Helbredelsen av den gadareiske mannen Matteus 8:28–34 28 Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, møtte ham to besatte som var i ferd med å komme ut av gravene. De var så vilde at ingen kunne gå forbi den veien. 29 Og se, de ropte og sa: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden er inne?» 30 Og et godt stykke unna dem var en stor flokk svin som beitet. 31 Da bønnfalt djevlene ham og sa: «Hvis du driver oss ut, så la oss fare inn i svineflokken.» 32 Og han sa til dem: «Gå!» Da de kom ut, fór de inn i svineflokken. Og se, hele svineflokken løp nedover en stupbratt klippe og ut i sjøen og omkom i vannet. 33 Og de som voktet dem, flyktet og gikk inn i byen og fortalte alt som hadde hendt dem som var besatt av djevler. 34 Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å dra bort fra deres land.
Markus 5:1–20 1 Og de kom over til den andre siden av havet, til gadareernes land. 2 Og da han steg ut av båten, møtte ham straks en mann som var besatt av en uren ånd fra gravene. 3 Han hadde sin bolig blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker. 4 Fordi han ofte hadde vært bundet med lenker og kjettinger, og lenkene hadde blitt revet av ham og lenkene brutt i stykker; og ingen kunne temme ham. 5 Og han var alltid, natt og dag, i fjellene og i gravene, gråtende og hogg seg selv med steiner. 6 Men da han så Jesus langt borte, løp han og tilba ham, 7 Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den høyeste? Jeg ber deg ved Gud at du ikke skal plage meg.» 8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd! 9 Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte og sa: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.» 10 Og han bønnfalt ham inntrengende om at han ikke ville sende dem bort fra landet. 1
Helbredelsen av den gadareiske mannen
11 Nå var det en stor flokk svin som beitet der, nær fjellene. 12 Og alle djevlene ba ham og sa: Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem! 13 Og straks ga Jesus dem lov. Da fór de urene åndene ut og inn i svinene, og flokken løp nedover en stupbratt fjellside og ned i sjøen – det var omkring to tusen mann – og de ble kvalt i sjøen. 14 Og de som gjødte svinene flyktet og fortalte det i byen og på landet, og de gikk ut for å se hva som hadde skjedd. 15 Og de kom til Jesus og så ham som hadde vært besatt og hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sine fulle fem. Og de ble redde. 16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med ham som var besatt, og også om svinene. 17 Og de begynte å be ham om å dra bort fra deres landområder. 18 Og da han var steget om bord i båten, ba han som hadde vært besatt ham om å få være med ham. 19 Men Jesus lot ham ikke gjøre det, men sa til ham: « Gå hjem til dine venner og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvor mye han har forbarmet seg over deg.» 20 Og han dro avsted og begynte å forkynne i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.
Lukas 8:26–39 26 Og de kom til gadareernes land, som ligger rett overfor Galilea. 27 Og da han gikk i land, møtte en mann ham fra byen. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og hadde ikke klær på seg og bodde ikke i noe hus, men i gravene. 28 Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!» 29 (For han hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. For ofte hadde den grepet ham, og han ble holdt bundet med lenker og fotjern, og han brøt båndene og ble drevet av djevelen ut i ødemarken.) 30 Jesus spurte ham: « Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion.» For mange onde ånder var faret inn i ham. 31 Og de tryglet ham om ikke å befale dem å dra ut på dypet. 32 Og der var det en stor flokk svin som beitet på fjellet, og de ba ham om å la dem fare inn i dem. Og han tillot dem. 33 Da fór de onde ånder ut av mannen og inn i svinene, og flokken løp nedover en stupbratt fjellside og ut i sjøen og ble kvalt. 34 Da de som gjettet dem så hva som hadde skjedd, flyktet de og gikk og fortalte det i byen og på landet. 35 Så gikk de ut for å se hva som hadde skjedd, og de kom til Jesus og fant mannen som de onde ånder hadde fart ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sine fulle fem. Og de ble redde. 36 De som hadde sett det, fortalte dem også hvordan han som var besatt, var blitt helbredet. 37 Hele folkemengden i gadareernes land omkring bad ham da om å dra bort fra dem, for de var blitt grepet av stor frykt. Og han gikk om bord i skipet og vendte tilbake. 38 Mannen som de onde ånder var faret ut av, ba ham om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: 39 Gå tilbake til ditt eget hus og fortell hvor store ting Gud har gjort mot deg! Og han gikk av sted og kunngjorde i hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort mot ham.
2
Helbredelsen av den gadareiske mannen
Vers-for-vers-gjennomgang Historien om helbredelsen av den demonbesatte mannen (ofte omtalt som den gadareiske demonbesatte ) er nedtegnet i tre av de synoptiske evangeliene: Markus 5:1–20, Lukas 8:26–39 og Matteus 8:28–34 . (Merk: Mens Matteus nevner to menn, fokuserer Markus og Lukas først og fremst på den mest høylytte eller fremtredende av de to. Oversikten nedenfor henter i stor grad inspirasjon fra den detaljerte fortellingen i Markus 5 og Lukas 8). Fase 1: Ankomst og møte (Markus 5:1–5 / Lukas 8:26–29) Overfart til hedningeområde (Markus 5:1 / Lukas 8:26): Jesus og disiplene hans ankommer østkysten av Galileasjøen, i området til gadareerne/gerasenerne. Dette er et hedningeområde (ikkejødisk), noe som senere ble bevist av tilstedeværelsen av en stor flokk med griser. De utstøtte fra gravene (Markus 5:2–3 / Lukas 8:27): Straks etter at Jesus har gått i land, møtes han av en mann med en uren ånd. Lukas bemerker at han er fra den lokale byen, ikke har hatt på seg klær på lenge og bor blant de uthuggede gravene – et sted som er seremonielt urent og forbundet med død. Total isolasjon og overmenneskelig styrke (Markus 5:3–4 / Lukas 8:29): Samfunnet hadde tidligere forsøkt å undertrykke ham med lenker og jernfotjer, men han brøt dem gjentatte ganger fra hverandre. Ingen var sterk nok til å temme ham. Selvdestruktiv pine (Markus 5:5): Dag og natt vandrer mannen rundt i gravene og de omkringliggende åsene, hyler og skjærer seg med skarpe steiner. Dette fremhever den destruktive, isolerende naturen til demonisk undertrykkelse. Fase 2: Konfrontasjonen og erkjennelsen (Markus 5:6–8 / Lukas 8:28) Løper for å tilbe (Markus 5:6 / Lukas 8:28): Mannen ser Jesus på avstand og løper mot ham. I stedet for å angripe Jesus, faller han ned for ham i underkastelse, i erkjennelse av en høyere autoritet. Det demoniske skriket (Markus 5:7 / Lukas 8:28): Drevet av vesenene inni seg, skriker mannen med høy røst: « Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den høyeste? » Han ber Jesus om ikke å plage ham, og erkjenner Jesu guddommelige hellighet som en direkte trussel mot deres yrke. Befalingen om å gå ut (Markus 5:8 / Lukas 8:29): Markus tydeliggjør at Jesus allerede hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen, og det er derfor demonene reagerer med panikk og defensiv forhandling. Fase 3: «Legionen» og grisene (Markus 5:9–13 / Lukas 8:30–33) «Hva er ditt navn?» (Markus 5:9 / Lukas 8:30): Jesus spør mannen om navnet hans for å etablere personlig kontakt og bringe tilbake hans fragmenterte identitet. Svaret avslører omfanget av tragedien: «Mitt navn er Legion , for vi er mange» – en romersk legion som telte opptil flere tusen ånder.
3
Helbredelsen av den gadareiske mannen
Bønnen om å flytte seg (Markus 5:10–12 / Lukas 8:31–32): Demonene trygler desperat Jesus om ikke å sende dem ut av området, eller ned i avgrunnen. I stedet legger de merke til en stor flokk på rundt 2000 griser som beiter i nærheten i åssiden, og ber om tillatelse til å gå inn i dyrene. Ødeleggelsen av flokken (Markus 5:13 / Lukas 8:33): Jesus gir tillatelse. De urene åndene forlater mannen og går inn i grisene. Hele flokken stormer øyeblikkelig ned den bratte skråningen i Galileasjøen og drukner. Fase 4: Byfolkets reaksjon (Markus 5:14–17 / Lukas 8:34–37) Flykten og rapporteringen (Markus 5:14 / Lukas 8:34): De skrekkslagne gjeterne løper av gårde og sprer nyhetene i byen og på landsbygda. Lokalbefolkningen skynder seg ut for å se hva som har skjedd. Den forvandlede mannen (Markus 5:15 / Lukas 8:35): Når folkemengden ankommer, forventer de kaos, men finner i stedet den tidligere galningen sittende stille ved Jesu føtter. Han er «påkledd og ved sine fulde fem» . Paradoksalt nok fyller denne fredelige scenen lokalbefolkningen med dyp frykt fordi guddommelig kraft har forstyrret komfortsonen deres. Å avvise Jesus (Markus 5:16–17 / Lukas 8:36–37): Etter at øyenvitner har forklart hvordan mannen ble helbredet (og hvordan grisene ble borte), ber lokalbefolkningen Jesus om å forlate regionen deres umiddelbart . I frykt for ytterligere økonomisk tap eller åndelig forstyrrelse prioriterer de husdyrene sine fremfor Frelserens nærvær. Fase 5: Gjenoppretting og kommisjon (Markus 5:18–20 / Lukas 8:38–39) Ønsket om å følge (Markus 5:18 / Lukas 8:38): Idet Jesus går tilbake i båten for å dra, trygler den helbredede mannen om å få bli med ham, fordi han ønsker å holde seg nær sin befrier. Det tildelte oppdraget (Markus 5:19 / Lukas 8:39): Jesus avslår forespørselen hans om å bli med de reisende disiplene, og gir ham et annet formål: « Gå hjem til dine venner og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvor mye han har vist medlidenhet med deg. » Et vitne i Dekapolis (Markus 5:20 / Lukas 8:39): Mannen adlyder, går gjennom Dekapolis (et område med ti hedenske byer) og forkynner de store tingene Jesus hadde gjort for ham, og alle blir forbløffet. Mannen blir den første effektive misjonæren til den hedenske verden.
Viktige punkter fra historien Verdien av én sjel: Jesus krysset et farlig vann gjennom en storm bare for å redde én nedbrutt, utstøtt og utstøtte. Makt over kaos: Demonenes navn («Legion») og det rasende havet (fra forrige kapittel) symboliserer begge det ultimate kaoset – som Jesus undertrykker uanstrengt med et enkelt ord. Materielle vs. åndelige prioriteringer: Gadarenerne valgte grisene sine fremfor Jesus, noe som viser hvordan verdslig rikdom og frykt for forandring kan gjøre folk blinde for nåde.
4