Gideon, en tapper mektig mann Dommerne 6 1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i midjanittenes hånd i sju år. 2 Midjanittenes hånd ble sterkere enn Israel, og Israels barn bygde seg hulene i fjellene, huler og festninger for midianittenes skyld. 3 Da Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og østens barn opp imot dem. 4 De slo leir mot dem og ødela landets avling helt til Gasa. De lot ikke Israel få leve av noe, verken sauer, okser eller esler. 5 For de kom opp med buskapen sin og teltene sine, og de kom som gresshopper i mengde; for både de og kamelene deres var uten tall, og de dro inn i landet for å ødelegge det. 6 Israel ble svært fattig på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene, 8 Da sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av slavehuset. 9 Og jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle dem som undertrykte dere, og jeg drev dem bort foran dere og ga dere landet deres; 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst. 11 Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte abiesritten Joasj. Hans sønn, Gideon, tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene. 12 Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tappere mann! 13 Gideon sa til ham: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre fortalte oss om da de sa: Førte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hender.» 14 Herren så på ham og sa: «Gå i denne din styrke, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?» 15 Og han sa til ham: Å, Herre, hvormed skal jeg frelse Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
1
Gideon, en tapper mektig mann
16 Herren sa til ham: «Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.» 17 Og han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.» 18 Gå ikke herfra før jeg kommer til deg og har med meg gaven min og satt den frem for deg. Han sa: «Jeg blir her til du kommer tilbake.» 19 Så gikk Gideon inn og laget til et kje og usyrede kaker av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en gryte og bar den ut til ham under eiken og satte den frem. 20 Og Guds engel sa til ham: «Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg det på denne klippen og hell suppen over.» Og han gjorde så. 21 Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden sin, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da steg ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Så forsvant Herrens engel fra hans åsyn. 22 Da Gideon forsto at det var Herrens engel, sa han: «Akk, Herre Gud! Fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.» 23 Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke! Du skal ikke dø.» 24 Så bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det Herrens salom. Det står fortsatt i Ofra, som tilhører Abiesrittene, den dag i dag. 25 Samme natt sa Herren til ham: «Ta din fars unge okse, den andre oksen som er sju år gammel, og riv ned Ba'als alter som din far har, og hogg ned Astarte-hulen som står ved siden av den.» 26 Og bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, på det tilrettelagte stedet, og ta den andre oksen og ofre den som brennoffer sammen med veden fra Astaren som du skal hogge ned. 27 Så tok Gideon ti menn av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, så han ikke kunne gjøre det om dagen, gjorde han det om natten. 28 Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, se, da var Ba'als alter revet ned, og Astarte-hulen som sto ved siden av var hugget ned, og den andre oksen var ofret på det alteret som var bygget. 29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de spurte og spurte, sa de: «Gideon, Joas' sønn, har gjort dette.» 30 Da sa mennene i byen til Joasj: «Før ut sønnen din, så han kan dø! Fordi han har revet ned Ba'als alter og hogd ned Asjera som sto ved siden av det.» 31 Joasj sa til alle som sto rundt ham: «Vil dere stride for Baal? Vil dere frelse ham? Den som vil stride for ham, skal dø mens det ennå er morgen. Er han en gud, så skal han stride for seg selv, fordi noen har revet ned alteret hans.» 32 Derfor kalte han ham den dagen Jerubbaal og sa: «La Baal stride mot ham, fordi han har revet ned alteret hans.» 33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og østens barn seg, og de dro over og slo leir i Jisre'eldalen. 34 Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet, og Abieser samlet seg etter ham. 35 Han sendte budbringere rundt i hele Manasse, og de samlet seg etter ham. Han sendte budbringere til Aser, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem. 36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt, 37 Se, jeg legger en ullfleece på gulvet. Hvis det da bare faller dugg på ullfleeceet, men hele jorden er tørr, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt. 38 Og det ble slik. Tidlig neste dag sto han opp og la ullen sammen og vred duggen ut av den, en skål full med vann. 39 Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg, så jeg bare kan tale denne gangen. La meg prøve ullen bare denne gangen. La det nå bare være tørt på ullen, og la det være dugg over hele jorden.» 40 Og Gud gjorde så den natten. Bare ullen var tørr, og det var dugg over hele marken.
2
Gideon, en tapper mektig mann
Dommerne 7 1 Tidlig morgen brøt Jerubba’al, det er Gideon, opp og alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harod-brønnen. Midjanittenes leir lå på nordsiden av dem, ved Moreh-høyden i dalen. 2 Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for stort til at jeg kan gi midianittene i deres hånd, for da kan Israel skryte av meg og si: Min egen hånd har frelst meg.» 3 Rop nå ut for folket og si: «Den som er redd og redd, skal vende tilbake og dra tidlig fra Gileadfjellet.» Så vendte tjueto tusen mann tilbake av folket, og ti tusen ble igjen. 4 Herren sa til Gideon: «Folket er enn for stort. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier til deg: «Denne skal gå med deg», han skal gå med deg. Og den jeg sier til deg: «Denne skal ikke gå med deg», han skal ikke gå. 5 Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: «Hver den som lepper vannet med tungen sin slik en hund lepper, skal du sette for seg selv. Likeså skal du sette enhver som bøyer seg på kne for å drikke.» 6 Og tallet på dem som leppet vann med hånden til munnen var tre hundre mann. Men hele resten av folket bøyde seg på kne for å drikke vann. 7 Herren sa til Gideon: «Ved de tre hundre mennene som leppet vannet, skal jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. La så resten av folket dra hjem, hver mann.» 8 Så tok folket med seg mat og trompeter. Så sendte han alle de andre israelittene hjem til seg, og de tre hundre mennene beholdt han. Midjanittenes leir lå nedenfor ham i dalen. 9 Samme natt sa Herren til ham: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.» 10 Men hvis du frykter å dra ned, så gå du med din tjener Pura ned til leiren! 11 Og du skal høre hva de sier, og deretter skal dine hender bli styrket til å dra ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utsiden av de væpnede mennene som var i leiren. 12 Midjanittene, amalekittene og alle Østens barn lå i dalen som gresshopper i mengde, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde. 13 Da Gideon kom dit, se, da var det en mann som fortalte en drøm til sin neste. Han sa: «Jeg drømte en drøm. En byggbrødkake veltet inn i Midjans leir og kom bort til et telt. Han slo på det så det falt om, og det veltet det, så teltet ble liggende der.» 14 Da svarte den andre og sa: «Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en israelit. Gud har gitt Midjan og hele hæren i hans hånd.» 15 Da Gideon hørte drømmen og dens tydning, bøyde han seg ned og vendte tilbake til Israels leir og sa: «Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.» 16 Og han delte de tre hundre mennene i tre flokker og ga hver mann en trompet i hånden, med tomme krukker og lamper inni krukkene. 17 Og han sa til dem: Se på meg og gjør likeså! Når jeg kommer til utsiden av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør. 18 Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, da skal også dere blåse i hornene rundt om hele leiren og rope: Herrens og Gideons sverd! 19 Gideon og de hundre mennene som var med ham, kom til utsiden av leiren ved begynnelsen av den midterste nattevakten, og de hadde akkurat satt opp vakten. De blåste i hornene og knuste krukkene de hadde i hendene sine. 20 Og de tre flokkene blåste i hornene og knuste krukkene, og de holdt lampene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse i dem. De ropte: Herrens og Gideons sverd! 21 Og de sto hver på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp og ropte og flyktet. 22 Og de tre hundre blåste i hornene, og Herren rettet den enes sverd mot den andre, ja, i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sitta i Sererat og til grensen ved Abel-Mehola, til Tabbat. 23 Israels menn samlet seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
3
Gideon, en tapper mektig mann
24 Gideon sendte budbringere rundt i hele Efraim-fjellet og sa: «Dra ned mot midjanittene og innta vannene helt til Bet-Bara og Jordan.» Da samlet alle Efraims menn seg og inntok vannene helt til Bet-Bara og Jordan. 25 De tok to av midjanittenes høvdinger, Oreb og Seeb, og drepte Oreb på Orebs klippe, og Seeb drepte de ved Seebs vinpresse. De forfulgte Midjan og brakte Orebs og Seebs hoder til Gideon på den andre siden av Jordan.
Dommerne 8 1 Efraims menn sa til ham: «Hvorfor har du gjort dette mot oss, siden du ikke kalte oss til da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de kjeftet skarpt på ham. 2 Og han sa til dem: «Hva har jeg nå gjort i sammenligning med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?» 3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Da stilnet deres vrede mot ham da han sa dette. 4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattede og forfulgte dem. 5 Så sa han til mennene i Sukkot: «Gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.» 6 Da sa høvdingene i Sukkot: «Har du nå Sebahs og Salmunnas hender, siden vi skal gi brød til hæren din?» 7 Gideon sa: «Når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg rive ned kjøttet deres med torner og tistler fra ørkenen.» 8 Så dro han derfra opp til Penuel og talte til dem på samme måte. Mennene i Penuel svarte ham slik mennene i Sukkot hadde svart ham. 9 Han sa også til mennene i Penuel: «Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.» 10 Sebah og Salmunna var i Karkor, og hærene deres var med dem, omkring femten tusen mann, alle som var igjen av alle hærene til Østens barn. For det falt hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd. 11 Gideon dro opp langs teltboernes vei øst for Nobah og Jogbeha og slo leiren, for leiren var trygg. 12 Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, til fange og forvirret hele hæren. 13 Gideon, Joas' sønn, kom tilbake fra slaget før solen sto opp, 14 Så fanget han en ung mann blant mennene i Sukkot og spurte ham. Han beskrev for ham høvdingene og eldstene i Sukkot, syttisju menn. 15 Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Se, dere har Sebah og Salmunna, som dere irettesatte meg for og sa: Er Sebah og Salmunna nå i din hånd, siden vi skal gi brød til dine trette menn?» 16 Så tok han byens eldste og torner fra ødemarken og tistler, og med dem underviste han mennene i Sukkot. 17 Og han rev ned Penuel-tårnet og drepte mennene i byen. 18 Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hva slags menn var de som dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som du; hver av dem lignet en konges sønner.» 19 Han sa: «De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.» 20 Så sa han til Jeter, sin førstefødte: «Stå opp og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet sitt, for han var redd, siden han ennå var ung. 21 Da sa Sebah og Salmunna: «Reis deg og fall på oss! For mannens styrke er som han er.» Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna og tok smykkerne som kamelene deres hadde på halsen. 22 Da sa Israels menn til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss fra midianittenes hånd.»
4
Gideon, en tapper mektig mann
23 Gideon sa til dem: «Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.» 24 Gideon sa til dem: «Jeg vil be dere om noe: Hver av dere gir meg øreringer fra sitt bytte.» (For de hadde gulløreringer, fordi de var ismaelitter.) 25 De svarte: «Vi vil gjerne gi dem.» Så bredte de ut et klesplagg og kastet i det, hver mann med øreringene de hadde fått av byttet sitt. 26 Og vekten av de gulløreringene han ba om var tusen og syv hundre sekel gull, foruten smykker og halskjeder og purpurklær som kongene i Midjan hadde på seg, og foruten lenkene som var om kamelenes hals. 27 Gideon laget en efod av den og satte den opp i byen sin, i Ofra. Hele Israel drev avsky etter den der. Dette ble en snare for Gideon og hans hus. 28 Slik ble Midjan ydmyket av Israels barn, så de ikke lenger løftet hodet. Landet var i ro i førti år i Gideons dager. 29 Jerubbaal, Joas' sønn, dro og bosatte seg i sitt eget hus. 30 Gideon hadde sytti sønner som han fikk av sin egen slekt, for han hadde mange koner. 31 Hans medhustru som var i Sikem, hun fødte ham også en sønn, og han kalte ham Abimelek. 32 Gideon, Joasj' sønn, døde i god alderdom og ble gravlagt i sin far Joasj' grav i Ofra, som tilhører Abies' barndom. 33 Så snart Gideon var død, vendte Israels barn seg om og drev avsky med Ba'alene og gjorde Ba'alBerit til sin gud. 34 Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiendens hånd på alle kanter. 35 De viste heller ikke Jerubbaals, det vil si Gideons, hus noen godhet, slik som han hadde gjort mot Israel.
Vers-for-vers-gjennomgang Historien om Gideon i Dommerne kapittel 6 til 8 er en av de mest fengslende fortellingene i Bibelen. Den skildrer en nasjons syklus av opprør og undertrykkelse, det motvillige og fryktsomme kallet fra en usannsynlig helt, en mirakuløs militær seier oppnådd med bare 300 mann, og de komplekse ettervirkningene av suksessen.
Kapittel 6: Undertrykkelsen, kallet og forberedelsen Vers 1–6 (Midianittenes undertrykkelse): Fordi Israel gjorde det som var ondt i Herrens øyne, overga Gud dem i midjanittenes hånd i sju år. Midjanittene, amalekittene og østens barn herjet landet, ødela avlinger og husdyr, og tvang israelittene til å gjemme seg i huler, huler og fjell. Vers 7–10 (Den profetiske irettesettelsen): Da Israel ropte til Herren på grunn av midjanittene, sendte Gud en profet for å minne dem om sin nåde – hvordan han førte dem ut av Egypt og befalte dem å ikke frykte amorittenes guder – men de hadde ikke adlydt hans røst. Vers 11–16 (Herrens engel viser seg): Herrens engel kom og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte abiesritten Joasj. Hans sønn, Gideon , tresket hvete i vinpressen for å skjule den for midjanittene. Engelen erklærte: «Herren er med deg, du tapper mann.» Gideon stilte spørsmål ved dette og pekte på Israels fattigdom og sin egen lave status i farens hus. Herren forsikret ham og sa: «Sannelig, jeg vil være med deg.»
5
Gideon, en tapper mektig mann
Vers 17–24 (Tegnet på aksept): Gideon ba om et tegn for å bevise at det virkelig var Gud som talte, og som tilberedte kjøtt og usyrede kaker. Da engelen berørte offergaven med spissen av staven sin, steg ild opp fra klippen og fortærte den, og engelen forsvant. Gideon forsto hvem det var og fryktet for livet sitt, men Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke! Du skal ikke dø.» Gideon bygde et alter der som het Jehova-shalom (Herren er fred). Vers 25–32 (Ødeleggelsen av Baals alter): Samme natt ba Gud Gideon om å ta sin fars andre okse og rive ned farens alter til Baal, og hogge ned trelunden (Asjera) ved siden av. Gideon gjorde dette om natten med ti tjenere av frykt for familien sin og byens menn. Da byens folk ble oppdaget neste morgen, krevde de hans død, men Joasj forsvarte ham og sa: «Vil dere forsvare Baal? ... la ham forsvare sin egen sak.» På grunn av dette ble Gideon kalt Jerubbaal («La Baal forsvare seg mot ham»). Vers 33–35 (Guds ånd gir Gideon kraft): Midjanittene og amalekittene samlet seg og slo leir i Jisre'el-dalen. «Herrens ånd kom over Gideon» (bokstavelig talt kledde ham), og han blåste i en horn og samlet Abieser, Asjer, Sebulon og Naftalis klaner til å følge ham. Vers 36–40 (Fliensens tegn): Gideon søkte fortsatt beroligelse og ba Gud om et tegn ved hjelp av en ullfleece. Først ba han om dugg bare på fleeceet mens bakken forble tørr; Gud ga det. Deretter ba han om at fleeceet skulle være tørt mens bakken hadde dugg; Gud gjorde det også.
Kapittel 7: Den tynnere hæren og seieren over Midjan Vers 1–3 (Trimning av hæren): Jerubbaal (Gideon) og hæren hans slo leir nær Harods brønn, mens midjanittene var i nord. Gud fortalte Gideon at folket var for mange , slik at Israel ikke kunne gjøre krav på ære over Gud. Gud beordret Gideon til å kunngjøre at alle som var redde kunne dra. 22 000 menn dro , og 10 000 ble igjen. Vers 4–8 (Vannprøven): Gud sa at det fortsatt var for mange. Han ba Gideon om å føre dem ned til vannet, hvor han ville skille dem. De som slikket vannet med tungen som en hund (300 menn) ble satt til side. De som knelte ned for å drikke ble sendt hjem. Med bare 300 menn lovet Gud å overgi Midjan i Gideons hender. Vers 9–15 (Midianittenes drøm): Den natten ba Gud Gideon om å dra ned til fiendens leir fordi Han hadde gitt den i hans hånd. Sammen med sin tjener Pura hørte Gideon en midjanittisk soldat fortelle sin ledsager en drøm om en byggbrødkake som veltet inn i Midjans leir og traff et telt slik at det kollapset. Den andre soldaten tolket det slik: «Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd ... for i hans hånd har Gud gitt Midjan.» Gideon tilba Gud og vendte tilbake til sine menn med tillit. Vers 16–22 (Strategien med lamper og krukker): Gideon delte de 300 mennene inn i tre grupper. Han ga hver mann en trompet, en tom krukke og en fakkel (lampe) inni krukken . De omringet leiren om natten, blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre, og ropte: «Herrens og Gideons sverd!» Panikk grep midjanittenes leir, og Herren rettet hver manns sverd mot sin neste i hele leiren. Vers 23–25 (Jakten): Israels menn fra Naftali, Aser og Manasse forfulgte de flyktende midjanittene. Gideon sendte budbringere over Efraim-fjellet for å innta vannene foran dem ved Bet-Bara og Jordan, og tok til fange og henrettet to midjanittiske fyrster, Oreb og Seeb , hvis hoder de brakte tilbake til Gideon.
6
Gideon, en tapper mektig mann
Kapittel 8: Jakten, konfliktene og etterspillet Vers 1–3 (En diplomatisk resolusjon med Efraim): Efraims menn klaget bittert over at de ikke var blitt kalt inn til kamp tidligere. Gideon svarte ydmykt og taktfullt: «Hva har jeg gjort nå sammenlignet med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?» Hans milde svar vendte deres vrede bort. Vers 4–9 (Avslag ved Sukkot og Penuel): Gideon og hans utmattede 300 menn krysset Jordanelven i het forfølgelse av de gjenværende midjanittiske kongene, Sebah og Salmunna. De ba de eldste i Sukkot og Penuel om brød til å mette de slitne troppene, men lederne hånet Gideon og nektet. De sa at de ennå ikke hadde tatt kongene til fange. Gideon advarte dem om at han ville komme tilbake for å straffe dem med torner og tistler. Vers 10–17 (Straff og erobring): Gideon overrasket den gjenværende midianittiske hæren og tok kongene Sebah og Salmunna til fange . Da han kom tilbake, tuktet han de eldste i Sukkot med ørkentorner og tistler, og han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen. Vers 18–21 (Kongenes skjebne): Gideon spurte Sebah og Salmunna hva slags menn de hadde drept ved Tabor, og oppdaget at de var hans egne brødre. Han befalte sin eldste sønn, Jeter, å drepe dem, men gutten var redd fordi han fortsatt var ung. De to kongene ba deretter Gideon om å drepe dem selv, og Gideon drepte dem ved å ta halvmånepynten fra kamelenes halser. Vers 22–27 (Den gylne efoden og Israels fall): Israel prøvde å gjøre Gideon og hans ætt til arvelige herskere, men Gideon nektet bestemt og erklærte: «Herren skal herske over dere.» Gideon kom imidlertid med en forespørsel: at hver mann skulle gi ham en ørering fra byttet. Han samlet 1755 sekel gull og laget en efod , som han plasserte i byen sin Ofra. Tragisk nok drev hele Israel hor etter den der , og den ble en snare for Gideon og hans hus. Vers 28–35 (Gideons død og Israels glemsel): Midjan ble underlagt, og landet hadde ro i 40 år mens Gideon levde. Gideon døde i en god alderdom og ble gravlagt i sin far Joasj' grav. Umiddelbart etter hans død vendte israelittene tilbake til åndelig utroskap, tilba Baal-Berit og unnlot å vise vennlighet mot Jerubba'als (Gideons) hus for alt det gode han hadde gjort.
Viktige lærdommer fra historien om Gideon Gud bruker de usannsynlige og de svake: Gideon begynte med å gjemme seg i frykt og så på klanen sin som den svakeste i Manasse. Gud reduserte bevisst hæren sin fra 32 000 til 300 for å bevise at seier kommer fra guddommelig kraft, ikke menneskelig makt. Tålmodighet med menneskelig tvil: Gud møtte Gideons dype usikkerheter og forespørsler om tegn (ilden og ullen) med utrolig tålmodighet og nåde, og bygde forsiktig opp troen hans steg for steg. Sann lederskap innebærer ydmykhet: Gideon klarte å håndtere skjør stammepolitikk (og berolige efraimittene) og nektet blankt kongelig makt, idet han erkjente at Gud alene skulle herske over Israel. Faren ved kompromiss i suksess: Til tross for sine utrolige seire, ble Gideons skapelse av den gylne efoden en åndelig felle (avgudsdyrkelse) for hans familie og nasjon, noe som beviste at åndelig årvåkenhet er nødvendig selv – og spesielt – etter en stor triumf.
7