Teleportering i Skriften Habakkuk Bel og dragen 1:33–42 33 Nå var det i Jødedommen en profet ved navn Habbakuk. Han hadde laget en rett og brutt brød i en skål. Han gikk ut på marken for å bringe det til høstfolkene. 34 Men Herrens engel sa til Habbakuk: «Gå og bær måltidet du har til Babylon, til Daniel, som er i løvehulen.» 35 Og Habbakuk sa: Herre, jeg har aldri sett Babylon, og jeg vet heller ikke hvor hulen er. 36 Da tok Herrens engel ham ved isen og bar ham ved håret på hodet. Ved sin ånds voldsomme kraft satte han ham i Babylon over hulen. 37 Og Habbakuc ropte: Daniel, Daniel, ta den måltiden som Gud har sendt deg! 38 Og Daniel sa: Du har husket på meg, Gud, og du har ikke forlatt dem som søker deg og elsker deg. 39 Daniel sto opp og spiste, og Herrens engel satte Habbakuc straks tilbake på hans plass. 40 På den sjuende dagen gikk kongen for å sørge over Daniel. Da han kom til hulen, så han inn, og se, der satt Daniel. 41 Da ropte kongen med høy røst og sa: «Stor er Herren, Daniels Gud, og det er ingen annen enn deg.» 42 Og han dro ham ut og kastet dem som hadde forårsaket hans undergang i hulen, og de ble fortært i et øyeblikk foran hans åsyn.
Engelen Rafael Tobit 12:1–22 1 Tobit kalte sønnen sin Tobias til seg og sa til ham: «Min sønn, sørg for at mannen får lønnen sin, som du har fulgt med, og gi ham mer.» 2 Tobias sa til ham: «Far, det skader meg ikke å gi ham halvparten av det jeg har med meg.» 3 For han har ført meg tilbake til deg i sikkerhet, og helbredet min kone, og brakt meg pengene, og likeså helbredet han deg. 4 Da sa den gamle mannen: «Det skyldes ham.» 5 Så kalte han på engelen, og han sa til ham: «Ta halvparten av alt du har med deg, og dra farende i sikkerhet.» 6 Så tok han dem begge fra hverandre og sa til dem: «Love Gud, prise ham og opphøye ham, og prise ham for de ting han har gjort mot dere for øynene på alle som lever! Det er godt å prise Gud og opphøye hans navn og å forkynne Guds gjerninger med ære. Vær derfor ikke sen med å prise ham.» 7 Det er godt å holde en konges hemmelighet skjult, men det er ærefullt å åpenbare Guds gjerninger. Gjør det som er godt, så skal intet ondt ramme deg. 1
Teleportering i Skriften
8 Bønn er godt med faste, almisser og rettferdighet. Litt med rettferdighet er bedre enn mye med urettferdighet. Det er bedre å gi almisser enn å samle gull. 9 For almisser frelser fra døden og skal rense bort all synd. De som gir almisser og gir rettferdighet, skal bli fylt med liv. 10 Men de som synder, er fiender av sitt eget liv. 11 Sannelig, jeg vil ikke holde noe hemmelig for deg. For jeg sa: Det er godt å holde en konges hemmelighet hemmelig, men at det er ærefullt å åpenbare Guds gjerninger. 12 Nå, da du og Sara, din svigerdatter, ba, minnet jeg om deres bønner for Den Hellige, og da dere begravde de døde, var jeg også med deg. 13 Og da du ikke nølte med å stå opp og forlate måltidet ditt for å gå og skjule de døde, var din gode gjerning ikke skjult for meg, men jeg var med deg. 14 Og nå har Gud sendt meg for å helbrede deg og Sara, din svigerdatter. 15 Jeg er Rafael, en av de sju hellige engler som bærer frem de helliges bønner og går inn og ut for Den Helliges herlighet. 16 Da ble de begge forferdet og falt ned på sine ansikter, for de var redde. 17 Men han sa til dem: «Frykt ikke, for det skal gå dere vel. Pris derfor Gud.» 18 For jeg kom ikke av noen velvilje fra meg, men ved vår Guds vilje. Pris ham derfor i all evighet. 19 I alle disse dager har jeg åpenbart meg for dere, men jeg verken spist eller drukket, men dere så et syn. 20 Takk Gud nå, for jeg farer opp til ham som har sendt meg. Men skriv alt som skjer i en bok. 21 Og da de sto opp, så de ham ikke lenger. 22 Så bekjente de Guds store og underfulle gjerninger og hvordan Herrens engel hadde åpenbart seg for dem.
Esekiel Esekiel 3:12–15 12 Så løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en lyd av et stort brus: «Lovet være Herrens herlighet fra hans sted!» 13 Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som berørte hverandre, og lyden av hjulene som stod rett overfor dem, og en lyd av et stort sus. 14 Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk bort i bitterhet, i min hete ånd; men Herrens hånd var sterk over meg. 15 Så kom jeg til de bortførte i Telabib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt der de satt, og jeg ble der i sju dager forundret blant dem. Esekiel 8:1–4 1 I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, falt Herrens, Israels Gud, hånd på meg der. 2 Da så jeg, og se, en skikkelse som så ut som ild: Fra det hans lender så ut og nedover var det ild, og fra det hans lender og oppover var det noe som så ut som en strålende himmel, som fargen av rav. 3 Og han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg ved lokken på hodet mitt. Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til den indre portens dør som vender mot nord, der det minnebildet, som vekker sjalusi, var satt. 4 Og se, Israels Guds herlighet var der, slik jeg så i sletten.
2
Teleportering i Skriften
Jesus Kristus Matteus 4:1–11 1 Så ble Jesus ført av Ånden ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. 2 Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han senere sulten. 3 Da fristeren kom til ham, sa han: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød.» 4 Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. 5 Så tok djevelen ham med seg opp til den hellige byen og satte ham på tempeltoppens høyde, 6 og sier til ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte foten din mot noen stein.» 7 Jesus sa til ham: Det står skrevet atter: Du skal ikke friste Herren din Gud. 8 Igjen tok djevelen ham med opp på et svært høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet; 9 og sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og tilber meg.» 10 Jesus sier da til ham: « Vik bort, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og bare ham skal du tjene.» 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham. Lukas 4:1–13 1 Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av Den hellige ånd, og ble ført av Ånden ut i ødemarken. 2 I førti dager ble han fristet av djevelen. Og i de dagene spiste han ingenting. Og da de var omme, ble han sulten. 3 Og djevelen sa til ham: «Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød.» 4 Jesus svarte ham og sa: « Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord fra Gud.» 5 Og djevelen tok ham med seg opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. 6 Og djevelen sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makten og deres herlighet, for den er gitt meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.» 7 Dersom du derfor vil tilbe meg, skal alt være ditt. 8 Jesus svarte ham: « Vik bak meg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og bare ham skal du tjene.» 9 Og han førte ham til Jerusalem, satte ham på toppen av tempelet og sa til ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! 10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg å bevare deg. 11 Og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte foten din mot noen stein. 12 Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud. 13 Og da djevelen hadde fullført all fristelsen, forlot han ham for en tid. Lukas 24:13–53 13 Og se, to av dem dro samme dag til en landsby som heter Emmaus, som lå omtrent seksti stadier fra Jerusalem. 14 Og de snakket sammen om alt det som hadde skjedd. 15 Og det skjedde mens de snakket sammen og drøftet, at Jesus selv kom nærmere og gikk med dem. 16 Men øynene deres var holdt tilbake, så de ikke kjente ham igjen. 17 Og han sa til dem: «Hva slags samtaler er det dere har med hverandre mens dere går og er triste?» 18 En av dem, som het Kleopas, svarte ham: «Er du den eneste fremmede i Jerusalem og vet ikke hva som har skjedd der i disse dager?» 19 Og han sa til dem: « Hva slags ting?» De sa til ham: «Det gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket. 3
Teleportering i Skriften
20 og hvordan yppersteprestene og våre rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. 21 Men vi håpet at det var han som skulle forløse Israel. Og i tillegg til alt dette er det i dag den tredje dagen siden dette skjedde. 22 Ja, også noen kvinner i vår følge gjorde oss forbauset, da de tidlig var kommet til graven; 23 Og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han levde. 24 Og noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. 25 Da sa han til dem: « I dårer og trege i hjertet til å tro på alt det profetene har talt! 26 Burde ikke Kristus lide dette og gå inn til sin herlighet? 27 Og han begynte med Moses og alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som omhandlet ham. 28 Og de kom nær landsbyen som de skulle til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de ba ham inntrengende og sa: «Bli hos oss! For det er mot kveld, og dagen er langt på vei.» Og han gikk inn for å bli hos dem. 30 Og det skjedde mens han satt til bords med dem, at han tok et brød, takket Gud, brøt det og ga det til dem. 31 Og øynene deres ble åpnet, og de kjente ham igjen, og han forsvant ut av syne for dem. 32 Og de sa til hverandre: «Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33 I samme stund sto de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var med dem. 34 og sa: Herren er sannelig oppstått og har åpenbart seg for Simon. 35 Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet. 36 Mens de talte slik, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: « Fred være med dere!» 37 Men de ble forferdet og redde, og trodde de hadde sett en ånd. 38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor oppstår det tanker i deres hjerter? 39 Se på hendene og føttene mine, det er jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har. 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine. 41 Og mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? 42 Og de ga ham et stykke av en grillet fisk og et stykke av en bikake. 43 Og han tok det og spiste foran dem. 44 Og han sa til dem: Dette er de ord jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det som er skrevet om meg i Moseloven og i profetene og i salmene, måtte oppfylles. 45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene, 46 og sa til dem: « Slik står det skrevet, og slik måtte Kristus lide og oppstå fra de døde den tredje dagen.» 47 og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i hans navn for alle folkeslag, og begynne i Jerusalem. 48 Og dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men bli i Jerusalem inntil dere blir utrustet med kraft fra det høye. 50 Og han ledet dem ut helt til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem. 51 Og det skjedde mens han velsignet dem, at han ble skilt fra dem og tatt opp til himmelen. 52 Og de tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. 53 Og de var stadig i templet og lovet og takket Gud. Amen. Johannes 6:16–21 16 Da det allerede var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,
4
Teleportering i Skriften
17 Og de gikk om bord i et skip og seilte over havet til Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem. 18 Og sjøen steg på grunn av en sterk vind som blåste. 19 Da de hadde rodd omkring fem og tjue eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og komme nær skipet, og de ble redde. 20 Men han sier til dem: Det er meg; frykt ikke! 21 Da tok de ham villig om bord i skipet, og straks kom skipet til landet dit de var på vei.
Filip Apostlenes gjerninger 8:26–40 26 Og Herrens engel talte til Filip og sa: Stå opp og gå mot sør, på veien som går ned fra Jerusalem til Gasa; det er ødemark. 27 Han sto opp og gikk. Og se, der var en mann fra Etiopia, en hoffmann med stor myndighet hos Kandake, etiopiernes dronning, som hadde ansvaret for alle hennes skatter. Han var kommet til Jerusalem for å tilbe. 28 Han var på vei tilbake, og han satt i vognen sin og leste profeten Esaja. 29 Da sa Ånden til Filip: «Gå hit og hold deg til denne vognen.» 30 Filip løp bort til ham og hørte ham lese profeten Esaias. Han sa: «Forstår du hva du leser?» 31 Og han sa: Hvordan skulle jeg kunne det, hvis ikke noen veileder meg? Og han ba Filip om å komme opp og sette seg hos ham. 32 Stedet i Skriften som han leste, var dette: Som en sau ble han ført til slakting, og som et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn. 33 I hans ydmykelse ble dommen hans tatt bort, og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt fra jorden. 34 Evnukken svarte Filip og sa: «Jeg ber deg, hvem taler profeten dette om? Om seg selv eller om noen annen?» 35 Da åpnet Filip munnen og begynte å lese fra det samme skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de gikk videre på veien, kom de til et sted med vann. Evnukken sa: «Se, her er vann. Hva hindrer meg i å bli døpt?» 37 Filip sa: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du det.» Han svarte og sa: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.» 38 Og han befalte at vognen skulle holde stillstand, og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. 39 Og da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Og han gikk videre med glede. 40 Men Filip ble funnet i Asdod, og han reiste gjennom byene og forkynte i alle byene, helt til han kom til Cæsarea.
Paulus For fjorten år siden kjente jeg en mann i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke. Gud vet det – en slik mann ble rykket opp like til den tredje himmel. Og jeg kjente en slik mann – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke. Gud vet det – at han ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord som et menneske ikke har lov til å si. 2 Korinterbrev 12:2-4
5
Teleportering i Skriften
Enok Det skjedde da Enok hadde fortalt sønnene sine dette, at englene tok ham opp på vingene sine og bar ham opp til den første himmel og plasserte ham på skyene. Og der så jeg, og igjen så jeg høyere, og så eteren, og de plasserte meg på den første himmel og viste meg et meget stort hav, større enn det jordiske havet. Enoks hemmeligheter 3:1 Da Enok hadde talt til folket, sendte Herren mørke over jorden, og det ble mørke, og det dekket de mennene som sto sammen med Enok, og de tok Enok opp til den høyeste himmel, hvor Herren er; og han tok ham imot og stilte ham foran sitt ansikt, og mørket forsvant fra jorden, og lyset kom igjen. Og folket så og forsto ikke hvordan Enok var blitt tatt, og de priste Gud, og fant en bokrull hvor det var sporet «den usynlige Gud»; og alle dro hjem. Enoks hemmeligheter 67:1-2
6