Sakte kunst

jeg og de andre

8. trinn sankt franciskus skole januar og februar 2017

// SAKTE KUNST // I regi av Den kulturelle skolesekken Aust-Agder, med tekster av elever ved åttende trinn ved Sankt Franciskus skole i Arendal. Skrivelærer: Torborg Igland.

Lærere: Ida Lundgren, Inger Johanne Pihlfeldt, Frode Fosse og Kjersti Rørmoen. friskrift // minuttdikt // sanser // bilder // musikk // å være en annen // den du ikke vil være // en ting du er glad i // våg å skrive dårlig // inspirasjon Alle tekster er fri fantasi.




8 a // 8 b

men likevel Hva det er, vet ikke jeg Jeg kan ikke stole på noe, ikke engang øynene mine De som har det lett, har vel da også lettere for å såre andre Lett og vanskelig To forskjellige ord To forskjellige ting Men likevel, så fort de bytter roller En hånd blir rakt ut til deg Skal du ta den?

Slå den?

Ignorere den?

Eller se opp?

Skal du dømme etter hvem som holder den, om du skal ta den eller ikke?

Det er det som viser hvor vanskelig du egentlig har det.

Hva det er vet ikke jeg Jeg kan ikke stole på noe ikke engang øynene mine De som har det lett har vel da også lettere for å såre andre

egt // egentlig Det var tre dager igjen til julaften, jeg fikk ikke sove som vanlig, jeg satt på Snap og sjekket L sin story, ho legger alltid ut masse tull.

Jeg måtte vel egt gjøre lekser, men d er så himla stress, kl er 5:38, burde vel egt legge meg nå………

Jeg våkna med ett brak, kl var 7:30, jeg hadde drømt noe kjemperart, det var en engel som kom til meg, og vi så igjennom fortiden min, helt fra barnehagen og til nå, d var rart at jeg aldri har kommet i mere trøbbel enn nå.

Jeg sto opp og gikk ned, jeg var alene i huset som vanlig.

Jeg gikk på skolen, L og T sto på våre vanlige plasser i gangen på et bord. Men i dag var E og to gutter ved bordet. Jeg gikk hen og sa hei. Ingen svarte, alle så på tlf til L. Jeg gikk videre og tok av meg den mørkeblå jakka mi og så gikk jeg inn i klasserommet og satte fra meg den stygge sekken min som minst veier ett tonn :\ Jeg tar fram den stygge tlf min og tar på hedsettet og setter på musikk, så går jeg ut i gangen igjen og ser på louises sin tlf.

De ser på en morsom video av en katt som jeg ikke syntes i d hele tatt r morsom.

Jeg ser på klokka, den er 08:44 Jeg går inn i klassen og setter meg ved pulten.

G kommer inn, og så begynner den endeløse dagen.

when you think you are flying, but you are 20 cm over the ground‌

//Deathnote// Boka er sort med hvit skrift den er tjukk og det er 394 sider Det er en bok for tenåringer, den er oversatt til engelsk og mange andre språk. Boka heter Deathnote Sidene er sorte

Death note!

Det var en gang en gutt som het J, han ble mobbet hver dag på grunn av at han hadde rosa hår. En dag satt han og spilte et spill kalt Death note. Senere bestilte han en bok fra eBay. Han bestilte Moby Dick!

Da han fikk boken i posten var han så spent. Han gledet seg til å lese Moby Dick, han rev opp innpakningen. Han stakk hånden oppi den svarte boksen, men boken føltes MYE tynnere enn han hadde trodd.

Han slengte boken i bakken og begynte å hylgrine. Det var ikke Moby Dick! Det var en helt annen bok, en bok fra det spillet han spilte.

Han løp inn og furtet. Etter at han hadde furtet i fem minutter tenkte han: «Jaja, det er ikke favoritt boken, men jeg får gi den en sjanse.»

Han plukket boken opp. På omslaget stod det: DEATH NOTE!!

Omslaget var laget av skinn, og luktet som døde rotter.

Det falt en lapp ut av boken. Akkurat i det han tok på lappen begynte det å lyne. Det strømmet ned, tordnet og brummet, og tunge, mørke skyer dekket himmelen. På lappen stod det: Kjære J! Du er herved utnevnt til å bli en bookAssasian.

Boken fungerer sånn: 1.

Bruk blod som blekk.

2.

ALDRI! og da mener jeg ALDRI! si dette til noen.

3.

Misbruker du boken dør du.

4.

Hvis du skriver navnet på en du vil drepe, for eksempel: DEAHT WISH: Ola Normann. Innen fem minutter og førti sekunder vil den personen dø. Du kan skrive så mange du vil, men du MÅ skrive hele navnet.

Bruk boken med forsiktighet.

Hilsen Riuk

benken en benk er en benk men det er uansett en benk og senk og senk så blir det en benk

det som gjør meg til meg Mitt liv er et ganske normalt tenåringsliv.

Skole, lekser, trening, venner og sosiale medier.

Det som kanskje gjør meg aller mest til meg selv er fotball.

Det er nesten hele mitt liv.

Jeg bruker det meste av min fritid på det, og jeg hadde ikke vært meg selv uten.

Jeg er også en veldig, veldig stor fan av Justin Bieber.

Han har vært mitt forbilde i 6-7 år nå. Jeg har vært på tre konserter med han, og jeg skal på min fjerde i år.

Jeg fikk billetten av pappa til jul og jeg skal på Golden Cirkel.

Helt framme ved scenen! Det er det jeg ser mest frem til nå for tiden, og hver gang jeg har vært på konsert med han, har jeg hatt det helt fantastisk.

hjelp!!

Den er hvit foran, sølv bak og sort på skjermen.

Den sorte skjermen er dekket av fingeravtrykk.

Både skjermen og mobilen er rektangelformet, selve mobilen er rund langs kantene.

Den har to kameraer, et foran og et bak.

Den har alle apper i hele verden som går an å laste ned.

En dag så jeg helt oppi hjørnet på mobilen, en nedtelling som gikk fra tre minutter og nedover. En melding dukket opp på den sorte mobilskjermen min.

Jeg ventet med å svare. Det dukket opp ti helt like meldinger, men fra mange forskjellige nummere. Nedtellingen gikk fortere og fortere for hvert sekund…

Meldingen var fra skjult nummer og det sto: «HJELP!!» med to store utropstegn.

liksom som at hun ikke har noen andre venner Vi var på vei mot byen for å dra på dansing.

I dag så skulle vi på Show Jazz, det er helt greit, men det eneste dumme med det er at hun J som vi går med, er skikkelig teit.

Jeg liker henne egentlig ikke, og jeg tror egentlig at hun vet det også.

Etter dansingen skulle J skifte, og det gadd ikke jeg og H å vente på, så vi gikk. Vi gadd ikke akkurat å si at vi skulle gå, men gjorde det uansett.

Vi gikk inn på Mc-Donalds for å spise en hamburger og kjøpe en frappe. Det er noe vi pleier å gjøre hver gang etter dansingen.

Jeg tror ikke J visste at vi hadde gått på Mc-Donalds, men bare tatt bussen hjem igjen. Det gjorde meg ikke noe, fordi da slapp jeg i det minste og være med henne. Hun er bare så utrolig irriterende.

Hun skal liksom alltid gå med meg og H. Liksom som at hun ikke har noen andre venner.

jeg er youtuber Jeg er ignorant, jeg er veldig dømmende, og jeg er youtuber.

Jobben min er å lage kommentarvideoer.

Jeg har heller ikke hake.

Navnet mitt er Calvin, og jeg blir mobbet på internett, og så legger jeg ut videoer der hvor jeg mobber tilbake. Jeg gjemmer «haken» min bak ting.

En gang ga Idubbbz meg råd om hvordan jeg kan få hake igjen, men jeg ble sur på han og lagde en video om hvor stygg han er.

Grunnen til at jeg hater alle, er fordi alle hater meg.

Jeg legger også spill i bakgrunnen av kommentar videoene mine sånn at folk vil se på drittet jeg lager. Mine fans hjelper meg med å spre shit om andre youtubere jeg ikke liker. Min intro er den verste av alle introer, jeg starter med «Hey what is up guys, and welcome to a brand new video», så i bakgrunnen kommer det en video om at jeg spiller.

Det er alt.

revejakka Jeg løp bortover gaten med jakken på meg. Plutselig følte jeg at noe flagret bak meg. Jeg kikket bak meg, jeg hadde fått en hale. «Hva skjer?!» tenkte jeg.

«Har plutselig Adrian blitt en rev, hva i huleste liksom!» tenkte jeg.

Det var kaldt ute, men kroppen min ble varmere og varmere. Jeg stoppet opp og lagg merke til at kroppen min ikke var den samme som den var for tre minutter siden. Jeg hadde blitt en rev! «Hvor er jakken min?» sa jeg høyt. «Hvor er den nydelige PARAJUMPERSjakken min, som jeg fikk til jul,» ropte jeg.

Det var noe annerledes med stemmen min også.

Jeg snakket ikke norsk lenger. Jeg snakket revespråk. Jeg ropte så høyt jeg kunne, men det eneste som kom ut av munnen min var «chakakakak kao»…

Jeg løp mot skogen, fordi det hadde vært flaut om oen jeg kjente skulle se meg som en rev. Da jeg hadde kommet til skogen var det noen menn som sto og sang noen rare greier, og det var noen damer som danset rundt med revemasker. Jeg prøvde å rope på dem, men ingen hørte meg.

Nå hørte jeg det.

De sang «what does the fox say?»

agenda

Den er blå, liten og litt gjennomsiktig.

Og jeg kaller den agenda, fordi det står det på toppen av fremsiden.

Det er en liten kalkulator, men den skjuler en hemmelighet.

For inni ligger det en oppskrift over verdens beste potetkrønsj.

Og for å åpne kalkulatoren må du kunne en kode som du skriver inn.

Men det er bare jeg som vet den, og ingen andre får lov til å vite den!

En som er desperat etter oppskriften og koden kalles Stappeløs!

Han har en hvit klatt på hodet som egentlig er en hatt. Det er det som gjør at vi kjenner han igjen. Han er halvt engelsk, så hver gang han slår meg, skriker han «POTET-PØNSJ!». Det er fordi han er pønjonist.

Han er skikkelig ille, ekkel og BAD! Men heldigvis så er den så liten at jeg gjemmer den i håret mitt…

portalen Sekken er middels stor og er blå med forskjellig mønster på.

Den har to nøkkelringer for å dra opp og igjen glidelåsen.

Men de skjuler en hemmelighet. De er portaler til to forskjellige verdener, den gode og den onde! Den onde nøkkelringen er mer rusten og den gode er helt ren og fin.

Jeg har bare vært inne i det onde en gang. Det var helt forferdelig, men jeg kan ikke ta den av sekken, fordi det er en som er på leit etter den, Agurkimus Yukimura. Jeg vet ikke om det er han eller hun, så kaller den bare for den.

Hvis den får tak den kommer den til å ta over verden, og gjøre jorda til ett forferdelig sted!!!

DS-en til M DS har to skjermer og 4 knapper som det står a, b, x og y på, og den har en knapp som det står Power, Start og Select på. Og en piltast. Den har et kamera, og den er blå og er laget i Kina.

M spiller Pokemon på DS-en sin.

M skulle hjem fra skolen og spilte på DS-en sin, han var så konsentrert på DS-en sin at han ble kjørt ned av en buss. Neste dag hadde han brukket begge beina. Han spilte på DC og fanget en Rico. Det var den beste Pokemon-en han hadde fanget. Hver dag spiller M på DS-en sin.

Det er det beste han vet.

Det var livet for store M, som knuser T og J på DS!!!!!

vi kalte henne for bortskjemt Vi gikk fortsatt i syvende klasse, jeg hadde akkurat fått to nye venner.

Jeg fikk disse vennene etter at vi hadde vært på First Lego League 2015. Etter vi hadde vært venner en stund, så inviterte L oss hjem til seg. To-tre uker senere inviterte jeg L, M og S hjem til meg, men det var bare M og L som kom. S kunne ikke komme.

Jeg tror hun ikke ville komme. Det virket i hvert fall sånn. ……….

Etter noen måneder så begynte M og L å gå mere og mere sammen.

M var jo min bestevenn først, så jeg var litt misunnelig på L. Litt senere så lagde L overaskelsesbursdag for M, og hun inviterte meg og Sarah og selvfølgelig Malin. Men jeg gikk ikke i den bursdagen, fordi jeg ikke ville, så det ble bare S, L og M. Det nærmet seg slutten av 7. klasse. Da begynte jeg, S og M å snakke om at vi skulle begynne på Stinta, mens L skulle begynne på en annen skole. Når vi snakket om det, så tullet vi med L og kalte henne for bortskjemt, fordi vi syntes hun var det, siden hun skulle begynne på en privatskole i byen. S kalte henne for sviker, fordi hun skulle begynne på den skolen i byen.

den som bare tenker på seg selv Jeg vil ikke være en person som bare tenker på seg selv En som tror at man er så mye bedre enn alle andre Som lover mange ting Når man vet at man ikke greier å holde alt man lover Tar urettferdige valg, uten at andre er enige Og som sier at alt skal bli så mye bedre når jeg tar over styringa Men som i utgangspunktet gjør alt enda verre istedenfor bedre En person som vil bygge opp Mexico-muren for å stenge ute Mexico muren bare fordi han mener at det er for mange farlige og for mange som tar narkotika og for mye rus og tyverier og farlige ting som foregår.

Så derfor bestemmer han seg for å bygge opp Mexico-muren.

For å stenge dem ute.

de som går forbi Jeg går nedover gata. Det er ganske tomt nå, men om noen timer kommer de, de glade og lykkelige menneskene. Jeg går langs torvet også mot kulturhuset. Jeg passerer en travel mann, som bare viser et sløvt og travelt blikk. Veien forbi bussholdeplassen er ikke ille nå, men når klokka er åtte kommer alle skoleelevene. Det er skoleelevene som har lært av foreldrene sine å overse meg og det er akkurat det de gjør.

Nå er jeg nesten framme, jeg finner fram det strikka underlaget mitt, den svarte og brune koppen fra Narvesen og den rosa lua jeg fikk av en gammel dame. Jeg setter meg ned, og kjenner den kalde høstvinden lette litt på luen min og fortsette videre nedover ryggen så jeg får frysninger. Menneskene passerer, og jeg kjenner meg kald og elendig.

Det er ikke lenge til trafikken og menneskene roer seg ned, og jeg kan gå hjem. Det er ikke så mye penger jeg har tigget meg fram til, men nok er vel nok. Jeg har regnet meg fram til førtitre kroner og noen øre som ikke jeg kan bruke. Jeg pakker sammen tingene mine og går inn i butikken på hjørnet, jeg kjenner varmen tine meg opp.

Det er den følelsen jeg venter på hele dagen.

Jeg setter meg igjen ned der jeg alltid sitter. Det strikka underlaget mitt gir plutselig ikke så mye varme lenger og lua er bare en markør på at jeg er den som må tigge om penger.

Jeg møter et skarpt blikk fra en mann som kommer mot meg. Skrittene hans er intense, raske og målbevisste. Han kommer mot meg. Hendene mine skjelver, og jeg vet ikke hvor jeg skal se eller hva jeg skal gjøre.

Nå står han ovenfor meg. De brune, dype øynene stirrer meg langt i sjela, som om alt handler om han. Han sparker koppen min ned og de fem enkroningene, og den ene tjuekroningen triller ut på gatene. Jeg får ikke til å si noe. Alt blir stille en stund, helt til han sier noe som blir utydelig. Jeg føler meg usikker og svimmel, alt jeg ser er tåke.

Sirene-lyden bryter stillheten og jeg sitter ikke lengre på gata. Jeg ligger på en sykeseng, inne i bilen på vei til sykehuset. Bilen stopper, jeg stopper. Stillheten synker og øynene mine lukkes.

Det er for sent.

rushtid Jeg går langs jernbanestasjonen.

Det er varmt her, ulikt ute i den kalde vinteren.

Glade og fornøyde mennesker går forbi, med handleposer fulle av alt man kunne ønske seg. Jeg ser hvert tog skytes inn i det evige mørket av tunnelene, og det virker som om jernbanesporene aldri ender.

Kl.12 er rushtiden, da er det flest mennesker. Det betyr også at sånne som meg blir kastet ut. Klokka er 11 så det er én time til jeg må finne et annet sted å være. Jeg setter meg ned med en kopp gått plantet i hendene.

Jeg ser alle det bortskjemte og stygge blikkene som slenges mot meg.

Hvert minutt føles som en evighet. Jeg blir gal av å se alle føttene som farer forbi meg.

Klokka er 12 og rushtiden har akkurat startet. Jeg skynder meg ut hovedinngangen før noen av vaktene ser meg. Koppen er ikke akkurat full, men det ligger 40 kroner i bunnen.

Fingertuppene mine er kalde som istapper og den tynne, riflete bomullsgenseren er ikke nok til å holde varmen i dette fæle været.

Sulten begynner også å trenge på.

Duften av et bakeri over gata gir meg frysninger, i tillegg til den ulende og kalde vinteren.


 


trist En trist gutt i et trist vĂŚr som vil bort fra der han er langt, langt bort

bra Det var kaldt og stille men likevel var ingenting ille alt var bra uansett hva

person nr. 1: Det var den deiligste følelsen Jeg sitter der stirrer på den kjekke gutten. Han er så søt. Også kommer yndlings sangen min. Plutselig får jeg lyst til å danse. Jeg bestemte meg.

Jeg gikk bort til den kjekke gutten. Spurte om vi skulle Danse. Gjerne det sa gutten. Vi danset rolig sammen til musikken sammen. Og det virket som om hele verden forsvant. Vi stod der i en lang evighet og danset til den rolige og vakre sangen. Det var avslappende og gøy. Og jeg storkoste meg. Jeg håpet på at det aldri skulle ta slutt. Men det gjorde det dessverre.

Helt brått var sangen borte. Og hele det magiske øyeblikket var over.

Jeg kan huske hele dansen.

Alle rytmene.

Det rolige piano og den vakre mannestemmen.

Hvordan sangen gikk.

Og hvor vakker sangen var å danse til.

Det var den deiligste følelsen, og det er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Hver gang jeg hører sangen minner det meg alltid om den fantastiske dagen med den kjekke gutten.

person nr. 2: Jeg følte meg plutselig kjempetøff Jeg sitter der stirrer på den vakre jenta.

Med det lange vakre blonde håret.

Den vakre glitrete gull kjolen.

Hun er så vakker og jeg får lyst til å gå bort og kysse henne. Men det tør jeg ikke.

Så hører jeg sangen. Den sangen. Jeg hører den rolige sangen av piano, en mannsstemme og en damestemme. Sangen gir meg mot. Og får meg til å få lyst å danse med henne.

Jeg går bort til henne.

Spør om å danse med henne.

Så klart, det vil jeg gjerne, sier hun.

Vi danset til den rolige og vakre musikken. Smidig danset vi bortover.

Hun tok seg så godt ut der hun danset.

Og hun var så flink. Jeg koste meg.

Jeg følte meg plutselig kjempe tøff.

Jeg hadde aldri følt det sånn, ikke før nå. Det var den beste følelsen i

hele verden.

volvo 240 og meg selv Volvoen var mørkeblå, den hadde bakhjulsdrift.

På vinteren så gikk jeg og pappa ut på parkeringsplassen på Stoa og sladda litegrann volvoen hadde lyse seter, fem seter, når vi skulle opp til tante i Nord-Norge når vi kjørte tok det to dager i strekk og det var nesten ikke noen pauser Vi har kjørt til Bø, Sverige, Danmark og den har til og med tålt et krasj nedi skråningen det kom nesten ingen skrap eller bulk eller, jo, en liten bulk jeg har fått lov til å mekke på bilen men når den aldri startet igjen, så begynte jeg faktisk å grine

reklame: iPhone 6 er her!

Trenger du en ny mobil?

Kjøper du denne flotte mobilen i dag har du alt i ett!

Den har alle apper du trenger og har touch skjerm og touch id, så ingen andre enn deg kan åpne den PS: Den koster bare 4000 kr i dag!

lykkearmbånd: Tingen jeg har med meg er et armbånd. Armbåndet er fra Portugal, fra en bod ved stranda. Det har små og store perler på som er i ulike farger av blå og hvit. Tråden med perlene er lyseblå, med et mønster av hvit.

Armbåndet er et slags lykkearmbånd som jeg alltid har på meg.

Jeg har hatt det på meg lenge.

et urgammelt språk: Det er blått/turkis-aktig… Det står mange mystiske ting på det i et urgammelt språk… Sumerisk… Nesten ingen kan lese det! Jeg kan!

Når jeg tar det på og leser det, forsvinner jeg… Ingen vet hvor!

Utenom meg, jeg forsvinner til en fjern galakse! Der jeg møter mine venner. Pottitusser, det er aliens som rir på unicorns.

en bamseløve fra Singapore:

Jeg har med en bamseløve fra Singapore. Mamma kjøpte den til meg da jeg var tre eller fire år. Bamsen heter Singa fordi jeg tenkte singa-pore. Singa er også løve på kinesisk. Den har ligget i sengen min helt siden jeg fikk den. Som vil si at jeg har sett den hver dag. Jeg er veeeeeldig glad i den. Den har blitt slitt gjennom tidene, for eksempel har manken rundt hodet blitt mindre fluffy og munnen skjevere. Bamsen er brun og har et rødt hjerte på siden i hjerte står det Singapore. Øynene dens ser til siden. Den har fire ben og har tre klør på hver fot.




trist & lei i en bil regnet renner uten smil kulden kommer med snøen bak

stein oppĂĽ stein under grĂĽtt er bildet

uten glade stunder

mest av alt gleder jeg meg til i morgen Etter en god stund går jeg og legger meg.

Jeg ligger med telefonen i en halvtime før jeg legger meg til å sove. Når jeg ligger i sengen tenker jeg på masse rart.

Men mest av alt tenker jeg på i morgen.

Jeg gleder meg veldig til i morgen!

Jeg og gjengen min skal til H og ha filmkveld og overnatting! Det er alltid så utrolig gøy, og vi pleier å bake, se på film, snakke, spise godteri og kose oss masse. Vi skal jo ha prøve også i morgen da, men jeg har øvd mye i dag, så jeg håper det går bra.

alle burde se Pretty Little Liars Endelig er jeg ferdig på skolen! Nå kan jeg gå hjem med vennene mine.

Vi går samme vei hjem, så vi tar alltid følge.

Når jeg endelig har kommet meg inn døren, etter den lange oppover bakken opp til huset, går jeg og lager meg mat. Mamma og pappa er på jobb, så jeg lager middagen selv. Jeg orker ikke lage noe som tar lang tid, siden jeg er så sulten. Derfor lager jeg meg egg og bacon.

Når maten er klar, setter jeg meg ned og spiser. Jeg sitter og chatter med vennene mine på insta. Vi har en chat, der alle er med, så vi snakker alltid i den. Mens jeg sitter og spiser må jeg jo bare poste et bilde av den fine maten på privatbrukeren min.

Jeg skal ikke så mye i dag, bare gjøre lekser, se på Netflix og snakke med vennene mine, som egentlig er det meste jeg gjør hver dag. Nå på ungdomskolen har vi altfor mye lekser, prøver og skole er plutselig blitt mye viktigere. Siden vi har prøve i morgen må jeg starte å øve. Vi skal ha prøve om celler og sånn, i naturfag. Jeg er ikke akkurat den flinkeste i naturfag.

Men det må gjøres, og det må gjøres i dag, for prøven er i morgen.

Jeg sitter egentlig bare med lekser en god stund av dagen, etter det setter jeg meg opp på rommet og ser på Netflix, og snakker med venner. Pretty Little Liars er den beste serien på Netflix! Alle burde virkelig se den.

ikke så hvite Rett etter skolen når jeg kom hjem, slang jeg av meg skoene mine.

Skoene er blitt ganske skitne. Hvite Converse, ikke så hvite lenger.

Jeg husker når jeg og mamma gikk til byen og kjøpte de i fjor.

Et av de siste minnene jeg har av henne.

kjære dagbok, fredag, 13.01.17

I dag våknet jeg klokken 04:42, og startet dagen med en røyk. Tv satt jeg på da jeg skulle spise en halv loffskive med jordbærsyltetøy til frokost og drakk en vitamindrikk fra apoteket. I 14:00 tiden fikk jeg besøk av E, som er en av mine døtre. Vi dro til butikken for å handle for uka.

Her er handlelisten min: • • • • • • • •

Røyk 25 Griseflaks Loff Biola m/smak av bringebær En klase bananer Baconsvor Appelsinbrus Kroneis, en pakke m/ jordbær og en pakke m/ sjokolade.

På butikken handlet jeg det jeg hadde på listen, og når vi var ferdige med handelen dro vi på en Baker Jørgensen-cafe. På cafeen drakk vi kaffe og spiste kake.

På veien hjem fra cafeen, mistet jeg lommespeilet mitt i bakken. Da tenkte jeg at det snart ville hende noe forferdelig, og det hadde jeg rett i også. Jeg vant

INGENTING på flaksloddene jeg kjøpte, og en av biolaene var gått ut på dato, uten at den var blitt nedpriset!

Jeg gruer meg til resten av de neste 7 årene.

Da jeg kom hjem igjen, satte jeg på tv-en og begynte på middagen. I dag ble det pannekaker til middag, fordi barnebarna mine, G og B, skulle komme klokken 16:30. Jeg satte meg i stolen min, hvor jeg alltid sitter, og begynte å lese boken jeg hadde fått låne av Å, en av mine andre døtre.

Da barnebarna mine kom, spiste vi middag og etter middagen spiste G og B masse godterier. De fikk et pannebånd hver, som jeg hadde strikket til dem. G fikk et pannebånd som var gult og B fikk et pannebånd som var rosa. Jeg spiste litt baconsvor. Vi spilte «vri åtter» og B vant alle gangene! Jeg vant over G i «fire på rad». Klokken 20:00 starten «Norske talenter», noe vi selvfølgelig måtte få med oss, men jeg sovnet i pausen. Naboklager får jeg omtrent hver dag, fordi jeg snorker så utrolig høyt, men det bryr jeg meg ikke noe om.

God natt, kjære dagbok.

jeg er han som er dritt lei Jeg går til skolen, noe jeg gjør hver dag hver uke hvert år men vi har ferie noen ganger men det gir ingen mening å gå på skole. Jeg lærer INGENTING nyttig jeg kan bruke resten av livet.

Nå sitter jeg i klasserommet og hører på den dødskjedelige fortellingen læreren leser. Jeg er dritt lei av livet og å gå på skolen.

I dag satt jeg i kantina, så kom homoen og spurte om å sitte med meg.

Selvfølgelig kan han ikke det, jeg gidder søren meg ikke å sitte med en homo.

Jeg dropper de to siste timene, vi har matte, så det gjør ingenting.

Istedenfor går jeg til butikken og handler litt røyk og vodka til en fest på fredag. På vei ned ser jeg en squad som driver med narko. Endelig er det noe fornuft å gjøre i verdenen.

Nå er jeg på vei hjem. Før jeg går inn i huset der mine dustete foreldre er, må jeg inn i boden og skifte til nytt tøy. Jeg kan ikke gå inn i huset med slitt, fillete tøy som lukter røyk.

Foreldrene mine sier at jeg skal på fotball, noe jeg liksom gjør fire ganger i uka. Jeg drar selvfølgelig ikke på noe fotballgreier, det er bare noe jeg sier.

Istedenfor kan jeg dra ned til butikken og se om den squaden er der.

hun ser veldig glad ut På bildet er det en jente som smiler og ser veldig glad ut, hun er ganske liten. Hun har på seg en rød genser med en tegneseriefigur på. På armene er den hvit med røde hjerter og sølv stjerner. Hun ser ut som en som er en veldig rampete person, en som en som kan finne på masse rart.

Hun sitter i stua, på sofaen deres, som er sandfarget.

Smilet hennes er et sånt smil som gjør deg glad og får deg til å smile. Hun har øynene igjen, hun rynker på nesa og hun smiler med tennene.

Hvem kunne vite at jenta på bildet en gang skulle bli en morder som jobbet for appen «killerman»?

derfor hater jeg livet mitt Jeg hater når jentene sier at jeg har så stor rompe og at de vil ha den. Men de guttene er så plagsomme, de ler av meg og sier at jeg er dårlig i fotball og håndball, men jeg er ikke den verste!

«Pappa, du vet A på fotballen, han sier at jeg suger i fotball» sier jeg.

«Ok da sier jeg det til han og foreldrene hans», sier pappa. «Pappa, kan du spørre faren til W om jeg kan bli med på hytta med ham?» spør jeg, «Ja det kan jeg ordne opp i», sier pappa. Neste ting er trening, jeg må gjøre klar tinga mine, klister, ball, sko, tøy og vannflaske. «Pappa kan du kjøre meg til trening?» sier jeg.«Jeg venter i bilen» sa pappa.

Når jeg går ned trappa, så husker jeg på at jeg glemte knebeskytterne, så jeg løper opp og henter de, imens hører jeg pappa tute i bilen.

Det første jeg ser når jeg går ut er snø. Jeg viste ikke at det skulle komme snø, men det er litt gøy med snø, fordi da kan jeg kaste snøballer og lage snøengler.

Da vi stopper ved hallen, ser jeg K med den brukne hånda, jeg tror at han fortjente å brekke hånda. «Hei, K», sier jeg, men han svarer ikke.

Han gjør det sikkert med vilje, fordi han mobber meg. «Hei I, hvordan går det?» Han svarte hva han har nesten aldri svart, men han svarte sikkert fordi han skal disse meg eller noe. «Ja, det går fint, hvordan går det med deg, da, K», sier jeg, «Ja det går fint her» Sa K. «Skal du trene

eller kom du her for å se på?» spør jeg. «Er du helt dum eller, selvfølgelig skal jeg ikke trene», sier K. «Hei LT, hei W, hei M», sier jeg med en gang K går inn.«Du vet at den tskjorta er for jenter?» sier LT til meg. «Jente, jente, jente», hører jeg alle si i kor. «Hei nå må dere alle stoppe!!» sier treneren. Dette er så plagsomt. Hvorfor kan de ikke bare slutte å si sånn? «Se, han begynner å grine igjen» hører jeg noen hviske, mens jeg løper til doen.

Derfor hater jeg livet mitt.

Noen dunker på døra jeg vet ikke hvem det er, men det høres ut som det er ganske harde dunk, så det er sikkert vår andre trener Bjørn Helge eller BH, som vi kaller han. «Kommer du ut? LT er her og har fått kjeft allerede» sa BH. Jeg gjetter at det er ok, så jeg går ut og ser LT og BH. «Unnskyld, I, jeg ville bare si hva som var sant» sa LT. Når vi kommer inn i hallen, så ser jeg gutta ha oppvarming og det er OJ som leder den, jeg skjønner ikke hvorfor han leder, han kødder jo bare.

«Alle sammen nå skal vi leke sisten» sier OJ. Vi må ha én mot én. Jeg skal gå mot K først. Jeg står i forsvar, han i angrep, så bytter vi når angrepsspilleren tar på en kjegle bak oss. Han finter seg rett gjennom meg, jeg skulle tatt han, men han kom gjennom. Det jeg vet om han, er at han er god til å rushe shit. Jeg følger ikke med, han stjeler ballen og har scoret allerede. Jeg glemte at taperen tar 10 push ups. Jeg taper kampen 10-6.

«Alle sammen samle dere i midten vi skal spille» sier Kai. H gidder ikke å sentre til meg, men E gir meg ballen, og jeg løper inn i K, så det blir brøyt, og det andre laget starter med ballen. «Derfor gir jeg deg ikke ballen!» sier H. «Men jeg var ledig», sier jeg veldig surt.

Når vi løper opp i angrep, så hopper jeg, så løper Endre inn i meg, og jeg lander veldig rart. Jeg lander på armen, og det gjør skikkelig vondt, så jeg måtte reise til legen og ta røntgen.

Etter ca én time med venting, så må jeg ta på gips.

Jeg brakk hånden, jeg gjetter at det var karma.

min ball Jeg har rosa, grønn, hvit og svart Nike BPL fotball. Fotballen kom i fjorårets sesong. Den er den beste ballen jeg noen gang jeg har hatt, fordi den er myk, med en veldig god fotballform, som gjør opplevelsen helt fantastisk. Jeg kjøpte den når jeg var i byen med et par kamerater. Og inni den lille Sport 1butikken så jeg fotballen på salg, og jeg skulle bare ha den!

Første touch jeg hadde på ballen var helt ubeskrivelig, fordi det var så

magisk

Den ballen betyr alt for meg.

well, its Heskey time!

Jeg spilte for Englands landslag i fotball.

Jeg spilte for Aston Villa FC og var spissen deres.

Jeg brukte venstrefoten min, men den var helt elendig.

Jeg var født i Leicester i Storbritannia.

Dere kan lure på hvem jeg er.

Well its Heskey time!

Jeg har 25% sjanse for å treffe målet, og det er fortsatt en keeper i veien.

KSI ødela karrieren min, han lagde videoer om hvor dårlig jeg var i fotball, bare så dere vet har KSI 15,000,000 subscribers på YouTube.

Etter det ble jeg betalt mindre, mista plassen på landslaget og ble solgt til et lag i Amerika som ingen har hørt om. Mitt FIFA kort var 68 rata (bronse), det er det verste kortet det går an å få. Jeg har også spilt for Liverpool men det var det verste laget jeg har spilt for, selv om det er der jeg har skåret nesten alle måla mine. Jeg er 39 år gammel. Faren min heter Tyrone Heskey.

Min høyde er 1 meter og 88 centimeter.

akkurat som baller gjør når jeg scorer inn i mål ut på banen skaden kommer og den går alle jubler og vi klapper for vi knuser dem som kommer alle løper og vi snubler men vi kommer alltid opp opp og ned og rundt og rundt akkurat som baller gjør

tre ting jeg tenker på 1.

Glede, glede, glede det er bare glede hos bestemor men vanligvis er jeg lei meg, går i en mørk sky

2.

Jeg er liten jeg er sliten pappa og mamma er borte for godt bare meg igjen med hvit og brun pels

3.

Det regner og her er jeg våt, kald og ensom alene hjemme, alene i livet

hver dag tar jeg på en hvit maske Hver dag tar jeg på en hvit maske og går rundt for å skade svarte mennesker. Jeg synes det er ok å drepe svarte mennesker. Jeg har en familie på fire, men de vet ikke at jeg er medlem i KKK-klanen. Jeg er 37 år og har allerede drept fem svarte men.

Jeg blir kvalm av å se en hvit og en svart mann være sammen.

Jeg er glad for å være med i KKK-klanen. Venene mine er verre enn meg, de ser en svart mann på gata, og de vil drepe han med en gang.

Jeg er litt mer forsiktig. Jeg ser etter kamera eller andre ting, mennesker som kan se hva vi gjør med dem.

Jeg har vært i fengsel en gang. Adoptivforeldrene mine var svarte. Jeg hater svarte mennesker, fordi foreldrene mine slo meg. Da jeg var 15, så skulle pappa slå meg, fordi jeg hadde fått en 2-er på en prøve. Men jeg ville ikke bli slått, så jeg drepte mine adoptivforeldre. Jeg kom i fengsel fem år. Da jeg kom fri, så var jeg 20, og jeg bestemte meg for å bli med i KKK klanen, og jeg gjorde det, og det er grunnene til at jeg hater svarte mennesker.

den som hater Jeg hater jøder. Målet mitt er å drepe alle jødene i verden, men jeg trenger

et folk som skal hete naziene.

Alle må drepe jødene! roper jeg så høyt jeg kan til alle folka mine.

Alle nazister dro til mange forskellige land og samla all jødene de kunne finne. Vi tok de i en konsentrasjonsleir, og uten at de visste det, gassa vi dem i dusjen deres.

Vi vil bare få de bort.

Jøder er ingen ting, de er ikke verdt noe.

Amerika ble for sterke, de tok mange folk av oss. Vårt sterkeste sted er ute på vår øy, og Amerika har tenkt å ta over den. Vi tar ut alle de amerikanske og de mister mange 1000 folk.

Og vi mistet bare noen få stykker. Amerika kalte denne dagen the D-day. Japan begynner å hjelpe oss, og de går i krig mot Amerika. Jeg synes dette er bra, siden nå tenker de mer på Japan enn på oss, men vi vet at Japan kommer til å miste mange folk, og det er ikke bra for oss eller de. Dette er det beste vi kan gjøre.

Japan sier at de skal senke alle skip i verden. Det er en bra ting å gjøre, siden Amerika tar oss med skipa sine. Japan har ikke noen bra fly, men de tenker å lage bombefly og styrte på skipene til Amerika.

Etter krigen, feiler nazistene og jeg tar livet mitt.

Japan tok bare ned 57 skip på over 1000 selvmordsbomber.

ødelagt bamsen ødelagt avisen og alt er like grått som så tårene kommer alt forlatt dette blir siste stund i natt

menneskene menneskene vandrer i gatene nå været er fint og bygningene og gresset gror trærne ikke menneskene smiler men aldri for mye.

glad familie og venner er alt jeg trenger smilet er noe som lyser opp dagen prikkene er noe som gjør meg glad spill og consoller gjør alt så bra

fargen rosegull L har en iPhone 6S, og den har fargen rosegull. Hun fikk den av foreldrene sine den 16. oktober 2016, fordi da var hun verdig nok til å få seg en ny mobil. Dette hadde hun ønsket seg utrolig lenge, faktisk hele 3 år! Som bakgrunn har hun et bilde av hunden sin Bella, Bella er en labradudel.

Denne mobilen betyr alt for henne, fordi hun har en app som ingen andre har. Appen heter «Killerman» og er helt praktfull hvis du har kranglet med noen du ALDRI vil tilgi. Når man går inn på appen, legger du inn et bilde av en person som du vil drepe, og så kan du velge hvordan de skal dø, når de skal dø, og hvem som skal drepe dem. Man kan også se hvor mange ganger man har brukt appen, og L har brukt den 15483.

Killerman er inspirert av Mats industeres

mats industries norsk gaminglol

jeg vet jeg er litt rar Jeg er gutt på 13 år og elsker håndball og fotball. Jeg liker å holde meg i form. Jeg føler meg mobbet og jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet at jeg litt rar, men jeg fremdeles ikke hvorfor jeg skal bli ertet og mobbet så mye.

Mange sier at jeg mobber andre, men jeg gjør ikke det!

Familien er egentlig noe å snakke om fordi jeg ble adoptert til Norge fra Ungarn. Jeg kom hit når jeg var 2,5 år gammel, og da visste ikke så mye. Men jeg husker at det veldig skummelt å komme til en helt ny familie. Jeg har hatt en fin barndom her i Norge. Fosterfamilien min har fortalt litt om hvorfor jeg ble adoptert, men jeg vil egentlig ikke høre mer.

Derfor kaller jeg foster familien min for mamma og pappa. Pappaen min er egentlig forbildet mitt, men jeg har aldri sagt det til noen, men jeg tror at noen kan se det på kroppsspråket mitt.

Jeg går på Nedenes skole. Jeg trives litt, men ikke så mye. Jeg blir plaget mye. Jeg prøver hver dag å være snill, men andre bare ler av meg eller gjør narr av meg. Jeg får gode karater og gjør det nok så bra på skolen.

Jeg går på Øyestad fotball og håndball. Men jeg liker bedre håndball enn fotball. Pappaen min var fotballtrener før, men slutta fordi han ikke orka mer. Uten han på fotballtreningene er det ikke så gøy som før.

Jeg har veldig følsomme følelser og har ganske sinneproblemer. Jeg synes det er vanskelig å roe ned sinnet mitt, men jeg øver mye på det.

Av og til kan jeg tøff i kjeften. Da får jeg mye kjeft. Men sånn er livet.

Ikke alle er helt perfekte.

den kule gangster kalkulatoren En gang snorre gikk hjem fra skolen skulle han regne ut et hardcore regne stykke

kalkulator Kalkulatoren min er det beste, den gjør de andre guttene sjalu.

Jeg kan taste inn for eksempel tallene 137, og da kommer jeg til jorda dimensjon 137. Jeg kan gå gjennom alle dimensjonene, siden det er uendelig, som for eksempel, en dimensjon hvor jeg er en jente.

Jeg kan også klone noen, hvis jeg trykker på plusstegnet, og slette med minus. Jeg kan trykke på prosenttegnet, og da kommer det opp hvor mange «liv» noen har igjenm eller hvor mye de kan tåle. AV-knappen stopper tid, og PÅ-knappen «begynner» tid igjen.

Jeg bruker kalkulatoren for god, gøy og onde formål. Gangetegnet teleporterer meg til et sted i verden, så lenge som jeg taster inn riktige koordinater. Jeg teleporterer oftest til Amerika og Japan, for å se pappaen, broren og søstera mi.

I Amerika kjøper jeg også mange Pop Tarts™

hun som er blitt glemt Jeg er en jente som var kjendis jeg har blitt helt glemt.

Jeg var veldig populær før, men nå er jeg helt glemt og jeg er selvfølgelig veldig lei meg. Før var jeg med på en tv-serie på Disney Channel. Jeg har sunget mange sanger og med andre kjendiser favoritten min var selvfølgelig Justin Bieber. Jeg er døds-dårlig til å synge og danse. Når jeg opptrer på scenen suger jeg og drikker og spytter vann og alkohol ut på folka som er der. Jeg vil ikke kall dem fans, siden jeg hater dem. De er så irriterende og tar masse bilder av meg, uansett hvordan jeg ser ut. Jeg er dødsforelska i Drake, men han liker Rihanna, så jeg vil egentlig ta selvmord, siden livet mitt suger promp.

Hadde jeg tatt selvmord, hadde fansen som elsker meg, blitt lei seg.

En gang drepte jeg en paparazzi som tok bilder av meg når jeg skulle kjøpe en kebab. Jeg legger aldri på meg, siden jeg fettsuger meg etter at jeg har spist en sukkerert.

+ Jeg hacker sixpacken min i CS:GO. Jeg leker med mjau når jeg er redd for at noen skal stjele håret mitt.

Jeg liker å spise brunost imens jeg spiller.

Hvis noen toucher, så fjerner jeg sixpacken du ikke har og bruker den sjøl. Jeg bor på Tangerudbakken i Solstråla bygning. Jeg geeker også Pokemon Go (Every day). Spiser Dorritos hver dag mens jeg pisker mjau og sier jeg er bedre i CS, jeg drikker Cola light vær dag og sier det er godt. Jeg liker å ta på håret mitt på grunn av håret mitt blir deilig etter jeg har bada. Og jeg elsker å si hei, mamma fordi jeg liker iskremen hun lager. Jeg har også en robot bror som heter Titan, men det er egentlig en Action-figur.

Sånn her ser jeg ut når jeg spiser brunost mens jeg rager.

Jeg rager på Counter-strike.

jeg bor i amerika Jeg er rik, jeg skal bli president i Amerika, jeg skal bygge en mur rundt Mexico fordi jeg hater mexicanere og Mariachi.

Jeg ropte engang ut til en svart amerikaner: se på den svarte amerikaneren, er du den beste.

Jeg har holdt flere taler for folk i Amerika.

Jeg har en skyskraper mitt i Manhattan.

Jeg er en mangemillionær.

Jeg giftet meg i 1977 med Ivana zelnickova.

Jeg er i mange filmer som hjemme alene 2.

I 2004 fikk jeg et tv program som heter THE APRENTIS. Jeg er bor i Amerika.

nå skal jeg fortelle deg hvordan det er å være meg Jeg er litt rar, og det er det jeg skal fortelle deg.

Jeg er jente på 13 år. Jeg liker ikke å snakke.

Ingen skjønner meg, fordi jeg er en ensom jente.

Yndlingsfargen min er blå. Jeg har nesten ingen venner.

Jeg har kun én venn, og hun heter M. Jeg liker egentlig ikke skolen, men læreren gir meg selvtillit.

Hun skjønner meg litt.

Jeg føler meg utenfor på skolen.

Familien er ikke akkurat den beste familien.

Pappa og mamma er skilt og broren min tok selvmord for et par uker siden.

Vi hadde samme problem.

Vi har ikke selvtillit og tør ikke å være oss selv fordi vi begge er (var)

redde for å bli mobbet igjen.

Jeg ønsker fred på jorden og mobbefritt land. Er det så vanskelig å oppfylle? Håper en dag noen vil forstå meg som Gud og M gjør.

Jeg vil ikke være den anonyme personen

tre dumme ting 1

Jeg gikk inn i klasserommet jeg møtte en person jeg så. Hei, hvordan går det? Den personen svarte meg: HOLD KJEFT!

2

En ny dag på skolen så skulle vi få ny læringspartner. Personen jeg kom med var alltid gal og gjorde mange bevegelser og dumma seg ut og snakka alltid i munnen til læreren.

3

Jeg skulle på bursdag til en venn han hadde invitert sin andre venn også. Jeg og personen som hadde bursdag, hadde pynta oss, men han andre ikke.

en av de kule guttene En dag skulle jeg på skolen, jeg pleide ikke og gå på skolen, jeg møtte min beste venn M. Han skulle ha et bursdagsselskap, han inviterte meg. Jeg visste ikke om jeg hadde lyst til å gå i den.

Han skulle ha den på fredag, det var to dager til. Til slutt så bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst til å gå i den.

Når jeg kom dit, så så alle rart på meg.

Jeg følte at jeg ikke var som de.

Etter vi hadde spist så skulle vi spille, da ble jeg gla, fordi kanskje jeg glemmer litt og tenker på spillet istedenfor.

Dagen etter bursdagen så hadde jeg lyst til å klippe meg og kjøpe nye klær og briller.

Det var mandag, jeg skulle på skolen, jeg gleda meg til å vise alle mine nye klær og sveis.

Jeg var på skolen, alle så rart på meg.

En av de kule guttene sa hallo, nice sveis´a.

Og siden har jeg alltid gått med kule klær og sveis og briller.

PĂĽ fritiden sitter jeg bare rommet og tenker pĂĽ hvordan verden er blitt som den er i dag og ser pĂĽ

fotball, jeg elsker Tottenham!!!!!!!!!

en person jeg ikke vil være Jeg tar ut Nikita av boksen, gidder så vidt å åpne boksen, ho er bare en dritthest uansett.

«Jaja, jeg er flinkest her uansett,» tenker jeg og skynder meg ut til timen. Jeg har farget håret igjen, alle spør om jeg har gjort det.

Det er faktisk ganske frekt. Jeg driter i alle her uansett.

Jeg tar henne ut til timen.

Jeg setter meg på med et dunk, og håper ingen ser det.

Begynner bare å trave med en gang, gidder ikke å varme opp.

Hun bryr seg vel ikke uansett, det er vel ikke akkurat så viktig.

Forrige gang red jeg Freya, egentlig var jeg sykt flink, mye bedre enn alle de andre. Jeg har lyst til å begynne på Peters timer, disse timene er ALT for lette.

Det er et hinder midt på banen, Nikita kommer i trav og hinker over.

«Dumme hest!» skriker jeg, jeg er rasende.

«Jeg vil ri en bedre hest!» sier jeg til Kjersti.

En gang red jeg Enok, han var sykt dårlig. Jeg vil aldri ri på han igjen! «Kan ikke jeg få Lukas?» spør jeg med et glis.

Kjersti sukker og nikker lavt. Jeg bare slenger tøylene over Nikita i boksen og løper til Lukas, og drar han ut av boksen.

Jeg begynner å galoppere med en gang jeg kommer ut på banen.

Etter en og en halv runde flyr Lukas inn mot midten og kaster meg av.

«Dumme hest!» sier jeg.

Jeg setter meg på og styrer mot det 60 cm høye hinderet. Lukas hopper så høyt at jeg flyr over hodet hans, og lander i en hestedrit. «Au!» gråter jeg, «Jeg vill hjem til mamma!» Jeg er kjempe sur, og bare stikker fra stallen. «Jeg drar ALDRI tilbake hit!» skriker jeg, og drar hjem.

en person jeg ikke vil være II Hei mitt navn er Killer KeemStar.

Jeg har en Youtube kanal, og alle elsker meg for å avsløre at folk er pedofiler.

Jeg er en pedofil selv, men det er irrelevant.

Hver dag så logger jeg inn på det shithullet kalt youtube, for å«rapporte youtube drama» og tjene penger og få små barn til og like meg.

Jeg fikk en fyr til å bli gal og gidder ikke og si unnskyld, men jeg har rett uansett, han lyver og han er ikke gal, det vet jeg. Men jeg skjønner ikke hvorfor alle hater meg, og også Basher klarte å lure alle og få dem til og tro at jeg har feil.

Scares og de andre youtube news-reportere suger, jeg er den beste.

Jeg syntes LeafyIsHere burde ta selvmord.

Og jeg dox-er folk hver dag fordi de er pedofiler.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk sier at jeg er rasistisk, eller en drittsekk.

Jeg har vært i fengsel, en gang og ble sparket av youtube en gang for rasistiske og homofobiske kommentarer. Uansett hvor mange ganger de får meg i fengsel eller sparker meg ut av youtube, så kommer jeg tilbake. En gang, på live stream, så sa jeg kanskje med en feil at Alex var en neger.

vise hvem som er sjefen Jeg så henne med en gang. Jenta som hadde vært her i fjor, men hun hadde sluttet. Hun hadde brunt hår, blå øyne. Forrige gang hadde hun vært blond. Hun var egentlig veldig pen, men det ville ikke jeg at hun skulle tro om seg selv. Hun virket selvsikker, for selvsikker.

Gå bort og hilse, vise hvem som er sjefen.

Jeg gikk mot henne, hun så ut som om hun allerede hadde fått seg venner, mine venner. Jeg hakket tenner, rynket pannen og smalnet øynene. Hun skulle ikke få stå der og tro at hun var noe, hun skulle ikke stå der og stjele mine venner, som jeg bestemte over.

Jeg var nærmere nå, så henne bedre. Hun hadde krøller i det lange, mørke håret og masse rød leppestift. Først nå så hun meg, og rynket pannen når hun så det sinte ansiktet mitt, og snurpet sammen munnen i en grimase. Vi målte hverandre med blikket, hun hadde det selvgode utrykket, som om hun ikke brydde seg om noen eller noe. Jeg så på henne og ble usikker. Jeg gnisset tenner. Hun boret øynene sine inn i mine, som om hun prøvde å stikke øynene mine ut av skallen.

Plutselig så hun ned, brøt den fiendtlige kontakten mellom øynene våre.

Plutselig så hun frem igjen.«Hvem er du da?» spurte hun, med en tilgjort, bitchy stemme.«Jeg?» svarte jeg tilbake, med et uskyldig smil, samtidig som jeg prøvde og ikke hyle av sinne, eller begynne å gråte.

«Du trenger ikke å vite hvem jeg er, men bare sånn at du vet det så er jeg sjefen» jeg skjønte det med en gang, jeg hadde svart altfor raskt.

Nå skjønte hun at jeg var usikker og tok sjansen.

«Vet dere hva jenter, jeg tror ikke jeg har lyst til å være her med denne sjefen.» hun smilte et ondt smil med smalnede øyne, «Hvem blir med og stikke?» spyttet hun, og rynket pannen.

Hun hadde vunnet, jeg var ikke venner med de jentene lenger.

Det var de som hadde vært vennene mine for fem minutter siden.

Nå var jeg alene.

glad i // glad for Freya: En blanding mellom araber og fjording hun er 22 år gammel og hun går i rideskolen men jeg passer henne. Hun er verdens beste ponni/hest. Hun er en helt fantastisk hest/ponni. Hun er super å ri på, men himla sur i boksen, da. D beste med henne er hvordan hun hører på rytteren når man rir henne. Men hun har prøvd å sparke meg bite osv. Hun er heller ikke særlig kosete. Jeg har passet henne i over ett halvt år.

Capsen min: Tingen som betyr noe til meg er hvit bue foran med seks sydde striper på. Foran så har den et merke som er hvit, blått og rødt. De samme fargene som Norge har. Den har seks hål oppå sånn at man skal få luft når man har den på. Helt øverst så har den noe som ligner på en pandas hale. Bak har den nesten som en lås, Sånn at mann kan stramme den rundt hode. Den har seks sydde striper opp til panda hallen. Den kalles Caps.

Quick Marbell: Jeg fikk henne den 13. januar 2013. Hun er brun med svart man og hale, veldig mørk på vinteren og veldig lys på sommeren. Hun har en tredelt stripe i pannen, med to virvler. Hun har mørke, sterke hover, som tenk kan bære 2 tonn! Hun har små lodne søte ører som hun nesten alltid har bakover, siden hun er en sur, søt liten tulling. Men alle elsker henne fortsatt!

3DS XL: Den er blå. På den kan jeg spille spill, og jeg har to spill og skal få flere snart. Den har plass i lomma mi så jeg kan ta den med hvor jeg vil.

glad i // glad for iPhone 6s rosegold: Jeg har valgt telefonen min fordi den betyr veldig mye for meg. Det er en i Phone 6s. Den er rosegold og har hvit skjerm. Jeg fikk den av mamma og pappa, men jeg betalte halvparten selv.

Freja igjen: Hun er lysebrun, med en litt mørkere man og hale, hun er ganske sur, og har et litt grinet utrykk, hun er snill men litt sur. Manen har en røff hårtype. Hun har et fint travsteg, med en litt klumsete men organisert galopp. Hun er en blanding mellom araber og fjording, og har hoppet baner opp til 110 cm. Hun har startet stevner på 1 m, og har et fint sprang, med fin balanse i spranget. Hun har en middels/lav ansatt hale, med en tykk lang halerot, og en ål over ryggen fra fjordingsiden. Hun har litt lange bakbein, som er typisk for araberen, og har en ganske spinkel hals. Hun har kraftig hovskjegg, og sterke høver.

Klokkkeennn: Det var en gang på julaften det var ikke snø ute og jeg var ikke i julestemning, det var ikke så gøy jul. Men så var det en liten gave som lå under treet, det var den første jule gaven jeg åpna i 2016.

Det var en liten gave men det betydde VELDIG mye for meg…………………..

Crocsen: Det er en fantastisk crocs. Skostørrelse 40. Den er god og stram å gå med. Man kan gå med den over alt f.eks. skog i snø,vann. De flyter, så man kan gå på vannet.

jeg 08.00 vekkeklokka mi ringer, jeg må stå opp nå, jeg skal lage 4 musical.lyer til fansa mine.

Jeg går ned på kjøkkenet og finner fram melk. Tar et glass og heller melken oppi. Jeg henter telefonen fra baklomma og bestiller 0 kalorier vegansalat uten dressing. Jeg skal ikke legge på meg.

08.34 det ringer på døra og jeg åpner. Det står en fyr med salat ved døra mi, jeg tar i mot salaten og gir han 100 dollar og smeller igjen døra.

08.40 jeg sitter på sofaen og spiser salaten min imens jeg ser på musikkvideoene mine, jeg nyter synet og musikken.

13.00 jeg drar på meg klær og drar og stiller meg foran speilet i badet.

Tar i nøyaktig 3 ss med voks i håret. Jeg tygger fire tyggegummi som bleker tennene og svelger det.

Jeg går inn på rommet mitt og stiller meg med ryggen til den hvite veggen. Jeg tar opp musical.ly og lager en med min egen sang. Jeg skriver «her er døds kjekke meg! Skriv fin kmt for en bff<33» 14.30 jeg blir nå spammet med likes og kmt på Musical.ly og Twitter nå.

Jeg kjekker Snapchat og ser at jeg har 99+ venneforespørsler 15.04 jeg går opp på rommet mitt igjen og drar av meg alle klærne, går inn på badet og dusjer første gang på to uker.

16.57 jeg kom endelig ut av dusjen, drar på meg Polo genser, Lacoste sokker, Adidas bukse og Nike caps.

17.00 jeg setter meg på sofaen og ser på Trump sin tale. Jeg sovner.

hei, jeg er J og jeg er dødsrik, men filmer hele tiden videoer om at penger er ikke alt. … alle elsker meg og jeg får tusenvis av fine kommentarer på Twitter om at de elsker meg.

jeg var den gutten som gikk all in hver gang jeg sto på den scenen Jeg hadde ikke den beste barndommen. Faren min var ikke så snill som fedre egentlig skal være. Han tvang meg til ting som jeg ikke ville gjøre.

Men heldigvis var jeg ikke alene. Jeg hadde fire andre brødre og en søster. Jeg var den minste i familien. Pappa brukte oss bare sånn at han kunne tjene penger selv. Vi måtte jobbe og øve hver eneste kveld. Jeg ble utslitt. Men vi var populære, det var vi. Mange hørte meg på radioen og de tenkte, hvor gammel er den gutten? Vel jeg var bare 7 år.

Etter hvert som vi ble mer og mer populære. Måtte vi jobbe mer. Pappa sa bare at hvis vi ville lykkes som stjerner, måtte jobbe hardt. Jeg var bare en liten gutt. Jeg kunne ikke takle alt det presset som vi hadde.

Det var moro da, jeg var på mange programmer.

En mann spurte hva navnet mitt var? Jeg svarte stolt Michael Jackson.

Jeg var den gutten som gikk all in hver gang jeg sto på den scenen. Jeg danset og danset på en sky. Men jeg kunne ikke ta all æren. Brødrene og søsteren min var også veldig gode. Jeg trodde alltid de var så mye bedre en meg fordi de kunne spille Keyboard og gitar, og de kunne

synge bra også. Men det hjalp meg alltid når jeg sa til meg selv: Jeg er jo vokalisten i bandet. Bandet vårt, eller far sitt, ble kalt Jackson5. veldig bra navn da, 5 søsken. Det var gøy, men etter som årene gikk begynte jeg og gå solo. Det rare var bare at: Jeg var svart. Og de hvite behandlet de svarte som slaver. De slo, sparka og spytta på oss. Og jeg, jeg orket det ikke mer. Så jeg bestemte meg for å ta en plastisk operasjon. Jeg så meg selv i speilet etter operasjonen og jeg tenkte: Hva skjer med livet mitt?

Jeg visste ikke, men det var en dame som hjalp meg, som en venn og som noe mer. Hun het Lisa Presley og var datteren til Elvis Presley. Vi ble forelsket, og som tiden gikk, giftet vi oss. Jeg trodde jeg ikke kunne bli lykkeligere, men jeg tok feil. For min vakre Lisa hadde blitt gravid, og ga meg min første sønn. Prince Michael Jackson. Og så kom en datter.

Paris Jackson, og etter det Michael Blanket Jackson. Men jeg gjorde kanskje noe dumt med han, jeg var på turnéen min rundt jorda og jeg hadde Blanket. Jeg bodde i 3. etasje suite. Alle journalister sto utenfor sammen med fans. Og jeg tenkte, hvorfor bare ikke gi dem et lite show.

Så jeg gikk ut på balkongen med Blanket og holdt han utenfor gjerde.

Jeg holdt han der i noen sekunder før jeg tok han inn igjen. Det var bare ment som moro, men alle andre trodde jeg prøvde å drepe han.

Og en annen gang hadde jeg lyst og gjøre noe med barna. Og noen venner av Blanket kom over på overnatting, og jeg ble med, og foreldrene til vennene hans stevna meg. Heldigvis slapp jeg å gå i fengsel. Opp i alt dette her måtte jeg gå til doktoren min en gang i måneden for å beholde fargen min. Jeg skulle også fikse på nesa mi, jeg var ikke så veldig fornøyd med den heller. Så jeg skifta den og jeg måtte ta sprøyter for det.

Men en dag i California, ga legen meg feil sprøyte og jeg døde.

Det er historien min. Michael Jackson

lekser i full fyr Jeg satt og gjorde lekser, etter fem timer gikk jeg lei, jeg gikk og fant en fyrstikk eske og tente på leksene.

Flammen spredte seg gjennom hele rommet, jeg løp for å hente vann, da jeg kom tilbake, var flammen over hele pulten, jeg helte vannet på pulten, det var ikke nok, jeg løp opp for å hente et brannslokkingsapparat, jeg slokket brannen.

Brannalarmen gikk, brannvesenet og politiet kom, de sa at jeg kunne velge mellom 5 år i fengsel eller en bot på 2 tusen kroner som jeg ikke hadde. slutt

marerittet Jeg ser ned på K. Hun våkner, ho går hen mot stuen med dyna surra rundt seg. Hun setter seg på sofaen og skrur på tv’en. Hun legger seg på siden og sovner.

Hun drømmer: hun våkner i sengen sin og det sitter en gammel dame in kanten på den. Hun hopper tilbake og kjenner at hun blir helt lam.

Damen snur seg mot henne og stirrer inn i øynene på henne, sånn sitter de ganske lenge før kaja skjønner at damen starter å kontrollere henne. Damen står på alle fire og løper mot henne på sengen, det er som sengen er fem meter lang. Damen stopper og starter å skrike. Hun går sakte av sengen og står foran K. Damen løfter opp hendene og rommet til K blir forandret til et grått rom lignende et tom skjeller. K sitter på det kalde betonggulvet. Damen sitter i andre enden og stirrer på henne, kaja blir nå kontrollert. Hun tar opp hånden og sterter å rive ut blodårene hennes. Hun river opp sine egene blodårer langsomt, hun kjenner at hun holder på å dø men hun spiser blodårene. K gjør motstand, men ingenting skjer. Hun faller igjen golvet og alt er på plass igjen. Blodårene på plass og damen er vekk.

Nå er K på et kjøpesenter, alt er normalt, ingenting rart å se.

Hun leter etter telefonen for å ringe foreldrene, men akkurat idet hun skjønner at telefonen ikke er der, så innser hun at foreldrene er hjemme og sover. Hun løper og tar buss hjem. Hun løper og leter etter mammaen og pappaen inne på soverommet ser hun dem De henger, de henger i taket, de er alle døde.

Hun faller ned på kne og gråter. Det står en mann bak henne, han smiler mot henne. Mannen har tre rekker med tenner i munnen. Han kontrollerer henne også. De teleporterer til en kjeller. Kjelleren er tom, det er kun en seng en skål og en liten firkant i veggen. Hun legger seg på sengen og mannen går ut. Når hun prøver å reise seg, stikker en firkant fra veggen ut og blir til et skarpt blad, den stikker rett inn i lungene hennes. K våkner, hun kjenner pulsen sin i hele kroppen. K virker forvirret og redd. Mammaen kommer og spør om alt er fint, hun hadde sovet i fire timer nå.

Tidsturist Ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ ææææææææææææææææææææææææææææææææææææ

byen min Jeg er blond og høy, Og liker litt støy.

Fotball er tingen, Men ikke i bingen.

Familien er stor, Der jeg bor.

Grimstad er min by, men måtte finne en ny.

hun er blitt voksen nå Jeg kom inn i livet til Kikolola da hun var tre år. Hun var på en scene i Singapore og danset. Rundt scenen stod det folk og tok bilde av meg, og det var et akvarium der, så det var på en måte en restaurant inne, med brygger og hav rundt.

Jeg red på en elefant. Jeg klappa rocker, alt var perfekt.

Men nå får hun ikke lov til å kjøpe mere sminke, ha en 180 seng, kjøpe en stor bamse, spise godteri på ukedager eller skippe leksene.

Hun har en katt. Katten fikk kattunger 23.08.16.

To ulykker som skjedde, var at en av kattungene døde, og senest i går fikk hun et brannsår.

vi skulle være så kule og stå på skateboard Jeg var sju år gammel. Jeg hadde overnatta hos en venn og da skulle vi ut å stå på skateboard. Så klart skulle vi være så kule og stå på skateboard uten hjelm. Og så klart skulle begge være så kule at jeg skulle ta en kickflipp.

Jeg kom helt rundt og landa og klarte det, men rett etter tok jeg sjansen en gang til og kom helt rundt igjen ... men denne gangen bomma jeg på landingen og sklei på skateboardet.

Jeg falt fremover og sklei med trynet først i bakken og beina 90 grader opp i lufta. Det neste som skjedde var at vennen min kom bort til meg og prøvde å få et svar av meg. Han fikk ingen svar. Da han så på fjeset mitt så han at jeg hadde lukkede øyne og at jeg hadde svimt av.

Da jeg våknet hadde jeg veldig vondt i trynet, og jeg var hjemme i senga.

Jeg gikk inn på badet og så meg selv i speilet. Det var ikke bra. Jeg hadde blod over hele fjeset mitt. Det var ikke et plass i fjeset mitt der det ikke var blod, men det var størknet. Jeg ropte på mamma, og hun løp inn og hun sa at jeg måtte legge meg i senga. Jeg spurte hvorfor jeg hadde alt blodet i fjeset, og hun sa at jeg hadde falt på skateboard, og det husket jeg ikke.

Etterhvert gikk det bort, og jeg ble bra igjen, men dette var den verste smerten jeg har hatt i hele livet mitt.

to spill, et av dem er Mario T har en 3DS XL som er blå og ser ut som at den har metal på men det er egentlig plastikk. Han fikk den til jul og ble laget i Japan. Han har to spill, et av dem er Mario. Den er en 3DS XL, som betyr at den er større enn 3DSen. De som laget den heter Nintendo. Nintendo har også laget Wii, Wii U og Wii Switch, som kommer ut i Mars.

en tidlig julegave fra mamma Jeg har en iPhone 6s som betyr mye for meg, fordi alt jeg har er på der. Jeg fikk den som en tidlig julegave fra mamma. Den er 13,7 cm lang, 6,5 på bredde, 0,5 cm tykk. Den har en svart skjerm med et sølv bakdel, på bakdelen er det et Apple logo og står iPhone S under Apple-merket. Mobilen min er en 64gb modell.

crocs Den har fast form Den har små luftkanaler Den har rosa flekker Den er laget av god gummikvalitet fra Peru De har gode prikker i bunnen, som støtter foten

hopper fra taket Jeg tar den på og jeg føler kraft strømme gjennom blodårene mine. jeg løper opp til taket med lua på, så hopper jeg. Så begynner jeg og fly med vinden.

Jeg flyr over hele Norge.

Klokken Den er rund. Den har to piler inni rundingen. En liten og en stor en.

Merket heter OILLRAF. Den har sølvringer.

Den har to skinngreier som fester den til hånda di.

Fargen på skinnet er svart. Sølvet er 99% rent sølv.

rosegold iphone 6s med 16gb Hun har et deksel på som er fargerikt. Og det er på en måte en jungel med alle plantene og de to fuglene. Hun har en sånn derre lommegreieting hun kan feste på mobilen sin ved hjelp av en magnet. Hun har en ting hun kan vaske mobilen sin med, det står unio på den greia. I kortholdergreia har hun to kort. Det ene kortet er et visa bankkort, det andre er et akt verdikort. Hun bruker mobilen til å snakke med venner.

Meg: Jeg så Shrek, jeg ikke hadde sett han på tjue år. Han satt rett ved siden av meg. Jeg tenkte å si hei til hann. Jeg går til hann og sier hei. Han kjenner meg igjen og spør om jeg vil danse. Jeg sier ja.

Shrek: Jeg danser med han, han er vakker. Jeg kan ikke huske hvorfor jeg gikk fra han. Jeg vil bli sammen med han igjen. Jeg prøver å kysse han. Jeg treffer leppene hans og jeg blir fylt med kjærlighet.

Avvist Pers.1: Gikk hen til han og spurte om vi skulle danse, han avviste meg. Jeg døde…

Pers.2: Ho er død. Jeg tråkker over henne og går videre...

bare en drøm …

Jeg sitter og ser ned på henne. Hun går med raske skritt, akkurat som om hun har dårlig tid. Løper en liten bit, med raske korte skritt når den tunge sekken slår mot ryggen hennes. Prøver å finne en rytme der sekken ikke slår. Hun løper rett frem og løfter så vidt beina fra bakken. Hun konsentrer seg mer om å løpe rett frem enn å se hvor hun plasserer beina.

En rot fra et tre ved siden av veien. Hun tråkker rett foran den, og hekter foten fast i den neste gang hun løfter beinet. Hun faller rett fremover, og lander på magen. Det siste hun ser fra sin vinkel, er to pinner som stikker opp av bakken rett der hodet hennes kommer til å lande.

«Aaargh» skriker hun, med en brølende stemme.

Jeg ser blodet piple fram fra under hodet hennes med en gang. Hun ligger ikke stille, hun snur seg. Kravler rundt med bare to blødende hull der øynene hennes hadde vært. Hun skriker igjen.

Jeg er blind. En intens stikkende smerte. Alt føles ut som sandpapir, jeg hører piping i ørene. Så åpner jeg øynene igjen. Men jeg hadde jo nettopp mistet dem? Jeg ser rundt meg. Bare en drøm! Jeg har drømt om meg selv fra et annet perspektiv.

Trodde hun... Bare en drøm.

Jeg reddet henne. Hvorfor? Fordi det skjedde på grunn av meg.

Og jeg var det eneste der. Men hun trenger ikke å bli brydd med det, at jeg hadde sett henne, uten at hun hadde sett meg. Jeg bare lar henne leve videre...

crowpose Det er en fredag. Jeg ser A gå hjem fra skolen med vennene sine.

Han ser glad ut. Han er ni år.

Etter 10 minutter er A hjemme. Han sier hei til mamma og pappa, og de sier hei til han. Han går ut med vennene sine og skal hoppe på trampolina. A bestemmer seg for å prøve å gjøre crowpose, men en av vennene tror at han ikke klarer det, så han bestemmer seg for å hjelpe.

Men det som skjer er at han gjør sånn at A mister balansen og faller framover og nesten brekker nakken. Alle sier at han ikke må bevege seg og A beveger seg ikke. Han bare ligger der og griner.

En av vennene bare begynner å løpe hjem til A for å si i fra til foreldrene hans. De bestemmer seg for å ringe sykehuset, og sykebilen kommer for å hente ham. De tar en krage rundt halsen hans, så at den ikke blir skadet gjennom turen.

Når han er på sykehuset så tar de en prøve, for å se om han har brukket nakken, men det har han ikke. Men han må ta det rolig noen dager.

Han må overnatte på sykehuset en dag. Han må veldig på do den dagen, så han sier det til mamma og pappa. De løper rundt på sykehuset for å finne en doktor. De finner en doktor som sier at han må tisse i en kopp.

Han kan ikke gå på skolen på to dager.

Han kan ikke reise seg fra sengen.

A ble bedre etter noen få dager.

Men vennen som gjorde det han gjorde, ble han aldri venn med igjen.

det var en skoledag, det var en onsdag Det hun ikke visste, var at dette var den siste dagen i hennes liv.

Bussen var selvfølgelig forsinket, som vanlig. Hun viste busskortet til bussjåføren og satte seg på buss-setet bak i bussen.

Hun tok opp øreproppene og satte på litt musikk. Musikk var noe som lyste opp dagen hennes, men hun hadde ikke en særlig bra musikksmak da. Hun satt alene, det pleide hun. Hun likte ikke å ta den bussen som de andre tok, siden det var så mange på den. Så derfor tok hun en senere buss og satt alene.

Skoledagen var endelig ferdig. Like kjedelig som vanlig. De samme fagene som alltid. Men lettet var hun. Dagen ble alltid bedre når hun var kommet hjem og fikk spise og snart spille fotball. Hun hadde pleid å like skolen, men etter at hun flyttet til Arendal begynte det å snu litt.

Klokken var seks på kvelden og det var nå snart det skulle skje. Hun hadde tatt på seg fotballklærne og gikk mot bussen hun skulle ta. Det var kjempemørkt ute. Hun gikk langs gatene helt alene ute i mørket.

Hun så bussen og løp til busstoppet. Viste busskortet og satte seg i bussen. Det var glatt på veien og nesten ingenting lys. Hun var litt redd for at bussen skulle skli, men den har jo aldri gjort det da. Hun begynte å få en litt ekkel magefølelse. Og øynene begynte å dirre litt.

Hun var kommet til Stoa nå, og skulle kjøre ned den bratte bakken. Det var glatt og bussjåføren strevde. Svetten rant og hendene begynte å skjelve. Bussjåføren mistet styringen og bussen kjørte ut i grøfta og veltet. Ras og smell hørtes fra 100 meters avstand. Det begynte å lukte brent. Hun holdt seg fast i setet, men det hjalp ikke. Hun falt og rullet rundt i bussen. Hun slo hodet i vinduet og våknet aldri igjen.

Mange sørget, men foreldrene mest. Det var en trist stund for familien hennes. Og begravelsen var verst.

Ingen tenkte mer på henne etter noen måneder, og livet hennes var glemt.

jeg ser på meg selv for et år siden Jeg gikk tilbake ett år.

Jeg kjente meg igjen: Det var her jeg drillet meg selv i hånden!

Der kom jeg og vennen min løpende ned trappa…

Jeg prøvde å skrike til meg selv: Nei, ikke bruk drillen, du driller deg selv i hånden!

Men jeg klarte ikke å snakke.

Jeg så meg selv løpe bort, jeg plukket opp drillen og et kinderegg.

Plutselig begynte jeg å hoppe opp og ned, jeg løp ut av rommet, løp opp trappa til pappa og ropte til han: «Jeg drillet meg i hånden!»

hva som er galt med han, vet jeg ikke J står opp, han løper ned til stua som vanlig.

S (pappaen) kommer ned for å si god morgen.

Rett etter et S går ned, faller J ned fra sofaen.

S ringer til sykehuset.

Jeg ser ned på J, han er i en sykeseng med fullt av doktorer rundt seg.

Han ser veldig syk ut.

Hva som er galt mad han, vet jeg ikke.

Han ser ut til å være helt lam i hele kroppen.

En sky dekker synet mitt så jeg ikke kan se han.

Ett par dager senere går skyen vekk.

Nå er han frisk. Han ser veldig trøtt ut og glad samtidig.

alle fikk panic Jeg og den personen går ut på gulvet

så plutselig begynner bygningen å brenne alle dør ingen overlever eller ble tatt og de finner ingen bein igjen fordi flammen er så varm at den brenner beina til aske

Det var forferdelig å danse med han plutselig følte jeg en extrem varme alle fikk panic

OMG! Det var gått 10 år, og det var da jeg så han igjen.

Jeg så han, han var blitt mye kjekkere enn jeg husket han.

Vi var sammen før, men han slo opp.

Det var da jeg aldri så eller snakket med han igjen.

Vi møttes i byen i Arendal.

Jeg så mot han, vi fikk øyekontakt.

Jeg gikk sakte mot han og han møtte meg.

Jeg spurte ‘’ vil du danse med meg?’’

Han tok tak rundt livet mitt og begynte å danse.

Jeg tok tak i livet hennes og dro henne mot meg.

Jeg begynte å danse forsiktig.

Fyf så deilig det var og endelig holde i henne igjen.

Jeg hadde angret på at jeg hadde slått opp med henne helt siden…

Jeg elsket henne.

Hun er og var bare så jævlig deilig.

OMG!

Jeg sa: Nei, din dust Jeg så en jente, det var L. Jeg gikk til henne og spurte henne om hun ville danse.

Hun sa nei.Jeg gikk hjem to timer etterpå.

En gutt kom bort til meg , det var T. Jeg ble sur. Da vi var små, ødela han snømannen min.

Han spurte meg om å danse. Jeg sa: Nei, din dust. Så dro han.

Hei igjen, skal vi danse?

Jeg hadde ikke sett han på ett år før denne festen. Jeg hadde ikke hatt lyst til å gå dit, jeg trodde ikke at jeg kjente noen der, untatt en venninne som ignorerte meg.

Det var da jeg hadde sett han. S. Vi hadde ikke sett hverandre på så mange år, ikke etter det som skjedde. Vi hadde vært i et forhold som hadde gått ganske ille.

Noen hadde sagt at S likte noen andre, og jeg hadde trodd på det.

Senere hadde jeg funnet ut at det ikke var sant. Nå angret jeg skikkelig.

Jeg ville bare gå bort og si hei. Spørre om å danse? Kanskje.

Jeg bare gikk bort og tenkte «YOLO».

Så sa jeg: «Hei igjen, skal vi danse?»

Han så ut som om han hadde sett et spøkelse. Men sa ja.

Det var rart å se han igjen. Vi snakket lenge om det som hadde skjedd. Jeg er glad for at jeg bestemte å snakke med han igjen.

J og jeg V og jeg Jeg møtte Justin Bieber her om dagen og vi var litt mere enn venner før, og så ble vi uvenner.

En dag møttes vi på byen.

Og så bestemte vi oss plutselig for å danse til en random sang.

Jeg tenkte dette føles rart og hadde mest lyst til å løpe fra stedet. Men det så ut som han koste seg, så jeg måtte være litt snill.

Jeg er Justin Bieber, og da jeg dansa med V, føltes det ut som om jeg var på en sky.

Hun er dødsflink til å danse!

Fordi hun bare er det.

en mystisk rosa elefant Det var en gang for lenge siden at det var en rosa elefant kalt Pinkel.

Denne elefanten var kjent over hele Eurasia. Elefanten var kjent for å være den eneste elefanten som var rosa, og den var spesielt kjent for å være med i brannsystemet. Den var hele tiden klar for noe. Hvis det brant … eller det bare i det minste var en katt som satt fast i et tre.

pep guardiola Jeg er Pep Guardiola jeg er trener for Manchester City. Jeg har flere milliarder jeg kan bruke på spillere.

Jeg har et forsvar som er dårligere enn HULL og de har flere milliarder mindre penger enn det vi har.

Alle tror jeg er en god trener, men jeg trenger ikke å gjøre en dritt fordi jeg har gode spillere.

I fjor var jeg trener for Bayern München. Der hadde jeg det beste laget og trengte bare å bruke penger for å forsterke stallen. Det var som et friår, det var digg.

Men nå er det et slit, ingen ting har gått som planlagt.

Premier League var tøffere enn jeg trodde, jeg måtte finne en plan. Jeg kjøpte en ny frelser: Gabriel Jesus, en brasiliansk ungspiller, han er bare 19, men nesten like god som guden Zlatan.

Jeg har slitt med keeper plassen. Jeg kjøpte Bravo fra Barcelona. Han var dårligere enn Karius, han slipper inn alt, det var krise. Jeg kjøpte han fordi Hart ikke var god nok med beina, men jeg tok Hart på utlån.

Vi vant forrige kamp.

Håper det holder seg i noen kamper til.

fansen Jeg går i butikken og kjøper ett eller annet, da fullt av fans kommer inn i butikken, og jeg blir omringet. Og jeg som hater å synge foran publikum!

Men må jeg og så må jeg. Jeg tok drogs, men gjør det jeg kan for å slutte med dem. Jeg må gå nå, jeg skal ha konsert nå, så vent litte granne.

Baby Baby Baby åååååååååje baby baby baby ååååååååå! Here are we go again, here are we, here again, and I rock you down, and rock you around the clock.

Sånn, der var det gjort, nå fikk jeg litt money i boka mi.

Så det er bare og spise og gå å legge seg.

Neste dag: Planen for i dag er å krasje en av de nye bilene mine, komme i fengsel og få fansen til å få meg ut av fengselet. …………… Sånn, da er bilen krasjet, og nå er jeg i fengsel, og timeplanen går bra. Nå må fansen kjøpe meg ut…………………..Nå er jeg ute, og jeg skal love å bli bedre, jeg.

Fansen sa at hvis jeg kommer i fengsel igjen, så gidder ikke fansen og kjøpe meg ut.

du trøkket meg på føttene Jeg var forelsket i en dame som var 22, hun bodde på hjørnet. I Olso. Vi slo opp. Hun var lei av sko lukten min. Og etter 33 år så møttes vi igjen.

Og vi danset, og hun trøkket meg på føttene. Så tok hun fram en pistol og skjøt Adolf Hitler og så sprengte hun seg selv.

jeg trøkket deg på føttende Jeg er 22 og bor på hjørnet i Olso. Jeg slo opp med en jerk fordi han luktet sko, men i dag skulle jeg på date med honnom, men egentlig skulle jeg bare drepe Adolf Hilter. Så sprengte jeg meg selv.

akkurat nå bryr jeg meg ikke om hvordan jeg ser ut Hun: «Vil du danse?» spør jeg. Han smiler til meg og drar meg ut på dansegulvet. Han danser som om ingen så på. Jeg begynner å le og starter å danse som han. Vi slenger hverandre rundt.

Og smiler til hverandre.

Han: Jeg tenker: Ja, men jeg er så glad for å se henne at jeg ikke rekker å si det før vi er på dansegulvet. Akkurat nå bryr jeg meg ikke om hvordan jeg ser ut, jeg bare gjør det kroppen min føler for.

historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig

historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig

historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig

historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig

historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig

historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig

historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig historie Dårlig

«smash», kommer det når jeg slår han Jeg går mot den lille gutten: «Smash», kommer det når jeg slår han.

Han legger seg bare ned på bakken som om han er bevisstløs. Jeg roper «Sånn går det når du hiver en pinne på meg.»

De andre rundt oss er bare helt stille.

De begynner å gå i rekker for å komme seg inn på skolen.

Som vanlig sladrer ingen på meg, fordi de vet at jeg kommer til å finne ut av hvem det er uansett. Når skoledagen er ferdig, starter jeg å gå hjem. Jeg tar følge med noen av mine venner over broen. Jeg tar bare tak i M og later som om jeg skal kaste han over gjerdet ved broen. «Drit i da, vi er jo venner», sier M. «Du skjønte vel at jeg bare kødda», sier jeg tilbake med en mørk stemme.

På veien møter vi to femteklassinger fra barneskolen. Vi går bare hen til dem og starter å snakke med dem, så tar O og drar en av dem ned i bakken. M tar han i bena og holder han oppe, mens jeg driver og spytter på han. De legger han ned og så starter alle med å slå på han. Den andre femteklassingen starter å snakke imot. Når M snur seg og ser i den retningen som femteklassingen er, starter han å løpe.

«Eyy, gutta. Vi slutter nå og stikker. Han har fått nok blåveiser nå.»

Vi slutter å slå på han og løper videre.

Vi tar en snarvei hjem til meg. Når vi kommer inn starter jeg PS4-en min.

Vi går og tar cola i kjøleskapet som foreldrene mine egentlig ikke lar meg drikke. Men samma det, jeg er en Thuger. De andre sitter i sofaen og spiller GTA 5. 18-års aldersgrense. Men samma det. Hvem bryr seg? «Åjjjj, sjekk den bilen», sier de andre på likt. «Jinx, du skylder meg en kald cola», sier O.

Neste dag: Jeg er på vei til skolen. Gutta møter opp som vanlig. Vi går og legger sekken ved døra og går til barneskolen. Du skjønner, på barneskolen har vi en i fjerde klasse som vi pleier å mobbe. Vi mobber han fordi han har psykiske problemer. Noen ganger synes jeg det er litt synd på han.

Men de andre gutta mobber han, og de er de eneste vennene jeg har, så hvorfor ikke være med. Uten disse vennene hadde jeg vært alene hele tiden.

Dette her er hvordan vi ble kjent. Altså.

På min andre skole var jeg alene. Ingen gadd å være med meg, så jeg bytta skole til denne skolen. Nå har jeg blitt venn med noen venner som mobber, men inni dem, hvis du kjenner de ordentlig godt, så syntes jeg de er snille.

Jeg får ikke så ofte være med hjem til dem, fordi de sier at foreldrene er alkoholikere.

Jeg tror jeg skjønner det, da.

den magiske rytmen Jeg går inn igjen. Alltid godt med litt frisk luft.

Når jeg kommer inn får jeg blikk fra en i hjørnet.

Jeg tenker ikke så mye over det. Sangen som nå går slutter og en ny starter. Jeg går bare rundt scenen, der alle danser.

Blikket mitt snur plutselig mot hjørnet igjen. Det er en jente. Blikket blir litt tydeligere. Det er kjæresten min. Eller, nå kan jeg si eksen min.

Hun har på kjolen som hun hadde på da vi møttes på juleballet, og med yndlingsfargen min i tillegg. Hun ser like pen ut som da vi møttes.

Alt skjedde da jeg var på vei til Kiwi. Jeg fant en pose med noe i, altså en litt liten pose. Da jeg viste den fram, trodde alle at det var rus.

Vennen min smakte på det. Han tror han er så kul, fordi han smakte.

Han sa det ikke smakte noe.

Da jeg reiste hjem den dagen, smakte jeg selv. Det smakte litt iste.

Så jeg prøvde å varme det. Det var te.

Men denne dagen, før jeg dro hjem, viste jeg det til kjæresten min.

Hun trodde det var rus jeg hadde kjøpt. Så det ble en stor sak.

Vi krangla over tid. Til slutt sa hun at hun ikke orka mer, så hun slo opp.

Jeg går bort til M, eksen min. Og spør om hun vil danse. Hun grubler på det. Så kommer det et forsiktig ”ja” ut av henne.

sounds of sailens Der satt han i hjørne da jeg så den gamle læreren min som jeg ikke hadde sett på flere ÅR!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Den gamle LÆREREN min, Arnulf Pedersen. Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte. Jeg sa << Arnulf jeg er så glad for og se deg, det er så lenge siden sist.>> Jeg er glad for å se deg, S, sa Arnulf. Du må bare ringe, S, jeg er der alltid, sa Arnulf.

et smil jeg ikke hadde sett på lenge Jeg var på fest. Det var mange her, mange jeg ikke hadde sett på lenge. Jeg så eksen min borti et hjørne, han satt alene og så trist ut.

Jeg ville gå bort, men da vi slo opp, kranglet vi, og jeg hadde ikke sett han på utrolig lenge. Derfor ville jeg ikke gå bort, det var egentlig den eneste grunnen.

Jeg visste ikke om noe å gjøre, det var kleint å gå der alene, og det var enda kleinere at eksen min satt der. For å rydde opp i krangelen, måtte jeg bare bite tennene sammen, og spørre om han ville danse.

Han var jo faktisk veldig kjekk, og det kunne ikke skje noe mer galt enn det som allerede hadde skjedd. Jeg gikk bort, og sa hei. Da jeg sa hei, kom det et smil fra den triste munnen hans, et smil jeg ikke hadde sett på lenge. Han sa hei tilbake, reiste seg opp og ga meg en klem.

Kanskje det ikke bare var meg som faktisk savnet han etter at vi kranglet? Jeg spurte han om å danse, han sa ja. Akkurat da kom det på en skikkelig countrysang. Akkurat sånn jeg hadde lært meg å danse i Froland. Kunne det bli bedre? Nei, virkelig ikke.

Vi sto bare og danset, hjertet mitt banket fort, og jeg var veldig glad. Ingen snakket, bare digget sangen.

Jeg trodde ikke denne kvelden skulle bli sånn her, før den faktisk ble det.

Denne historien er basert på en virkelig hendelse mandag den 30\01\17.

Da jeg var på musikkøvelse.

Da jeg fikk se den beste læreren og en virkelig god venn.

Jeg bare tok armen hennes Person nr 1: Jeg gikk opp til han. Jeg var nervøs og stressa, hva skulle jeg liksom si? Nå var det for sent, han hadde allerede sett meg.

- Hei. sa jeg - Hei. sa han og så på meg med et trist og trøstende blikk.

- Vil du danse? spurte jeg nervøst. Han svarte ikke, han bare tok hånden min og begynte å lede meg sakte mot dansegulvet. det var bra han ikke avviste meg, da hadde jeg aldri kommet over det.

- Hvordan går det med deg? spurte han.

- Bra. svarte jeg, jeg kom ikke på noe mer å si, jeg tenkte: Kom på noe, det er bedre en og være helt stille og ikke si noe!

- Hva med deg? fikk jeg til slutt ut av meg.

- Bra, tror jeg, sa han, mens han så på meg med snille store øyne.

Jeg kjente det føltes bra å danse med han.

Sånn som det var før, da vi ikke kranglet hele tiden.

Det var jo derfor vi egentlig hadde slått opp.

Person nr 2: Jeg så hun kom mot meg, det var godt å se henne igjen.

Det hadde vært vanskelig å komme over henne, men det var vel det beste for oss begge. Hun kom opp.

- Hei, sa hun.

- Hei. svarte jeg. Hva mere kunne jeg si?

- Vil du danse?

Ja det ville jeg jo egentlig, hva skulle jeg si?

Jeg kom frem til å ikke si noe.

Jeg bare tok armen hennes.

varm Hun: Rommet er fult av mennesker, som har det gøy, men jeg ser bare etter en. Musikken er høy og jeg kjenner at bassen vibrerer langs gulvet. Jeg går gjennom de som er ute på dansegulvet, de kommer mot meg, og jeg blir dyttet ut av mengden. Musikken slår fortsatt like høyt. Jeg vil gå inn igjen, men så får jeg øye på en. En i hjørnet av dansegulvet. Nå stopper plutselig musikken, det blir stille. Jeg vil spør han om å danse, men det stopper. Jeg tar et skritt nærmere, og spør han. Det tar ikke lang tid før vi står ute på dansegulvet, med dem jeg i sted ble dyttet bort fra. Jeg kjenner at kroppen min blir varm.

Han: Hun spør om jeg vil danse med henne, jeg kan jo ikke si nei. Vi går opp på dansegulvet, stillheten brytes med en sang som minner meg om da vi var kjærester. Plutselig føles det mye bedre å danse med henne. Jeg ser at hun blir rød i fjeset, rød som en rose.

vi så på hverandre og tenkte på det som gjorde denne natten til den beste i verden P: Jeg var i en nattklubb da det skjedde. Alle danset til en sakte sang som gjorde en bra stemning der inne. Jeg satt og tenkte å sette meg på sofaen der inne. Plutselig ble det mørkt, og det ble en annen musikk som gjorde at alle ville danse.

Jeg så en jente som var alene. Så husket jeg at det var en fra den gamle klassen. Hun så på meg, jeg så på henne og spurte om hun ville danse med meg. Hun sa ja, og det ble den sakte sangen igjen.

Da vi ble ferdige med å danse, sa hun navnet sitt. H, sa hun.

H: Da jeg sa navnet mitt, husket jeg at han heter P. Jeg husker fortsatt at jeg har et gammelt klassebilde på rommet mitt, og han har forandret seg skikkelig. Jeg husker den gangen da han ba meg om å danse med ham i 2. klasse. Jeg sa ja, og så danset vi hele tiden.

Han husket meg sikkert.

Vi så på hverandre og tenkte på det som gjorde denne natten den beste i hele verden.

P… !!!

Jeg dro til Froland på countryfestival med T, hun bodde der og fikk to gratisbilletter. Jeg sier det bare med en gang, det var harry, sykt harry... Da vi var utpå dansegulvet så jeg en jente som ikke var 60 eller 70. Det var en 20 år gammel jente som ligna veldig på en jeg hadde sett før. Hun hadde brunt hår og brune øyne. Jeg dro bort til henne, og prikket henne på skuldra. Da hun snudde seg, visste jeg nøyaktig hvem hun var.

Han står alene i et hjørne og smådanser for seg selv Jeg går hen: «Vil du danse?»

Jeg biter meg i leppa og tenker at det er stor sjans for at han sier nei Men plutselig tar han tak i hånda mi og går mot dansegulvet.

Han smiler til meg.

Jeg har virkelig savnet det smilet.

Da jeg så ho så tenkte jeg på hvordan vi hadde det i barnehagen og barneskolen. Så jeg gikk bort til ho. Jeg sa hei hvordan går det? Ho sa L, er du her? Jeg svarte ja det er jeg. Jeg spurte om ho ville danse. Ho svarte ja hvorfor ikke. Vi gikk ut på dansegolvet. Det føltes rart og litt flaut.

Jeg gikk til henne for å si hei, hun kom løpende til armene mine, hun spurte om vi kunne danse som venner. Etter noen få minutter med dansing, ble sangen litt rar, så dansingen ble rar. Skuldrene ble litt løse og gjorde det de ville.

Side til side, opp og ned, vi mista helt kontroll.

ørret Jeg var på hytta til T og der skulle vi fiske ørret.

Det første vi gjorde var å pakke alle tinga våre inn i hytta.

Så skulle vi spise veldig god mat, og neste morgen skulle vi fiske.

De hadde et veldig bra fiskebåt.

Den var ikke så stor, men så stor at alle fikk plass.

Det var nesten bare jeg og K som fiska.

Etter en time fikk vi vårt første napp.

Så klart var det jeg som fikk fisken.

Og det var en viktig regel når vi fikk fjellørret: Vi MÅTTE holde stangen oppe, eller så mister man fisken.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk fisken opp i båten.

Den var ganske stor, men ikke så stor som vi vil ha.

Resten av den dagen fikk vi ingen ting.

noen ganger ser jeg i boka og ler litt Tingen min er en skolekatalog.

Det er en veldig liten bok, som har bildet til alle fra første klasse til tiende klasse.

Når jeg kjeder meg noen ganger, så ser jeg inni boken for å le litt.

Jeg fikk boken i høsten i åttende klasse, da jeg startet på skolen.

Jeg valgte skolekatalogen som tingen min fordi den er veldig morsom og det er som en minne for meg i framtiden som jeg kan se på og huske hvordan det var da jeg var 13 år gammel.

Jeg valgte den også, fordi når jeg ser på den så husker jeg hvorfor jeg byttet skole til Sankt Franciskus Xaverius skole På forsiden av boka er det en jente med en ballong og på ballongen står det: ST. FRANCISKUS BARNE- OG UNGDOMSKOLE 2016-2017 Jenta sitter på et fjell og ser på Arendal by

8 a // 8 b