Den bortkomne sauen, den bortkomne mynten og den fortapte sønnen Lukas 15:1–32 1 Da kom alle tollerne og synderne nær til ham for å høre ham. 2 Fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.» 3 Og han fortalte dem denne lignelsen og sa: 4 Hvilken mann blant dere som har hundre sauer og mister én av dem, lar ikke de nittini bli i ødemarken og går etter den som er borte, inntil han finner den? 5 Og når han har funnet det, legger han det på skuldrene sine og gleder seg. 6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som jeg hadde mistet.» 7 Jeg sier dere at på samme måte skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. 8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én, tenner ikke et lys og feier huset og leter flittig til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene sine og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet den mynten jeg hadde mistet.» 10 Likeså sier jeg dere: Det er glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. 11 Og han sa: «En mann hadde to sønner.» 12 Den yngste av dem sa til faren sin: «Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg.» Og han delte ut alt han hadde råd til mellom dem. 13 Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alle sine eiendeler med et utsvevende liv. 14 Og da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød. 15 Og han gikk og holdt seg til en borger i det landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Og han ville gjerne mette buken sin med de skallene som svinene spiste, og ingen ga ham noe.
1
17 Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har nok brød og overflod, og jeg omkommer av sult!» 18 Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietakere. 20 Så sto han opp og kom til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til og falt ham om halsen og kysset ham. 21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. 22 Men faren sa til tjenerne sine: «Bring frem den beste kappen og ta den på ham, og gi en ring på hånden hans og sko på føttene hans.» 23 Og bring gjøkalven hit og slakt den, så la oss spise og være glade! 24 For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var fortapt, og er funnet. Og de begynte å glede seg. 25 Hans eldste sønn var ute på marken, og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Og han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde. 27 Og han sa til ham: «Broren din er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.» 28 Da ble han vred og ville ikke gå inn. Faren hans kom ut og bønnfalt ham. 29 Og han svarte og sa til sin far: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt ditt bud. Og likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne være glad med mine venner. 30 Men da denne din sønn kom, han som har fortært alt du har råd til med skjøger, da slaktet du gjødekalven for ham. 31 Og han sa til ham: «Sønn, du er alltid hos meg, og alt jeg har, er ditt.» 32 Det var rett at vi skulle feste og være glade! For denne broren din var død og er blitt levende igjen, og han var fortapt og er funnet.
2