Debora, Barak og Jael Dommerne 4 1 Etter at Ehud var død, gjorde Israels barn igjen det som var ondt i Herrens øyne. 2 Herren solgte dem i hånden til Jabin, Kanaans konge, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som bodde i Haroset i hedningene. 3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år plaget han Israels barn hardt. 4 Debora, en profetinne, Lapidots kone, var dommer i Israel på den tiden. 5 Hun bodde under Deboras palmetre mellom Rama og Betel i Efraim-fjellet, og Israels barn kom opp til henne for å få avsagt dom. 6 Hun sendte bud og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesnaftali og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra mot Tabor-fjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis barn og Sebulons barn? 7 Jeg vil trekke Sisera, høvdingen for Jabins hær, med vognene og hans hær til deg ved elven Kison, og jeg vil gi ham i din hånd. 8 Barak sa til henne: «Hvis du vil gå med meg, så går jeg. Men hvis du ikke vil gå med meg, så går jeg ikke.» 9 Hun sa: «Jeg vil visselig gå med deg. Men reisen du tar, skal ikke være til din ære. Herren skal selge Sisera i en kvinnes hånd.» Debora sto opp og dro med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte Sebulon og Naftali sammen til Kedesj, og han dro opp med ti tusen mann ved sine føtter, og Debora dro opp med ham. 11 Kenitten Heber, en av Hobabs, Moses' svigerfars, sønner, hadde skilt seg ut fra kenittene og slått opp teltet sitt helt til Sa'anaim-sletten, som ligger ved Kedesj. 12 Og de fortalte Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet. 13 Sisera samlet alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og alt folket som var med ham, fra Haroset i hedningene til Kison-elven. 14 Debora sa til Barak: «Stå opp! For dette er dagen da Herren gir Sisera i din hånd. Har ikke Herren dratt ut foran deg?» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
1
Debora, Barak og Jael
15 Herren la Sisera og alle vognene hans og hele hæren hans i sjakk med sverdets egg foran Barak, så Sisera sprang av vognen sin og flyktet til fots. 16 Men Barak satte etter vognene og hæren helt til Haroset i hedningene, og hele Siseras hær falt for sverdets egg, og ikke en mann ble igjen. 17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kenitten Hebers kone. Det var for fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers hus. 18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: «Kom inn, herre, kom inn til meg! Frykt ikke!» Da han kom inn til henne i teltet, dekket hun ham med en kappe. 19 Så sa han til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Så åpnet hun en melkeflaske og ga ham å drikke og dekket ham til. 20 Så sa han til henne: «Still deg i teltdøren! Når noen kommer og spør deg: Er det noen her? Da skal du si: Nei.» 21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltspiker og en hammer i hånden sin, gikk stille bort til ham og slo spikeren gjennom tinningene hans og festet den i jorden; for han sov tungt og var trett. Så døde han. 22 Mens Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa til ham: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter.» Da han kom inn i teltet hennes, se, der lå Sisera død, og naglen satt i tinningene hans. 23 Så ydmyket Gud Jabin, Kanaans konge, for Israels barn den dagen. 24 Israels barns hånd levde fremover og fikk overtaket på Jabin, Kanaans konge, helt til de hadde utryddet Jabin, Kanaans konge.
Dommerne 5 1 Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, og sa: 2 Lov Herren for hevnen over Israel, da folket villig møtte frem. 3 Hør, konger, lytt, fyrster! Jeg, jeg vil synge for Herren, jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du marsjerte frem fra Edoms mark, da skalv jorden, og himmelen dryppet, og skyene dryppet vann. 5 Fjellene smeltet bort fra Herrens åsyn, Sinai bort fra Herrens, Israels Guds åsyn. 6 I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var veiene tomme, og de reisende gikk på småveier. 7 Landsbyenes innbyggere forsvant, forsvant i Israel, inntil jeg, Debora, stod opp, jeg stod opp som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da ble det krig i portene. Var det skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er med Israels høvdinger, som villig stilte seg opp blant folket. Lov Herren! 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter til doms og vandrer på veien! 11 De som er reddet fra bueskytternes støy på vanndragene, der skal de øve på Herrens rettferdige gjerninger, rettferdige gjerninger mot innbyggerne i hans landsbyer i Israel. Da skal Herrens folk gå ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Reis deg, Barak, og før dine fanger bort, du Abinoams sønn! 13 Så satte han de som er igjen, til å herske over de ypperste blant folket. Herren satte meg til å herske over de mektige. 14 Fra Efraim kom en rot av dem mot Amalek, etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom stattholdere ned, og fra Sebulon de som håndterte skriverens penn. 15 Issakars høvdinger var med Debora, Issakar og Barak. Han ble sendt til fots ned i dalen. Rubens ætter hadde store tanker. 16 Hvorfor ble du værende blant saueflokkene og hørte på flokkens breking? Rubens flokker hadde store hjerters undersøkelser. 17 Gilead ble værende på den andre siden av Jordan, og hvorfor ble Dan værende på skipene? Asjer ble værende ved havets bredd og ble værende i sine brudd.
2
Debora, Barak og Jael
18 Sebulon og Naftali var et folk som satte livet på spill til døden på haugene på marken. 19 Kongene kom og kjempet, så kjempet Kanaans konger i Ta'anak ved Megiddos vann; de tok ikke penger til seg. 20 Fra himmelen kjempet de, stjernene i sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kison-bekken rev dem bort, den eldgamle elven, Kison-bekken. Min sjel, du har trådt ned kraft. 22 Da ble hestehovene knust av fremspringene, av de mektiges fremspring. 23 «Forbann Meroz!» sa Herrens engel, «forbann bitterlig innbyggerne der!» fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp mot de mektige. 24 Velsignet være blant kvinner Jael, kenitten Hebers hustru, velsignet være hun blant kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun bar frem smør i en herlig skål. 26 Hun stakk hånden sin etter naglen og høyre hånd etter arbeidshammeren, og med hammeren slo hun Sisera, hun hogg av hodet hans, og hun gjennomboret og stakk gjennom tinningene hans. 27 For hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned. For hennes føtter bøyde han seg, han falt. Der han bøyde seg, der falt han død om. 28 Siseras mor kikket ut av vinduet og ropte gjennom gitteret: «Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor nøler hjulene på vognene hans?» 29 Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun ga svar til seg selv, 30 Har de ikke fart? Har de ikke delt byttet? En eller to jomfruer til hver mann? Sisera fikk et bytte i flerfarget farge, et bytte i flerfarget håndarbeid, flerfarget håndarbeid på begge sider, møkket for nakken på dem som røver byttet? 31 Så la alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men la de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft. Og landet fikk ro i førti år.
Kommentar Beretningen om Debora, Barak og Jael som finnes i Dommerne, kapittel 4 og 5 beskriver en av Israels mest slående utfrielser fra utenlandsk undertrykkelse. Den fremhever guddommelig suverenitet, modig lederskap og hvordan Gud bruker uventede instrumenter for å oppnå sine hensikter.
Del 1: Vers-for-vers-gjennomgang Dommerne kapittel 4: Fortellingen om utfrielsen Vers 1–3: Israels synd og grusomme undertrykkelse Etter dommeren Ehuds død gjør israelittene igjen det som er ondt i Herrens øyne. Som en konsekvens overgir Gud dem i hånden til Jabin, Kanaans konge (som regjerer i Hasor), hvis militære kommandant er Sisera . Sisera undertrykker Israel hardt i tjue år med en formidabel militærstyrke på 900 jernvogner . Israels barn roper til Herren om hjelp. Vers 4–9: Deboras og Baraks kall Debora , en profetinne og Lapidots kone, dømmer Israel på dette tidspunktet, sittende under Deboras palmetre. Hun sender bud etter Barak, Abinoams sønn, og gir en befaling fra Gud: Han skal ta med seg 10 000 menn fra Naftali og Sebulon til Tabor-fjellet, og Gud skal trekke Sisera og vognene hans til Kison-elven. Barak svarer betinget: «Hvis du vil gå med meg, så vil jeg gå. Men hvis du ikke vil gå med meg, så vil jeg ikke gå .» Debora går med på å dra, men profeterer at reisen ikke vil bringe ham personlig ære , fordi Herren vil selge Sisera i en kvinnes hånd.
3
Debora, Barak og Jael
Vers 10–16: Slaget ved Tabor-fjellet og Kison Barak kaller Sebulon og Naftali til Kadesj og samler 10 000 følgere, med Debora som følger ham. Da Sisera hører om dette, samler han sine 900 jernvogner og alle sine tropper til Kison-elven. Debora ber Barak reise seg og erklærer: «Har ikke Herren dratt ut foran deg?» Barak leder sine menn ned fra fjellet, og Herren forvirrer (forvirrer) Sisera og hans hær . Siseras hær blir fullstendig ødelagt av sverdets egg, og ikke en mann blir etterlatt i live, mens Sisera forlater vognen sin og flykter til fots. Vers 17–22: Jael og Siseras nederlag Sisera flykter til teltet til Jael , kenitten Hebers kone, fordi det er fred mellom Jabins kongelige hus og Hebers familie. Jael går ut for å møte ham, inviterer ham inn og dekker ham. Sisera ber om vann; i stedet gir hun ham smør (surmelk) i en fornem skål . Utmattet og tillitsfull sovner Sisera tungt. Jael tar stille en teltspiker og en hammer i hånden, går forsiktig bort til ham og slår spikeren gjennom tinningene hans ned i bakken og dreper ham momentant. Når Barak ankommer for å forfølge ham, viser Jael ham den døde fiendens kommandør, og oppfyller dermed Deboras profeti. Vers 23–24: Kong Jabins undertrykkelse På den dagen ydmyker Gud Jabin, Kanaans konge, Israels barn, og Israels hånd lykkes og får overtaket mot ham inntil han blir ødelagt. Dommerne kapittel 5: Deboras og Baraks sang Vers 1–5: Lovprisning til Herren Debora og Barak synger en triumfsang og priser Gud for de frivillige lederne og det villige Israels folk. De minnes Guds majestetiske, jordskjelvende nærvær da Han marsjerte fra Se'ir og Edom. Vers 6–11: Israels ødeleggelse vendt til rettferdighet Sangen minner om de mørke dagene med undertrykkelse da motorveiene var tomme og landsbyboerne gjemte seg inntil Debora oppsto som «en mor i Israel» . Den inviterer herskere, dommere og vanlige byfolk samlet ved vannplassene til å fortelle om Herrens rettferdige gjerninger og befrielsesgjerninger. Vers 12–18: Villige stammer vs. selvtilfredse stammer Et triumferende rop går ut til Barak om å føre fangenskapen til fange. Sangen beskriver hvilke stammer som ivrig meldte seg frivillig – Efraim, Benjamin, Makir, Sebulon, Jissakar og Naftali – og irettesetter skarpt de som ble igjen ved saueflokkene eller kystområdene sine, som Ruben, Dan og Asjer . Vers 19–23: Det kosmiske slaget og Meroz' forbannelse Kanaans konger kjempet, men «stjernene i sine baner kjempet mot Sisera» (noe som antyder guddommelig inngripen, sannsynligvis kraftig regn som forvandlet Kison-elven til en flom som la jernvognene i ustand). Den gamle elven Kison feide fienden bort. En bitter forbannelse er uttalt over byen Meroz fordi de ikke kom ut «til Herrens hjelp mot de mektige». Vers 24–27: Ære Jaels mot Jael blir hyllet som «velsignet fremfor kvinner» i teltet. Sangen beskriver levende hennes avgjørende handling – hun rakte etter hammeren og slo spikeren gjennom Siseras hode, hvor han sank og falt død om for føttene hennes.
4
Debora, Barak og Jael
Vers 28–30: Ironien rundt Siseras mor En dramatisk, ironisk vignett skifter til Siseras mor som ser ut av gittervinduet sitt og engstelig lurer på hvorfor sønnens vogn er så treg med å returnere. Hennes kloke damer trøster henne med illusjonen om at han bare deler byttet – fanger og rike broderier – uvitende om at han allerede er død. Vers 31: Avsluttende bønn Sangen avsluttes med en kraftfull bønn: «Så la alle dine fiender gå til grunne, Herre, men la de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft.» Etter denne seieren har landet hatt ro i førti år .
Del 2: Viktige lærdommer og livsanvendelser Gud bruker det usannsynlige og vanlige: Befrielse kom ikke gjennom en tradisjonell keiserlig hær med elitevåpen, men gjennom en vanlig kvinne (Jael) som brukte en teltplugg og hammer, noe som demonstrerte at Gud fryder seg over å bruke ydmyke verktøy til ekstraordinære formål. Faren ved åndelig nøytralitet og selvtilfredshet: Deboras sang kritiserer heftig stammene som ble hjemme (som Ruben og Dan) og forbanner Meroz for å nekte å hjelpe. Åndelig nøytralitet i tider med moralsk krise blir behandlet som opposisjon; troende blir kalt til aktivt engasjement snarere enn komfortabel tilskuerstatus. Partnerskapets og oppmuntringens kraft: Barak innså sitt behov for åndelig forankring og ba Deborah om å bli med ham i kamp. Gud designer ofte våre åndelige og praktiske seire rundt fellesskap, gjensidig ansvarlighet og gudfryktig partnerskap snarere enn isolert individualisme. Å gi Gud æren tilbake: Umiddelbart etter å ha oppnådd massiv militær suksess, skrøt ikke Debora og Barak av sin egen taktiske briljans; i stedet brast de ut i en lovsang der de tilskrev all ære, historisk makt og seier tilbake til Herren. I perioder med personlig eller profesjonell triumf, holder bevisst lovsang og ydmykhet vårt fokus forankret på den sanne kilden til vår styrke.
5