Samuels kall 1. Samuelsbok 3 1 Gutten Samuel tjente Herren foran Eli. Herrens ord var dyrebart i de dager; det fantes ingen åpenbare syner. 2 Og det skjedde på den tiden, da Eli lå på plassen sin, og øynene hans begynte å bli svekke, så han ikke kunne se, 3 Før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, og Samuel lå og sovnet, 4 Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg.» 5 Så løp han til Eli og sa: «Her er jeg, for du kalte på meg.» Men han sa: «Jeg kalte ikke. Legg deg ned igjen.» Så gikk han og la seg ned. 6 Herren kalte igjen på Samuel. Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: «Her er jeg, for du kalte på meg.» Han svarte: «Jeg kalte ikke, min sønn. Legg deg ned igjen.» 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. 8 Herren kalte på Samuel igjen for tredje gang. Han sto opp og gikk til Eli og sa: «Her er jeg, for du kalte på meg.» Eli forsto da at Herren hadde kalt på gutten. 9 Eli sa derfor til Samuel: «Gå og legg deg! Hvis han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører.» Så gikk Samuel og la seg på sin plass. 10 Herren kom og stilte seg der og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Samuel svarte: «Tal, for din tjener hører.» 11 Herren sa til Samuel: «Se, jeg vil gjøre noe i Israel som skal kile for begge ørene til hver den som hører det.» 12 På den dagen vil jeg fullføre mot Eli alt det jeg har talt om hans hus. Når jeg begynner, vil jeg også fullføre. 13 For jeg har sagt ham at jeg skal dømme hans hus for evig for den misgjerning han vet om, fordi hans sønner gjorde seg selv foraktelige, og han holdt dem ikke tilbake. 14 Derfor har jeg sverget til Elis hus at Elis hus' misgjerning ikke skal sones ved slaktoffer eller offergaver for alltid. 15 Samuel ble liggende til morgenen om morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet å fortelle Eli synet.
1
Samuels kall
16 Eli kalte på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg.» 17 Han sa: «Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg om å ikke skjule det for meg. Gud la det gå deg til ansikt, nå og siden, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.» 18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: «Det er Herren! La ham gjøre det som synes ham godt.» 19 Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke noe av det han hadde sagt falle til jorden. 20 Og hele Israel fra Dan til Be'erseba visste at Samuel var utnevnt til å være en profet for Herren. 21 Og Herren åpenbarte seg igjen i Silo. For Herren åpenbarte seg for Samuel i Silo ved Herrens ord.
Kommentar Kallet på barnet Samuel i 1. Samuelsbok, kapittel 3, er en av de mest ømme og transformative fortellingene i Bibelen. Den markerer overgangen av åndelig lederskap i Israel fra Elis fallerende hus til en trofast ny profet som skulle lede nasjonen gjennom dens avgjørende monarkiske æra.
Vers-for-vers-gjennomgang av 1. Samuelsbok kapittel 3 Setter scenen: Åndelig mørke og trofast tjeneste (vers 1–3) Vers 1: «Gutten Samuel tjente Herren foran Eli. Herrens ord var dyrebart i de dager; det fantes ingen åpenbare syner.» Betydning: Samuel, fortsatt en ung gutt, tjener trofast Gud under den aldrende ypperstepresten Eli. Uttrykket «Herrens ord var dyrebart» betyr at det var sjeldent; guddommelig åpenbaring hadde blitt knapp på grunn av det åndelige forfallet i Israel. Vers 2: «På den tiden, da Eli lå på plassen sin, begynte øynene hans å bli svekke, så han ikke kunne se.» Betydning: Elis fysiske blindhet tjener som en symbolsk refleksjon av Israels åndelige blindhet og moralske mørke på den tiden. Vers 3: «Før Guds lampe sluknet, lå Samuel i Herrens tempel, der Guds ark var, og sovnet.» Betydning: Fortellingen finner sted rett før daggry, rett før den gylne lysestaken i tabernaklet fikk lov til å slukne. Samuels søvn nær Guds ark fremhever sin fysiske nærhet til Guds nærvær. Den feilaktige identiteten: Gud kaller Samuel (vers 4–9) Vers 4: «Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.» Betydning: Gud innleder kommunikasjon direkte med den unge gutten, som svarer med umiddelbar beredskap («Her er jeg»). Vers 5: «Han løp til Eli og sa: «Her er jeg, for du kalte på meg.» Men han sa: «Jeg kalte ikke. Legg deg ned igjen.» Så gikk han og la seg ned.» Betydning: Fordi Samuel ennå ikke har opplevd direkte guddommelig åpenbaring, forveksler han Guds stemme med den kjente stemmen til sin mentor, Eli, og løper for å adlyde ham. Vers 6–7: «Herren kalte igjen på Samuel ... Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.» Betydning: Prosessen gjentar seg. Vers 7 tydeliggjør at «å kjenne Herren» her innebærer et personlig, erfaringsbasert forhold og gjenkjennelse av Hans stemme, som Samuel snart skal motta.
2
Samuels kall
Vers 8–9: «Herren kalte på Samuel igjen, tredje gang ... Eli forsto at Herren hadde kalt på gutten. Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg! Hvis han kaller på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører.» Betydning: Etter tre forsøk våkner endelig Elis åndelige dømmekraft. Til tross for sine personlige mangler, fungerer Eli som en klok åndelig mentor og instruerer Samuel i hvordan han skal posisjonere seg for å lytte til Gud. Det guddommelige budskapet om dommen (vers 10–14) Vers 10: «Herren kom og stilte seg der og ropte, som før: Samuel, Samuel!» Samuel svarte: «Tal, din tjener hører.» Betydning: Gud kaller for fjerde gang, og Samuel adlyder Elis instruksjoner og underkaster seg fullstendig som Guds tjener. Vers 11–14: «Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som skal kile for begge ørene til enhver som hører det ...» Betydning: Gud overbringer et tungt og tankevekkende budskap. Han bekrefter den ugjenkallelige dommen som kommer over Elis hus fordi Eli ikke klarte å holde sine onde sønner (Hofni og Pinehas) i sjakk, noe som lot korrupsjon gro i presteskapet. Å formidle den harde sannheten (vers 15–18) Vers 15: «Samuel ble liggende til morgenen om morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet å vise Eli synet.» Betydning: Samuel bærer en tung byrde over natten. Av respekt og frykt for mentoren sin nøler han med å dele den forferdelige nyheten. Vers 16–17: Eli kalte da på Samuel ... Hva er det ord Herren har talt til deg? Jeg ber deg om å ikke skjule det for meg ..." Betydning: Eli føler alvoret i møtet og oppfordrer Samuel til å være fullstendig ærlig, og avlegger en høytidelig ed. Vers 18: «Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Han sa: Det er Herren! La ham gjøre det som synes ham godt.» Betydning: Samuel viser enorm integritet og mot ved å fortelle hele sannheten. Eli svarer med ydmyk underkastelse til Guds suverene vilje og erkjenner familiens skyld. Bekreftelse av Samuels profetiske embede (vers 19–21) Vers 19: «Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke noe av hans ord falle til jorden.» Betydning: Gud bekrefter Samuels ord som sanne profetier. Hver spådom Samuel kommer med går i oppfyllelse, noe som sementerer hans troverdighet. Vers 20–21: «Og hele Israel fra Dan til Be’erseba visste at Samuel var utnevnt til å være Herrens profet ... for Herren åpenbarte seg for Samuel i Silo ved Herrens ord.» Betydning: Fra den ene enden av nasjonen til den andre anerkjenner Israel Samuels guddommelige kall, og åndelig gjenopprettelse begynner i Silo når Guds ord vender tilbake til aktiv fremtredende plass.
3
Samuels kall
Viktige lærdommer og livsanvendelser 1. Gud taler til det vanlige og uventede Anvendelse: Gud valgte en ung gutt som sov i skyggene av tabernaklet, i stedet for ypperstepresten, til å formidle sitt neste viktige ord. Gud ser ikke på status, alder eller CV; Han ser på et hjerte som er tilstede og tilgjengelig. 2. Verdien av åndelig veiledning Anvendelse: Samuel kunne ikke tolke Guds stemme på egenhånd; han trengte Elis erfarne veiledning for å forstå hva som skjedde. Selv når mentorer har feil (slik Eli hadde), bruker Gud dem ofte til å hjelpe oss å forstå hans retning i livene våre. 3. Holdningen av sann underkastelse («Tal, Herre, for din tjener hører») Anvendelse: Samuel ba ikke om en debatt eller forhandling av vilkår; han tilbød umiddelbar tilgjengelighet. Sann åndelig lytting krever at vi stilner våre egne agendaer og fremstår som tjenere som er klare til å adlyde hva enn Gud ber om. 4. Mot og integritet i harde sannheter Anvendelse: Det er aldri lett å overbringe vanskelige nyheter til noen vi respekterer eller elsker. Samuels valg om å fortelle Eli «alt mulig» uten å pynte på det, lærer oss hvor viktig ærlighet, trofasthet og integritet er, selv når budskapet er ubehagelig. 5. Guds ord slår aldri feil Anvendelse: Teksten bemerker at Gud «ikke lot noen av sine ord falle til jorden». Når Gud taler eller lover noe, har det kraften og støtten til å bli oppfylt. Vi kan forankre vår tillit til påliteligheten til Hans stemme i dag.
4