Issuu on Google+

nr. 1- 2010

Fri tale

- et liberalistisk ungdomsmagasin fra hordaland Fpu

g n i n s i v r e d Seksualun n a b i l a T d e m fritale_01_mars_2010.indd 1

02.03.2010 07:32:40


NR. 1- 2010

Fri tale

- et liberalistisk

d FpU

sin fra Hordalan

ungdomsmaga

kjære lesere Det første som møter mange hos FpU, er de bastante holdningene til enkeltmenneskets frihet. I denne utgaven av Fri Tale tar den form av helt ferske ”Muhammedkarikaturer”. Kritikerne med de skarpeste og mest irriterende stemmene (du hører kanskje allerede pipestemmen til Kristin Halvorsen i ørene, ja?) vil nok si at jeg gjør dette kun for å provosere, og at jeg ikke hadde giddet å gjøre det samme om ingen hadde reagert. Dette stemmer nesten på en prikk. Selvfølgelig hadde jeg ikke hatt noe behov for å trykke disse tegningen dersom ingen engang løftet øyenbrynet når de så dem - men ingenting ville gjort meg lykkeligere. Jeg trykker tegninger, jeg skriver krasse ord, og jeg går langt for å finne den vinklingen på et tema som får akkurat deg til å føle deg tråkket på og tilsidesatt. Kun for å provosere, og likevel er mitt største håp at jeg skal mislykkes med nettopp dette. ikke hele sannheten Jeg må dessverre innrømme å ha trukket poenget mitt litt for langt i de forrige avsnittene. Bladets forside er ikke tilstede kun for å provosere. Den er også der fordi jeg mener at de negative resultatene av de siste årenes kulturkrasj fortjener like mye omtale som sitt positive motstykke – om ikke mer. Vold mot kvinner er et problem, og det er spesielt et problem i minoritetsmiljøer. For de av dere som feirer kvinnedagen, er dette temaet viktig å huske. Ytringsfrihet – verdt å kjempe for Jeg håper ikke de bastante meningene til FpU skremmer dere altfor mye, for det er en grunn til at de er der. FpU kommer til å fortsette å drive dem som truer enkeltindividets rettigheter tilbake, skanse for skanse, og ytringsfriheten er intet unntak. A free press can be good or bad, but, most certainly, without freedom a press will never be anything but bad.  ~Albert Camus

Ida Christine Hansen Redaktør

sning i v r e d n u Seksualliban med Ta 01.03.2010

rs_2010.indd

fritale_01_ma

1

Innvandrere- ranere eller fotballstjerner? 4-5 Ekstremistan 5 Straff – forbryterens rettighet? 6-7 Vinn spillkonsoll 8-9 Sataniske vers 9 når døden er ønsket 10-11 Skatte- og avgiftstrykket må ned! 12-13 Hordaland FpU på tillitsmannskonferanse i Oslo 14-15 Formannsspalten 16 Ansvarlig redaktør: Eskil Moen eskil@fpu.no tlf 99446602 Redaktør: Ida Christine Hansen ida.hansen@fpu.no tlf 90656627 Design og produksjon: Bjarte Kvinge Tvedt

2 - nr. 1 2010 - Fri Tale

fritale_01_mars_2010.indd 2

22:44:13

Hordaland FpU C. Sundts gate 56 5004 Bergen Tlf: 55 30 76 23 hordaland.fpu.no hordaland@fpu.no Bidragsytere: Gjermund Hagesæter Marie rosmer Tristan Dupré Eskil Moen 350 opplag

02.03.2010 07:32:43


fritale_01_mars_2010.indd 3

02.03.2010 07:32:47


Innvandrere – ranere eller f “Innvandrere er sterkt overrepresentert på medisin- og ingeniørstudier, en ny generasjon innen akademia, politikk og næringsliv har mange folk med innvandrerbakgrunn. Samtidig er de også overrepresentert blant dem som fucker opp, som ikke fullfører skolen, blant dem som begår grovest kriminalitet - og blant dem som aldri gjør noe galt.” Dette er selve kjernebudskapet Aslak Nore presenterer i sin bok Ekstremistan. En bok om et samfunn som blir mer ekstremt, både på godt og vondt. Voldtar på en annen måte Blant temaene som har vært mest diskutert i innvandringsdebatten, er statistikken over voldtektssaker det som vekker sterkest følelser. I Oslo blir nesten alle overfallsvoldtekter begått av en mann med minoritetsbakgrunn mot en etnisk norsk kvinne. - Forklaringen slik jeg ser det, ligger i en bestemt æreskultur, som går forut for religionen, men som vi også finner spor av i for eksempel islam, uttaler Alslak Nore. Majoran Vivekananthan, redaktør i det flerkulturelle bladet Utrop, har derimot en annen forklaring på fenomenet. Han mener menn med innvandringsbakgrunn har en annen måte å voldta på, og at det ikke har noe å gjøre med innvandreres syn på kvinner. - Norske menn har et nettverk av kvinner som de jevnlig møter på fester og i andre sosiale sammenhenger. Det er der de norske mennene voldtar. Innvadrerne har ikke dette nettverket, og det er derfor de finner tilfeldige ofre. Per Willy Amundsen mener det er synd at jenter skal måtte være

nene burde være flinkere til også å stå på for disses rettigheter. Han tenker da spesielt på problemstillingene rundt tvangsekteskap og omskjæring av unge jenter.

Aslsak Nore Forfatter og samfunnsdebattant. Har blant annet skrevet boken ”Ekstremistan” der han tar opp de nye problemstillingene som dukker opp når Norge blir et flerkulturelt samfunn. Foto: Aschehoug

Omskjæring –ikke relevant? Vivekananthan er ikke enig med Amundsen og parerer påstandene om tvangsekteskap og omskjæring med at dette gjelder et svært lavt antall kvinner. - Det blir feil å bruke dette som indikatorer på hvor godt integreringen i Norge fungerer. Det bør heller fokuseres på antall i arbeid, norskkunnskaper eller om man har norske venner. Norskkunnskaper og samfunnsforståelse er imidlertid ikke fremmede målestokker for FrPpolitikeren, og opplæring i dette

- Norske menn har et nettverk av kvinner som de jevnlig møter på fester og i andre sosiale sammenhenger. Det er der de norske mennene voldtar. Innvadrerne har ikke dette nettverket, og det er derfor de finner tilfeldige ofre. Majoran Vivekananthan redde for å gå hjem fra byen, og at på dette punktet har både likestillingen og integreringen en lang vei å gå. Dette er imidlertid ikke det eneste området politikeren synes kunne trenge en real omgang av sistnevnte blanding. - Jeg savner en likestillingskamp for minoritetskvinnene, sier FrPpolitikeren. Han påpeker at kvinnesakskvin-

er av de fleste allerede kjent som en av kjernesakene til partiet. Et felt Amundsen mener dagens regjering feiler på. - Den rødgrønne regjeringen er mest opptatt av hvor mange undervisningstimer man får gjennomført. Jeg mener det er på tide at man blir mer opptatt av resultatene av opplæringen.

Per-Willy Amundsen Innvandringspolitisk talsmann i FrP Foto: Bård Gudim Amundsen foreslår derfor å innføre obligatorisk testing av alle som søker norsk statsborgerskap. Selv om Utrop-redaktøren og FrPpolitikeren kan enes om at det er viktig å bruke norskkunnskaper som en målestokk på hvor godt integreringspolitikken fungerer, splittes de i saken om testing. Utrop-redaktøren er ikke enig i hvordan Amundsen og FrP vil løse saken. - På en slik test finnes det også mange etnisk norske som ville falle av. Se til USA - Hva hjelper et språkkurs dersom man ikke kommer i jobb? Det er det viktigste spørsmålet i integreringsdebatten. I Norge roper vi alltid på staten for å løse et problem. Kanskje vi heller skal se mot USA, spør Nore. Han mener debatten kjøres inn på et sidespor dersom man utelukkende fokuserer på norskopplæring for innvandrerne. Vivekananthan mener heller at staten burde ta et større ansvar, og at oppfølgingen i dag ikke er

4 - nr. 1 2010 - Fri Tale

fritale_01_mars_2010.indd 4

02.03.2010 07:32:50


er fotballstjerner?

Majoran Vivekananthan Redaktør i den flerkulturelle avisen Utrop. Foto: Utrop.no god nok. - Innvadrerne kan sammenliknes med norske barnevernsbarn. De blir stort sett overlatt til seg selv. Nores løsning er derimot helt etter Amundsens hjerte. - Integreringspolitikken er et vanskelig område, og politikerene kan ikke bare vedta at noen skal integreres. Det må de ville selv, forteller Amundsen. Han trekker frem USA som et forbilde innenfor innvandring. Ytringsfriheten på hell Etter de siste ukenes demonstrasjoner mot trykking av Muhammedkariakaturene, kan man ikke unngå å ta opp ytringsfriheten i en diskusjon om innvandring. Ingen av debattantene ønsker å bestride ytringsfriheten som prinsipp, men de deler ikke

oppfatning av hvordan Norge og Jonas Gahr Støre taklet saken da bølgene fra karikaturstriden skylte over Norges ambassader første gang. Vivekananthan forklarer at med det høye konfliktnivået var det rett av Støre å forsøke å gå i en dialog med dem som følte seg såret av tegningene. Han legger også til at det er en redaktørs eget ansvar å velge om man vil trykke noe, og at dette ikke trenger noen støtte fra politikerne. Nore og Amundsen er begge uenige i vinklingen til Vivekananthan. Nore sier det var feigt av Støre å ikke stå opp for ytringsfriheten, og i stedenfor forsøke å presse frem en unnskyldning fra den omstridte Magazinet-redaktøren. Reaksjonen fra Amundsen er den samme, men han velger å gå enda lenger i sin beskrivelse av utenriksministeren. - Det viser en mangel på ryggrad. Støre er utrolig flink til å holde festtaler der han snakker om rettigheter, men så snart det koster, vil han ikke stå for noe. Amundsen påpeker at han tror statsminister Siv Jensen ville gjort en mye bedre jobb, og han avslutter kontant med beskjeden – enten er man for ytringsfrihet, eller så er man det ikke. Ida Christine Hansen Redaktør

- Det viser en mangel på ryggrad. Støre er utrolig flink til å holde festtaler der han snakker om rettigheter, men så snart det koster, vil han ikke stå for noe.

Ekstremistan – Aslak Nore Deltaker under Nokas-ranet eller fotballspiller på landslaget? Dette er bare en liten del av essensen i boken som søker å sette ord på det flerkulturelle Norge. Aslak Nore tar for seg barndomshistorier, statistikk, forskning og andre menneskers tanker. Disse plukker han fra hverandre for så å binde sammen igjen med sine egne betraktninger om hvorfor det er slik. Krydret med detaljer fra både norske konvertitter og teorier om æreskultur, tar han for seg hva som skjer når religion på nytt blir en del av det sekulære Norge. Han bruker godt kjente eksempler til å trekke frem de forskjellige retningene det nye Norge føres i. Boken gir ingen god forklaring på akkurat hva som gjorde at John Carew ble en internasjonal fotballstjerne som topper ligatabellene, mens andre gutter med minoritetsbakgrunn endte opp med å toppe statistikken over blind vold. Det den sier er at vi kan forvente oss mer av dette i fremtiden – for det flerkulturelle Norge er kommet for å bli. Anbefaling Dersom man er ute etter en bok som kjapt samler opp noen av det siste tiårets tanker rundt innvandring, er dette helt klart et likeså godt alternativ som det meste annet. Noe litterært lynnedslag er den ikke, men for en dag på stranden passer den perfekt – og hvem vet, kanskje blir man noen ord klokere når siste side er bladd om?

Per-Willy Amundsen Fri Tale - nr. 1 2009 2010 - 5

fritale_01_mars_2010.indd 5

02.03.2010 07:32:50


Straff – forbryterens rettighet? ”De har begge kynisk utnyttet fornærmede mens hun var bort i mot bevisstløs av alkoholpåvirkning. Begge voldtekter fremstår som samordnet mellom overgriperne ved at de etter tur utnyttet henne. De har heller ikke i ettertid skjønt hvilke alvorlige skadevirkning som her ble påført et barn.” Slik lyder et utdrag fra en dom i Ålesund desember 2009. Straffen? To og et halvt år i fengsel. Dommen er satt av dommere som har overveid saken nøye og som er fullt klar over hvilket ansvar de har overfor samfunnet. Strafferammene er nøye gjennomtenkt av politikere som mener å ta ansvar for å beskytte innbyggerne i Norge. Likevel blir denne dommen møtt med avsky blant allmennheten. Hvem er det som bestemmer hva som er en riktig staff? Hvem har ansvaret? Det er ingen hemmelighet at FpU ønsker et generelt strengere straffenivå. Det er heller

ingen som legger skjul på at FpU mener offerets rettigheter skal veie tyngst, mens Arbeiderpartiet og SV helst ønsker å gjøre dagens strafferammer enda mildere. Kriminalitet er myndighetenes ansvar å hanskes med , og myndighetene skal sørge for at kriminalitet belaster befolkningen minst mulig. Følgelig er det fornuftig at alle tiltak som skal bekjempe kriminalitet, inkludert

”straffen er forbryterens rettighet.” Georg Wilhelm Friedrich Hegel strafferammene, kun har som formål å skape mindre av det. Dette stemmer ikke helt med det systemet Norge har i dag, der strafferammene skal

gjenspeile ”folks rettsoppfattning”. Påstanden i avsnittet over insinuerer at myndighetene skal holde seg for gode for subjektive vurderinger av hva som er rettferdig, og kun kalkulere seg frem til den beste samfunnsøkonomiske løsningen. En rettighet La oss tenke oss at all forskning og erfaring tilsier at den beste straffen for drap er en dags opphold på et middels fint hotell. Hvis vi kun skal følge den preventive modellen, er det ikke nødvendigvis noe galt i dette. Heldigvis er det ikke så enkelt. Et viktig liberalistiske prinsipp blir ofte oversett i denne de-

Det er heller ingen som legger skjul på at FpU mener offerets rettigheter skal veie tyngst, mens Arbeiderpartiet og SV helst ønsker å gjøre dagens strafferammer enda mildere. 6 - nr. 1 2010 - Fri Tale

fritale_01_mars_2010.indd 6

02.03.2010 07:32:51


batten, nemlig forbryterens rett til straff. Den tyske filisofeen Georg Wilhelm Friedrich Hegel påstod at ”straffen er forbryterens rettighet.” Å straffes hvis man forbryter seg mot loven, er noe enhver forbryter har rett til å forvente seg, ettersom det er et uttrykk for den grunnleggende respekt han fortjener. Den kriminelle vet hvilke regler samfunnet legger til grunn, og tok et valg når han brøt dem - Et valg som må erkjennes av domstolen. Når vi skal ha en stat som skal definere hvor min frihet slutter, får myndighetene følgelig et moralsk talerør som benyttes hver gang noen dømmes. Da skal de ta enkeltmenneskets beslutning på alvor og følge opp med en streng straff. Hvis staten følger dette til punkt og prikke, elimineres det som kalles formildende omstendigheter. Det vil si at det eneste som betyr noe er hva som ble gjort, uavhengig av om forbrytelsen var begrått med overlegg eller i affekt.

Selv om en straff skal være streng, betyr ikke dette at man må gi avkall på rehabilitering og en human behandling av kriminelle i fengsel. Individets rettigheter må ligge til grunn for en

FpU vil: - Strengere straffer for volds- og seksualforbytelser - Flere ressurser til politiet - Opprette et eget offerombud - Synlig politi i gatene - Styrke voldsoffererstatningen - Ikke gi forbrytere som har begått flere straffer ”frikort” for flere av forbrytelsene sine slik de får i dag

hver politisk avgjørelse tatt av en liberalistisk stat. Derfor må domstolene dømme strengt, men det betyr ikke at fengslene ikke kan tilby utdanning, trening, samfunnsarbeid og annen hjelp til å takle livet etter straffen. På den måten får man en gylden middelvei: man kan dømme folk rettferdig, få ned kriminaliteten ved hjelp av preventive tiltak og samtidig passe på at straffen virker avskrekkende. As soon as men know that they can kill without fear of punishment or blame, they kill; or at least they encourage killers with approving smiles. Simone Weil Tristan Dupré Formann Bergen FpU

Fri Tale - nr. 1 2010 - 7

fritale_01_mars_2010.indd 7

02.03.2010 07:32:51


Vinn spillko Hordaland FpU setter i gang vervekampanje for 2010, med flotte premier! Vi trenger nye medlemmer for å stille sterkt til valgkampen i 2011, og vil derfor gi deg noe tilbake for å verve medlemmer til oss! Konkurransen varer frem til årsmøtet, med tre trekninger. Både de som blir innmeldt og de som verver deltar i konkurransen.  Trekninger Det blir trekning av vinnere på våre styremøter: -30. mai -15. august -21. november Premier Det har aldri vært lettere å vinne en spillkonsoll! Alle som kvalifiserer seg vil delta i trekningen av en valgfri spillkonsoll med ekstrautstyr, med total verdi på kroner 3.000,Regler: Alle betalende medlemmer av fylkeslaget kan delta i konkurransen. For å være kvalifisert til å delta i trekningen, må du enten være innmeldt etter 31.01.2010,

eller ha vervet minst 3 nye betalende medlemmer i den aktuelle perioden. Alle nye, betalende medlemmer vil automatisk få ett poeng. For hvert betalende medlem du verver vil du få ett poeng. Det vil si at dersom du verver 10 personer, får du 10 ‘lodd’ under trekningen.  Hvordan delta? For å sikre at alle ververe blir registrert, må du sende en e-post for å melde inn dem du verver.  E-posten sendes til hordaland@fpu.no, og må inneholde følgende info: Info om verver: Ververs navn og e-postadresse Info om nytt medlem: Fullt navn E-postadresse Postadresse Mobilnummer eller annet telefonnummer Fødselsdato

Nå må du overtale dine venner til å melde seg inn i landets feteste ungdomsparti!

8 - nr. 1 2010 - Fri Tale

fritale_01_mars_2010.indd 8

02.03.2010 07:32:52


konsoll!

Sataniske vers – Salman Rushdie I 1989 utlyste Ayatollah Ruhollah Khomeini en fatwa over Salman Rushdie og alle som har vært med på å oversette eller publisere boken. En fatwa betyr at enhver god muslim skal drepe vedkommende dersom han får sjansen. Hittil har flere blitt drept og skadet, men forfatteren selv, som konstant er under politibeskyttelse, lever fremdeles. Boken består av flere parallelle historier, og den blir av de fleste tolket som en beskrivelse av identitetskonfliktene man kan oppleve i møtet med et nytt land og en ny kultur. En av historiene foregår i drømmene til hovedpersonen, der han tror han er engelen Gabriel som bringer versene i koranen til profeten Muhammed. Det er i disse drømmefortellingene man finner de mest provoserende delene av boken. Blant annet fremstilles profetens 12 koner som horer. Det som dog har vakt mest oppsikt er en fyllesamtale mellom to av mennene i drømmen, hvorav den ene har hatt i oppgave å skrive ned versene i koranen for Muhammed. Han forteller at han endret på noen av versene for å se om profeten la merke til det. En av de andre kjente provokasjonene fremstilles som en scene mellom de to samme mennene, der den ene forteller den andre om det innerste livet til profeten. Det ryktes at Aysha, profetens yngste kone, kranglet med Muhammed om at han giftet seg så mange ganger, og da falt profeten i en av trancene sine. –Den guden din er ikke sen i vendingen når du vil ha ham til å skvære opp for deg, repliserte Aysha sarkastisk da profeten våknet opp igjen. Gabriel mente nemlig det var greit at Muhammed hadde flere enn 4 koner. Anbefaling Boken kan i begynnelsen være noe tung å sette seg inn i ettersom det er mange historier å holde rede på. Det anbefales likevel å forsøke dersom man er interessert i å komme til bunns i hva av- tidens største Fri en Tale nr. 1 2009 -9 bokkontroverser egentlig springer ut av.

fritale_01_mars_2010.indd 9

02.03.2010 07:32:54


Når døden er ønsket

10 - nr. 1 2010 - Fri Tale

fritale_01_mars_2010.indd 10

02.03.2010 07:32:54


” Når et kjæle- eller husdyr er dødssyk og lider, viser vi medlidenhet og tar det til dyrlegen for en siste sprøyte, men når det gjelder et menneske som går mot den sikre død og lider de forferdeligste kvaler, så vel fysisk som psykisk, så mener man at de bare skal ligge der og råtne bort.” Bjørnar Kanli, 2007, ”En tale fra graven”. Jeg vil i det følgende presentere dere for Bjørnar Kanli. Han var kreftsyk og led seg gjennom flere operasjoner og store smerter. Til slutt klarte han ikke mer og tok det tunge valget om å avslutte sitt eget liv før kreften gjorde det. I sin egen ”Tale fra graven”, et brev som ble publisert i flere aviser etter hans død, skrev han blant annet om hvor takknemlig han var for at han hadde hatt et godt og langt liv, og han takket sin kone, barn, familie og venner for alt de hadde hatt sammen. Det første du leste i denne artikkelen var et av avsnittene i hans brev til norge. Kanlis situasjon er ikke unik, hvert år tar flere mennesker sitt eget liv fordi de ikke orker tanken på å leve flere uker eller måneder med uutholdelig smerte før de dør. Et argument som ofte brukes mot aktiv dødshjelp, er at det strider mot menneskeverdet. Jeg er uenig. Gjennom hele livet blir menneskets selvbestemmelsesrett høyt verdsatt, vi blir lært opp til å respektere andres valg, selv om det ikke er det vi ville valgt selv. Det store spørsmålet er om retten til å bestemme over seg selv, sin egen kropp og sitt eget liv også innebærer retten til å velge sin egen død? ” Det eneste jeg er lei meg for, er at jeg nå er nødt til, som en tyv i natten, å ta mitt eget liv. Det er ikke akkurat noen verdig og fin slutt på livet som jeg av våre styrende er tvunget til!” Jeg mener at så lenge man er tilregnelig, så må menneskers selvbestemmelsesrett respekteres så høyt at det også innbærer retten til å velge en verdig død. Å la mennesker som lider av ulevelige smerter og kun har kort tid igjen å leve ta et veloverveid valg om å ende lidelsene mens de ennå er i stand til å ta et varmt farvel med de nærmeste – det er menneskeverd!

bedre å sUlte i hjel? Passiv dødshjelp er en såkalt mildere form for dødshjelp og blir i dag praktisert lovlig i norge. Denne formen for dødshjelp går ut på at pasienten kan nekte livsforlengende behandling. I noen tilfeller vil det si at en pasient ikke blir gjenopplivet hvis hjertet stopper, men det omhandler også tilfeller der pårørende må ta avgjørelsen om å skru av en respirator eller at pasienten nekter å innta

Det store spørsmålet er om retten til å bestemme over seg selv, sin egen kropp og sitt eget liv også innebærer retten til å velge sin egen død? næring slik at vedkommende sulter og tørster seg til døde. Jeg vil påstå at det ikke er mindre aktivt å trekke ut kontakten til en respirator. Og er det virkelig humant å la noen kveles eller sultes i hjel? når mennesker er kommet så langt i livet og sykdommen at de faktisk velger å gå igjennom smerten ved å sulte til døde, vil det være langt mer verdig og humant for de som ønsker det – å kunne ta et valg om å avslutte livet på en smertefri og verdig måte.

ut på at man er usikker på om man kan lage et regelverk som ivaretar valgfrihet og menneskeverdet på en god nok måte. FpU har lenge gått i bresjen for at aktiv dødshjelp skal legaliseres, og i mai 2009 vedtok FrP å ta legalisering av aktiv dødshjelp inn i sitt prinsipprogram. Men det er viktig å huske på at selv om det prinsipielle spørsmålet lett lar seg løse, så blir ikke utfordringene med organisering, kontrollrutiner og lovgiving mindre. Mange er redde for at det å legalisere aktiv dødshjelp vil legge et press på eldre og syke mennesker, at syke skal føle at de er en byrde og at det kan misbrukes. FrP ønsker kun å legalisere aktiv dødshjelp i de tilfellene der et menneske er sykt, har kort tid igjen å leve og det ikke finnes bedre måter å lindre smertene på. De gamle skal fortsatt få en god eldreomsorg, og syke skal få behandlinga de trenger. Døende som ønsker å la livet gå sin naturlige gang vil få den pleien de ønsker og trenger, men de som ønsker det skal også få hjelp til å få en god avslutning på livet. Bjørnar Kanli skriver i sin avslutning om kontrasten mellom hemmelighetskremmeriet rundt sin død i forhold til hvordan det kunne ha vært, og det er det jeg velger å avslutte med: ”Jeg kunne samle mine nærmeste rundt meg, ta et varmt og fint farvel, legge meg i min seng, strekke hånden ut etter giftpillen og sovne fredfullt inn – antagelig ville jeg gjøre det med et godt smil om munnen. Jeg føler meg ganske overbevist om at også mine nærmeste ville føle det som en verdig og fin slutt på livet.” Marie Rosmer Politisk Nestformann Hordaland FpU

frp tar debatten Tall viser at de fleste i norge støtter forslag om aktiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp, også kalt eutanasi, er et omstridt tema hvor størsteparten av skepsisen går

Fri Tale - nr. 1 2010 - 11

fritale_01_mars_2010.indd 11

02.03.2010 07:32:54


Skatte- og avgiftst Eit av dei viktigaste skiljelinene i norsk politikk, er synet på skatt. Er det fornuftig å gi skatte- og avgiftslette slik at den enkelte skal få behalde meir av sine eigne pengar og bestemme sjølv korleis desse pengane skal brukast?   Eller skal Staten ta inn mest mulig pengar i skatt og bestemme for den enkelte korleis desse pengane skal nyttast? Eit av spørsmåla  som dukkar opp er då om vi har eit høgt eller lågt skatte og avgiftstrykk i Noreg? Dette spørsmålet kan illustrerast slik: Når ein arbeidsgivar betaler ut ein tusenlapp ekstra til ein arbeidstakar, kor mykje må arbeidstakaren då betale i totale skattar inkludert det han betaler i avgifter når han brukar desse pengane? I reknestykket under blir det lagt til grunn at mottakaren av denne tusenlappen har ei viss inntekt før denne utbetalinga finn stad. Denne føresetnaden er viktig fordi skattetrykket er langt høgare på den siste krona ein tener enn det er på den første krona ein tener. Det er slik at det første som skjer når ein betaler ut ein tusenlapp, frå ein arbeidsgivar til ein arbeidstakar, er at det går 141 kr til arbeidsgivaravgift. Deretter går det 240 kr til

1000 kr i lønn

÷ 240 kr til allmenn skatt allmenn skatt. Så går det 67 kr til trygdeavgift. Om ein då også tener over 441 000 kr, må ein betale 9 % toppskatt på det ein tener over dette. Dette betyr at av denne tusenlappen får ein utbetalt kr 475, noko som er kr 50 mindre enn dei kr 525 som staten sit igjen med så langt. Det stoppar sjølvsagt ikkje der. Når lønnsmottakaren skal bruke desse pengane, går det

÷ 67 kr til trygdeavgift også nye avgifter til Staten. Avhengig av kva lønnsmottakaren bruker desse pengane til, går det pengar til staten i ulikt omfang. Om ein bruker desse pengane, 475 kr utbetalt, til å fylle bensin for, går ca 73 pst. av dette inn til staten i form av bensinavgift og moms. Det betyr at lønnsmottakaren sit igjen med bensin, som utanom avgifter, kostar

128 kr. Resten har det offentlege konfiskert i form av skatt og avgifter. Desse pengane som ein altså har fått bensin for, 128 kr, går til å lønne dei som jobbar på bensinstasjonen – også til den skatten dei skal betale. Det går til å lønne dei som jobbar på raffineriet, og skatten dei betaler. Det går også til skatt og lønn for dei som jobbar i Nordsjøen, som pumpar opp olja, og sjølvsagt også dei som transporterer både olje frå Nor-

÷ 141 kr til arbeidsgivaravgift dsjøen til raffineriet og bensin frå raffineriet til bensinstasjonane. Dersom det blir noko overskott – om vi tenkjer oss at dette er ein Statoil-stasjon – vil også ein del av det overskottet, i tillegg til den skatten som er betalt, kome tilbake igjen til staten. Dette eksempelet synes eg viser at vi har eit ekstremt høgt skatte- og avgiftstrykk i Noreg,

÷ 9% i toppskatt

12 - nr. 1 2010 - Fri Tale

fritale_01_mars_2010.indd 12

02.03.2010 07:32:54


tstrykket må ned! ca 73% i bensinavgift noko som medfører redusert motivasjon til å jobbe litt ekstra og redusert kjøpekraft. FrP har som mål å få dette skatte- og avgiftstrykket ned til iallfall eit Europeisk gjennomsnittsnivå.   Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Foto: Bård Gudim

fritale_01_mars_2010.indd 13

02.03.2010 07:32:55


Hordaland FpU på tillitsm

Støtt Hordaland FpU neste gang du tipper!

32774989977601 1. Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av norsk Tippings mange kommisjonærer. 2. SMS: GrASrOTAnDELEn 989977601 til 2020 (tjenesten er gratis). 3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no. 4. norsk Tipping Mobilspill.

Helgen 15.-17. januar tok 13 unge menn og kvinner fra Hordaland FpU turen over fjellet for å delta på FpUs tillitsmannskonferanse. Programmet var spekket med gode foredrag og foredragsholdere, og det var ingen som mente at helga var dårlig bruk av tid da vi kom hjem. Sterkest inntrykk gjorde nok foredraget med Gerhard Helskog. Helskog har gjort omfattende

research på innvandrings- og integreringspolitikk, og hans foredrag om hvorfor det fungerer i USA, men ikke i norge, var noe av det beste FpU har arrangert på ganske mange år. ”Jeg fikk mye inspirasjon og vilje til å engasjere meg for å forbedre norge. Det var også veldig gøy å treffe andre folk med pågangsmot og flotte meninger” kan Kai Morten Tor-

14 - nr. 1 2010 - Fri Tale

fritale_01_mars_2010.indd 14

02.03.2010 07:32:59


smannskonferanse i Oslo

get fra Kvinnherad FpU fortelle. Christoffer rokkones i Bergen FpU sier at deltakerene fikk med seg mye nyttig kunnskap som kan anvendes i lokallagene fremover. Våre nye tillitsvalgte fikk en god innføring i hva det er de har tatt på seg, og på kvelden ble det anledning til å bli bedre kjent med andre folk fra organisasjonen. Quiz og lystig lag løste stemningen godt opp, og jeg tror alle sitter igjen med den oppfatning at helgen var en stor suksess. Fri Tale - nr. 1 2010 - 15

fritale_01_mars_2010.indd 15

02.03.2010 07:33:05


Fri Tale

Fremskrittspartiets Ungdom Karl Johansgate 25 0159 Oslo

Kjære medliberalister gjennomslag for fpU Helgen 13.-14. februar hadde Hordaland FrP årsmøte på Flesland, og det er med glede jeg kan fortelle at vi fikk stort gjennomslag for god liberalistisk FpU-politikk hos moderpartiet. Vi stilte hele 4 forslag til resolusjoner, og alle ble vedtatt av årsmøtet. Viktigst var nok resolusjonen om innføring av en karensdag i sykelønnsordningen. Dette vil si at sykemeldte ikke får utbetalt sykelønn den første dagen de er borte fra jobb. resolusjonen var i utgangspunktet foreslått avvist av redaksjonskomiteen, men etter en lang debatt klarte FpUerne å snu årsmøtet. Det var stor skepsis til løsningen, men dette er et viktig tiltak for å redusere skulkingen fra jobb. Man må se på løsninger som sikrer at kronikere ikke kommer dårligere ut etter en slik ordning, men dette er et

viktig steg i riktig retning for en bærekraftig sykelønnsordning.   nei til forhåndsstraff nei til forhåndsstraff var også en viktig sak vi fikk gjennom. Media har i løpet av det siste året satt sitt søkelys på en rekke saker der myndige mennesker, i hovedsak unge, har blitt fratatt førerkortet for å et høyt alkoholforbruk i helgene. Vegtrafikklovens paragraf 24 slår nemlig fast at ”Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers.”. Vi mener imidlertid at dette er en fullstendig urimelig tolkning av paragrafen, og at å ta lappen fra ungdom som drikker mye, men ikke har en eneste forseelse på seg i trafikken, undergraver grunnleggende rettsprinsipper og tar fra folk flest tilliten til en rettferdig behandlig i møte med rettsvesenet. Man er fortsatt uskyldig inntil det motsatte er bevist.   liberalisme er frihet Begge disse resolusjonene bygger på viktige

liberalistiske prinsipper. Liberalisme betyr frihet, men dersom du og jeg blir fratatt betydelige deler av vår inntekt fordi det skal finansiere latskapen til dem som ikke gidder å gå på jobb, da er vi ikke frie. norge trenger en liberalistisk hestekur. Stadig får vi nye eksempler på hvorfor enkelte kaller norge for den siste sovjetstat, og det hører sjeldenhetene til at utspill fra sentrale myndigheter går i retning av økt frihet for folket. Jeg er liberalist, fordi jeg har en bunnsolid tro på at du og jeg er best skikket til å ta ansvar for oss selv, ta egne valg og disponere pengene våre selv. Den sittende regjeringen har innført en rekke forbud, påbud og generelle frihetsinnskrenkninger som viser deres mentalitet rimelig tydelig; Vi har ingen andre rettigheter enn dem myndighetene velger å gi oss. Med liberalistisk hilsen Eskil Moen Formann Hordaland FpU

innmeldingskupong JA, jeg vil bli medlem av FpU (50,-) JA, jeg vil bli ungdomsmedlem i FrP og FpU (150,-) JA, jeg vil bli støttemedlem (For personer over 30 år - 50,-) JA, jeg vil ha mer informasjon om FpU

Navn: Adresse: Postnummer:

Fremskrittspartiets Ungdom Svarsending 1165 0090 OSLO

Sted:

E-post: Tlf. Privat: Mobil: Skole:

fritale_01_mars_2010.indd 16

Tlf. arbeid: Fødselsdato: Avslutningsår:

02.03.2010 07:33:06


Fri Tale 01 2010