– Støtter brystkreftforskning

brystkreftområdet følger en opp-

Politidirektør Ingelin Killengreen (62) er

44 < kreftforeningen.no

Har du spørsmål om kreft? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210 Du kan også kontakte oss på: > e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no > SMS til 1980 merket Kreftlinjen > eDialog 24 på www.kreftforeningen.no > FAQ / ofte stilte spørsmål

Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har taushetsplikt.

Kreftlinjens åpningstider: > mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 > torsdag og fredag: kl. 0900–1500

kreftlinjen - tekstannonse - nov1 1

07.11.2005 16:15:13

Det juridiske hjørnet

Rett til å varsle? Grunnlovfestet ytringsfrihet for

ved ulovfestede regler som for eksempel

Spørsmålet blir da hva som er å anse

arbeidstakere

lojalitetsplikten i ansettelsesforhold, må

som en lojal forsvarlig varsling?

regnes som lov i denne sammenheng.

Dette avgjøres etter en skjønnsmessig

Den nye Grunnloven § 100 ble vedtatt i

helhetsvurdering. Det skal mye til før

2004. Den nye bestemmelsen innebærer en

Hvor omfattende begrensninger som

ytringsfrihetens grenser er overskredet.

styrking av grunnlovsvernet for ansattes

kan aksepteres vil avhenge av en konkret

Grunnlovens § 100 er en sentral tolk-

ytringsfrihet. Forarbeidene til ytrings-

vurdering i hvert enkelt tilfelle. I denne

ningsfaktor når grensene for den arbeids-

frihetsbestemmelsen slår fast følgende:

vurderingen skal det blant annet legges

rettslige lojalitetsplikten skal trekkes i

til grunn et proporsjonalitetsprinsipp.

forhold til ytringer. Hensynene bak lojal-

«Generelt bør arbeidsgivere sørge for

itetsplikten må i den konkrete vurderingen

et klima på arbeidsplassen som sikrer

Ifølge praksis fra den europeiske menne-

av om en ytring er lovlig, veies mot hen-

at relevant informasjon – herunder

skerettighetsdomstol (EMD) er statene

synene bak ytringsfriheten.

kritiske ytringer – når frem til relevant

forpliktet til å sikre, gjennom lovgivning

internt nivå og som sikrer bred aksept

og domstolsprøving, at private arbeids-

Generelt vil måten det varsles på være av

for at ansatte deltar i det offentlige ord-

givere ikke griper urettmessig inn i sine

betydning for om arbeidstaker har handlet

skifte innenfor rammene av et romslig

ansattes ytringsfrihet.

illojalt. Som nevnt har det betydning

lojalitetsbegrep.» (St.meld. nr. 26 (2003–2004), pkt. f ) s. 110)). Eggen (2009) framhever tre hovedbe-

hvem det varsles til, hva slags informaEtter menneskerettsloven, gjelder EMK

sjonskanal arbeidstaker har brukt og om

som norsk lov og skal ved motstrid gå

arbeidstaker har varslet internt først.

foran annen norsk lov.

grunnelser for ytringsfriheten. Disse

Her følger en opplisting av relevante

hoved- begrunnelsene ligger i sannhet-

Arbeidstakers rett til å varsle

momenter for vurderingen med eksem-

sprinsippet, demokratiprinsippet og

Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikk-

pler fra rettspraksis.

prinsippet om individets fri menings-

verdige forhold på arbeidsplassen. I

dannelse med røtter i opplysningstiden.

Norge har man et lovfestet vern mot

Internt, eksternt eller til offentligheten

gjengjeldelser for arbeidstakere som på

via presse?

EMK art 10 – Røttene til ytringsfriheten

en lojal måte varsler om kritikkverdige

Et sentralt moment i forhold til varsling

Den europeiske menneskerettskonven-

forhold i virksomheten. Bestemmelsene

er om det er tale om intern varsling,

sjon (EMK) artikkel 10 nr. 1 sier at enhver

er inntatt i aml kap 2.

varsling til tilsynsmyndigheter eller

har rett til ytringsfrihet.

Lagmannsrett av 29. august 1994 kan

Ytringsfriheten er ikke ubegrenset, men

fremgangsmåte ved varslingen skal

illustrere dette. En ansatt varslet all-

inngrep i denne skal i følge ordlyden være

være forsvarlig.

mennheten om lovstridig behandling av

“foreskrevet ved lov”. Innskrenkninger

16:15:13

varsling til media. En dom fra Gulating Det følger av loven at arbeidstakers

spesialavfall og fikk rettens tilslutning

til at varslingen ikke var illojal sett i lys

Dersom arbeidstaker har gjort det han

varsle. Tillitsvalgt, verneombud, klubb-

av firmaets kritikkverdige opptreden. I

eller hun kan for å bringe riktige fakta

leder og Safe sentralt. I noen tilfeller er

dommen heter det at det generelt må

på bordet, er dette tilstrekkelig, selv

det også nyttig å kontakte arbeidstilsyn-

anses å ligge innenfor en arbeidstakers

om informasjonen i ettertid viser seg å

et og advokat før du eventuelt går til det

ytringsfrihet å fortelle om arbeidsmiljø

ikke være korrekt. Dersom det foreligger

skritt å varsle om kritikkverdige forhold

og forurensning på egen arbeidsplass,

uriktigheter og arbeidstaker skjønte el-

i virksomheten.

i hvert fall så langt han forgjeves har

ler burde skjønt dette, taler det derimot

Vurder følgende:

forsøkt å ta dette opp med arbeidsgiv-

for at handlemåten må anses illojal.

• Har jeg tilstrekkelig grunnlag for kritikken?

eren og de statlige tilsynsorganer, og han ikke røper opplysninger han har

Uttrykksform og språkbruk

taushetsplikt om.

I Borgarting lagmannsretts dom av 10.

• Bruk tid på en grundig og saklig skrift-

februar 1997 (Sjømannsforbundet) ble

lig fremstilling av saken samt finn frem

Holdbarheten av de faktiske forhold i

det uttalt at det må kunne stilles krav

eventuelle dokumenter av betydning.

varslingen

til nøkternhet og balanse også i forhold

Ved varsling må uttalelsene i utgangs-

til form. Ytringer som har en nøktern,

• Finn ut om din bedrift har interne rut-

punktet være holdbare med hensyn til

saklig og balansert form står dermed

iner for varsling I henhold til pliktene I

faktiske forhold. Mindre unøyaktigheter,

antakelig sterkere enn ytringer som i sin

aml. §3-6. Med rutiner for intern varsling

eller unøyaktighet på mindre vesentlige

form fremstår som utilbørlige

menes regler I en eller annen form som angir virksomhetens etiske platform,

punkter, kan imidlertid ikke være avgjørende. Dokumentasjon av det kritikkverdige

RÅD TIL DEG SOM VURDERER VARSLING:

herunder hvem det kan varsles til, hvordan

Søk rådgivning dersom du vurderer å

varslingsmeldinger skal håndteres.

forholdet I Rt. 2003 side 1614 uttalte høyesterett at

• Vurder i samråd med rådgiver hvem du

ytringsfriheten ikke kunne etablere noe

bør si fra til. Arbeidstaker kan også velge

vern mot reaksjoner fra arbeidsgiver når

å varsle til tillitsvalgt, verneombud eller

ytringene rettet mot ledende medarbei-

arbeidsmiljøutvalg.  Arbeidstaker kan

dere om alvorlige straffbare forhold helt

vurdere å varsle til tilsynsmyndigheter

savnet grunnlag i reelle forhold.

eller andre offentlige myndigheter som

for ekempel: Arbeidstilsynet, Økokrim,

Arbeidstaker i aktsom god tro?

Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Da-

Fra forarbeidene er følgende sitat av

tatilsynet, Helsetilsynet, Petroleumstil-

interesse : “Det avgjørende må være

synet og Statens forurensningstilsyn.

om arbeidstaker har vært i aktsom god tro om sannheten i det som framsettes.

Arbeidstakers plikt til å varsle

Arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven i visse tilfeller en plikt til å varsle om feil eller mangler på arbeidsplassen. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstavene b, d og e plikter arbeidstaker å underrette arbeidsgiver og verneombudet, når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet. Herunder varsle om: • trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. • Ved skade eller sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet. Særlig om verneombudsrollen Verneombud har en særskilt varslingsplikt etter § 6-2 tredje ledd. Blir verneombudet kjent med forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare, skal verneombudet straks melde fra til arbeidstakerne på stedet og til arbeids-

ovenfor. Verneombudet gis dette vernet

giver. Er det ikke innen rimelig tid tatt

idet man ønsker at vernearbeidet skal

hensyn til meldingen, skal verneom-

fungere etter intensjonen.

budet underrette Arbeidstilsynet eller

Det som utgjør selve vernet for ver-

arbeidsmiljøutvalget.

neombudet er omhandlet I § 6-5 (4) og

Verneombud skal kunne være brysom-

lovteksten uttrykker klart at verken “ar-

me for bedriften uten at de skal kunne

beids- eller ansettelsesvilkår forringes”.

straffes for dette. Vernebestemmelsen

Her kunne lovgiver med fordel ha presi-

i aml § 6-5, 4. Ledd gir vern for verneom-

sert tydeligere hva som er ment å falle

bud helt spesifikt i tillegg til det mer ge-

innunder begrepet “ansettelsesvilkår”

nerelle arbeidstakervernet som omtalt

utover rent økonomisk utgiftsdekning.

Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være

Firmaets personskadeavdeling har lang

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

godt skolerte og holdes faglig oppdaterte,

erfaring i behandling av alle typer person-

egen organisasjon.

slik at de kan imøtegå hverdagens ut-

skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med

• Du får direkte innflytelse på dine sosiale

fordringer. Vi ønsker også at medlemmene

advokatene i SAFE for videre henvisning.

og lønnsmessige arbeidsforhold.

deltar på kurs og seminarer. En organisas-

Du kan også kontakte firmaet direkte på

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

jon med faglig oppdaterte og kunnskap-

telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham-

arbeidsforhold og juridisk telefon

srike medlemmer er en sterk organisasjon.

mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med-

service i andre saker.

lemmene.

• Du får frivillig forsikringstilbud.

Innflytelse som medlem

• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og

og lønnsmessige arbeidsforhold.

Gratis juridisk telefonservice i saker av

konferanser.

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

“privat karakter”:

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og medlemmene til å holde møter lokalt,

SAFE har inngått avtale med Advokatfirma

automatisk til din hjemmeadresse.

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Øverland ANS vedrørende gratis juridisk

betydning kan diskuteres, fremmes som

telefonservice for medlemmer i SAFE. Med-

Grasrotorganisasjon

forslag og derigjennom bidra til forbedring

lemmene kan ringe i kontortiden mellom

Du blir en del av energiansattes egen

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

kl. 08.30 – 15.30.

organisasjon hvor medlemmene utvikler

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.

og leder organisasjonen.

er representert. I tillegg til den tariffmes-

Ytterligere advokathjelp tilbys for

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

kr 300 for første halvtime, deretter

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

med hverandre og får en god innsikt i

kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

de tariffmessige problemstillinger hvert

kommer i tillegg.

er det medlemmene som i siste instans

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

Før du ringer, ha følgende klart:

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

samholdet i organisasjonen.

• medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller

ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står

Juridisk bistand

gamle OFSA)

kongressen som velger organisasjonens

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

• alle dokumenter i saken.

ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

råder og foretar nødvendige endringer av

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS

SAFE sine lover og målsettinger.

spørsmål/problemer vedrørende ditt

forsikringene. Forsikringene er et tilbud og

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

baseres på frivillighet. Ingen forsikringer

Kunnskap = styrke

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,

Ute på arbeidsplassene har klubber og

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

med unntak av grunnforsikring i SAFE som

tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med-

SAFE har en samarbeidsavtale med Ad-

gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i

lemmenes interesser. Disse deltar i møter,

vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling

SAFE arkiv.

kurser og seminarer etter behov. Vårt mål

av yrkesskadesaker for medlemmene.

www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc

a) abeidsløshet b) verneplikt,

www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc

c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn

Som medlem av SAFE har du tilgang til

e) lærlingkontrakt

bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen-

Passivt medlemskap:

sidige. Les mer på om medlemsfordelene

I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du

hos Gjensidige og YS Unique – egen konto

søke midlertidig om passivt medlemskap

for YS-medlemmer.

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Regler for medlemskap

a) pensjonering b) uførhet

Aktivt medlemskap:

c) attføring

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

d) støttemedlemskap

deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

kontingenten hver måned, hvis ikke an-

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

nen melding er gitt til SAFE. Dersom du

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

er deltidsansatt og betaler redusert (1/2)

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

kontingent til forening/klubb, betaler du

om dette til trygdekontoret ved oversen-

tilsvarende redusert kontingent til SAFE.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger.

Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in-

Den enkelte bør imidlertid påminne sin

nvilges redusert kontingent.

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/

Overføring av medlemskap:

landsmøte.

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo

Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.:

Fødsel- og personnr. (11 siffer):

E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.:

t.o.m.:

Fast ansatt

Vikar

Stilling:

Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund:

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:

Signatur:

Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!

Stav Tryk Tlf: +

Den

Med trykk på opplevelse

Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 20. november og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 3 kommer i SAFE magasinet 4-2010. Navn: Adresse:

Ingen hadde riktig løsning på kryssordet i 2-10.

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Premiere for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk

B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège

SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2010

SAFE JURIDISK

SAFE JU

Ledere

Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Bent Endresen Merete Akerø

• Advokat • E-post: bent@safe.no • 51 84 39 00 • Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no

Pantone 430 Pantone 187