Herrens mektige engel beskytter Jerusalem 2 Kongebok 18–19 2 Kongebok 18 1 I Israels konge Hoseas, Elas sønns, tredje år ble Hiskia, Akas' sønn, konge i Juda, konge. 2 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Abi og var datter av Sakarja. 3 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, aldeles som hans far David hadde gjort. 4 Han fjernet offerhaugene og brøt billedstøttene og hogg ned Astarte-bildene og knuste kobberslangen som Moses hadde laget. For helt til de dager brente Israels barn røkelse for den. Og han kalte den Nehustan. 5 Han stolte på Herren, Israels Gud, og etter ham var det ingen som han blant alle Judas konger, og heller ingen som hadde vært før ham. 6 For han holdt seg til Herren og vek ikke fra ham, men holdt hans bud, som Herren hadde befalt Moses. 7 Herren var med ham, og han hadde fremgang overalt hvor han dro. Han gjorde opprør mot kongen i Assyria og tjente ham ikke. 8 Han slo filisterne helt til Gaza og dets grenser, fra vakttårnet til den befestede byen. 9 I kong Hiskias fjerde år, det var Hoseas, Elas sønns, Israels konges, sjuende år, dro Salmanassar, Assyria, opp mot Samaria og beleiret det. 10 Og etter tre år inntok de det. I Hiskias sjette år, det er Hoseas, Israels konges, niende år, ble Samaria inntatt. 11 Kongen av Assyria førte Israel bort til Assyria og lot dem bosette seg i Halah og i Habor ved elven Gosan og i Medernes byer. 12 Fordi de ikke lyttet til Herrens, sin Guds, røst, men brøt hans pakt og alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt. De hørte ikke på dem og gjorde ikke etter dem. 13 I kong Hiskias fjortende år dro Sankerib, kongen i Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 14 Judas konge Hiskia sendte bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: «Jeg har syndet. Vend tilbake fra meg! Det du legger på meg, skal jeg bære.» Assyria-kongen påla Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 1
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
15 Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkammeret i kongens hus. 16 På den tiden tok Hiskia av gullet fra dørene til Herrens tempel og fra søylene som Hiskia, Judas konge, hadde kledd, og ga det til kongen i Assyria. 17 Kongen i Assyria sendte Tartan, Rabsaris og Rabsake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de hadde kommet opp, kom de og stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som ligger ved alléen til blekkermarken. 18 Da de ropte til kongen, kom Eljakim, Hilkias sønn, som var overhodet over huset, skriveren Sebna og kansleren Joah, Asafs sønn, ut til dem. 19 Og Rabsake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du setter din lit til? 20 Du sier (men det er bare tomme ord): Jeg har råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du gjør opprør mot meg? 21 Se, du stoler på denne knuste sivstaven, på Egypt, som når noen lener seg på, går inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er det med farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham. 22 Men dersom dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke da han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet og sagt til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe? 23 Så nå ber jeg deg, gi løfter til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem. 24 Hvordan kan du da avvise én eneste høvding blant min herres minste tjenere og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere? 25 Har jeg nå dratt opp mot dette stedet uten Herrens hjelp? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det. 26 Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna og Joah til Rabsake: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke med oss på jødisk språk så folket som er på muren hører på dem.» 27 Men Rabsake sa til dem: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?» 28 Da stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk språk og talte: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria! 29 Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere, for han skal ikke kunne redde dere fra hans hånd. 30 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren skal visselig redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 31 Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Gjør en pakt med meg ved en gave og kom ut til meg! Da skal hver av dere spise av sitt vintre og sitt fikentre, og hver av dere drikke vannet fra sin brønn. 32 helt til jeg kommer og henter dere til et land som ligner deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olje og oliven og honning, så dere kan leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forfører dere og sier: Herren skal frelse oss. 33 Har noen av folkeslagenes guder i det hele tatt frelst sitt land fra Assyrias konges hånd? 34 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivas guder? Har de frelst Samaria fra min hånd? 35 Hvem er det blant alle landenes guder som har frelst sitt land fra min hånd, så Herren skulle frelse Jerusalem fra min hånd? 36 Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.» 37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var overhuset, og skriveren Sebna og kansleren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med sønderrevne klær og fortalte ham hva rabsake hadde sagt. 2 Kongebok 19 1 Da kong Hiskia hørte dette, sønderrev han klærne sine, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
2
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
2 Så sendte han Eljakim, som var overhodet over huset, og skriveren Sebna og de eldste blant prestene, kledd i sekk, til profeten Jesaja, sønn av Amos. 3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, tuktelse og bespottelse. For barna er kommet til fødselen, men det er ingen kraft til å føde.» 4 Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsake, som Assyrias konge, sin herre, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen. 5 Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja. 6 Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, de ord som assyrerkongens tjenere har spottet meg med.» 7 Se, jeg sender et vindpust over ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land. 8 Så vendte Rabsjake tilbake og fant kongen i Assyria mens han kjempet mot Libna. For han hadde hørt at han hadde dratt bort fra Lakisj. 9 Da han hørte si om Tirhaka, kongen i Etiopia: «Se, han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da sendte han budbringere igjen til Hiskia og sa: 10 Slik skal du si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg, så du sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 11 Se, du har hørt hva kongene i Assyria har gjort med alle land, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skal bli frelst? 12 Har gudene til folkeslagene frelst dem som mine fedre har ødelagt, slik som Gosan, Haran, Resef og Edens barn som var i Telasar? 13 Hvor er kongen av Hamat og kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva? 14 Hiskia mottok brevet fra sendebudene og leste det. Hiskia gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens åsyn. 15 Hiskia ba for Herrens ansikt og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmel og jord. 16 Herre, bøy ditt øre og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør Sankeribs ord, han som har sendt ham for å håne den levende Gud. 17 Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt folkeslagene og landene deres, 18 og har kastet gudene deres i ilden. For de var ingen guder, men menneskehenders verk, tre og stein. Derfor har de ødelagt dem. 19 Så ber jeg deg, Herre vår Gud, frels oss nå fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren Gud. 20 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt til meg mot Sankerib, kongen i Assyria, har jeg hørt. 21 Dette er det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og hånet deg; Jerusalems datter har ristet på hodet over deg. 22 Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du opphøyet din røst og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige. 23 Ved dine sendebud hånet du Herren og sa: «Med mine mange vogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger. Jeg vil hugge ned dets høie sedertre og dets utsøkte sypresstrær. Jeg vil gå inn i dets grensers hytter og inn i dets Karmel-skog.» 24 Jeg har gravd og drukket fremmede vann, og med mine føtter har jeg tørket ut alle elvene på beleirede steder. 25 Har du ikke hørt hvordan jeg for lenge siden gjorde det, og at jeg fra urtiden formet det? Nå har jeg latt det skje, så du skal legge befestede byer øde til grushauger. 26 Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forferdet og forbløffet; de var som gress på marken og som grønne urter, som gress på hustakene og som korn som er visnet før det har vokst opp.
3
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
27 Men jeg vet hvor du bor og hvor du går ut og hvor du kommer inn, og hvor rasende du er mot meg. 28 Fordi din raseri mot meg og ditt oppstyr har nådd opp til mine ører, derfor vil jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg vil føre deg tilbake den veien du kom. 29 Og dette skal være et tegn for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det som vokser frem av det samme; og i det tredje året skal dere så og høste, og plante vingårder og spise frukten av det. 30 Og den rest som har rømt av Judas hus, skal igjen slå rot nedenfra og bære frukt oppover. 31 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som slipper unna fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette. 32 Derfor sier Herren så om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit, og han skal ikke komme mot den med skjold og ikke kaste noen voll mot den. 33 Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 34 For jeg vil forsvare denne byen og frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 35 Samme natt gikk Herrens engel ut og slo ihjel hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da de sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper. 36 Så brøt Sankerib, kongen i Assyria, opp og dro og vendte tilbake og slo seg ned i Ninive. 37 Da han tilba i Nisroks, sin guds, hus, slo sønnene hans Adrammelek og Sareser ham med sverd. De flyktet til Armenias land, og hans sønn Asarhaddon ble konge etter ham.
2. Krønikebok 32:1–23 1 Etter at disse hendelsene var blitt etablert, kom Sankerib, kongen av Assyria, og han dro inn i Juda og slo leir mot de befestede byene og tenkte å vinne dem for seg selv. 2 Da Hiskia så at Sankerib var kommet, og at han hadde i sinde å kjempe mot Jerusalem, 3 Han rådførte seg med sine fyrster og sine mektige menn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 Så samlet seg mye folk, og de tettet alle kildene og bekken som rant midt gjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle kongene i Assyria komme og finne mye vann?» 5 Han styrket seg også og bygde opp igjen hele den ødelagte muren, og reiste den opp med tårnene, og en annen mur utenfra, og han satte Millo i Davids by i stand og laget piler og skjold i mengde. 6 Så satte han krigsførere over folket og samlet dem hos seg på gaten ved byporten. Han talte vennlig til dem og sa: 7 Vær sterke og modige! Frykt ikke og forferd deg ikke for kongen av Assyria eller for hele den mengden som er med ham! For det er flere med oss enn med ham. 8 Med ham er en arm av kjøtt og blod, men med oss er Herren vår Gud, han skal hjelpe oss og utkjempe våre slag. Og folket stolte på Judas konge Hiskias ord. 9 Etter dette sendte Sankerib, kongen i Assyria, sine tjenere til Jerusalem – men han beleiret Lakis selv og hele sin makt – til Hiskia, kongen i Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa: 10 Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, siden dere blir værende under beleiringen i Jerusalem? 11 Er det ikke Hiskia som lokker dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd? 12 Har ikke den samme Hiskia fjernet offerhaugene og altrene hans og befalt Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran ett alter og brenne røkelse på det? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i andre land? Var gudene til folkeslagene i disse landene på noen måte i stand til å redde sine land fra min hånd? 14 Hvem var det blant alle gudene til de folkeslagene som mine fedre utslettet med bann, som kunne frelse sitt folk fra min hånd, så deres Gud skulle være i stand til å frelse dere fra min hånd?
4
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
15 La dere derfor ikke bedra eller lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud, noe folk eller noe rike, har kunnet frelse sitt folk fra min hånd eller mine fedres hånd. Hvor mye mindre kan vel deres Gud frelse dere fra min hånd? 16 Tjenerne hans talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham og si: «Likesom gudene til folkeslagene i andre land ikke har frelst sitt folk fra min hånd, skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.» 18 Da ropte de med høy røst på jødisk språk til Jerusalems innbyggere som var på muren, for å skremme dem og forferde dem, så de kunne innta byen. 19 Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot jordens folks guder, som var et verk av menneskehender. 20 Og av denne grunn ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, og ropte til himmelen. 21 Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne, høvdingene og høvdingene i assyrerkongens leir. Med skam vendte han tilbake til sitt land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte de som var kommet ut av hans eget liv ham der med sverd. 22 Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Sankeribs, kongen i Assyria, hånd og fra alle andres hånd, og han ledet dem på alle kanter. 23 Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og gaver til Hiskia, Judas konge, slik at han fra da av ble opphøyd i alle folkeslags øyne.
Jesaja 36–37 Jesaja 36 1 I kong Hiskias fjortende år dro Sankerib, kongen i Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 2 Kongen i Assyria sendte Rabsake fra Lakisj til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til blekkermarken. 3 Da kom Eljakim, Hilkias sønn, som var overhuset, og skriveren Sebna og kansleren Joah, Asafs sønn, ut til ham. 4 Og Rabsake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du setter din lit til? 5 Jeg sier, sier du, (men det er bare tomme ord): Jeg har råd og styrke til krig. Hvem stoler du nå på, siden du gjør opprør mot meg? 6 Se, du stoler på denne knekte sivstaven, på Egypt, som når noen lener seg på, går inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er det med Farao, kongen i Egypt, for alle som stoler på ham. 7 Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet og sagt til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe? 8 Gi nå derfor løfter til min herre, kongen av Assyria, og jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du klarer å sette ryttere på dem. 9 Hvordan kan du da avvise én eneste høvding blant min herres minste tjenere og sette din lit til Egypt når det gjelder vogner og ryttere? 10 Har jeg nå dratt opp mot dette landet uten Herrens hjelp for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det. 11 Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabsjake: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk så folket som er på muren hører på dem.» 12 Men Rabsake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?» 13 Da stod Rabsake frem og ropte med høy røst på jødisk språk og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria! 5
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere, for han skal ikke kunne redde dere. 15 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren skal visselig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 16 Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Gjør en pakt med meg med en gave og kom ut til meg! Et hver av dere av sitt vintre og sitt fikentre, og drikk hver av dere vannet fra sin egen brønn. 17 Inntil jeg kommer og henter dere til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder. 18 Vokt dere, så Hiskia ikke forfører dere ved å si: Herren skal frelse oss. Har vel noen av folkeslagenes guder frelst sitt land fra assyrerkongens hånd? 19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvaims guder? Har de frelst Samaria fra min hånd? 20 Hvem er det blant alle disse landenes guder som har frelst landet sitt fra min hånd, så Herren skulle frelse Jerusalem fra min hånd? 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.» 22 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husholderske, og skriveren Sebna og kansleren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med sønderrevne klær og fortalte ham hva rabsake hadde sagt. Jesaja 37 1 Da kong Hiskia hørte dette, sønderrev han klærne sine, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus. 2 Så sendte han Eljakim, som var overhodet over huset, og skriveren Sebna og de eldste blant prestene, kledd i sekk, til profeten Jesaja, sønn av Amos. 3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, tuktelse og bespottelse. For barna er kommet til fødselen, men det er ingen kraft til å føde.» 4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsake, som Assyrias konge, sin herre, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene Herren din Gud har hørt. Derfor, be for den rest som er igjen. 5 Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja. 6 Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, de ord som assyrerkongens tjenere har spottet meg med.» 7 Se, jeg sender et vindpust over ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land. 8 Så vendte Rabsjake tilbake og fant kongen i Assyria mens han kjempet mot Libna. For han hadde hørt at han hadde dratt bort fra Lakisj. 9 Da han hørte om Tirhaka, kongen i Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa: 10 Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 11 Se, du har hørt hva kongene i Assyria har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig, og så skal du bli frelst? 12 Har gudene til folkeslagene frelst dem som mine fedre har ødelagt, slik som Gosan, Haran, Resef og Edens barn som var i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat og kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva? 14 Hiskia mottok brevet fra sendebudene og leste det. Hiskia gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens åsyn. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmel og jord. 17 Herre, vend ditt øre og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør alle Sankeribs ord, han som har sendt bud for å håne den levende Gud. 18 Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt alle folkeslag og landene deres,
6
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
19 og har kastet gudene deres i ilden. For de var ingen guder, men menneskehenders verk, tre og stein. Derfor har de ødelagt dem. 20 Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren. 21 Jesaja, Amos' sønn, sendte bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot Sankerib, kongen i Assyria, 22 Dette er det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og hånet deg; Jerusalems datter har ristet på hodet over deg. 23 Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du opphøyet din røst og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger. Jeg vil hugge ned dets høie sedertrær og dets utsøkte cypresstrær. Jeg vil dra inn på dets høyde og Karmels skog. 25 Jeg har gravd og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket ut alle elvene på de beleirede stedene. 26 Har du ikke hørt for lenge siden at jeg har gjort det, og fra oldtiden at jeg har formet det? Nå har jeg latt det skje, så du skal legge befestede byer øde til grushauger. 27 Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forferdet og forbløffet. De var som gress på marken og som grønne urter, som gress på hustakene og som korn som er visnet før det har vokst opp. 28 Men jeg vet hvor du bor og hvor du går ut og hvor du kommer inn, og hvor rasende du er mot meg. 29 Fordi din raseri mot meg og ditt oppstyr har nådd opp til mine ører, derfor vil jeg legge min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg vil føre deg tilbake den veien du kom. 30 Og dette skal være et tegn for deg: I år skal dere spise det som vokser opp av seg selv, og i det andre året det som vokser frem. I det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten. 31 Og den rest som har rømt av Judas hus, skal igjen slå rot nedenfra og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som slipper unna fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren så om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit, og han skal ikke komme mot den med skjold og ikke kaste noen voll mot den. 34 Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 For jeg vil forsvare denne byen og frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Herrens engel gikk ut og slo ihjel i assyrernes leir hundre og åttifem tusen mann. Da de sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper. 37 Så brøt Sankerib, kongen i Assyria, opp og dro og vendte tilbake og slo seg ned i Ninive. 38 Da han tilba i Nisroks, sin guds, hus, slo sønnene hans Adrammelek og Sareser ham med sverd, og de flyktet til Armenias land. Hans sønn Asarhaddon ble konge etter ham.
Vers-for-vers-gjennomgang Den historiske fortellingen om Hiskia, Jesaja, Sankerib og Rabsake er nedtegnet på tre hovedsteder i Det gamle testamente: 2. Kongebok 18–19 , Jesaja 36–37 og 2. Krønikebok 32 . Nedenfor er en vers-for-vers-oversikt som matcher de parallelle passasjene fra King Jamesversjonen , etterfulgt av viktige lærdommer.
7
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
1. Hiskias trofasthet og tidlige reformer 2. Kongebok 18:1–3 – Hiskia begynner sin regjeringstid i Juda i en alder av 25 år og gjør «det som var rett i Herrens øyne». 2 Kongebok 18:4 – Han fjerner offerhaugene, knuser billedstøttene, hogger ned stjernene og knuser kobberslangen (Nehustan) som Moses hadde laget, fordi Israel hadde begynt å brenne røkelse for den. 2 Kongebok 18:5–7a – «Han stolte på Herren, Israels Gud, og etter ham var det ingen som ham blant alle Judas konger ...» Herren er med ham, og han har fremgang overalt hvor han går. 2 Kongebok 18:7b–8 – Han gjør opprør mot kongen av Assyria (nekter å tjene ham) og slår filisterne helt til Gaza. 2. Krønikebok 32:1–8 – Da Hiskia så Sankerib nærme seg, rådførte han seg med sine fyrster om å stoppe vannkildene utenfor Jerusalem, bygger opp murene og tårnene, lager våpen og oppmuntrer folket: «Vær sterke og tapre ... med ham er en arm av kjøtt og blod, men med oss er Herren vår Gud, han skal hjelpe oss og utkjempe våre slag» (2. Krønikebok 32:7–8). 2. Samarias fall og Assyrias invasjon 2. Kongebok 18:9–12 – I Hiskias fjerde år beleiret Salmanassar, kongen av Assyria, Samaria (det nordlige Israels rike), og inntok det i Hiskias sjette år fordi Israel «ikke adlød Herrens, sin Guds, røst». 2. Kongebok 18:13 / Jesaja 36:1 – I Hiskias 14. regjeringsår drar Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntar dem. 2. Kongebok 18:14–16 – I et øyeblikk av frykt sender Hiskia en tributt til Sankerib i Lakisj og sier: «Jeg har syndet; vend tilbake fra meg! Det du legger på meg, skal jeg bære.» Han betaler 300 talenter sølv og 30 talenter gull, og fjerner til og med gullet fra dørene og søylene i Herrens tempel. 3. Rabsakes hån og psykologiske krigføring 2 Kongebok 18:17–18 / Jesaja 36:2–3 – Sankerib sender tartanen, rabsaris og rabsake fra Lakisj med en stor hær til Jerusalem. De står ved vannledningen til den øvre dammen. Eljakim, Sebna og Joah går ut for å møte dem. 2. Kongebok 18:19–21 / Jesaja 36:4–6 – Rabsjake overbringer Sankeribs budskap: «Hva er det for en tillit du setter din lit til?» Han håner Juda for å ha stolt på Egypt, og kaller Egypt et «knakkrør» som vil gjennombore hånden til alle som lener seg på det. 2. Kongebok 18:22 / Jesaja 36:7 – Rabsjake forsøker å forvrenge Hiskias religiøse reformer og hevder at Hiskia fornærmet Gud ved å fjerne offerhaugene og altrene. 2. Kongebok 18:23–25 / Jesaja 36:8–10 – Rabsjake tilbyr hånlig 2000 hester hvis Juda i det hele tatt kan skaffe dem ryttere. Han hevder deretter at Herren selv sendte ham for å ødelegge Juda: «Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.» 2. Kongebok 18:26 / Jesaja 36:11 – Eljakim, Sebna og Joah ber Rabsjake om å snakke syrisk (arameisk) i stedet for jødenes språk (hebraisk), slik at vanlige folk på muren ikke får panikk. 2. Kongebok 18:27–35 / Jesaja 36:12–20 – Rabsjake nekter og roper på hebraisk til mennene på muren. Han ber dem innstendig om ikke å la Hiskia lure dem med løfter om at Gud vil utfri dem. Han skryter av at ingen guder i Hamat, Arpad, Sefarvajim eller Samaria reddet landene deres fra Assyria – så «hvem er de blant alle gudene i landene som har utfridd landet sitt fra min hånd, siden Herren skulle utfri Jerusalem fra min hånd?» (2. Kongebok 18:35). 2. Kongebok 18:36–37 / Jesaja 36:21–22 – Folket tier og svarer ham ikke et ord, slik Hiskia befalte («Svar ham ikke»). Høvdingene vender tilbake til Hiskia med klærne sine i sønderrevne.
8
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
4. Hiskia søker Jesaja og Herrens første løfte 2. Kongebok 19:1–5 / Jesaja 37:1–5 – Kong Hiskia rev i stykker klærne sine, dekket seg med sekk, gikk inn i Herrens hus og sendte Eljakim, Sebna og prestenes eldste til profeten Jesaja . De erklærte: «Denne dagen er en dag med nød, tuktelse og blasfemi ... Derfor, be for dem som er igjen.» 2. Kongebok 19:6–7 / Jesaja 37:6–7 – Jesaja svarer med Guds ord: «Frykt ikke for de ordene du har hørt, de ord som assyrerkongens tjenere har spottet meg med. Se, jeg sender en vindpust over ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land. Jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.» 5. Rabsjakes blasfemiske brev og Hiskias bønn 2. Kongebok 19:8–13 / Jesaja 37:8–13 – Rabsjake vender tilbake og finner Sankerib kjempende mot Libna. Da Sankerib hører at Tirhaka, kongen av Etiopia, har dratt ut for å kjempe mot ham, sender han igjen brev til Hiskia, der han advarer ham om at Gud ikke kan befri Jerusalem, og lister opp de ødelagte nasjonene (Gosan, Haran, Resef, Telassar). 2 Kongebok 19:14 / Jesaja 37:14 – Hiskia mottar brevet fra sendebudet, leser det, går opp til Herrens hus og brer det ut for Herrens åsyn . 2 Kongebok 19:15–19 / Jesaja 37:15–20 – Hiskia ber: «Herre, Israels Gud, du som troner mellom kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker ... Herre, vend ditt øre til deg og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør Sankeribs ord, han som har sendt ham for å håne den levende Gud.» Han erkjenner at Assyria ødela andre nasjoner fordi gudene deres bare var av tre og stein, og ber: «Nå ber jeg deg, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herren Gud.» 6. Guds svar gjennom Jesaja 2 Kongebok 19:20 / Jesaja 37:21–22 – Jesaja sender bud til Hiskia: «Det du har bedt til meg mot Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.» 2. Kongebok 19:21–28 / Jesaja 37:22–29 – Herren irettesetter Sankeribs stolthet: «Hvem har du hånet og spottet? ... mot Israels Hellige.» Gud bemerker at Assyrias seire bare var tillatt av hans guddommelige forsyn («Har du ikke hørt for lenge siden hvordan jeg har gjort det?»). På grunn av Sankeribs raseri erklærer Gud: «Jeg vil sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg vil føre deg tilbake den veien du kom.» 2 Kongebok 19:29–31 / Jesaja 37:30–32 – Gud gir Juda et tegn på overlevelse og vekst: Resten av Judas hus skal igjen slå rot nedenfra og bære frukt oppover. 2 Kongebok 19:32–34 / Jesaja 37:33–35 – Gud lover angående kongen av Assyria: «Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit, og ikke komme mot den med skjold og ikke kaste en voll mot den ... For jeg vil forsvare denne byen og frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.» 7. Guddommelig inngripen og Sankeribs fall 2. Kongebok 19:35 / Jesaja 37:36 / 2. Krøn. 32:21 – Samme natt går Herrens engel ut og slår 185 000 mann i assyrernes leir . Da folk står opp tidlig om morgenen, «se, de var alle døde lik». 2 Kongebok 19:36 / Jesaja 37:37 – Sankerib drar av sted, vender tilbake til Ninive og bosetter seg der. 2 Kongebok 19:37 / Jesaja 37:38 / 2 Krøn. 32:21 – Mens Sankerib tilber i sin gud Nisroks hus, slår sønnene hans Adrammelek og Sareser ham med sverdet og flykter til Armenia. Hans sønn Asarhaddon blir konge etter ham.
9
Herrens mektige engel beskytter Jerusalem
Viktige lærdommer fra fortellingen Forskjellen mellom menneskelig kompromiss og guddommelig befrielse Hiskia prøvde først å kjøpe Sankerib ved å rive gull fra tempelet (2. Kongebok 18:14–16), men Assyria vendte likevel tilbake for full erobring. Å blidgjøre en fiende av Gud fungerer sjelden; varig fred kom først da Hiskia sluttet å stole på sølv og vendte seg helt til bønn. Praktisk forberedelse kombinert med åndelig tillit Før beleiringen begynte, stoppet Hiskia vannforsyningen, forsterket murene og organiserte forsvarsverk (2 Krøn 32,2–5). Tro på Gud betyr ikke å ignorere praktisk ansvar, men Hiskia grunnla sin ytterste tillit til Den allmektige snarere enn sine festningsverk. Åndelig dømmekraft mot hån og bedrag Rabsake brukte psykologiske taktikker – han forvrengte Skriften, spredte frykt, stilte spørsmål ved Guds makt og forsøkte å splitte lederskapet fra folket (2. Kongebok 18:22, 28–35). Hiskias ordre om å «svare ham ikke» lærer oss visdommen i å nekte å argumentere med blasfemiske hån, og i stedet velge å ta saken direkte til Gud. Å spre våre problemer for Herren Da Hiskia mottok Sankeribs skremmende brev, tok han det rett til tempelet og «bredde det ut for Herrens åsyn» (2. Kongebok 19:14). Dette gir en modell for bønn: å ta håndgripelige trusler, frykt og bekymringer direkte inn i Guds nærvær og legge dem åpent frem for Ham. Guds ære som høyeste prioritet i bønn Hiskia ba ikke bare om personlig overlevelse; han ba om at Gud ville handle, «så alle jordens riker kan kjenne at du er Herren Gud, ja, du alene» (2. Kongebok 19:19). Bønner som fokuserer på Guds ære er tett knyttet til hans vilje. Menneskets stolthet kontra Guds suverenitet Sankerib mente at hans militære erobringer var et resultat av hans egen makt (2. Kongebok 19:23– 24). Gud minnet ham på at han bare var et redskap i Guds overordnede plan (2. Kongebok 19:25–28). Gud står imot de stolte, og ingen verdslig makt kan seire mot hans suverene hensikter.
10