Nye Ibsen bibliotek og besøkssenter

IBSEN BIBLIOTEK OG BESØKSSENTER STYRKING AV KULTURKVARTALET

Ibsenhusets forslag til lokalisering av Ibsen bibliotek og besøkssenter

31. OKTOBER 2016

LUNDEPARKEN

IBSEN BIBLIOTEK OG BESØKSSENTER?

DAG BONDEHEIM

BRUNOSTEN

KULTURSKOLEN HENRIK&KOMPANI KULTURBAKGÅRDEN KUNSTFORENINGEN

BIBLIOTEK / UTLÅN TEAM FRITID

IBSENHUSET

KULTURSKOLEN

LUNDETANGEN

LUNDE BARNESKOLE KULTURKVARTALET · #2

K U LT U R K VA RTA L ET Et sterkt samspill mellom nye og eksisterende kulturinstitusjoner, med en visjon om å skape et nasjonalt kulturelt kraftsenter. En av verdens største dramatikere, Henrik Ibsen, får endelig sitt eget bibliotek og besøkssenter. Telemark er en av nasjonens mest kjente merkevarer. For natur, opplevelser og kultur. Kulturkvartalet har store muligheter og har som mål å lykkes med kulturplaner som Skien har satset på i flere tiår. I sentrum av det hele står byens eget kulturliv. Et kulturliv som allerede myldrer og lever her.

KULTURKVARTALET · #3

HOTELL

BIBLIOTEK OG BESØKSSENTER

KULTURKVARTALET · #4

IBSENHUSET

VÅ R E HOV EDA RG U M EN T ER Hvorfor vi ønsker at Kulturkvartalet skal styrkes med Ibsen biblioteket og besøksenter.

EN KULTURELL STORSATSING SOM HAR LEVD I OVER 40 ÅR – Bygge videre på viktige valg som ble gjort for flere tiår siden – En kulturell sentrumsoase med mye plass, samhold og en flott park – Bibliotek, kulturhus og kommunens yngre generasjon tett på hverandre SAMDRIFTSMULIGHETER OG SYNERGIER – Felles formidlings- og arrangementskompetanse og dele lokaler og parkering – Samdrift med Ibsenhuset på kompetanse og bemanning – Fremtidsrettet og bærekraftig alternativ STYRKE SKIEN SOM KONFERANSE- OG BESØKSBY – Utvide byens overnattings-, arrangements- og konferansemuligheter – Oppgradert hotell gir byen 100 ekstra hotellrom – Skape et regionalt senter for de store arrangementene BEVARE DET EKSISTERENDE – Unngå svekkelse av et regionalt sterkt kulturhus og kulturkvartal – Styrke eksisterende publikumsflyt for økte åpningstider og servering – Bevare kulturell formidlingskompetanse og skape nye synergier

KULTURKVARTALET · #5

KULTURKVARTALET · #6

K U LT U R S K A P ER K U LT U R Kulturen ligger i innholdet og ikke i bygg alene. Et levende kultursenter med et variert innhold og mennesker som møter hverandre i opplevelser er det som skaper utvikling. Allerede i dag har Ibsenhuset og kvartalet rundt et yrende folkeliv og mange aktiviteter. Publikumstall i 2015 for enhetene som i dag holder til på Ibsenhuset – Skien Bibliotek 110.000 personer – Ibsenhuset (kulturhuset) 86.000 personer – Team Fritid 40.000 personer – Kulturskolen 10.000 personer – Skiens Kunstforening 5.000 personer – Appelsinia 5.000 personer Et sterkt kulturliv vil kunne blomstre og forsterke grunnlaget for byen som en attraktiv kulturby. En by som tiltrekker seg både gjester og fastboende fordi tilbudet er stort og mulighetene for å kunne leve av det tilstede. Kulturen er inspirerende i seg selv og i skjøten mellom kulturskolen, amatørkulturlivet og den profesjonelle arenaen skapes det gode opplevelser. Et nytt Ibsen bibliotek og besøksenter og nytt oppgradert hotell, vil tilføre kulturkvartalet økt aktivitet. Som igjen vil bidra til byutvikling med publikumstilstrømming, romsligere åpningstider, drifts­grunnlag for serveringssted, flere arbeidsplasser og synergier på tvers av institusjonene. Det er viktig for kulturlivet at det evner og får mulighet til å fornye seg. Være en del av den tiden man lever i og utvikle seg. Et nytt bibliotek og besøkssenter kan skape svært positive synergier for kulturkvartalet og byen.

KULTURKVARTALET · #7

[Bilde: Heldekkende bilde av hele kvartalet og kulturinstitusjonen avmerket] KULTURKVARTALET · #8

ET F R EMT I DS B I L DE På høyden i sentrum ligger byens kulturinstitusjoner vakkert side om side rundt parken. Flere prakt- og signalbygg, skapt for å hedre en av verdens største dramatikere, Henrik Ibsen. Skien, Telemark og Norge har en attraksjon hvor felles­skapet mellom gjester, beboere og lokalkulturen smelter sammen. Nærheten til kulturen skaper aktiviteter hver eneste dag. Et sted hvor folk til hverdag og fest møtes i opp­ levelser, fordypning og rekreasjon. Kulturkvartalet er åpent alle dager fra morgen til kveld. Åpent for alle, med mulighet for bespisning og overnatting. Skiens egne innbyggere og næringsliv kan med stolthet invitere gjester til en attraktiv møte­plass. Et sted hvor kompetanse, kultur og opplevelser deles. Kultur skaper mer kultur, og styrker Skiens og Telemarks identitet. Skiens rolle som hovedstad i regionen tar eierskap ikke bare til Ibsen, men også til Telemark-kulturen og den sterke merkevaren som Telemark er. I Ibsenhuset og regionens største sal hører de store tilstelningene til. Dramatikk, litteratur, konserter og kultur står på programmet. Dit inviteres nasjonale og internasjonale artister som vil komme til Ibsens hjemby. De går direkte fra hotellrommet sitt til scenen, etter at de har spist og opplevd senteret. I foajeen er det informasjon om byen, mulighet for å kjøpe billetter, lese, møte venner og se utstillinger. Kulturskolen tilbyr landets flotteste fremførings- og lærings­miljø. Foreldrene nyter en rolig stund på biblioteket eller i kaféen mens de venter. Ungdommen møtes på Hedvigs Hybel og ser vennene dele opplevelser hos Team Fritid. Alt i alt et senter for opplevelser og formidling. Ikke bare et signalbygg, men et kvartal som bringer befolkning og gjester sammen og en attraksjon man kommer fra hele landet for å oppleve. Både for timer, dager og hele året.

KULTURKVARTALET · #9

K U LT U R KVA RTAL E T I DAG Ibsenhuset med sitt publikum, sine ansatte og de samlokaliserte institusjonene – er allerede i dag en kulturell smeltedigel og imponerende arena for et mangfoldig kulturliv. Kulturkvartalet er en viktig møteplass for folkeliv og kulturliv som er stolte av huset. Vi ønsker å styrke aktivitet og tilgjengelighet og vil jobbe aktivt for at dette skal fortsette å vokse.

KULTURKVARTALET · #10

Dette er aktørene som i dag befinner seg i Kulturkvartalet i dag

K ULT U R HU SET I BSEN HU SET På Ibsenhuset blir det arrangert over 300 kulturarrangementer i året. Dette inkluderer konserter, jazzkvelder, litteraturkvelder, teater, forestillinger og alt som kan fremføres på scener. Ibsenhuset har flere konsertscener og saler som gjør huset særdeles fleksibelt og fullt av muligheter til alle typer sceniske uttrykk. I tillegg leies lokalene ut til kurs og konferanser og med det tilhørende mattilbudet som finnes så er det blitt et populært supplement for å få konferanseaktivitet til byen. Det kulturelle innholdet programmeres av Ibsenhusets administrasjon og det er god dialog rundt innhold og program aktørene imellom. Driftsmessig så har Ibsenhuset AS ansvaret for husets vedlikehold og sørger for vaktmestertjenester, renhold og med det alt det praktiske rundt alarmer, ventilasjon, varme, HMS og utvikling av bygget. Dette fører til sikre arbeidsplasser og god utnyttelse av felles tjenestebehov. Dialog er det mellom aktørene og Ibsenhuset AS har som mål og ha en koordinerende rolle slik at Ibsenhusets innhold kan skape synergier og effekter uavhengig av hvilke aktører som gjør hva. Det er en målsetting å fremme hverandres arrangementer og sørge for å utvikle tjenestetilbudet innenfor den tiden vi er inne i og har til rådighet. Huset er også komplett utstyrt med lyd- og lysutstyr og dyktig personale til å betjene det hele.

TEAM FRITI D

SK IE N BI BL I OT EK

SKI EN KU LT U RSKO L E

Lokalisert i samme etasje som biblioteket. Her er det arrangementer og aktiviteter for ungdom og alt samlet rundt Hedvigs Hybel som er en kafé med serveringstilbud hver dag (mandag– torsdag) mellom 14.00–18.00. Kaféen er innredet koselig og danner rammen for et hyggelig og ungdomsaktivt miljø. Det er en liten scene hvor det foregår underholdning og det er iPads med nett­tilknytning.

Biblioteket har én av sine to hovedinnganger ved Hedvigs Hybel. Her er utlånsavdelingen lokalisert og den nyåpnede avdelingen for Henrik Ibsens orginalverker og kunst skjenket han som gaver henger på veggen. Det er PC-er tilgjengelig og betjent resepsjon. Biblioteket er åpent hver dag og det er en gang over i “Brunosten” hvor leseavdeling og bibliotekets administrasjon er lokalisert.

Kulturskolen har sin danseavdeling i samme etasje med yrende danse­aktiviteter alle hverdager. Danseavdelingens administrasjon har sine kontorer her og det er både garderobe og øvingsfasciliteter. Ved forestillinger i regi av kulturskolen på Ibsenhuset så er det aktivt bevegelser på tvers av hele huset. Kulturskolens administrasjon ligger vegg-i-vegg over nå det snart oppgraderte uteområdet med utescene og musikkbinger.

SKIEN S KUNSTFORE NING

RESTAURANT HENRIK & KOMPANI

HOT EL L DAG BO N DEHEI M

Kunstforeningen er lokalisert i den vestre delen av foajeen til kulturhuset. Der er det kontor og de arrangerer kunstutstillinger i variererende omfang hele året. Dette skaper et variert og godt miljø for alle brukerne av kulturhuset og har mange felles synergier. Kunst­foreningen har også lager/magasin for mye sine verk i kjelleren på Ibsenhuset, hvor det også er magasinert en stor mengde kunstverk fra byens kunstsamlinger.

Husets restaurant med alle rettigheter. I tillegg til å ha egne lokaler til restauranten, så driftes også servering av mat og drikke i foajeen fra dette private selskapet. Et godt samarbeid hvor det blir servert mat og drikke av høy kvalitet og noe som passer for alle. Dette skaper et helhetstilbud som er viktig for huset og er åpent når det er aktivitet på huset. Restauranten er også en erfaren matleverandør til konferansene.

Et hotell som gjennom tidene har vært samlingsplass og en viktig kulturbærer både for språk, mat og bygdekultur. En eier med bred erfaring fra kulturlivet og opptatt av å ta vare på den historikken som hotellet og kvartalet representerer. Et hotell med tradisjoner, særpreg og historikk hvor det også befinner seg en kulturskatt av et nynorskbibliotek med en stor boksamling fra 1911. Viktig fremmer av Telemark-kulturen.

LITTERATU RHUSE T I SK IE N

KORPS O G O R KEST ER

JA Z Z KLU BBEN

Litteraturhuset har tilholdssted på Ibsenhuset og legger alle sine litteraturkvelder til Peer Gynt. Ekstra hyggelig er det å se den økende interessen for deres arrangementer og hvor godt husets sal passer til dette formatet.

Både Suoni og Telemark Symfoniorkester øver på Ibsen­ huset en dag i uken og har også konserter her. De bidrar sterkt til husets identitet og har styrket forholdet til publikum opp gjennom mange år. Det frivillige musikkliv bruker huset aktivt.

Skiensjazzdraget er byens lokale jazzklubb som arrangerer alle sine konserter på scenen i Peer Gynt. Der rigges det slik at opp mot 250 gjester kan ha en hyggelig jazzkveld. I Peer Gynt kan veggene ut mot foajeen åpnes ved populære konserter.

KULTURKVARTALET · #11

[Bilde: XXX] KULTURKVARTALET · #12

LU N DEPA R K EN Grøntområdet foran hovedinngangen til Ibsenhuset er en grønn lunge i sentrum av byen med flotte store trær og skulpturer. Innrammet av det historiske steingjerdet fra den gangen det var en kirkegård her. Denne parken er og vil være et viktig samlingssted og skape en åpenhet som institusjoner av dette formatet kan ha stor nytte og glede av. I parken er det allerede i dag mange aktiviteter, men potensialet er stort. Appelsinia – litteraturfestival for barn – er en slik aktivitet. Som festivalområde har parken mange styrker og fordeler der den ligger flatt og oversiktlig, lett tilgang til Ibsenhusets fasciliteter som f.eks. på vann, toaletter og restauranttjenester. Man kan også utvikle parken videre til å bli en formidlings- og konsertarena. Området er fint til festival og oversiktlig til skape fleksible større arrangementer opp mot 3000-4000 personer og gjennom de årstidene som gir rom for det kan det tilbys opplevelser i et uteområde hvor det ikke er så tett befolket. Parken er også et sted som kan passe godt for å romme et uteserveringsområde og det er lett å tilrettelegge for lekeområder for barn eller rekreasjons- og avslappingsområder generelt. Parken er i dag stelt og ivaretatt av Skien kommunes gartnertjenester.

KULTURKVARTALET · #13

[Bilde: Folk og kultur som skapes] KULTURKVARTALET · #14

Ø N S K EDE EF F EK T ER ØKT INTERESSE OG BRUK – Økt bruk blant byens befolkning, og mer attraktivt for turister og gjester – Helhetstenkende kulturliv med godt og nært samarbeid mellom sentrale aktører i kulturlivet – Samle og tiltrekke oss mer kompetanse innenfor alle yrkesgrupper relatert til kvartalet – Trygge økonomi og jobbe mot en så effektiv drift som mulig fremfor å ha det flere steder ØKT TILGJENGELIGHET OG SYNLIGHET – Åpent “alle” dager gjennom hele året og økt tilgjengelighet for kommunale tjenester – Stadfeste Skien som “Ibsen-byen” og kulturby, skape en sterk identitet – Mer aktiviteter og arrangementer som markedsføres felles – Lett å kommunisere ut og lett å forstå ved å ha det samlet – Er en storstue for kulturlivet i Telemark FORNYELSE – Vitalisere kulturlivet og satse på det som gjør Skien til et godt sted å bo for hele familien – Arbeide sammen om programmering av kulturaktiviteter og nye muligheter – Styrke kulturlivet og samarbeidet i regionen og Telemark – Nært til kommunens barne- og ungdomsarbeid – Team Fritid og Skien kulturskole – Forsterke litteraturhusets satsning i Skien med nærhet til biblioteket TEKNISKE OG PRAKTISKE MULIGHETER – Felles tekniske tjenester som vakthold, renhold, data, drift og tilsvarende – Flere parkeringsplasser – Økt og fornyet hotellkapasitet som sikrer lettere tilgang på kurs, konferanser og aktiviteter – Utnytte Ibsenhusets kapasitet ytterligere på dagtid og forsterke og trygge driften der – Redusere behov for areal i nytt bygg, da en del av formidlingslokalene allerede eksisterer – Sikre arbeidsplasser og kompetanse som eksisterer på Ibsenhuset i dag

KULTURKVARTALET · #15

[Bilde: En tegning av hvordan Skistredet ser ut når det er ferdig. Kanskje en allé med skulpturer, aktivt liv, ser hovedinngangen] KULTURKVARTALET · #16

I N N G A N G EN T I L K U LT U R EN Et kvartal må ønske velkommen fra mange sider og gjestene våre må lett kunne finne frem. Visjonen til prosjektet i Kulturkvartalet er derfor å være synlig i by- og sentrumsbildet og ha flere innganger inn til opplevelsene. Spesielt i Skistredet, hvor kulturskolen, biblioteket og Ibsenhuset i dag møtes er det viktig for dette prosjektet å legge til rette for en god velkomst. Det foreslås derfor i prosjektet at den øvre delen av Skistredet gjøres om til et gatetun hvor aktørene og kulturen får sette sitt fotavtrykk til det beste for trivsel og estetikk. Aksen som Skistredet representerer er viktig å ivareta og man skal kunne gå “tvers igjennom” bygget via en åpen trapp og portal på en lettere måte enn i dag. På andre siden av portalen vil parken og institusjonene åpne seg opp og skape et godt utemiljø. Vi ønsker også at inngangen via Skistredet skal representere signalbygget og åpne opp sikten og tilgangen mot sentrumsgatene og Ibsenparken. Vi har kalt den “Catilina-passasjen” etter Henrik Ibsens første drama.

KULTURKVARTALET · #17

KULTURKVARTALET · #18

SAM ARBE ID O G F EL L ES F U N K S JO N ER Skien Bibliotek og Ibsenhuset representerer i dag en publikumstilstrømming på over 200.000 personer i året og er med det en av de største aktivitetsattraksjonene i Telemark. Alt tyder på at et nasjonalt Ibsen bibliotek og besøksenter vil føre til en markert økning av dette videre. Med flere mennesker, kommer også behovet for tilgjengelighet, godt tilbud og behov for forutsigbar stabil drift. Begge institusjonene skal uansett driftes teknisk og praktisk og det er mange overlappende funksjoner som kan deles mellom husene og skape samdriftsfordeler. Et formidlingssenter trenger kompetanse på gjennomføring og planlegging, og det er krevende å skaffe nok å gjøre til heltidsstillinger. Heltidsstillinger på sin side skaper trygge arbeidsplasser og gjør at man kan jobbe langsiktig og kvalitetsmessig til beste for helheten. Et samarbeid om funksjoner som renhold, teknikk, vaktmestertjenester er naturlig å tenke på, men det vil også være behov for kompetanse innenfor data, formidling, programmering, bevertning, konferanse og salg som man med fordel kan se nyttene av ved å tenke helhetlig.

ha en nærhet til et nytt og flott Ibsen-senter vil gjøre det hele mer attraktivt og kompetanse rundt gjennomføring, bevertning og innsalg finnes allerede i dag. Bøndenes Hus eier og driver i dag Hotell Dag Bondeheim og vil i en slik prosess fornye dette hotellet med romkapasitet og skape flere arbeidsplasser. Dette vil gi byen ekstra hotellrom, oppgradere hotellet og sørge for en trygg videre drift. Samtidig vil gjester til senteret ha en umiddelbar nærhet til overnatting og kunne tenke besøk til Skien i et litt lengre perspektiv. Bøndenes Hus er forøvrig også største eier i Det Norske Teater så samarbeid og erfaringer derfra vil være nyttig. Prosjektet kan skape økt tilgang på parkeringsplasser som kan dele og utnytte kapasiteten bedre og gi mer tilgjengelighet. God kapasitet er viktig for begge institusjoner. Både for kommunens informasjonstjeneste og møte med turister/gjester kan et resepsjonsområde utvides med kompetanse om byen. Dette kan føre til økte åpningstider og et større tilbud til byens gjester og befolkning. Her kan det også selges billetter og tilbys informasjon til byens arrangementer utenom åpningstider.

Et kulturhus og et bibliotek har flere sammenfattende behov og et tettere samarbeid kan skape synergier utover bare det å skape effektiv drift. Særlig kan nevnes det å utarbeide et nyskapende innhold og utvikling av plattformer i fellesskap.

Datautstyr, servertjenester og nettverkskommunikasjon er også noe det kan jobbes mer felles om. Et slikt behov er stadig økende hos både bibliotek og kulturhus. Det trengs store tilganger på nettverk og datakraft og man kan tenke et utvidet samarbeid på disse tjenestene. Her er også samkjøring av personalbehov noe som kan utnyttes effektivt i stedet for å ha flerdobbelt opp.

Andre samarbeid som kan og bør utvikles er bevertning. Kafé- og restaurantdrift med lengre åpningstider enn dagens er miljøskapende og en viktig del av det å lykkes. Selv i dag er det ikke regningssvarig å ha åpent hele tiden, men det skal ikke mye mer til for at det skal lykkes.

Det å ta ut potensialet av park- og uteområdet er en hyggelig tilleggsmulighet som kan skape et større tilbud. Man kan tenke en utescene, utekafé og uteservering. Legge til rette for å kunne bruke parken mer til arrangements- og festivalaktiviteter og et slikt senter vil “ramme” det hele inn på en måte som kan skape et inkluderende miljø.

Med Ibsenhusets 800 seter så kan vi ved en samlokalisering muliggjøre de store konferansene. Ibsenbiblioteket vil kunne tilføre nye møterom og formidlingslokaler som gjør at vi står sterkere i fellesskap når de største aktivitene skal finne sine plasser. Det å kunne

Vi tenker også at det vil kunne være viktig for å skape en inngang via Skistredet hvor mange av våre brukere allerede går i dag. En oppgradering vil skape en tydelig portal og inngang til hele kvartalet og binde byen og kulturkvartalet noe mer sammen.

KULTURKVARTALET · #19

[Bilde: XXX] KULTURKVARTALET · #20

KO N S EK V EN S ER Selv om vi liker å være positive og tenke muligheter hva gjelder plassering av nytt Ibsen bibliotek og besøkssenter­for Skien kommune, så kan det å flytte biblioteket by på utfordringer for oss. Det ligger et håp på at det geografisk blir plassert i en umiddelbar nærhet for Ibsenhuset og i Kulturkvartalet, og at dette dokumentet har bidratt til å belyse argumenter for hvorfor vi mener det er klokt. Det er likevel noen konsekvenser for Ibsenhuset og Kulturkvartalet vi ønsker å belyse hvis biblioteket blir plassert andre steder. – Bibliotekets publikumsstrøm består i dag av 110.000 av kulturkvartalets rundt 300.000 besøkende. Det bekymrer oss svært mye hvis disse forsvinner fra oss. – Ibsenhusets største leietager – og med det største leieinntektskilde – blir borte. For en allerede krevende økonomi er det kritisk og må erstattes. – Fellestjenester som vaktmester, teknikk, vedlikehold og renhold blir i dag håndtert av Ibsenhusets personale. – Fellesaktiviteter og arrangementer i skjøten mellom biblioteket og oss vil trolig måtte vurderes plasseringsmessig på nytt, uten at vi med det tror alt forsvinner. – Det blir i Ibsenbibliotekets prosjektbeskrivelse nevnt et tett samarbeid med Litteratur­ huset i Skien. Arrangementer som Ibsenhuset er teknisk arrangør for og har bidratt med gode rammebetingelser og gjennomføringskompetanse for i en oppbyggingsfase. Dette har blitt en suksessfull reise, og vi vil nødig miste disse arrangementene. – Mulighetene for å utvikle flere samdrifts- og aktivitetsmuligheter vil reduseres. Et potensiale vi tror har mer i seg enn det som er benyttet til nå. – Bibliotekets nærhet til Team Fritid og Skien kulturskole vil bli borte. – Effekten av hva et nytt Ibsenbibliotek kan betyr for hele Kulturkvartalet og våre respektive institusjoner vil falle bort. Kulturskolen, Team Fritid, Skiens kunstforening, Ibsenhuset og parken drar alle nytte av det biblioteket betyr i dag. Det å miste utviklings­ mulighetene et Ibsensenter/Ibsenbibliotek vil ha for hele kvartalet er veldig synd. – Fremtiden til Hotell Dag Bondeheim blir mer usikker – Biblioteket og Ibsenhuset har i dag et svært godt nabo- og samboerskap og er kulturkollegaer med mye komplementær kompetanse. Vi håper vi kan fortsette med det og også utvikle det videre.

KULTURKVARTALET · #21

KAN SA M M EN L I G N ES Det finnes en rekke eksempler på vellykkede prosjekter innenfor prinsippene om et samlet kulturliv. Nedenfor har vi fått noen kommentarer fra institusjoner som kan sammenlignes.

STORMEN , B ODØ

ASK ER KU LT U R HU S

KI M EN KU LT U R HU S, ST JØ R DA L

“Å være landsdelens viktigste kulturelle kraftstasjon.

“I Asker har biblioteket og kulturhuset vært samlokalisert siden 1982. Begge virksomheter er kommunale. Virksomhetene har alltid hatt felles inngang og felles vestibyle. Det er nesten en forutsetning for å få til et vellykket samarbeid. Virksomhetene har hver sin leder, ansatte og budsjett og er organisert under samme direktør. Det er to forskjellige fagområder, hvorav biblioteket er lovbestemt, mens kulturhuset ikke. Fra 1982 er virksomhetene i stadig større grad «samorganisert». Gjennom årene har dette samarbeidet utviklet seg og stadig flere spesialstillinger er opprettet og ansatte yter tjenester til begge enheter eller samarbeider tett. Eksempelvis kan nevnes at kulturhuset har ansatt en økonom som bistår begge.

“Biblioteket ligger midt i hjertet av Kimen, rett ved hoved­ inngangen. I tillegg til å være et tradisjonelt bibliotek, har de også informasjonsskranken/billettsalg. Newton-rommet ligger også i tilknytning til biblioteket, og skaper liv og røre. Vi var litt spente på støyen fra aktiviteten der, men det går fint! Ungdomsavdelingen til biblioteket ligger side om side med fritids­ klubben, og det gjør at ungdommene «sveiper innom» i mye større grad enn før. Amfiet i biblioteket er populært til bokbad, debatter og lignende. Besøket gikk fra 90.000 i gammelt til 535.000 i nytt bibliotek.

Stormen skal være en attraktiv møteplass og smeltedigel, en produksjonsbase og formidlingsarena for kunst og kultur av ypperste merke. Vi skal være til nytte og glede for landsdelens befolkning og samtidig være en levende og stilskapende arena i Skandinavia. Videre har vi utviklet et sett med tre løfter og tre verdier. Løfter er konkrete argumenter for at brukerne skal velge oss. Verdier kan ligne på personligheter - det er de sterke begrepene som skal kjennetegne Stormen i ett og alt. En klar posisjon skaper lojalitet, og sjanse for at folk besøker oss på nytt. Vår posisjon er summen av våre løfter, verdier og visjon: Stormen - opplevelser som engasjerer!” Fra Stormens nettsider

Bibliotekets rolle som arrangør og debattarena er nå lovfestet. Det er en stor fordel for biblioteket å ha lyd/lysteknikere og driftspersonell i huset som kjenner utstyret og som kan bistå. Asker kulturhus ville vært et helt annet hus dersom biblioteket ikke var en del av huset. Biblioteket åpner kl 08.00 og stenger 20.00, har lang åpningstid på lørdag og søndagsåpent oktober til og med april. Biblioteket bidrar til at det er liv og røre i huset store deler av døgnet.

Biblioteket er flinke til å bli med på det som skjer. For eksempel arrangerte de en tredagers lesestafett med Knausgårds første bind der over 40 mennesker var involvert da Riksteateret kom med «Min kamp». Videre hadde de utstilling med Dylan-litteratur da vi arrangerte en hyllestkonsert ifm bursdagens hans. Likedan støtter vi opp biblioteket med arrangementkompetanse, attraktive arrangement og deler deres saker på hjemmesiden.

“Stormen er kulturkvartalet i Bodø bestående av Stormen teater og konserthus og Stormen bibliotek og litteraturhus. Kulturkvartalet ble åpnet 16. november 2014 og ligger ved havna i Bodø sentrum. De to delene av kulturkvartalet holder til i hvert sitt bygg, med Hålogalandsgata mellom.”

Da det nye kulturhuset åpnet i 2004 var nærmest «alt galt» med huset, pressen skrev side opp og side ned om elendigheten og «folket» hylte. Gradvis er dette forstummet og innbyggerne kan ikke få lovprist bygget og tilbudet i huset høyt nok. Det er historien om en suksesshistorie.”

Kort oppsummert, biblioteket opplever stor økning i besøket blant annet fordi mange som skal på Kimen i andre ærend stikker innom. De er en stor ressurs for resten av huset, og skaper liv med sine besøkende og sine arrangement allerede fra formiddagen av slik at vi ikke blir et tomt hus som først våkner til live på kvelden når konsertene starter.”

Fra Wikipedia

Live Gulsrud, Kulturhusleder i Asker kulturhus

Jarle Førde, Kultursjef i Stjørdal kommune

KULTURKVARTALET · #22

VE R DT Å LY T T E T I L Kulturkvartal, byutvikling, samhørighet – her er noen ressurspersoner det kan være verdt å lytte til.

Foto: Tom Riis

SKIEN KULTURSKOLE

E VE N SM I T H W ERG EL A N D

ØYVI N D ST R A N D

“Vi har samlet all virksomhet og er i nærheten av tre viktige kulturinstitusjoner, Ibsenhuset, biblioteket og Team Fritid.

“Siden har man sett en klar flyttestruktur i Oslo, ned mot Fjordbyen. Det offentlige har gått foran, med private institusjoner på slep. Det synes som om alle har kjøpt Floridas teori om såkalte ”trickle-­down benefits”, at konsentrasjon av tunge kulturaktører på ett sted ville komme hele byen til gode. Nå, derimot, med norsk økonomi på retur og Floridas teorier under sterk kritikk – han har selv måttet innrømme at kulturbasert byutvikling først og fremst gavnet toppsjiktet innen økonomisk og kulturell kapital – kan man absolutte spørre om hvilket helhetlig utbytte Oslo har av Fjordby-­ konsolideringen. Foreløpig later den til å fortsette med uforminsket kraft, med fabulering om konserthus på Filipstad. Tilbake står en rekke prominente bygninger, definert som utrangerte, dømt til å etterlates i sine respektive områder; også for utrangerte å regne, i jaget etter å komme seg til attraktive tomter langs fjorden.”

“For mer enn 40 år siden åpnet Ibsenhuset sine dører, og folk dro til Skien for å se hva man fikk til der i byen. Så unikt var bygget at det satte Skien på kartet som kulturby. Hvis vi nå får til å bygge ut Kulturkvartalet, er jeg sikker på at vi oppnår samme effekt. Dette vil bli lagt merke til. I tillegg vil en slik utbygging spre positiv glød og entusiasme blant innbyggere. I en tid der egoet dyrkes mer enn noensinne, er det fremdeles slik at kulturen binder oss sammen, på tvers av sosiale, kulturelle, etniske og religiøse skillelinjer. Det er viktig at kulturen styr­ kes og blir et redskap for å bygge en arena for fellesskap og integrering, for sosial trygghet og lokalt eierskap. Med Kultur­ kvartalet vil det lokale kulturliv styrkes, både for de som deltar aktivt i kulturformidlingen og for de som er publikum og nyter av tilbudet. Den ”gamle” kulturen vil møte den ”nye” ved at Ibsenhuset og et nytt Ibsenbibliotek vil møte Kulturskolen og Team Fritid under ”samme tak”.

“Oslo står nemlig overfor en historisk utfordring: Et tyvetalls av byens institusjoner skal i løpet av de neste årene forlate sine skreddersydde bygninger, enten ved omlokalisering eller nedlegging. De etterlater et flettverk av tomrom og innholds­ løse bygningsskall i alle Oslos bydeler. Dette skjer i et tempo som ikke bare medfører at de enkelte bygningene blir stående igjen som tomme skall – mange nabolag tappes også for sine viktigste institusjonelle attraksjoner.”

Andre viktige momenter i denne sammenheng vil være: • Moderne bibliotek er arena for mangfoldig kulturformidling • Større romkapasitet styrker Kulturskolen • Enda bredere tilbud til publikum på formidlingsfronten • Flere og bedre rom for øvelser og andre fremføringer • Flere arenaer vil sikre kulturhuset og lokalt kulturliv • Et større fagmiljø vil samle mer kompetanse

Biblioteket: • Det er lettere å samarbeide om arrangementer (Appelsinia, bokbad ledet av elever ved kulturskolen etc.). • Det er en stor fordel for vår forfatterskole. • Mange med minoritetsgrupper besøker biblioteket. • Lærere/elever bestiller noter/litteratur/manus på biblioteket • Kulturskolen ønsker også at biblioteket skal ta seg av kulturskolens note- og CD-bibliotek Team Fritid: • Felles målgruppe og supplerende kompetanse • Hedvigs Kafe er en kafe for både ungdom, barn og foreldre • Samarbeid om øvecontainere • Arrangementer innenfor band og rytmisk musikk Ibsenhuset: • Bruker scenene og har tilgang på arrangementskompetanse • Kulturskolen bruker lokaler i Ibsenhuset til dansesaler • Bygge fremtidens publikummere og elever ved kulturskolen • Vår eneste mulighet for utvidelse/endring av lokaler. I tillegg til driftsfordelene ligger det et stort utviklingspotensial i samlokalisering av disse fire institusjonene. De vil være en tyngde i kulturlivet i Grenland/Skien.” Ole Andreas Meen, Rektor Skien kulturskole

Even Smith Wergeland Førstelektor seksjon for by- og regionplanlegging Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

KULTURKVARTALET · #23

Henrik Ibsen sprengte grenser ved å tørre å tenke store tanker. Nå må Skien gjøre det samme.” Øyvind Strand Leder av Skien Musikkråd, dirigent og kulturmenneske

SKAGERAK ARENA

SKIEN KIRKE PARKBIOGRAFEN FESTIVITETEN TELEMARK MUSEUM BREKKEPARKEN SKIEN BIBLIOTEK SKIEN KULTURSKOLE IBSENHUSET

SF KINO SKIEN

SPRITEN

TEATER IBSEN KULTURKVARTALET · #24

K U LT U R I S EN T RU M Et kulturliv som omkranser byen tett og menneskestrømminger som gjør sentrum aktivt og attraktivt til handel. Byutvikling i samspill mellom kommune, næringsliv og kultur. Korte spaserturer til alt og lett tilgjengelig for kjøretøy.

KULTURKVARTALET · #25

Ca 100 meter / 1 minutt gange

Ca 200 meter / 2 minutter gange

Ca 300 meter / 3 minutter gange KULTURKVARTALET · #26

KO RT E AVSTA N DER Skien sentrum er en by med en tydelig bykjerne og korte avstander til sentrale funksjoner. Ibsenhuset og området rundt Kulturkvartalet er definert inn som sentrum i forhold til kommunens planer og ligger sentralt.

KULTURKVARTALET · #27

[Bilde: Et historisk bilde av f.eks. Sangens Hus eller Ibsenhuset i en tidlig fase, gjerne med bilde som viser biblioteket og noe mer av byen] KULTURKVARTALET · #28

HI STO R I K K Skien var et sentrum i Telemark og ble et viktig knutepunkt når vassdrags- og kanaltrafikken i sin tid ble bygget ut. Området hvor kulturkvartalet ligger i dag har gjennom Skien og Telemarks historie vært en sentral plass for kultur og aktiviteter. Hotell Dag Bondeheim fyller 100 år i 2016. Gjennom alle disse årene har bondeheimen vært et samlingsted for bygdefolk i byen. Og for byen har bondeheimen vært et viktig bindeledd til resten av fylket. Her møttes byfolk og bygdefolk. Og her møttes de urbane kulturstrømmingene den tradisjonsbundne bygdekulturen. Begge kunne utfylle hverandre og gi grobunn til kulturell utfoldelse og samarbeid. Ikke minst for Skien som fylkeshovedstad har det vært viktig å ha kulturinstitusjonar og møteplasser som kunne binde sammen og legitimere Skien som hovedstad i Telemark og hele den kraftige telemarkskulturen. Bondeheimen ligger der som den alltid har ligget, sentralt i sentrum med Skien bibliotek og Ibsenhuset som nærmeste kulturnaboer. Mye har endret seg, men fremdeles utgjør disse tre institusjonane et kulturelt kraftsentrum i fylkeshovedstaden. Mange tenker vel i dag på Dag Bondeheim og Kaffistove som det tradisjonsrike hotellet og serveringsstedet. Men fremdeles er stedet sete for Mållaget Dag, og fremdeles er det kulturprogram med 5–6 årlige arrangement. Sangernes hus tronet i sin tid på toppen av Telemarksgata i all sin prakt og så ned mot bykjernen. Etter bybrannen i 1886 var dette et av de få byggene som stod igjen i området og det ble senere demontert når Ibsenhuset ble bygget tidlig på 1970-tallet. Ibsenhuset ble åpnet i 1973 etter engasjement og felles arbeid for å skape et samfunnshus og kulturhus til byen. Regionen hadde da fått et av landets største og flotteste konserthus. Diskusjonen hadde pågått siden krigen og selv om de hadde både vært høylytte og mange så var det med stolthet at det til slutt kunne åpnes et fantastisk flott og stort kulturhus. Biblioteket i sin nåværende form åpnet i 1963 og når Ibsenhuset var ferdig bygget kunne biblioteket i 1973 utvide inn i Ibsenhuset og få en sårt tiltrengt oppgradering. I 2012–2016 har Ibsenhuset gjennomgått en omfattende rehabilitering og oppgradering og fremstår nå som et moderne kulturhus hvor arkitekturen fortsatt står seg og representerer et håndtverk og en fremtid. Kulturskolen flyttet inn i nytt og eget bygg i 2013 og har med det blitt en viktig del av Kultur­kvartalets dynamikk og bevegelse. Det å ha barn og ungdom som samles og utvikler seg i kulturen er et ekstremt viktig tilskudd til den energien et kulturkvartal skal ha.

KULTURKVARTALET · #29

[Bilde: XXX] KULTURKVARTALET · #30

K U LT U R A R EN A EN I B S EN HU S E T Litt fakta om Ibsenhuset: – Adressen er Lundegata 6, 3724 Skien – Åpnet i 1973 – Tegnet av arkitektene Ole Fredrik Stoveland og Aasmund Skard i 4B og prisbelønt i sin tid – Rehabilitert i årene 2012–2016 og fremstår nå som et moderne kulturhus – Følgende saler og rom: – Dovregubbens Hall Hovedsalen med 796 plasser i amfi. Utvidbart til 850 plasser Fullskala scene og komplett lyd- og lysutstyr – Peer Gynt-salen Mindre sal med plass til 250 personer i caféoppsett Kan utvides ved å åpne veggene ut i amfiet Ved ståkonserter og åpnede vegger opp til 1000 personer – Terje Vigen Blackbox-scene i forbindelse med Peer Gynt – Foajen Fleksibel med bar, billettsalg, messanin og kunstutstillingsområde – Møterom Helmer Flott møterom med plass til 30 personer – Møterom Hedvig Et mindre møterom med plass til 20 personer – Anitra Rom i forbindelse med messaninen. Passer godt til VIP-arrangement og selskaper, med plass til 50-60 personer – Parken Parkområde er stort og godt egnet til aktiviteter. Opp til 4000 personer. – Ibsenhuset er i dag 19 medarbeidere, fordelt på 15,5 årsverk – Huset har egne teknikere til lyd, lys og bygget generelt, egne renholdere, personale i billettresepsjonen og øvrig administrasjon. – Aksjeselskap 100% eiet av Skien kommune. Huset er eiet av aksjeselskapet. – I 2015 ble Ibsenhusets kulturdel besøkt av 86.000 personer som ble registrert. – I tillegg kommer leietagernes aktiviteter og utstillinger – I 2016 var det cirka 250 kulturarrangementer som foregikk på Ibsenhuset i egen regi/utleie

KULTURKVARTALET · #31

[Bilde: XXX] KULTURKVARTALET · #32

K U RS , M ES S E O G KO N F ER A N S E Ibsenhuset har de siste årene satset godt og utviklet seg til å bli en dyktig kurs- og konferansearena. Omsetningen er økende og mulighetene i huset er mange. Med fleksible saler, et godt kjøkken og en dyktig teknisk stab er arrangementene i trygge hender. Fleksibiliteten favner om alt fra de største arrangementene med opp mot 1000 personer og ned til de mindre styremøtene og grupperommene. Dovregubbens Hall tar opp mot 850 personer og samtidig kan det rigges til bankett i Peer Gynt-salen og foajeen. Med husets eventkompetanse kan det legges opp til opplegg med kulturelle innslag av høy kvalitet. Et Ibsenbibliotek kan gi ytterligere fleksibilitet og det kan samarbeides om møte­roms­ fasciliteter, opplevelser og opplegg. Salene kan brukes om hverandre og hvis man gjør det riktig kan man tenke seg større utstillingsområder i foajeene. I forslaget ligger det også en ombygging av Hotell Dag Bondeheim som vil øke kapasiteten på overnatting i byen. Dette kan da bli på et nivå som også gjør Skien attraktiv og i stand til å ta i mot de større konferansene med flere hunder personer. Det å ha hotell i tilknytning til konferanseområdet gjør det ekstra attraktivt og enkelt. Ibsenhuset er klar til denne kapasiteten i dag, men mangler overnattingsplass til mange nok og mister derfor salg på større arrangement.

FOTO : TOM RIIS

KULTURKVARTALET · #33

[Bilde: XXX] KULTURKVARTALET · #34

K U LT U R HOT EL L ET Enkelte hotell er en seng, andre er en destinasjon som folk reiser til. Ved å legge Ibsenhuset – Ibsen bibliotek og besøkssenter – og de andre kulturinstitusjonene sammen med et bredt serveringstilbud og et kulturhotell, får vi en destinasjon. Attraksjonen blir kultur, kunst, kunnskap, underholdning, konferanser, utsøkt mat og en god natt søvn. KULTURBESØK I SKIEN I Kulturkvartalet kan man gå tørrskodd fra garasjen og inn på hotellet. Møtes i baren og ta et glass eplesider fra Sauherad, mens en leser seg opp på Ibsen i biblioteket. Alternativt lytter man til stykket en skal se, før en går over i Ibsenhuset og ser Hedda Gabler. Det hele avsluttes med middag i restauranten. Her serveres sjøkreps fra Langesund og and fra Drangedal. Middagen rundes av med kafé og husets eplekake med is fra Seljord før man går opp på rommet og sover en god natts søvn i deilige store senger. Utenfor blåser høstvinden og det er regn i luften, men hva gjør vel det – alt er i «tøffelavstand». Morgenen etter skinner solen og den friske høstluften pustes inn og man nyter utsikten over byen som er i ferd med å våkne til liv. Frokosten tas i kaffebaren på terrassen med nylaget espresso og nybakte rundstykker med geitost fra Øyfjell. I parken leker barna. 125 TIL 150 NYE HOTELLROM Dag Bondeheim er et vakkert bygg med en fin fasade. Den skal tas vare på. Det hele skal smeltes sammen med det nye biblioteket, hotellet og Ibsenhuset til et kultursenter. Hotellet får mellom 125 og 150 rom hvor alt er nytt og holder en høy standard. VI BYGGER PÅ VÅR HISTORIE, MEN TAR DEN INN I TIDEN Dag Bondeheim har en kulturell arv fra distriktet og sitter på en stor boksamling på nynorsk. Arven vil bygges inn i det nye hotellet og kombineres med dagens teknologi. Etter mønster av Hotell Bondeheimen i Oslo, en suksess med fullt belegg hele året. EN GOD NATTS SØVN Hotellet skal være en god leverandør av sekundærtjenester en god natts søvn til konferanser, konserter, forretningsfolk, restauranter, kommunen, turister og byen. På den måten vil de bidra til ny næring og flere arbeidsplasser. De har drevet hotell siden 1913 og har lang erfaring innen næringen. Samarbeid med kultur i samme hus er bedrevet med like lenge og overskuddet går til kultur og utvikling av bedriften for fremtiden. NY NÆRING OG FLERE ARBEIDSPLASSER Senteret vil bli et kraftsenter innen kultur for regionen. Nytt hotell og flere besøkende til senteret vil bety nye arbeidsplasser, også i hotellet og restauranten som vil ha helt andre åpningstider enn i dag. Hotellet vil kjøpe alle serveringstjenester av restauranten på stedet. Det betyr frokostilbud, lunsj og middag syv dager i uken. Konferanseavdelingen i Ibsenhuset får overnattingskapasitet i «huset». MÅLSETTING Sammen skal vi være med på å utvikle byen og regionen.

KULTURKVARTALET · #35

SE

LB

15.000 BILER / DØGN

PR INS

S HE

G ER

E AT G S

ES SE TE GA

N LU DE TA GA

SK

IS

E TR

DE

T

KULTURKVARTALET · #36

PARKERING OG TILGJENGELIGHET Hva gjelder parkering så er hovedparkeringen til Ibsenhuset under arrangementer basert på å bruke parkeringsplassen utenfor skolen. Det er også kun 5–10 minutters spasertur fra Bygarasjen og byens øvrige sentrumsparkeringsplasser. Det er korttidsparkering (5 minutter) rett utenfor hovedinngangen til Ibsenhuset. Det er et ønske om å øke denne kapasiteten ytterligere og dette kan gjøres underjordisk og er som forslag tegnet inn under selve nybygget og hotellet. Antallet parkeringsplasser vil i så fall være et kostnadsspørsmål, men det er viktig å ha lett fremkomst og gode muligheter for å parkere i nærheten. Det er det i dag både med tanke på korttids- og lengre tids parkering. Kommunens planavdeling ser allerede i dag på muligheter for å styrke parkeringssituasjonen rundt Ibsenhuset. Trafikkmessig ligger Kulturkvartalet lett tilgjengelig i krysset mellom Riksvei 32 og Riksvei 357 og har adresse Lundegata 6, 3724 Skien. Lett å finne frem til og sentralt og i kort gåavstand til alle byens sentrumsfasciliteter.

KULTURKVARTALET · #37

[Bilde: XXX] KULTURKVARTALET · #38

F EL L ES S ERV I C EF U N K S JO N E R Et samarbeid og samspill mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og hotellet kan gi nye muligheter hva gjelder informasjons- og gjestekontakt for byen. Med åpningstider som praktisk talt vil kunne være nesten 365 dager i året og åpningstider fra 08.00–23.00 vil det være mulig å yte god service og informasjonstilgjengelighet for besøkende som ønsker å vite mer om Skien, Telemark og Ibsen. I tillegg vil det være en tilgjengelighet på lokalene, utstillingsområder og annet som en ønsker å definere inn i dette. Billettsalg kan være tilgjengelig for den delen av befolkningen som ønsker å kjøpe dette over skranke og kan også utvides til å gjelde andre aktører i kommunen/fylket. Hvis kommunen ønsker å satse videre på et slikt konsept og evt også utvide tjenestetilbudet så kan det gjøres for relativt sett små kostnader. Kanskje kan man utvide med et samarbeid med Visit Telemark / Visit Grenland eller andre tilsvarende organisasjoner.

KULTURKVARTALET · #39

[Bilde: XXX] KULTURKVARTALET · #40

BØNDENES HUS KONSERNET (BUL) EN BETYDELIG AKTØR INNEN KULTURLIVET I NORGE Bøndenes Hus konsernet driver innen eiendom, hotell, servering, butikk og bunads­ produksjon og er den kommersielle virksomheten til BUL (Bondeungdomslaget i Oslo). Gruppen har lange tradisjoner med å kombinere kultur og forretning. DET FRIVILLIGE BUL driver innen idrett, teater, dans, sang og barnelag. BUL var sentral i opprettelsen av Det Norske Teatret, Oslo i 1913 og huset deres første scene i Rosenkrantz gate. I dag er de teatrets største private aksjonær. Deres siste store prosjekt er Den Mangfoldige Scene som er et samarbeid med Det Norske Teatret og mottar offentlige bidrag. I skisporet har man stjerner som Heidi Weng. I sommer-OL hadde BUL to deltagere. Et av Norges største gateløp Sentrumsløpet med rundt 12.000 deltagere er et rent BUL-arrangement og er en folkefest i sentrum. Bislett Games driftes av de tre største friidrettsforeninger i Oslo hvor BUL er en av dem og hvor daglig leder kommer fra BUL. DET FORRETNINGSMESSIGE På forretningssiden er vår forretning Heimen Husflid AS blant den ledene aktør innen bunad og husflidsbutikker. Vårt datterselskap i Tallin er blant de største produsenter av bunad og leverer til hele landet. Vi driver to hoteller og vårt flaggskip Hotell Bondeheimen i Oslo er en ledende aktør i markedet. Belegget er blant det høyeste i landet på ca 90%. Kombinasjonen av kultur og næring i tiden har vært meget vellykket og det er rundt dette vi bygger våre bedrifter. Dette preger ikke bare våre ansatte, men også våre produkter og design på våre konsepter. Våre forretninger bygger på lang tradisjon, hotellet mer enn 100 år og har sine særpreg. I de senere årene har vi gjennomført flere større byggeprosjekter i huset. Overskuddet i konsernet investeres i videre utvikling av bedriften, ansatte og i BUL sitt arbeid blant unge og voksne.

KULTURKVARTALET · #41

KULTURKVARTALET · #42

4B ARKITEKTER 4B ARKITEKTER AS har lang erfaring med å utvikle og tegne kulturbygg. De driver en allsidig arkitektpraksis med høye krav til arkitektonisk og bygningsmessig kvalitet samtidig som leveringsdyktighet og omsorg for oppdragsgiveren og samfunnet for øvrig blir ivaretatt på en god måte. 4B har kunnskap og innsikt i lavenergi- og bærekraftproblematikk for bygg. Kontoret har 30 ansatte hvorav 8 er eiere. De har sentral godkjenning for søkefunksjon og prosjektering i tiltaksklasse 3, samt kontroll av overordnet ansvar for kontroll i tiltaks­ klasse 1. 4B ARKITEKTER er sertifisert Miljøfyrtårn. Kontoret er medlem av Norwegian Green Building Council (NGBC) og building SMART Norge. 4B STÅR BAK FLERE KULTURBYGG OG HAR MOTTATT FLERE PRISER: • Det Norske Teatret • Eidsvollsbygningen • Ibsenhuset • Oslo Konserthus, flere utbedringstiltak samt en større mulighetsstudie • Nationaltheatret, ombygging av amfiscenen • Maihaugen DSS, konsert- og teatersal, ombygging og utvidelse for OL -94 • Kristiansand bibliotek og kunstgalleri • Ridehuset Akershus Festning, Konsert- og øvingslokaler for FSMK • Trøndelag Teater

KULTURKVARTALET · #43

HOTELL DAG BONDEHEIM

KULTURARBEIDET PÅ DAG BONDEHEIM Dag Bondeheim fyller 100 år i 2016. Gjennom alle desse åra har bondeheimen vore samlingstad for bygdefolk i byen. Og for byen har bondeheimen vore ein viktig bindelekk til resten av fylket. Her møttest byfolk og bygdefolk. Og her møttest dei urbane kulturstrøymingane den tradisjonsbundne bygdekulturen. Båe kunne utfylle kvarandre og gje grobotn til kulturell utfolding og sameining. Ikkje minst for Skien som fylkeshovudstaden har det vore viktig å ha kulturinstitusjonar og møtestadar som kunne binde saman og legitimere Skien som hovudstaden for Telemark og heile den mektige telemarkskulturen. Bondeheimen ligg der som han alltid har lege, sentralt i sentrum med Skien folkebibliotek og Ibsenhuset som næraste kulturnaboar. Mykje har endra seg, men framleis utgjer desse tre institusjonane eit kulturelt kraftsentrum i fylkeshovudstaden. Mange tenker vel i dag på Dag Bondeheim og Kaffistove som det tradisjonsrike hotellet og serveringsstaden. Men framleis er staden sete for Mållaget Dag med over 50 faste medlemmer, og framleis er det kulturprogram med 5-6 årlege arrangement. Dag Bondeheim har no fått ei fast tilknyting til Bøndernes Hus som ny eigar. Same eigaren fører dei sterke tradisjonane i Bondeungdomslaget vidare og same eigaren er også den største eigaren i Det norske teateret. Og ikkje minst er Bøndernes hus eigar av Heimen husflid, som bl.a. er ein av dei største på Telemarksbunad. Det nye eigarskapet har trekt Dag Bondeheim inn i ein utvida kulturfamilie som gjev eit sterkt utgangspunkt for å vere med å utvikle det gamle kulturkvartalet. For å få eit oversyn over dei kulturelle aktivitetane som har vore knytt Mållaget Dag og Dag Bondeheim nemner vi stutt fylgjande. NYNORSK OG TELEMARKSDIALEKTANE Mållaget Dag blei skipa i 1906 og har altså stått for eit samanhengande språkarbeid i 110 år. I tilknytning til dette blei det sett i gang nynorsk aviser, ulike kulturarrangement, målmarknad i samarbeid med husflidlaget, bibliotek, kaffistove og etter kvart overnattingstilbod. Heilt frå starten har det vore ein kombinasjon av kultur og forretningsdrift. Men i sentrum var heile tida målsaka og språktradisjonen i Telemark. Og i dette bilde har naturleg nok grenlandsdialektane vore viktig. I 1989 gav mållaget ut ein publikasjon om by og bygdedialektane i og kring Skien som blei utarbeida av lektor Steinar Line. VINJESTØTTA VED FYLKESHUSET Mållaget Dag reiste i 1927 den store støtta ved Fylkeshuset over diktaren Aasmund Olavson Vinje. I 1930 kom spurnad frå 17. mai komiteen i Skien om Mållaget kunne ha markering ved Vinjestøtta. Og seinare har dette vore ein fast tradisjon med nedlegging av blomar, tale og song kvar 17. mai.

[Bilde: XXX]

KAFFISTOVA Kaffistova på Dag Bondeheim har gjennom 100 år vore samlingstad for folk som likar tradisjons­ kost og matkultur. Kafeen er no berre open for hotellgjester og i samband med arrangement. Framleis representerar bondeheimen det ypparste innan mattradisjon frå Telemark. MARKNAD I mange år hadde Mållaget Dag marknadsveke i februar i samarbeid med husflidlaget. Her blei dei finaste varer av tradisjonshandverk bode fram. På kveldane var det kulturprogram i Festiviteten med fullsett teatersal. I tillegg til marknad var det husflidutstilling. Kongen gav fast ein pokal til beste utstillar. Og kappleik høyrde med. Ved ein av dei vann Torkjell Haugerud eldste klasse, og Kristiane Lund og Eilev Smedal yngste klasse. KULTURARRANGEMENT OG FESTAR Utallige kulturarrangement er halde på Dag Bondeheim gjennom åra. Og mange kjente spelemenn og musikkutøvarar har vore med. Til dømes Sigbjørn B. Osa som saman med kona Anne var lagsmedlem. Dei seinare åra har Jon Stuvøy og Leif Neset vore viktige lokale berarar av spelemannstradisjonane. Også kvedartradisjonane og forteljartradisjonane frå Telemark er hegna om i kulturprogramma. KVINNEMØTER I mange år var det vanleg med kvinnemøte i februar. Haldis Moren Vesaas var og tala i fleire slike høve. NYNORSKAVISER I mellomkrigsåra kom det ut fleire nynorskaviser i Skien som Mållaget Dag var med å støtta. Avvisa Norig kom ut i perioden 1909 - 1933. Seinare kom Telemark Tidend i samarbeid mellom Mållaget Dag og Varden. Dei siste åra har mållaget hatt Telemarksavisa som samarbeidspart med utgjeving av Telemark Tidend. LEIKARRING FOR BARN OG VAKSNE Folkeviseleiken har fylgt mållaget og bondeheimen heilt frå starten av. Og for ein bygdeungdom på 80- og 90 talet opplevde eg det heimsleg å kunne vere med på leikarkveldane på bondeheimen. Her møtte me telemarkskulturen midt i byen. Og kva var meir naturleg i eit fylke med så sterke og rike tradisjonar med spel og dans. Både Hulda Garborg og Klara Semb har vore instruktørar

BIBLIOTEK Alt i 1911 starta Mållaget Dag med å bygge opp ei boksamling. Naturleg nok var det nynorsklitteraturen som fekk fokus og biblioteket på Dag Bondeheim blei truleg ein av dei største samlingane av nynorskbøker. Men etter kvart blei det kommunale folkebiblioteket bygd ut og trongen for vidare utbygging av boksamlinga avtok. Då Raulandsakademiet opna i 1974 var det ein aksjon for å flytte boksamlinga dit. Men mållaget sa nei og framleis står den verdfulle boksamlinga der og minnar om den tida då bøker ikkje var allemannseige. SKODESPEL OG DRAMA Drama har også vore tema for mållaget. På femtitalet var mållaget med å spela inn film i Brekkeparken med bl.a. eit ekte bondebryllup. I 1966 står å lese at den 17 år gamle Knut Buen spela hovudrolla i «Kveldsete med Myllarguten». Han gjorde sterkt inntrykk står det. Og på det store mållagsstemne/årsmøte i 1989 (der eg fekk æra av å vere leiar i programnemnda) var same Knut Buen med å presenterte Telemarkskultur for over 300 mållagsutsendingar frå heile landet TELEGILDE I samarbeid med Telemarks Fylkes Handelsstemne var det Telegilde på Dag Bondeheim i mange år. Seinare blei dette i samarbeid med Brekkeparken. DIKTARMØTER Mange diktarar har vore innom bondeheimen. Og framleis får byen og bondeheimen besøk av kjente diktarar, for eksempel Stein Versto på eit av møta i vår. Elles har mange diktarar vore og tala eller lese opp på Dag Bondeheim; Anders Hovden, Arne Garborg, Henrik Rytter, Herman Wildenvey, Jakob Sande, Sigmund Skard, Olav Kaste, Hartvik Kiran, Haldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas, Ingebjørg Kasin Sandsdalen og Halvor J. Sandsdalen, Ingebrigt Davik, Ivar Eskeland, Olav Mostøl og Tor Obrestad. .- Og mange fleir kunne nemnast. Dei siste åra har det vore eit samarbeid mellom Mållaget Dag og Diktes Venner om arrangement. BYGDEKULTUR FRÅ TELEMARK Gjennom alle år og alt kulturprogram på Dag Bondeheim er det bygdekulturen og Telemarkskulturen som har stått i sentrum. Mållaget Dag og Dag Bondeheim vil framleis halde fram med å vere møteplass og arena for kultur og språktradisjon frå Telemark. Det er viktig at Skien kommune som fylkeshovudstad er med å hegnar om denne tradisjonen og det blir plass for den i vidar utvikling av kulturtiltak i byen.

KULTURKVARTALET · #45

OM B O N DEU N G DOM S L AG E T

NYNORSKENS HUS Nynorskens hus skal vere ein kulturarena i hovudstaden der ulike uttrykk møtest: teater, dans, musikk, språk, debatt, litteratur, handverk, design og forsking. Det skal vere ein arena for born, unge og vaksne, amatørar og profesjonelle. Det skal vere eit rom for å undersøke og formidle nynorsk kulturarv, skape nye uttrykk, bygge kunnskap og samhald. Huset skal vere ein aktør i utviklinga av Noreg, ein talarstol, ei scene for ulike stemmer. Nynorskens hus skal gi fleire tilgang til nynorsk språk. Nynorskens hus skal byggjast opp i perioden 2014-2018 gjennom ulike utviklingsarbeid, samtaler og produksjonar der folk frå ulike kulturelle og sosiale lag er med og definerar. Målet er å finne fram til ein varig modell for Nynorskens hus når det gjeld innhald, organisering, samarbeidsparter og finansiering. Hovudsatsingane vil vere: PIONER 1 Eigne produksjonar PIONER 2 Vertskap for produksjonar på høgt profesjonelt nivå PIONER 3 Samfunnsdebatt, kulturelt og kunstnarleg symposium HISTORIKK 1913 – Huset i Rosenkrantzgate 8 blir bygd I august 1913 opna Bondeungdomslaget i Oslo (BUL) dørene til nybygget i Rosenkrantz’ gate 8 og Teatersalen. Inn dørene gjekk innflyttarar, bønder, ungdom, kunstnarar, politikarar, akademikarar. Med debatt, dramatikk, folkedans, leik, idrett, song og framsyningar skapte dei kunst, bygget institusjonar, bygget samhald og kulturuttrykk som spegla eit heilt folk. Dette blei møtepunkt mellom elitisme og folkelegheit. KULTURELL MØTEPLASS Huset med sitt diktarhotell, systove, kaffistove og Teatersal, er ein kulturell møteplass for alle. I 2008 blir ei ny dør opna. 150 barn og ungdom, kunstnarar, BUL, Noregs Ungdomslag og Det Norske Teatret stiftar Den mangfaldige scenen – eit teater der dei unge kan uttrykke seg, lære og skape teater. Nye fellesskap veks fram. Huset og verksemda blir rusta opp med dugnad og tilskot frå private og offentleg pengesekker.

[Bilde: XXX]

2013 - IDEEN OM NYNORSKENS HUS BLIR FØDD I 2013 ynskjer Jon Fosse og Kai Johnsen at urpremieren på Hav, Fosse sitt siste dramatisk verk, kan spelast i dette huset, med BUL som hovudprodusent. Saman med BUL og fleire organisasjonar blir ideen om eit nynorskens hus i hovudstaden fødd. I 2014 vedtar årsmøte til BUL at denne staden i Rosenkrantz’ gate, mellom aust og vest, regjeringskvartalet og Stortinget, skal ha ein ambisjon det står respekt av. 26. september 2014 kl. 17.15 opnar dei nye dørene til Nynorskens hus med musikk, dans og ord, og med Hav i Teatersalen. I 12 veker er det Haustfestival med skisser til kva huset kan romme. Dette var startskotet for oppbygginga av verksemda.

ENGASJEMENT: Eier: Bøndenes Hus AS 100% omsetning 135 mill. som driv innen. • Eigedom to bygårder og fleire leiligheter. Og indirekte halvparten av sentral bygard i Oslo • Hotel:l Hotell Bondeheimen og Dag Bondeheimen • Kaffe Kaffistova i Oslo • Husflid: to butikker i Oslo Heimen Husflid Samlokalisert med Bøndenes Hus og I Glassmagasinet. • Systue som håndsyr over 100 forskjellige dame og herre bunader. • Egen utlandsproduksjon i Tallin Solhjell, største produsent av dame og herrebunader til det norske markedet.

BUL HAR I DAG AKTIVITETER INNEN: Leikarring, teaterlag, songlag, idrettslag, barnelag, funksjonshemmede.

a) Største private aksjonær i det Norske Teater. b) Startet Bislett Games og er en tre eierer/operatører i dag. c) Sentrumsløpet et av landets største mosjonsløp ca 12.000 deltakere.

BUL vart stifta 15. oktober i 1899 og er ein aktivitets- og kulturarvorganisasjon, som er open for alle som har lyst å vere med på aktivitetane våre, folkedans, teater, kor og idrett. Bondeungdomslaget i Oslo (BUL i Oslo) er eit lokallag av Noregs Ungdomslag (NU) og Noregs Mållag. Laget vart stifta i ei tid då svært mykje ungdom frå bygdene (bondeungdom) flytta inn til hovudstaden for å skaffe seg arbeid. Den sterke industrialiseringa på denne tida førte til ei stor sosial omvelting. Det var vanskelege levekår, både sosialt og kulturelt. Mange følte seg bortkomne, heimlause og møtte manglande respekt både for måten dei snakka på og tradisjonar dei tok med seg. Samstundes var landet midt oppe i den politiske striden om unionen med Sverige. Det var også ein sterk vekst i organisasjonslivet, og både mållag og ungdomslag voks fram over heile landet. Bondeungdomslaget i Oslo vart skipa som ein del av ei politisk og nasjonal rørsle, men òg for å skape ein sosial og trygg samlingsplass for innflyttarar. BUL si hovudsatsing fram til 2018 er å bygge opp Nynorskens hus. Laget eig selskapet Bøndenes Hus AS, som sikrar det økonomiske grunnlaget for laget. Bondeungdomslaget i Oslo er største aksjonær i Det Norske Teatret, og stifta Den mangfaldige scenen AS saman med Noregs Ungdomslag og Det Norske Teatret i 2013.

Føremålet med forretningsdrifta til BUL var - ved sidan av å tene pengar til drift av det frivillige arbeidet innan folkedans, idrett, musikk, teater og målsak - å gi folk frå distrikta, innflyttarar og tilreisande, eit forankringspunkt i storbyen. Her kunne dei få norsk tradisjonsmat (”førsteklasses kafe med tridjeklasses prisar”), fritt snakke sine lokale dialektar utan å bli gjort narr av, treffe kjentfolk og andre med liknande bakgrunn. Forretningsdrifta har heile tida vore alkoholfri og med nynorsk som administrasjonsspråk. Den historiske årsaka til den alkoholfrie profilen er nettopp at mange innflyttarar hamna i ”dårleg selskap” i storbyen, og generelt var alkoholmisbruk eit stort samfunnsproblem på denne tida. HEIMEN I DAG I dag er Heimen ei moderne handverks- og handelsbedrift med om lag 30 tilsette, fordelt på bunadsproduksjon og butikk. Våre tilsette er høgt kvalifiserte fagfolk som er stolte av yrket og arbeidsplassen sin og som kan svare på det meste når det gjeld bunad! I butikken har vi, i tillegg til bunad og bunadstilbehør, fleire tusen vakre gåve- og bruksgjenstandar innan nordisk handverk og design. Teatersalen var den første scena til Det Norske Teatret, derfor er historia til dei to institusjonane tett samanvevd. I 2013 er dermed 100-årsjubileum for bygget i Rosenkrantz’ gate 8, Hotell Bondeheimen, Teatersalen og Det Norske Teatret.

KULTURKVARTALET · #47

Dette notatet er et idéforslag til hvordan det nye Ibsen bibliotek og besøkssenter kan plasseres og se ut i Kulturkvartalet. Illustrasjoner er idéer og forslag og er ment som en mulighetsanalyse og kan tilpasses og videreutvikles slik prosjektet ønsker. Bilder og rettigheter tilhører prosjektet. Kontakt oss før eventuell bruk. Mer informasjon om prosjektet og materiell kan fås ved å kontakte info@ibsenhuset.no.

www.ibsenhuset.no