Den første boken til Hermas' hyrde, som heter Hans visjoner VISJON 1 1 Han som hadde oppfostret meg solgte en ung pike i Roma. Da jeg så henne mange år senere, husket jeg henne og begynte å elske henne som en søster. Det skjedde en tid senere at jeg så henne vaske seg i elven Tyber, og jeg rakte ut hånden min mot henne og førte henne opp av elven. 2 Og da jeg så henne, tenkte jeg med meg selv: Hvor lykkelig jeg ville være om jeg hadde en slik kone, både når det gjaldt skjønnhet og manerer. Dette tenkte jeg med meg selv; og jeg tenkte ikke lenger på det. Men ikke lenge etter, mens jeg gikk og grublet over disse tankene, begynte jeg å ære denne Guds skapning, og tenkte med meg selv: hvor edel og vakker hun var. 3 Og da jeg hadde gått et lite stykke, sovnet jeg. Og ånden tok meg med seg og bar meg gjennom et sted til høyre, som ingen kunne gå gjennom. Det var et sted blant klipper, svært bratt og ufremkommelig for vann. 4 Da jeg var forbi dette stedet, kom jeg til en slette, og der falt jeg ned på kne og begynte å be til Herren og bekjenne mine synder. 5 Mens jeg ba, åpnet himmelen seg, og jeg så kvinnen jeg hadde begjært seg, hilse meg fra himmelen og si: «Hermas, vær hilset!» Da jeg så på henne, svarte jeg: «Frue, hva gjør du her?» Hun svarte meg: «Jeg er ført hit for å anklage deg for synd for Herren.» 6 «Frue,» sa jeg, «vil du overbevise meg?» «Nei,» sa hun, «men hør ordene jeg skal tale til deg. Gud, som bor i himmelen og har skapt alle ting av ingenting og mangedoblet dem for sin hellige kirkes skyld, er sint på deg fordi du har syndet mot meg.» 7 Og jeg svarte henne: Frue, hvis jeg har syndet mot deg, si meg hvor, eller på hvilket sted, eller når jeg noen gang har talt et upassende eller uærlig ord til deg? 8 Har jeg ikke alltid aktet deg som en kvinne? Har jeg ikke alltid æret deg som en søster? Hvorfor tenker du da slike onde ting mot meg?
9 Så smilte hun til meg og sa: «Lykke til ondskap har steget opp i ditt hjerte. Synes du ikke det er en ond ting for en rettferdig mann å ha et ondt begjær i sitt hjerte?» 10 Det er sannelig en synd, og en svært stor en, for en slik person; for en rettferdig mann tenker det som er rettferdig. Og når han gjør det og vandrer rettskaffent, skal han ha Herren i himmelen velvilje i alt han gjør. 11 Men de som tenker ondt i sine hjerter, de tar død og fangenskap til seg; og særlig de som elsker denne verden og roser seg av sin rikdom og ikke bryr seg om de gode ting som skal komme; deres sjeler vandrer frem og tilbake og vet ikke hvor de skal vende seg. 12 Dette er tilfellet med dem som er tvesinnede, som ikke stoler på Herren og forakter og forsømmer sitt eget liv. 13 Men be du til Herren, så skal han helbrede dine synder og syndene til hele ditt hus og alle hans hellige. 14 Så snart hun hadde talt disse ordene, ble himmelen lukket, og jeg forble fullstendig oppslukt av sorg og frykt, og jeg sa til meg selv: Hvis dette blir tilregnelig meg for synd, hvordan kan jeg da bli frelst? 15 Hvordan skal jeg noen gang kunne be Herren for mine mange og store synder? Med hvilke ord skal jeg be ham om å være meg nådig? 16 Mens jeg tenkte over disse tingene og mediterte over dem, se, da var det satt en stol rett overfor meg av den hviteste ull, blank som snø. 17 Og der kom en gammel kvinne i en skinnende kappe med en bok i hånden. Hun satt alene og hilste meg og sa: «Hermas, vær hilset!» Og jeg, full av sorg og gråt, svarte: «Vær hilset, frue!» 18 Og hun sa til meg: «Hvorfor er du bedrøvet, Hermas, du som pleide å være tålmodig og beskjeden og alltid munter?» Jeg svarte og sa til henne: «Frue, en fornem kvinne har anklaget meg for en bebreidelse, som sier at jeg har syndet mot henne.» 19 Hun svarte: «Det skal ikke være slikt fra Guds tjenerinne. Men det kan hende at hennes ønske har steget opp i ditt hjerte. For en slik tanke gjør Guds tjenere skyldige i synd.» 20 Heller ikke bør en slik avskyelig tanke finnes hos Guds tjener, og heller ikke bør den som er godkjent av Ånden, begjære det som er ondt, men særlig Hermas, som holder
Den første boken om Hermas' hyrde - Visjoner
seg unna alle onde lyster og er full av all enkelhet og stor uskyld. 21 Likevel er Herren ikke så vred på deg for din egen skyld, som på grunn av ditt hus, som har gjort onde gjerninger mot Herren og mot sine foreldre. 22 Og fordi du, av din hengivenhet til dine sønner, ikke har advart ditt hus, men har latt dem leve ugudelig. Derfor er Herren vred på deg, men han skal helbrede alt det onde som er gjort i ditt hus. For på grunn av deres synder og misgjerninger er du fullstendig oppslukt av verdslige anliggender. 23 Men nå har Guds miskunnhet vist deg og ditt hus og gitt deg stor trøst. Bare du skal ikke fare vill, men vær rolig og trøst ditt hus. 24 Som arbeideren som utfører sitt arbeid, tilbyr det til hvem han vil, slik skal du, ved å lære hver dag hva som rettferdig er avskåret en stor synd. Slutt derfor ikke å formane dine sønner, for Herren vet at de vil omvende seg av hele sitt hjerte, og de skal bli skrevet i livets bok. 25 Og da hun hadde sagt dette, la hun til: «Vil du høre meg lese?» Jeg svarte henne: «Frue, det skal jeg.» 26 Hør da, sa hun, og hun åpnet boken og leste, strålende, storslått og vidunderlig, slike ting som jeg ikke kunne huske. For det var forferdelige ord, slike som ingen mann kunne tåle. 27 Likevel bevarte jeg hennes siste ord i min erindring; for de var få, og til stor nytte for oss. 28 Se, den mektige Herre, som ved sin usynlige kraft og med sin enestående visdom skapte verden, og ved sitt strålende råd forskjønnet sin skapning, og med sin styrkes ord grunnfestet himmelen og grunnfestet jorden på vannet; og ved denne mektige dyd opprettet sin hellige kirke, som han har velsignet. 29 Se, han vil fjerne himlene og fjellene, åsene og havene, og alle ting skal bli gjort klart for hans utvalgte, så han kan gi dem det løftet han har lovet, med stor ære og glede, hvis de holder Guds bud, som de har mottatt med stor tro. 30 Og da hun var ferdig med å lese, reiste hun seg fra stolen, og se, da kom fire unge menn og bar stolen mot øst. 31 Og hun kalte meg til seg, rørte ved brystet mitt og sa til meg: «Tykkeste det jeg hadde lest?» Jeg svarte: «Frue, disse siste tingene behager meg, men det som gikk forut var strengt og hardt.» 32 Hun sa til meg: Disse siste tingene er for de rettferdige, men de første for de opprørske og hedningene. 33 Og mens hun snakket med meg, dukket det opp to menn som tok henne på skuldrene sine og gikk mot øst, der stolen var. 34 Og hun gikk munter av sted, og mens hun gikk, sa hun til meg: «Hermas, vær ved godt mot!» VISJON 2 1 Da jeg var på vei til Cuma, omtrent samtidig som jeg dro året før, begynte jeg å huske synet jeg hadde hatt tidligere. Og igjen bar ånden meg bort og brakte meg til det samme stedet der jeg hadde vært året før. 2 Og da jeg kom til stedet, falt jeg ned på kne og begynte å be til Herren og å herliggjøre hans navn, at han hadde ansett meg verdig og åpenbart mine tidligere synder for meg.
3 Og da jeg reiste meg fra bønnen, se, jeg så den gamle kvinnen som jeg hadde sett i fjor, rett overfor meg, gå og lese i en viss bok. 4 Og hun sa til meg: «Kan du fortelle disse tingene til Guds utvalgte?» Jeg svarte henne: «Frue, jeg kan ikke huske så mange ting, men gi meg boken, så skal jeg skrive dem ned.» 5 Ta det, sier hun, og sørg for at du gir det tilbake til meg. 6 Så snart jeg hadde mottatt den, gikk jeg til side til et bestemt sted på marken og skrev ned hver bokstav, for jeg fant ingen stavelser. 7 Og så snart jeg var ferdig med å skrive det som sto i boken, ble boken plutselig revet ut av hånden min, men det var ikke ved ham jeg så. 8 Etter femten dager, da jeg hadde fastet og bønnfalt Herren av all inderlighet, ble kunnskapen om skriften åpenbart for meg. Nå var skriften slik: 9 Din ætt, Hermas! har syndet mot Herren og har forrådt sine foreldre ved sin store ondskap. De er blitt kalt sine foreldres forrædere og har fortsatt i sitt forræderi. 10 Og nå har de lagt til sine andre synder og sin ondskaps urenhet, og dermed har de fylt opp målet med sine misgjerninger. Men du skal irettesette dine sønner med alle disse ordene, og din kone, som skal være din søster, og la henne lære å holde tungen i sjakk, som hun baktaler med. 11 Og når hun hører dette, skal hun holde seg tilbake og finne barmhjertighet. 12 Og de skal også bli undervist når du har irettesatt dem med disse ordene som Herren har befalt å bli åpenbart for deg. 13 Da skal deres synder bli tilgitt, som de hittil har begått, og syndene til alle de hellige som har syndet like til denne dag, hvis de omvender seg av hele sitt hjerte og fjerner all tvil fra sine hjerter. 14 For Herren har svoret ved sin herlighet over sine utvalgte, etter å ha bestemt nettopp denne gangen at om noen synder nå, skal han ikke bli frelst. 15 For de rettferdiges omvendelse har sin ende; omvendelsesdagene er fulle for alle de hellige, men for hedningene er det omvendelse like til den siste dag. 16 Du skal derfor si til dem som er overherrer i menigheten at de skal ordne sine veier i rettferdighet, så de fullt ut kan motta løftet med megen herlighet. 17 Stå derfor fast, dere som gjør rettferdighet, og fortsett å gjøre det, så at deres bortgang kan skje med de hellige engler. 18 Salige er dere, alle som skal holde ut den store prøvelsen som er forestående, og alle som ikke fornekter sitt liv. 19 For Herren har sverget ved sin Sønn at den som fornekter sin Sønn og ham av frykt for sitt liv, skal også fornekte ham i den kommende verden. 20 Men dem som aldri fornekter ham, dem skal han i sin overmåte store barmhjertighet vise velvilje. 21 Men du, Hermas, husk ikke de onde tingene dine sønner har gjort, og forsømme ikke din søster, men sørg for at de gjør opp for sine tidligere synder. 22 For de skal bli undervist av denne læren, hvis du ikke er oppmerksom på hva de har gjort ondt. 23 For å huske på onde ting forårsaker død, men å glemme dem forårsaker evig liv.
Den første boken om Hermas' hyrde - Visjoner
24 Men du, eremitter! har lidd mange verdslige problemer for ditt hus' synder, fordi du har forsømt dem som ting som ikke tilhørte deg, og du er helt opptatt med dine store gjøremål. 25 Likevel skal du bli frelst av denne grunn at du ikke har veket fra den levende Gud, og din enkelhet og enestående avholdenhet skal bevare deg hvis du fortsetter i dem. 26 Ja, de skal frelse alle som gjør slike ting og vandrer i uskyld og enkelhet. 27 De som er av denne typen skal seire over all ugudelighet og fortsette inntil det evige liv. 28 Salige er alle de som gjør rettferdighet, de skal ikke forgå i evighet. 29 Men du vil si: Se, det kommer en stor prøvelse. Hvis det synes deg godt, så fornekte ham igjen. 30 Herren er nær dem som vender seg til ham, slik det står skrevet i Heldams og Modals bok, som profeterte for Israels folk i ødemarken. 31 Dessuten, brødre, ble det åpenbart for meg, mens jeg sov, av en meget vakker ung mann, som sa til meg: «Hva synes du om den gamle kvinnen som du fikk boken av? Hvem er hun?» Jeg svarte: «En Sibyl.» 32 «Du tar feil,» sa han. «Det er hun ikke.» Jeg svarte: «Hvem er hun da, herre?» Han svarte meg: «Det er Guds kirke.» 33 Og jeg sa til ham: Hvorfor ser hun da gammel ut? Hun er derfor, sa han, en gammel kvinne, fordi hun var den første av all skapelse, og verden ble skapt for henne. 34 Etter dette så jeg et syn hjemme i mitt eget hus, og den gamle kvinnen som jeg hadde sett før, kom til meg og spurte meg om jeg allerede hadde levert boken hennes til kirkens eldste? Og jeg svarte at jeg ikke hadde gjort det ennå. 35 Hun svarte: «Det er du som har gjort godt. Jeg har enda noen ord å si deg. Men når jeg har fullført alle ordene, skal de utvalgte forstå dem.» 36 Og du skal skrive to bøker og sende én til Klemens og én til Grapte. For Klemens skal sende dem til de fremmede byene, fordi det er ham tillatt å gjøre det, men Grapte skal irettesette enker og foreldreløse. 37 Men du skal lese i denne byen sammen med menighetens eldste. VISJON 3 1 Synet jeg så, brødre, var dette. 2 Da jeg ofte hadde fastet og bedt til Herren om at han ville åpenbare for meg den åpenbaringen som han hadde lovet gjennom den gamle kvinnen å vise meg, samme natt viste hun seg for meg og sa til meg: 3 Fordi du plager deg selv slik og er så ivrig etter å vite alt, kom ut på marken hvor du vil, og omkring den sjette time vil jeg vise meg for deg og vise deg hva du må se. 4 Jeg spurte henne: «Frue, hvor på jordet skal du gå?» Hun svarte: «Hvor du enn vil, velg bare et godt og privat sted.» Og før jeg begynte å snakke og fortelle henne stedet, sa hun til meg: «Jeg vil komme dit du vil.» 5 Jeg var derfor ute på marken, brødre, og jeg holdt meg til timene og kom til det stedet hvor jeg hadde bestemt at hun skulle komme. 6 Og jeg så en benk som var plassert; det var en linpute, og over den var et teppe av fint lin bredt.
7 Da jeg så at alt var ordnet på denne måten, og at det ikke var noen til stede, ble jeg forbløffet, og håret mitt reiste seg, og en slags redsel grep meg, for jeg var alene. 8 Men da jeg kom til meg selv og husket Gads herlighet, og da jeg tok mot til meg, falt jeg ned på kne og begynte igjen å bekjenne mine synder som før. 9 Og mens jeg gjorde dette, kom den gamle kvinnen dit med de seks unge mennene som jeg hadde sett før, og hun sto bak meg mens jeg ba, og hørte meg be og bekjenne mine synder for Herren. 10 Og hun rørte ved meg og sa: «Slutt nå å be for dine synder, men be også om rettferdighet, så du kan få del i hennes hus.» 11 Og hun løftet meg opp fra stedet, tok meg ved hånden og førte meg til stolen, og sa til de unge mennene: Gå og bygg! 12 Så snart de hadde dratt, og vi var alene, sa hun til meg: «Sett deg her.» Jeg svarte henne: «Frue, la de eldre sette seg først.» Hun svarte: «Sett deg ned, som jeg ber deg om.» 13 Og da jeg ville sette meg på høyre side, lot hun meg ikke, men hun gjorde et tegn med hånden at jeg skulle sette meg på venstre. 14 Mens jeg derfor grublet og var full av sorg over at hun ikke ville la meg sitte på høyre side, sa hun til meg: Hermes, hvorfor er du bedrøvet? 15 Plassen som er på høyre side er deres, de som allerede har nådd Gud og har lidd for hans navns skyld. Men det er fortsatt mye som gjenstår for deg før du, Banat, sitter med dem. 16 Men fortsett slik du gjør i din oppriktighet, så skal du sitte med dem, slik alle andre som gjør sine gjerninger, skal bære det de har båret. 17 Jeg sa til henne: Frue, jeg vil vite hva det er de har lidd? Hør da, sa hun: ville dyr, pisking, fengsling og kors for hans navns skyld. 18 Derfor tilhører hellighetens høyre hånd dem, og alle andre, så mange som skal lide for Guds navn, men den venstre tilhører de andre. 19 Men nådegavene og løftene tilhører begge, dem på høyre side og dem på venstre side; bare at de som sitter på høyre side har en viss ære fremfor de andre. 20 Men du ønsker å sitte på høyre side sammen med dem, og dine feil er mange. Men du skal bli renset fra dine feil, slik også alle som ikke tviler skal bli renset fra alle de synder de har begått til denne dag. 21 Og da hun hadde sagt dette, ville hun gå. 22 Derfor falt jeg ned for hennes føtter og begynte å trygle henne, for Herrens skyld, om at hun ville vise meg det synet hun hadde lovet. 23 Så tok hun meg igjen i hånden, løftet meg opp og lot meg sitte på setet på venstre side. Hun holdt opp en skinnende tryllestav og sa til meg: «Ser du den store tingen?» Jeg svarte: «Frue, jeg ser ingenting.» 24 Hun svarte: «Ser du ikke rett overfor deg et stort tårn, bygget på vannet, av skinnende, firkantede steiner?» 25 For tårnet ble bygget på en plass av disse seks unge mennene som kom med henne. 26 Men mange tusen andre menn kom med steiner; noen dro dem opp av dypet, andre bar dem opp av bakken og ga dem til de seks unge mennene. Og de tok dem og bygde. 27 De steinene som var dratt opp av dypet, la de alle sammen i bygningen. For de var polerte, og firkantene
Den første boken om Hermas' hyrde - Visjoner
deres passet perfekt til hverandre, og den ene var satt sammen på en slik måte at det ikke var noe rom å se der de satt sammen, slik at hele tårnet så ut til å være bygget som om det var av én stein. 28 Men de andre steinene som ble tatt bort fra bakken, forkastet de noen av dem, og andre satte de inn i bygningen. 29 Noen av de som ble vraket, hogg de ut og kastet dem et stykke fra tårnet, men mange andre av dem lå rundt tårnet, som de ikke brukte i byggingen. 30 For noen av disse var grove, andre hadde kløfter i seg, andre var hvite og runde, ikke egnet til bygging av tårn. 31 Men jeg så de andre steinene bli kastet langt bort fra tårnet og falle ned på veien, men likevel ikke fortsette på veien, men ble rullet bort fra veien til et øde sted. 32 Andre så jeg falle i ilden og brenne; andre falt nær vannet, men kunne ikke rulle seg ned i det, selv om de var veldig ivrige etter å falle i vannet. 33 Og da hun hadde vist meg dette, ville hun gå. Men jeg sa til henne: Frue, hva gagner det meg å se dette og ikke forstå hva det betyr? 34 Hun svarte og sa til meg: Du er svært listig, siden du er ivrig etter å vite de tingene som har med tårnet å gjøre. Ja, sa jeg, frue, for at jeg kan forkynne dem for brødrene, og de kan glede seg, og når de hører disse tingene, kan de herliggjøre Gud med stor herlighet. 35 Så sa hun: «Mange skal høre dem, og når de har hørt dem, skal noen glede seg, og andre gråte. Men selv disse skal glede seg hvis de omvender seg.» 36 Hør derfor hva jeg skal si om lignelsen om tårnet, og etter dette må dere ikke lenger mase på meg om åpenbaringen. 37 For disse åpenbaringene har en ende, siden de er oppfylt. Men du holder ikke opp med å begjære åpenbaringer, for du er svært iherdig. 38 Når det gjelder tårnet du ser bygget, er det meg selv, nemlig kirken, som har vist seg for deg både nå og tidligere. Spør derfor hva du vil angående tårnet, og jeg vil åpenbare det for deg, så du kan glede deg med de hellige. 39 Jeg sa til henne: «Frue, siden du har aktet meg én gang verdig til å motta åpenbaringen av deg om alle disse ting, så forkynn dem for meg.» 40 Hun svarte meg: Alt som er verdt å åpenbare for deg, skal åpenbares. Bare la ditt hjerte være med Herren, og tvil ikke på det du ser. 41 Jeg spurte henne: «Frue, hvorfor er tårnet bygget på vannet?» Hun svarte: «Jeg sa deg før at du var klok nok til å undersøke nøye om bygningen, derfor skal du finne sannheten.» 42 Hør derfor hvorfor tårnet er bygget på vannet: for ditt liv er og skal bli frelst av vann. For det er grunnlagt av ordet fra det allmektige og ærefulle navn, og støttes av Guds usynlige kraft og kraft. 43 Og jeg svarte henne og sa: Dette er svært beundringsverdig, men frue, hvem er de seks unge mennene som bygger? 44 De er, sa hun, Guds engler, som først ble utpekt, og som Herren har overgitt alle sine skapninger til å forme og bygge dem opp og herske over dem. For ved disse skal byggingen av tårnet fullføres. 45 Og hvem er de andre som bringer steiner til dem? 46 De er også Herrens hellige engler, men de andre er mer fortreffelige enn disse. Når hele byggingen av tårnet er
fullført, skal de alle holde fest sammen ved tårnet og prise Gud, fordi tårnets konstruksjon er fullført. 47 Jeg spurte henne og sa: «Jeg vil gjerne vite steinenes tilstand og hva de betyr.» 48 Hun svarte og sa til meg: «Er du bedre enn alle andre, siden dette skulle bli åpenbart for deg? For det er andre før deg, og bedre enn deg, som disse synene skulle bli åpenbaret for.» 49 Likevel, for at Guds navn må bli herliggjort, er det blitt, og skal det bli åpenbart for deg, for deres skyld som er tvilende og tenker i sine hjerter om disse ting er slik eller ikke. 50 Fortell dem at alt dette er sant, og at det ikke er noe i det som ikke er sant; men at alt er fast og sannelig etablert. 51 Hør nå da om steinene som er i bygningen. 52 De firkantede og hvite steinene som stemmer helt overens i sine ledd, er apostlene og biskopene og lærerne og tjenerne, som ved Guds nåde har kommet inn og styrt, undervist og tjent hellig og beskjedent for Guds utvalgte, både de som er sovnet inn og de som fortsatt lever; og som alltid har vært enige med dem og har hatt fred med seg selv og har hørt hverandre. 53 Derfor møtes leddene deres nøyaktig sammen i byggingen av tårnet. 54 De som blir trukket opp av dypet og satt inn i bygningen, og hvis sammenføyninger stemmer overens med de andre steinene som allerede er bygget, det er de som allerede er sovnet inn og har lidd for Herrens navns skyld. 55 Og hva er de andre steinene, frue, som er hentet opp av jorden? Jeg vil gjerne vite hva de er. 56 Hun svarte: «De som ligger på bakken og ikke er polerte, er de som Gud har godkjent, fordi de har vandret i Herrens lov og rettet sine veier etter hans bud.» 57 De som blir brakt og satt inn i byggingen av tårnet, er de unge i troen og de trofaste. Og disse blir formanet av englene til å gjøre det rette fordi det ikke finnes urett i dem. 58 Men hvem er de som de forkastet og la ved siden av tårnet? 59 De er slike som har syndet og er villige til å omvende seg; derfor er de ikke kastet langt fra tårnet, for de vil være nyttige for bygningen, hvis de omvender seg. 60 De som ennå ikke har omvendt seg, hvis de omvender seg, skal bli sterke i troen; det vil si, hvis de omvender seg nå, mens tårnet bygges. For hvis byggingen blir fullført, vil det ikke være noe sted for dem å bli satt inn, men de skal bli avvist; for bare han har dette privilegiet som nå skal være ute i tårnet. 61 Men vil du vite hvem de er som ble utskåret og kastet langt bort fra tårnet? Frue, sa jeg, jeg ønsker det. 62 De er syndens barn, som bare trodde på hykleri, men ikke forlot sine onde veier; av denne grunn skal de ikke bli frelst, fordi de ikke er til noen nytte i bygningen på grunn av sine synder. 63 Derfor er de utstøtt og forkastet langt borte på grunn av Herrens vrede, og fordi de har vakt hans vrede mot dem. 64 Når det gjelder det store antallet andre steiner som du har sett plassert rundt tårnet, men ikke satt inn i bygningene, så er de som er robuste, de som har kjent sannheten, men ikke har holdt fast ved den, og heller ikke blitt forent med de hellige, og derfor er unyttige. 65 De som har kløfter i seg, er de som opprettholder splid i sine hjerter mot hverandre, og som ikke lever i fred; som er
Den første boken om Hermas' hyrde - Visjoner
vennlige når de er sammen med sine brødre, men så snart de har skilt seg fra hverandre, fortsetter deres ondskap i deres hjerter. Dette er kløftene som sees i disse steinene. 66 De som er lemlestede og korte, er de som virkelig har trodd, men likevel i stor grad er fulle av ondskap. Derfor er de lemlestede og ikke hele. 67 Men hva er de hvite og runde steinene, frue, og hvilke egner seg ikke til bygging av tårnet? 68 Hun svarte meg: Hvor lenge vil du være dåraktig og uforståelig, mens du spør om alt og ikke forstår noe? 69 Det er slike som har tro, men som likevel har denne verdens rikdom. Når det derfor oppstår problemer for sin rikdoms og handel, fornekter de Herren. 70 Jeg svarte henne: «Når skal de da være til nytte for Herren? Når rikdommen som de har lyst til, blir tatt bort,» sier hun, «da skal de være til nytte for Herren og bygge ham.» 71 For liksom en rund stein, med mindre den hugges bort og kastes noe av, ikke kan gjøres firkantet, slik kan ikke de som er rike i denne verden, med mindre deres rikdom kuttes ned, gjøres nyttige for Herren. 72 Lær dette av din egen erfaring: da du var rik, var du ubrukelig, men nå er du lønnsom og skikket til det livet du har påtatt deg, for du var også en gang en av disse steinene. 73 De andre steinene som du så bli kastet langt bort fra tårnet, og som løp på veien og falt ut av veien til øde steder, er slike som virkelig trodde, men i tvilen forlot den sanne vei, i den tro at de kunne finne en bedre. Men de vandrer og er ulykkelige, og går inn på øde stier. 74 Når det gjelder de steinene som falt i ilden og ble brent, er det de som for alltid har vendt seg bort fra den levende Gud; og det faller dem aldri inn å omvende seg på grunn av den hengivenhet de føler for sine lyster og ondskap som de begår. 75 Og hva er de andre som falt ned i vannet og ikke kunne rulle seg ned i vannet? 76 De er slike som har hørt ordet og var villige til å bli døpt i Herrens navn, men i betraktning av den store hellighet som sannheten krever, har de trukket seg tilbake og vandret igjen etter sine onde lyster. 77 Dermed fullførte hun forklaringen av tårnet. 78 Men siden jeg fortsatt var inntrengende, spurte jeg henne: Er det tillatt å omvende seg for alle de steinene som er kastet bort på denne måten, og som ikke var egnet til bygging av tårnet, og skal de få plass i dette tårnet? 79 De kan omvende seg, sa hun, men de kan ikke komme inn i dette tårnet; men de skal bli plassert i en mye lavere rang, og etter dette skal de ha blitt plaget og oppfylt sine synders dager. 80 Og av denne grunn skal de bli fjernet, fordi de har mottatt rettferdighetens ord, og da skal de bli opprørt fra sine lidelser, hvis de har en sann forståelse i sine hjerter av hva de har gjort galt. 81 Men hvis de ikke har denne sansen i sine hjerter, skal de ikke bli frelst på grunn av sine hjerters harde hjerter. 82 Da jeg var ferdig med å spørre henne om alt dette, sa hun til meg: «Vil du se noe annet?» Og da jeg var ivrig etter å se det, ble jeg svært munter i ansiktet. 83 Hun så derfor tilbake på meg, smilte litt og sa til meg: «Ser du sju kvinner rundt tårnet? Frue,» sa jeg. 84 Dette tårnet, svarte hun, støttes av dem, i henhold til Herrens befaling: hør derfor virkningene av dem.
85 Den første av dem, som holder fast med hennes hånd, kalles Tro, ved henne skal de utvalgte bli frelst. Den neste, som er omkledd og ser mandig ut, kalles Avholdenhet: hun er Troens datter. 86 Den som følger henne skal derfor være lykkelig hele livet, fordi han skal avstå fra alle onde gjerninger, i den tro at hvis han holder seg unna all begjær, skal han arve det evige liv. Og hva, frue, sa jeg, er de andre fem? 87 «De er hverandres døtre,» svarte hun. «Den første av dem kalles Enkelhet, den neste Uskyld, den tredje Beskjedenhet, deretter Disiplin, og den siste av alle er Nestekjærlighet. Når du derfor har fullført morens gjerninger, skal du være i stand til å gjøre alt.» 88 Frue, sa jeg, jeg ville vite hvilken spesiell dyd hver enkelt av disse har. 89 Hør da, svarte hun; de har like dyder, og deres dyder er knyttet sammen og følger hverandre slik de ble født. 90 Fra troen kommer avholdenhet; fra avholdenhet, enkelhet; fra enkelhet, uskyld; fra uskyld, beskjedenhet; fra beskjedenhet, disiplin og nestekjærlighet. Derfor er disses gjerninger hellige, kyske og rette. 91 Den som tjener disse og holder fast ved deres gjerninger, skal ha sin bolig i tårnet sammen med Guds hellige. 92 Så spurte jeg henne om tidene, om enden nå var nær; 93 Men hun ropte med høy røst og sa: «Å, dåre! Ser du ikke at tårnet fortsatt er en bygning? Når tårnet er ferdig og bygget, skal det ta slutt, og det skal snart fullføres.» 94 Men still meg ikke flere spørsmål. Det som er sagt, kan være nok for deg og alle de hellige til å styrke deres ånd. For disse ting er ikke bare åpenbart for deg, men for at du skal gjøre dem kjent for alle. 95 For derfor, Hermes, etter tre dager må du forstå disse ordene som jeg begynner å tale til deg, så du kan tale dem for de helliges ører, så de, når de har hørt og gjort etter dem, kan bli renset fra sine misgjerninger, og du sammen med dem. 96 Hør meg derfor, mine sønner, jeg har oppdratt dere i stor enkelhet, uskyld og beskjedenhet av Guds kjærlighet, som har falt ned over dere i rettferdighet, så dere skulle bli helliggjort og rettferdiggjort fra all synd og ugudelighet; men dere vil ikke opphøre med deres onde gjerninger. 97 Lytt derfor til meg, og ha fred med hverandre, og besøk hverandre, og ta imot hverandre, og nyt ikke Guds skapninger alene. 98 Gi fritt til de trengende. For noen får en sykdom i kjøttet ved å gi for mye mat og skader kroppen sin, mens andres kjøtt visner fordi de mangler nok næring, og kroppene fortæres. 99 Derfor er denne umåtehold skadelig for dere som har, og ikke deler med dere til dem som trenger det. Forbered dere på dommen som snart skal komme over dere. 100 Dere som er de mest fremtredende, let etter de som sulter mens tårnet ennå ikke er ferdig. For når tårnet er ferdig, skal dere være villige til å gjøre godt, og dere skal ikke finne noen plass i det. 101 Vokt dere derfor, dere som roser dere av deres rikdom, at ikke de som lider nød, stønner og deres sukk når opp til Gud, og dere blir stengt ute med deres eiendeler utenfor tårnets port. 102 Se, jeg advarer nå dere som er satt over kirken og elsker de høyeste setene: Vær ikke som dem som driver med ugagn.
Den første boken om Hermas' hyrde - Visjoner
103 Og de bærer sannelig sin gift rundt i esker, men dere holder giften og smitten i deres hjerter, og vil ikke rense dem, og blande deres sanser med et rent hjerte, så dere kan finne nåde hos den store Kongen. 104 Se til, mine barn, at deres splid ikke berøver dere livet. Hvordan skal dere undervise Guds utvalgte, når dere selv trenger korrigering? Forman derfor hverandre og hold fred med hverandre, så jeg, som står for deres far, kan avlegge regnskap for dere til Herren. 105 Og da hun var ferdig med å snakke med meg, kom de seks unge mennene som hadde bygget, og bar henne til tårnet, og fire andre tok plassen hun satt på, og de gikk også tilbake til tårnet. Jeg så ikke ansiktene til disse, for de vendte ryggen mot meg. 106 Da hun gikk, spurte jeg henne om hun ville åpenbare for meg hva som gjaldt de tre skikkelsene hun hadde vist seg for meg i. 107 Men hun svarte og sa til meg: Om disse tingene må du spørre noen andre, for at de kan bli åpenbart for deg. 108 Nå, brødre, i det første synet i fjor viste hun seg for meg, meget gammel, og hun satt i en stol. 109 I et annet syn hadde hun riktignok et ungdommelig ansikt, men kjøttet og håret hennes var gammelt; men hun snakket med meg stående og var muntrere enn første gang. 110 I det tredje synet var hun på alle måter mye yngre og vakker for øyet; hun hadde bare håret til en gammel person; likevel så hun munter ut og satt på en stol. 111 Jeg var derfor svært bedrøvet over disse tingene, inntil jeg kunne forstå synet. 112 Derfor så jeg den samme gamle kvinnen i et nattesyn si til meg: All bønn krever ydmykelse. Fast derfor, og du skal lære av Herren det du ber om. Jeg fastet derfor én dag. 113 Samme natt viste en ung mann seg for meg og sa: «Hvorfor ønsker du så ofte åpenbaringer i dine bønner? Pass på at du ikke skader kroppen ved å be om mange ting. La disse åpenbaringene være nok for deg.» 114 Kan du se mer bemerkelsesverdige åpenbaringer enn de du allerede har mottatt? 115 Jeg svarte ham: «Herre, jeg ber bare om én ting på grunn av de tre skikkelsene til den gamle kvinnen som viste seg for meg, slik at åpenbaringen kan bli fullstendig.» 116 Han svarte meg: «Du er ikke uten forstand, men det er din tvil som gjør deg det, ettersom du ikke har ditt hjerte med Herren.» 117 Jeg svarte og sa: Men vi skal lære disse tingene nøyere av deg. 118 Hør da, sier han, angående tallene dere spør om. 119 Og først, i det første synet viste hun seg for deg i skikkelse av en gammel kvinne som satt i en stol, fordi din gamle ånd var forfallen og uten styrke på grunn av dine skrøpeligheter og ditt hjertes tvil. 120 For liksom de gamle ikke har noe håp om å fornye seg, og heller ikke forventer noe annet enn å forlate seg selv, slik ble du svekket av dine verdslige sysler og ga deg hen til latskap og kastet ikke din bekymring bort fra deg selv over på Herren. Og din fornuft ble forvirret, og du ble gammel i din tristhet. 121 Men, herre, jeg vil vite hvorfor hun satt på en stol? 122 Han svarte: Fordi enhver som er svak, sitter på en stol på grunn av sin skrøpelighet, for at hans svakhet kan opprettholdes. Se derfor bildet av det første synet.
123 I det andre synet så du henne stå der, og hun hadde et ungdommelig ansikt og var muntrere enn hun var før, men hennes kjøtt og hår var gammelt. Hør også denne lignelsen, sa han. 124 Når noen blir gammel, fortviler han over seg selv på grunn av sin skrøpelighet og fattigdom, og venter ikke annet enn den siste dagen i sitt liv. 125 Men plutselig får han en arv, og han hører om den, og reiser seg; og når han blir glad, får han ny styrke. Og han setter seg ikke lenger ned, men står, og blir befridd fra sin tidligere sorg; og sitter ikke, men oppfører seg mandig. 126 Så du, etter å ha hørt åpenbaringen som Gud åpenbarte for deg fordi Gud hadde medfølelse med deg og fornyet din ånd, la av dine skrøpeligheter, og styrke kom til deg, og du ble sterk i troen; og Gud, da han så din styrke, gledet seg. 127 Derfor viste han dere hvordan tårnet skal bygges, og han skal vise dere andre ting hvis dere har fred med hverandre av hele deres hjerte. 128 Men i det tredje synet så du henne enda yngre, vakker og munter, og med et rolig ansikt. 129 For liksom om han får et godt budskap som er trist, glemmer han straks sin sorg og tenker ikke på noe annet enn det gode budskapet han har hørt. Og resten trøstes han, og hans ånd fornyes ved den glede han har mottatt. Slik er også dere blitt forfrisket i deres ånd ved å se disse gode ting. 130 Og at du så henne sitte på en benk, betegner en sterk stilling; fordi en benk har fire føtter og står sterkt. Og selv verden holdes oppe av de fire elementene. 131 De som omvender seg fullkomment, skal være unge, og de som vender seg fra sine synder av hele sitt hjerte, skal bli grunnfestet. 132 Og nå som du har fått Åpenbaringen fullstendig, be ikke om å få noe mer åpenbart for deg. 133 Men dersom noe skal åpenbares, skal det bli åpenbart for dere. VISJON 4 1 Jeg så et syn, brødre, tjue dager etter det forrige synet; et bilde på den trengselen som er nær. Jeg vandret på veien. 2 Fra den offentlige veien til det stedet jeg dro dit er det omtrent ti stadier; det er en vei som er svært lite brukt. 3 Og mens jeg vandret alene, bønnfalt jeg Herren om å bekrefte de åpenbaringer som han hadde vist meg ved sin hellige kirke: 4 Og han ville gi omvendelse til alle sine tjenere som var blitt fornærmet, så hans store og ærefulle navn kunne bli herliggjort, og fordi han anså meg verdig til å vise sine under, og så jeg kunne ære ham og takke ham. 5 Og se, liksom en stemme svarte meg: «Tvil ikke, Hermas.» Derfor begynte jeg å tenke og si til meg selv: «Hvorfor skulle jeg tvile, siden jeg er blitt så velsignet av Herren og har sett slike strålende ting?» 6 Jeg hadde bare gått litt lenger, brødre, da jeg så et støv stige opp mot himmelen. Jeg begynte å tenke med meg selv: Kommer det en flokk med kveg som reiser et slikt støv? 7 Det var omtrent en furlong unna meg. Og se, jeg så støvet stige mer og mer, i en slik grad at jeg begynte å mistenke at det var noe usedvanlig ved det.
Den første boken om Hermas' hyrde - Visjoner
8 Og solen skinte litt, og se, jeg så et stort dyr, som en hval, og gresshopper kom ut av gapet hans. Dyret var omtrent tretti fot høyt, og det hadde et hode som et stort leirkar. 9 Jeg begynte å gråte og be til Herren om at han ville frelse meg fra det. Da husket jeg ordet jeg hadde hørt: «Tvil ikke, Hermas.» 10 Derfor, brødre, ikledde jeg meg en guddommelig tro og husket hvem det var som hadde lært meg store ting, og overga meg legemlig til dyret. 11 Nå kom dyret frem på en slik måte, som om det kunne ha slukt en by med en gang. 12 Jeg kom nær det, og dyret strakte hele sin kropp ut på bakken og stakk ikke ut annet enn tungen sin, og rørte seg ikke en eneste gang før jeg hadde passert det helt. 13 Nå hadde dyret fire farger på hodet sitt; først svart, så en rød og blodig farge, så en gyllen og til slutt en hvit. 14 Etter at jeg hadde gått forbi den og var kommet omtrent ti meter videre, se, da møtte jeg en jomfru, velkledd som om hun nettopp hadde kommet ut av brudekammeret sitt, helt i hvitt, med hvite sko på, et slør ned over ansiktet og dekket med skinnende hår. 15 Nå visste jeg ut fra mine tidligere syner at det var kirken, og ble deretter enda muntrere. Hun hilste meg og sa: «Vær hilset, mann!» Jeg gjengjeldte hilsenen og sa: «Vær hilset, frue!» 16 Hun svarte meg: «Møtte du ingenting, mann?» Jeg svarte: «Frue, der møtte jeg et slikt dyr som så ut til å kunne sluke et helt folk, men ved Guds kraft og gjennom hans enestående barmhjertighet unnslapp jeg det.» 17 Du slapp unna det godt, sa hun, for du kastet all din bekymring på Gud og åpnet ditt hjerte for ham, i den tro at du ikke kunne være trygg på annen måte enn ved hans store og ærefulle navn. 18 Derfor sendte Herren sin engel, som er over dyret, hvis navn er Hegrin, og stoppet dets munn, så det ikke skulle fortære deg. Du har unnsluppet en stor prøvelse ved din tro, og fordi du ikke tvilte på grunn av et så forferdelig dyr. 19 Gå derfor og fortell Guds utvalgte om de store tingene han har gjort for deg. Og du skal si til dem at dette dyret er et bilde på den kommende prøvelsen. 20 Hvis dere derfor har forberedt dere, kan dere unnslippe det, hvis deres hjerte er rent og uten flekker, og hvis dere tjener Gud alle deres dagers ende uten klage. 21 Kast alle deres bekymringer på Herren, så skal han lede dem. Tro på Gud, dere tvilende, for han kan gjøre alt; han kan både vende sin vrede bort fra dere og sende dere hjelp og trygghet. 22 Ve de tvilende, dem som hører disse ordene og forakter dem! Det hadde vært bedre for dem at de aldri var født. 23 Så spurte jeg henne om de fire fargene dyret hadde på hodet sitt. Men hun svarte meg og sa: «Du er nysgjerrig siden du spør om disse tingene.» Men jeg sa til henne: «Frue, vis meg hva de er.» 24 Hør, sa hun; det svarte du så betegner verden du bor i. Den brennende og blodige fargen betyr at denne tidsalderen må ødelegges av ild og blod. 25 Gulldelen er dere som har rømt ut av den. For liksom gull blir prøvd i ild og blir nyttig, slik blir også dere prøvd på samme måte, dere som bor blant denne verdens mennesker. 26 De som derfor holder ut til enden og blir prøvd av dem, skal bli renset. Og slik gull, ved denne prøvelsen, blir
renset og mister sitt slagg, slik skal også dere kaste bort all sorg og problemer og bli gjort rene for byggingen av tårnet. 27 Men den hvite fargen betegner tiden i den kommende verden, da Guds utvalgte skal bo, for Guds utvalgte skal være rene og uten flekker inntil det evige liv. 28 Hold derfor ikke opp med å tale disse ting for de helliges ører. Her har dere et bilde på den store trengsel som skal komme, og som, om dere vil, ikke skal være til noen nytte for dere. Husk derfor det jeg har sagt dere. 29 Da hun hadde sagt dette, dro hun; men jeg så ikke hvor hun gikk. Men plutselig hørte jeg en lyd, og jeg snudde meg, redd, for jeg trodde at dyret kom mot meg.