Ehud, den venstrehendte leiemorderen Dommerne 3:12–30 12 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. 13 Og han samlet Ammons barn og Amalek om seg, og dro og slo Israel, og de tok palmebyen i eie. 14 Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år. 15 Men da Israels barn ropte til Herren, oppreiste Herren dem en frelser, Ehud, Geras sønn, en benjaminitt, en mann som var venthendt. Med ham sendte Israels barn en gave til Eglon, kongen i Moab. 16 Men Ehud laget seg en dolk med to egger, en alen lang, og han bandt den under klærne sine, på høyre lår. 17 Så kom han med gaven til Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært fet mann. 18 Og da han var ferdig med å ofre gaven, lot han folket som bar gaven, fare. 19 Men han selv vendte tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Kongen sa: «Vær stille!» Da gikk alle som sto rundt ham ut. 20 Ehud kom til ham, mens han satt i en sommerstue som han hadde hatt alene. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Så reiste han seg fra stolen sin. 21 Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok dolken fra sitt høyre lår og stakk den i magen hans. 22 Og skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, slik at han ikke kunne trekke dolken ut av buken, og jorden kom ut. 23 Så gikk Ehud ut gjennom porten og lukket dørene til stuen etter seg og låste dem. 24 Da han hadde gått ut, kom tjenerne hans. Og da de så at dørene til stuen var låst, sa de: Han dekker sannelig føttene sine i sommerkammeret sitt. 25 Og de ventet til de skammet seg. Og se, han åpnet ikke dørene til salongen. Derfor tok de en nøkkel og åpnet dem, og se, herren deres lå død om på jorden. 26 Ehud slapp unna mens de nølte, og dro forbi steinbruddene og flyktet til Se'irat. 27 Da han kom dit, blåste han i hornet på Efraims fjell, og Israels barn dro ned med ham fra fjellet, og han foran dem.
1
Ehud, den venstrehendte leiemorderen
28 Og han sa til dem: Følg meg! For Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd. Og de dro ned for å følge ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab og lot ingen mann gå over. 29 På den tiden slo de i hjel omtrent ti tusen mann av Moab, alle sammen djerve og tapre menn, og ikke én mann slapp unna. 30 Den dagen ble Moab ydmyket av Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
Vers-for-vers-gjennomgang Vers 12–14 (Syndens og undertrykkelsens syklus): Israelittene gjør igjen det som er ondt i Herrens øyne. Som en konsekvens styrker Gud Eglon, Moabs konge. Eglon allierer seg med ammonittene og amalekittene, beseirer Israel, inntar palmebyen (Jeriko) og tvinger Israel til 18 år med hardt slaveri. Vers 15–16 (Ehuds oppgang): Israel roper til Gud om hjelp. Gud oppreiser en befrier: Ehud, en venstrehendt mann fra Benjamins stamme, som er valgt til å bære tributt til kong Eglon. Ehud lager en spesiallaget tveegget dolk (omtrent en armlengde) og fester den godt til høyre lår under klærne. Vers 17–23 (Attentatet): Ehud gir tributten til Eglon, som er usedvanlig tung. Etter å ha sendt tributtbærerne bort, vender Ehud tilbake til kongen og hevder å ha et hemmelig guddommelig budskap. Da han er alene i det kjølige øvre kammeret, trekker Ehud det skjulte våpenet med venstre hånd og stikker det inn i Eglons buk, slik at hele bladet – håndtak og alt – sitter fast i kongen. Vers 24–26 (Flukten): Eglons tjenere ankommer omsider, finner dørene låst og antar at kongen bare forsyner seg privat. Deres lange nøling gir Ehud god tid til å låse dørene, snike seg forbi sikkerhetsvaktene og flykte trygt mot Seirah. Vers 27–30 (Seier og fred): Da Ehud nådde Efraims fjellandskap, blåste han i en trompet for å samle israelittene. Han ledet dem til å erobre vadestedene langs Jordanelven og avskjære Moabs rømningsveier. Israelittene beseiret 10 000 sterke moabittiske krigere, underkuet Moab og sikret 80 år med fred for landet.
Viktige lærdommer fra historien Gud bruker usannsynlige instrumenter: Ehuds fysiske egenskap (å være venstrehendt) viste seg å være en taktisk fordel som fullstendig omgikk standard sikkerhetskontroller for høyrehendte. Handling følger med tro: Befrielse krevde guddommelig inngripen kombinert med Ehuds dristige mot, strategiske planlegging og raske utførelse. Kostnaden for selvtilfredshet: Fortellingen fremhever den tilbakevendende tragiske syklusen i Dommernes bok der fred fører til åndelig apati, noe som resulterer i unødvendig trelldom og undertrykkelse.
2