Salomos salmer INTRODUKSJON Denne samlingen av atten krigssanger er en gave fra en gammel semittisk forfatter. Det originale manuskriptet har gått til grunne, men heldigvis er greske oversettelser bevart, og nylig har en syrisk versjon av de samme sangene dukket opp og ble utgitt på engelsk for første gang i 1909 av Dr. Rendel Harris. Dateringen av skrivingen kan fastslås til midten av det første århundre f.Kr. fordi temaet for disse sangene er Pompeius' handlinger i Palestina og hans død i Egypt i 48 f.Kr. Disse salmene hadde en viktig posisjon og var vidt utbredt i den tidlige kirken. De er ofte referert til i de forskjellige kodeksene og historiebøkene fra de første århundrene av den kristne tidsalderen. Senere gikk de tapt av uforklarlige årsaker; og har først blitt gjenopprettet til vår bruk etter forløpet av mange århundrer. Foruten den litterære verdien av den trompetlignende rytmen i disse versene, har vi her et kapittel med gripende gammel historie skrevet av et øyenvitne. Pompeius kommer fra Vesten. Han bruker rambukker på festningsverkene. Soldatene hans vanhelliger alteret. Han blir drept i Egypt etter en fryktinngytende karriere. I de «rettferdige» i disse salmene ser vi fariseerne; i «synderne» ser vi saddukeerne. Det er et epos om et stort folk midt i en stor krise. KAPITTEL 1 Jeg ropte til Herren i min nød, Til Gud når syndere angrep ham. Plutselig hørtes krigslarm foran meg; Jeg sa: Han vil høre på meg, for jeg er full av rettferdighet. Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg var full av rettferdighet, Fordi jeg var velstående og hadde blitt rik på barn. Deres rikdom spredte seg over hele jorden, og deres herlighet til jordens ende. De ble opphøyet til stjernene; De sa at de aldri ville være fan. Men de ble frekkelige i sin velstand, Og de var uten forståelse, Syndene deres var i det skjulte,
Og selv jeg hadde ingen kjennskap til dem. Deres overtredelser gikk lenger enn hedningenes før dem; De vanhelliget Herrens hellige ting fullstendig. KAPITTEL 2 Da synderen ble stolt, rev han ned befestede murer med en rambukk, Og du holdt ham ikke tilbake. Fremmede nasjoner steg opp til ditt alter, De trampet den stolt ned med sandalene sine; Fordi Jerusalems sønner hadde vanhelliget Herrens hellige ting, Hadde vanhelliget Guds offergaver med misgjerninger. Derfor sa han: Kast dem langt bort fra meg! Det ble ikke sett for noe i Guds øyne, Det var fullstendig vanæret; Sønnene og døtrene ble holdt i et alvorlig fangenskap, Deres hals var forseglet, brennmerket var den blant nasjonene. Etter deres synder har han gjort mot dem, For Han har overlatt dem i hendene på de som vant overtaket. Han har vendt sitt ansikt bort fra å vise medlidenhet med dem, Unge og gamle og deres barn sammen; For de hadde gjort ondt, alle sammen, ved ikke å lytte. Og himmelen var sint, Og jorden avskydde dem; For ingen mann på den hadde gjort det de gjorde, Og jorden kjente igjen alt Dine rettferdige dommer, Gud. De lot Jerusalems sønner bli hånet i bytte mot skjøgene i byen; Enhver veifarende kom inn i fullt dagslys. De spottet med sine overtredelser, slik de selv pleide å gjøre; I dagens lys åpenbarte de sine misgjerninger. Og Jerusalems døtre ble urene i samsvar med din dom, Fordi de hadde besmittet seg med unaturlig samleie. Jeg har vondt i tarmene og innvollene på grunn av dette. Og likevel vil jeg rettferdiggjøre deg, Gud, i et oppriktig hjerte, For i dine dommer åpenbares din rettferdighet, Gud. For du har gjengjeldt synderne etter deres gjerninger, Ja, i samsvar med deres synder, som var svært onde. Du har avdekket deres synder, så din dom kan bli åpenbar; Du har utslettet deres minne fra jorden. Gud er en rettferdig dommer,
Salomos salmer
Og han gjør ikke forskjell på folk.
KAPITTEL 3
For folkeslagene hånet Jerusalem og trampet det ned; Hennes skjønnhet ble dratt ned fra herlighetens trone. Hun kledde seg i sekk i stedet for vakre klær, Et tau var rundt hodet hennes i stedet for en krone. Hun tok av seg det strålende diademet som Gud hadde satt på henne, I vanære ble hennes skjønnhet kastet til jorden.
Hvorfor sover du, min sjel, Og priser du ikke Herren? Syng en ny sang, Til Gud som er verdig å bli prist. Syng og vær våkne mot Hans oppvåkning, For det gode er en salme som synges for Gud av et glad hjerte.
Og jeg så det, og jeg bønnfalt Herren og sa: Herre, lenge nok har din hånd vært tung over Israel og ført folkeslagene over dem. For de har drevet lek uten skånsomhet i harme og brennende vrede; Og de skal gjøre fullstendig ende på det, med mindre du, Herre, irettesetter dem i din vrede. For de har ikke gjort det av iver, men av sjelens begjær. de utøser sin vrede over oss med sikte på å plyndre. Drøy ikke, Gud, med å gjengjelde dem, Å forvandle dragens stolthet til vanære. Og jeg måtte ikke vente lenge før Gud viste meg den frekke Drept på Egypts fjell, Ansett for mindre betydning enn de minste, på land og sjø; Også kroppen hans, båret hit og dit på bølgene med mye frekkhet, Uten noen til å begrave ham, fordi Han hadde forkastet ham med vanære.
De rettferdige husker Herren til enhver tid, Med takksigelse og kunngjøring av rettferdigheten i Herrens dommer. Den rettferdige forakter ikke Herrens tukt; Hans vilje er alltid for Herrens åsyn. Den rettferdige snubler og holder Herren rettferdig: Han faller og venter på hva Gud vil gjøre med ham; Han søker etter hvor hans befrielse vil komme fra. De rettferdiges standhaftighet kommer fra Gud, han som befrir dem. Det blir ikke herberge i den rettferdiges hus, synd på synd. Den rettferdige ransaker stadig sitt hus, for å fullstendig fjerne all misgjerning han har gjort ved feil. Han soner for uvitenhets synder ved å faste og plage sin sjel, Og Herren regner enhver from mann og hans hus for skyldfri. Synderen snubler og forbanner sitt liv Dagen da han ble unnfanget, og hans mors smerte. Han legger synd til synd mens han lever; Han faller – sannelig, hans fall er alvorlig – og reiser seg ikke mer. Synderens fortapelse varer evig, Og han skal ikke bli husket når den rettferdige blir hjemsøkt. Dette er synderes lodd for evig.
Han reflekterte ikke over at han var mann, og reflekterte ikke over den siste enden; Han sa: Jeg vil være herre over land og hav; Og han forsto ikke at det er Gud som er stor, Mektig i sin store styrke. Han er konge over himmelen, og dømmer konger og riker. Det er Han som setter meg opp i herlighet, og styrter de stolte til evig fortapelse i vanære, Fordi de ikke kjente Ham. Og se nå, jordens fyrster, Herrens dom, For han er en stor og rettferdig konge, som dømmer alt som er under himmelen. Lov Gud, dere som frykter Herren med visdom, For Herrens miskunnhet skal være over dem som frykter ham, i dommen; Slik at han kan skille mellom rettferdige og syndere, Og lønn synderne for evig etter deres gjerninger; Og forbarm deg over den rettferdige og befri ham fra synderens nød, Og lønner synderen for det han har gjort mot de rettferdige. For Herren er god mot dem som påkaller ham med tålmodighet, gjør i samsvar med sin barmhjertighet mot sine fromme, og styrker dem for Hans åsyn til enhver tid. Lovet være Herren for evig for hans tjenere.
Men de som frykter Herren, skal oppstå til evig liv, Og deres liv skal være i Herrens lys, og skal ikke mer ta ende. KAPITTEL 4 Hvorfor sitter du, du vanhellige mann, i de frommes råd, Siden ditt hjerte er langt borte fra Herren, Å provosere Israels Gud med overtredelser? Ekstravagant i tale, ekstravagant i ytre utseende, mer enn alle mennesker, Er han som er streng i tale når han fordømmer syndere i dommen. Og hans hånd er først på ham som om han handlet i iver, Og likevel er han selv skyldig i mange synder og i skamløshet. Hans øyne hviler på hver kvinne uten forskjell; Hans tunge lyver når han inngår en ed. Om natten og i det skjulte synder han som om han var usett, Med øynene taler han til enhver kvinne med onde pakter. Han er rask til å gå inn i ethvert hus med munterhet som om han var uskyldig.
Salomos salmer
La Gud fjerne dem som lever i hykleri i de frommes selskap, Til og med livet til en slik mann med hans kjøds fordervelse og fattigdom. La Gud åpenbare gjerningene til de som vil tekkes mennesker, En slik manns gjerninger med latter og hån; så de fromme kan regne sin Guds dom for rettferdig, Når syndere blir fjernet fra den rettferdiges åsyn, Selv den som vil tekkes mennesker og ytrer lov med svik. Og blikket deres er festet på enhver manns hus som fortsatt er trygt, Så de, i likhet med slangen, kan ødelegge visdommen til ... med overtrederes ord, Hans ord er falske, så han kan oppnå sitt onde ønske. Han slutter aldri å spre familier som om de var foreldreløse, Ja, han legger et hus i ruiner på grunn av sitt lovløse begjær. Han bedrar med ord og sier: «Det er ingen som ser eller dømmer.» Han fyller ett hus med lovløshet, Og så fester han blikket sitt på det neste huset, Å ødelegge det med ord som gir begjæret vinge. Men med alt dette blir hans sjel ikke mettet, som dødsriket. Herre, la hans del bli vanæret for deg! La ham stønne og komme hjem forbannet. Herre, la hans liv gå til grunne i angst, fattigdom og mangel! La hans søvn være plaget av smerter og hans våkenhet av forvirring. La søvnen bli tatt bort fra hans øyelokk om natten; La ham vanærende mislykkes i alt sine henders verk. La ham komme tomhendt hjem til huset sitt, Og huset hans være tomt for alt som kunne mette appetitten hans. La hans alderdom tilbringes i barnløs ensomhet inntil han dør. La ville dyr rive kjøttet til de som vil tekkes mennesker, Og la de lovløses bein ligge vanæret for solens øyne. La ravnene hakke ut øynene på hyklerne. For de har lagt mange hus av menn i vanære, og spredte dem i deres begjær, Og de har ikke husket Gud, og fryktet ikke Gud i alt dette; Men de har provosert Guds vrede og plaget Ham. Måtte han fjerne dem fra jorden, Fordi de med svik forførte de feilfries sjeler. Salige er de som frykter Herren i sin ulastelighet; Herren skal frelse dem fra falske menn og syndere, Og frels oss fra alle de lovløses (menneskers) snublesteiner. La Gud ødelegge dem som frekt gjør all slags urettferdighet, For en stor og mektig dommer er Herren vår Gud i rettferdighet.
La din miskunnhet, Herre, være over alle dem som elsker deg. KAPITTEL 5 Herre Gud, jeg vil prise ditt navn med glede, midt iblant dem som kjenner dine rettferdige dommer. For du er god og barmhjertig, de fattiges tilflukt; Når jeg roper til Deg, ignorer meg ikke i stillhet. For ingen tar bytte fra en mektig mann; Hvem kan da ta noe av det du har skapt, uten at du selv gir? For mennesket og hans del ligger for Deg på vektskålen; Han kan ikke legge til, for å utvide, det som er foreskrevet av Deg. O Gud, når vi er i nød, roper vi til deg om hjelp, Og du avviser ikke vår bønn, for du er vår Gud. La ikke din hånd være tung på oss, for at vi ikke av nødvendighet skal synde. Selv om du ikke gir oss tilbake, vil vi ikke holde oss unna; Men til Deg vil vi komme. For om jeg hungrer, roper jeg til deg, Gud! Og Du vil gi meg. Fugler og fisk gir du næring, Ved at du gir regn til steppene, så grønt gress kan spire frem, Så for å tilberede fôr på steppen for alt levende; Og om de hungrer, løfter de sitt ansikt til Deg. Konger, herskere og folk gir du næring, o Gud; Og hvem er den fattiges og trengendes hjelp, om ikke du, Herre? Og du vil lytte – for hvem er god og mild uten du? – Gleder de ydmykes sjel ved å åpne din hånd i barmhjertighet. Menneskets godhet skjenkes motvillig og ...; Og hvis han gjentar det uten å knurre, er selv det fantastisk. Men din gave er stor i godhet og rikdom, Og den som setter sitt håp til deg, skal ikke mangle gaver. Over hele jorden er din miskunnhet, Herre, i godhet. Lykkelig er den som Gud husker ved å gi ham det som er ham nok; Dersom et menneske har for mye, synder han. Tilstrekkelige er moderate midler med rettferdighet, Og dermed blir Herrens velsignelse rikelig med rettferdighet. De som frykter Herren, gleder seg over gode gaver, Og din godhet er over Israel i ditt rike. Lovet være Herrens ære, for han er vår konge. KAPITTEL 6 Salig er den mann hvis hjerte er fast bestemt på å påkalle Herrens navn; Når han husker Herrens navn, skal han bli frelst. Hans veier er laget av Herren, Og hans henders verk er bevart av Herren hans Gud.
Salomos salmer
Ved det han ser i sine mareritt, skal sjelen hans ikke bli urolig; Når han farer gjennom elver og havs opprør, skal han ikke bli forferdet. Han står opp av søvnen og priser Herrens navn. Når hans hjerte er i fred, synger han for sin Guds navn, Og han bønnfaller Herren for hele sitt hus. Og Herren hører bønn fra hver den som frykter Gud, Og Herren fullbyrder enhver begjæring fra den sjelen som håper på ham. Lovet være Herren, som viser miskunnhet mot dem som elsker ham i oppriktighet. KAPITTEL 7 Gjør ikke din bolig langt borte fra oss, Gud! for at de ikke skal angripe oss som hater oss uten grunn. For du har forkastet dem, Gud, La ikke deres fot tråkke på din hellige arv. Tukt oss selv etter ditt velbehag; Men overgi oss ikke til nasjonene! For hvis du sender pest, Du selv gir det befaling om oss; For du er barmhjertig, og ikke bli så sint at den fortærer oss. Så lenge ditt navn bor i vår midte, skal vi finne miskunnhet; Og nasjonene skal ikke få overtaket mot oss. For du er vårt skjold, Og når vi påkaller deg, hører du oss; For du skal forbarme deg over Israels ætt til evig tid Og du vil ikke avvise dem: Men vi skal være under ditt åk for alltid, og under din tuktelses ris. Du vil styrke oss i den tid du hjelper oss, Du viste Jakobs hus barmhjertighet den dagen du lovet å hjelpe dem. KAPITTEL 8 Nød og krigslyd har mitt øre hørt, Lyden av en trompet som varsler om blodbad og ulykke, Lyden av mange mennesker som av en overmåte sterk vind, Som en storm med mektig ild som feier gjennom Negev. Og jeg sa i mitt hjerte: Sannelig, Gud skal dømme oss; En lyd jeg hører bevege seg mot Jerusalem, den hellige byen Jeg hørte det som om mine lender var knust, og knærne mine vaklet. Mitt hjerte var redd, mine ben var forferdet som lin. Jeg sa: De grunnfester sine veier i rettferdighet. Jeg tenkte på Guds dommer siden himmelens og jordens skapelse; Jeg holdt Gud rettferdig i hans dommer, som har vært fra evighet. Gud bar deres synder i fullt dagslys; Hele jorden lærte Guds rettferdige dommer å kjenne.
I hemmelige steder under jorden ble deres misgjerninger begått for å provosere Ham til vrede; De forårsaket forvirring, sønn med mor og far med datter; De drev hor, hver mann med sin nestes kone. De sluttet pakter med hverandre med en ed om disse tingene; De plyndret Guds helligdom, som om det ikke fantes noen hevner. De tråkket Herrens alter, rett fra all slags urenhet; Og med menstruasjonsblod vanhelliget de ofrene, som om disse var vanlig kjøtt. De lot ingen synd være ugjort, i hvilken de ikke overgikk hedningene. Derfor blandet Gud over dem en omflakkende ånd; Og ga dem å drikke et beger med ufortynnet vin, så de kunne bli drukne. Han førte ham som er fra jordens ende, ham som slår med velde; Han erklærte krig mot Jerusalem og mot landet hennes. Landets fyrster gikk ham i møte med glede. De sa til ham: Velsignet være din vei! Kom inn, gå inn med fred. De jevnet ut de ujevne veiene før han kom inn; De åpnet portene til Jerusalem, de kronet murene. Som en far går inn i sine sønners hus, slik gikk han inn i Jerusalem i fred; Han etablerte føttene sine der i stor sikkerhet. Han inntok festningene hennes og Jerusalems murer; For Gud selv ledet ham i sikkerhet, mens de vandret om. Han ødela deres fyrster og alle som hadde kloke råd; Han utøste blodet til Jerusalems innbyggere, som urenhetsvann. Han førte bort sønnene og døtrene deres, som de hadde fått i urenhet. De gjorde etter sin urenhet, slik som deres fedre hadde gjort: De vanhelliget Jerusalem og de tingene som var blitt helliget Guds navn. Men Gud har vist seg rettferdig i sine dommer over jordens folkeslag; Og Guds fromme tjenere er som uskyldige lam i deres midte. Verdig å prise er Herren, som dømmer hele jorden i sin rettferdighet. Se, Gud, du har vist oss din rett i din rettferdighet; Våre øyne har sett dine dommer, Gud. Vi har rettferdiggjort ditt navn, som er æret for evig; For du er rettferdighetens Gud, som dømmer Israel med tukt. Vend deg, Gud, miskunn over oss, og forbarm deg over oss! Samle de spredte av Israel med miskunnhet og godhet! For din trofasthet er med oss, Og selv om vi har vært stivnakkede, er du likevel vår tuktemester; Overse oss ikke, vår Gud, så folkeslagene ikke skal oppsluke oss, som om det ikke finnes noen til å redde.
Salomos salmer
Men du er vår Gud fra begynnelsen av, Og på Deg er vårt håp satt, Herre; Og vi vil ikke vike fra Deg, For dine dommer er gode over oss. Vårt og våre barns være din velbehag for evig; Herre, vår frelser, vi skal aldri mer rokkes. Herren er verdig til å bli prist for sine dommer med sine frommes munn; Og velsignet være Israel av Herren for evig. KAPITTEL 9 Da Israel ble ført bort som fange til et fremmed land, Da de falt fra Herren som forløste dem, De ble forkastet fra arven som Herren hadde gitt dem. Blandt alle folkeslag ble de spredte av Israel, i samsvar med Guds ord, Så du kan bli rettferdiggjort, Gud, i din rettferdighet på grunn av våre overtredelser: For du er en rettferdig dommer over alle folk på jorden. For fra din kunnskap er ingen som gjør urett skjult, Og dine frommes rettferdige gjerninger er for ditt åsyn, Herre; Hvor kan da et menneske skjule seg for din kunnskap, o Gud? Våre gjerninger er underlagt våre egne valg og makt Å gjøre rett eller galt i våre henders gjerninger; Og i din rettferdighet hjemsøker du menneskenes sønner. Den som gjør rettferdighet, gir sitt liv hos Herren; Og den som gjør urett, fortaper sitt liv og går til grunne; For Herrens dommer gis med rettferdighet til hver mann og hans hus. Hvem er du god mot, Gud, uten dem som påkaller Herren? Han renser en sjel fra synder når den bekjenner, når den bekjenner; For skam hviler over oss, og skam hviler over dere på grunn av alt dette. Og hvem tilgir han synder, bortsett fra dem som har syndet? Du velsigner de rettferdige og irettesetter dem ikke for de synder de har begått; Og din godhet er over dem som synder, når de omvender seg. Og nå er du vår Gud, og vi er det folket du har elsket: Se og vis barmhjertighet, Israels Gud, for vi er dine! Og ta ikke din nåde bort fra oss, for at de ikke skal angripe oss. For du utvalgte Abrahams ætt fremfor alle folkeslag, Og du satte ditt navn på oss, Herre, Og du vil ikke forkaste oss for alltid. Du sluttet en pakt med våre fedre om oss; Og vi håper på deg når vår sjel vender seg til deg. Herrens miskunnhet være over Israels hus fra evighet til evighet. KAPITTEL 10 Lykkelig er den mannen som Herren husker med irettesettelse, Og som Han med slag holder tilbake fra ondskapens vei så han kan bli renset fra synd, så den ikke skal bli mangedoblet.
Den som gjør ryggen klar for slag, skal bli ren, For Herren er god mot dem som holder ut i tukt. For han gjør de rettferdiges veier rette, og forvrenger dem ikke ved sin tukt. Og Herrens miskunnhet er over dem som elsker ham i sannhet, Og Herren husker sine tjenere i barmhjertighet. For vitnesbyrdet er i den evige paktens lov, Herrens vitnesbyrd gjelder menneskenes veier i hans besøk. Rettferdig og god er vår Herre i sine dommer for evig, Og Israel skal prise Herrens navn med glede. Og de fromme skal takke i folkets forsamling; Og over de fattige skal Gud forbarme seg i Israels glede; For Gud er god og barmhjertig til evig tid, Og Israels forsamlinger skal prise Herrens navn. Herrens frelse være over Israels hus til evig glede! KAPITTEL 11 Blås i trompet i Sion for å kalle på de hellige, La ham som bringer det gode budskap, høres i Jerusalem! For Gud har forbarmet seg over Israel ved å hjemsøke dem. Stå på høyden, Jerusalem, og se dine barn, Fra øst og vest, samlet av Herren; Fra nord kommer de med sin Guds glede, Fra de fjerne øyer har Gud samlet dem. Høye fjell har han fornedret til en slette for dem; Fjellene flyktet ved inngangen. Skogen ga dem ly da de passerte; Gud lot hvert velluktende tre spire frem for dem, så Israel kunne gå forbi i sin Guds herlighets besøk. Ta på deg, Jerusalem, dine herlige klær! Gjør din hellige kappe klar; For Gud har talt godt om Israel fra evighet til evighet. La Herren gjøre det han har talt om Israel og Jerusalem! La Herren opreise Israel ved sitt herlige navn. Herrens miskunnhet være over Israel for alltid og alltid. KAPITTEL 12 Herre, frels min sjel fra den lovløse og ugudelige mannen, Fra den lovløse og baktalende tungen, som taler løgn og svik. Mangefoldig forvrengte er ordene på den ugudeliges tunge, Likesom blant et folk en ild som fortærer deres skjønnhet. Så gleder han seg over å fylle hus med en løgnaktig tunge, å hogge ned gledens trær som setter fyr på overtredere, Å involvere husholdninger i krigføring ved hjelp av baktalende lepper. Måtte Gud fjerne overtredernes lepper langt fra de uskyldige ved å bringe dem til mangel Og måtte baktalernes knokler spres langt bort fra dem som frykter Herren! I flammende ild forgå den baktalende tungen langt borte fra de fromme!
Salomos salmer
Måtte Herren bevare den stille sjel som hater de urettferdige! Og måtte Herren styrke den mann som søker fred i sitt hjem. Herrens frelse være over Israel, hans tjener, til evig tid! Og la synderne omkomme sammen for Herrens åsyn! Men la Herrens fromme arve Herrens løfter. KAPITTEL 13 Herrens høyre hånd har dekket meg; Herrens høyre hånd har spart oss. Herrens arm har frelst oss fra sverdet som gikk gjennom oss, Fra hungersnød og synderes død. Stygge dyr løp mot dem: Med tennene sine rev de kjøttet deres i stykker, og knuste beinene deres med jekslene sine. Men Herren frelste oss fra alt dette. Den rettferdige ble plaget på grunn av sine feil, for at han ikke skulle bli tatt bort sammen med synderne; For synderens fall er forferdelig, Men ikke én av alle disse tingene rører den rettferdige. For ikke er de rettferdiges tukt likt for synder som er gjort i uvitenhet, Og syndernes omstyrtelse. I hemmelighet blir den rettferdige tuktet, for at ikke synderen skal glede seg over den rettferdige. For han tukter den rettferdige som en elsket sønn. Og hans straff er som en førstefødts. For Herren skåner sine fromme, Og utsletter deres feil ved sin tukt. For den rettferdiges liv skal vare evig; Men syndere skal bli ført bort til fortapelse, Og deres minne skal ikke finnes mer. Men over de fromme er Herrens nåde, og over dem som frykter Ham, Hans nåde.
KAPITTEL 15 Da jeg var i nød, påkalte jeg Herrens navn, Jeg håpet på hjelp fra Jakobs Gud og ble frelst; For du er de fattiges håp og tilflukt, o Gud. For hvem, Gud, er sterk, uten å takke deg i sannhet? Og hvor er et menneske mektig uten å takke ditt navn? En ny salme med sang i hjertets glede, Leppenes frukt med tungens velstemte instrument, Førstegrøden av lepper fra et fromt og rettferdig hjerte-Den som ofrer disse tingene skal aldri rokkes av ondskap; Ildflammen og vreden mot den urettferdige skal ikke røre ham, Når det går ut fra Herrens åsyn mot syndere, For å ødelegge all syndernes eiendom, For Guds merke er over de rettferdige, for at de skal bli frelst. Hungersnød, sverd og pest skal være langt fra de rettferdige, For de skal flykte fra de fromme som menn som er forfulgt i krig; Men de skal forfølge syndere og innhente dem, Og de som gjør lovbrudd, skal ikke unnslippe Guds dom; Som av fiender erfarne i krig skal de bli innhentet, For ødeleggelsens merke er på pannen deres. Og synderes arv er ødeleggelse og mørke, Og deres misgjerninger skal forfølge dem til dødsriket der nede. Deres arv skal ikke finnes hos deres barn, For synder skal legge synderes hus øde. Og syndere skal gå fortapt for alltid på Herrens domsdag, Når Gud hjemsøker jorden med sin dom. Men de som frykter Herren, skal finne barmhjertighet i den, og skal leve ved sin Guds barmhjertighet, Men syndere skal gå fortapt for alltid.
KAPITTEL 14
KAPITTEL 16
Trofast er Herren mot dem som elsker ham i sannhet, Til dem som tåler hans tukt, til dem som vandrer i hans buds rettferdighet, I loven som han befalte oss for at vi skulle leve. Herrens fromme skal leve ved det for evig; Herrens paradis, livets trær, er hans fromme. Deres planting har rotfeste for alltid; De skal ikke bli rykket opp alle himmelens dager. For Israel er Guds del og arv. Men slik er ikke synderne og overtrederne, Som elsker den korte dagen tilbrakt i selskap med sin synd; Deres glede er i flyktig korrupsjon, Og de husker ikke Gud. For menneskenes veier er kjent for ham til enhver tid, Og Han kjenner hjertets hemmeligheter før de skjer. Derfor er deres arv dødsriket, mørket og ødeleggelsen Og de skal ikke finnes den dagen de rettferdige finner barmhjertighet; Men Herrens fromme skal arve livet i glede.
Da min sjel slumret langt borte fra Herren, falt jeg nesten ned i graven, Da jeg var langt fra Gud, var min sjel nesten utøst i døden, Jeg hadde vært nær dødsrikets porter med synderen, Da min sjel forlot Herren, Israels Gud, Hadde ikke Herren hjulpet meg med sin evige nåde. Han stakk meg, slik en hest blir stukket, så jeg kunne tjene Ham, Min frelser og hjelper reddet meg til enhver tid. Jeg vil takke deg, Gud, for du har hjulpet meg til min frelse; og du regnet meg ikke blant syndere som er til min fortapelse. Ta ikke din nåde fra meg, Gud, Heller ikke ditt minne fra mitt hjerte til jeg dør. Styr meg, Gud, og bevar meg fra ond synd, og fra hver ond kvinne som får den enfoldige til å snuble. Og la ikke en lovløs kvinnes skjønnhet forføre meg, Heller ikke noen som er utsatt for unyttig synd. Stift mine henders gjerninger foran deg,
Salomos salmer
Og bevare mine gåter i minne om deg. Beskytt min tunge og mine lepper med sannhetens ord; Vrede og ufornuftig harme må holdes langt fra meg. Murring og utålmodighet i lidelse, fjern fra meg Når jeg synder, tukter du meg, så jeg kan vende om til deg. Men støtt min sjel med velvilje og glede, Når du styrker min sjel, vil det som er gitt meg være nok for meg. For hvis du ikke gir styrke, Hvem kan tåle straff med fattigdom? Når en mann blir irettesatt for sin fordervelse, Din prøvelse av ham er i hans kjød og i fattigdommens lidelse. Hvis den rettferdige holder ut i alle disse prøvelsene, skal han motta barmhjertighet fra Herren. KAPITTEL 17 Herre, du er vår konge for alltid og alltid, For i deg, Gud, ærer vår sjel seg. Hvor lange er menneskets levedager på jorden? Som hans dager er, slik er håpet som er satt til ham. Men vi håper på Gud, vår frelser; For vår Guds makt varer evig med miskunnhet, Og vår Guds rike varer evig over folkeslagene i dom. Du, Herre, utvalgte David til konge over Israel, Og du sverget overfor ham angående hans ætt at hans rike aldri skulle svikte for deg. Men for våre synder reiste syndere seg mot oss; De angrep oss og drev oss ut; Det du ikke hadde lovet dem, tok de fra oss med vold. De æret ikke på noen måte ditt ærefulle navn; De satte et verdslig monarki i stedet for det som var deres fortreffelighet; De ødela Davids trone i opprørsk arroganse. Men du, Gud, har styrtet dem og fjernet deres ætt fra jorden, Ved at en mann som var fremmed for vår rase, reiste seg mot dem. Etter deres synder gjengjeldte du dem, Gud; Slik at det gikk dem etter deres gjerninger. Gud viste dem ingen medlidenhet; Han lette etter deres ætt og lot ikke én av dem gå fri. Herren er trofast i alle sine dommer Som Han gjør på jorden. Den lovløse ødela landet vårt, så ingen bodde der, De utryddet unge og gamle og deres barn i én og samme stund. I sin hete vrede sendte han dem bort helt til vest, Og han utsatte landets herskere nådesløst for spott. Som en fremmed oppførte fienden seg stolt, Og hans hjerte var fremmed for vår Gud. Og alt det han gjorde i Jerusalem, Som også nasjonene i byene til sine guder. Og paktens barn blant de blandede folkeslag overgikk dem i ondskap. Det var ikke én blant dem som virket miskunnhet og sannhet midt i Jerusalem. De som elsket de frommes synagoger, flyktet fra dem,
Som spurver som flyr fra reiret sitt. De vandret i ørkener for å redde livet sitt fra ulykke, Og dyrebar i øynene til dem som bodde utenlands var enhver som slapp levende fra dem. Over hele jorden ble de spredt av lovløse menn. For himmelen holdt regnet tilbake fra å dryppe ned på jorden, Kilder som sprang evig opp av dypet, som rant ned fra høye fjell, ble stoppet. For det var ingen blant dem som gjorde rettferdighet og rettferdighet; Fra den fremste blant dem til den minste blant dem var alle syndere; Kongen var en overtreder, og dommeren ulydig, og folket syndig. Se, Herre, og oppreis for dem deres konge, Davids sønn, På den tid da du, Gud, ser det, skal han regjere over Israel, din tjener. Og utrust ham med styrke, så han kan knuse urettferdige herskere, Og så han kan rense Jerusalem fra nasjoner som tramper henne ned til ødeleggelse. Vist og rettferdig skal han drive syndere ut av arven, Han skal ødelegge synderens stolthet som et pottemakerkar. Med jernstav skal han knuse alt de eier, Han skal ødelegge de gudløse folkeslagene med sin munns ord; Ved hans irettesettelse skal nasjoner flykte for ham, Og han skal irettesette syndere for deres hjertes tanker. Og han skal samle et hellig folk, som han skal lede i rettferdighet, Og han skal dømme stammene til det folket som er helliget av Herren sin Gud. Og han skal ikke lenger la urettferdighet bo iblant dem, Og ingen som kjenner ondskap, skal bo hos dem. For han skal kjenne dem, at de alle er sin Guds sønner. Og han skal fordele dem etter deres stammer i landet, Og verken fremmed eller utlending skal lenger oppholde seg hos dem. Han skal dømme folk og nasjoner med sin rettferdighets visdom. Sela. Og han skal la hedningene tjene ham under sitt åk; Og han skal prise Herren på et sted så han kan sees av hele jorden; Og han skal rense Jerusalem og helliggjøre det som i fordums tid. Slik at folkeslag skal komme fra jordens ende for å se hans herlighet, Hun brakte sønnene sine som hadde besvimt som gaver. og å se Herrens herlighet, som Gud har herliggjort henne med. Og han skal være en rettferdig konge, opplært av Gud, over dem, Og det skal ikke være noen urettferdighet i hans dager blant dem, For alle skal være hellige, og deres konge skal være Herrens salvede. For han skal ikke sette sin lit til hest og rytter og bue, Han skal ikke skaffe seg en mengde gull og sølv til krig,
Salomos salmer
Han skal ikke samle tillit fra en mengde på kampens dag. Herren selv er hans konge, håpet for den som er mektig i sitt håp til Gud. Alle nasjoner skal frykte for ham, For han skal slå jorden med sin munns ord for evig. Han skal velsigne Herrens folk med visdom og glede, Og han selv skal være ren fra synd, slik at han kan herske over et stort folk. Han skal irettesette herskere og fjerne syndere ved sitt ords kraft. Og han stoler på sin Gud, og i sine dager skal han ikke snuble; For Gud skal gjøre ham mektig ved sin hellige ånd, og vis ved hjelp av forstandens ånd, med styrke og rettferdighet. Herrens velsignelse skal være med ham. Han skal være sterk og ikke snuble. Hans håp skal være i Herren; hvem kan da seire over ham? Han skal være mektig i sine gjerninger og sterk i frykten for Gud, Han skal vokte Herrens hjord trofast og rettferdig, og skal ikke la noen blant dem snuble på beitemarken sin. Han vil lede dem alle på rett vei, Og det skal ikke være noen stolthet blant dem over at noen blant dem skulle bli undertrykt. Dette skal være Israels konges majestet, han som Gud kjenner; Han skal opphøye ham over Israels hus for å tukte ham. Hans ord skal være mer lutret enn kostbart gull, det utsøkte; I forsamlingene skal han dømme folkene, stammene til de helligede. Hans ord skal være som de helliges ord midt blant helliggjorte folkeslag. Velsignede være de som skal leve i de dager, Ved at de skal se Israels lykke som Gud skal la skje ved at stammene samles. Måtte Herren fremskynde sin barmhjertighet over Israel! Måtte Han frelse oss fra urenheten til vanhellige fiender! Herren selv er vår konge for alltid og alltid. KAPITTEL 18 Herre, din miskunnhet varer over dine henders verk for evig; Din godhet er over Israel med en rik gave. Dine øyne ser på dem, så ingen av dem lider mangel. Dine ører lytter til de fattiges håpefulle bønn. Dine dommer fullbyrdes over hele jorden i barmhjertighet; Og din kjærlighet er til Abrahams ætt, Israels barn. Din straff er over oss som over en førstefødt, enbåren sønn, Å vende den lydige sjel tilbake fra dårskap som er skapt i uvitenhet. Måtte Gud rense Israel til nådens og velsignelsens dag, Mot valgets dag når Velsignede skal de være som skal leve i de dager, Han fører sin salvede tilbake. For de skal se Herrens godhet, den han vil gjøre for den kommende generasjonen, Under tuktens ris fra Herrens salvede i frykt for sin Gud,
I visdommens, rettferdighetens og styrkes ånd; så han kan lede hvert menneske i rettferdighetens gjerninger i frykt for Gud, så han kan sette dem alle foran Herren, En god generasjon som lever i frykt for Gud i nådens dager. Sela. Stor er vår Gud og herlig, han som bor i det høyeste. Det er Han som har gitt himmelens lys i deres baner til å bestemme årstider fra år til år, Og de har ikke veket av fra den veien Han ga dem. I frykt for Gud følger de sin vei hver dag, Fra den dagen Gud skapte dem og til evig tid. Og de har ikke feilet siden den dagen Han skapte dem. Siden slektsgenerasjonene har de ikke trukket seg fra sin vei, Med mindre Gud befalte dem å gjøre det ved befaling fra sine tjenere.