Issuu

Hold Pusten Nr. 6 – 2018 – 45. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Nyhet: Europeisk eksamen i radiografi Tannimplantater og MR NRF-landsmøtet:

Vel i havn

Norges viktigste mediekanal? Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner. Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

Skriv og bli veiledet

Mange radiografer og stråleterapeuter er aktive i mindre og større faglige prosjekter rundt omkring i landet. Kunnskapen som kommer ut av dette, kan ha stor nytteverdi for fagmiljøet og bør spres i mye større grad enn det gjøres i dag, mener Radforum – Radiografifaglig forskningsforum, som jobber for å fremme radiografifaglig forskning, og som er en del av Norsk Radiografforbund. Og hvilken kanal er bedre egnet for sånt her i landet enn Hold Pusten? Det er et stadig tilbakevendende tema at vi ønsker oss flere faglige artikler. Nytt de siste årene er at vi har fått et samarbeid med Radforum, som kan tilby veiledning til forfattere som ønsker en fagartikkel på trykk hos oss. Det fungerer slik at man først skriver et utkast til en artikkel og sender inn til meg som redaktør. Radforum vurderer så om de mener artikkelen med relativt enkle grep kan oppnå høy nok kvalitet til å kvalifisere til trykking. Hvis de mener ja, får forfatteren tilbakemelding med steg for steg-tips om hva som bør gjøres. Og her snakker vi tips fra meget kompetent hold. Dette er en fantastisk mulighet som mange flere burde benytte seg av. Er du involvert i et faglig prosjekt på jobben? Driver du med en mastergrad? Eller doktorgrad? Uansett: Det trenger ikke å være så stort eller på master- eller doktorgradsnivå. Poenget er at det kan være mange som er interessert i å få vite om hva du driver med, og spredning av slik kunnskap har stor verdi i seg selv for fagfeltet. Er du på glid? Begynn med å bla deg frem til side 20 og les mer om fagartikler i Hold Pusten, om veiledningsordningen og om våre retningslinjer for faglige artikler. Kanskje har jeg gitt deg noe å sysle med i julen? Og hvis du først får en fagartikkel på trykk, er du med og konkurrere om Fagartikkelprisen – hvert år kårer NRF og Hold Pusten fjorårets beste artikkel. Prisen blir delt ut i et passende forum ut fra hvem som vinner (for eksempel Stråleterapimøtet, dersom vinnerartikkeln handler om stråleterapi, noe som ha vært tilfelle veldig mange ganger de siste årene, i forhold til liten gruppe stråleterapeutene utgjør). Og selv vi sakte, men sikkert får flere fagartikler på trykk, er det ikke mange om beinet når juryen vurderer kandidater til Fagartikkelprisen, det vil si at det er stor sjanse for

Innhold

Engasjerte lesere fra A til Å

ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 6/2018

Aktuelt og fag 11 På tomannshånd: Linda Hafskjold har disputert 12 Mulighetenes maskin 14 Skjevt tilbud om lindrende stråler 16 Tannimplantater og MR-sikkerhet 20 Skriv om fag i Hold Pusten! 20 Fagartikkelprisen kan bli din 21 Du kan få skriveveiledning 22 Retningslinjer for faglige artikler 23 Hvor gode er radiografer til å vurdere bildekvalitet? 24 Møt Åshild Gandrud, hun vant abstractkonkurransen 26 Kronikk: Radiografar, spesialisering og videreutdanningar 29 Ny eksamen: europeisk diplom i radiografi 38 Utvider trombektomitilbud

Faste spalter 7 Stillingsannonse 30 Min arbeidsplass: Haraldsplass Diakonale Sykehus 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 4 NRFs tolvte ordinære landsmøte 4 De nyvalgte 6 Anna Pettersen ble æresmedlem 6 Temperatur i salen 7 Mads Melvold og Trude Camilla Frøseth er to av de nye i styret 8 Bent R. Mikalsen gjenvalgt: Stø kurs 9 Fersk landsmøtedeltager: – En boost 10 Forbundslederen 34 Radiografiens dag

«Det tillot meg å ha hundre prosent søkelys på kommunikasjonen mellom de eldre og personalet i hjemmesykepleien i stedet for å henge meg opp i radiograffaglige ting.» Radiograf Linda Hafskjold forklarer hvorfor hun er glad hun ikke vinklet på radiografi i sin doktoravhandling. Les saken på side 11. Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

www.holdpusten.no

Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Salgsfabrikken Telefon: 975 46 209 E-post: helga@ salgsfabrikken.no

Vitenskapelig

redaktør: Abonnement: Du ﬁnner oss alle i Fagpressen

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Tone Rise

nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

LANDSMØTE I NRF

De nyvalgte Norsk Radiografforbuneds landsmøte 2018 er over for denne gang, her er det nye forbundsstyret. TEKST OG FOTO: TONE RISE For det var én av endringene som ble

til 2. nestleder. Alle ble valgt ved akklamasjon. Når det gjelder de seks ordinære styreplassene i kommende periode, hadde valgkomiteen innstilt Tom-Johnny Gundersen (Philips), Øyvind Bjørklund Pettersen (OUS), Hilde Oline Brodshaug (Aleris Røntgen), Trude Camilla Frøseth (St. Olavs hospital), Beathe Tollefsen

Beathe Tollefsen ble valgt til 2. vara i forbundsstyret.

Kenny Ciaran (Ahus) var innstilt som 2. vara, men ble votert inn til styreplass etter benkeforslag.

vedtatt på forbundets tolvte ordinære landsmøte: Det skal ikke lenger hete sentralstyret, men forbundsstyret. Bent R. Mikalsen (Helse Fonna) ble gjenvalgt som forbundsleder. Jannecke Dalager (Helse Møre og Romsdal) ble valgt til 1. nestleder og Camilla Samuelsen (Finnmarkssykehuset)

Det nye forbundsstyret med varaer: Fra venstre: Brit H.W. Bøhler, Eddie André Elde, Hildegunn Ubostad Toft, Hilde Oline Brodshaug, Øyvind Bjørklund Pettersen, Bent R. Mikalsen, Mads Melvold, Ciaran Kenny, Tom-Johnny Gundersen og Beathe Tollefsen. Foran i midten: Jannecke Dalager og Camilla Samuelsen. Ikke til stede: Trude Camilla Frøseth.

(Helse Bergen) og Mads Melvold (OUS). Det kom benkeforslag om Ciaran Kenny (Ahus) som styremedlem i stedet for vara, som han var innstilt som. Etter valget ble det klart at alle som var innstilt som styremedlemmer, ble valgt, unntatt Beathe Tollefsen, som måtte vike plassen for Kenny. Tollefsen ble imidlertid valgt inn som 2. vara, etter benkeforslag. De andre varaene ble valgt inn i tråd med valgkomiteens innstilling: 1. vara: Brit H.W. Bøhler (Vestre Viken), 3. vara: Hildegunn Ubostad Toft (Helse Stavanger) og 4. vara: Eddie André Elde (Unn).

Hold Pusten 6/2018

Politikergjest Stortingsrepresentant for Høyre og andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen Sveinung Stensland var invitert til å tale på landsmøtet. Han snakket om helsevesenet og pakkeforløp. Han kom blant annet inn på oppgavedeling og sa han stiller seg positivt for eksempel til beskrivende radiografer. – Det er det samme for meg hvem som gjør jobben, så lenge den gjøres godt. Den jeg er opptatt av i helsevesenet, er pasienten, sa Stensland.

Hold Pusten 6/2018

LANDSMØTE I NRF

Anna ble æresmedlem Tidligere forbundsleder Anna Pettersen ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Radiografforbund under landsmøtet. – Anna har ledet NRF i 18 av forbundets 45 år. Hun har bygget forbundet sten for sten. I hennes tid ble forbundet en fag- og profesjonspolitisk aktør, og det ble radiografenes og stråleterapeutenes viktigste stemme inn mot myndighetene, sa forbundsleder Bent R. Mikalsen under utnevnelsen. – Det skjedde mye på min vakt, og vakta var lang, sa Pettersen til humring fra salen. – Mye ble gjort, og mulighetene var mange, men å utvikle en organisasjon gjør man ikke alene, derfor er det utrolig mange jeg har å takke: Landsmøtet som ga meg fornyet tillit, sentralstyret, tillitsvalgte og ikke minst de ansatte i forbundet. Jeg var heldig, jeg hadde et godt vaktteam med meg, og det var sikkerhetsnettet mitt, sa en rørt Anna Pettersen i sin tale til landsmøtet.

Temperatur i salen Dag to av landsmøtet begynte med behandling av et innkommet forslag fra Vestre Viken. Forslaget, som skapte en del temperatur i salen, gikk ut på at sentralstyret i løpet av neste treårsperiode skal utrede alternativer til Unio som hovedorganisasjon frem mot neste landsmøte. – Vi fikk null støtte fra Unio ved årets lønnsoppgjør, sa Brit Helen W. Bøhler, foretakstillitsvalgt i Vestre Viken fra talerstolen. – Vi så at det er kjøttvekta som teller, fortsatte hun med henvisning til at Sykepleierne kom usedvanlig godt ut av årets lønnsoppgjør. Forbundsleder Bent R. Mikalsen sa at han godt skjønner frustrasjonen etter årets oppgjør, men minnet om forbundets fortid når det gjelder inn og ut av hovedorganisasjoner. – Det var ikke mange alternativer vi ikke hadde prøvd, da landsmøtet stemte for at vi skulle inn i Unio fra 1.1. 2013, sa Mikalsen. – Det er klart vi ikke ønsker å se at sammenlignbare grupper har en bedre lønnsutvikling enn oss. Men i motsetning til sykepleierne er vi bundet av lokale forhandlinger gjennom vår hovedavtale. Spørsmålet vi må stille oss, er hvorvidt vi i fremtiden skal ha en sentral lønnsdanning, skal vi komme til et A2-nivå? Det må vi utrede, sa Mikalsen. Han mener altså det er modellen man må se på, og at misnøyen må rettes mot arbeidsgiver, ikke hovedorganisasjon.

– Vi fikk null støtte fra Unio ved årets lønnsoppgjør, sa Brit Helen W. Bøhler fra Vestre Viken, som sto bak forslaget om at styret skal utrede alternativer til Unio som hovedorganisasjon.

– Vi må peke på Spekter. Å peke på Unio blir å rette baker for smed, sa han. Jannecke Dalager, som er kandidat til vervet som første nestleder, tok så ordet og manet til at man ikke gjør noe i affekt. Forbundsleder Mikalsen gikk igjen på talerstolen og fremmet forslag om at et eventuelt vedtak her burde handle om at sentralstyret skal vurdere forbundets forhold til Unio

fremfor å utrede hvorvidt en utmelding er hensiktsmessig. Bøhler erklærte da at Vestre Viken trakk sitt forslag, og voteringen endte med et flertall for det nye forslaget (på rundt 82%). Vedtektsendringer og ny politisk plattform sto også på agendaen på dag to, det ble gjennomført uten de store gnisningene. Den politiske plattformen ble enstemmig vedtatt.

Hold Pusten 6/2018

Brenner for forskning

Mads Melvold

Vil ha anerkjennelse og synlighet Også Mads Melvold er nykommer i styret. Han er til daglig MR-radiograf i turnus ved OUS Ullevål. En spennende jobb i en stor avdeling med over 30 radiografer og mye som skjer, med ulike typer pasienter og en stor maskinpark, sier han om arbeidshverdagen sin. Han er opptatt av fagforeningsarbeid og er tillitsvalgt på MR-avdelingen. – Og nå er det styreverv. Hvordan gikk det til, fikk du en overraskende telefon fra valgkomiteen? – Ja, sier Melvold lattermildt. – Det var litt overraskende. Jeg fikk en telefon fra Kari Fosse i valgkomiteen som lurte på om jeg kunne tenke meg å sitte i styret. Og det kunne jeg, sier Melvold. – Det blir nok litt å sette seg inn i, men det er vel mye flinke folk der som kan lære meg hvordan det fungerer. – Er det noen områder du brenner spesielt for? – Ja, yrket vårt, hvem vi er. Vi har en vei å gå der. – Tenker du da for eksempel på knappetrykkerimaget som noen tidvis snakker om? – Ja, jeg tenker på at vi har veldig mye kunnskap som det er viktig at vi utnytter og får anerkjennelse for. Og i forlengelsen av det kommer utviklingen med tanke på jobbglidning. – Behovet for bildediagnostiske undersøker øker nok betraktelig fremover, med flere eldre, innføring av pakkeforløp og flere sykdommer som kan behandles, fortsetter Melvold. – Men jeg tenker også på at det er mange som ikke vet hvem vi er. – Dette med synlighet er jo noe forbundet jobber en del med. Sier du for eksempel «jeg er radiograf» når du presenterer deg for pasientene? – Jeg prøver å gjøre det, men også jeg må bli mer bevisst, sier Melvold, som også trekker frem arbeidsliv som et område han er spesielt opptatt av. – Vi har store utfordringer når det gjelder lønnsutvikling, det så vi ikke minst i siste lønnsoppgjør, sier 34-åringen, som var ferdig radiograf i 2012. Før det studerte blant annet musikkvitenskap, og han røper at han spiller gitar i hardrockband. – Gleder du deg til å ta fatt på styrearbeidet? – Ja, og første styremøte er allerede om tre dager.

Den tredje nye med fast styreplass, Ciaran Kenny, møter du på holdpusten.no.

Hold Pusten 6/2018

Trude Camilla Frøseth er en av de ferske som kommer inn i styret. Hun er stråleterapeut og jobber som studiekoordinator ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, der hun deltar i ulike regionale, nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Hun har blant annet erfaring som tillitsvalgt for stråleterapeutene ved St. Olavs. – Hvordan reagerte du da du ble spurt om å bli med i styret? – Jeg tar det som en tillitserklæring, sier Frøseth. Ikke overraskende peker hun ut forskning som det området hun vil være mest engasjert i som styremedlem, og hun ønsker seg mer forskning innen stråleterapi. – Vi har veldig mange forskningsprosjekter ved Kreftklinikken, og jeg ser at det er mange flere studier innen kjemoterapi og immunterapi enn for eksempel innen stråleterapi. – Og man trenger ikke å tenke så stort, man kan begynne i det små. For eksempel kan man som stråleterapeut skrive ned ting man gjør når man får nye rutiner ved avdelingen, slik at man får satt ting i system og får evaluert praksisen. Det kan kanskje være starten på noe mer, sier Frøseth, som selv har en master i helsefag. – Tenker du at det også kan gjøre det lettere at stråleterapeuter ved andre avdelinger kan dra nytte av de samme erfaringene senere? – Absolutt, det er mye ulik praksis ute og går, men det handler også om å bli mer bevisst på hvorfor man gjør som man gjør, sier Frøseth.

Master i biomedisin Fire ulike studieløp: stråleterapi, CT, nukleærmedisin og biomedisinsk forskning og utvikling. Søknadsfrist 15. april

Enkeltemner våren 2019, det er løpende søknadsfrist: - Nukleærmedisin - Genomisk analyse - Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring - Molekylær bildediagnostikk - Bakteriologi og antimikrobiell resistens www.oslomet.no/biomedisin

LANDSMØTE I NRF

Forbundsleder Bent R. Mikalsen er ferdig med sin første periode som forbundsleder. Han går nå inn i en ny, og landsmøtet viste at har god støtte i forbundet.

Stø kurs Gjenvalgt forbundsleder Bent R. Mikalsen ser frem til tre nye år der lønnspolitikk, oppgavedeling og fagutvikling blir de viktigste satsningsområdene – Gratulerer med gjenvalget! Dette var jo det første landsmøtet du ledet, hvordan var det? – Det er en ny erfaring. Man har en mye mer aktiv rolle i å utforme og presentere politikk og mer totalansvar når man er leder enn når man er vanlig styremedlem. Og det opplevde jeg som givende, og jeg synes det fungerte bra. – Du har bred støtte der ute, det kom ingen benkeforslag eller uttrykk for misnøye da du skulle velges, og man kunne gå for valg ved akklamasjon. Kanskje ikke overraskende, men var

det litt godt å konstatere? – Man kan alltid være i tvil om støtten man har før et landsmøte. Det gir trygghet og har mye å si i det daglige at man føler man har støtte i organisasjonen, så det er jeg veldig takknemlig for nå som jeg går inn i tre nye år. – Noen forslag og et par saker fikk opp temperaturen i salen, særlig den om NRFs tilknytning til Unio i fremtiden. Hvordan opplevde du det? – Det skulle bare mangle at ikke det ble temperatur etter årets lønnsoppgjør. Men som jeg sa på møtet, det å

kritisere Unio, blir å rette baker for smed. Vi har valgt den lønnsmodellen vi har, så får vi se hva vi velger i fremtiden. Og så håper jeg vi får støtte i hovedorganisasjonen i de valg vi måtte ta, sier Mikalsen og fortsetter: – Å peke ut lønnspolitikk hører ikke hjemme på landsmøtet, det er altfor komplekst til at man uten videre kan gå for en annen modell på en slik arena. – Du sa til Hold Pusten rett etter landsmøtet at du hadde håpet på mer diskusjon generelt, og mer temperatur. Er det noe du var overrasket over at det ikke ble mer diskusjon rundt? – Ja, jeg hadde tenkt at det kanskje ville komme mer innspill til den politiske plattformen.

Hold Pusten 6/2018

– Men det kan muligens tolkes som at det er gjort godt forarbeid og at det er bred enighet om hva vi skal jobbe med de neste tre årene. – Hva klør du mest i fingrene etter å komme i gang med nå? – Først og fremst plikter vi å utrede og gjøre en god jobb med tanke på lønnspolitikk. – Gruer du deg til det? – Nei, men det er ikke noe åpenbart fasitsvar på hvor vi skal gå. Og å finne ut av det blir en jobb i de to første årene. Og vi må ha med oss medlemmene når vi velger en politikk på dette området. – Hvordan? – Det kan for eksempel bli vedtatt på et ekstraordinært landsmøte etter at disse spørsmålene er godt belyst med satistikk og så videre, og uansett må vi gjennomføre en grundig medlemsundersøkelse rundt disse spørsmålene for å kartlegge status, sier forbundslederen og fortsetter: – På den mer lystbetonte siden ivrer

jeg etter å fortsette med å drive politikk inn mot myndigheter for å søke å få til en bedre fordeling av arbeidsoppgaver i spesialisthelsetjenesten slik at vi kan bidra til bedre kapasitet til det beste for pasientene. Og vi føler vi har bra gehør politisk hos myndighetene på dette området. Den knappen må vi fortsette å trykke på. – Oppgavedelingsknappen, altså. – Ja. Ellers er det også lystbetont å bidra til å utvikle faget. Spissere radiografkompetanse og spissere stråleterapeutkompetanse. For spissing må være vårt svar inn i en fremtid med automatisering og robotisering. – Vil du kort si litt om hvordan de tre første årene har vært? – Travle, men givende. Jeg har nesten mistet begrep om tid og sted. Det har gått veldig fort. Og det har gitt meg en ballast og en oversikt jeg ikke hadde for tre år siden, og som det er godt å kunne ha med seg inn i den nye perioden. n tone.rise@holdpusten.no

NOTIS

Tomosyntese finner flere svulster Det tredimensjonale bildematerialet ved tomosyntese øker radiologenes mulighet til å oppdage svulster med 34 porsent i forhold til vanlig mammografi, ifølge en studie utført ved Lunds universitet og Skånes universitetssjukhus i tidsperioden 2010–2015 der 15 000 kvinner i alderen 40–74 år deltok. Dette melder forskning.no. En norsk studie fra 2013 viste tilsvarende resultater. Professor og leder for mammografiprogrammet her i Norge, Solveig Hofvind, var en av dem som sto bak. Hun sier til forskning.no at man foreløpig ikke vet hvor mange av de svulstene som bare oppdages med tomosyntese, som er saktevoksende og som ikke ville kommet til å utgjøre noen fare dersom de ikke ble oppdaget, og at det derfor er for tidlig å si om dette kan føre til overdiagnostisering. TONE AGUILAR

Hold Pusten 6/2018

– En boost Thomas Gulbrandsen, foretakstillitsvalgt for Ahus er på sitt første landsmøte. Det var han som fremmet benkeforslag om at Ahus-kollega Ciaran Kenny skulle få styreplass i stedet for varaplass til styret som han var innstilt som. Ciaran kom, som vi allerede har vært inne på, inn i styret på bekostning av Beathe Tollefsen fra Helse Bergen. Det ble så fremmet benkeforslag om Gulbrandsen som vara i styret. Men han gikk selv på talerstolen og støttet en annen taler som mente at å få Gulbransen inn, ville være uheldig med tanke på geografispredningen i styret totalt sett, og at Beathe Tollefsen derfor burde få en varaplass, siden det var klart at hun ikke kom inn i styret. Det endte med at Tollefsen fikk varaplassen. – Men det betyr at du ikke er fremmed for styrearbeid, siden du lot deg bli foreslått? – Nei, jeg er ikke fremmed for det, men jeg må se på hva som skjer, for jeg står også på kommunelista i Lørenskog for neste år. – Hvordan synes du det er å være på landsmøtet? – Veldig bra. Jeg kunne gjerne ønsket meg litt mer diskusjon, men det er veldig bra saker vi har gått gjennom. – Hvordan synes du det er sosialt? – Veldig bra, alle er så aktive både sosialt og faglig. Det er en boost, dette.

FORBUNDSLEDEREN VIGNETT

Takk for tilliten På landsmøtet i november ble jeg gjenvalgt som forbundsleder for tre nye år. Jeg er ydmyk og takknemlig for den tilliten som igjen er vist meg. Landsmøtet som forbundets øverste organ har gitt meg en god forankring og ballast for arbeidet videre. Jeg bretter opp ermene og går på med fornyet energi på de oppgavene som venter meg og forbundsstyret. Sammen med meg har jeg fått en sammensatt gruppe av styremedlemmer med mange års erfaring i styrearbeid sammen med flere nye koster – kontinuitet og nye impulser. Den politiske plattformen som ble vedtatt på landsmøtet danner et godt grunnlag for mitt, styrets og sekretariatets arbeid de kommende tre årene. Den politiske plattformen er omfattende og er ment å dekke forbundets aktiviteter på et overordnet plan. Det er likevel noen områder som peker seg ut, og utover den daglige oppfølgingen av medlemmene gjennom store og små saker. Radiografene og stråleterapeutene har i de siste 20 årene vist stor omstillingsevne og vilje til tilpasning til en akselererende teknologisk utvikling. En utvikling som ikke ser ut til å avta. En utvikling der man ser for seg at offentlig sektor skal effektiviseres gjennom økt grad av digitalisering. Som profesjon har vi vært gjennom den første digitaliseringsbølgen, og vi står nå foran en utvikling som vil å kunne endre det meste innenfor hvordan vi utøver vårt arbeid. Dette bringer med seg utfordringer, men også muligheter. Vårt svar på digitaliseringsutfordringen må være å styrke vår profesjon og våre fagfelt. Vi må styrke fagutvikling, flere må spesialisere seg og ta ansvar for forskning og fagutvikling innen sine områder. Bare sterke fagmiljøer vil kunne stå opp mot og klare å implementere nye teknikker og måter å arbeide på, på en måte som tjener vår profesjon og våre pasienter. Vi bør tilstrebe å delta i og være aktører i utviklingen, ikke være tilskuere til den utviklingen som utspiller seg.

forhandler lønn. Forbundet har siden tidlig 2000-tall fulgt en lokal modell for våre lønnsforhandlinger. Etter utviklingen de senere år er det nå god grunn til å se nærmere på hva som tjener oss og våre medlemmer. Kommende periode og lønnsforhandlinger vil i så måte være avgjørende for vår tilnærming til spørsmålet. Siste års erfaringer viser at det ved mange foretak er til dels svært vanskelig å få gehør for en lønnspolitikk som ivaretar «enkeltelementene», som det å henge med utviklingen på minstelønnstigene, å kunne belønne fag og spisskompetanse, samt å kunne ivareta ledere og deres lønnsutvikling. Når hovedmodellen utfordrer oss og våre medlemmer og vi taper medlemmer til de som ikke følger denne modellen; da har vi god grunn til å sette en fot i bakken før en eventuell nyorientering.

«Kunstig intelligens og økt grad av automasjon i radiografi og stråleterapi kommer, og vi må ha en strategi på vår tilnærming til utfordringene og mulighetene knyttet til dette. Jeg tror stikkordet er styrking av fag og fagutvikling.» Vårt dilemma er imidlertid at forbundet i sin tid vedtok å følge hovedmodellen i Spekter, med lokale forhandlinger – nettopp for å kunne oppnå bedre uttelling blant annet for spesialkompetanse. Status presens er at resultatene samlet sett varierer over landet, og vi har strekk i laget. Ved utgangen av 2018 og inn i 2019 kan spørsmål om veivalg i vår lønnspolitikk derfor fortone seg som en gordisk knute. Så vil kommende to år være avgjørende for hvordan knuten løser seg – gjennom forhandlinger eller slik den ble løst historisk. bent.r.mikalsen@radiograf.no

Kunstig intelligens og økt grad av automasjon i radiografi og stråleterapi kommer, og vi må ha en strategi på vår tilnærming til utfordringene og mulighetene knyttet til dette. Jeg tror stikkordet er styrking av fag og fagutvikling. Under landsmøtedagene ble det også diskutert lønnspolitikk blant delegatene; og det ble etterlyst at landsmøtet skulle ha en klarere holdning til, ja, endog et vedtak vedrørende hvor vi som forbund

Hold Pusten nr. 6/ 2018

En dannelsesreise Radiograf Linda Hafskjold disputerte nylig doktorgraden sin. Temaet var kommunikasjon mellom eldre og helsefagarbeidere. TEKST: TONE AGUILAR – De fleste klagene innen helsevesenet bunner i dårlig kommunikasjon, sier Hafskjold til Hold Pusten. Så da det ble utlyst en stipendiatstilling i 2013 innen dette temaet, var hun ikke i tvil om at hun ville søke. Det var i regi av COMHOME, et prosjekt ved Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN) som ser på personorienterte helsetjenester for eldre. Hafskjold har i tillegg til å arbeide med doktorgraden vært universitetslektor og praksiskoordinator for radiografstudentene ved USN. Konkret i doktorgraden så hun på hvordan eldre uttrykker bekymring i kommunikasjon med helsepersonell i forbindelse med besøk fra hjemmesykepleien, og hvordan helsepersonell svarer på denne bekymringen. – I begynnelsen hadde jeg tenkt å vinkle forskningen til radiografi, forteller Hafskjold. – Men dette lot seg ikke gjøre, og jeg måtte forbli i hjemmesykepleien. Hvilket hun i ettertid ser at var en fordel. – Fordi det tillot meg å ha hundre prosent søkelys på kommunikasjonen mellom de eldre og personalet i hjemmesykepleien i stedet for å henge meg opp i radiograffaglige ting, presiserer hun.

Følelser vanskelig

Datainnsamlingen hennes besto av lydopptak mellom de eldre og helsepersonalet. – Og etter å ha analysert disse fant vi tre forhold, forklarer Hafskjold. – For det første så uttrykker de eldre bekymring via hint, de sier det med andre ord ikke direkte. Det andre var at kommunikasjonen åpner mer for følelsene når helsepersonalet kjenner til temaet som det blir snakket om. – Og til sist, så viste det seg at når de eldre uttrykker smerte, så

Foto: Espen Paulsen Hold Pusten 6/2018

«For mye av forskningen innen bildediagnostikk har hittil vært rettet mot radiologi og bildekvalitet eller fysikk og stråledoser.» var det ikke alltid at helsepersonalet tok det opp med en gang, fortsetter radiografen. Hvor bevisst helsepersonell er sin egen kommunikasjon, har derfor stor betydning for hvorvidt pasienten føler seg sett eller ikke og hvilket igjen betyr mye for kvaliteten på helsetjenestene. Videre trekker hun frem at det er mange som vegrer seg for å snakke med pasientene om følelser, og da særlig negative følelser. – Det kan være fordi de ikke føler de er trenet til det, at de ikke har tid eller at de føler at det uansett ikke hjelper, avklarer Hafskjold. Hun mener derfor helseutdanningene må bli bedre til å lære studentene å håndtere følelsesuttrykk.

– Helsepersonell trenger en arena hvor de kan øve på ulike måter å kommunisere på, og spesielt hvor de kan øve på de vanskelige samtalene, påpeker hun. Pasienten i sentrum

Spesifikt når det gjelder radiografien så fremhever hun at den er veldig rettet mot mennesket. – Men tiden radiografen bruker sammen med pasienten kunne blitt brukt annerledes, mener hun. – For eksempel hvis pasienten får bedre informasjon før han skal til røntgen, via en informasjonsfilm, så kan radiografen bruke mer av tiden til å bygge opp tillit og mindre til å informere og å sørge for samtykke. For øvrig mener hun at det trengs mer radiografifaglig forskning som går på hvordan pasienten skal håndteres. – For mye av forskningen innen bildediagnostikk har hittil vært rettet mot radiologi og bildekvalitet eller fysikk og stråledoser, sier Hafskjold. – Men i sentrum står pasienten, og det er her radiografen spiller en viktig rolle, og hvis vi skal løfte faget må vi forske. En dannelsesreise

Selv er hun fornøyd over å ha kommet i havn med doktorgraden sin. – Det er en lang og krevende prosess å ta en doktorgrad, fortsetter hun. Samtidig beskriver hun det som en dannelsesreise hvor man utvikler seg, lærer å bli analytisk og å gå i dybden samt å være tålmodig. – Og dette er egenskaper som er viktige i dagens samfunn hvor alt skal gå så fort, presiserer radiografen. Selv har hun alltid vært opptatt av radiografifaget og likt å lære mer om det. Fra nyttår blir hun faggruppeleder for personalet som jobber med radiografi ved USN. – Det blir også noe forskning, påpeker hun. – Jeg sitter igjen med et stort materiale etter avhandlingen, og det er flere analyser jeg vil lande. post@holdpusten.no

FORSKNING

Mulighetenes maskin Tromsø har som de første i Norge blitt utrustet med en preklinisk strålemaskin tilpasset smådyr. Anskaffelsen gir store muligheter for kreftforskningen i årene som kommer. TEKST: TONE AGUILAR – Dette er et kvantesprang for kreftforskningen, sier Turid Hellevik til Hold Pusten. Hun er medisinsk fysiker og forsker ved UNN. – En av de store fordelene med den nye strålemaskinen er at vi kan gi mye mer presis stråling til små dyr fordi maskinen, i likhet med strålemaskiner for mennesker, baserer seg på bildebasert doseplanlegging av stråleprosessen, sier Hellevik.

Mikro-CT

Problemet med preklinisk stråleterapiforskning på smådyr, fortrinnsvis mus, har tidligere vært at man har strålt for mye friskt vev på grunn av manglende strålepresisjon. – Den upresise bestrålingen har gjort at ikke bare kreftsvulsten, men også store deler av det friske vevet rundt svulsten har blitt bestrålt, hvilket bidrar til at man får helt andre biologiske effekter, forteller UNN-forskeren. Med denne nye maskinen kan de gjennom doseplanleggingssystemet beregne konkrete tall over hvor

stor stråledose et visst stråleoppsett vil gi musenes svulst i tillegg til hjerte og andre organer. – Vi kan følgelig modulere stråledosene på forhånd slik at den blir høyest mulig i svulstvevet og minst mulig i det friske vevet rundt, fortsetter hun. Strålemaskinen har innebygd en mikroCT, og på akkurat samme måte som med mennesker bruker man ved eksperimentell bestråling av musesvulsten også CT-bilder av musen for å utarbeide en stråleplan. Som en forberedelse til behandlingen tar de derfor bilder av svulsten og organene som ligger rundt, og rekonstruerer dette i datamaskinen slik at de får tredimensjonale bilder og volumer. Den store forskjellen mellom strålemaskiner som brukes på mennesker, og denne

som er tilpasset smådyr, er energien. – Vi opererer med lavenergetisk stråling mens man på mennesker opererer med høyenergetisk stråling, presiserer Hellevik. – Med andre ord bruker vi kilovolt i stedet for megavolt, og dette har å gjøre med hvor dypt energien avsettes inne i kroppen. Men en mus er bitteliten så vi får avlevert akkurat den dosen vi trenger til musesvulsten. Viktige fremskritt

Hellevik forteller at strålemaskiner for smådyr, som den de nå har fått ved det nye PET-senteret i Tromsø, sammen med utviklingen av kreftsvulster med menneskelig opphav i såkalte humaniserte mus, er to store praktiske fremskritt som gjør at man i dag kan gjennomføre mye mer treffsikker og pasientnær preklinisk forskning enn tidligere. – Disse fremskrittene er derfor solide bidrag til at resultatene som skaffes til veie gjennom moderne preklinisk kreftforskning, med større sannsynlighet kan reproduseres i mennesker og derav øke mulighetene for overlevelse etter en kreftdiagnose, sier forskeren. Hun understreker videre at preklinisk forskning er trinnet mellom det å studere effekter på isolerte celler i laboratoriet og å forske på mennesker. – For å få et hint om nye og lovende laboratoriefunn som kan bidra til nye behandlingsstrategier for mennesker, må man prøve ut laboratorieresultatene i dyr før man går over til mennesker, sier Hellevik og fortsetter: – En av fordelene med denne omveien er at selve forskningsprosessen går fortere da kliniske forsøk som regel krever involvering av en betydelig mengde pasienter

Med den nye prekliniske strålemaskinen tilpasset smådyr kan forskerne sørge for at stråledosen til forsøksdyrene blir høyest mulig i svulstvevet og minst mulig i det friske vevet rundt.

ILLUSTRASJON: PRECISION X-RAY

Hold Pusten 6/2018

«Dersom man har robuste prekliniske data å støtte seg på i forkant av en klinisk studie, øker sjansen for at man setter opp kliniske studier som gir entydige og konkluderende resultater.»

Illustrasjonen viser anvendelsen av avanserte dyremodeller i kreftforskningen, samt et typisk eksperiment der dyr med den samme humane svulsttypen mottar tre ulike behandlingsregimer. ILLUSTRASJON: ROY LYSÅ, UIT

de praktiske detaljene er klare slik at de endelig kan sette i gang med den nye strålemaskinen. – Det er minst like strenge rutiner og kontroller når man skal eksperimentere på dyr som på mennesker, understreker hun. – Det er selvsagt bra for oss alle at vi har strenge praktiske og etiske retningslinjer, men derfor tar ting også tid. Unikt bra utrustet

Medisinsk fysiker og forsker Turid Hellevik og kollegene hennes ser frem til å kunne beynne å bruke den nye maskinen.

som må rekrutteres over flere år. En annen fordel med dyreforsøk, forteller hun, er at man kan prøve ut flere behandlingsalternativer samtidig. – Og dersom man har robuste prekliniske data å støtte seg på i forkant av en klinisk studie, øker sjansen for at man setter opp kliniske studier som gir entydige og konkluderende resultater, poengterer hun. En tredje fordel er at færre pasienter trenger å være med på kliniske studier. – Nettopp derfor betyr maskinen som vi nå har fått, så mye; den gir oss et bedre grunnlag for at vi skal kunne forbedre både preklinisk og klinisk forskning, og slik øke relevansen begge forskningskategoriene har for samfunnet, avklarer Hellevik. Håper å komme i gang på nyåret

Den prekliniske strålemaskinen vil spesielt komme til nytte for krefttyper som det i dag gis stråleterapi til. Ifølge Hellevik viser litteraturen at 40 prosent av alle kurerte krefttilfeller involverer

Hold Pusten 6/2018

stråleterapi, gitt alene eller i kombinasjon med medikamenter. – Inkluderer man også stråling som lindrende behandling, mottar rundt 60 prosent av alle kreftpasienter stråling på et eller annet tidspunkt i behandlingen, sier forskeren og legger til: – Fremtidens vei for å øke kreftoverlevelsen består uansett i å kombinere den velfungerende strålebehandlingen med andre typer kreftbehandling. Et av prosjektene til Hellevik og forskerkollegene hennes har som mål å optimalisere det terapeutiske utbyttet av stråleterapi i kombinasjon med immunterapi. Forskerne klør derfor nå i fingrene etter å ta i bruk den nye maskinen. Maskinen, hvis anskaffelse er et spleiselag mellom Universitetet i Tromsø, UNN og Helse-Nord, kom på plass rett før sommeren. – Men vi har ikke kunnet begynne å bruke den på dyr ennå fordi dyreavdelingen i Tromsø for tiden renoveres, forteller hun. På nyåret håper hun imidlertid at alle

Veien frem til å få den prekliniske strålemaskinen på plass i Tromsø har også vært lang og tidkrevende, spesielt for Hellevik, som er initiativtaker og den som har gått i bresjen for å få tak i maskinen. I 2012 ble det søkt om midler til en slik teknologisk nyvinning, og selv om de fikk grønt lys til å kjøpe den allerede i 2013, er det altså først nå i 2018 at maskinen har kommet på plass. Anskaffelsen ble først utsatt fordi leverandøren måtte redusere maskinvekten fra 2,5 til 2 tonn. – Deretter ble installeringen utsatt igjen fordi det skulle bygges nytt PET-senter, og nå venter vi altså på at den nye dyreavdelingen skal bli klar, sier Hellevik. – Alt dette har tatt fryktelig lang tid, men det kommer til å bli veldig bra til slutt. Hellevik og kollegene gleder seg nå stort til å begynne med eksperimenter på den nye maskinen. – Drivkraften vår er å produsere forskning som kommer samfunnet til nytte, understreker Hellevik og legger til: – Teknologisk sett er vi nå unikt bra utrustet for preklinisk forskning her i Tromsø. Det som gjenstår, er stillinger til dedikerte forskere som kan ta teknologien i bruk og utnytte den til fulle. Jo mer utstyret brukes, jo bedre blir det for oss alle! n post@holdpusten.no

LINDRENDE STRÅLETERAPI

Store forskjeller i bruk av Pasienter med uhelbredelig kreft har langt fra samme sannsynlighet for å få lindrende stråleterapi. Sosioøkonomiske og geografiske faktorer spiller langt mer inn enn man skulle tro i dagens Norge. TEKST: TONE AGUILAR Dette kommer frem i en doktorgradsstudie av onkolog Linn Merete Åsli. Som stipendiat i Kreftregisteret så hun på bruken av stråleterapi i årene etter at Norsk Kreftplan ble innført i 1997. – Jeg ønsket å rette ekstra søkelys på lindrende stråleterapi fordi svært mye av det som publiseres innenfor kreftforskning i dag, dreier seg om forbedring av helbredende behandling og overlevelse, sier hun til Hold Pusten. Hun fortsetter: – Fortsatt dør så mye som en tredjedel av alle kreftpasienter av sykdommen, og det er viktig å vite om også disse pasientene får den behandlingen de bør ha for å sikre best mulig livskvalitet og mulighet for å leve lenger.

Overraskende og bekymringsfullt

Åsli fant at det var store forskjeller mellom fylkene. I Vest-Agder mottok 36,6 prosent av alle uhelbredelige kreftpasienter lindrende stråleterapi, mens dette bare var tilfellet for 21,8 prosent av den samme pasientgruppen i Nord-Trøndelag. – Forskjellen mellom fylkene var veldig stor, også etter at det ble justert for relevante faktorer som alder, kjønn og krefttype, sier onkologen. Pasienter med lav inntekt, lav utdanning, høy alder, lang reisevei til behandlingssted og mangel på stråleterapisenter ved sykehuset hvor de ble diagnostisert, hadde mindre sannsynlighet for å motta lindrende stråleterapi. – Det er overraskende og bekymringsfullt at ikke-medisinske faktorer som sosioøkonomisk status har så stor innvirkning på sannsynligheten for å bli behandlet, og så store ulikheter bør ikke forekomme, sier Åsli og presiserer: – Disse faktorene var faktisk sterkere assosiert med tilgang til lindrende stråleterapi enn for eksempel lang reisevei. Ulik kunnskap og praksis Når det gjelder årsakene til den varierende bruken av lindrende stråleterapi, trekker

legen frem flere forhold. – For pasienter som kan kureres, bidrar de nasjonale retningslinjene til å sikre nokså like behandlingsforløp, men for uhelbredelige pasienter er det ikke like tydelig hva som er den optimale behandlingen for den enkelte, sier hun. – Det blir derfor større rom for tolkninger og preferanser hver behandler måtte ha. Åsli understreker også hvor viktig det er med god kunnskap både når det gjelder indikasjoner, gjennomføring og nytteverdi av lindrende stråleterapi. – Dette kan forklare vårt funn hvor pasienter med lokal sykehustilhørighet til stråleterapisenter – etter justering for reisevei og andre relevante faktorer – har større sannsynlighet for å få behandling enn de som tilhører et sykehus uten strålesenter, avklarer hun. – Hovedansvaret for oppfølging av uhelbredelige kreftpasienter ligger oftere hos leger som ikke er onkologer, og et stråleterapisenter stimulerer til økt kunnskap om stråleterapi gjennom tverrfaglig samarbeid i multidisiplinære møter og økt dialog med de spesialiteter som har oppfølgingsansvaret og som dermed kan henvise pasienten til lindrende stråleterapi, fortsetter Åsli. Hun fremhever at det også kan tenkes at det finnes ulik praksis blant onkologer på de forskjellige strålesentraene i Norge når det gjelder bruken av lindrende stråleterapi. – Hvilket igjen kan påvirke henvisende legers praksis og terskel for å henvise pasienter til stråleterapi, påpeker hun. Unge og rike undersøker behandlingsalternativer

Funnene i doktorgradsstudiet om at unge og rike i større grad får tilbud om lindrende stråleterapi, mener Åsli ikke er uttrykk for en bevisst forskjellsbehandling.

Linn Merete Åsli

FOTO: ELISABETH JACOBSEN, KREFTREGISTERET

– De ulikheter vi observerer, er nok heller fordi yngre pasienter og de med høyere økonomisk status i større grad orienterer seg og spør etter behandlingsalternativer i tilfeller hvor de ikke har fått optimale behandlingsråd, sier hun. Hun viser til at tidligere utenlandske studier har vist at eldre pasienter slår seg til ro med de rådene de får fra personen som behandler dem, uavhengig om de er gode eller dårlige. – Den samme mekanismen kan tenkes å gjelde for pasienter med lavere økonomisk status, påpeker hun og legger til: – Det kan også være at disse pasientgruppene i mindre grad kommuniserer hvilke plager og symptomer de har, slik at indikasjonen for lindrende stråleterapi ikke fanges opp av pasientens lege. Lønner seg å stå på selv

Eric Sundqvist, studiekoordinator på videreutdanningen i stråleterapi ved OsloMet, sier til Hold Pusten at han tror det er større mulighet for en pasient å få lindrende stråleterapi hvis han eller hun står på selv. – Personer som klarer å orientere seg om hvilke behandlingstilbud som kan være aktuelle, kan stille spørsmål ved det de blir tilbudt og dermed utfordre legen til å prøve noe nytt, sier han.. – Men med den raske utviklingen vi har hatt innen lindrende

Hold Pusten 6/2018

v lindrende stråleterapi

Geografi spiller inn: Får du uhelbredelig kreft, er sjansen vesentlig større for at du vil få tilbud om lindrende strålebehandling dersom du bor i Vest-Agder, enn hvis du bor i Nord-Trøndelag.

FOTO: ISTOCK

strålebehandling, er ikke dette så kjent blant folk, legger Sundqvist til. Han mener dessuten at det innen onkologien er nødvendig med bedre kunnskap om stråleterapiens rolle, og da spesielt innen de avanserte palliative teknikkene. – For det er legen som er ansvarlig for å legge frem de behandlingstilbud som finnes, og særlig innen primærhelsetjenesten er nok kunnskapen for liten, sier han. Sundqvist etterlyser følgelig opplæring av onkologer og fremfor alt av leger innen primærhelsetjenesten. – Jeg tror at økt kunnskap i allmennlegeutdannelsen om lindrende stråleterapi er på sin plass, spesielt med tanke på at vi får flere langtidsoverlevere, uttrykker han. Han setter også spørsmålstegn ved hvordan oppfølgingen av kreftpasienter er organisert. – Selv om dialogen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten noen steder fungerer godt slik at spesialistene kan bidra i

Hold Pusten 6/2018

diskusjonen rundt behandlingsvalg, så er inntrykket mitt at mange pasienter føler at de ikke når frem med problemene sine lokalt. Derfor bør muligens spesialisthelsetjenesten få et større ansvar for oppfølging og kontroll av kreftpasienter. Kunnskap alfa og omega

Åsli legger også vekt på hvor viktig det er med kunnskap om stråleterapi. – Studien min viste at behandlingskapasiteten har betydning, sier hun. Blant annet hadde fylkene som fikk nye strålesentra etter Norsk Kreftplan, de høyeste stråleratene i landet med hensyn til lindrende strålebehandling. – Men vi ser også at kunnskap om stråleterapiens indikasjoner og nytteverdi er viktig for at pasientene skal få nyttiggjort seg dette tilbudet, slår onkologen fast. I likhet med Sundqvist mener hun det er viktig at grunnutdanningen i medisin gir legene enda bedre kunnskap i

stråleterapi og om når indikasjonene for lindrende strålebehandling er til stede. – Når det gjelder opplæringen i stråleterapi under onkologspesialiseringen, virker det dessuten som om det kan være litt tilfeldig hvor mye stråleterapipraksis LISene får mulighet til å tilegne seg i løpet av sin spesialisering, sier hun og legger til: – Det kan også være knapt med tid til veiledning. Hun mener derfor helsemyndighetene både sentralt og regionalt, så vel som hvert enkelt helseforetak, har et stort ansvar når det gjelder å legge til rette for mer kunnskap om og bevissthet rundt stråleterapi. – Det er viktig at det er nok ressurser ikke bare til å drive behandling og til den daglige driften, men også til undervisning og kunnskapsheving for alle de som har oppfølgings- og behandlingsansvar for kreftpasienter i allmennpraksis så vel som i spesialisthelsetjenesten. n post@holdpusten.no

FAGARTIKKEL

MRI safety in common dental materials

– what a radiographer needs to know FINN KRISTIAN MATHIESEN1, HANNE HINTZE2 AND MALENE ROLAND PEDERSEN1, 3

Department of Radiology, Clinical Cancer Centre, Vejle hospital – Part of Lillebaelt Hospital 2 Specialist Clinic of Oral Surgery and Radiology, Aarhus 3 Institute of Regional Health Research, University of Southern Denmark, Odense 1

Corresponding author:

MALENE ROLAND PEDERSEN

malene.roland.vils.pedersen@rsyd.dk Introduction

Magnetic Resonance Imaging (MRI) has become a primary diagnostic tool for many clinical problems. It is often a concern that radiofrequency (RF) will cause heating of metallic objects in patients. Dental objects such as orthodontic brackets may cause substantial artefacts during imaging examination (1). Dental implants may be removed before an MRI examination because they are suspected to be MRI incompatible or will cause artefacts, especially in the head and neck region. Besides image artefacts and heating, risk of movement and dislodgement is also a cause of concern. However, removing dental objects is time consuming, and may be painful and uncomfortable for the patient. Strong magnetic force may cause damage to dental objects or injury to the patients and in some cases it may be necessary to remove dental objects if they distort the magnetic field and affect the image quality. Furthermore, a heating effect may occur in the dental object due to the RF signal. As a consequence, implants are often removed or patients may be excluded from MRI examination.

Denne ar tikkelen ha r tidligere ståt t på tr ykk i Radio grafen, tidsskriftet ti l den danske radiografforen ingen, og g jengis i Hol d Pusten med tillatels e.

Safety of metal objects has been moderately published (2–6) in papers and on web pages (7). Still, safety remains a subject of debate in the daily clinical practice. Recently a study investigated heating in dental objects using a 7 tesla MRI scanner found that most metallic dental objects showed no apparent significant heating – only a mild temperature increase of up to 1.5 oC (8). The aim of this study was to evaluate the thermal effect and risk of magnetic displacement force induced by a 1.5 T MRI in a broad range of commonly used dental objects.

Assessment of magnetic attraction

Translational attraction forces on the 21 dental objects were examined individually, by bringing each dental object slowly closer to the MRI magnet, and observe for any significant pull in the object. If the deflection angle was greater than 45o, then the material was defined to have a strong attraction force and could not be brought into the magnet (9). Weak magnetic force was observed by placing the objects in a small tray with durum flour and watch for any movement of the dental object after bringing the tray in and out of the centre of the MRI magnet. Durum flour was used to visualize and measure how much movement each dental object performed.

Material and Methods MRI

A Phillips Achieva 1.5 Tesla MR scanner was used. Three fourths of the worlds MRI units have this field strength or lower. A 3 Tesla scanner was not available at the time of the study. Metallic dental objects

A total of 21 different commonly used metallic dental objects were included. All objects were independently tested for magnetic displacement force and RF heating (Table 1), in order to identify which objects should be removed before an MRI examination.

Assessment of radiofrequency heating

Radiofrequency heating in dental objects was measured with a fibre optic probe thermometer (LumaSenseTM Technologies, Frankfurt, Germany) attached directly to each dental object,

Table 1. The MRI examination protocol

T2W_TSE

B_FFE*

TR/TE

3000/120 ms

9.7/4.9 ms

Scan time

5.27 minutes

8.16 minutes

<3.4 W/Kg

1.3 W/Kg

50o

SAR Flip angle

*B_FFE sequence uses a balanced gradient waveform that starts with a RF puls of 90o or less and spins in steady state. The flip angle is used to define the angle of excitation for the field echo puls sequence. Abbreviations: TR= time to repetition; TE = time to echo; SAR =The Specific Absorption Rate; NR = not relevant.

Hold Pusten 6/2018

Tabel 2. Information on the 21 dental implants and their magnetic force including decrease or increse in temperature after the T2W_TSE and B_FFE

Number

Tradel name (material)

Manufacture

Composition

Magnetic displacement

Baseline

TSE

B_FFE

Total diff

1 DYNA EFM Alloy

DYNA DENTAL ENGINEERING BV

60% palladium, 36.8% cobalt, 1% platinium, 2.2% other

Strong

2 Wirobond®C

BEGO Bremer Goldschlaegerei, Bremen, Germany

63.3% cobalt, 24.8% chromium, 5.1% molybdenum,5,3% wolfram

None

23.5

22.9

22.1

- 1.4

3 Machined Implant

Branemark® Nobel Biocare, Zürich, Switzerland

Pure grade 4 unalloyed titanium (CP-4)

None

22.1

21.6

21.4

-0.7

4 Abutment and screw

Branemark® Nobel Biocare, Zürich, Switzerland

90% titanium, 6% aluminium, 4% vanadium

None

21.9

21.1

-0,8

5 TiUnite Implant

Nobel Biocare®, Zürich, Switzerland

Pure grade 1 unalloyed titanium (CP-1)

None

20.9

20.4

- 0.5

6 Titanium Abutment

Nobel Biocare®, Zürich, Switzerland

90% titanium, 6% aluminium, 4% vanadium

None

21.0

20.7

20.5

-0.5

7 Internal metallic fixation

Biomet® Microfixation, Jacksonville, Florida, USA

Pure titanium

None

20.7

20.4

20.3

-0,4

8 Fixation crossdrive screw

Biomet® Microfixation, Jacksonville, Florida, USA

Pure titanium

None

21.7

20.3

20.2

-1.5

9 Ligature wire

Remanium® Dentaurum, Ispringen, Germany

Stainless steel (est. 70% Iron, 18% chrome, 10% nickel)

None

21.2

20.3

20.2

-1.0

10 Poly J jaw Plate

Dansk Ædelmetal A/S, Farum, Denmark

Stainless steel (est. 70% Iron, 18% chrome, 10% nickel)

None

20.7

20.1

20.2

-0,5

11 Aluminium cap

M+W Dental, Büdingen, Germany

99,5% aluminium

None

21.4

21.3

-0.1

12 Bonding brackets

Ultraminitrim® Dentaurum, Ispringen, Germany

Stainless steel (est. 70% Iron, 18% chrome, 10% nickel)

None

21.9

22.0

21.9

0.0

13 Reamer Bioline 4C27A

Dentatus AB, Spånga, Sweden

Hardened stainless steel (est. 70% Iron, 18% chrome, 10% nickel)

Weak

20.9

20.7

20.6

-0.3

14 Dentatus surtex root pin

Dentatus AB, Spånga, Sweden

Pure grade 1 unalloyed titanium

None

20.9

20.5

20.4

-0,5

15 Para-pulpal MAX® 021 pin

Coltène Whaledent Inc., JT, USA

90% titanium, 6% aluminium, 4% vanadium

None

20.9

20.8

20.9

0.0

16 K-flex 45 file

Kerr, Scafati, Italy

70% iron, 19% chromium, 9% nickel, 1% magnesium

Weak

21.3

0.0

17 Root canal file F3

Protaper®, Densply, Ballaigues, Switzerland

55% nickel, 45% titanium

None

21.6

21.5

-0.1

18 Aarhus anchorage Medicon Instrumente, screw Tuttlingen, Germany

90% titanium, 6% aluminium, 4% vanadium

None

21.8

21.7

21.8

0.0

19 Lingual retainer wire

Reliance Orthodontic Products Inc., Itasca, Il, USA

Stainless steel (est. 70% Iron, 18% chrome, 10% nickel)

None

21.9

21.8

-0.1

20 Herbst appliance IV-set

Herbst® Dentaurum, Ispringen, Germany

Stainless steel (est. 70% Iron, 18% chrome, 10% nickel)

Strong

21 Orthos preformed archwire

Ormco, Glendora, California, USA

Stainless steel (est. 70% Iron, 18% chrome, 10% nickel)

Weak

19.9

20.2

20.7

0.8

*NR= Not reported because the magnet pull was to strong to perform the two MRI scans

Hold Pusten 6/2018

FAGARTIKKEL

Fig. 1 The chicken breast phantom with a dental object placed directly on a dry human finger bone specimen. The phantom was fixed, and placed in the head coil of the scanner.

Fig. 2 Overview of 1-12 dental objects.

during the MRI scans. All the dental objects were placed directly on a dry human finger bone specimen embedded in a large chicken breast phantom. The phantom was fixed, and placed in the head coil of the scanner (Figure 1). The phantom temperature was constant during the scans. All the dental objects were subjected to two MRI sequences. The total scan time for each dental object was 13 minutes and 43 seconds. Choice of MRI sequences

A T2-weighted Turbo Spin Echo (TSE) sequences with a high Specific Absorption Rate (SAR) was selected to produce tissue heating (TR/TE 3000/120 ms, scan time 5.27 min, SAR < 3.4 W/Kg) and a Balanced Fast Field Echo (B_FFE) was selected as a sequence capable of induction of current in a metal object (TR/ TE 9.7/4.9 ms, flip angel 50Â°, scan time 8.16 min, SAR 1.3 W/ Kg). Results

All the examined dental objects are visualized in Figure 2 and 3, and further detail are listed in table 1. Two of the dental objects had a strong magnetic attraction (deflection angle > 45o) and could not be brought into the magnet. As a result no MRI examination was performed on dental object no. 1 and object no. 20. A total of three metallic dental objects had a weak magnetic attraction force as they showed physical movement in the flour tray, when bringing the tray in and out of the magnet (dental object no. 13, 16, and 21). The after situation indicated by a pen on the tray (Figure 4). A semicircle steel orthodontic bracket wire (dental object no. 21) showed a temperature increase of 0.8 oC. A total of 4 dental objects had no temperature change during the MRI scans. However, in 14 dental objects a slight decrease in the temperature occurred most likely due to the cooling fan in the scanner that could not be completely disabled. In dental object no. 21, which had a temperature increase of 0.8 oC, we performed a number of additional B_FFE sequences in order to examine if the temperature would increase further. After

Fig. 3 Overview of 13-21 dental objects.

the third additional sequence the temperature stabilized at an increase of maximum 1.4 oC, with a total scan time of 38 minutes and 31 sec. Discussion

Safety assessment of common dental objects is necessary before patients safely can undergo an MRI examination. In this study commonly used dental objects were systematically examined with two different MRI sequences. Often patients with a metallic object in the oral cavity, especially those referred for a head or neck MRI examination, will not be allowed to undergo MRI examination, before the object has been temporarily removed for safety reasons. This is a very timeconsuming and expensive procedure, and often the examination will be delayed. In this study, the most common dental objects did not cause safety problems, and therefore can be left in situ during MRI examination. This finding is consistent with similar findings using both 7T and 3T (6,8,10â€“12). The steel orthodontic wire (object no. 21), formed as a semicircle, showed temperature increase during the first scanning sequence with 0.8 oC, and obtained a maximum temperature increase of 1.4 oC after three additional scans. Theoretically, semicircular objects are cause of concern because they are induction coils

Hold Pusten 6/2018

Fig. 4 Metallic dental objects before and after they had been placed in the centre of the MRI scanner. Notice three dental objects had a weak magnetic attraction force, as they showed physical movement in the flour tray (dental object no. 13, 16, and 21).

and predisposed for temperature increase during MRI gradient changes. However, a maximum temperature increase of 1.4 oC is within the daily fluctuation in body temperature, and therefore such dental objects does not need to be removed before a MRI due to heating. Other studies have also found that dental objects commonly used, does not result in any hazardous risk to the patient due to heating (11,13). The value of MRI related heating is measured as the average specific absorption rate (SAR) per weight unit in the whole body and is normally used for safety reporting of clinical MRI procedures. But the SAR may not be such a good measurement, because it is a biologically tissueheating index omitted metallic implants. Furthermore, each MRI system calculates the SAR differently (14,15). Eriksson and Albrektsson reported from an animal study that exposed for temperatures of 44-47 oC (7-10 oC above normal body temperature) is able toCause alveolar bone necrosis (16). Studies from Hasegawa, Görgülü et al all found minor temperature rise during MRI in metallic objects (3,6,11). We found no hazard temperature rising. An additional safety concern is the possibility of dental objects movement or

Hold Pusten 6/2018

displacement due to the magnetic field strength. The extent of the interaction between the metallic object and the static magnetic field is proportional with the strength of the MRI system and characteristics of the object (mass, shape and magnetic strength of the object). According to the American Society for Testing and Materials (ASTM) international standard, a metallic object deflection angle of no greater than 45o is stated to be considered safe in terms of attraction by static magnetic field as the magnetically deflection force is less than the force on the object caused by gravity (9). We found two dental objects, a Palladium alloy and a steel Herbst appliance, to be highly magnetic with a deflection angle greater 45o, and no MRI was performed on these. One should always consider possible tissue damage, if a dental object can move or dislodge. We found three objects with a weak subtle attraction force. Usually these dental objects would be firmly cemented or fixed to a prosthesis, which is firmly fixed to teeth or tooth roots, and the dental cement would be strong enough to prohibit any movement Therefore all of the objects with a deflection angle less than 45o can safely undergo an MRI examination. A limitation of this study was that the RF heating was measured in a phantom, and not directly in vivo e.g. a human mouth. However, the phantoms tissue and bone was equivalent with the jaw. The study was performed using a 1.5 Tesla as it is the most common field strength worldwide. Dental objects that are MRI safe at 1.5 T, may not be safe in a 3.0 T. A strength of this study is the focus on MRI safety, and the high number of commonly used dental objects, which may be helpful toClinicians and orthodontist. However metallic objects will cause artefacts and in some situations dental objects may still have to be removed. Conclusion

Not all dental objects are MRI safe, however the majority of the tested metallic dental objects were MRI safe, and showed no magnet attraction or temperature heating. In general dental objects do not need to be removed before an MRI examination due to RF induced heating. Decision to remove dental objects should be made based on the objects composition and the risk of clinically relevant image artefact

Reference 1. Pauchard M, Smith M, Mintchev M. Improving geometric accurancy in the presence of susceptibility difference artifacts produced by metallic implants in magnetic resonance imaging. IEEE Trans Med Imaging. 2005;24(10):1387–99. 2. Shellock FG. Metallic neurosurgical implants:Evaluation of magnetic field interactions, heating, and artifacts at 1.5-Tesla. J Magn Reson Imaging. 2001;14(3):295–9. 3. Shellock FG, Crues J V. MR procedures: biologic effects, safety, and patient care. Radiology. 2004;232(3):635–52. 4. Klocke A, Kemper J, Schulze D, Adam G, Kahl-Nieke B. Magnetic field interactions of orthodontic wires during magnetic resonance imaging (MRI) at 1.5 Tesla. J Orofac Orthop. 2005;66(4):279–87. 5. Beau A, Bossard D, Gebeile-Chauty S. Magnetic resonance imaging artefacts and fixed orthodontic attachments. Eur J Orthod. 2015;37:105–10. 6. Hasegawa M, Miyata K, Abe Y, Ishigami T. Radiofrequency heating of metallic dental devices during 3.0 T MRI. Dentomaxillofac Radiol. 2013;42(5):20120234. 7. MRI safety.com [Internet]. Visit on the 1st of february 2017. Available from: http://www.mrisafety.com 8. Oriso K, Kobayashi T, Sasaki M, Uwano I, Kihara H, Kondo H. Impact of static and radiofrequency magnetic fields produced by a 7T MR imager on metallic dental materials. Magn Reson Med Sci. 2016;15(1):26–33. 9. American Society for Testing and Materials (ASTM) International. Standard test method for measurement of magnetically induced displacement force on passive implants in the magnetic resonance enviroment. West Conshohocken. PA. 2006: F2052-06. 10. Miyata K, Hasegawa M, Abe Y, Tabuchi T, Namiki T, Ishigami T. Radiofrequency heating and magnetically induced displacement of dental magnetic attachments during 3.0 T MRI. Dentomaxillofacial Radiology. 2012;41(8):668–74. 11. Görgülü S, Ayyildiz S, Kamburoǧlu K, Gökçe S, Ozen T. Effect of orthodontic brackets and different wires on radiofrequency heating and magnetic field interactions during 3-T MRI. Dentomaxillofacial Radiology. 2014;43(2):20130356. 12. Regier M, Kemper J, Kaul MG, Feddersen M, Adam G, Kahl-Nieke B, et al. Radiofrequency-induced heating near fixed orthodontic appliances in high field MR systems at 3.0 Tesla. Journal of Orofacial Orthopedics. 2009;70:485–94. 13. Ayyildiz S, Kamburoǧlu K, Sipahi C, Murat S, Görgülü S, Piskin B. Radiofrequency heating and magnetic field interactions of fixed partial dentures during 3-tesla magnetic resonance imaging. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol. 2013;116(5):640–7. 14. Baker KB, Tkach JA, Nyenhuis JA, Phillips M, Shellock FG, Gonzalez-Martinez J, et al. Evaluation of specific absorption rate as a dosimeter of MRI-related implant heating. J Magn Reson Imaging. 2004;20(2):315–20. 15. Baker KB, Nyenhuis JA, Hrdlicka G, Rezai AR, Tkach JA, Shellock FG. Neurostimulation systems: Assessment of magnetic field interactions associated with 1.5- and 3-Tesla MR systems. J Magn Reson Imaging. 2005;21(1):72–7. 16. Eriksson A, Albrektsson T. Temperature thresshold levels for heat induced bone tissue injury: a vital-microscopy study in the rabbit. J Prosthet Dent. 1983;50(1):101–7. 17. Poorsattar-Bejeh Mir A, Rahmati-Kamel M. Should the orthodontic brackets always be removed prior to magnetic resonance imaging (MRI). J Oral Biol Craniofac Res. 2016;6:142–52.

FAGLIGE ARTIKLER

Skriv om fag i Hold Pusten! Det foregår mye spennende faglig arbeid blant radiografer og stråleterapeuter her i landet. Dette bør vises frem i mye større grad enn i dag. En god måte å spre slik kunnskap på er å sende inn en faglig artikkel til Hold Pusten. VED RADFORUM Vi i Radforum (Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av Norsk

Radiografforbund) kan tilby veiledning til forfattere av fagartikler i Hold Pusten. Fagtidsskriftet publiserer mange spennende artikler som kan ha stor nytteverdi for fagmiljøet og for den enkelte radiograf. Dette er svært gledelig. Gjennom veiledningsarbeidet har vi imidlertid oppdaget at det eksisterer noen uklarheter når det gjelder hvilke krav som stilles til ulike artikler. Dette kan vanskeliggjøre arbeidet for forfatteren og det kan vanskeliggjøre det redaksjonelle arbeidet. Radforum har derfor, i samarbeid med redaktør, utviklet retningslinjer for ulike typer artikler. Slik håper vi å kunne bidra til at det skal bli lettere å dele kunnskap og erfaringer – både ved å gjøre det mer forutsigbart hva som forventes av en tekst, men også ved å tilby forskjellige typer genre som gjør at du kan skrive den type tekst som passer best for deg. Vær stolt, del kunnskapen din med andre, gå i gang og skriv! Radiografer og stråleterapeuter i Norge er svært aktive og bidrar i stor grad til faglig utvikling. Det skal vi være stolte av. Kunnskapen blir imidlertid mye mer verdt dersom den deles med andre. Vi må vise oss frem – både innad i eget fagmiljø, men også utad mot andre yrkesgrupper. En fagartikkel kan være en god måte å spre kunnskap, holdninger og nyskapning på. Kravene til fagartikkel er ikke like strenge som for en vitenskapelig artikkel, men artikkelen skal likevel ha en solid faglig forankring. Dette gjør at denne typen artikkel vil kunne ha stor innflytelse i det faglige miljøet. Nå som du vet at du kan få veiledning, bør ikke redsel for å skrive være noe hinder. Vær stolt, del kunnskapen din med andre, gå i gang og skriv! Vi ser frem til å lese nettopp din artikkel på trykk i Hold Pusten!

Du kan vinne fagartikkelprisen Hvert år oppretter vi en jury, som kårer fjorårets beste fagartikkel i Hold Pusten. Vinneren får, i tillegg til ære og berømHold melse i miljøet, et grafikktrykk fra Norske Grafikere. Husk at miljøet er lite, og selv om vi stadig får flere fagartikler, er det ikke mange om beinet, så vinnersjansene er relativt store dersom du Tverrfag får din fagartikkel på trykk. lig

Pusten Nr. 5 – 2018

– 45. årgang

graphers y of Radio gian Societ l of the Norwe und • Journa grafforb norsk radio rift for fagtidssk

FAGARTIK

erne elprisvinn Fagartikk

Tverrio faglig tr en onkurrans Abstractk

KELPRISE

Se hvem som vant

på ig med tanke eller uheld være heldig gjenvant til å tenke kvaliteten. dere da dere skrev i har fått dem Råen. – Hva tenkte for artikkelen dere prosjektet risen errollen, sier erne satte Fagartikkelp nom veiled dessuten at deltag Pusten prosjektet? fra de er sier Råen trykk i Hold De fortell eksempler etterkant av jo som en bombe, len sto på gaven, til: Vinnerartikke det ble brukt shverdag. du ikke papirut på – Det kom pris på at 2017. Har Hun legger og trykke arbeid nummer 4 ut i latter. tenkt på i ruppenes holdpusten.no ak? på bryter . hadde yrkesg og inn vi mersm to øverst tet gitt kan du gå ikke noe i menyen Ildsjeler ved – Det var utgaver» – Har prosjek et om en oppfølgings et. 2018, som OUS og OsloM «Tidligere snakk nummer 4 konkr tatt. da beskjehva har noe hele lese Vi Pusten sen til de gt møte – et du i det Hold ville Og i forbedre veiled sted, kan r jeg satt som veiled har ikke planladette en gyllen fikk en på samme – Jeg huske et praksisstud dag, men ningskomp erte at jeg du finner rtikkelen. biokjemi. De kiksin del er Jeg registr etanom vinnera enter i radio rbund, og søkte midle den kom. Men for OUSå se på om de vil videre et, juryen sier – Så vi inviter grafi og medis Radiograffo ere r og gjenn av dem skrev skelsen til te bioingeniører e er utvikl omførte et insk mail fra Norsk Stor var overra anledning nt bedre veiled grafer til et også fagar og radiopt som allered om! sier større prosje blitt marka Hun på den. møte, Er det dereble tikkel som og gjorde dreide seg ket kjapt føre et konse tveit Ødegaard. gruppene som – og kt. Tre de to fagkom på trykk at de stakk e hva det er Bjerke dette? av med Faga fall at flere aard. i Hold Puste da jeg skjønt på prosjektet sier Nina ettermed legg til Nina, ble tveit Ødeg dde i hvert søkelys TEKST: TONE dere i til- slike prortikkelprise n– sier Braath – Vi oppnå Nina Bjerke te dere dere for at vi fått mer fortsetter: RISE FOTO: en og fortset ning, n 2017. – Så søkte årene har av veiledter: BJØRG HEXEB vi – Når bestem tanker, sier – De siste heving for praksisveile- vil både tt ERG STAVEL og HSØ, som midler blitt oppta fra gang noen en fagartikkel? helt fra starten. – Det begyn I et skrevet vinnerannet vi fikk, ogr setter iOsloM etanse skrive blant komp gt skulle te med at på vi sjekte ting, De opprettet har var i gang. vi planla iften vi var på en vi få presentasjon skjer det Råen, som aard og prosjek ørg – Det hadde er inne på det, må av tidligere personer. To en Herbj dere, og nå en styrket plass i forskr tgrupp med Ødeg ansvarlig for e påenfem prosjekter som hadde fått OUS, radiografer, elen samm først få og sosialpraksisveilede økonomisk til Radforum iograf ved Og når vi og pedagog veiledning for helseartikkto bioingeniører ved Fakultet rutdan støtte sier øremerket Videre Ødegaard. en stor takk Råen er fagrad hennes består rammeplan for helsevitenskap ningen samarbeidspro av OsloMet er viktig. lov å sende ning med artikkelen, om felles Hun hadde Braathen. jobben Målet var å sjekter knyttet til praksis gene, og det tidligere vært gslinjer i praksis vekten av lage et prosjek . studiene innen tilsvarende for god veiled fagutdannin et veiledende retnin og hoved med påradiog veilederkomp rafstudenter sosialfag, det prosjekt med helse- og Råen. det skulle et komopp et etansen slik t for å styrke inspire følge sykeple den erfarin Herbjørg planen at er det komm - og høgskoleråd skulle bli trygger at deltage iere,Aker. på Braathen, spesial rte veldig, sier Bente gen kunne i å og en del av r for rsitets lser, og jeg de dra prosjektet e i veilederrollen rne – Det var Ullevå l og Som del av fra Unive bioingeniør retningslinje bevisst med asjon om ansvarlig ved av på. aha-oppleve en del prosjektetpåarrangveksler og mer veiledveiledende tanke på komm ble noen vurdering avdeling for og studenttre fagdager, – Deterte legges ut informoss. For å vise at met med frem igjen formen de unikasjonskjemi ved Oslo medisi der rundt 90 stjeog kompetanse fikk dratt bruker som prosjektet delde ettet hos sier Bente ning velferd om erfarin før, min deltage og universitetssyk nsk biointran veilede utdan for skrev lært ger, diskute – Nina ville re delte de . Så vi til: – Mange hos ere i helsee jeg har ehus. rte og lærte være med og re. tilbakemelgir følgen andre «basert oss veiledet de tingen ning er viktig Ødegaard og legger praksisveiled positiv. Men hver- forteller at ut fra aard, som denter uten bachelorstupå filosofienav aven er: forstår de vi måtte ha sjefen min var skjer og sier Ødeg få en slik veis, sier e, dette å ha veilede t se ktet, om under nesten at best med Braath slik jennel prosje mmen læringfikk etter rbakgrunn, at det ble nok gjenno noen flere, setter hun anerk kjærko erne. for de fortog opplyser deltagere, til egen lærings m aktiv tilnærm – Det er en bilde på hvor (Nasjonalt organ ikke ha alle dingene et. n ing e gjaldt flere av deltag fikk at hun selv skolert seg prosess», skriver har bioingeniøren vi kunne for fagfelt UT hadde ktet i veilederfaget m.), også samm fagarti NOK prosje – det pris, at red.an gen e at de , kkelen ut av avdelin i på én gang, hos Nina Bjerket ved OsloM . ldpusten.no sen rapporterte de gjøre endutdanninga sier Braath et, Gjennom teori – Mange tone.rise@ho kvalitet i en. Dette var i enlignet praksi universitetslek veit Ødegaard, som at her kan 2014 og radiogr pel samm lotteri, man kan er gerne om veiledn og praksis lærte tor i pedago til å innse en. bioingeniøren for eksem gikk og faglig ingens ulike dem deltafår, med et e var da organi afene og var særlig vekt , sier Braath faser klinikk (det studentene ringer«med rafene som sert i samme på bli kjent-f er de ikke i asen, og dennes flere av radiogmeg og sagt at betydning Og dag). – for etableringen kommet til skriver de videre. av relasjon med, har en»,

seier

Bomkjøp i Norge ga cra glede i Ac

iograf edisinrad Nukleærm g

I Hold Pusten nummer 5 2018 møtte vi pedagog Nina Bjerketveit Ødegaard, radiograf Herbjørg Råen og bioingeniør Bente Braathen, som er de ferskeste vinnerne av Fagartikkelprisen. Blir det deg neste gang?

nli En helt va ben dag på job

Løp og kj du Her treffer

øp anno

over 300

nse i Ho

0 radiog

rafer, strå

ld Pusten

leterapeut

er, ledere

nseselge nye anno t med vår ikken.no Ta kontak algsfabr vivian@s

m.m

FOTO: ISTOCK

Det begynte med et tverrfag de vant Fagartik lig prosjek kelprise t som Her er de etter utdeling n 2017. Prisen ble skulle styrke kompet delt ut under ansen til en, fra venstre : Bente Braathe Høstkonferanse de som veileder radiografn i Oslo i n, Herbjør og bioinge oktober g Råen og niørstud Nina Bjerket . De tre forfatte rne fikk tradisjo enter, og endte veit Ødegaa rd. nen tro grafikk med at i premie.

Hold Pusten

5/2018

Hold Pusten

5/2018

Hold Pusten 6/2018

Vil du skrive en fagartikkel?

Du kan få veiledning! VED TONE RISE Hvis du sender en fagartikkel til Hold Pusten, blir den vurdert av Radforum. Dersom de mener fagartikkelen kan heves med relativt enkle grep, får du tilbud om veiledning. Du går så en runde til med artikkelen før vi publiserer den Høres dette interessant ut, må du altså begynne med å sende inn en artikkel, du kan bruke epostadressen tone. rise@holdpusten.no. Les retningslinjene for fagartikler i Hold Pusten på neste side. Dette sier Radforum om veiledningstilbudet: Du som hovedforfatter vil bli satt i kontakt med veileder så snart artikkelen er vurdert og Radforum har funnet en passende veileder. Videre avtaler gjøres direkte mellom deg og veileder. Det tilstrebes at veileder har kjennskap til det aktuelle fagområdet, men det kan ikke garanteres. Veiledningen er gratis og gis etter følgende rammer: • Maksimalt 10 timer veiledning pr. artikkel, inkludert forberedelser og planlegging av veiledningen. Veiledning kan innebære hjelp til søkestrategi, oppbygning av tekst, referanseteknikk, samt generelle råd om akademisk skriving. • Veiledningens form avtales innbyrdes mellom veileder og hovedforfatter. • Radforum skal nevnes under takksigelser/ acknowledgement i den ferdige artikkelen • Artikkelen skal etter veiledning sendes inn til ny vurdering som fagartikkel i Hold Pusten. Vi ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid med deg. post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2018

FAGLIGE ARTIKLER

Retningslinjer for faglige artikler i Hold Pusten Vitenskapelige artikler: Studier eller

litteraturoppsummeringer hvor det stilles strenge krav til vitenskapelighet. Med dette menes transparente og etterprøvbare beskrivelser av nytteverdi, metodikk og resultater, etiske betraktninger og referansebruk. Dersom vitenskapelig redaktør finner artikkelen aktuell for publikasjon i tidsskriftet, vil den vurderes av minst to uavhengige fagfeller. For vurdering av artikler, mail vitenskapelig redaktør Solveig Hofvind: solveig.hofvindreftregisteret.no Artikkelens omfang: 20 000 tegn (med mellomrom), eksklusiv referanseliste. Benytt skriftstørrelse 12 og dobbel linjeavstand. Tabeller og figurer skal være selvforklarende. For mer informasjon og forfatterveiledning, se www.holdpusten.no/ vitenskapelige-artikler. Fagartikler: Artikler hvor målet er å

vise bredden i radiografers og stråleterapeuters virksomhet med en solid faglig forankring. Systematiske kvalitetssikringsprosjekter, fordypningsoppgaver fra videreutdanninger og bacheloroppgaver kan være godt egnet som utgangspunkt for en fagartikkel. Det stilles krav til beskrivelser av nytteverdi, metodikk, etiske betraktninger og referansebruk. Kravene er dog ikke like strenge som ved vitenskapelige publikasjoner. Artiklene blir ikke fagfellevurdert, men Radforum kan tilby veiledning ved behov. Eventuelt tilbud om veiledning gis etter innsending (les mer om det på side xx). Manuskriptet sendes til ansvarlig redaktør Tone Rise: tone.rise@holdpusten.no. Benytt skriftstørrelse 12 og dobbel linjeavstand. Tabeller og figurer skal være selvforklarende. Struktur kan variere noe avhengig av artikkelens innhold, men artikkelen bør inneholde følgende: • Innledning (bakgrunn for prosjektet/ presentasjon av relevant litteratur), • Hoveddel (metode, resultat og diskusjon)

FOTO: ISTOCK

• Avslutning (konklusjon, relevans for

praksis/videre forskning). • Litteraturliste, som føres etter vancouvermodellen (se eksempel under). Litteraturlisten skal inneholde forfatterens etternavn og fornavnenes initialer, artikkelens tittel, tidsskriftets navn, årstall, volumnummer og første og siste side i artikkelen. Kun de seks første forfatterne skal navngis. Ved mer enn seks forfattere skrives de seks første + m.fl. Eventuelle takksigelser føres etter konklusjonen, men før litteraturlisten. Lengde: maks 12 000 tegn eksklusiv litteraturliste. Stemmen fra praksis: Små artikler der hensikten er å belyse hva som skjer innen det radiograffaglige miljøet, for eksempel ved å fortelle om interessante betraktninger og nye metoder uten at det stilles strenge krav til metodikk og

referansebruk. Slike artikler bør være på rundt 4000 tegn (med mellomrom). Eksempler på litteraturlisteoppføringer

1. Rosenberg RD, Yankaskas BC, Hunt WC, Ballard-Barbash R, Urban N, Ernster VL et al. Effect of variations in operational definitions on performance estimates for screening mammography. Acad Radiol 2000; 7:1058-68. 2. Hofvind S, Geller B, Vacek P, Thoresen S, Skaane P. Using the European Guidelines to evaluate the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Epidemiol. 2007; 22:447-55. Henvisning til bøker skal inneholde etternavn, fornavnenes initialer, boktittel, utgiversted, forlag, årstall. Det er også ønskelig at bokens ISBN nummer oppgis. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2018

RSNA 2018

Forsker på radiografers evne til å vurdere bildekvalitet TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Verdens største radiologikongress, RSNA, som arrange-

res årlig i Chicago, er nettopp ferdig for denne gang. I år hadde University College Dublin (UCD) både egen utstillerplass og et studierom for forskningsarbeid. Formålet med satsningen var å få deltagere til et forskningsprosjekt om radiografers evne til å evaluere bildekvalitet i røntgenbilder. Radiografer spiller en svært viktig rolle i bildediagnostikken, og forskerne fra UCD ønsket å undersøke hvorvidt radiografers evne til å raskt detektere adekvate eller inadekvate bilder skiller seg fra radiologers. Man ønsker med dette å finne ut mer om hvordan radiografer gjør sine vurderinger av bildekvalitet og hvordan dette slår ut i praksis med tanke på hva radiologer mener kreves av bildeomtak. Studien foregikk ved at frivillige radiografer ble satt til å se på 30 ulike røntgen thorax-bilder. Først med kun 200 ms per bilde, hvor de ble bedt om å gradere kvaliteten etter en skala fra 1–5 hvor 1 og 2 betyr at radiografen mener omtak er nødvendig mens 5 betyr at bildet vurderes som perfekt. Det var også mulig å annotere egne kommentarer i tillegg til karaktergivningen. Deretter ble de samme 30 bildene vist i en annen rekkefølge, men med ubegrenset tid for tyding. Også her skulle det vurderes med 1–5 skalaen og gis egne kommentarer til vurderingene. Hele testen tok 15-20 minutter å gjennomføre. Jeg var en av radiografene som gjennomførte denne testen, og synes den var både interessant og krevende. 200 ms er ikke lang tid, og det var vanskelig å få overblikk over hele bildet på den tiden. I testens del to synes jeg det gikk bedre, og det var nokså enkelt å gradere bildene. Flere av bildene hadde klare mangler som kutt i deler av lungeanatomien, vridd posisjonering, under-/ over-eksponering og/eller artefakter i bildene. Det var vanskelig å

Louise Rainford (nummer tre fra vestre) er en av forskerne bak studien. Her er hun sammen med Charlotte Beardmore fra den britiske radiografforeningen, Martin Pesce fra firmaet Carestream og Sharon Wartenbee fra ISRRT den internasjonale radiograforganisasjonen.

si om flere av de dårlige bildene trengte å tas på nytt da man ikke hadde tilgjengelig Ved RSNA kliniske opplysninger. Det kan jo godt 2018 var det umulig å være at kutt av nedre 1 cm av lungene unngå å legge merke til at ikke har betydning dersom det er kineserne nå kommer for fullt snakk om kontroll av kjent tilstand, inn på leverandørsiden av bildedykkerattest eller posisjon av et kateteknologisk utstyr. Og bransjen skjelver. Les mer om det i ter. Cirka en tredjedel var etter min Hold Pusten nummer mening gode bilder. 1 2019. Det blir spennende å se hvorvidt tyderesultatene mellom 200 ms og ubegrenset tid varierte mye, og hvorvidt radiografenes resultater skiller seg mye fra radiologers. Forskningsteamet fra UCD består av Rachel Toomey, Louise Rainford, John Stowe og Marie-louise Ryan, og resultatet blir sikkert å finne i form av en artikkel i Radiography en gang i løpet av 2019. n hakon@radiograf.no

NOTIS

Riksrevisjonen kritiserer strandet radiologiprosjekt Økonomisk tap og alvorlig svikt i pasientsikkerheten er Riksrevisjonens dom over radiologiprosjektet som Helse Sør-Øst avlyste innføringen av. Uønskede pasienthendelser ved Sykehuset Innlandet, som var pilot for det nye røntgensystemet, ble 20-doblet i forbindelse med innføringen av systemet, melder Dagens Medisin. Foruten de negative ringvirkningene for pasientsikkerheten legges det vekt på at det forelå manglende vurderinger av regionens

Hold Pusten 6/2018

behov både før og underveis i forhandlingsprosess, og at dette bidro til en radiologiløsning som egnet seg dårlig som regional løsning. Klinikkleder Hans-Jørgen Smith ved OUS var blant flere som var kritiske til røntgensystemet. Han uttaler til Dagens Medisin at Riksrevisjonen understreker poengene klinikere har prøvd å få fram i lang tid. – Og det er bra at de påpeker de store svakhetene og konsekvensene av dette, sier han videre.

Konserndirektør Atle Brynestad i HSØ meddeler til det samme mediet at de ser alvorlig på kritikken fra Riksrevisjonen, og at de fortløpende gjennomfører tiltak for å unngå brudd på pasientsikkerheten. Det jobbes nå med en ny radiologiløsning som tilfredsstiller foretakets behov, og denne er det Oslo universitetssykehus som har fått ansvaret for å anskaffe. TONE AGUILAR

BESTE ABSTRACT 2018

Møt vinneren

Vil du utvikle deg, må du ut av komfortsonen, mener Åshild Gandrud, fersk radiograf og allerede prisbelønt. TEKST OG FOTO: TONE RISE Gandrud studerte radiografi i hjem-

byen Bergen, og bacheloroppgaven, som hun skrev alene, omhandlet radiografers opplevelse av post mortem-undersøkelser. – Hvorfor valgte du det temaet? – Det var egentlig ganske tilfeldig. Jeg brukte litt tid på å bestemme meg, og ble frarådet mye av det jeg hadde tenkt på, sier Gandrud. Plutselig var natten før fristen for å bestemme seg der, og hun måtte ta et valg.

– Vi hadde en forelesning første skoleår om obduksjon, og da jeg tenkte tilbake på den, kom jeg på noe foreleseren sa nærmest i en bisetning om at hun trodde radiografens rolle i post mortemundersøkelser vill bli større i fremtiden. Og da var det gjort. Gandrud skaffet veileder og kontaktet ulike sykehus for å finne frem til passende intervjuobjekter. – Jeg intervjuet fire radiografer fra to offentlige sykehus. Alle hadde disse undersøkelsene som en del av arbeidet

sitt, forteller hun. Deltagerne beskrev arbeidet som ubehagelig i starten, men at dette bedret seg med erfaring. Ting som spilte inn, var alder på avdøde og omstendigheter rundt dødsfallet. Særlig gjorde barn og ofre for straffbare handlinger inntrykk, skriver Gandrud i abstractet, der hun også påpeker at det er viktig å ha rutiner og protokoller som forebygger konsekvenser som utbrenthet og posttraumatisk stresslidelse, og at debriefing, det å jobbe i par og tildekking av den døde er eksempler på tiltak som kan motvirke negative opplevelser. – Hvordan var det å skrive oppgaven? – Det fikk meg litt ut av

Hold Pusten 6/2018

Abstractkonkurransen fortsetter Du kan lese vinnerabstractet i Hold Pusten nummer 5 2018, du finner elektronisk versjon ved å gå inn på holdpusten.no og klikke på «Tidligere utgaver» på menyen øverst.

Er du avgangsstudent neste år? Da kan det være lurt at du/dere sender inn et abstract fra bacheloroppgaven til Hold Pusten når oppgaven er ferdig. NB! Det er viktig at abstractet oppfyller de formelle kravene Norsk Radiografforbund har satt, du finner dem nedenfor. En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner. Den eller de som står bak oppgaven, får dessuten tilbud om å skrive en fagartikkel i Hold Pusten basert på oppgaven – det gis veiledning.

Formelle krav til abstractet Antall ord: Maks 250. Struktur: Tittel, bakgrunn, metode, resultat, konklusjon. Språk: norsk eller engelsk. Nøkkelord bør oppgis.

Juryen vurderer innsendte bidrag ut fra følgende kriterier: • Er problemstillingen klart definert og avgrenset? • Er metoden godt egnet til å besvare problemstillingen og tilstrekkelig beskrevet i abstractet til at andre kan vurdere dette? • Er datagrunnlaget som er beskrevet, stort nok til å underbygge diskusjon og konklusjon? • For litteraturstudier: Er søket godt beskrevet (antall publikasjoner funnet og hvor representative er de)? • Er resultatene presentert på en oversiktlig måte, og er de relevante for problemstillingen? • Gir diskusjon og oppsummering/konklusjon et godt svar på problemstillingen med støtte i resultatene?

Send abstractet til post@holdpusten.no innen 1. september 2019!

I sin bacheloroppgave så Åshild Gandrud på hvordan radiografer opplever å jobbe med post mortem-undersøkelser.

Fagsjef Håkon Hjemly (t.v.) og forbundsleder Bent R. Mikalsen i Norsk Radiografforbund sammen med prisvinner Åshild Gandrud.

komfortsonen. Det var utfordrende. – Hvordan da? – Etter intervjuene. Da begynte en prosess med å håndtere enorme mengder data på kort tid. – Hva tenkte du da du fikk prisen? – Oi! Var dette en god idé? sier Gandrud humrende. Hun forteller at nyheten ble tatt imot med begeistring på jobb og hjemme. – Jeg er ikke et menneske som liker å stikke meg frem, akkurat, sier hun. – Men det er jo gøy, da! fortsetter 23-åringen, som etter endt utdanning

søkte jobber i Bergen uten hell og flyttet til Østlandet i håp om at det er lettere å få radiografjobb der. Hun valgte Ås i Akershus som bosted, da hun har flere venner som studerer ved universitetet der. – Og nå er drømmen å jobbe med post mortem-undersøkelser? – Nei, jeg foretrekker nok å jobbe med levende mennesker, sier Gandrud, som kort tid etter å ha flyttet, begynte yrkeskarrieren i en barnehage på Ås. Men fra september var hennes første radiografjobb i boks, et vikariat på CT

Hold Pusten 6/2018

på selveste Rikshospitalet. – Har arbeidet med oppgaven og prisen du vant, gitt mersmak, vil du forske mer? – Ja, jeg er ikke en person som er fornøyd med bare å ha en jobb og så gå hjem. Jeg tenker på videreutdanning og hvilke muligheter som finnes. – Hva frister mest? – Det er veldig mange muligheter, derfor valgte jeg å jobbe litt først, for å finne ut hva jeg vil. Nå hadde vi mye praksis i studietiden, men du er nærmere det å være radiograf når du jobber. Hun tar en pause. – CT er veldig gøy, da, det er drømmejobben den jeg har nå. Vikariatet på Riksen varer ut året, men hun håper på forlengelse. – Ingenting er sikkert, så jeg snuser litt på alt, sier hun. – Var du lei for at du måtte flytte til en annen kant av landet? – Nei, jeg var forberedt på at jeg kom til å måtte flytte. Og jeg trives kjempegodt her. Man må tørre å komme ut av komfortsonen, hvis ikke kommer man ingen vei. – Hvis utvikling er målet, presiserer hun. n tone.rise@holdpusten.no

KRONIKK

Radiografar, spesialisering VED SVEIN ARE SIRIRUD VATNEHOL 8. oktober 2018 publiserte Håkon Hjemly eit innlegg på Facebook kor det går fram at Radiografforbundet ønskjer å jobbe mot ei spesialistgodkjenning, blant anna for MR. Dette er eit tema som ligg mitt hjarte nær, og eg ønskjer derfor å bidra litt med mine tankar rundt dette. Eg ser på muligheitene for ein offentlig godkjent, og spesifisert, spesialisering som noko som vil styrke vårt fagfelt og betre vise at vi som radiografar har ein allsidig arbeidskvardag. Først vil eg gjere det klart at det som står under, er basert på mine eigne erfaringar og tankar. Ein person med ein norsk autorisasjon som radiograf har dei formelle kvalifikasjonane som trengs for å foreta dei fleste radiologiske undersøkingar ved alle modalitetar. I dei fleste høve vil ein nyutdanna radiograf bli sett på som kvalifisert for generelle røntgenundersøkingar, og vil få ei internopplæring av si avdeling i andre modalitetar og meir avanserte undersøkingar etter avdelinga sitt behov og kapasitet. Difor kan ein seie at vår profesjon har utdanningstrekk som minner om den gamle «svenn–læremeister»-metoden. Sidan arbeidsoppgåvene til ein radiograf er mangfaldige og allsidige, vil eg i resten av teksten berre ta utgangspunkt i dei klassiske arbeidsoppgåvene til ein radiograf, altså bildetaking.

Kva vidareutdanningar har vi no?

Til tross for at det dei siste tiåra har kome fleire vidareutdanningar for radiografar, trur eg at svenne-metoden fortsatt er den regjerande metoden majoriteten av radiografar får si nødvendige opplæring på. Spørsmålet ein da bør stille seg, er: Kva fordelar tilbyr vidareutdanningar radiografar, samanlikna med den opplæringa ein kan få frå ein mester? Eg vil ta meg fridomen til å bruke mitt eige utdanningsløp som eksempel: I 2006 gjekk eg ut som radiograf frå HiST (noverande NTNU Trondheim). Grunnutdanninga i radiografi gav meg ein autorisasjon for å jobbe på røntgenavdelingar som radiograf, formelt var eg altså kvalifisert til å gjere det aller meste.

Eg begynte ganske rett etter utdanninga å jobbe på eit privat MR-senter (Sunnmøre MR-klinikk), kor eg under kyndig rettleiing utvikla meg til å bli, i all audmjukheit, ein erfaren og god MR-radiograf. Den basen eg fekk her, er fortsatt det som har forma meg mest som radiograf og har gitt meg det objektivt sett beste læringsutbyttet. Mi første vidareutdanning var ved HiST. Hausten 2006 og våren 2007 tok eg det som da var kjent som vidareutdanning i MR, ein del av den noverande master i MR. Eg tok dette kurset ganske tidleg i mi karriere, og kombinert med den tidlegare nemnte erfaringa og rettleiinga som eg fekk på arbeidsplassen gav det meg ei bratt læringskurve. Eg trur at vidareutdanninga styrka mi teoretiske forståing av faget, men utan praksisen og læremeistrane der hadde eg ikkje hatt optimalt utbytte av denne. Andre steg på mi reise var ein Msc i MR ved Anglia Ruskin University i England. Igjen er dette ei teoretisk utdanning. Eg må da stille spørsmålet: Gjorde denne masteren meg til ein betre radiograf? Vel, masteren var jo ei rein MR-utdanning, og den gav meg ei djupare forståing av den spesifikke modaliteten som eg tok ein master i, samtidig som den gav meg ei betre forståing av den akademiske verden. Så eg vil seie ja, eg blei ein noko betre radiograf av dette studiet. Men fortsatt er nok praksisen eg fekk på arbeidsstaden, den som har gjort at eg har utvikla meg mest. Den foreløpige siste etterutdanninga eg tar, er mi pågåande stipendiatstilling. Igjen må eg stille meg spørsmålet: Vil min ph.d. gjere meg til ein betre radiograf? Svaret må nok vere nei, men det var heller ikkje motivasjonen. Ein ph.d. har som ein av mine rettleiarar sa det, berre eitt formål, å utdanne deg til å forske. For meg var motivasjonen å styrke mine akademiske evner og gje meg tilgang til tyngre fag i MR-fysikk, noko eg har personleg interesse for. Men det kan diskuterast om det gjer meg betre til å ta bilde. Når eg ser tilbake på mitt eige utdanningsløp, mine erfaringar og kva som har gitt meg som fagperson mest, kjem eg

alltid tilbake til at praksisen og rettleiinga er det som har forma meg mest, men at utdanningane har gjort at eg har klart å utnytte denne praksisen på best mogleg måte. Dette kan til dels samanliknast med det å ta sertifikatet på bil, ein trenger både å forstå dei teoretiske trafikkreglane og praktisk erfaring i å køyre bilen for å vere ein god sjåfør. På papiret har eg tilsynelatande mykje meir ekstrakunnskap på MR enn ein radiograf med berre grunnutdanninga. Men har eg meir kompetanse enn nokon med mindre vidareutdanning? Eg er usikker, fleire av dei som eg respekterer mest som MR-radiografar, har kanskje sett seg nøgd med å ta vidareutdanninga i MR. Fleire av dei har også valt å ikkje ta noko formell vidareutdanning, men fått fagleg påfyll på eige initiativ eller gjennom fagkursa til NRF. Fleire av desse ser eg på som meir kunnskapsrike og meir kompetente enn meg sjølv. Og det er denne gruppa eg meiner at vi bør sjå til når vi no skal planlegge ei spesialistgodkjenning. Kva betyr ei spesialisering?

Eit viktig moment i diskusjonen vil vere om denne spesialiseringa blir ei rein internspesialisering i Radiografforbundet, eller om vi også klarer å få ei offentleg godkjent spesialiseringsordning. Det siste vil klart vere å føretrekke da eg er redd for at ei rein intern godkjenning ikkje vil ha nemneverdige praktiske betydningar for verken løn eller arbeidskvardag. Vidare er det viktig at vi ser på kva som er formålet og motivasjonen med ei spesialisering. Eg trur ikkje at vi kan forvente at ei intern spesialisering automatisk vil medføre ei auke i lønn. Derimot vil eg applaudere alle som ynskjer å ta spesialiseringa utifrå eit ynskje om å auke sin eigen kompetanse. Ein annan motivasjon som eg trur vil være viktig, er at ein spesialist vil få endring i arbeidsoppgåver. La oss legge bort ein eventuell debatt om løn og berre sjå på korleis arbeidskvardagen kan bli med ei spesialistgodkjenning. I mitt hovud er der to mulige «ekstremutfall» av ei spesialistgodkjenning. • Arbeidskvardagen går framover som normalt, men spesialistane blir anerkjent

Hold Pusten 6/2018

gar og vidareutdanningar

Svein Are Sirirud Vatnehol er radiograf med master i MR. For tiden er han stipendiat ved Oxy Solutions AS og Intervensjonssenteret, OUS.

FOTO: RAYON DESIGN

som meistrar på avdelinga og får ansvar for opplæring av framtidige svennar. Avhengig av avdelinga si turnus og rulleringsordningar vil det vere naturleg at dei tilbringar meir tid på den modaliteten dei har spesialistgodkjenning for og kan moglegvis få noko fritak frå arbeidstid til eigen kunnskapsauke. • Det vil bli eit krav om at for å jobbe med ein gitt modalitet, til dømes MR, må du ha ei godkjent spesialisering. Dette trur eg vil skape stor frustrasjon, spesielt på små avdelingar kor ein er avhengig av at alle kan gjere alt. Spesielt utfall to ser eg på som mindre sannsynleg, eit meir sannsynleg utfall er ei ordning der det blir eit krav om spesialistgodkjenning for å ha fagansvar. Det vil også vere farlig å skulle gå mot ei ordning

Hold Pusten 6/2018

der vi stiller eit tilbakeverkande krav om spesialisering for å jobbe med ein gitt modalitet. Det er sikkert fleire som hugser debatten i fjor om kravet om ekstra studiepoeng for lærarar, eit vedtak som i praksis gjorde at veldig erfarne lærarar ikkje lenger har den formelle undervisningskompetansen for å undervise i fag dei har undervist i i fleire tiår. Eg trur det her er viktig at forbundet er bevisste og klare på sine intensjonar rundt ei spesialisering. Ein situasjon kor spesialisering blir eit absolutt krav, vil resultere i frustrasjonar både blant medlemmar som ikkje lenger kan jobbe med ein modalitet som dei har lang erfaring med, og blant arbeidsgivarar som kan få problem med å rekruttere «godkjente» arbeidstakarar. Balansegangen blir altså veldig viktig. Temaet om korleis ei spesialisering vil

påverke arbeidsdagen vår, vil også ha stor betyding for innhaldet i spesialiseringskrava. Mi meining er at ei spesialisering bør fokusere på det reint praktiske i faget vårt, å bygge ei djupare forståing for teknologien, fysikken, moglegheitene, kliniske indikasjonar, arbeidsflyt og optimalisering. Eg trur det vil vere eit feilsteg å vinkle spesialiseringa mot forsking, akademia, og administrasjon da ein alt har flotte utdanningsmoglegheiter for dette. Korelis bør ein oppnå ei spesialisering?

Kor god ei spesialisering er, og kva verdi den vil få i praksis, vil avhenge mykje av korleis den blir tildelt. Eg trur at dei fleste vil vere einig i at spesialistgodkjenninga bør vere basert på hardt arbeid og ein stor innsats frå den som skal ta ho. Det

KRONIKK SPESIALISTGODKJENNING

å feire

NING TGODKJEN SPESIALIS «Den riv har ha ende utvikl tt ing profes og har innen en vi Men dette ble jon, gir vår Vi stiller ikke videreført. et ekstr behov Hvorfor spørsmå a for Håk sto ikke let on Hje en slik til NR F-fa ? vi få rt Bent R. til noe ordnin gsjef Mikalse spesialis mly, som altså g.» trådet. sitter i n med tank i løpet av de

etori og forskningsm om vitenskapsteo medlem av Norsk være der. Og du må bund. n må Radiograffor t godkjennelse For å få fornye relevant delta på faglig du må du blant annet år, per tre ganger vært aktiv kurs/seminar entere at du har kunne dokum nskap (for av egen fagkun i formidling studenter eller veiledning av på kurs eksempel ved du skal ha deltatt sert LIS-leger), og kapsba ri eller kunns i vitenskapsteo godkjenning. Du finner siste ene siden s praksi ter for de to områd fullstendige kravlis istgodkjenning for spesial som det tilbys – på holdom ordningen – og mer info

nest e – Vi had Hjemly. på offentlig god e par årene mer om de et pilotprosjek kjenning løpene for hva , sier Inntil vide et slikt løp, som fungerer t for å lære omf re har og ikke sine førs – Kan du attende. og ingen med godkjen te interne de altså fått på si noe mer av de ningen plass – Blant spesialis da, benytte fem som fikk heten for annet var konkret om det? tløp. måtte ha t seg av rego Ikke nød mul master for det krav om at fall de flest dkjenning, man fordi, i hver igblir for – Hvorfor vendigvis ett å bli spes e av dem omfatte i er and ialis t , akku ette mo re typer t. Det nde, ikke rat dal på tid, sier og mam stillinge r hvert gikk over mografir beskrivende radi itet fortsette han og legg minst med r, sier Hje adiograf r: ografer tanke – Etter – er mly Son til: er først? evalueri og ografi og – Men vi ngen ble at vi vil beskrive gang diografi pusten.no. jobber for spis det nde skje listgodk pekte seg siden NRF første storden offentlig ving, altså se ordningen mot også klart lettr jenn valg. De – Det er 18 år klart ut spesiali spesiasom et natu aer jo nye – Hvor ing for stråleter skulle jobbes for to nært. Hel mot dem som jobb klinisk utølang omstrid apeu vedtok at det rlig havn med de e t, og det grupper, som til – Vi vent t er dere kommet ter. stort å være i er jo å styr poenget med en er pasienter dels er oppretth ninger. Er det med det? Høie og er på løfter fra slik ordn ke kvalitete oldelsen viktig å bidra til helsemi co., ing av faglig gruppen å sikre første? absolutt. Og n i faget. nister kvalitet fra høydepunkt, – Sykeple sier Hjemly og Kvalite n at i denne – Dette er et klart sign start. Dessute legger til: ierne fikk tsstem ha den effekte Hjemly håper å nom n al er entlig fra nyli Håkon slag dett pel penes oss til g gjenForbund e et for utviklin det vil forhåp NRF-fagsjef e spesialistgrup at slederen ingen vil bidra innen kom at en av deres gen på alvoom at vi støtter r om å nningsordn ppenes forteller gen skal styrker de enkelt faggrupp at det og tar Mik vi det godkje mun listgru r, handle sier håper ing alse spesia esek at ten e være er spesialis n. god dkjenn forbund utvikling e Dessu toren skal protgod Spesialistgo styrke de enkeltog at det vil ha positiv og sleder – Det han et kvalitetsstem kjenninanseelse utad. – Ja, kunne få beskrive oppdatering dokum istgrupper innen pel. Ifølge nett kjenning. dler om entere sikre faglig anseelse utad, rafprofende skal kunne tering og skjelett vi får flere spesial positivt for radiografer å sikre fagl sidene er for radiog ografi, båd sier NRFmanradi at Sykeple være ultratalyd ig oppdaogogom ringvirkning nivå, ierforbun til Norsk kunne dok de som blir spes e innen langt utov fesjonen, vil på et elt. gervisst d tanse, beve om syke ialister, er det seg fagl sjonen gener på et visst umentere at de skal pleiere som(NSF), dreier det opp Mikalsen. kan det NÆSS generelt. faglige, kompe ELISABETH Bent R.rinn har elige radi ig sett tror Hjemly, reutdan supplerer seg leder fullfører FOTO: ANNE NÆSS ning anerkjen nivå. Det vil igjen kompetanse ografiOg ikke minst, går inn i fags – Og mam ELISABE jefTH for dem som nelse Hjemly. rettet mot i avansert allm en ny videFOTO: ANNE bidra til virke motiverende ennsyke – Den rive for faggruppen kommun – Vi fikk mografi? en slik pleie til få de ehel «De å nde en for tilhø setje part henvend utviklin og har inne muligheer på yrket rer. Mammog gen else lede t at det finnes offentlig ementet tar sikt nesten. skal bruke ressurs rafiprogr ri pel – Det er positiv stort beh n vår profesjon, vi har hatt e spesialis er. Hof vind og få spesiaammet så er for eksem ov for en tgodkjen på å innføre gir et ekst didater ordning fremov stein på stein Solveig og hen det er sagt, som Mikalse nes koll ning for slik ordn – Når ter til å bygge ra Ertzaas kan sikres faglig valg. Det finnes n. kan Mammografi er ett av to fagområder som nå har fått en intern spesialistgodkjenningsordning i Norsk Radiografforbund. ing, fort skriver de, gjennomfører fra ng slik at de Ann lig et unatur er ega et MR ftreg setter Kathrin listgodkjenni utdannin ikke ret for det Kre Han und blant ann FOTO: ISTOCK at det utgjør isteret. Deng,epluss som Stiller krav gen,» n – Hvor var bekstort men videreu om en inte erstreker at det oppdatering. stor er ford et. utviklin de en te hadtdanni søke godkjenning ym- behov for .no kunne rafi å de ekstra drei er For g rn dpusten radiog vært over det elen er godkjen et, seg en nega med en offen flere åre der i motsetn beskrivende tone.rise@hol områd utviklin tanke tiv sikkerh med tank med ing til den ning i forbund feltet, og spesialist innen g blant tlig oppdatering e på fagtdanning på mammor ningsord «Det sti et, faglig så at man offentlig ning at det er ningen må du ha videreu utøvende stilling e godkjen gel på og av den garaoppfat joadio som for spesialis fene De et når det tidviogerress klinisk til krav til lles strenge eksempe ter får. må også bør ha. ansvar du må ha en urse som faglige de at vi har hatt etradiog r har radiog l legeradiograf. Du bidr det, sier Hjemly – Kan man generafer nye ikke jobber rafene rasjo som beskrivende gslinjer foratt har kunnskap nssk se for seg har fått retnin i som tittel også gjelder bygging deropp til styret og spe- kunne dokumentere at du samme at ifte at en slik ningen, mammograf det er kan som de kompeta spesialist presiserer for eksempe innebære bedr og var som isc områder man mammog nsemed e lønnsvilk avgjøre hvilke l? rafiscree sialistr at en int og vi ble enige reeådet iå star ten år, vi nnin – Lønnsvi i samarbe av ern spe gen. Og om id med de ville tariffavta lkår ligger i utga sialistgo kjenning nom en at lenegodkjenningsstipendordndem blant ann ngspunk dMen planenemed for en slik lokalt, og Norsk Radiografforbund har lenge jobbet med å få på plass var ve den stillingen? et gjentet i løft, sier ing skul det. Erfa ien å gå vi jobber ist da du fikk Håkon Hjemly. le bidra ordning er langt enn det. ringDet – alt du var spesial parallelt .» gjøreldre er fraførste Hjemly interne speialistgodkjenninger. Nå blir dette en realitet for til et fagutvikling var viktig at – Det still tilsier at de ville satse på – Tror du det arbeidsg landsmøtevedtaket på området ble fat- siste års oppes stren å prioriter fall en sjef som radiogra sjektet og ivere har to faggrupper. med i pilotpro e slik godkjenn – Vi hadde i hvert fene som ge faglige krav ønske om for to tet i år 2000,må ifølge NRF-fagsjef Håkon Engeseth. fem som var ing frem til fiscreeni jobber i også arbe spisset kompeta sammen, seir iseringsordning th er en av de for en ngen mamMay henger nok litt – Det er idsgiver kommer en spesial Hjemly, somkels sitter i spesialistrådet. mogEngese Grete intern spes , og vi ble enig ra- jenning i 2011. e kjenne nse. Her du om at det en akkredi intern? TEKST: TONE RISE estid i det jeg tror det var tid, tenker mer Hva gir – istgodk tok e spesial mye mer tert ordn det Forbundsleder forteller at sty-sin besø men det king fra avdeat en at ogsåMikalsen å gå. Hof ialistgodkjenningfikkom r nå? tyngde g bruke to år, ing, som typiske ikke vil være una ister, har oppbac kjenning vind og andre område skulle egentli var måte. – Viveie vil bli spesial ret særlig har spesialistgodkjenningsPusten. som samme Hold fag-hatt de , selv om enn en intern til på Ertz at kom n det hun og avdelingmodalitetsansvar turlig sier aas utar petansek godutbytte av – Det er viktig men det det beidetvi begynte – Vi er glad for at vi endelig kan tilby som spesialist. Det er NRFs spesialistråd ordningenspes somialis prioritet frasrad 2006. mot lige som i 2008 vil de ikke få må bruke en jobb: er noe helt siste også er vi la veldig iogrOg Målet nå ravene. afer søke mye, og at de at det var mye de jobber i. Ellers tløp.første tiår vikt Haukeland, og krever god lingen minnes ved det ann ig, at rapi Hun kjen er r på spesialistløp for to grupper, sier forsom avgjør hvem som oppfyller kravene til slutten av 2000-tallets lyktes et å få en et slikt å få ning fra strålete listgodk Mikalse forberedt offentlig jennings på plass interne– Det var det. Vi var to Og de må være Han fort . fortpilotordning . bundsleder Bent R. Mikalsen. godkjenning. det dem åinne få på plassnen eller at de der side. ordn spesiagrupper setter: også av fritiden n hels fra avdelingens e jobber i nær frem inger for flere del tid på det, det. – Vi vil e forbund å jobbe lagt veldig bra mye ifagDet gjelder beskrivende radiografer De som får spesialistgodkjenning, må fem stråleterapeuter gjennom etflest slikt ninger for gikk det, synes du? med lign aldri få tid. liker veldig godt – Hvilke at det ble tilrette fikk dra på mange – Var det verdt ordning ende god offe sine fagg rustet. Og jeg Hun forteller faggrupp penger så vi arbeidsplass, (innen skjelett og sonografi) og radiograaltså sørge for å holde seg faglig oppdatert løp og fikk godkjenning. for alle de ntlig godkjen står sterkere kjenrupper. er – Vi jobb her skaffet oss t er på samme – Absolutt! Du ningsså vi må gruppen n, som fortsat er nå vide står for tur? – Veilederen vår fer som jobber med mammografi. også for å beholde tittelen. – I starten av min periode som forJobber spill e vi nuk leær stråleterapeute bra. re blant også for med med fag, sier jenning? det var utrolig Ifølge Hje e kortene litt lurt jobber for, annet kurs, – Hva betyr det i praksis? bundsleder, i 2015, hadde vi enent evaluering godkje off stipendiat. med av dere fem søkte om regodk humrer. . – Kan det isin, sier Hjemly mly går nni lige lige spes men i dag som – Ingen det mot bli aktu sier hun og bare – At medlemmer i NRF som oppfyller Lang vei av pilotmodellen denr modellen som over – I 2011 ognge ialistord det t radi tenkt færr elt forsvan ikke ografer som med spesi e offentninger frem ble fem strål opprette for min del Det har jeg alistløp– for kravene til en slik godkjenning, går gjenDet fem medlemmer store spesialstrådet forelå spesi for andre grupper føretera den. Vi tok jobb gen. s for enk del oppfølging, eksempe alisttitte peuter tilde der på avdelin elte grup over, men det krevde en god l etter hver er med MR og omr Det iklingsle l – av åder fagutv NRF nom et løp med tanke på faglig oppdateble satt ned av styret i 2015, med oppdrag dette ut til de fagmiljøene det angår, sier lt per inne CT for der det t? etter – Ikke uten en stilling som n faget pilotpros er beh – NR F helt ut. Jeg fikk kelig, men ring for å oppfylle spesifikke krav og kan å videreutvikle en ordning med spesialisthan og fortsetter: jekt. 4/2018 også disk jobber nå ov for rekrutte Hold Pusten så kan man samarbe uter ring. med forn søke hvert femte år om å få regodkjenning godkjenning for radiografer i Norge. – Og ifølge tilbakemeldingene var id med etter mod e om man allti yet giv Unio, og Hold Pust alitet, kan d skal velg forhåpen i en 4/20 tenke fago skje kan er 18 tlig vil Rettsme mråder. Pediatri man heller disin? spør ? Onkolog i? 6 Hjemly. 4 Hold Pusten 4/2018

l of the • Journa bund raffor radiog norsk t for sskrif fagtid

til Grunn

2018

– 45. årga

uste old P Nr. 4 –

iety of ian Soc Norweg

aphers Radiogr

vi Nå får afr radiog ister l a i s spe Spesialister på trappene r

enta otene Jo, rob r! overta

Komm

p mot Til kamandling h overbe

ens Fremtid

– Sterkere

rustet

rafer

radiog

r de Hva bøstudiet? å lære p

Du kan lese om NRFs interne spesialistgodkjenningsordning i Hold Pusten nummer 4 2018. Har du ikke papirutgaven, gå inn på holdpusten.no og klikk på «Tidligere utgaver» på menyen øverst.

bør ikkje vere noko som ein kan få pro forma godkjent ved å få tildelt ein plass i spesialiseringsløpet. Ser vi mot andre fagfelt, vil det vere naturleg at denne vil vere ein kombinasjon av studiepoeng, eventuelt eit eige spesialiseringsløp, og praksis med rettleiing, helst ved andre avdelingar enn si eiga. Ein slik utvekslingspraksis vil vere til stor nytte både for heime- og praksisavdelinga da ein kan utveksle erfaringar og lære av kvarandre.

gitt tal foredrag om eigenvalde tema for både eiga og hospiterande avdeling. Om ein brukar MR som eit eksempel, trur eg at ein veldig spennande situasjon hadde vore å ha ein slags avsluttande eksamen ved at spesialiseringskandidaten planlegg og held eit foredrag om optimalisering, enten av ei undersøking eller arbeidsflyt som dei sjølve har utarbeida. NRF kan da sende ein representant for å gå gjennom forarbeidet, overvære foredraget og god-

«Eit viktig moment i diskusjonen vil vere om denne spesialiseringa blir ei rein internspesialisering i Radiografforbundet, eller om vi også klarer å få ei offentleg godkjent spesialiseringsordning. Det siste vil klart vere å føretrekke da eg er redd for at ei rein intern godkjenning ikkje vil ha nemneverdige praktiske betydningar for verken løn eller arbeidskvardag.» Administrasjonen av ein hospitantpraksis vil nok kunne vere utfordrande, og eg trur at ein for eige læringsutbytte bør søke seg til avdelingar som jobbar med litt anna enn ein vanlegvis gjer. Vi som jobbar på universitetssjukehus med avanserte undersøkingar, bør søkje seg til avdelingar som driver med mindre avanserte, dei som jobbar mest med nevro og MSK, bør søkje seg til hjarte/abdominalavdelingar og så vidare. Dei private institutta bør absolutt her komme på bana, da eg trur at dei kan fungere som utmerka praksisstadar, spesielt for dei av oss som jobbar på større sjukehus. Med tanke på meister–svenn-situasjonen trur eg også at det vil vere fornuftig at ein spesialiseringskandidat må halde eit

kjenne spesialiseringa. Ein slik situasjon hadde sett ekstra stas på det å fullføre spesialiseringa, og kan godt kombinerast med fagkursa som NRF har. Det er imidlertid i prosessen med godkjenning av spesialistutdanninga at eg trur det er viktig at vi hugsar på dei som har vore mestrane gjennom mange år, og som vi kanskje i dag uformelt allereie ser på som spesialistar. Det vil etter mitt syn vere fornuftig at vi dei første åra etter at ei spesialisering er innført, opnar for at denne gruppa kan få eit «fast-track» på veg mot spesialistgodkjenninga. Imidlertid synes eg ikkje at det å i dag sitte med ei vidareutdanning, Msc og liknande skal gi noko automatikk i godkjenning av ei spesialisering, dei må i så tilfelle måtte

kombinerast med ei form for praksis. Det vil da bli ein balansegang mellom korleis vi skal verdsette tidlegare utdanningar når ein planlegger eit spesialiseringsløp. Kanskje kan ein situasjon vere at ein ser på relevante studiepoeng som tidlegare er oppnådd og tidlegare deltaking på fagkurs, så gjennomgår kandidaten ein komprimert praksisperiode og går rett på den avsluttande prøven. Noko som eg håpar vil skape ein debatt, er at ei spesialistgodkjenning etter mitt syn ikkje bør vere livslang, men at framtidige spesialiseringar må regodkjennast slik som spesialiseringane for beskrivande radiografar og mammografi var presentert i Hold Pusten 4/2018 Om vi ser mot andre land, ser vi at radiografar som oppnår ei gitt spesialisering, er nødt til å ta eit gitt tal utdanningspoeng over ei gitt tid for å behalde denne. Dette vil ikkje vere unødig tungt å administrere. Deltaking/foredrag på NRF sine kurs, deltaking på kongressar og linkande kan seiast å gje ei viss mengde poeng. Eit siste moment som må diskuterast, er kva ressursar vi har som er tilgjengelig for ei spesialistutdanning. Slik eg har presentert det over, er det klart at eit spesialiseringsløp vil medføre betydelig arbeid for kandidaten, og mest sannsynleg også reiser og delvis permisjon frå arbeidsplassen. Dette vil medføre økonomiske kostnader som eg ikkje trur er fornuftig at kandidaten må bære aleine. Ei naturleg løysing vil være at kostnadane delast mellom kandidaten og arbeidsplassen. I så tilfelle trur eg at det er ekstra viktig at det jobbast mot at spesialiseringa blir offentleg godkjent da det vil stille oss sterkare i ein søknad rundt finansiering. Det må også diskuterast kor mange spesialistar vi har ressursar til å utdanne i løpet av ei gitt tidsperiode. Som avslutning vil eg seie at ei offentleg godkjent spesialisering er eit gode som vi absolutt bør prøve å få til. Denne spesialiseringa bør imidlertid vere forankra i den praktiske delen av vår profesjon, med minimalt innslag av administrasjon, akademia og politikk. Spesialiseringa bør henge høgt, og ei oppnådd spesialisering bør forplikte den som mottar ho til å halde seg fagleg oppdatert. Samstundes må ei spesialisering, for å ha noko verdi, resultere i ei endring av arbeidskvardagen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2018

EUROPEISK DIPLOM

Foto: istock

Europeisk eksamen for radiografer For første gang i historien er det nå mulig å ta en europeisk eksamen i radiografi. Det kan være nyttig hvis du drømmer om å jobbe i utlandet. TEKST: TONE RISE – Radiologene har lenge hatt en slik ordning, og den er veldig populær, forteller Håkon Hjemly, fagsjef i NRF og tidligere aktiv i den europeiske paraplyorganisasjonen for radiografforeninger, EFRS, der han blant annet har vært leder. – Hva er fordelen med å ta en slik eksamen? – Den dokumenterer at du ligger på et visst faglig nivå, sier Hjemly, som understreker at det dreier seg om en dokumentasjon av teoretiske kunnskaper, da ordningen ikke omfatter praktiske oppgaver. – Dessuten, siden eksamenen er på engelsk, får du indirekte en språklig attest, begge deler er nyttig hvis du vil reise til et annet europeisk land og jobbe som radiograf, fortsetter han. Hjemly forteller at ordningen, som har fått navnet The European Diploma in Radiography, ble til ved at den europeiske paraplyorganisasjonen for radiologforeninger, ESR, henvendte seg til EFRS og spurte om de var interessert i å

Hold Pusten 6/2018

samarbeide om å få til en slik mulighet for radiografer. Da var jeg i styret i EFRS, og vi var litt skeptiske i starten. Vi så ikke helt nytteverdien av den slik ordning. Men vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant medlemsorganisasjonene, og det viste seg at interessen der ute var stor, så da jobbet vi videre med saken, sier Hjemly, som fortsatt er tilknyttet EFRS, nå som medlem av en komite som gir råd til styret. Eksamenen vil bli arrangert ulike steder i Europa, og den tar 90 minutter, og første mulighet er under den store radiologikongressen ECR i Wien, i februar 2019. Det er ESR som står bak den populære årlige kongressen, og de siste årene har de hatt en massiv og vellykket satsning på å gjøre kongressen mer attraktiv for radiografer. Håkon Hjemly forteller at de to siste styrene i EFRS har jobbet aktivt med å komme i havn med eksamenstilbudet. – Det var mye som skulle på plass: Hva skal det inneholde, hvordan skal det gjennomføres praktisk et cetera. Vi lærte mye

av hvordan radiologene legger opp sine eksamener, fortsetter han. – Hvordan vet man hva som kreves av kvalifikasjoner for å ta denne eksamenen? – Den bygger på EFRS’ benchmarkdokument EQF 6, som er den europeiske kvalitetsrammen for radiografer på bachelornivå, sier fagsjefen. Hjemly forteller at det nå jobbes for også å få på plass en tilsvarende eksamen i stråleterapi. – Hensikten er å øke mobiliteten til radiografer i Europa. I tillegg har man et håp om at en slik sertifisering skal bidra til å øke radiografers status i Europa, sier han. n tone.rise@holdpusten.no

Arrangeres i Wien i februar Vil du ta den nye eksamenen i radiografi, koster det €150 hvis du er medlem i et av EFRS’ medlemsforeninger (som for eksempel NRF), og du får 20 prosent rabatt hvis du er medlem i den europeiske paraplyorganisasjonen for radiologforeninger, ESR. Det kan du bli som radiograf, og medlemskapet koster €11 per år. Første mulighet er under ECRkongressen i Wien den 27. februar 2019 klokken 16. Les mer her: myesr.link/ Mailings/EFRS_Diploma/

MIN ARBEIDSPLASS

Hold Pusten 6/2018

«Min radio arbeids p l hete ogiske lass» e r en avde r pre st li ette s r utf entere nger og afett d r seg er ordr Den v irks e n s dan e gang r neste. elv, og ome derd Dia et er å n kan du kon jobb l e se e ale Syk på Ha om hv or ehu rald spla s AS ss .

Diakonsykehus drives ut fra et kristens menneskesyn. Ordet diakon kommer fra det greske ordet diakonos, som betyr tjener. Dagens bruk av ordet har sitt opphav fra oldkirkelige menigheter der kvinnelige diakonisser hadde omsorg for fattige og syke.

Haraldsplass Diakonale Sykehus TEKST OG FOTO: IRENE VIK Haraldsplass Diakonale Sykehus AS (HDS) i Bergen er stiftelseseid og et av tre store private ikke-kommersielle sykehus i Norge. HDS har driftsavtale med Helse Vest RHF. Sykehuset tilbyr spesialisthelsetjenester innen indremedisin, kirurgi, ortopedi og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Vi har spesialkompetanse innen geriatri og regionsfunksjon innen lindrende behandling (Sunniva senter). Vi tar imot henvisninger til planlagt behandling innenfor utvalgte medisinske, kirurgiske og ortopediske områder. Våre 900 ansatte jobber hver dag for å gi best mulig behandling og pleie til pasientene våre gjennom kompetanse og hjertevarme. Totalt sengetall er 183. Vi har øyeblikkelig hjelp-funksjon innen indremedisin og kirurgi, og er lokalsykehus for bydelene Åsane, Arna, og Bergenhus, samt Samnanger

Hold Pusten 6/2018

kommune i Midhordland og kommunene i Nordhordland. Radiologisk avdeling gjennomfører CT-, MR-, røntgen- og ultralydundersøkelser både på inneliggende og eksterne pasienter. Dette gjør vi

60% av pasientene vi undersøker ved Radiologisk avdeling, er polikliniske og 40% er inneliggende på Haraldsplass Sykehus. Radiologisk avdeling utfører cirka 38 000 undersøkelser i året. Vi utfører de fleste vanlige undersøkelsene innen konvensjonell røntgen, CT, MR og UL. Vi har 2 konvensjonelle røntgen lab-er, 1 lab for intervensjon, 1 UL-apparat, 1 CT-maskin, 1 MR,1 mobilt røntgenapparat til sykehjem. Og 2 mobile apparat for stue. På vakt lørdag ettermiddag, søndag/ helligdag og natt er vi 1 radiograf på jobb. Med radiolog på utkallingsvakt ved

MIN ARBEIDSPLASS

Revolution CT.

Denne MR-maskinen ble installert i 2012.

Her øver vi på forflytning på en av skjelettlabene: Anne Karin (f.v.), Janne Kathrin, Sverre,

trombolyser og annet akutt behov for radiologihjelp. Vi har også en mobil røntgentjeneste, med 1 radiograf, som betjener kommunene Bergen, Lindås, Meland, Osterøy og Radøy. Der utføres røntgen thorax og skjelettundersøkelser. Ved Radiologisk avdeling i dag er vi 18 radiografer, 1 hjelpepleier, 6 radiologer og 4 merkantile. En god del av oss har lang fartstid på avdelingen, noen har vært her

helt siden 1984, og flere har vært her i mer enn 15 år. Så det kan tyde på at det er en fin avdeling å jobbe ved, gode kolleger er gull verdt! Slagordet på Haraldsplass Diakonale Sykehus er: «Kompetanse med hjertevarme» Vår CT-lab

Vi har en Revolution CT fra GE. Den ble installert i 2015, og vi utfører cirka

8000 undersøkelser per år. Maskinen har en bred detektor, hele 160 mm. Det gjør at vi blant annet kan ta CT av hjerte i én omdreining, det tar 0,28 sekunder. Vi utfører i hovedsak alle typer undersøkelser: cancerkontroller og -utredninger, colonografi, en del ortopediske undersøkelser samt akutte undersøkelser som slagforløp, lungeemboli og aortadisseksjon. Vi utfører også hjerteundersøkelser og CT-veiledet biopsi.

Fasade mot sør.

Hold Pusten 6/2018

, Vibeke og Irene. Grethe er testperson.

Vi har et tett samarbeid med poliklinikkene på HDS, og vi tar ofte undersøkelser på kort varsel. Siden vi både har polikliniske og inneliggende pasienter til utredning i tillegg til drop-in og akuttfunksjon, er det til tider hektisk på lab. Andre undersøkelser Skjelettlab

Apparatur: Samsung XGEO og GE Discovery. Undersøkelser: Thorax og skjelettundersøkelser Gjennomlysningslaboratorium

Apparatur: Siemens Artis Zee. Undersøkelser: • ERCP • Innleggelse/skifte av Pyelostomi kateter • distensjons artrografi i skulder, også kalt «kapselsprenging» • ØVD • galledrenasje • beinlengde målinger • venografi UL

Apparatur: GE Logiqe9. Undersøkelser: • Hals

Hold Pusten 6/2018

Det nye sengebygget.

• Abdomen • Bekken • Over-/underekstremiteter • Drenasjer • Biopsi og Cytologi prøvetaking Barbotage: «kalkfjerning» i skulder MR

Apparatur: Optima MR450w 1.5T fra GE. På MR-laben utfører vi alle typer undersøkelser (til sammen rundt 5800 årlig), bortsett fra mammae og hjerte. På dagtid har vi på MR både inneliggende og polikliniske pasienter (2 radiografer). På aftenvakt har vi kun polikliniske pasienter (1 radiograf). Mobilrøntgen

Vi har også et mobilt apparat, Samsung GM60, som nyttes til «stue»-fotografering. Dette har trådløs detektor. 23. oktober 2018 ble det åpnet nytt sengebygg på HDS. Det er et av landets mest moderne sykehusbygg med tanke på tekniske løsninger både for ansatte og pasienter. Radiologisk avdeling holder til i den eldste delen av sykehuset, som er verneverdig. HDS består av mange ulike bygg av ulik årgang. Så håper vi på at det i fremtiden kommer enda et nytt bygg der

det blir gjort plass til en ny radiologisk avdeling – det er lov å drømme! n post@holdpusten.no

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø og radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik.

RADIOGRAFIENS DAG

Hummer og kanari ved UNN og UiT TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF, OG LAILA LINDGÅRD, UNIVERSITETSLEKTOR VED UIT FOTO: HÅKON HJEMLY Radiografutdanningen ved

Universitetet i Tromsø og radiografene ved UNN HF har tradisjon for å samarbeide om et eget arrangement i anledning den internasjonale radiografidagen den 8. november. Da arrangerer de faglig seminar for de ansatte og rigger til en informasjonsstand i sykehusets foaje. Norsk Radiografforbund sponset også i år arrangementet med økonomisk støtte, diverse PR-materiell og med faglig bidrag i seminaret. Arrangementet er etter hvert godt kjent også ved UiT, der det var informasjon om radiografiens dag på alle universitetets infoskjermer

Fra standen i foajeen på UNN.

rundt om på campus. Radiografstudenter hadde dessuten stand i foajeen på UNN. Der ble det arrangert konkurranse hvor forbipasserende kunne gjette hva de så i de litt uvanlige røntgenbildene som hang der. Standen ble godt besøkt. Viggo Kristensen kom blant annet ens ærend fra Narvik for å delta på markeringen sammen med studentene og uttrykte stor begeistring for «å være tilbake igjen», han gikk av med pensjon tidligere i år etter mange år som universitetslektor ved radiografutdanningen der. Foredragene som ble holdt, spente vidt temamessig. Her kom man blant annet innom arbeidsglede og sykefravær ved psykolog Martin Jensen, utvikling av dataprogram for tolkning av røntgenbilder innen mammografi, såkalt deep

Ved UiT var det ikke lett å unngå å få med seg at det var radiografiens dag, slik så infoskjermene rundt om på campus ut.

learning ved professor i helseteknologi Lars Ailo Bongo, om samarbeidet mellom radiograf og fysiker når det kommer til bildeoptimalisering ved fagradiograf Monica Rognli og fysiker Ane Fors og om radiografen i internasjonalt perspektiv ved fagsjef i NRF Håkon Hjemly. n

Tidligere universitetslektor ved radiografutdanningen i Tromsø, Viggo Kristensen, syntes det var stas å være tilbake på gamle trakter.

Hold Pusten 6/2018

Kunstig intelligens ved OUS TEKST OG FOTO: TONE RISE

Ved Oslo universitetssykeus arrangerte Fagspesifikt nettverk tradisjonen tro seminar på radiografiens dag. I år fant dette sted i Store auditorium på Rikshospitalet, og hovedtemaet var kunstig intelligens. På foredragsholderlisten var blant andre NRF-forbundsleder Bent R. Mikalsen, som snakket om radiografen i fremtidens bildediagnostikk, mens matematiker Alexander Selvikvåg Lundervold fra Mohn Medical Imaging and Visualization Centre i Bergen serverte en grundig innføring i hva maskinlæring og kunstig intelligens egentlig er for noe. Kirurg Erik Fosse snakket om Intervensjonssenteret ved OUS, der han er avdelingsleder, og kunstig intelligens i fremtidens helsetjeneste. Kjendisfastlege Jørgen Skavland sto for dagens skråblikkforedrag og humørpille. Han serverte blant annet en rekke betraktninger rundt nordmenns bruk av og forventinger til helsetjenesten, til stadige latterutbrudd fra publikum. n

Bent R. Mikalsen.

Erik Fosse.

Jørgen Skavland.

Hold Pusten 6/2018

Alexander Selvikvåk Lundervold.

Pause i foajeen.

KURS OG KONFERANSER

Bildebehandling

for alle med interesse! 7. og 8. februar på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og noe CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EI-target, dose creep, 3D-rekonstruksjon på CT, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser, samt vurdering av et godt bilde og bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC.

nytt Splitter ! fagkurs

Deltageren skal også ha fått en gjennomgang av ny versjon av veileder 5, samt en innføring og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i hvordan motivere til optimaliseringsarbeid og prosjekter på en avdeling. Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, fysikere og andre med interesse.

Etterutdanning, nytt fagkurs

Stråleterapi Fiksering, CT, barn,

brachy- og immunterapi 14. og 15. mars 2019 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatering om maskefiksering og annet fikseringsutstyr. Deltageren skal også ha fått kunnskap om optimalisering av CTprotokoller med hensyn til bildekvalitet og dose, samt ha fått kjennskap til utfordringer ved CT-opptak og inntegning av risikoorganer. Videre skal deltageren også ha fått en oppdatering om barn i behandling samt utfordringer rundt barn i maske. Deltageren skal også ha fått kunnskap om hudoverflateskanning, samt ha fått oppdatert og utviklet kompetanse på brachyterapi og immunterapi. Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse. Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 6/2018

Etterutdanning, fagkurs

Traumer fra A til Å 20.–22. mars 2019 Thon Hotel Opera i Oslo Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått oppdatert, kunnskapsbasert grunnkunnskap om initial traumebehandling, teamdynamikk og de mest vanlige røntgenundersøkelsene brukt ved utredning av traumepasienter. Deltakeren skal også ha fått kunnskap om og kunne gjenkjenne de vanligste skadene hos traumepasienten, prioritert behandling av disse skadene samt ha fått en innsikt i andre teammedlemmers oppgaver. Målgrupper: Radiografer og andre yrkesgrupper med interesse Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Helene Aarnes

Etterutdanning, fagkurs

Mammografi 8.-11. mars 2017 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin fagkompetanse. Deltageren skal ha fått kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, samt om mammografiscreening og hva som er ny kunnskap innen feltet. Deltageren skal også ha fått en kunnskapsbasert gjennomgang av brystets anatomi og fysiologi, sykdomslære, epidemiologi, utredningsprosedyrer og behandling, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder, radiografisk og teknisk kvalitetskontroll samt stråledoser ved mammografi. Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene. Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 6/ 2018

TROMBEKTOMI

Utvider trombektomitilbud Fra neste år blir det tre sykehus i Helse Sør-Øst som kan tilby trombektomi til slagpasienter. – Dette er veldig gledelig og noe vi har

jobbet for i flere år, sier Arnstein Tveiten til Hold Pusten. Tveiten er overlege ved nevrologisk avdeling på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Sørlandet sykehus er sammen med Akershus universitetssyke-

skal innføres trombektomi som rutinebehandling i Norge. – Det er god dokumentasjon på at mekanisk trombektomi er nyttig, og at det gir bedre funksjon og reduserer skadene etter et hjerneslag, sier Frich og understreker:

Jan Frich. FOTO: HELSE SØR-ØST RHF

Arnstein Tveiten. FOTO: ARNFINN TVEIT, SØRLANDET SYKEHUS HF

hus de to nye sykehusene som HSØ vedtok at skal utføre mekanisk trombektomi ved akutt hjerneinfarkt. Blodproppen fiskes her ut via blodårer. Oslo universitetssykehus, som er det eneste sykehuset som inntil nå har tilbudt behandlingsformen, skal også utvikle tilbudet sitt. – Løsningen balanserer hensyn som tilgjengelighet, reisetid og reiseavstander, og den legger til grunn at pasienter i størst mulig grad skal håndteres innen eget sykehusområde, uttaler Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst overfor Hold Pusten. Akershus universitetssykehus og Sørlandet sykehus skal tilby trombektomi som et dagtilbud i 2019 og som døgntilbud fra 2020.

Flere behandlingssentre vil gjøre tilbudet mer tilgjengelig og redusere reisetiden. Tveiten forklarer på sin side at trombektomi er aktuelt for pasienter med store slag. – Ved mindre blodpropper eller ved blodpropper generelt skal man ha intravenøs trombolytisk behandling, men på de største proppene så virker det dårlig, og det er da trombektomi kommer inn, sier han. Helsedirektoratets faglige retningslinje fra 2017 anslår at trombektomi er aktuell for om lag 5-7 prosent av pasientene med hjerneslag. – Men dette er de alvorligste tilfellene hvor behandling eller ikke-behandling avgjør hele framtiden, presiserer Tveiten.

Nyttig ved store slag

Jo fortere, jo bedre

Vedtaket er i tråd med Beslutningsforums konklusjon om at det

I likhet med trombolyse så understreker han videre at jo fortere pasienten blir

behandlet, jo bedre. – Den norske anbefalingen er at trombektomi skal gjøres så fort som mulig og senest innen seks timer, sier han. Slagpasienter ved Sørlandet sykehus som kan ha nytte av behandlingen, har inntil nå blitt sendt til Rikshospitalet. Avstanden og reisetiden er imidlertid stor, slik at mange pasienter ikke sendes fordi tiden ikke strekker til. Tveiten forteller at 4-5 pasienter i året hittil har blitt sendt til trombektomi. Det antas imidlertid at 40 av slagpasientene som behandles ved sykehuset, det vil si ti ganger så mange, kan ha nytte av behandlingen. For hele HSØ sier Frich at de ser for seg en økning fra 120 trombektomibehandlinger i 2017 til mellom 280 og 390 behandlinger i året. – Antallet vil kunne øke ytterligere med forbedret logistikk, diagnostikk, teknologi og ny kunnskap, legger han til. Opplæring og rutinedrilling på timeplanen

Frich sier videre at det er gjort en grundig kartlegging av de ulike sykehusenes kapasitet, og at det arbeides med å klargjøre lokaler og å få på plass utstyr og rutiner samt å utvikle nødvendig kompetanse. Tveiten legger også vekt på opplæring og trening på rutiner. – Det er et multidisiplinært team som skal jobbe med trombektomi, hvor kjernepersonalet består av intervensjonsradiolog, radiograf med spesialopplæring i å assistere ved intervensjoner, nevrolog og anestesilege, sier han og fortsetter: – Vi må detaljplanlegge pasientflyten og øve på interne rutiner. – Det er ingen minutter å miste, så det må gå fort. På et regionalt nivå presiserer Frich at det vil være viktig å få etablert et godt system for effektiv utveksling av bilder og informasjon. – Slik at aktuelle pasienter kan overføres til trombektomisentra uten forsinkelser, avslutter han. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2018

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Hva heter etaten som fastsetter og kontrollerer måleenheter i Norge? FOTO: iStock

Quiz: Ti på tampen

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 Hva heter etaten som fastsetter og kontrollerer måleenheter i Norge? 2 Flyseselskapet Aegean Airlines hører hjemme i hvilket land? 3 I kunstens verden: Hva er La Giaconda bedre kjent som? 4 Hva er den engelske originaltittelen på serien som på norsk kalles ’Glamour’? 5 Hva måles på en scoville-skala?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hvilken vinteridrett var den første som ble godkjent i OL. 7 Hvor mange vokaler har vi i norsk? 8 Hvem er den yngste personen som har tiltrådt som statsminister i Norge? 9) Hva kalles den lengste siden i en rettvinklet trekant?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Scheherazade er kjent fra hvilken eventyrsamling?

Svar: 1) Justervesenet 2) Hellas 3) Mona Lisa 4) The Bold and the Beautiful 5) Styrken på chili 6) Kunstløp (var første gang med som en gren i London i 1908, selv om det var sommer) 7) Ni 8) Jens Stoltenberg (han var bare 41 år da han ble statsminister i 2000) 9) Hypotenus 10) Tusen og én natt

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 6 /2018

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

A n no Konta nsere? k salgsf t helga@ abrikk en.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2019 Nr.

Utgivelsesdato

11. februar

8. april

24. juni

2. september

28. oktober

2. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse. Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

mboer felle/sa PS: Ekte våre å kjøpe kan ogs ger! forsikrin

Uførhet kan snu livet opp ned! – Kunne du ha klart deg på uføretrygd? Lønn 400 000,500 000,600 000,-

Uføretrygd 264 000,-* 330 000,-* 384 000,-*

*) Uføretrygden fra NAV beregnes ut i fra pensjonsgivende inntekt de siste fem årene. Uføretrygden utgjør 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste årene. Du kan maksimalt få utbetalt 66 % av 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (6G).

Å miste store deler av inntekten kan få enorme konsekvenser for hverdagslivet og hele familien. For å kunne leve livet omtrent som før, trenger du en uføreforsikring. Norsk Radiografforbund har sannsynligvis den beste forsikringen for deg. Kontakt oss i dag! Forsikringen leveres av Tryg

Pust igjen!

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring