Issuu

Ă…RSPLANLEGGER 2015 Tlf. 23 04 82 88 E-post: anne.jorgensen@nrk.no

igt.no - tlf. 9133 0698 - 2014

Personalet 2015 NRK BARNEHAGEN Daglig leder Anne Jørgensen Telefon 23 04 82 88 E-post: anne.jorgensen@nrk.no

100%

Førskolelærer Assistent Assistent Assistent/student Assistent Assistent

Pernille Skaadel Ilya Badulin Martin Skjold Siv Skogstad Tufte Christian Ottesen Johan Søvde -Grimbert

50% 50% 80% 20% 100 % 100 %

NRK BARNEHAGENS STYRE Leder Ole-Jakob Røkkum E-post: ole-jakob.rokkum@nrk.no Medlemmer: Margrethe Røed, Elisabeth Quarre Eggen, Kathrin Krogh Bjørnstad, Ida Hartmann og Geir Elle

E-post: lysthuset.barnehage@nrk.no Telefon: 23 04 82 88

1-ÅRSAVDELING

NRK BARNEHAGENS KOKK André Dølvik-Borgen E-post: andre.dolvik-borgen@nrk.no

100%

VEKSTHUSET E-post: veksthuset.barnehage@nrk.no Telefon: 23 04 87 65 Pedagogisk leder Anne Rømcke E-post: anne.romcke@nrk.no Pedagogisk leder Susan Kristina Kesti E-post: susan.kristina.kesti@nrk.no

LYSTHUSET

Pedagogisk leder E-post: Assistent Assistent Assistent

100%

2-ÅRSAVDELING

100%

Pedagogisk leder Assistent Assistent

Hilde Lukkassen hilde.lukkassen@nrk.no Eva Granum Mina Rype Stokke Eivind Nygård Nes

100 %

Mads Mevatne Susanne Mellbye Mia Lindberg Jørgensen

100% 100 % 100 %

100 % 100 % 100 %

Presentasjon av avdelingene LYSTHUSET

VEKSTHUSET

På Lysthuset har vi valgt å dele barnegruppen slik at 1-åringer og 2-åringene er på hver sin avdeling. Vi har valgt å dele det inn slik av flere grunner. Det vil være færre barn sammen, og de små får mer ro. Det er ganske stor forskjell på utviklingsnivået til en 1-åring og en 2-åring. 1- åringen trenger fred og ro til å utforske verden uten å bli løpt overende av en aktiv 2-åring og 2-åringen kan få lov til å være aktiv uten å forstyrre 1-åringen. Avdelingene er innredet tilpasset barnas alder. Vi har også innredet et fellesrom (baserommet) som ligger i midten av huset. På Lysthuset har hvert barn én omsorgsperson som har som oppgave å holde et ekstra øye med ditt barn. De voksne vil i stor grad samarbeide med hverandre på tvers av avdelingene. Minst tre dager i uken er barna delt inn i mindre grupper der de har aktiviteter som musikk, drama, forming og sansetrening. I tillegg vil vi gå på tur minst én gang i uken så lenge temperaturen tillater det. På en småbarnsavdeling er det viktig med rutiner.

Veksthuset sies å være det gamle drivhuset til NRK. Huset har rommet barnehage fra slutten av 60-tallet. I Veksthuset er det 35 barn i alderen 3 - 6 år. Hvert barn har én omsorgsperson som har som oppgave å holde et ekstra øye med ditt barn. Barna vil minst tre dager i uken deles i mindre grupper. Da vil vi ha aktiviteter som musikk, drama, forming og ulike former for uteliv. Minst én gang i uken vil vi gå på tur så lenge temperaturen tillater det. Det vil være førskole for 5-åringene der de samles til felles aktivitet, tur, skiskole, Vangentur m.m. Rommene og krokene i Veksthuset er innredet for ulike aktiviteter. Der finnes musikkrom, formingskrok, førskolerom, familiekrok og konstruksjonsrom.

Slik er dagsrytmen på Lysthuset: Kl. 08.00-09.00 Frokost Kl. 10.00-11.00 Tilrettelagte aktiviteter Kl. 11.00 Lunsj Kl. 12.30-14.30 (ca.) Utetid Ca. 14.30 Ettermiddagsmåltid Ca. 15.00.16.45 Lek

Slik er dagsrytmen i Veksthuset: Kl. 08.00-09.00 Frokost Kl. 10.00-11.30 Tilrettelagte aktiviteter Kl. 11.00 Lunsj Kl.12.00-14.00 (ca.) Soving og utelek Kl. 14.30 Ettermiddagsmåltid Kl. 15.00-16.45 Lek I utetiden kan det være rom for at noen er inne. Kanskje de har vært med på en utegruppe og ønsker å gå inn. Vi vil legge vekt på å være fleksible fremfor å følge klokken slavisk.

Barnehagens styringsdokumenter R Årsplan med kalender som gir en oversikt over arbeidet som gjøres, samt oversikt over felles aktiviteter og planleggingsdager. R Hver måned deles det ut månedsplaner for hver avdeling og månedsbrev som forteller om ting som har vært og som skal skje. R Arbeidsplaner på den enkelte avdeling med mål og tiltak i forhold til rammeplanen og våre satsningsområder. R Lov om barnehager. R Rammeplan for barnehager.

R Vi legger til rette for uformelle sammenkomster minst 2 ganger i året. R Vi legger opp til foreldremedvirkning ved å ha møter med SU 2 ganger i året, og eierstyret hver måned. R Festkomité sørger for sosiale aktiviteter for barn og foreldre i barnehagen. R Vi gjennomfører brukerundersøkelser én gang i året i regi av kommunen. R Uformell prat over en kaffekopp ved frokosten i barnehagen om morgenen.

Innholdet i barnehagen handler både om hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Innholdet må ses i sammenheng med de føringene som gis av myndighetene. I tillegg skal barnehagen sette mål for virksomheten som må inkludere lokale forhold knyttet til våre brukere og deres behov.

Vi legger vekt på å ha et godt og åpent samarbeid med dere foreldre. Det er to begrep i barnehageloven som går igjen når det gjelder samarbeid med barnets hjem. Det er forståelse og samarbeid. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Under foreldresamtalene vil spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling drøftes.

SAMARBEIDSPARTNERE R Helsestasjonen R Skole R Pedagogisk – psykologisk tjeneste R Barnevern R Pedagogisk fagsenter R Bydel St. Hanshaugen

FORELDRESAMARBEID R Vi tilbyr foreldresamtaler 2 ganger i året. R Vi har foreldremøter 2 ganger i året. R Vi har foreldremøte med nye foreldre hver vår. R Vi har foreldremøte med foreldre til barn som skal flyttes over fra Lysthuset til Veksthuset hver vår.

SU Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. I NRK barnehagen vil en del av eierstyret (som kun består av foreldre) ha 2 representanter som også representerer SU sammen med 2 representanter fra personalet. Daglig leder vil også delta på møtene.

FESTKOMITÉ Festkomiteen består av foreldrerepresentanter fra hver avdeling. Festkomiteen har som oppgave å lage i stand til hyggelige sammenkomster for foreldre og barn i barnehagen – som for eksempel sommerfesten. Andre eksempler på aktiviteter er å hjelpe personalet med å arrangere 17. mai. I dette forum kan man legge opp til de aktiviteter man har lyst til. Det er altså opp til medlemmene hvor stor aktiviteten skal være. Her er det bare tiden og fantasien som setter begrensninger.

FORETAKET NRK-barnehagen er et foretak. Alle foreldre med barn i barnehagen er medlemmer. Vi ønsker en barnehage med aktive å engasjere foreldre. Fordi barnehagen er foreldredrevet har foreldrene en unik mulighet til å påvirke driften.

FORHOLDET TIL NRK NRK yter etter avtale med barnehagen en lang rekke tjenester som hus, indre og ytre vedlikehold, strøm, regnskap, lønnskjøring, renhold, telefon osv. Men det er foretaket, ikke NRK, som drifter barnehagen og som har det fulle økonomiske, pedagogiske og administrative ansvaret for alle sider ved driften av barnehagen. Personalet i barnehagen er ansatt i foretaket, ikke i NRK.

ÅRSMØTE Årsmøtet er barnehagens høyeste organ. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen 31. mars og innkalles med minst to ukers varsel. En foreldrerepresentant for hver familie har stemmerett på årsmøtet. Stemmegivning kan

ikke skje ved fullmakt. Andre foreldrerepresentanter, ansatte og foreldre til barn som har fått tilsagn om plass har møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Årsmøte gjennomgår budsjettet og velger nye medlemmer. Barnehagens valgkomité skal finne egnede og interesserte kandidater og lage en innstilling til nytt styre. Årsmøte er et fora hvor vi ønsker deltagelse og offentlig samtale om alle sider ved driften i barnehagen. Her kan du påvirke ditt barns hverdag.

BARNEHAGENS STYRE

DE ANSATTES KOMPETANSE OG UTVIKLING

Styret velges av Årsmøte som et styre i en ordinær bedrift. Styret har 6 medlemmer. Styret bestemmer retningen for driften av barnehagen og påser at dette følges opp. Styret jobber tett med daglig leder, og behandler en rekke ulike saker, som økonomi og budsjett, ansettelser, personalsaker m.m. Styret representerer foreldrene og mottar gjerne innspill direkte fra foreldrene i alle spørsmål som er av betydning for barnehagens drift. Spørsmål som omhandler det enkelte barn skal som hovedregel tas direkte med det pedagogiske personalet eller daglig leder. Eierstyret vedtar barnehagens budsjett.

R For å sikre en utvikling av personalet vil vi gjennomføre ulike tiltak i dette barnehageåret. R Vi arbeider hele tiden i forhold til rammeplanen for å sikre at vi gjennomfører tiltak som er i tråd med barnehagens samfunnsmandat og de 7 fagområdene. R Hver avdeling har avdelingsmøte hver 14. dag slik at man får lagt planer og hatt faglige diskusjoner på avdelingen. R Vi har personalmøte 8–9 ganger i året der vi jobber i forhold til planer og kvalitetsutvikling av jobben vår. R Vi har 4 planleggingsdager i året som brukes til planarbeid, kursing, kvalitetsarbeid m.m. R Vi går på kurs i relevante temaer for vårt arbeid. R Vi har årlig førstehjelpskurs. R Vi setter av tid til veiledning.

DAGLIG LEDER Daglig leder har hovedansvaret for at hele barnehagen blir en trygg, innholdsrik og målrettet virksomhet. Daglig leder skal lede barnehagen i samsvar med lover, forskrifter og egne vedtekter samt eventuelle kommunale vedtak eller bestemmelser som har innflytelse på barnehagens drift. Daglig leder har overordnet ansvar for det pedagogiske innholdet, personalet og administrasjon og økonomi. Daglig leder samarbeider tett med eierstyre. Det er eierstyret som ansetter daglig leder.

Rammeplanen Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i § 2 i loven, fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er:

”Gi styrer, pedagogisk ledere og det ovrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet” Barnehagen ses nå som en del av et utdanningsløp i Norge. En ny utgave av rammeplanen var ferdig høsten 2006. Rammeplanen stiller krav til hva barna skal lære. Læring i barnehagen ses som en prosess der barn og voksne stiller spørsmål og prøver å søke kunnskap i fellesskap. Vi ønsker at barnets nysgjerrighet og søken etter kunnskap blir oppmuntret og stimulert. Vi legger til rette for tiltak som skal gjøre barn nysgjerrige. Eksempler på dette er aktivitetene vi tilbyr, der vi håper å vekke barnas nysgjerrighet. Disse aktivitetene er i tråd med fagområdene i rammeplanen for barnehager.

I RAMMEPLANEN ER DET SYV FAGOMRÅDER SOM VI FORPLIKTER OSS TIL Å FØLGE: 1 2 3 4 5 6 7

Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

Hvert av fagområdene dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig. Mange av aktivitetene vi har i barnehagen inneholder elementer av fagområdene. Er vi for eksempel på tur, får vi dekket de fleste områdene. Vi får beveget oss, utviklet språk da vi prater om det som er rundt oss. Vi bruker naturens ressurser og lager ting av naturmateriale, blir kjent med de ulike årstidene og miljøet rundt oss, og vi kan filosofere og undre oss over det som skjer i naturen.

Våre satsningsområder ESTETISKE FAG Vårt satsningsområde i år og årene som kommer vil være forming, musikk og drama/teater. Vi har ansatt personell som er spesielt gode i musikk, drama/teater og forming som skal få bruke sine kunnskaper sammen med barna. Vi skal fortsatt gå på kurs og den enkelte skal få mulighet til å bli ekstra god innenfor sitt fagfelt. I barnehagen skal barna få erfaring i å uttrykke seg på ulike måter. Gjennom musikk, dans, drama og forming skal de få erfaring med varierte uttrykksformer. Målet er at barna skal delta i ulike drama, musikk og formingsaktiviteter, og mestre aktiviteter innenfor disse fagområdene.

MUSIKK, DANS OG DRAMA Vi har i år valgt å kalle gruppen for musikk, dans og drama da disse tre områdene ofte henger sammen. Vi vil i vårt arbeid la barna få muligheten til å oppleve ulike genre av musikk, og la de få oppleve den gleden det er å uttrykke seg gjennom eventyr, dramatisk lek, sang, spill, lytting, rytme og bevegelse. Gjennom dette utvikler barna en skapende fantasi og kreativ tenkning og handling. Målet er ikke at barn skal spille teater for den voksne, med innøving av replikker, utenatlæring og hysjing, men at vi skal tilrettelegge for aktiviteter som inspirerer barna til lek. Mange opplevelser gir rikere lek.

FORMING Med forming i barnehagen jobber man med ulike estetiske prosesser med forskjellige temaer, materialer, teknikker og virkemidler. Dette krever at de voksne har kunnskap om hvordan de forskjellige materialene, teknikkene og virkemidlene fungerer sammen. Når man jobber med forming er det selve prosessen som er viktig og

ikke nødvendigvis produktet. Det er viktig at barna år god tid under aktiviteten, og at de blir kjent med ulike materialer. Skal det ferdige produktet henges opp er det viktig at det blir gjort med flid slik at det er estetisk fint å se på både for barn og voksne. Barn uttrykker og bearbeider tanker og følelser gjennom forming. De bearbeider også iakttakelser og sin oppfatning av virkeligheten.

TUR Når vi planlegger turer med barna, er målet at de skal oppleve glede, fellesskap, læring og mestring. Friluftsliv er en læringsarena som byr på mange utfordringer og muligheter.

MÅL FOR TURENE VÅRE ER MANGE OG HER NEVNES NOEN: R At barna skal lære seg å ferdes i trafikken. R Gi barna positive opplevelser som de kan ta med seg tilbake til barnehagen som inspirasjon til utviklingen av leken som forgår der. R Gi barna et perspektiv på det mangfold av aktiviteter man har mulighet til å gjøre utendørs. R Skape positive relasjoner til enkelte plasser ved stadig å vende tilbake dit. R Øve opp utholdenhet hos barna ved å la barna gå. R Øve opp motorikken ved å bevege seg i ulendt terreng. R Ved å gi turene et positivt innhold gir vi barna gode opplevelser som også kan være med på å skape mestringsfølelse. R Sammen med barna skal vi undre oss over endringer i naturen gjennom årstidene. R At barna skal lære seg å ta vare på naturen. Ved å motivere til å ønske å være i naturen vil dette komme naturlig. Man vil ikke ødelegge noe man setter pris på.

Våre grunnleggende verdier VÅRE GRUNNLEGGENDE VERDIER Vi har jobbet med å finne fram til noen grunnleggende verdier som skal vises i samspill mellom menneskene som oppholder seg i NRK barnehagen.

1 2 3 4

Selvstendighet Skapende Anerkjennende Humor og glede

NOEN EKSEMPLER PÅ HVORDAN VI VIL JOBBE MED SELVSTENDIGHET: • Vi vil gi barna tid til å ”prøve selv” – smøre mat, kle på seg. Motivererdem ved å oppmuntre og rose. • Vi legger til rette for mestring og roser handling, ikke nødvendigvis resultat. • Vi introduserer barna for nye ting vi vet de kan mestre og gir dem oppgaver å strekke seg etter (trygge rammer til å prøve noe nytt) • Vi oppfordrer barna til å hjelpe hverandre ved påkledning, måltider etc. • Vi gir barna ansvarsoppgaver. • Vi gir barna medvirkning innenfor gitte rammer. • Vi oppfordrer barna til å tørre å ta egne valg ved å motivere og reflektere sammen med dem (f.eks. påkledning – er det for kaldt, la barna kjenne etter). • Oppmuntre til å takle motgang – lære seg å takle at ikke alltid ting blir som vi har tenkt / planlagt. • Gi barna plikter. Rydde opp etter seg. • Lære barna konfliktløsning slik at de kan prøve å løse ting selv etter hvert. • Gi og ta, godta at vi har ulike behov, vente på tur, lytte til hva andre sier.

NOEN EKSEMPLER PÅ HVORDAN VI VIL JOBBE MED Å VÆRE SKAPENDE: • Lage et kreativt miljø i rommene med god tilgang til materialene. • Ha et godt og ryddig system som inspirerer til aktivitet uten for mange forbud, men med krav om å rydde / sette på plass etter seg. • Voksne må være skapende sammen med barna, inspirere barna ved å lære dem nye teknikker, sanger, historier m.m. • Ha prosjekter med tema som blir brukt i både drama, musikk forming og utegruppe. Barna er med på å bestemme innhold. • Vi deler barna inn i små grupper for de ulike aktivitetene. • Vi legger til rette for felles opplevelse og turer som kan inspirere barna. • Ved aktiviteter er det prosessen som er viktig ikke nødvendigvis resultat. • Voksne inspirerer barna ved å spille teater, holde konserter m.m. for dem. • Vi snakker med barna om det vi ser og det vi hører. • De voksne viser engasjement ved å være forberedt til aktiviteter.

NOEN EKSEMPLER PÅ HVORDAN VI VIL JOBBE MED Å VÆRE ANERKJENNENDE:

NOEN EKSEMPLER PÅ HVORDAN VI VIL LEGGE TIL RETTE FOR EN HVERDAG FYLT MED HUMOR OG GLEDE:

• De voksne reflekterer over hvordan man jobber (eks. hvorfor man sier nei) • De behandler barna ulikt fordi barn har ulike behov. • De setter nødvendige grenser. • De anerkjenner barns følelser (”det er greit at du er sint, men ikke at du slår”) • De lytter til foreldrene om deres barn og observerer barna. • At man har tid til barnet. Bekrefte at man har hørt det, men sier ifra dersom man ikke har tid akkurat nå – FØLG OPP! • De er til hjelp og støtte ved konflikter mellom barna ved å spørre: ”hva skjer” og hører på deres versjon. Spør så ”hva kan du/vi gjøre med det”? • De tåler kaos • De skaper trygge rammer for barna og deres foreldre • De er spontane og fleksible • De er med på å lage et godt miljø for personalet, barna og deres foreldre.

• De voksnes humor og glede smitter over på barna. La personlige problemer ligge igjen hjemme. • Vi ler ikke av barnet, men sammen med barnet. Vi bruker ikke ironi. Barn har vanskeligheter med å forstå det. • Vi har fokus på de små gleder (eks. hva et barn endelig mestrer, den fine turen, morsomme sangen m.m.) • Gjøre aktivitetene lystbetonte – humor og glede er godt for læring. • At de voksne ikke er selvhøytidelig – det er lov å dumme seg ut. • Vise glede ved å se barnet om morgenen. ”Så godt at nettopp du kom nå” • Vi har fokus på å gi barna positive tilbakemeldinger.

IKT i barnehagen Vi ønsker at IKT i barnehagen skal dreie seg om en naturlig del av hverdagen til barn og voksne. Digitale redskaper kan være gode verktøy for å stimulere og inspirere barnas eget kreative uttrykk. Da kreves oppmerksomme voksene som kan bruke disse verktøyene hensiktsmessig. Med IKT i barnehagen mener vi bruk av digitale verktøy som pc, kamera, skanner og IPad. Det gjelder også programvare til datamaskinene som personalet finner adekvat til avdelingens barn. IKT skal benyttes i alle fagområder som verktøy til dokumentering, lek og læring. Det handler om å ta i bruk teknologi på en hensiktsmessig og lekende måte. I arbeidet med å gjøre dokumentasjonen pedagogisk blir det naturlig å ta i bruk digitale verktøy, både overfor personalgruppa og barna som aktive deltagere i sin hverdag i barnehagen. Bruken av digitale verktøy i dokumentasjon kan bidra til at barna får økt forståelse for hva andre barn har holdt på med. Når vi bruker IKT for å presentere deler av aktiviteter som har pågått i andre grupper synliggjør vi vår pedagogiske praksis og barnas prosess, og det kan være et fint tilskudd i tillegg til de konkrete resultatene som kommer ut av ulike prosjektene som foregår i en barnehage. Målet er å gi barna interesse og kompetanse i bruk av digitale verktøy og gi dem innføring i de etiske verdiene knyttet til bruken av disse.

TILTAKENE VIL VÆRE: • Bruke digitale kameraer sammen med barna og la dem ta bilder på egenhånd • La barna få være med på hele den praktiske prosessen fra kamera til datamaskin • La barna få redigere bilder og lage animasjonsfilmer • Knytte fagområdene opp mot IKT og digitale verktøy • Ta hensyn til barnas ønsker rundt fotograferingen og bilder som skal henges opp, og vise hvordan de kan ta hensyn til hverandre.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

1. nyttårsdag

2 Midtvinterdag

HKH Prinsesse Ingrid Alexandra

Januar 2015

Mobbing i barnehagen HVA ER MOBBING?

DETTE ØNSKER VI FOR BARNA I VÅR BARNEHAGE

R Mobbing er når en person eller en gruppe personer gjentatte ganger plager et eller flere offer. Handlingene gjentas systematisk over en viss tid. R Mobbing kan arte seg som fysisk eller psykisk plaging i form av trakassering, trusler, erting, håning, negativ omtale, utestenging og/eller ignorering over tid. Den som blir mobbet opplever negative handlinger av andre. R Den som blir mobbet opplever seg underlegen og har vanskelig for å forsvare seg.

R At vi hilser blidt på barnet med barnets navn hver morgen slik at det føler seg sett og at vi viser at vi er glade for at det kommer i barnehagen. R At alle barn skal ha en omsorgsperson i barnehagen. Ved at en voksen har et spesielt ansvar sikrer man at enkeltbarnet blir sett i hverdagen. R Å sikre at de voksne har oversikt over områder der barn oppholder seg – ute og inne. R Å jobbe målbevisst med sosial kompetanse. R At barna skal utvikle god selvfølelse og mestring. God selvfølelse et en forutsetning for å stå imot mobbing. R Å lære barna enkel konfliktløsning gjennom å være gode rollemodeller. Ikke være opptatt av å fordele skyld, men av å finne en løsning. R Å sikre at alle barn har minst en venn. R Å sikre at alle barn leker. R At personalet jobber med holdninger. Og blir bevisst hva som er akseptabel / uakseptabel holdning til barn. R At vi som voksne (også foreldre) alltid skal reagere på uønsket atferd ved kort og presist si noe sånt som: «Det var ikke fint sagt» eller «det var ikke fint gjort».

Det er ikke mobbing ved vilkårlig erting, enkeltepisoder med konflikter eller slåssing, enkelttilfeller av utestenging osv. Dette er ting som kan forekomme i barnas lek, og som oftest lar dette seg ordne uten problemer for noen av partene. Eksempel: Når et barn sier eller gjør noe og ser at den andre blir lei seg og da stopper med den negative atferden, er det ikke mobbing. Det er mobbing dersom barnet fortsetter sin atferd til tross for at det andre barnet gråter eller er lei seg.

MÅL FOR BARNEHAGENS ARBEID MOT MOBBING R Alle barn skal oppleve et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse trivsel og mestring. R Vi skal skape et barnehagemiljø med nulltoleranse mot mobbing blant barn og voksne R Personalet skal årlig jobbe med temaet slik at de får en trygghet i håndtering av mobbing.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

5 Samefolkets dag

gsPlanleggin dag for personalet Barnehagen er stengt

Morsdag

7 Valentinsdagen

8 Fastelavn

Karnelval for barna

HM Kong Harald V

Vinterferie på skolene uke 8

Februar 2015

Trivselspatruljen i barnehagen Trivselsprogrammet er godt etablert i grunnskolen med over 1000 medlemsskoler i Norden. Programmet kan vise til gode effekter på skolenes aktivitetsnivå og det psykososiale miljøet. Nå har Trivselsprogrammet utviklet en tilpasset modell for barnehagen. Med Trivselspatruljen i barnehagen legger førskolebarna til rette for økt aktivitet og lek i både inne- og utetiden. I januar 2015 starter NRK barnehagen, som den første barnehagen i Norge, opp med programmet

TRIVSELSPROGRAMMETS MÅL I BARNEHAGEN ER Å: R fremme økt og mer variert lek i inne- og utetiden R legge til rette for at barna skal kunne utvikle gode vennskapsrelasjoner R redusere konflikter blant barna R fremme verdier som inkludering, empati, vennlighet og respekt R utvikle lekekompetanse hos barna

ORGANISERING AV LEK Alle ansatte i trivselsbarnehagene får opplæring i regi av Trivselsprogrammet. I tillegg til en innføring i praktisk drift av programmet, gjennomgås et variert utvalg av leker og aktiviteter som førskolebarna vil være i stand til å sette i gang i inne- og utetiden. En av de ansatte velges ut som TL-ansvarlig. Den TL-ansvarlige kurser etter endt opplæring førskolebarna i de samme lekene, og forbereder barna til oppgaven som Trivselspatrulje (TP). Kursdagen kan holdes sammen med førskolebarn fra andre barnehager i nettverket. På den måten blir de kjent på tvers av barnehagene og TL-ansvarlige får andre voksne å utveksle erfaringer med. Barna får et Trivselspatruljebevis etter endt kursdag. Alle førskolebarna blir auto-

matisk TP. Med synlige TL-vester får de ansvar for å bære lekeutstyr fra utstyrsboden til det området som er avsatt til deres lek. I førskolebarnas samlinger snakker man om hva det vil si å være inkluderende, vennlig og respektfull mot alle. Til dette benyttes samtalekort utviklet av Trivselsprogrammet. Førskolebarna gis opplæring i hvordan de enkelt kan sette i gang og lede lek under de voksnes observasjon, og av og til, deltakelse. TP skal passe på at alle barna som vil, får være med. TP leder leken, men de er også med og leker selv. De passer på at alle følger reglene, og er greie med hverandre. TP får også ansvar for å rydde opp etter sin lek og bære tilbake til utstyrsboden. I boden henger plakater med bilde av utstyr, samt tall og bokstaver som angir antall og navn på utstyr. I samlingsstunden går TP sammen med TL-ansvarlig gjennom hvilke leker som var morsomme og hvilke som eventuelt var utfordrende, og hvorfor. De får også være med å planlegge leker for neste periode. TP får diplom og en takk-for-innsatsen dag før sommeren

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

Vårjevndøgn

t Påskefrokos i m fa le e h r fo e lien i begg hus

Palmesøndag Sommertid starter

Mars 2015

Grupper på tvers GRUPPER PÅ TVERS Vi vil også i år ha grupper på tvers av husene. I første omgang vil ikke 1-åringene være en del av dette da de har nok med å venne seg til å være i barnehagen. Vi vil se det an utover i året. Vi holder på med aktiviteter som forming, musikk, dans og drama og uteliv sammen med barna en gang i uken, men til ulike tider. Da vil en gruppe med barn og voksne fra Lysthuset komme over til Veksthuset – og omvendt. Veksthusbarna får velge, ut fra sine interesser, hvilken gruppe de har lyst til å være med i.

I formingsgruppen prøver man ut ulike teknikker og har prosjekter som vil pynte opp på forskjellige steder i barnehagen. Målet med å ha grupper på tvers er at barn og voksne skal bli bedre kjent i tillegg til at barna får være sammen på tvers av alder der de store kan gi omsorg og innspill til de små, og at de små har noen store å strekke seg mot gjennom å ha aktiviteter sammen.

Vi vil jobbe med eventyr, musikal, sang, spill og rockeverksted. Her har vi ulike aktiviteter som dramalek, sang, dans og spilling på våre mange instrumenter, samt sang i mikrofon. I utegruppen foregår ulike uteaktiviteter, små turer, grillhyttekos, miljøvern og utforskning av naturen.

PÅSKE I BARNEHAGEN I påskeforberedelsene ønsker vi at barna skal få kjennskap til hvorfor vi feirer påske. Det er også naturlig å knytte påsken opp mot våren, at naturen våkner til nytt liv. Vi leser, lager påskepynt og lærer påskesanger. Fredag før palmesøndag inviterer vi til påskefrokost for hele familien – i begge hus. Vi synes det er hyggelig hvis så mange som mulig har mulighet til å delta.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG Skjærtorsdag

FREDAG Langfredag

LØRDAG Påskeaften

SØNDAG 1. påskedag

14 2. påskedag

6 Sommerdagen

gsPlanleggin dag for personalet

Barnehagen stengt

April 2015

Førskoletur til Vangen leirskole FØRSKOLETUR TIL VANGEN LEIRSKOLE Førskolebarna vil dra på overnattingstur til Vangen leirskole fra 18. – 20. mai Dette er en opplevelsesrik tur. Det er ansatte på Vangen Leirskole som sørger for at barna får noen flotte og opplevelsesrike dager å tenke tilbake på. Det er lagt opp til aktiviteter fra morgen til kveld. Det vil bli gitt nærmere informasjon når tiden for tur nærmer seg.

17. MAI I BARNEHAGEN I barnehagen feirer vi 17. mai litt på forskudd. I år vil den bli feiret allerede den 13. mai. Vi følger Marienlyst skoles musikkorps en runde for så å bli underholdt av kjente fjes fra Barne-tv utenfor radioresepsjonen. Etter underholdningen vil vi ha felles arrangement i hagen til Veksthuset der det vil bli servering av pølser og kaker. De av foreldrene som har anledning er hjertelig velkommen til å være med.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

Offentlig høytidsdag

18 Frigjøringsdagen 1945

Dugnad

7 Kristi Himmelfart

Grunnlovsdag

17. mai feiring

15 Pinseaften

Førskolebarna til Vangen leirskole

17 1. pinsedag

2. pinsedag

Mai 2015

Lek Leken blir til i samspill mellom mennesker. Den starter med de nærmeste omsorgspersoner fra den dagen barnet kommer til verden. I leken fremmes barnets utvikling på alle områder, det intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle. Barnet får styrket sin identitet og selvfølelse. Lekens kjennetegn er at det er en aktivitet som barnet selv velger å delta i. Den er lystbetont og kan samtidig gi orden og spenning. Barna kan bearbeide sine inntrykk fra voksenverdenen, opplevelser i nærmiljøet eller fra mediene i leken. Mye av leken er sosial lek, og ikke minst er rolleleken viktig, da de får prøvd ut opplevelser og erfaringer på en helt ufarlig måte. I leken er det er jo bare ”på lissom”. Barn som har lekt mye rollelek, vil være godt rustet til å delta aktivt i samspillet med andre i skole, fritid og arbeidsliv. I barnehagen legger vi stor vekt på leken. Leken er barnas naturlige samværsform og det ligger mye læring i god lek. Vi leker med ord og tall, og fletter fagene inn i naturlige og morsomme aktiviteter. Når barn leker - da lærer de! Spør du barnet ditt hva det har gjort i barnehagen i dag får du sikkert til svar: ”lekt”!

BARNS LEKUTVIKLING Funksjonslek: Denne leken kjennetegnes ved at det er selve funksjonen (bevegelse og gjentakelse av bevegelse) som er det vesentlige. Barnet undersøker sin egen kropp, undersøker ulike gjenstander som gjerne puttes i munnen og ristes på. Barnet leker med de voksnes ansikter og trekker dem gjerne i håret. Den leken som er mest morsom er ”borte-titt-tei-leken” som inneholder momenter av spenning og forventning, og ”ride ranke” lekene der barnet gjennom ord, toner og bevegelse opplever en enkel form for dramatisk lek.

Symbollek: Kalles også” late-som-om-lek”. Denne leken kjennetegnes ved at barn later som om en ting er noe annet enn det egentlig er. Tingene gjør tjeneste som både det ene og det andre. En trekloss funger i det ene øyeblikket som et hus, deretter som en bil, båt m.m. Gjennom denne leken omformer de forestillingene og skaper nye fantasibilder. Viktig i denne prosessen er det rike følelseslivet som forestillingene blir levendegjort og inderliggjort i. Det er derfor barnet kan behandle sin fillebunt med ømhet og kjærlighet. Parallellek: Denne leken kjennetegnes ved at barn leker ved siden av hverandre. De kan bygger i sanden med hver sin spade og hvert sitt spann og likevel ha hver sitt byggeprosjekt. De leker ved siden av hverandre, men ikke i samlek. Rollelek: Leken kjennetegnes ved barna går inn i en annen rolle og later som de er en annen en seg selv. De kan være katt, hund, lastebilsjåfør, butikkdame, mor og far osv. Denne leken starter fra ca. 3 års alder. Gjennom rolleleken eksperimenterer barna på en måte men sin egen identitet og prøver å finne ut av sine egne og andres roller. Rolleleken har en viktig funksjon i den intellektuelle og den sosiale utviklingen fordi den bidrar til å øke barnets evne til å se tingene fra forskjellige synsvinkler og til å forstå hvordan andre tenker og føler. Konstruksjonslek: Barna bygger og konstruerer ting ut fra eget initiativ. De bygger for eksempel veier hus i sanden, tårn av klosser og bygger hus i lego.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG Unionsoppløsningen 1905

Høytidelig avslutning for førskolebarna So

mmer fest fo hele familie r n!

Sommersolverv

St. Hansaften

Juni 2015

Sommer i barnehagen Vi vil at barna skal oppleve en sommer i barnehagen med morsomme sommeraktiviteter. Barna kan ta seg et bad i sprederen, plukke blomster, lage demning, hoppe paradis og alt som sommeren fører med seg av gleder. Hvert år har vi et tema som vi setter fokus på i sommeråpningen, og som personalet lager planer for.

FERIE FOR PERSONALET Personalet avvikler si ferie i perioden fra St. Hans og frem til skolestart. I juli måned slår vi sammen avdelingene slik at vi er samlet i et hus. I ferietiden vil dere ikke møte alle de faste på avdelingene, men det vil som regel være en fra hver avdeling på tidlig- og seinvakter. Det kan være greit å forberede barna på dette. For hver uke vil noen ha fått tildelt lederuke og har da ansvar for planer blir lagt for sommerukene. Dere vil få mer informasjon om dette nærmere sommeren

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

HM Dronning Sonja

7 Midtsommerdag

13 HKH Kronprins Haakon

Olsok

Juli 2015

Tilvenning i barnehagen Vi ønsker at alle barn og foreldre skal få en fin start i barnehagen. De første dagene vil en omsorgsperson på avdelingen ta seg spesielt av dere. Vi vil være lydhøre for deres ønsker og vil i samarbeid tilpasse den første tiden til beste for dere. I løpet av en måned etter start tilvenning vil dere få et tilbud om en førstegangssamtale der vi ønsker å få deres mening om tilvenningsprosessen.

EN GOD BRINGESITUASJON Foreldre og personalet bør være enige i når det er riktig å ta avskjed. Personalet skal ha god kontakt med barnet når foreldrene skal gå. Det er viktig å vinke og ta farvel. Barnet skal være klar over at foreldrene går. Foreldre må ikke forsvinne i stillhet. Det kan skape usikkerhet. Noen ganger kan avskjeden være tung. Barnet gråter og foreldrene kan føle seg ulykkelig. Dette er helt naturlig. Hvis dere er urolige kan dere ta en telefon til barnehagen for å høre hvordan det går.

Å STARTE PÅ 1 ÅRS-AVDELINGEN Hver vår inviterer personalet alle nye foreldre til et møte. Målet med møtet er å gi en del informasjon, at foreldre og personalet skal bli litt kjent, at foreldre kan stille spørsmål om det de lurer på og at de kan få en omvisning i barnehagen. Våre erfaringer er at dette er et av årets viktigste møte

OVERGANGEN FRA LYSTHUSET TIL VEKSTHUSET Personalet vil hver vår invitere foreldre til 2-åringene som skal overflyttes til Veksthuset til et møte. Her vil personalet informerer hvordan de jobber på Veksthuset og ellers gi en del informasjon. Møte holdes på Veksthuset og dere foreldre får da mulighet til å stille personalet spørsmål. Personalet på Lysthuset og Veksthuset jobber hele året for at overgangen skal bli mest mulig vellykket. Dette gjøres gjennom gruppene vi har på tvers av begge husene, og at vi besøker hverandre når det er naturlig. Etter jul vil 3 Lysthusbarn om gangen, besøke Veksthuset en gang i uka. Grunnen er at Lysthusbarna skal bli vant til Veksthuset. Vår erfaring er at overgangen blir lettere for barna.

ALLE SKAL BLI SETT I NRK BARNEHAGEN Hver dag skal alle oppleve å bli sett i barnehagen. Dette krever individuell behandling. Vi er nødt til å forskjellsbehandle da ikke alle har behov for å bli sett på samme måte. Individuell behandling betyr at ulike personer trenger ulike grenser. Personlighet og selvfølelse er unik og ulik. Noen trenger romslige grenser for å tørre mer, mens andre trenger fastere grenser for å føle seg trygg.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

HKH Kronprinsesse Mette-Marit

August 2015

Plan for førskolen I førskoleopplegget lager vi planer for skoleforberedende aktiviteter med fokus på språk og matematikk, men vi vektlegger sterkt også de andre utfordringene som venter i skolen. Grunnleggende for utviklingen av det sosiale, lese- og skriveferdigheter er en god utviklet motorikk. Barna skal jobbe med grovmotorikken med fysisk aktivitet på bl.a. puttis og på turer i naturen der vi øver opp ulike fysiske ferdigheter. Vi vil jobbe med finmotorikken gjennom å jobbe med hendene ved blant annet å perle, male og tegne. Det er bevist at god finmotorikk har mye å si for skrive- teknikk og ferdigheter når de begynner på skolen. I tillegg jobber vi med utviklingen av empati hos barna. Vi ønsker å forebygge mobbing så dette vil derfor være et gjennomgående tema på førskolen hele året. Barna skal lære seg å være mindre selvsentrerte, være inkluderende i lek og generelt snille mot hverandre. Gode handlinger mot hverandre og gode ord til hverandre skal stå i fokus - det å vise omsorg for andre. Det er viktig at barna får en innføring i sosiale normer og regler. Barna skal lære seg selvstendighet ved blant annet å kle seg selv til utelek, gå på do selv, lære bordskikk og rydde opp etter seg. Førskolen skal starte med høytlesing hver gang. Barna skal få lyttetrening, øve på å sitte stille og bli introdusert for diverse barnelitteratur. Dette hjelper barna å utvikle fantasien sin og til å skape indre bilder. Vi lærer enkel IT, og bruker data, Ipad og kamera i arbeidsgrupper om ulike oppgaver som skal løses.

Barna vil av og til få enkle “lekser” og oppgaver fra gang til gang. Dette gjøres for at barna skal lære seg å huske, og til å føle mestring gjennom å komme tilbake med løst oppgave. Barna får en egen perm der de skal sette inn diverse arbeid de gjør på førskolen. Denne permen skal stå på femårsrommet hele tiden, men det er lov å gå og ta en titt. Barna får med permen etter endt førskole i Juni.

I FØRSKOLEOPPLEGGET VIL BLI BARNA BLANT ANNET BLI KJENT MED: R Bokstaver R Tall R Former R De lærer å skrive navnet sitt og blir kjent med alfabetet R De lærer å sitte rolig og lytte, rekke opp hånden når de skal svare, spørre om de kan gå på do etc. R De får jevnlig øvelse i trafikktrening R Oppleve mestring ved å få oppgaver de skal øse

TURER OG AKTIVITETER: R Skiskolen starter i slutten av januar 2015. R Leirskole på Vangen 18-21 Mai 2015. R Varierte turopplevelser i form av turer i nærmiljø og samfunn, til teater, museum og opera.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

Barnehagen er stengt

Kommune- fylkesog kirkevalg

gsPlanleggin fo r e g da r personalet

10 øte Foreldrem

16 Høstjevndøgn

Høstferie på skolene uke 40

September 2015

Tradisjoner i barnehagen KARNEVAL

TEATER

Barna kommer utkledd til barnehagen. Vi danser, spiser pølser, slår katta ut av sekken og har det morsomt sammen.

Hvert år går alle barn på Veksthuset og 2-årsavdelingen på Lysthuset på teater for å se «Snekker Andersen og julenissen»

PÅSKEFROKOST Begge hus inviterer hele familien til en hyggelig frokost

17. MAI-FEIRING Feiringen foregår som regel dagen i forveien. Vi går i tog, spiser pølser og kaker. Foreldre som har anledning er velkommen til å delta.

SOMMERFEST Hele familien inviteres til en koselig avslutning av barnehageåret der vi gjør ekstra stas på skolestarterne.

JULEBORD Alle 4- og 5-åringer blir invitert til julebord etter barnehagens stengetid. De kommer pyntet til festen der personalet varter dem opp med julemeny og mye moro.

LUCIAFEIRING Lucia feires i både Lysthuset og Veksthuset, og hele familien er invitert. De eldste barna går i Luciatog i NRK kantina om formiddagen, og i barnehagen for familien om ettermiddagen.

NISSEFEST FOR BARNA Alle barna kommer utkledd som nisser. Rødnissser, blånisser, grånisser og fjøsnisser er velkomne.

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

Høstferie på skolene uke 40

6 Vinterdagen

Sommertid slutt

Halloween

Foreldresamtaler i oktober / november

Oktober 2015

Kosthold i barnehagen Vi ønsker å gjøre måltidet til et godt og lærerikt sted. Måltidet deles inn i 8 punkter som vi ønsker å belyse. Noe av disse punktene vil vi jobbe med daglig og noen i perioder: R Bli kjent med ulike typer mat. Snakke om hvor maten kommer fra (andre land). R Bordskikk. Vi skal lære å sitte pent til bords og vente på tur og sende maten videre til andre. Vi voksne må være bevisst voksenrollen og være gode modeller for barna. R Vi skal jobbe med holdninger til mat. Alle skal lære å forsyne seg med små porsjoner slik at vi slipper å kaste mat. Alle skal smake litt på maten. Det er lov og ikke like maten men bli bevisst hvordan vi sier at maten ikke smakte meg (ikke æsj). R Ernæring. Lære barna om viktigheten av å ha et balansert kosthold. De skal også lære om ulike kulturers kosthold. R Lage mat. Barna er med kokken på kjøkkenet, er med på å lage mat i grillhytta , lage mat sammen på tur og gjennom dette vise matglede R Menykunnskap. Lære barna hva maten er laget av og inneholder. R Sansetrening. Bruke maten vi spiser som sansetrening (nye smaker). R Jobbe med miljøet gjennom kildesortering, lese Blekkulf og snakke om matsituasjonen i verden. Det blir servert meget god og næringsrik mat i barnehagen, dette gir oss en god anledning til å gjøre barna beviste på hva vi spiser og hvordan vi ter oss ved matbordet. Å gi barna i barnehagen sunn ren og næringsrik mat er noe av det viktigste vi kan gi dem, da dette legger grunnlag for læring, humør og mestring. Med riktig kosthold kan vi bidra til økt konsentrasjon, bedre emosjonell funksjon, bedre og stabilt humør, bedre læringsevne, økt evne til problemløsning og bedre koordinering.

Det er også mye læring ved å sitte til bords. Voksne spiser sammen med maks 10 barn rundt bordet slik at alle får god voksenkontakt, blir sett og får oppmerksomhet. Man kan lettere følge opp at barna venter på tur, forsyner seg selv og sender mat til hverandre. Vi voksne spiser sammen med barna. Vi legger vekt på å ha et koselig måltid der vi dekker på, sender hverandre mat, hjelper hverandre, venter på tur, snakker sammen, lærer litt bordskikk og rydder av sammen. Vi bruker god tid på måltidet da vi ønsker at måltidet skal være en hyggelig stund med gode samtaler.

BURSDAG I BARNEHAGEN Vi lager til fest i barnehagen ved å lage krone og pynte bursdagsbord. Vi synger bursdagssanger og «sender opp raketter». Bursdagsbarna får bestemme hva som skal være på menyen ut fra noen valg som vi gir dem. Dette kjøpes inn av barnehagen. Valgene er: R Fruktspyd / fruktfat R Smoothie R Kuttede grønnsaker med dipp

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG Allehelgensdag

44 Farsdag

22 1. søndag i advent

Foreldresamtaler i oktober / november

November 2015

Jul i barnehagen I adventstiden vil vi formidle og videreføre juletradisjonen gjennom baking, forming, sanger og fortellinger. Fellesskap og sosialt samvær er viktig. Jul i barnehagen skal være en fredfull tid uten stress og mas. Forventningen og gleden over at julen nærmer seg skal ivaretas.

JULEBORD Den 3. desember arrangerer vi julebord for alle 4- og 5-åringene. Barna kommer pyntet til barnehagen der personalet vil servere og gjøre kvelden fin for alle. Barna er rett og slett gjester som blir vartet opp av personalet. Det vil bli sendt ut en invitasjon til alle når kvelden nærmer seg.

ADVENTSTUND I hele desember gjennomfører vi adventsstunder i barnehagen der vi skaper forventninger til julen som nærmer seg. Vi tenner adventslys, synger adventsanger og julesanger, samt åpner julekalender.

LUCIA Luciadagen er den 13. desember som i år feires på forskudd den 11. desember. Vi forbereder oss ved å bake lussekatter. Nærmere informasjon kommer på hver avdeling.

NISSEFEST Den 17. desember er det nissefest for barna i NRK barnehagen. Alle kler seg ut som nisser. Vi har fellessamling der vi synger julesanger og gleder oss over at Julen snart er her. På formiddagen blir det servert nissegrøt, og noen barn vil være så heldig å finne en mandel i grøten (kun store barn) OG – kanskje kommer nissen til Veksthuset?

n r a b e l l a r e k s Vi øn ! l u j d o g g i t k i r n e e r d l e r og fo

UKE

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

Julebord for 4- og 5-åringer!

Luciadagen

g Luciafeirin t se u h st k e iV for hele familien

r Nissefest fo e g g barna i be s hu 51

16 Julaften

Vintersolverv

2. juledag

1. juledag

Nyttårsaften

Desember 2015

Anne Jørgensen • daglig leder

• pedagogisk leder

Anne Rømcke

Hilde Lukkassen • pedagosik leder

Mads Mevatne • pedagosik leder

Susan Kristina Kesti • pedagogisk leder

Pernille Skaadel • førskolelærer

Christian Ottesen • assistent

Eivind Nygård Nes • assistent

Eva Granum • assistent

Ilya Badulin • assistent

Johan Søvde-Grimbert • assistent

Martin Skjold • assistent

Mia Lindberg Jørgensen • assistent

Mina Rype Stokke • assistent

Siv Tufte • assistent

Susanne Mellbye • assistent

André Dølvik-Borgen

igt.no - tlf. 9133 0698 - 2014

• kokk