KAPITTEL 1 1 Og Josias holdt påskehøytiden i Jerusalem for sin Herre og ofret påske den fjortende dagen i den første måneden. 2 Etter å ha satt prestene etter deres daglige ordninger, ikledd lange klær, i Herrens tempel. 3 Og han sa til levittene, Israels hellige tjenere, at de skulde hellige seg Herren og sette Herrens hellige ark i det hus som kong Salomo, Davids sønn, hadde bygget. 4 og sa: I skal ikke mer bære arken på eders skuldre; tjen nå Herren eders Gud og tjen hans folk Israel og red eder etter slekter og slekter, 5 som David, Israels konge, foreskrevet, og etter hans sønn Salomos storhet, og han stod i templet i samsvar med levittenes ætter, som tjener i eders brødre, Israels barns nærhet, , 6 Ofre påsken i orden, og gjør i stand ofrene for eders brødre, og hold påske etter Herrens befaling som ble gitt til Moses. 7 Og til folket som ble funnet der, ga Josias tretti tusen lam og unger og tre tusen kalver; disse ting ble gitt av kongens godtgjørelse, som han hadde lovet, til folket, til prestene og til levittene. 8 Og Helkias, Sakarias og Syelus, tempelstatterne, ga prestene til påske to tusen og seks hundre sauer og tre hundre kalver. 9 Og Jekonias og Samaja og hans bror Natanael og Assabias og Ochiel og Joram, høvdingene over tusen, ga levittene til påske fem tusen småfe og syv hundre kalver. 10 Og da dette var gjort, stod prestene og levittene, som hadde de usyrede brødene, i en meget vakker rekkefølge etter slektene, 11 Og i overensstemmelse med fedrenes ære for folket å ofre til Herren, slik det er skrevet i Mose bok, og således gjorde de om morgenen. 12 Og de stekte påskemåltidet med ild, som tilhørte; ofrene så de i kobbergryter og panner med en god duft, 13 Og de stilte dem frem for alt folket, og deretter gjorde de rede for sig selv og for prestene deres brødre, Arons sønner. 14 For prestene ofret fettet til natten, og levittene gjorde i stand for seg selv, og prestene deres brødre, Arons sønner. 15 Også de hellige sangerne, Asafs sønner, var i sin rekkefølge, etter Davids utmerkelse, nemlig Asaf, Sakarias og Jedutun, som var av kongens følge. 16 Dessuten var portvaktene ved hver port; det var ikke tillatt for nogen å gå fra hans ordinære tjeneste; for deres brødre, levittene, gjorde rede for dem. 17 Slik ble de ting som hørte til Herrens ofre, utrettet på den dag, for at de kunne holde påske, 18 Og ofre på Herrens alter, etter befaling fra kong Josias. 19 Så holdt Israels barn som var tilstede, påske på den tid og festen med søte brød i syv dager. 20 Og en slik påske ble ikke holdt i Israel siden profeten Samuels tid. 21 Ja, alle Israels konger holdt ikke en slik påske som Josias og prestene og levittene og jødene holdt sammen med hele Israel som ble funnet i Jerusalem. 22 I det attende år av Josias' regjering ble denne påsken holdt. 23 Og gjerningene eller Josias var oppriktig for hans Herre med et hjerte fullt av gudsfrykt. 24 Når det gjelder de ting som skjedde på hans tid, de ble skrevet i tidligere tider om dem som syndet og gjorde ugudelig mot Herren fremfor alle folk og riker, og hvordan de gjorde ham overmåte bedrøvet, slik at ordene fra Herren reiste seg mot Israel.
25 Men etter alle disse gjerningene til Josias skjedde det at Farao, kongen av Egypt, kom for å reise krig ved Karkamis ved Eufrat, og Josias drog ut mot ham. 26 Men kongen i Egypt sendte bud til ham og sa: Hva har jeg med dig å gjøre, konge i Judea? 27 Jeg er ikke sendt ut fra Herren Gud mot deg; for min krig er mot Eufrat, og nå er Herren med meg, ja, Herren er med meg og skynder meg frem; gå bort fra meg og vær ikke mot Herren! 28Men Josias vendte ikke vognen tilbake fra ham, men påtok seg å kjempe med ham, uten å se på profeten Jeremys ord som var talt ved Herrens munn: 29 Men de gikk i strid med ham på Magiddo-sletten, og fyrstene kom mot kong Josias. 30 Da sa kongen til sine tjenere: Før meg ut av striden! for jeg er veldig svak. Og straks førte tjenerne ham ham ut av slaget. 31 Så steg han opp på sin andre vogn; og da han ble ført tilbake til Jerusalem, døde han og ble begravet i sin fars grav. 32 Og i hele jødedommen sørget de over Josias, ja, profeten Jeremy sørget over Josias, og de fremste mennene med kvinnene klaget over ham inntil denne dag. av Israel. 33 Dette er skrevet i boken med fortellingene om Judas konger og alle de gjerninger Josias gjorde, og hans herlighet og hans forstand i Herrens lov og det han hadde gjort før, og det som nå er gjengitt, er omtalt i boken om Israels og Judeas konger. 34 Og folket tok Joakas, sønn av Josias, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Josias, da han var tre og tyve år gammel. 35 Og han regjerte i Judea og i Jerusalem i tre måneder, og så avsatte kongen i Egypt ham fra å være konge i Jerusalem. 36 Og han satte en skatt på landet på hundre talenter sølv og én talent gull. 37 Kongen av Egypt gjorde også kong Joakim, sin bror, til konge over Judea og Jerusalem. 38 Og han bandt Joakim og stormennene; men hans bror Saraces grep han og førte ham ut av Egypt. 39 Fem og tyve år var Joakim da han ble gjort til konge i Judeas og Jerusalems land; og han gjorde det onde for Herrens åsyn. 40 Derfor drog Nabukodonosor, kongen av Babylon, op mot ham og bandt ham med en kobberlenke og førte ham til Babylon. 41 Også Nabukodonosor tok av Herrens hellige kar og bar dem bort og satte dem i sitt eget tempel i Babylon. 42 Men det som er skrevet om ham og om hans urenhet og ugudelighet, er skrevet i kongenes krønike. 43 Og Joakim, hans sønn, ble konge i hans sted; han blev tatt til konge, atten år gammel; 44 Og han regjerte bare tre måneder og ti dager i Jerusalem; og gjorde det onde for Herrens åsyn. 45 Så etter et år sendte Nabukodonosor og lot ham føre til Babylon med Herrens hellige kar. 46 Og han gjorde Sidkias til konge over Judea og Jerusalem, da han var ett og tyve år gammel; og han regjerte i elleve år: 47 Og han gjorde også det som var ondt i Herrens øyne, og brydde seg ikke om ordene som ble talt til ham av profeten Jeremy fra Herrens munn. 48 Og etter at kong Nabukodonosor hadde fått ham til å sverge ved Herrens navn, sverget han seg selv og gjorde opprør. og forherdet sin hals og sitt hjerte og overtrådte Herrens, Israels Guds lover. 49 Også folkets og prestenes høvdinger gjorde mange ting i strid med lovene, og de vedtok all urenheten til alle folkeslag og gjorde Herrens tempel uren, som var helliget i Jerusalem. 50 Men deres fedres Gud sendte ved sitt sendebud for å kalle dem tilbake, fordi han også sparte dem og hans tabernakel.
51 Men de spottet sendebudene hans; og se, da Herren talte til dem, gjorde de en forestilling om hans profeter. 52 Så langt frem, at han, som var vred på sitt folk for deres store ugudelighet, befalte kaldeernes konger å dra opp mot dem. 53 som drepte sine unge menn med sverdet, ja, ja, innenfor rammen av deres hellige tempel, og sparte verken ung mann eller tjenestepike, gammel mann eller barn blant dem. for han ga alt i deres hender. 54 Og de tok alle Herrens hellige redskaper, både store og små, med redskapene til Guds ark og kongens skatter og førte dem bort til Babel. 55 Herrens hus brente de opp og rev ned Jerusalems murer og satte ild på tårnene. 56 Og med hensyn til hennes herligheter, de stanset aldri før de hadde fortært og gjort dem til intet; og folket som ikke ble drept med sverdet, førte han til Babylon. 57 som ble tjenere for ham og hans barn, inntil perserne regjerte, for å oppfylle Herrens ord talt ved Jeremys munn: 58 Inntil landet hadde fått glede av sine sabbater, skal det hvile hele tiden av dets øde, inntil hele sytti år. KAPITTEL 2 1 I Perserkongen Kyros' første år, for at Herrens ord skulle bli oppfylt som han hadde lovet ved Jeremys munn. 2 Herren oppreiste ånden til Kyros, persernes konge, og han forkynte gjennom hele sitt rike, og også ved å skrive: 3 og sa: Så sier Kyros, persernes konge; Israels Herre, den høyeste Herre, har gjort meg til konge over hele verden, 4 Og befalte meg å bygge ham et hus i Jerusalem i jødedommen. 5 Hvis det er noen av dere som er av hans folk, la Herren, hans Herre, være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem som er i Judea og bygge Israels Herrens hus! er Herren som bor i Jerusalem. 6 Hver den som bor på steder rundt, han skal hjelpe ham, de, sier jeg, som er hans naboer, med gull og sølv, 7 Med gaver, med hester og med storfe og andre ting som er gitt ved løfte, til Herrens tempel i Jerusalem. 8 Da stod høvdingen for Judeas slekter og for Benjamins stamme fram; også prestene og levittene og alle de hvis sinn Herren hadde slått til for å dra opp og bygge et hus for Herren i Jerusalem, 9 Og de som bodde rundt omkring dem, og hjalp dem i alle ting med sølv og gull, med hester og storfe og med mange gratis gaver av et stort antall hvis sinn var opprørt til det. 10 Kong Kyros førte også frem de hellige karene som Nabukodonosor hadde ført bort fra Jerusalem og hadde satt opp i sitt avguds tempel. 11 Da Kyros, persernes konge, hadde ført dem ut, overga han dem til Mithridates, hans skattmester. 12 Og av ham ble de overgitt til Sanabassar, stattholderen i Judea. 13 Og dette var tallet på dem; Tusen gullbeger og tusen sølv, tjueni ildkar av sølv, tretti glasskåler av gull og to tusen fire hundre og ti sølv og tusen andre kar. 14 Så var alle karene av gull og sølv som ble båret bort, fem tusen fire hundre og ni og seksti. 15 Disse ble ført tilbake av Sanabassar, sammen med dem fra fangenskapet, fra Babylon til Jerusalem. 16 Men på Artexerxes' tid, skrev perserkongen Belemus og Mithridates og Tabellius og Rathumus og Beeltetmus og
Semellius sekretæren, med andre som var i oppdrag med dem og bodde i Samaria og andre steder, til ham mot de som bodde i Judea og Jerusalem disse brevene som følger; 17 Til kong Artexerxes, vår herre, dine tjenere, Rathumus, historieskriveren, og Semellius, skriveren, og resten av deres råd, og dommerne som er i Celosyria og Fønikia. 18 La det nå være kjent for herre kongen at jødene som er oppe fra deg til oss, som er kommet til Jerusalem, den opprørske og onde byen, bygger markedsplassene og reparerer dens murer og legger grunnen til tinning. 19 Hvis denne byen og dens murer blir bygget opp igjen, vil de ikke bare nekte å gi skatt, men også gjøre opprør mot konger. 20 Og ettersom tingene som gjelder templet nå er i hånden, synes vi det er passende å ikke forsømme en slik sak, 21 Men for å tale til vår herre kongen i den hensikt at det, hvis det er din vilje, kan bli oppsøkt i dine fedres bøker. 22 Og du skal finne i krønikene det som er skrevet om disse ting, og du skal forstå at den byen var gjenstridig og foruroliget både konger og byer. 23 Og at jødene var gjenstridige og alltid reiste krig der; derfor ble også denne by lagt øde. 24 Derfor erklærer vi nå for deg, Herre kongen, at hvis denne byen bygges opp igjen og murene på den settes opp på nytt, vil du fra nå av ikke ha noen passasje til Celosyria og Fønikia. 25 Så skrev kongen igjen til historieskriveren Rathumus, til Beeltetmus, til skriveren Semellius og til de andre som var i oppdrag, og innbyggerne i Samaria og Syria og Fønikia, på denne måten. 26 Jeg har lest brevet som dere har sendt til meg. Derfor befalte jeg å søke iherdig, og det er funnet at denne byen fra begynnelsen av øvde mot konger. 27 Og mennene i den ble gitt til opprør og krig, og det var mektige konger og heftige i Jerusalem, som regjerte og krevde skatt i Celosyria og Fønikia. 28 Derfor har jeg befalt å hindre disse mennene i å bygge byen, og passe på at det ikke skal gjøres mer i den. 29 Og at disse ugudelige arbeiderne ikke går videre til kongers ergrelse, 30 Da kong Artexerxes hans brev ble lest opp, begynte Rathumus og Semellius, skriveren, og de andre som var i oppdrag med dem, i hast mot Jerusalem med en flokk ryttere og en mengde folk i kamp, og begynte å hindre bygningsmennene. ; og byggingen av tempelet i Jerusalem opphørte inntil det andre regjeringsåret til Darius, perserkongen. KAPITTEL 3 1 Da Dareios regjerte, holdt han en stor fest for alle sine undersåtter og for hele hans husstand og for alle fyrstene i Media og Persia, 2 Og til alle guvernørene og høvdingene og løytnantene som var under ham, fra India til Etiopia, i hundre og syv og tyve provinser. 3 Og da de hadde spist og drukket og gått hjem, da de var mette, gikk kongen Dareios inn i sitt sovekammer og sov, og like etter våknet han. 4 Da talte tre unge menn, som var av garde som holdt kongens lik, til hverandre. 5 La hver og en av oss tale en setning: den som overvinner, og hvis dom skal virke klokere enn de andre, ham skal kong Darius gi store gaver og store ting som tegn på seier.
6 som å være kledd i purpur, å drikke gull og sove på gull og en vogn med tøyler av gull og et hodedekk av fint lin og en lenke om halsen. 7 Og han skal sitte ved siden av Dareios for sin visdoms skyld, og han skal kalles sin fetter Dareios. 8 Så skrev hver sin setning, forseglet den og la den under kong Darius sin hodepute; 9 Og han sa at når kongen står opp, vil noen gi ham skriftene; og fra hvis side kongen og de tre persiske fyrstene skal dømme at hans dom er den klokeste, skal seieren gis til ham, slik det var bestemt. 10 Den første skrev: Vin er den sterkeste. 11 Den andre skrev: Kongen er sterkest. 12 Den tredje skrev: Kvinner er sterkest, men fremfor alt bærer sannheten seieren bort. 13 Men da kongen stod opp, tok de skriftene sine og ga dem til ham, og han leste dem. 14 Og han sendte ut alle høvdingene i Persia og Media og landshøvdingene og høvedsmennene og løytnantene og øverste embetsmenn. 15 Og han satte ham ned i det kongelige dommersete; og skriftene ble lest foran dem. 16 Og han sa: Kall på de unge mennene, så skal de forkynne sine egne dommer. Så ble de tilkalt og kom inn. 17 Og han sa til dem: Fortell oss om deres tanker om skriftene. Da begynte den første, som hadde talt om vinens styrke; 18 Og han sa så: O dere, hvor overmåte sterk er vin! det får alle mennesker til å ta feil som drikker det. 19 Det får kongens og det farløse barnets sinn til å være ett; av trellen og den frie, av den fattige og av de rike: 20 Den forvandler også hver tanke til fryd og glede, så et menneske ikke husker verken sorg eller gjeld. 21 Og det gjør hvert hjerte rikt, så en mann kommer ikke i hu verken konge eller landshøvding; og den får til å tale alle ting med talenter: 22 Og når de er i sine kopper, glemmer de sin kjærlighet både til venner og brødre, og litt etter trekker de ut sverd. 23 Men når de er av vinen, kommer de ikke i hu hva de har gjort. 24 O dere, er ikke vin den sterkeste som tvinger til å gjøre slik? Og da han hadde sagt det, holdt han stille. KAPITTEL 4 1Da begynte den andre, som hadde talt om kongens styrke, å si: 2 O dere, utmerker ikke mennesker seg i styrke som hersker over hav og land og alle ting i dem? 3 Men kongen er sterkere, for han er herre over alt dette og hersker over dem. og alt han befaler dem, gjør de. 4 Dersom han ber dem føre krig mot hverandre, da gjør de det; sender han dem ut mot fiendene, går de og bryter ned fjellmurer og tårn. 5 De slår i hjel og blir drept, og de bryter ikke kongens bud; vinner de seieren, bringer de alt til kongen, så vel byttet som alt annet. 6 På samme måte for dem som ikke er soldater og ikke har med kriger å gjøre, men bruker øde, når de har høstet igjen det de hadde sådd, bringer de det til kongen og tvinger hverandre til å betale skatt til kongen. 7 Og likevel er han bare én mann: dersom han befaler å drepe, dreper de; hvis han befaler å spare, sparer de;
8 Dersom han befaler å slå, så slår de; hvis han befaler å legge øde, gjør de øde; hvis han befaler å bygge, bygger de; 9 Dersom han befaler å hugge ned, da hugger de ned; hvis han befaler å plante, planter de. 10 Alt hans folk og hans hærer adlød ham; dessuten legger han seg ned, eter og drikker og hviler seg. 11 Og disse holder vakt omkring ham, og ingen må gå bort og gjøre sine egne gjerninger, og de skal ikke være ulydige mot ham i noe. 12 O dere, hvordan skulle ikke kongen være mektigst når han adlydes på den måten? Og han holdt tungen. 13 Da begynte den tredje, som hadde talt om kvinner og sannhet, (dette var Zorobabel) å tale. 14 O dere, det er ikke den store kongen eller mengden av mennesker, og det er ikke vin som overgår; hvem er det da som styrer dem, eller som har herredømmet over dem? er de ikke kvinner? 15 Kvinner har båret kongen og alt folket som hersker over hav og land. 16 Til og med av dem kom de, og de næret dem som plantet vingårdene hvorfra vinen kommer. 17 Disse lager også klær for menn; disse bringer ære til menneskene; og uten kvinner kan ikke menn være det. 18 Ja, og hvis menn har samlet sammen gull og sølv eller noe annet godt, elsker de ikke en kvinne som er vakker i ynde og skjønnhet? 19 Og når de slipper alt dette, må de ikke gape, og selv med åpen munn feste sine øyne fast på henne; og har ikke alle mennesker mer lyst til henne enn til sølv eller gull eller noe godt? 20 En mann forlater sin far som har oppfostret ham, og sitt land og holder seg til sin hustru. 21 Han holder seg til ikke å tilbringe livet med sin hustru. og husker verken far eller mor eller land. 22 På dette skal også dere vite at kvinner hersker over dere. Arbeider dere ikke og sliter og gir og bringer alt til kvinnen? 23 Ja, en mann tar sitt sverd og går sin vei for å rane og stjele, for å seile på havet og på elver; 24 Og så på en løve og går i mørket; og når han har stjålet, plyndret og ranet, bringer han det til sin kjærlighet. 25 Derfor elsker en mann sin hustru bedre enn far eller mor. 26 Ja, det er mange som har gått tom for vettet for kvinner og blitt tjenere for deres skyld. 27 Mange er også omkommet, har tatt feil og syndet for kvinners skyld. 28 Og nå tror dere meg ikke? er ikke kongen stor i sin makt? frykter ikke alle regioner å ta på ham? 29Men jeg så ham og kongens medhustru Apame, datteren til den beundringsverdige Bartacus, sitte ved kongens høyre hånd, 30 Og hun tok kronen av kongens hode og satte den på sitt eget hode; hun slo også kongen med venstre hånd. 31 Men for alt dette gapte kongen og så på henne med åpen munn; hvis hun lo av ham, lo han også; men hvis hun mislikte ham, ville kongen gjerne smigre, så hun kunne bli forlikt med ham en gang til. 32 O dere menn, hvordan kan det være uten at kvinner er sterke når de gjør slik? 33 Da så kongen og høvdingene hverandre, så han begynte å tale sant. 34 O dere menn, er ikke kvinner sterke? stor er jorden, høy er himmelen, rask er solen i sin bane, for han går rundt himmelen rundt og henter sin bane igjen til sitt eget sted på én dag.
35 Er han ikke stor som gjør disse ting? derfor er sannheten stor og sterkere enn alle ting. 36 Hele jorden roper over sannheten, og himmelen velsigner den; alle gjerninger skjelver og skjelver over den, og med den er ingen urett. 37 Vin er ugudelig, kongen er ugudelig, kvinner er ugudelige, alle menneskenes barn er ugudelige, og slik er alle deres ugudelige gjerninger; og det er ingen sannhet i dem; også i sin urettferdighet skal de gå til grunne. 38 Sannheten varer, den er alltid sterk; den lever og seier til evig tid. 39 Hos henne er det ingen mottakelse av personer eller belønning; men hun gjør det som er rett, og avstår fra alt urett og ondt; og alle menn liker hennes gjerninger. 40 Heller ikke i hennes dom er det noen urettferdighet; og hun er styrken, riket, makten og majesteten i alle tider. Velsignet være sannhetens Gud. 41 Og med det holdt han stille. Og alt folket ropte og sa: Stor er sannheten og mektig over alle ting. 42 Da sa kongen til ham: Spør om hva du vil mer enn det som står i skriften, så vil vi gi deg det, for du er funnet som klokest. og du skal sette deg ved siden av meg, og du skal kalles min kusine. 43 Da sa han til kongen: Kom ditt løfte i hu, som du har lovet å bygge Jerusalem, den dagen du kom til ditt rike! 44 Og for å sende bort alle de karene som ble tatt bort fra Jerusalem, som Kyros avskilte, da han lovte å ødelegge Babylon og sende dem dit igjen. 45 Du har også sverget å bygge opp templet som edomittene brente da Judea ble lagt øde av kaldeerne. 46 Og nå, herre kongen, dette er det jeg krever, og som jeg ønsker av deg, og dette er den fyrstelige gavmildhet som utgår fra deg selv. du har sverget til himmelens konge. 47 Da reiste kongen Dareios seg og kysset ham og skrev brev for ham til alle skattmesterne og løytnantene og høvedsmennene og stattholderne, for at de skulle gå trygt på vei både ham og alle de som dro opp med ham for å bygge Jerusalem. . 48 Han skrev også brev til løytnantene som var i Celosyria og Fønikia, og til dem i Libanus, om at de skulle bringe sedertre fra Libanus til Jerusalem, og at de skulle bygge byen med ham. 49 Dessuten skrev han til alle jødene som gikk ut av hans rike og opp til jødedommen, om deres frihet, at ingen offiser, ingen hersker, ingen løytnant eller skattmester skulle trenge inn i deres dører med makt. 50 Og at hele landet som de har, skal være fritt uten skatt; og at edomittene skulle gi over jødenes landsbyer som de holdt til. 51 Ja, at det årlig skulle gis tjue talenter til byggingen av templet, inntil den tid det ble bygget. 52 og ti andre talenter hvert år for å holde brennofrene på alteret hver dag, slik de hadde befaling om å ofre sytten. 53 Og at alle de som dro fra Babylon for å bygge byen, skulle ha fri frihet, så vel de som deres etterkommere, og alle prestene som dro bort. 54 Han skrev også om. anklagene og prestenes klær som de tjener i; 55 Og likeså for levittenes pålegg, som skulle gis dem inntil den dag da huset var ferdig og Jerusalem bygget opp. 56 Og han befalte å gi alle som holdt byen pensjoner og lønn. 57 Han sendte også bort alle de karene fra Babylon som Kyros hadde skilt ut; og alt det Kyros hadde gitt påbud, befalte han også å gjøre og sende til Jerusalem.
58 Men da denne unge mannen gikk ut, løftet han sitt ansikt til himmelen mot Jerusalem og priste himmelens konge, 59 og sa: Fra deg kommer seier, fra deg kommer visdom, og din er æren, og jeg er din tjener. 60 Velsignet er du som har gitt meg visdom; for deg takker jeg, våre fedres Herre. 61 Så tok han brevene og gikk ut og kom til Babel og fortalte det til alle sine brødre. 62 Og de priste sine fedres Gud, fordi han hadde gitt dem frihet og frihet 63 For å dra op og bygge Jerusalem og templet som er kalt ved hans navn, og de holdt fest med musikkinstrumenter og glede i syv dager. KAPITTEL 5 1 Etter dette ble hovedmennene i ættene utvalgt etter sine stammer til å dra opp med sine hustruer og sønner og døtre, med sine tjenere og tjenestekvinner og deres buskap. 2 Da sendte Dareios med dem tusen ryttere, inntil de hadde ført dem tilbake til Jerusalem i god behold, og med musikkinstrumenter tapper og fløyter. 3 Og alle deres brødre lekte, og han lot dem dra opp sammen med dem. 4 Og dette er navnene på de menn som drog opp, etter deres ætter blant deres stammer, etter deres flere hoder. 5 Prestene, sønner av Pinees, Arons sønn: Jesus, sønn av Josedek, sønn av Saraias, og Joakim, sønn av Zorobabel, sønn av Salatiel, av Davids hus, av Phares slekt, av Judas stamme; 6 Han talte vise setninger for Darius, kongen av Persia, i det andre regjeringsåret, i måneden Nisan, som er den første måneden. 7 Og dette er de av jødene som kom opp fra fangenskapet, hvor de bodde som fremmede, som Nabukodonosor, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon. 8 Og de vendte tilbake til Jerusalem og til de andre delene av jødedommen, hver til sin egen by, som kom med Zorobabel, med Jesus, Nehemias og Sakarias og Reesaias, Enenius, Mardokeus. Beelsarus, Aspharasus, Reelius, Roimus og Baana, deres guider. 9 tallet på dem av nasjonen og deres landshøvdinger, sønner av Phoros, to tusen hundre og to og sytti; Safats sønner, fire hundre og to og sytti: 10 Ares sønner, syv hundre og femti og seks: 11 Faath-Moabs sønner, to tusen åtte hundre og tolv: 12 Elams sønner, tusen to hundre og fire og femti: Zatuls sønner, ni hundre og førti og fem: Corbes sønner, syv hundre og fem: Banis sønner, seks hundre og åtte og førti. 13 Bebais sønner, seks hundre og tre og tyve: Sadas sønner, tre tusen to hundre og to og tyve; 14 Adonikams sønner, seks hundre og sekstisju: Bagois sønner, to tusen sekstiseks: Adins sønner, fire hundre og fire og femti; 15 Aterezias sønner, to og nitti: sønnene til Ceilan og Azetas syv og seksti: Azurans sønner, fire hundre og to og tretti; 16 Ananias sønner, hundre og en: Aroms sønner, trettito; og Bassas sønner, tre hundre og tre og tyve: Asephurits sønner, hundre og to. 17 Meterus' sønner, tre tusen og fem: Betlomons sønner, hundre og tre og tyve; 18 De fra Netofa, femti og femti, de fra Anatot, hundre åtte og femti; de fra Betsamos, to og førti; 19 De fra Kirjathiarius, fem og tjue, de fra Kapira og Beroth, syv hundre og tre og førti, de fra Pira, syv hundre.
20 De fra Chadias og Ammidoi, fire hundre og to og tyve, de fra Cirama og Gabdes, seks hundre og en og tjue; 21 De fra Macalon, hundre og to og tyve: de fra Betolius, to og femti: Nephis sønner, hundre og seks og femti: 22 Kalamolalus' og Onus' sønner, syv hundre og fem og tyve: Jerekus' sønner, to hundre og fem og førti; 23 Annas' sønner, tre tusen tre hundre og tretti; 24 Prestene: sønnene til Jeddu, Jesu sønn, blant Sanasibs sønner, ni hundre og to og sytti: Meruths sønner, tusen og to og femti. 25 Fasarons sønner, tusen og sytti og førti: Karmes sønner, tusen og sytten. 26Levittene: Jessuas sønner og Kadmiel og Banuas og Sudias, fire og sytti. 27 De hellige sangere: Asafs sønner, hundre åtte og tyve. 28 Portvaktene: sønnene til Salum, sønnene til Jatal, sønnene til Talmon, sønnene til Dacobi, sønnene til Teta, sønnene til Sami, i alt hundre og ni og tretti. 29 Templets tjenere: Esaus sønner, Asifas sønner, Tabaoths sønner, Ceras sønner, Suds sønner, Phaleas sønner, Labanas sønner, Grabas sønner, 30 sønnene til Acua, sønnene til Uta, sønnene til Cetab, sønnene til Agaba, sønnene til Subai, sønnene til Anan, sønnene til Cathua, sønnene til Geddur, 31Airus sønner, sønner av Daisan, sønner av Noeba, sønner av Chaseba, sønner av Gazera, sønner av Azia, sønner av Pinees, sønner av Azare, sønner av Bastai, sønner av Asana , sønnene til Meani, sønnene til Naphisi, sønnene til Acub, sønnene til Acipha, sønnene til Assur, sønnene til Faracim, sønnene til Basaloth, 32 Sønnene til Meeda, sønnene til Coutha, sønnene til Charea, sønnene til Charcus, sønnene til Aserer, sønnene til Thomoi, sønnene til Nasit, sønnene til Atifa. 33Sønnene til Salomos tjenere: Asafions sønner, Fariras sønner, Jeelis sønner, Lozons sønner, Israels sønner, Safets sønner, 34 Hagias sønner, sønnene til Faracareth, sønnene til Sabi, sønnene til Sarothie, sønnene til Masias, sønnene til Gar, sønnene til Addus, sønnene til Suba, sønnene til Apherra, sønnene til Barodis. , sønnene til Sabat, sønnene til Allom. 35 Alle tempeltjenerne og sønnene til Salomos tjenere var tre hundre og to og sytti. 36 Disse kom opp fra Thermelet og Thelersas, og Charaathalar ledet dem og Aalar; 37 De kunne heller ikke fortelle sine slekter eller deres slekt hvordan de var av Israel: Ladans sønner, Bans sønn, Nekodans sønner, seks hundre og to og femti. 38 Og av prestene som tilranet seg presteembetet og ikke ble funnet: sønnene til Obdia, sønnene til Accoz, sønnene til Addus, som giftet seg med Augia, en av døtrene til Barselus, og ble oppkalt etter hans navn. 39 Og da beskrivelsen av disse menns slekt ble søkt i registeret og ikke ble funnet, ble de fjernet fra å utføre presteembetet. 40 For til dem sa Nehemias og Atarias at de ikke skulle få del i de hellige ting før det stod opp en yppersteprest kledd i lære og sannhet. 41 Så av Israel, fra dem som var tolv år gamle og oppover, var de alle i tallet førti tusen, foruten trellkvinner og kvinnekvinner to tusen tre hundre og seksti. 42 Deres tjenere og tjenestekvinner var syv tusen tre hundre og førti og syv: sangmennene og sangkvinnene to hundre og fem og førti.
43 Fire hundre og tretti og fem kameler, syv tusen tretti og seks hester, to hundre og førti og fem muldyr, fem tusen fem hundre og tjue og fem dyr pleide åket. 44 Og noen av høvdingene for deres slekter, da de kom til Guds tempel i Jerusalem, lovte å sette opp huset igjen på sitt sted etter deres evne. 45 Og for å gi til den hellige verkenes skattkammer tusen pund gull, fem tusen sølv og hundre presteklær. 46 Slik bodde prestene og levittene og folket i Jerusalem og på landet, også sangerne og portvaktene; og hele Israel i sine landsbyer. 47 Men da den sjuende måneden var nær, og da Israels barn var hver på sitt sted, kom de alle sammen med enighet inn på det åpne stedet for den første port som ligger mot øst. 48 Da reiste Jesus, Josedeks sønn, og hans brødre, prestene, og Zorobabel, Salatiels sønn, og hans brødre, og gjorde i stand Israels Guds alter. 49 Å ofre brennofre på det, slik det er uttrykkelig befalt i Mose bok, Guds mann. 50 Og det ble samlet til dem fra de andre nasjonene i landet, og de reiste alteret på hans eget sted, fordi alle landets nasjoner var i fiendskap med dem og undertrykte dem. og de ofret slaktoffer etter tiden, og brennoffer for Herren både morgen og kveld. 51 De holdt også løvhyttefesten, slik det er befalt i loven, og de ofret hver dag, alt etter som det var passende. 52 Og deretter de stadige offergavene og ofringen av sabbatene og nymånene og alle hellige høytider. 53 Og alle de som hadde avlagt et løfte til Gud, begynte å ofre til Gud fra den første dag i den syvende måned, selv om Herrens tempel ennå ikke var bygget. 54 Og de ga til murerne og snekkerne penger, kjøtt og drikke med glede. 55 Også til dem fra Sidon og Tyrus ga de bærere, for at de skulle bringe sedertre fra Libanus, som skulle føres med fløter til havnen i Joppe, slik det ble befalt dem av Perserkongen Kyros. 56 Og i det andre året og den andre måneden etter at han kom til Guds tempel i Jerusalem begynte Zorobabel, Salatiels sønn, og Jesus, Josedeks sønn, og deres brødre, og prestene og levittene og alle de som var kom til Jerusalem ut av fangenskapet: 57 Og de la grunnvollen til Guds hus på den første dagen i den annen måned, i det andre året etter at de var kommet til jødedommen og Jerusalem. 58 Og de satte levittene fra de var tyve år gamle over Herrens gjerninger. Da reiste sig Jesus og hans sønner og brødre og hans bror Kadmiel og Madiabuns sønner og sønnene til Joda, Eliaduns sønn, med deres sønner og brødre, alle levittene, som satte seg i gang med saken, arbeider for å fremme gjerningene i Guds hus. Så bygde arbeiderne Herrens tempel. 59 Og prestene stod kledd i sine klær med musikkinstrumenter og trompeter; og levittene, Asafs sønner, hadde cymbaler, 60 De synger takkesanger og lovpriser Herren, slik som David, Israels konge, hadde bestemt. 61 Og de sang med høye røster sanger til pris for Herren, for hans miskunnhet og herlighet er til evig tid i hele Israel. 62 Og alt folket blåste i basuner og ropte med høy røst og sang takkesanger til Herren for oppreisningen av Herrens hus. 63 Også av prestene og levittene og av høvdingene for deres familier kom de gamle som hadde sett det tidligere huset til byggingen av dette med gråt og stor gråt. 64 Men mange med trompeter og glede ropte med høy røst,
65 For at basunene ikke skulle høres på grunn av folkets gråt; men folkemengden lød forunderlig, så det ble hørt langt borte. 66 Derfor da fiendene til Judas stamme og Benjamin hørte det, ble de kjent med hva denne basunlyden skulle bety. 67 Og de skjønte at de som var i fangenskapet, bygde templet for Herren, Israels Gud. 68 Så gikk de til Zorobabel og Jesus og til høvdingen for familiene og sa til dem: Vi vil bygge sammen med eder. 69 For likeså adlyder vi, som dere, deres Herre og ofrer til ham fra Asbasarets, assyrernes konges dager, som førte oss hit. 70 Da sa Zorobabel og Jesus og høvdingen for Israels slekter til dem: Det tilkommer ikke oss og dere å bygge sammen et hus for Herren vår Gud. 71 Vi alene skal bygge for Israels Herre, som Kyros, persernes konge, har befalt oss. 72 Men hedningene i landet som lå tungt over innbyggerne i Judea og holdt dem trange, hindret deres bygging. 73 Og ved sine hemmelige planer og folkelige overtalelser og oppstyr hindret de fullføringen av bygningen så lenge kong Kyros levde; så de ble hindret fra å bygge i to år, inntil Dareios regjeringstid. KAPITTEL 6 1 Men i det andre regjeringsåret til Darius Aggeus og Sakarias, Addos sønn, profeterte profetene for jødene i jødedommen og Jerusalem i Herrens, Israels Guds navn, som var over dem. 2 Da reiste sig Zorobabel, Salatiels sønn, og Jesus, Josedeks sønn, og begynte å bygge Herrens hus i Jerusalem, mens Herrens profeter var med dem og hjalp dem. 3På samme tid kom Sisinnes, landshøvdingen over Syria og Fønikia, med Sathrabuzanes og hans ledsagere til dem, og sa til dem: 4 Etter hvis avtale bygger dere dette huset og dette taket og gjør alt det andre? og hvem er de arbeidere som utfører disse ting? 5 Likevel fikk jødenes eldste nåde, fordi Herren hadde besøkt fangenskapet; 6 Og de ble ikke hindret i å bygge, før da Dareios ble gitt en betydning om dem, og et svar mottok. 7 Kopien av brevene som Sisinnes, stattholderen i Syria og Fønikia, og Sathrabuzanes, med deres ledsagere, herskere i Syria og Fønikia, skrev og sendte til Darius; Til kong Dareios, hilsen: 8 La alt bli kjent for vår herre kongen, som kom inn i Judeas land og kom inn i byen Jerusalem, og vi fant i byen Jerusalem de eldste av jødene som var i fangenskapet. 9 Bygg et hus for Herren, stort og nytt, av huggede og kostbare steiner, og tømmeret som allerede er lagt på veggene. 10 Og disse gjerningene blir utført med stor fart, og arbeidet går frem med fremgang i deres hender, og med all ære og flid blir det gjort. 11 Da spurte vi disse eldste og sa: Ved hvis bud bygger dere dette hus og legger grunnvollen til disse gjerninger? 12 Derfor, i den hensikt at vi kunne gi deg kunnskap ved å skrive, krevde vi av dem som var de fremste gjerningsmennene, og vi krevde av dem navnene på deres fremste menn. 13 Så svarte de oss: Vi er Herrens tjenere som har skapt himmel og jord. 14 Og dette huset ble bygget for mange år siden av en stor og sterk Israels konge, og det ble fullført.
15 Men da våre fedre vakte Gud til harme og syndet mot Israels Herre i himmelen, overgav han dem til Nabukodonosors makt, kongen av Babylon, av kaldeerne. 16 som rev huset ned og brente det opp og førte folket bort til Babel. 17 Men i det første året da kong Kyros regjerte over Babylons land, skrev kongen Kyros om å bygge opp dette huset. 18 Og de hellige kar av gull og sølv som Nabukodonosor hadde ført bort fra huset i Jerusalem og hadde satt dem i sitt eget tempel, dem som kongen Kyros førte ut av templet i Babylon, og de ble overgitt til Zorobabel og til herskeren Sanabassarus, 19 Med befaling om at han skulle bære bort de samme karene og sette dem i templet i Jerusalem; og at Herrens tempel skulle bygges i hans sted. 20 Da den samme Sanabassarus kom hit, la han grunnvollen til Herrens hus i Jerusalem. og fra den tid til dette fortsatt er en bygning, er den ennå ikke helt avsluttet. 21 Derfor, hvis det synes godt for kongen, la det søkes blant kong Kyros opptegnelser. 22 Og hvis det blir funnet at byggingen av Herrens hus i Jerusalem er blitt utført med kong Kyros' samtykke, og hvis vår herre kongen er så innstilt, så la ham undertegne oss det. 23 Da befalte kong Darius å søke blant opptegnelsene i Babylon, og i palasset Ekbatane, som ligger i landet Media, ble det funnet en rulle hvori disse ting ble skrevet opp. 24 I det første året av Kyros regjeringstid befalte kong Kyros at Herrens hus i Jerusalem skulle bygges opp igjen, hvor de ofrer med stadig ild. 25 hvis høyde skal være seksti alen og bredden seksti alen, med tre rader med uthuggede steiner og én rad med nytt tre i det landet; og utgiftene til det som skal gis fra kong Kyros' hus: 26 Og de hellige karene i Herrens hus, både av gull og sølv, som Nabukodonosor tok ut av huset i Jerusalem og førte til Babylon, skulle settes tilbake til huset i Jerusalem og settes på det sted hvor de var før. 27 Og han befalte også at Sisinnes, stattholderen over Syria og Fenikia, og Sathrabuzanes og deres ledsagere og de som var utnevnt til herskere i Syria og Fenikia, skulle passe på å ikke blande seg inn i stedet, men la Zorobabel, tjeneren til Herre og landshøvding i Judea og jødenes eldste for å bygge Herrens hus på det stedet. 28 Jeg har også befalt at det skal bygges opp igjen; og at de ser ivrig etter å hjelpe dem som er av jødenes fangenskap, inntil Herrens hus er fullført. 29 Og av skatten til Celosyria og Fønikia skal disse menn gis en del til Herrens ofre, det vil si til landshøvdingen Zorobabel, for okser og værer og lam. 30 Og også korn, salt, vin og olje, og det hele tiden hvert år, uten ytterligere spørsmål, slik prestene som er i Jerusalem, skal si at de skal brukes daglig. 31 For at det kan ofres til den høyeste Gud for kongen og for hans barn, og for at de kan be for sitt liv. 32 Og han befalte at enhver som skulle overtre, ja, eller gjøre narr av noe som er sagt eller skrevet, fra sitt eget hus, skulle et tre tas ut av hans eget hus, og han skulle henges på det, og alt hans gods beslaglegges for kongen. 33 Derfor, Herren, hvis navn er påkalt der, ødelegger med bann hver konge og nasjon som rekker ut sin hånd for å hindre eller skade Herrens hus i Jerusalem. 34 Jeg Dareios, kongen, har bestemt at det skal gjøres med flid i henhold til disse ting. KAPITTEL 7
1Sisinnes, guvernøren over Celosyria og Fønikia og Sathrabuzanes, og deres ledsagere følger kong Darius' bud, 2 Overvåket meget nøye de hellige gjerningene, og hjalp jødenes eldgamle og templets guvernører. 3 Og slik blomstret de hellige gjerningene da profetene Aggeus og Sakarias profeterte. 4 Og de fullførte disse ting etter befaling fra Herren, Israels Gud, og med samtykke fra Kyros, Dareios og Artexerxes, konger av Persia. 5 Og slik ble det hellige hus fullført på den tre og tjuende dag i måneden Adar, i persernes konge Darius sjette år. 6 Og Israels barn, prestene og levittene og de andre som var i fangenskap, som ble lagt til dem, gjorde efter det som er skrevet i Mose bok. 7 Og til innvielsen av Herrens tempel ofret de hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam; 8 og tolv geiter for hele Israels synd, efter tallet på høvdingene for Israels stammer. 9 Også prestene og levittene stod klædd i sine klær, etter sine slekter, i tjenesten for Herren, Israels Guds, efter Mose bok, og portvaktene ved hver port. 10 Og Israels barn som var av fangenskapet holdt påske den fjortende dagen i den første måneden, etter at prestene og levittene ble helliget. 11 De som var i fangenskapet, ble ikke alle helliget sammen, men levittene ble helliget alle sammen. 12 Så ofret de påske for alle de som var fanget, og for sine brødre, prestene, og for dem selv. 13 Og Israels barn som kom ut av fangenskapet, åt, alle de som hadde skilt seg fra landets folks vederstyggeligheter, og søkte Herren. 14 Og de holdt de usyrede brøds høytid i syv dager og gledet seg for Herrens åsyn, 15 For at han hadde vendt Assyria-kongens råd mot dem for å styrke deres hender i Herrens, Israels Guds gjerninger. KAPITTEL 8 1 Og etter dette, da Artexerxes, persernes konge, kom Esdras, sønn av Saraias, sønn av Eserias, sønn av Helkia, sønn av Salum, 2 sønn av Sadduk, sønn av Akitob, sønn av Amarias, sønn av Ezias, sønn av Meremot, sønn av Zaraias, sønn av Savias, sønn av Boccas, sønn av Abisum, sønn av Pinees , sønn av Eleasar, sønn av ypperstepresten Aron. 3 Denne Esdras dro opp fra Babylon som en skriftlærd, og han var meget rede i Moseloven, som var gitt av Israels Gud. 4 Og kongen æret ham, for han fant nåde for hans øine i alle hans begjæringer. 5 Også noen av Israels barn drog opp med ham, av levittenes prest, av de hellige sangere, portvakter og tempeltjenere, til Jerusalem, 6 I det syvende året av Artexerxes' regjeringstid, i den femte måneden, var dette kongens sjuende år; for de dro fra Babylon på den første dag i den første måneden og kom til Jerusalem, i samsvar med den fremgangsrike reise som Herren ga dem. 7 For Esdras hadde meget stor dyktighet, så han slapp ingenting av Herrens lov og bud, men lærte hele Israel lover og lover. 8 Men kopien av oppdraget, som ble skrevet fra kongen Artexerxes, og som kom til presten Esdras og leser av Herrens lov, er dette som følger.
9 Kong Artexerxes hilser til presten Esdras og leser av Herrens lov: 10 Da jeg har bestemt meg for å vise nåde, har jeg gitt befaling om at de av jødenes nasjon og av prestene og levittene som er i vårt rike, som er villige og har lyst, skal gå med deg til Jerusalem. 11 Så mange som har lyst til det, la dem gå med deg, ettersom det har vært godt både for meg og mine syv venner, rådgiverne. 12 For at de kan se på Judeas og Jerusalems anliggender, i samsvar med det som er i Herrens lov; 13 Og bær gavene til Israels Herre til Jerusalem, som jeg og mine venner har lovet, og alt gullet og sølvet som finnes i Babylons land, til Herren i Jerusalem, 14 også med det som er gitt av folket til Herren deres Guds tempel i Jerusalem, for at man kan samle sølv og gull til okser, værer og lam og det som hører til; 15 For at de kan ofre til Herren på Herren sin Guds alter, som er i Jerusalem. 16 Og alt du og dine brødre vil gjøre med sølvet og gullet, skal du gjøre etter din Guds vilje. 17 Og Herrens hellige kar, som er gitt deg til bruk i din Guds tempel, som er i Jerusalem, skal du stille for din Guds åsyn i Jerusalem. 18 Og alt det du ellers kommer i hu for å bruke din Guds tempel, det skal du gi fra kongens skattkammer. 19Og jeg, kong Artexerxes, har også befalt skattevokterne i Syria og Fønikia, at alt det som presten Esdras og den som leser av den høyeste Guds lov skal sende etter, skal de gi ham det med hast. 20 Til summen av hundre talenter sølv, likeså også hvete til hundre kor, og hundre stykker vin og andre ting i mengde. 21 La alt bli utført etter Guds lov flittig for den høyeste Gud, så vrede ikke kommer over kongen og hans sønners rike. 22 Jeg befaler dere også at dere ikke krever skatt eller noen annen påleggelse av noen av prestene eller levittene, eller hellige sangere, eller portvakter eller tempeltjenere, eller av noen som har gjerninger i dette tempel, og at ingen har myndighet til å påtvinge dem noe. 23 Og du, Esdras, etter Guds visdom innsett dommere og rettferdige, så de kan dømme i hele Syria og Fenikia alle dem som kjenner din Guds lov. og de som ikke vet det, skal du undervise. 24 Og enhver som overtrer loven til din Gud og kongens, skal straffes flittig, enten det er med døden eller annen straff, med pengestraff eller fengsel. 25 Da sa den skriftlærde Esdras: Lovet være den eneste Herren, mine fedres Gud, som har lagt disse ting inn i kongens hjerte for å prise hans hus som er i Jerusalem! 26 og har æret meg i øynene til kongen og hans rådgivere og alle hans venner og stormenn. 27 Derfor ble jeg oppmuntret ved hjelp av Herren min Guds og samlet Israels menn for å dra opp med meg. 28Og dette er høvdingene etter deres slekter og en rekke verdigheter som dro opp med meg fra Babylon under kong Artexerxes' regjeringstid: 29 Av Pinees' sønner Gerson, av Itamars sønner Gamael; av Davids sønner Lettus, Sekenias' sønn. 30 Av Peres' sønner: Sakarias; og med ham ble det talt hundre og femti mann. 31 Av Pahat-Moabs sønner: Eliaonias, sønn av Sarjaja, og med ham to hundre mann:
32 Av Zathoes sønner Sekenias, Jeselus' sønn, og med ham tre hundre mann: av Adins sønner Obeth, Jonathans sønn, og med ham to hundre og femti mann. 33 Av Elams sønner: Josias, Gotolias sønn, og med ham sytti mann: 34 Av Safatias sønner: Sarajas, Mikaels sønn, og med ham ti og seksti mann: 35 Av Joabs sønner: Abadias, Jeselus' sønn, og med ham to hundre og tolv mann: 36 Av Banids sønner: Assalimot, sønn av Josafias, og med ham hundre og seksti mann: 37 Av sønnene til Babi: Sakarias sønn av Bebai, og med ham åtte og tyve mann: 38 Av Astats sønner: Johannes, sønn av Acatan, og med ham hundre og ti menn: 39 Av Adonikams sønner den siste, og dette er navnene på dem: Elifalet, Jewel og Samaias, og med dem sytti mann: 40 Av Bagos sønner: Uthi, sønn av Istalcurus, og med ham sytti mann. 41 Og disse samlet jeg til elven som heter Theras, hvor vi slo opp våre telt i tre dager, og så undersøkte jeg dem. 42 Men da jeg ikke fant noen av prestene og levittene der, 43 Så sendte jeg til Eleasar og Iduel og Masman, 44 Og Alnatan og Mamaias og Joribas og Natan, Eunatan, Sakarias og Mosollamon, fremste menn og lærde. 45 Og jeg ba dem gå til høvedsmannen Saddeus, som var på stedet for skattkammeret. 46 Og befalte dem at de skulle tale til Daddeus og til hans brødre og til skattemestrene på det stedet for å sende oss slike menn som kunne utføre presteembetet i Herrens hus. 47 Og ved vår Herres mektige hånd førte de til oss dyktige menn av sønnene til Moli, sønn av Levi, Israels sønn, Asebebia og hans sønner og hans brødre, som var atten. 48 Og Asebia og Annus og hans bror Osaias, av Channuneus' sønner, og deres sønner, var tjue mann. 49 Og av tempeltjenerne som David hadde innsatt, og de fremste menn til tjenesten for levittene, for eksempel tempeltjenerne to hundre og tjue, hvis navn var oppgitt. 50 Og der sverget jeg en faste til de unge mennene for vår Herre, for å ønske ham en fremgangsrik reise både for oss og dem som var med oss, for våre barn og for buskapen. 51 For jeg skammet meg over å spørre kongens fotfolk og ryttere og oppføre meg til beskyttelse mot våre motstandere. 52 For vi hadde sagt til kongen at Herren vår Guds kraft skulle være hos dem som søker ham, til å støtte dem på alle måter. 53 Og igjen ba vi vår Herre angående disse tingene, og fant ham gunstig for oss. 54 Så skilte jeg tolv av prestehøvdingene, Esebrias og Assanias, og ti menn av deres brødre med dem. 55 Og jeg veide dem gullet og sølvet og de hellige karene i vår Herres hus, som kongen og hans råd og fyrstene og hele Israel hadde gitt. 56 Og da jeg hadde veid det, ga jeg dem seks hundre og femti talenter sølv og sølvkar på hundre talenter og hundre talenter gull, 57 og tyve kar av gull og tolv kar av kobber, av fin kobber, glitrende som gull. 58 Og jeg sa til dem: Både dere er hellige for Herren, og karene er hellige, og gullet og sølvet er et løfte til Herren, våre fedres Herre. 59 Ta vare på dem og ta vare på dem til dere overgir dem til høvdingene for prestene og levittene og til de fremste
mennene i Israels ætter i Jerusalem, inn i kamrene i vår Guds hus. 60 Så førte prestene og levittene, som hadde mottatt sølvet og gullet og karene, dem til Jerusalem, inn i Herrens tempel. 61 Og fra Theras-elven dro vi opp den tolvte dag i den første måneden og kom til Jerusalem ved vår Herres mektige hånd, som var med oss, og fra begynnelsen av vår reise reddet Herren oss fra hver fiende, og så vi kom til Jerusalem. 62 Og da vi hadde vært der i tre dager, ble gullet og sølvet som ble veid, gitt i vår Herres hus på den fjerde dag til presten Marmot, Iris sønn. 63 Og med ham var Eleasar, Pinees' sønn, og med dem Josabad, Jesu sønn, og Moët, Sabbans sønn, levitter; alle ble reddet dem etter antall og vekt. 64 Og all vekten av dem ble skrevet opp i samme time. 65 Dessuten ofret de som var kommet ut av fangenskapet, offer til Herren, Israels Gud, tolv okser til hele Israel, seks og åtti værer, 66 tolv og seksti lam, geiter til takkoffer, tolv; alle sammen et offer til Herren. 67 Og de overga kongens bud til kongens forvaltere og til guvernørene i Celosyria og Fønikia. og de æret folket og Guds tempel. 68 Men da dette var gjort, kom høvdingene til meg og sa: 69 Israels folk, fyrstene, prestene og levittene, har ikke fjernet landets fremmede folk, heller ikke hedningenes urenheter, kanaaneerne, hetittene, fereittene, jebusittene og moabittene, egyptere og edomitter. 70 For både de og deres sønner har giftet seg med sine døtre, og den hellige ætt er blandet med landets fremmede folk; og fra begynnelsen av denne saken har herskerne og de store mennene vært delaktige i denne misgjerningen. 71 Og så snart jeg hadde hørt dette, rev jeg klærne mine og det hellige tøyet og rev håret av hodet og skjegget og satte meg ned med sorg og tungt. 72 Så samlet alle de som var rørt ved Herrens, Israels Guds ord, til meg, mens jeg sørget over misgjerningen; 73 Så reiste jeg meg opp fra fasten med mine klær og den hellige kappen revet, og bøyde mine knær og rekker ut mine hender til Herren, 74 Jeg sa: Herre, jeg er til skamme og skammer meg for ditt åsyn; 75 For våre synder er mange over våre hoder, og vår uvitenhet har nådd opp til himmelen. 76 For helt fra våre fedres tid har vi vært og er i stor synd, helt til denne dag. 77 Og for våre synder og våre fedres skyld er vi med våre brødre og våre konger og våre prester overgitt til jordens konger, til sverdet og fangenskapet og til et bytte med skam, inntil denne dag. 78 Og nå er det til en viss grad blitt vist oss barmhjertighet fra deg, Herre, at det skulle bli etterlatt oss en rot og et navn på stedet for din helligdom. 79 Og for å oppdage for oss et lys i Herren vår Guds hus og gi oss mat i vår tjenestetid. 80 Ja, da vi var i trelldom, ble vi ikke forlatt av vår Herre; men han gjorde oss nådige for kongene i Persia, så de gav oss mat; 81 Ja, og æret vår Herres tempel og reiste opp det øde Sion, at de har gitt oss en sikker opphold i jødedommen og Jerusalem. 82 Og nå, Herre, hva skal vi si når vi har disse tingene? for vi har overtrådt dine bud som du gav ved dine tjenere profetenes hånd og sa:
83 At landet som dere går inn i for å ta i eie til arv, er et land som er urent med urenheter fra landets fremmede, og de har fylt det med sin urenhet. 84 Derfor skal dere nå ikke slå deres døtre sammen med deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres sønner. 85 Dessuten skal dere aldri søke å ha fred med dem, så dere kan bli sterke og spise landets gode ting, og at dere kan overlate landets arv til deres barn for alltid. 86 Og alt som er hendt er gjort mot oss for våre onde gjerninger og store synder. for du, Herre, gjorde våre synder lette, 87 Og vi ga oss en slik rot, men vi har vendt tilbake for å overtre din lov og for å blande oss med urenheten til landets folkeslag. 88 Kan du ikke være sint på oss for å utrydde oss, inntil du ikke har etterlatt oss rot, ætt eller navn? 89 Israels Herre, du er sann, for vi har en rot i dag. 90 Se, nå er vi foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke lenger stå foran deg på grunn av disse ting. 91 Og da Esdras i sin bønn avla sin bekjennelse, gråtende og liggende flat på jorden foran templet, samlet det til ham fra Jerusalem en meget stor mengde menn og kvinner og barn; for det var stor gråt blant folket. 92 Da ropte Jekonias, Jeelus' sønn, en av Israels sønner, og sa: O Esdras, vi har syndet mot Herren Gud, vi har giftet oss med fremmede kvinner av landets nasjoner, og nå er hele Israel oppe. . 93 La oss avlegge ed til Herren at vi skal skille oss fra alle våre hustruer som vi har tatt av hedningene, med deres barn, 94 Som du har bestemt, og så mange som adlyder Herrens lov. 95 Stå opp og henrett! for dette gjelder deg, og vi vil være med deg; gjør tappert! 96 Da reiste Esdras seg og avla ed av prestenes og levittenes høvdinger i hele Israel om å gjøre etter disse ting; og så sverget de. KAPITTEL 9 1 Da reiste Esdras seg fra forgården til templet, til kammeret til Joanan, Eliasibs sønn, 2 Og han ble der og spiste ikke kjøtt eller drakk vann og sørget over folkets store misgjerninger. 3Og det ble ropt ut i hele jødedommen og i Jerusalem til alle de som var i fangenskap, at de skulle samles i Jerusalem. 4 Og at hver den som ikke møttes der innen to eller tre dager, etter som de eldste som hadde herredømmet fastsatt, deres kveg skulle gripes til bruk for templet og selv kastes ut fra dem som var i fangenskap. 5 Og på tre dager var alle av Judas stamme og Benjamin samlet i Jerusalem, den tjuende dag i den niende måned. 6 Og hele folkemengden satt skjelvende på den brede forgården til templet på grunn av det nåværende dårlige været. 7 Da reiste Esdras sig og sa til dem: Dere har overtrådt loven ved å gifte dere fremmede hustruer for derved å øke Israels synder. 8 Og nå ved å bekjenne, gi ære til Herren, våre fedres Gud, 9 Og gjør hans vilje og skil dere fra hedningene i landet og fra de fremmede kvinner. 10 Da ropte hele folket og sa med høy røst: Som du har talt, slik vil vi gjøre. 11 Men fordi folket er mange, og det er dårlig vær, så vi ikke kan stå uten, og dette ikke er et verk på en dag eller to, da vår synd i disse ting er spredt vidt:
12 La derfor folkets høvdinger bli, og la alle de av våre boliger som har fremmede hustruer, komme til den fastsatte tiden, 13 Og med dem lederne og dommerne på hvert sted, inntil vi vender Herrens vrede bort fra oss for denne sak. 14 Da tok Jonatan, sønn av Asael, og Esekias, sønn av Theokanus, denne sak på dem, og Mosollam og Levis og Sabbatheus hjalp dem. 15 Og de som var i fangenskapet, gjorde som alt dette. 16 Og presten Esdras utvalgte for seg de fremste menn av deres ætter, alle ved navn; og på den første dag i den tiende måneden satt de sammen for å granske saken. 17 Så deres sak som holdt fremmede hustruer ble avsluttet på den første dagen i den første måneden. 18 Og av prestene som var samlet og hadde fremmede hustruer, ble det funnet: 19 Av Jesu, Josedeks sønns sønner, og hans brødre; Mattelas og Eleasar, og Joribus og Joadanus. 20 Og de gav sine hender for å skille fra sine hustruer og for å ofre værer for å gjøre forlikning for deres feil. 21 og av Emmers sønner; Ananias og Zabdeus og Eanes og Sameius og Hiereel og Azarias. 22 og av Faisurs sønner; Elionas, Massias Israel og Nathanael, og Ocidelus og Talsas. 23 og av levittene; Jozabad og Semis og Colius, som ble kalt Calitas, og Patheus og Judas og Jonas. 24 Av de hellige sangere; Eleazurus, Bacchurus. 25 av portvaktene; Sallumus og Tolbanes. 26 Av dem av Israel, av Foros' sønner; Hiermas og Eddias og Melkias og Maelus og Eleasar og Asibias og Baanias. 27 av Elas sønner; Matthanias, Sakarias og Hierielus og Hieremot og Aedias. 28 og av Samoths sønner; Eliadas, Elisimus, Otonias, Jarimot og Sabatus og Sardeus. 29 av Babais sønner; Johannes og Ananias og Josabad og Amatheis. 30 av Manis sønner; Olamus, Mamuchus, Jedeus, Jasubus, Jasael og Hieremoth. 31 og av Addis sønner; Naathus og Moosias, Lacunus og Naidus og Mathanias og Sesthel, Balnuus og Manasseas. 32 og av Annas' sønner; Elionas og Aseas, og Melchias og Sabbeus og Simon Chosameus. 33 Og av Asoms sønner; Altaneus og Mattias og Baanaja, Elifalet og Manasse og Semei. 34 og av Maanis sønner; Jeremias, Momdis, Omaerus, Juel, Mabdai og Pelias og Anos, Carabasion og Enasibus og Mamnitanaimus, Eliasis, Bannus, Eliali, Samis, Selemias, Natanias, og av Ozoras sønner; Sesis, Esril, Azaelus, Samatus, Zambis, Josephus. 35 og av Etmas sønner; Mazitias, Zabadaias, Edes, Juel, Banaias. 36 Alle disse hadde tatt fremmede koner, og de satte dem bort med barna sine. 37 Og prestene og levittene og de som var av Israel, bodde i Jerusalem og på landet på den første dag i den syvende måned; således bodde Israels barn i sine boliger. 38 Og hele folkemengden kom i enighet til bredden av det hellige forhus mot øst. 39 Og de sa til presten Esdras og leseren at han ville bringe Moseloven, som var gitt av Herren, Israels Gud. 40 Så brakte ypperstepresten Esdras loven til hele folkemengden, fra mann til kvinne og til alle prestene, for å høre loven på den første dag i den syvende måned.
41 Og han leste i den brede gård foran den hellige forgang fra morgen til middag, både for menn og kvinner; og folkemengden ga akt på loven. 42Og Esdras, presten og lovleseren, reiste seg på en prekestol av tre, som var laget for det formål. 43Og Mattatias, Sammus, Ananias, Azarias, Urias, Ezecias, Balasamus stod opp ved siden av ham på høyre side. 44 Og på hans venstre hånd stod Phaldaius, Misael, Melchias, Lothasubus og Nabarias. 45 Da tok Esdras lovboken frem for folket; for han satt først og fremst ærefull for dem alle. 46 Og da han åpnet loven, sto de alle rett opp. Så velsignet Esdras Herren Gud, den Høyeste, hærskarenes Gud, den Allmektige. 47 Og alt folket svarte: Amen! og de løftet opp sine hender falt de til jorden og tilbad Herren. 48Også Jesus, Anus, Sarabias, Adinus, Jacubus, Sabateas, Auteas, Maianeas og Calitas, Asrias og Joasabdus og Ananias, Biatas, levittene, lærte Herrens lov og gjorde dem i stand til å forstå den. 49 Da talte Attharates til ypperstepresten Esdras. og leser og til levittene som lærte folket, ja til alle, og sa: 50 Denne dag er hellig for Herren; (for de gråt alle da de hørte loven:) 51 Gå da og spis fettet og drikk det søte, og send en del til dem som ikke har noe! 52 For denne dag er hellig for Herren, og vær ikke bedrøvet! for Herren skal føre deg til ære. 53 Så offentliggjorde levittene alt for folket og sa: Denne dag er hellig for Herren; ikke vær bedrøvet. 54 Så gikk de sin vei, hver og en for å ete og drikke og glede seg og gi del til dem som ikke hadde noe, og for å juble. 55 Fordi de forstod ordene som de ble instruert i, og for hvilke de var blitt samlet.