Hold Pusten 06 2019

Hold Pusten Nr. 6 – 2019 – 46. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Å jobbe kunnskapsbasert – Radiografer er ålreite dyr

Oppgavedeling på Kongsberg

Liten endring, stor gevinst

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

4

Forandring som fryder

Liten tue kan velte stort lass, heter det i ordtaket. Ja, små ting kan gjøre stor skade.

Men jeg kommer i farten ikke på noe ordtak med motsatt fortegn, nemlig som betyr at små ting kan få store, positive konsekvenser, selv om det er like sant! Et godt eksempel på det kan du lese om her. Vi har besøkt Kongsberg sykehus der alle radiografene har lært seg å bruke ultralyd når de skal sette perifert venekateter for CT-kontrast og ikke finner egnede årer.

Det sparer både radiografene og anestesipersonalet tid på, det blir færre forsinkelser, og noen pasienter slipper flere stikk før radiografen kaster inn håndkleet og ringer etter hjelp. Dessuten opplever radiografene dette som faglig utviklende.

Ifølge våre kilder i Vestre Viken HF, som Kongsberg sykehus er en del av, har denne endringen krevd få ressurser: Opplæringen går fort, og et egnet UL-apparat hadde de fra før. Nå vil Vestre Viken utvide ordningen til flere sykehus i helseforetaket. Les saken på side 4.

Når vi først er inne på det å innføre endringer basert på at man ser at noe kunne fungert bedre enn det gjør i dag, er det naturlig å trekke frem saken om kunnskapsbasert praksis på side 10. Den er blitt til via et engasjerende foredrag holdt av radiograf og førsteamanuensis Linda Hafskjold.

Og, husk: Tips oss gjerne om dere har noe faglig på gang, stort eller smått, som dere tror folk i fagmiljøet kan ha interesse av å høre om. Det kan godt hende vi kommer på besøk. Send en mail til: post@holdpusten.no

10

Innhold Aktuelt og fag 4 Oppgavedeling gir stor gevinst 8 MR avdekker leversykdom ved UC og Crohns 10 På kurs i kunnskapsbasert praksis 14 Superkjapp MR 16 Oppfølging av pasienter etter strålebehandling 20 Retningslinjer for radiografutdanningen: Programgruppen forsvarer sine valg 23 NPE har konkludert etter MR-dødsfallet 24 Kent A. Johansen er første NRF-spesialist i nukleærmedisin 25 Satser på ny 8. november-tradisjon 25 Går gjennom NRFs glemte arkiver

Hold Pusten nr. 6/2019

Faste spalter 15 Stillingsannonse 26 Min arbeidsplass: Universitetet i Sørøst-Norge 34 Hold Pusten fra arkivet 35 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 9 Forbundslederen 29 Kommentar: Radiografer er ålreite dyr 30 Hva er nytt i den nye helse og sykehusplanen?

31 Det akademiske kvarter: La oss styrke faget sammen!

«Det faglige nivået til radiografer i Norge er høyt, og det kan vi være stolte av. Men skal andre få det med seg, må vi vise oss utad.»

Anita Reitan Les saken på side 31.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

26

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@ kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

OPPGAVEDELING

Liten endring, stor gevinst På Kongsberg sykehus bruker radiografene ultralyd når de sliter med å få satt PVK for CT-kontrast. Det burde flere avdelinger innføre, mener forskningssjef.

TEKST: TONE RISE

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Vi ankommer et snøkledt Kongsberg en novemberdag og finner sykehuset og Radiologisk avdeling. Der viser Maiken Tannert og Bjørn Anton Graff oss inn på pauserommet. Hun er radiograf ved sykehuset i Kongsberg og han forskningssjef ved Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken, helseforetaket Kongsberg er en del av. Sykehusets eldste lokaler er fra 1738, så dette er et bygg med sjel.

«Vi hadde et UL-apparat som ikke var i bruk hver dag, så utstyret var allerede her.»

Som alle de rundt ti radiografene på Kongsberg jobber Tannert med generell røntgen og CT. Og nå har de invitert Hold Pusten på besøk for å fortelle en aldri så liten suksesshistorie.

Det hele begynte med at noen av radiografene ved avdelingen var på et kurs i Danmark, hvor de hørte om et prosjekt der radiografene brukte ultralyd ved innsetting av perifert venekateter for å få gitt CT-kontrast i kompliserte tilfeller. Dette inspirerte de norske kursdeltagerne, og et ønske om et lignende prosjekt her hjemme var tent.

Tannert, som også er modalitetsansvarlig for CT på Kongsberg, tok saken.

– Vi hadde et UL-apparat som ikke var i bruk hver dag, så utstyret var allerede her, forteller Tannert.

Hun og en radiografkollega fikk opplæring av sykepleier fra anestesi, og så var de i gang. Selve opplæringen tok ikke mer enn halvannen time, og de øvde seg litt på hverandre, men mest på et hjemmemekka gelatinfantom.

4

– En plastboks med hull i og gummislanger som vi helte en gelatinblanding oppi, og litt sprit for holdbarhetens skyld.

Når gelatinen var stiv, fjernet vi slangene og fylte vann i hulrommene de etterlot seg. Slik fikk vi både «årer» og «blod», forteller Tannert.

Oppskriften fant de på Youtube, og med denne innretningen kunne de stikke så mye de ville.

– Det ligner ikke så mye på et menneske, men den var likevel god å øve på.

Du får feelingen med hvordan du skal stikke, sier Tannert.

Utvidet raskt

Så snart de var i gang med ekte pasienter, erfarte de to som hadde fått opplæring, at de ikke lenger trengte å tilkalle personale fra anestesi når de slet med å finne egnede årer. Derfor fikk ganske snart også de andre radiografene ved avdelingen opplæring, og i dag setter alle ti UL-veiledet perifert venekateter.

– Før, når vi hadde en pasient der vi slet med å finne en egnet åre, betydde det flere stikk for pasienten, og vi måtte vente på at personale fra anestesi skulle komme med UL-apparatet og stikke, sier Tannert.

– Målinger vi har gjort, viser at radiografene i snitt ventet i 25 minutter på personale fra anestesi når de måtte tilkalle dem. Det vil si at CT-en sto og ventet på pasienten i 25 minutter, sier Bjørn Anton Graff.

– Dette er et relativt lite sykehus, og på større sykehus kan det være lengre ventetid på anestesi, sier Graff og fortsetter: – En slik forsinkelse forskyver alt, det er dårlig ressursbruk og går også utover andre pasienter.

Han forteller at han på vei hit spurte

en tilfeldig radiograf han traff i gangen, om hvor ofte vedkommende har benyttet metoden den siste uken.

– Svaret var tre ganger, noe som indikerer at dette er mye i bruk blant radiografene, sier forskningssjefen.

Innovasjon

– I helsevesenet blir vi stadig utfordret på å være innovative. På å komme opp med smarte ideer for å øke kvalitet og effektivitet, sier Graff.

– Og dette prosjektet blir brukt som et stjerneeksempel i Vestre Viken på en type innovasjon der en liten endring gir stor gevinst. Vi har også laget en liten film som er vist for ledelsen i helseforetaket, sier Graff, – Og dette er ikke noe hokus pokus, det er en veldig enkel endring, men likevel er gevinsten stor.

Graff peker også på at dette samarbeidsmessig har gått knirkefritt.

– Dette er jo oppgavedeling, men her er alle fornøyde, vi har ikke hatt noen kontroverser. Tvert imot er anestesi veldig positive, de slipper å komme hit hver gang noen har problematiske årer.

– Men her snakker vi om såkalt horisontal oppgavedeling, fra sykepleier til radiograf, kan det være at det hadde vært mer betent om den var vertikal, om de for eksempel hadde overtatt jobb fra leger?

– Det kan godt hende. Men her er i hvert fall alle positive. Det frigjør ressurser både på Radiologisk avdeling og på anestesi, pasienten slipper ulemper med venting og flere stikk. Og man slipper forsinkelser på CT. Faglig utviklende

Dette er altså vinn–vinn. I tillegg gir det radiografene en mer spennende arbeidshverdag.

– Dette er faglig utviklende for oss, og det er ikke noe morsomt å ringe og si at vi ikke får det til, sier Maiken Tannert. Hun fortsetter: – Og jeg synes det er veldig gøy. Nå

Hold Pusten 6/2019

Det er spennende å kunne bruke UL selv fremfor å måtte tilkalle personale fra anestesi hver gang man sliter med å finne en egnet åre for PVK, mener Maiken Tannert.

Hold Pusten 6/2019

5

OPPGAVEDELING

Så lite er utstyret, en ultralydprobe koblet til et vanlig nettbrett.

Med ultralydhjelp treffer radiografene på Kongsberg nesten alltid på første forsøk når de setter PVK.

Et lite merke på huden viser Tannert cirka hvor hun finner den egnede åren hun har pekt seg ut ved hjelp av ultralydproben.

Radiograf Maiken Tannert viser hvordan hun går frem for å sette PVK med UL-hjelp. Forskningssjef i Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken, Bjørn Anton Graff, er for anledningen frivillig «pasient»

tar det fem minutter fra vi finner frem UL-apparatet til venekateteret er satt.

– Er det rart at ikke flere har tenkt på dette?

– Ja, egentlig. Det er mange, for eksempel en god del cancerpasienter som har ødelagte årer etter cellegift, som det er vanskelig å stikke, sier Tannert og legger til: – Jeg synes dette skulle vært en del av faget vårt.

Nå ønsker Vestre Viken at dette skal

innføres også på andre sykehus i helsforetaket. I første omgang skjer dette i Drammen og Bærum.

– Vi har fått låne tre UL-apparater av Philips til bruk på andre sykehus i HF-et, forteller Tannert.

Bjørn Anton Graff håper at også andre helseforetak vil tenke i samme bane.

– En stor fordel her i Vestre Viken er at den bildediagnostiske avdelingen

er organisert på tvers av sykehusene.

Og Kongsberg, som er et middels stort sykehus med et befolkningsgrunnlag på nærmere 50 000 og et begrenset antall radiografer, var et bra sted å begynne, sier Graff og utbryter: – Dette er gøy, altså, skikkelig gøy!

6

«Jeg synes dette skulle vært en del av faget vårt.»

Hold Pusten 6/2019

«Og dette er ikke noe hokus pokus, det er en veldig enkel endring, men likevel er gevinsten stor.»

En liten demo

Vi har forflyttet oss til CT-laben, og Graff tar plass på CT-bordet. Her skal det demonstreres. Maiken Tannert viser frem ultralydapparatet, en relativt liten probe, som er koblet til et vanlig nettbrett.

Tannert anslår at proben, som altså utgjør UL-apparatet har en pris på rundt 60 000 kroner.

– Så dette er en relativt lite dyr

Hold Pusten 6/2019

investering i bildediagnostisk sammenheng hvis man skulle anskaffe nytt, sier hun mens hun påfører gel på proben.

Så fører hun proben over Graffs ene albueregion, mens hun ser på nettbrettskjermen og peker seg ut en passende åre. Med et sugerør setter hun et lite merke i huden.

– Da vet jeg at det er her et sted, sier hun.

Så fjerner hun gelen på armen, fører

proben tilbake og er klar med en nål.

– Da kommer det et stikk, sier hun til «pasienten».

– Nå er jeg inne, sier hun så.

– Er pasienten fornøyd?

– Veldig fornøyd, det gikk jo på første forsøk, sier Graff.

– Heldigvis, sier Tannert, til humring fra de andre fremmøtte fra avdelingen, noe annet skulle vel tatt seg ut med pressen til stede.

– Med ultralyd finner vi nesten alltid en egnet blodåre på første forsøk, fortsetter Tannert. n tone.rise@holdpusten.no

7

FORSKNING

MR avdekker leversykdom ved betennelsessykdom i tarm Blant pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom viser det seg at MR avslører høyere forekomst av leversykdom. Dette kom fram i en doktorgradsstudie.

TEKST: TONE AGUILAR Aida Kapic Lunder ved Institutt for

klinisk medisin ved Universitetet i Oslo avsluttet tidligere i år doktorgradsavhandlingen sin hvor hun så på hvor god MR var til å avdekke leversykdommen, primær skleroserende kolangitt, blant pasienter som hadde hatt betennelsessykdommer i tarmen i mer enn 20 år.

«Jeg sitter igjen med at inflammatoriske tarmsykdommer må tas på alvor, og at mye sykdom går udetektert.»

– Pasientene vi undersøkte, hadde vært en del av IBSEN-prosjektet, som i 20 år har drevet med klinisk epidemiologisk forskning innenfor de inflammatoriske tarmsykdommene, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, forteller Kapic Lunder til Hold Pusten.

Hun fortsetter: – Dette var derfor pasienter som hadde hatt en tett oppfølging. Likevel, når de for første gang ble systematisk undersøkt med MR, fant vi mye sykdom som ikke hadde blitt diagnostisert tidligere.

Forekomsten av leversykdom blant pasientene i studien var tre ganger høyere enn det som var kjent før MR-undersøkelsen.

MRC

– Leversykdommen primær skleroserende kolangitt er forbundet med tarmsykdom, men den kan være vanskelig å diagnostisere, sier Kapic Lunder.

– Spesielt fordi den kan eksistere i lang tid før pasienten har symptomer.

Radiologen forteller at magnetisk resonans-kolangiografi, MRC, i dag er

8

modaliteten man fortrinnsvis bruker for å diagnostisere leversykdommen.

Det er denne som ble brukt i studien.

– MRC er en tungt T2-vektet sekvens som fremstiller både de intra- og ekstrahepatiske gallegangene på en fin og oversiktlig måte i form av et kolangiogram, forklarer hun og utdyper: – Hos pasienter som har leversykdommen, ser vi på MRC-forsnevringer og utvidelser av gallegangene som perler på en snor.

Hun vektlegger videre at MRC er non-invasiv og godt tolerert av pasienter.

– Forandringene vi ser på MRC, kommer ofte sent i forløpet, legger hun til.

– Men ser man forandringer, er det en sikker diagnose på leversykdommen.

Ingen medisinsk behandling

Likevel anbefales det ikke at pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer MRC-screenes for leversykdommen.

– Det er fordi det per i dag ikke finnes noen effektiv medisinsk behandling for primær skleroserende kolangitt, forteller Kapic Lunder.

– Med andre ord vil det ikke gagne pasienten å oppdage leversykdommen tidlig, så lenge den er asymptomatisk.

Levertransplantasjon er den eneste kuren mot sykdommen.

– Men vi kan optimalisere andre undersøkelser med tanke på denne leversykdommen, for eksempel prøver vi ved avdelingen vår å dekke leveren når vi undersøker pasienter med MR-enterografi, sier hun.

Må tas på alvor

Kapic Lunder arbeider også på bildediagnostisk avdeling ved Akershus universitetssykehus.

Aida Kapic Lunder.

FOTO: BEATE WILLUMSEN

– Jeg jobber 50 prosent klinisk og 50 prosent som forsker, forteller hun.

– Noe jeg håper å kunne fortsette med, da det er mange løse tråder å ta tak i.

Hun ble motivert til å forske allerede under medisinstudiet, og som LIS i radiologi ble hun fort interessert i abdominal radiologi.

– På det personlige planet har jeg også to venner som lider av henholdsvis ulcerøs sykdom og Crohns sykdom, og jeg har selv sett hvor mye det påvirker mine venners liv, sier hun og legger til: – Det er givende hvis jeg kan være med på å generere kunnskap om disse tarmsykdommene.

Når det gjelder resultatene av doktorgradsstudiet sitt, har hun følgende å si: – Jeg sitter igjen med at inflammatoriske tarmsykdommer må tas på alvor, og at mye sykdom går udetektert. Skal vi tilby god og målrettet behandling til denne pasientgruppen, må de få de riktige undersøkelsene, og da tenker jeg i første rekke på MR-entereografi for å kartlegge tarmene. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2019

FORBUNDSLEDEREN

Digitalisering 2.0 Digitalisering som tema er blant de mest brukte i «konferanseutsatt sektor», og regjeringen har mål om en digital offentlig sektor gjennom en egen digitaliseringsstrategi 2019–2025 samt gjennom opprettelsen av Direktoratet for e-helse. I den nye nasjonale helse- og sykehusplan fremlagt 22. november har også digitalisering fått en fremtredende plass.

via videolink slik at CT hjerne kan gjennomføres. CT hjerne uten kontrast vil kunne utelukke blødning slik at slagbehandling kan igangsettes. Etter innføring av trombektomi som en del av standard slagbehandling i Norge har det det blitt svært vanlig å komplettere undersøkelsen med kontrastundersøkelse av hals og intrakranielle arterier.

For oss radiografer, som helt siden computertomografiens inntog fra 70-80 tallet har måttet forholde oss til bites and bytes, klinger all snakk om digitalisering litt som gårsdagens nyheter. Ikke mange yrkesgrupper i Norge har forholdt seg til digitale trender så lenge, selv om CT-, og etter hvert MR-bildene i mange år ble overført til analoge filmer. Utover 2000-tallet ble alle norske bildediagnostiske avdelinger «digitaliserte» i den forstand at film og folie ble erstattet av digital film/filmplater og senere med direkte digitale opptak via detektorer. Vi ble digitalisert og til dels papirløse, og etter hvert filmløse.

Vi bør derfor spørre oss om hvor mye som er mulig å fjernstyre, vil fjernbetjening av mer avanserte undersøkelser innebære en sikkerhetsrisiko for pasient? Dette all den tid den yrkesgruppen som er utdannet til dette feltet, kanskje ikke vil være til stede i selve undersøkelsesrommet.

Digital bildediagnostikk kunne etter hvert sendes mellom ulike institusjoner langt hurtigere enn tradisjonelle filmkonvolutter, en røntgenundersøkelse kunne være tilgjengelige på flere lokalisasjoner på samme tid. En stor fordel som bidro til at effektiviteten i helsevesenet økte, drevet fram av digitaliseringen av røntgenavdelingene ved norske sykehus. Det gjenstår ennå, som vi vet, en del utfordringer med å få de ulike systemer i bruk til å snakke bedre sammen, men resten er historie. Og vi kan slå fast at den første digitaliseringsbølgen i sykehusene drastisk endret radiografenes og stråleterapeutenes arbeidshverdag.

Ved RSNA 1018 samt ved ECR 2019 ble flere systemer for fjernstyring av modaliteter presentert. Muligheten til å flytte ut radiografkompetanse til der den behøves, men ikke radiografen, er nå mulig gjennom ulike virtuelle betjeningsplattformer av modaliteter. Radiografen med spesialkompetanse kan i utgangspunktet sitte hvor som helst så lenge man er koblet opp med en høyhastighets bredbåndsforbindelse som gir oversikt i sanntid.

Dette er en utvikling som til dels er drevet av mangel på spesifikk radiografkompetanse i deler av verden, og mer spesifikt innen MR, men også CT. Befolkningsrike land som for eksempel Tyskland er en av driverne i denne teknologiske utviklingen, Tyskland har en svakere status på radiografutdanningen enn det vi ser i Norden og til dels Europa for øvrig.

Etterspørsel av kompetente radiografer i blant annet Tyskland resulterer i teknologiske sprang som det vi nå ser.

Det må stilles krav om at opplæring og kompetanse av medhjelpere i den andre enden av linjen er på samme nivå som radiografkompetanse når det gjelder strålevern, legemiddelhåndtering et cetera. Dersom dette ikke følges opp, vil det være en risiko for at fjernstyring av modaliteter blir en snarvei som innebærer en risiko for at tjenestene svekkes og ikke styrkes.

Hvem vil i så fall stå ansvarlig dersom dersom feil begås i et noe uklart juridisk og etisk rom? Forsvarlighetsnormen i helsepersonelloven gjelder, og det er opp til fagprofesjonene i tjenestene å sørge for at diagnostikk og behandling er innenfor normen.

Vi som forbund har i mange år støttet opp om oppgavedeling som et fornuftig svar på ressurs- og kompetansebehov innen spesialisthelsetjenesten. Vi har imidlertid hatt søkelys på at skal oppgavedeling fungere optimalt, så må det ligge til grunn noen formkrav. Vi mener at det må være krav til formell kompetanse for å ta over oppgaver som før har vært utført av andre, oppgavedeling må ikke medføre lavere kompetansekrav og med det fare for kvalitetsforringelse.

Utviklingen vil vise om fjernstyring av modaliteter blir et marginalt fenomen eller ei. Jeg tror uansett at vi må være bevisst på at samme kvalitet og pasientsikkerhet må gjelde, uavhengig av hvor radiografen sitter.

Radiografene må også i denne digitaliseringsrunden stå frem og være delaktig i utviklingen mot en stadig mer digitalisert virkelighet.

bent.r.mikalsen@holdpusten.no

I Norge har denne utviklingen til nå realisert seg gjennom prosjektet mot CT-undersøkelser ved sykestuen i Ål, omtalt i forrige utgave av Hold Pusten. Norge med sitt spredte bosettingsmønster er et interessant land for å ta i bruk slik teknologi, og vi som forbund følger med på utviklingen og erfaringene ved Ål samt ved andre helseforetak der man vurderer ulike løsninger for fjernbetjening av modaliteter. Det ligger i tillegg finansielle incentiver i ny nasjonal helse- og sykehusplan som muligens vil bidra til utviklingen på dette området.

Det er imidlertid noen åpenbare snubletråder man bør være bevisst på.

Til nå har fjernstyringen bestått i å rettlede samt kontrollere medhjelpere

Hold Pusten nr. 6 / 2019

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

9

KBP

Å jobbe kunnskapsbasert Vi hører stadig oftere om kunnskapsbasert praksis. Men hva ligger egentlig i det begrepet? Kanskje dette kan gjøre deg klokere på det.

TEKST OG FOTO: TONE RISE – Hvorfor er det viktig med kunnskapsbasert praksis?

Stemmen til Linda Hafskjold er klar og engasjert. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun også er faggruppeleder for radiografi og biomedisinske fag. Dessuten er hun tilknyttet Radiografifaglig forsk-ningsforum (Radforum), som er en del av NRF. Det er i regi av Radforum hun i dag foredrar om kunnskapsbasert praksis for en gruppe radiografer – en oppgave hun åpenbart stortrives med.

– Å jobbe kunnskapsbasert handler om kultur. Om å ha kolleger som støtter, og noen å se opp til, sier Hafskjold og fortsetter: – Når man er opptatt av å jobbe

kunnskapsbasert, bør man stille seg selv følgende spørsmål: «Hva er det vi er gode på. Hva mangler? Hva skal til for at vi skal bli bedre?»

Etter tur ser hun på de 15 deltagerne som sitter rundt det avlange bordet på møterommet på et hotell i Oslo.

– Vi kan jo ta en liten spørrerunde her, hvorfor er dere her?

– Jeg må ha et slikt kurs for jeg skal søke spesialistgodkjenning hos NRF, sier én.

– Vil bli mer bevisst på hva vi gjør, litt mer kritisk i hverdagen, dagen, sier en annen.

Linda Hafskjold nikker og fortsetter foredraget: – Kunnskapsbasert praksis skal

gå tverrprofesjonelt. Og i alle ledd.

Kunnskapsbasert praksis er et rammeverk for hvordan man utøver et virke, som i vårt tilfelle er helsetjenester. Slike rammeverk har en definisjon, fortsetter hun og leser opp fra powerpointsiden som vises på skjermen foran deltagerne nå: «Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens

«Å jobbe kunnskapsbasert handler om kultur.» ønsker og behov i den gitte situasjon.»

Definisjonen kommer fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

– Og kunnskapsbasert praksis er i hovedsak et virkemiddel for å fremme kvalitet i helsetjenesten, sier hun videre.

– Men hva er kvalitet? Kvalitet blir fort et bullshitord. Hvis ikke det gis innhold, har det ingen verdi!

15 deltagere fant veien til Oslo sentrum for å delta på kurset i kunnkapsbasert praksis.

Her er noen av dem.

10

Hold Pusten 6/2019

Hva er KBP? Kunnskapsbasert praksis (KBP) er en tilnærming til behandling og forskning, særlig innen helseorienterte fag og profesjoner, og går ut på at man tar faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og ved å lytte til pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Kilde: Wikipedia

– I Norge i dag er denne definisjonen overordna for kvalitet: Når man definerer kvalitet i Norge i dag i helsetjenesten, ser man på praksis i alle ledd: Hvordan dere møter pasienten, hvordan dere samarbeider tverrprofesjonelt, innkallelsesbrevene deres, prosedyreboka deres, planen for hvordan dere skal utvikle dere som fagpersoner, det er praksis. Alle ledd i det som gjør at du får en tjeneste, det er praksis. Den skal være bygd på faglige avgjørelser som er systematisk innhentet.

Hafskjold ser på deltagerne som for å sjekke at de henger med.

– Det betyr at dere kan ikke si: «Vi gjør som vi gjør fordi vi alltid har gjort det sånn!», fortsetter Hafskjold til humring fra deltagerne.

– Eller som praksisstudentene jeg har

Hold Pusten 6/2019

«Kvalitet blir fort et bullshitord. Hvis ikke det gis innhold, har det ingen verdi!» ansvaret for svarer når jeg spør dem om hvorfor de velger som de gjør når de håndterer et røntgenapparat: «Fordi det står på boksen.»

– Da merker jeg at jeg blir provosert. Vi må kunne forklare hva vi driver med. Ellers kan vi bare gå hjem!

Erfaring og forskning

Og selv om erfaring er viktig, kan man ikke lene seg på erfaring alene, sier Hafskjold.

– Vi må også ha forskningsbasert kunnskap. Dette skal være en del av vurderingen, vi skal aldri hvile på forskning alene.

– Og hvorfor ikke? For det første fordi all forskning er basert på innsnevring. Man tar bort en hel haug med ting for å kunne konkludere.

– I en studie på lungeemboli kan man for eksempel tenke seg at man ekskluderer avvikende tilfeller som for eksempel pasienter som veier 175 kg. Men de pasientene finnes jo også, og da må radiografen gjøre justeringer.

Videre, presiserer Hafksjold, er forskning tidkrevnde.

– Fra man samler inn data til man får publisert en vitenskapelig artikkel, kan det fort ha gått et par år, og forskningen kan være utdatert allerede når artikkelen publiseres.

Med andre ord, det er mange faktorer som spiller inn for at man må lene seg på forskning i kombinasjon med den erfaringsbaserte kunnskapen.

Brukernes behov

Så var det dette med pasientens ønsker og behov.

– Hvor mange av dere har invitert pasienter eller brukerorganisasjoner når dere har utformet innkallingsbrevet deres? Én av

11

KBP

Linda Hafskjold går inn i rollen som foredragsholder med stort engasjement.

Kunnskapsbasert praksis er i hovedsak et virkemiddel for å fremme kvalitet i helsetjenesten, men hva er kvalitet? Det må gis et innhold, ellers er det null verdt, sier Linda Hafskjold.

deltagerne rekker hånda i været.

– Vi hadde en undersøkelse der vi stilte spørsmål som «hvordan ble du møtt» og «forsto du brevet?» Og det førte til at vi endret innkallingsbrevet.

– Flott, men dessverre er mitt inntrykk at få radiografer er interessert i pasientens ønsker og behov, sier Hafskjold.

Hun understreker at dette er basert på hennes erfaringer.

«Du skal fortsatt være ydmyk til det å lære, men vissheten om at du vet hva du prater om, at du er faglig oppdatert, gir en trygghet.»

– Vi er opptatt av flow-en på kontrasten, av CNR og SNR. Vi er ivrige etter å få optimalisert kontrasten i et bilde, og å få best mulig signal. Alt dette som hører inn under den tekniske radioggrafstoltheten.

Vi har en tendens til å bare søke mot det tekniske i den systematiske innhentingen av kunnskap.

– Men hvordan kan pasientens ønsker og behov påvirke våre valg?

Det spørsmålet må vi stille når vi får den automatiske dragningen mot å

12

optimalisere bildene, fortsetter hun.

– «Vil du ha en pute under knærne?» er ikke brukermedvirkning, det er tilpasning.

Brukermedvirkning er når du spør brukerne, og informasjonen du får fra det, for eksempel gjør at du endrer innkallingsbrevet, og at du tester mot de samme folka om endringen er god.

Ringvirkninger

Det at du som fagperson kan argumentere innenfor et rammeverk av kunnskapsbasert, gir deg sannsynligvis mer tiltro til din egen kompetanse, sier Hafskjold.

– Du føler deg dyktig, du kjenner en stolthet i det du gjør, og du blir mer robust i arbeidssituasjonen, noe som igjen bidrar til at du blir en bedre kollega, du blir gladere og får det bedre også privat med tanke på relasjoner etc. Fordi sånt påvirker oss.

Det gjør også noe med deg å vite at du gjør en forskjell og er faglig dyktig. At du holder mål, mener førsteamanuensisen.

– Du skal fortsatt være ydmyk til det å lære, men vissheten om at du vet hva du prater om, at du er faglig oppdatert, gir en trygghet. Da tør du stille de nødvendige spørsmålene til fysikeren eller radiologen når du jobber tverrprofesjonelt – fordi

«Som leder ser jeg at det er når det er mest motstand, at vi får de beste resultatene.» du vet hvor du står, og trenger ikke ty til dumme hersketeknikker, sier Hafskjold.

– At vi jobber kunnskapsbasert, bedrer jobben vi gjør. Det betyr god ressursutnyttelse, og det er mer kostnadseffektivt at vi har god pasientflyt, at vi er i forkant med utvikling og oppgraderinger som vi trenger å gjøre, at vi ikke alltid er på hæla.

Dessuten, minner Linda Hafskjold om, at det står i oppdragsdokumentet til alle sykehus at de skal jobbe kunnskapsbasert.

– For at de skal få penger til drift, skal alle på sykehus jobbe kunnskapsbasert. Det har sjefen plikt til å sørge for, de er ikke bare voktere av en pengesekk, de skal jobbe for at oppdragsdokumentet oppfylles. Jeg vil anbefale dere å laste ned oppdragsdokumentet til sykehuset der dere jobber, og søke etter «kunnskapsbasert praksis» og «kvalitet», og vise det til sjefen om det blir nødvendig, sier Hafskjold.

– Jeg vet om en tillitsvalgt som gikk inn i forhandlinger med sin sjef angående fagtid og brukte dette argumentet, som fikk gjennomslag.

KBP og nye prosedyrer

Hafskjold gir også et eksempel på hvordan kunnskapsbasert er viktig ved

Hold Pusten 6/2019

«Jeg vil anbefale dere å laste ned oppdragsdokumentet til sykehuset der dere jobber, og søke etter ’kunnskapsbasert praksis’ og ’kvalitet’, og vise det til sjefen om det blir nødvendig.» utvikling og innføring av nye prosedyrer.

Hun viser frem en figur med de seks trinnene det er vanlig å bruke på prosesser innen kunnskapsbasert praksis: Refleksjon, spørsmålsformulering, litteratursøk, kritisk vurdering, anvendelse, evaluering.

– Når du kommer til punktet som har med anvendelse å gjøre, da er du så glad, endelig! Du har vært mye opptatt med dette arbeidet, i tillegg har det vært en del sykmeldinger på avdelingen, pluss alt som har vært på hjemmefronten i tillegg, for livet det går her, sier Hafskjold og fører hånden opp og ned utenfor figuren med punktene.

– Og det vrir seg i deg med tanke på at du også skal bruke tid på evaluering. Men evaluering er viktig.

Til slutt kommer Hafskjold innom hva som kan være til hinder for forandring.

– Vi liker ikke endringer. Hvorfor har vi endringsmotstand?

– Fordi det er noe trygt og godt med det vi kan, sier hun og legger til: – Det er vondt å lære nye ting. Det koster. Akkurat som med trening. Intervaller med blodsmak i munnen er ikke deilig. Men det er etterpå det er deilig, når du har oppnådd noe.

Når du innfører en ny prosedyre, er det lurt å ha i bakhodet at de som ikke har vært med og utvikle den, ikke har den kunnskapen du har, påpeker Hafskjold.

– Det kan skape uvilje dersom medarbeiderne dine plutselig en dag får beskjed om at «fra nå av skal vi gjøre dette sånn og sånn, det tar ti minutter mer, men dette er den nye prosedyren».

– Nå må jeg bare påpeke at det tar ikke lenger tid å jobbe kunnskapsbasert, men det kan være at man bruker ti minutter mer ett sted, og sparer inn tid et annet, dette er bare et eksempel, legger Hafskjold til.

Det gjør alstå ikke medarbeidere glad å få endringer tredd nedover hodet, uten at de får forklart hvorfor det kommer en endring.

– Hvis de kjenner grunnlaget for at dere skal gjøre endringer, blir det en prosess som hele avdelingen er kjent med, og de skjønner hvorfor. Først da kan du få en prosess som gjør at når du kommer til punktet om anvendelse, så venter alle på dette, kanskje sier de «endelig».

Og de som er mest kritiske, bør helst med i prosjektgruppa, tipser Hafskjold.

– For hvis du tenker: «Han der er umulig å samarbeide med».

Da blir det sånn, det er helt sikkert. Tenk heller at de som er mest imot, har noen perspektiver som du ikke har. Som leder ser jeg at det er når det er mest motstand, at vi får de beste resultatene.

– Og husk: Det er aldri noen skam å snu. Hvis en endring ikke fungerer, så gå tilbake. Det betyr ikke at det ikke var nødvendig med en endring i utgangspunktet, men da har du vist at det må gjøres på en annen måte. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2019

Strålefolkets eksempel til etterfølgelse Stråleterapeutmiljøet trekkes frem i forelesningen til Linda Hafskjold, siden flere av landets stråleterapiavdelinger har regelmessige videokonferanser der de utveksler kunnskap og erfaringer med hverandre.

– Det er en billig og tidseffektiv måte å utvikle seg faglig på, sier Hafskjold.

To av deltagerne på kurset, Else-Gunn Fjell og Monika Knudsen, forteller gladelig mer om dette. De er stråleterapeuter ved henholdsvis Haukeland universitetssjukehus og Stavanger universitetssjukehus.

De forteller at de fire ganger i året utveksler erfaringer om prosedyrer eller annet innenfor ulike temaer. I tillegg får nyutdannede stråleterapeuter en gang hvert år presentere oppgavene sine via en slik konferanse.

Tidspunktet faller alltid på en torsdag formiddag mellom klokken 10 og 11.

Med på opplegget er stråleterapiavdelinger fra hele landet, og dette har pågått siden 2014.

Det er blitt en god praksis, som absolutt kan anbefales til andre, – Initiativet om et nasjosier stråleterapeut ved Haukenalt samarbeid gjennom land Else-Gunn Fjell om de faste videokonferansene flere av landets videokonferanser kom fra stråleterapiavdelinger deltar på. stråleterapiavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim, forteller Knudsen.

Alle landets stråleterapiavdelinger er invitert til å delta, og det går på rundgang fra år til år hvem som er arrangør.

– Hvordan går dere frem?

– Ansvarlig senter finner tema og folk som vil bidra med presentasjoner, og sørger for å koble seg til videokonferansen på de aktuelle tidspunktene. De sender også ut en påminnelse til alle noen dager i forveien, sier Knudsen.

– Kan dere gi et eksempel på temaer som har vært behandlet?

– Sist hadde vi for eksempel apparatspesifikk opplæring og dokumentasjon av denne. Vi har også hatt diagnosespesialisering på agendaen, sier Else-Gunn Fjell.

– Krever det mye å være arrangør?

– Det krever jo noe ressurser, men arbeidsmengden er ikke avskrekkende. Det meste av kommunikasjonen foregår på e-post, og det fungerer veldig bra. Det er ikke vanskelig å finne stråleterapeuter som ønsker å holde innlegg, og bidragene er gode, sier Monika Knudsen.

– Det er veldig nyttig, og skaper mindre avstand mellom de ulike avdelingene, sier Else-Gunn Fjell.

– Vi lærer av hverandre. Kanskje får vi en ny giv. Man kan få en vekker, eller en trygghet i å se at andre gjør det samme som oss, fortsetter Fjell, som mener dette er blitt en god praksis også andre burde forsøke.

– Ja, videokonferansene er et godt supplement til kurs og konferanser, sier Knudsen.

– Hvordan har det vært å være på kurs her?

– Dette er inspirerende, og gir oss en dytt i retning av å gå mer kunnskapsbasert til verks i vårt arbeid med prosedyreutvikling, sier Knudsen.

13

FORSKNING

Superkjapp MR Forskere ved Karolinska Institutet har utviklet en metode hvor MR av hjernen kun tar litt over ett minutt.

TEKST: TONE AGUILAR

Studien som ble ledet av MR-fysiker

Stefan Skare, benytter Echo Planar Imaging, EPI, og har utviklet software som styrer MR-kameraet slik at det kan lage bilder på kortere tid.

– Vi synes at EPI-teknikken ble brukt for lite innen MR, forteller Skare til Hold Pusten før han fortsetter: – Derfor utviklet vi en metode hvor man med ett trykk på knappen kan ta alle de bildetyper man trenger.

Metoden kalles for EPIMix og fungerer bare ved MR av hjernen. Hvert bilde tar kun 0,1 sekund, og hele MR-undersøkelsen av hjernen utføres på 70 sekunder.

På slutten av fjoråret ble forskningsprosjektet tildelt Athenaprisen, en svensk pris som går til prosjekt med betydelige prestasjoner innen klinisk forskning.)

Kan kanskje erstatte CT

Rolf Svendsmark

14

FOTO: TONE RISE

– I tillegg til at vi kunne utføre undersøkelsene på 70 sekunder, var et annet viktig funn at bildene vi fikk, var bra nok til å brukes som et komplement til vanlige MR-bilder, sier Skare og utdyper: – Vi vet ennå ikke hvilke pasienter EPIMix passer best for, men vi tror at enkelte undersøkelser som i dag gjøres med CT, skal kunne gjøres med en EPIMix-MR-undersøkelse.

På nevroradiologisk avdeling ved Karolinska Institutet hvor Skare arbeider, kjører de allerede en EPIMix som en ekstra bildeserie ved de fleste MR-undersøkelser av hjernen.

– I fremtiden kommer vi til å forsøke å ta bort noen av de vanlige MR-bildeopptakene for slik å kunne redusere den totale undersøkelsestiden, sier forskeren og utdyper: – Radiologene våre ser nå på hvor mye de kan stole på EPIMix-materialet alene for slik å se om og i hvilke tilfeller man kan velge bort de vanlige MR-bildene.

– Det viktigste er at pasientens diagnostisering ikke forverres.

Når det gjelder utfordringer ved metoden, forteller Skare at den ikke har

Hold Pusten 6/2019

den høye oppløsningen som kreves for å finne små skader i hjernen.

– Spesielt vanskelig er det å se hjernens nedre del, i nærheten av hulrommene ved nese og munn, spesifiserer han.

Opp med farta

MR-spesialist i Siemens Healthineers, Rolf Svendsmark, sier til Hold Pusten at hovedfokuset for de nye teknologiene innen MR, både med hensyn til maskiner og programvarer, går på effektivisering og det å få opp farta.

– Veldig mye dreier seg om at opptakene skal gå fort, understreker han.

Han legger imidlertid til at det er viktig at farten ikke går på bekostning av bildekvaliteten.

– Bløtvevskontrasten i MR er nettopp det som gjør MR så bra kontra andre modaliteter, så vi må ikke skynde oss så mye at vi mister dette, presiserer Svendsmark.

Når det gjelder EPI, klassifiserer han dette som en veldig spennende teknikk.

– Den tar utgangspunkt i en av de raskeste sekvensene vi har, og selv om den er utsatt for forvrengning og artefakter, så har den et stort potensial.

Svendsmark tror imidlertid ikke at EPI blir en del av klinisk praksis de aller første årene.

– Fordi alle disse teknikkene må valideres, og det tar en stund, legger han til.

– Men jeg synes det er en fin ide at EPI kan være et supplement som en innledende sekvens for å tilrettelegge resten av MR-undersøkelsen. Og for noen problemstillinger er det nok med en rask MR mens det i andre situasjoner er nødvendig med høydetaljerte bilder, som for eksempel når vi snakker om findiagnostikk av blant annet svulster eller for å finne et epilepsifokus.

Stefan Skare

FOTO: PRIVAT

Fem-minutters protokoller

Svendsmark legger videre vekt på at det allerede finnes raske MR-protokoller for hjernen.

– Vi har validerte protokoller for hodet som kun tar fem minutter, forteller han og forklarer: – Disse speeder opp sekvenser radiologen kjenner, og slik kan man få en komplett undersøkelse med de vante kontraster og vinklinger på fem minutter.

Han mener det for veldig mange indikasjoner er tilstrekkelig å kjøre en kjapp kontroll.

– På verdens største MR-kongress, ISMRM, i Paris i fjor handlet flere sesjoner om hvordan man i større grad kan bruke minimumsprotokoller, sier han og spesifiserer: – Vi skal med andre ord gjøre minst mulig for å få svar på en problemstilling.

For å klare dette understreker han at man trenger en god og konkret henvisning samt at mottaker av henvisningen vet hva man skal gjøre.

Hold Pusten 6/2019

«Vi tror at enkelte undersøkelser som i dag gjøres med CT, skal kunne gjøres med en EPIMix-MR-undersøkelse.»

Ny versjon

Forskningen til Skare og kollegene ved Karolinska Institutet rundt bruken av EPI ved MR av hjernen fortsetter.

– I dag er det til sammen 13 sykehus i Sverige, Sør-Korea, Storbritannia og USA som prøver ut EPIMix, informerer Skare.

Han jobber dessuten med en ny versjon, EPIMix 3.0.

– Her kommer vi til å videreutvikle EPIMix med flere typer MR-bilder, forklarer han.

– Dette vil øke undersøkelsestiden fra ett minutt til 2-3 minutter, men det vil tillate oss å se flere detaljer i pasientens hjerne, også i de områdene som har vært vanskelige å ta bilder av med dagens EPIMix-versjon.

Den nye versjonen har han tro på at kan bli stående som et eget alternativ.

– Altså at vi i mindre grad kommer til å trenge å komplementere med langsomme MR-bilder for å forstå pasientens sykdom, presiserer forskeren.

Den nye versjonen skal etter planen være klar i løpet av høsten. n post@holdpusten.no

Førsteamanuensis / førstelektor / universitetslektor i radiografi Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag 100 % vikariat som førsteamanuensis, førstelektor eller universitetslektor i radiografi. Dersom det ikke melder seg kvalifiserte søkere i disse stillingskategoriene kan det bli aktuelt å ansette i stilling som høgskolelærer. Stillingen er tilknyttet bachelorutdanning i radiografi.

Stillingen er ledig fra snarest, og er ledig til og med 01.09.2023.

Den som tilsettes i stillingen skal ha undervisning, forskning, veiledning og sensuring som hovedoppgave. Faglig administrative oppgaver dreier seg i første rekke om planlegging av undervisning, eksamensavvikling, og studentevaluering.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til studieleder Helen Egestad, telefon 77 66 06 37, e-post: helen.egestad@uit.no Søknadsfrist: 15. desember 2019 For fullstendig kunngjøring se: www.jobbnorge.no UiT Norges arktiske universitet uit.no/ledigestillinger

15

FAGARTIKKEL

Oppfølging av pasienter etter strålebehandling EIVIND RICHTER ANDERSEN, STRÅLETERAPEUT (MSc) OG VENKE LØVMO HANSEN, AVDELINGSSTRÅLETERAPEUT, BEGGE STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

Bakgrunn

I Norge er brystkreft og prostatakreft de to hyppigste kreftformer for henholdsvis kvinner og menn (1).

Behandlingene blir stadig mer avansert og individuelt tilpasset. Stråleterapi er en viktig del av multimodal behandling som kan gi både fysiologiske og psykologiske utfordringer.

Akutte strålerealterte bivirkninger opptrer gjerne de første ukene etter endt behandling (2). I denne perioden har det generelt sett ikke vært tradisjon for rutinemessig oppfølging av pasientene. Dette kan lede til suboptimal behandling av reaksjoner (3).

Adekvat informasjon om hva som kan forventes av bivirkninger og hvordan bivirkningene arter seg, vil være viktig for å berolige pasienter. Halkett et al. gjennomførte en kartlegging blant 123 kvinner som skulle til strålebehandling vedrørende hva de ønsket informasjon om. Et spørreskjema ble besvart ved fire måletidspunkt, fra planlegging av behandling til endt behandling. Over 50 prosent av deltakerne ønsket mer informasjon angående hva som ville skje etter endt behandling (4). I en tilsvarende studie med 171 deltakere ble et spørreskjema besvart ved oppstart av strålebehandling, ved endt behandling, tre uker etter endt behandling og seks måneder etter endt behandling. Etter tre uker var 85 prosent tilfredse. De som ønsket ytterligere informasjon, ville vite mer om utvikling og alvorlighetsgrad av bivirkninger og hvordan disse kunne behandles. Det ble rapportert at det var ønskelig med en kontaktperson med erfaring innen brystkreftbehandling, som kunne kontaktes ved behov (5). Behovet for adekvat informasjon for å skape trygghet og for å håndtere

16

sykdomsbildet og bivirkninger, er vel dokumentert i flere studier (4, 6-11).

I en kvalitativ studie som omhandlet stråleterapeuters rolle fra pasientperspektiv, var hovedtemaet viktigheten av å få følelsen av emosjonell støtte. Dette oppnås ved å skape et forhold til stråleterapeuter og ved å tilegne seg informasjon (12).

Stråleterapeuter har således en essensiell rolle for å skape trygghet blant pasienter.

Ved Stavanger universitetssjukehus innkalles brystkreftpasienter til kontroll hos onkolog om lag tre måneder etter endt strålebehandling. I 2017 tok to pasienter kontakt med avdelingen før planlagt kontroll grunnet svært omfattende hudreaksjoner. For disse pasientene ville det vært formålstjenlig med en grundigere vurdering og målrettet behandling på et tidligere tidspunkt.

Et tidligere prosjekt ved avdelingen avdekket brystkreftpasienters ulike behov for oppfølging de første ukene etter endt behandling (6). Dette, i kombinasjon med erfaringene fra 2017, gjorde at man så det nødvendig å etablere et system hvor pasienter blir fulgt opp de første ukene etter endt behandling. Det ble derfor startet et oppfølgingstilbud til brystkreftpasienter, ledet av stråleterapeut. Prosjektet ble deretter videreført til prostatakreftpasienter i lav- og intermediær risikogruppe da hypofraksjonert behandling (3Gy x 20) ble innført som standard behandling.

Hensikten med artikkelen er å: 1. belyse fremgangsmåte, foreløpige resultater og erfaringer fra oppfølgingstilbudet for brystkreftpasienter.

2. belyse hvordan det eksisterende tilbudet ble benyttet for å sikre god kvalitet i tjenesten ved skifte av standardisert fraksjoneringsregime.

Metode Oppfølging av brystkreftpasienter

Oppfølgingstilbudet ble utviklet som et tverrfaglig samarbeid mellom dedikerte stråleterapeuter og onkologer. Et nytt informasjonsskriv ble utarbeidet, hvor de vanligste bivirkningene etter strålebehandling blir beskrevet med fokus på hudtoksisitet, risiko for strålepneumonitt, samt adekvat solbeskyttelse. En telefon til bruk for oppfølging ble anskaffet, og telefonnummeret ble uthevet i informasjonsskrivet. Informasjonsskrivet deles ut ved siste behandlingsdag av behandlingspersonell.

Pasienten reinformeres da om de vanligste bivirkninger, og får beskjed om at de vil kontaktes etter omlag to uker. Pasienten kan selv ta kontakt før den tid ved behov.

En stråleterapeut fikk ansvar for å kontakte alle pasientene. Et hjelpeskjema til bruk under samtalen ble utviklet.

Pasientnavn og tid for kontakt ble registrert i et excelskjema av ansvarlig stråleterapeut.

Samtalen ble dokumentert i pasientens journal.

Brystbevarende kirurgi(n=259)

Mastektomi (n=52)

Dosering 2.67 Gy x 15

220

22

Dosering 2.0 Gy x 25

39

30

194

2

Inkludert lymfeknutestasjoner

55

50

Partiell bestråling

10

-

Boost

18

1

Bryst/thoraxvegg («tangetiell bestråling»)

Tabell 1: Tabellen viser oversikt over operasjonsteknikk, behandlingsområde og dosering for brystkreftpasienter

Hold Pusten 6/2019

Figur 1: Figuren viser oversikt over hvor mange ganger pasientene oppgir å late vannet pr. natt. Manglende kurver er pasienter som ikke har oppgitt frekvens eller som ikke har plager.

I perioden februar 2018 til September 2019 ble det registrert 311 brystkreftpasienter på oppfølgingslisten. To av disse var menn. Strålebehandling ble gitt etter standard prosedyre. For mastektomerte pasienter ble det rutinemessig plassert 0.5. cm bolus over arr. Utfyllende demografi gis av tabell 1.

Oppfølging av prostatakreftpasienter

Samme oppfølgingstilbud som til brystkreftpasienter ble benyttet da man innførte hypofraksjonert behandlingsregime som standard behandling for pasienter i lav- og intermediær risikogruppe.

Informasjonsskriv ble utviklet med fokus på de vanligste bivirkninger fra tarm og urinveier, samt fokus på adekvat solbeskyttelse. Rapportering av spesifikke bivirkninger (nocturi, svie ved vannlating, endret avføringsmønster, tretthet) ble registrert i et excelskjema, samt dokumentert i pasientens journal.

I perioden desember 2018 til oktober 2019 ble det ringt til 51 pasienter. De 15 første pasientene hadde i tillegg en samtale med ansvarlig stråleterapeut siste behandlingsdag, hvor de vanligste bivirkningene ble gjennomgått. Tidsbruk benyttet for de 15 første ringetimene ble registrert og inkluderer forberedelse, samtale og dokumentasjon.

Resultat Brystkreftpasienter

Av 311 registrerte pasienter ble 293 pasienter ringt til. De hyppigste årsakene til manglende oppfølgingssamtale var at telefonen ikke ble tatt, utfordringer med språk, eller at

Hold Pusten 6/2019

pasienten selv ønsket å ta kontakt ved behov For majoriteten av pasientene var 1-2 telefonsamtaler tilstrekkelig. 24 pasienter (7,7 %) kontaktet avdelingen selv.

Usikkerhet vedrørende hudreaksjoner, økende tungpust/tørrhoste, og mistanke om infeksjon var de vanligste grunnene til at pasientene selv tok kontakt eller ble tilbudt en vurdering ved avdelingen. En pasient hadde behov for sju samtaler grunnet sårhet under brystet. 14 stk. kom inn for vurdering av bivirkninger.

Prostatakreftpasienter

Tidsbruk benyttet for de første 15 pasientene var gjennomsnittlig 40 minutt (forberedelse, samtale og dokumentasjon).

Om lag halvparten av pasientene oppga tilnærmet normalt avføringsmønster (n= 22). De vanligste bivirkningene som ble rapportert, var litt blod/slim i avføring, noe luftplager og/eller hyppigere avføringsmønster enn normalt. Nocturi varierte fra ingen plager til maksimalt 10 ganger pr. natt (figur 1).

Svie ved vannlating ble rapportert av 14 pasienter, hvor kun to pasienter oppgav dette som plagsomt.

Erfaringer

Implementering av oppfølgingstilbudet hadde en rekke fordeler, men også noen ulemper. Våre erfaringer fra oppfølgingstilbudet oppsummeres i tabell 2.

Diskusjon

Det skisserte oppfølgingstilbudet ble ikke initiert som et kvalitetssikringsprosjekt, men ble direkte implementert som et tiltak for å sikre gode tjenester med bakgrunn i

enkeltstående hendelser. Dette medfører at datamateriell ikke er systematisk innhentet.

Det er heller ikke innhentet baselinedata, slik at man kan evaluere effekten av tiltakene som er iverksatt. Vårt datamateriell og erfaringer har imidlertid gitt nyttig kunnskap om tiden etter behandling, pasienters behov, og mulige løsninger for oppfølging samt utvidet ansvarsområder for stråleterapeuter.

Cumming & Routsis beskriver i sin artikkel fra 2007 utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter i etterkant av behandling. Grunnet utilstrekkelig kompetanse hos fastlegene om stråleinduserte reaksjoner, fant man behov for å drive oppfølgingen ved stråleterapiavdelingen.

Det var vanskelig å finne et adekvat system for oppfølging da pasienter kunne ha problemer med å gi nøyaktig eller nyanserte beskrivelse av sine plager pr. telefon, samtidig som flesteparten ikke ville ha nytte av et ekstra oppmøte for at toksisitet skulle inspiseres visuelt. Det beskrives utfordringer i forhold til kost/nytte effekt av oppfølgingsregimer (3).

I perioden februar 2018 til oktober 2019 ble 293 brystkreftpasienter kontaktet.

Reaksjonene ble i hovedsak beskrevet som milde eller moderate. Dette understøttes av at majoriteten hadde behov for kun en samtale. Graden av hudreaksjoner som ble oppgitt er forenelig med relevant litteratur (8, 13-15). Beskrivelser fra kvalitative studier tilsier videre at det ikke nødvendigvis er de fysiske reaksjonene som er det største problemet, men behov for trygghet og forutsigbarhet (6, 16). At pasienter ikke vil klare å gi en helt nøyaktig beskrivelse av sine fysiske plager, finner vi således uproblematisk ved vår avdeling.

Flere studier påpeker viktigheten av at informasjon må repeteres, samt gis i flere former, eksempelvis både muntlig og skriftlig (6, 17-19). Oppfølgingstilbudet ledet til utarbeidelse av nytt informasjonsskriv, samt etablering av ny rutine som sikrer at pasientene får utdelt skrivet. Dermed får pasientene samme, skriftlige informasjon, uavhengig av hvilken stråleterapeut de møter. Anskaffelse av dedikert telefon for oppfølging gir større forutsigbarhet for hvem pasientene kan kontakte ved behov.

Dette har blitt etterlyst tidligere (6).

For å sikre god kvalitet i tjenestene ble oppfølgingstilbudet utvidet til prostatakreftpasienter i lav- og intermediær risikogruppe da hypofraksjonert regimer

17

FAGARTIKKEL

TILTAK

BESKRIVELSE

Fordeler Utvikling av informasjonsskriv

• Målrettet, lettfattet informasjon som vil være nyttig i etterkant av behandling • Sikrer at alle pasienter får et minimum av samme informasjon

Anskaffelse av telefon

• Telefonnummer som leder direkte til behandlingspersonell • Forutsigbart for hvem man kan kontakte vedrørende strålerelaterte spørsmål

Kommunikasjon med pasient i etterkant av behandling

• Overvåke bivirkninger og gi råd • Korrigere misforståelser • Øke pasienters kunnskap om bivirkninger og tiden etter behandling

Stråleterapeut ansvarlig for oppfølging

• Øke stråleterapeuters kunnskap og erfaring om behandlingen man planlegger og leverer • Tverrfaglig samarbeid • Rolleglidning • Kunne gi mer målrettet informasjon om tiden etter behandling • Motiverende for yrkesgruppen

Ulemper Resurskrevende

• Behov for å frigjør personell.

• Tar tid å skape seg erfaring • Tidkrevende • Krever tilgang til utstyr som pc, telefon, kontor

Vanskelig å evaluere effekt

• Behov for oppfølging vil være varierende • Vanskelig å si på forhånd hvem som vil ha nytte av oppfølgingstilbudet • Kan ha introdusert et tilbud for alle som kun er til stor nytte for få

Tabell 2 Tabellen viser oversikt over positive og negative sider ved oppfølgingstilbudet

andre pasientgrupper hvor det er forventet betydelig toksisitet, eksempelvis ved lunge-, rektum- og lymfombestråling. For at dette skal kunne la seg gjøre, må stråleavdelinger tilføres ekstra midler. Dette innebærer også at man må sikre tilgjengelighet med tanke på egnet utstyr (skjermet rom, telefon, pc).

Vi ser betydelig gevinst i at en stråleterapeut har ansvar for oppfølgingen. Tilbudet har gitt verdifull informasjon om akutte stråleinduserte bivirkninger og omfang av disse etter endt behandling. Når en stråleterapeut er primærkontakt de første ukene etter endt behandling, er vår oppfatning at tilbudet skaper økt trygghet for pasientene.

Samtidig får stråleterapeutene økt kunnskap om behandlingen man planlegger og leverer, noe som i seg selv kan virke motiverende. Videre vil økt kunnskap om tiden etter behandling kunne lede til bedre og mer målrettet informasjon til pasientene.

Konklusjon

Et tverrfaglig oppfølgingstilbud ledet av stråleterapeut kan skape økt trygghet og forutsigbarhet for pasienter de første ukene etter endt behandling. Et slik tilbud øker muligheten til å oppdage tilfeller av mer alvorlige og behandlingstrengende bivirkninger på et tidlig tidspunkt. Oppfølging er ressurskrevende. Behov og oppfølgingsfrekvens må vurderes ved den enkelte avdeling. Videre forskning bør evaluere grundigere effekt og konsekvenser av slike tiltak.

Takksigelser

ble standard behandling. Dette ble gjort ettersom økt forekomst av akuttreaksjoner kunne være forventet ved økte fraksjonsdoser. Nocturi synes å være den mest plagsomme bivirkningen, da dette påvirker nattesøvnen. Man kan ikke si om forekomsten av nocturi har økt etter endring av fraksjonsdoser, eller om frekvensen øker som følge av strålebehandling da det ikke ble foretatt baselineundersøkelser.

Symptomer fra tarm eller dysuri var lite uttalt. Vår erfaring er at prostatakreftpasienter trygt kan motta hypofraksjonert strålebehandling uten vesentlige akutte bivirkninger. Dette, i kombinasjon med færre oppmøter, tilsier at hypofraksjonert behandling er et kostnadseffektivt og trygt behandlingsvalg for denne pasientgruppen med tanke på livskvalitet og akutt toksisitet. Oppfølgingstilbudet har således gitt nyttig informasjon og vært viktig for å sikre gode tjenester ved endring av

18

fraksjoneringsregimet for pasientgruppen.

Avdelingen mottar få henvendelser i etterkant av behandling fra andre pasientgrupper. Dette kan tyde på at pasienter har lite behov for oppfølging eller at de søker informasjon fra andre instanser. Dette vil være nyttig å kartlegge nærmere i fremtiden. Vår erfaring er imidlertid at man ved etablering av et oppfølgingstilbud, i større grad sikrer at pasienten får adekvat informasjon forenelig med avdelingens rutiner.

Oppfølging av pasienter er resurskrevende. I vår avdeling har oppfølging blitt tilbudt uten tilførsel av ekstra ressurser.

Det ble i gjennomsnitt brukt 40 minutter pr. prostatakreftpasient. Dette tilsvarer om lag to hele dager pr. uke ved oppfølging av bryst- og prostatakreft (lav- og intermediær risikogruppe). Samtidig er det vanskelig å måle effekten av et slik tiltak. Skal oppfølgingstilbudet videreføres, er det sannsynligvis en fordel om det utvides til også å gjelde

Takk til Kristin Iversen for gode råd, hjelp og støtte gjennom hele prosessen.

Takk til Radforum for god veiledning ved utforming av artikkelen. n post@holdpusten.no

Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten?

Denne fagartikkelen er blitt til ved hjelp av veiledning fra Radforum, Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av NRF. De vurderer alle fagartikler som sendes til Hold Pusten. Dersom de mener at en fagartikkel kan heves med relativt enkle grep, får forfatteren/forfatterne tilbud om veiledning. Ta kontakt med Hold Pusten på post@holdpusten.no eller med Radforum på radforum@radiograf.no dersom du lurer på noe rundt dette.

Hold Pusten 6/2019

Referanser 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2011 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway, 2012; 2013.

Dörr W. Time factors in normal-tissue responses to irradiation. In: Joiner M, van der Koegel A., editor. Basic Clinical Radiobiology. 4 ed.

London: Hodder Arnold; 2009. p. 149-57.

Cumming J, Routsis D. Are improvements needed in the management of severe acute skin reactions following completion of breast radiotherapy? A discussion of some possible service options. Journal of Radiotherapy in Practice. 2009;8(01):11.

Halkett GK, Kristjanson LJ, Lobb E, Little J, Shaw T, Taylor M, et al.

Information needs and preferences of women as they proceed through radiotherapy for breast cancer. Patient education and counseling. 2012;86(3):396-404.

Sjovall K, Strombeck G, Lofgren A, Bendahl PO, Gunnars B. Adjuvant radiotherapy of women with breast cancer - information, support and side-effects. European journal of oncology nursing : the official journal of European Oncology Nursing Society. 2010;14(2):147-53.

Andersen ER, Eilertsen G, Myklebust AM, Eriksen S. Women’s experience of acute skin toxicity following radiation therapy in breast cancer. J Multidiscip Healthc. 2018;11:139-48.

Halkett GK, Kristjanson LJ, Lobb EA. ‘If we get too close to your bones they’ll go brittle’: women’s initial fears about radiotherapy for early breast cancer. Psycho-oncology. 2008;17(9):877-84.

Schnur JB, Love B, Scheckner BL, Green S, Wernicke AG, Montgomery GH. A systematic review of patient-rated measures of radiodermatitis in breast cancer radiotherapy. American journal of clinical oncology.

2011;34(5):529-36.

Schnur JB, Ouellette SC, Bovbjerg DH, Montgomery GH. Breast cancer patients’ experience of external-beam radiotherapy. Qualitative health research. 2009;19(5):668-76.

Schnitzler L, Smith SK, Shepherd HL, Shaw J, Dong S, Carpenter DM, et al. Communication during radiation therapy education sessions: The role of medical jargon and emotional support in clarifying patient confusion. Patient education and counseling. 2017;100(1):112-20. van Beusekom MM, Cameron J, Bedi C, Banks E, Humphris G. Communication skills training for the radiotherapy team to manage cancer patients’ emotional concerns: a systematic review. BMJ Open.

2019;9(4).

Halkett GK, Kristjanson LJ. Patients’ perspectives on the role of radiation therapists. Patient education and counseling.

2007;69(1-3):76-83.

Butcher K, Williamson K. Management of erythema and skin preservation; advice for patients receiving radical radiotherapy to the breast: a systematic literature review. Journal of Radiotherapy in Practice.

2011;11(01):44-54.

Feight D. BT, Bruce S., McQuestion M. Putting Evidence Into Practice: Evidence-Based Interventions for Radiation dermatitis. Clinical Journal of Oncology Nursing. 2011;15(5):12.

Kumar S, Juresic E, Barton M, Shafiq J. Management of skin toxicity during radiation therapy: a review of the evidence. Journal of medical imaging and radiation oncology. 2010;54(3):264-79.

Schnur JB, Ouellette SC, Dilorenzo TA, Green S, Montgomery GH. A qualitative analysis of acute skin toxicity among breast cancer radiotherapy patients. Psycho-oncology. 2011;20(3):260-8.

Marcusen C. Information and communication needs of individuals living with advanced cancer. Seminars in oncology nursing.

2010;26(3):151-6.

Feldman-Stewart D, Tong C, Brundage M, Bender J, Robinson J. Prostate cancer patients’ experience and preferences for acquiring information early in their care. Can Urol Assoc J. 2018;12(5):E219-E25.

Halkett GK, Kristjanson LJ, Lobb E, O’Driscoll C, Taylor M, Spry N. Meeting breast cancer patients’ information needs during radiotherapy: what can we do to improve the information and support that is currently provided? European journal of cancer care.

2010;19(4):538-47.

Hold Pusten 6/2019

Fiksert pasient gir bedre bilder.

Pearltech kokong for å fixere en baby.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

19

TILSVAR

Utdanning et felles ansvar VED AUD METTE MYKLEBUST, FØRSTEAMANUENSIS, ØYSTEIN OLSEN, FØRSTEAMANUENSIS, TONJE APALENVELDE, RADIOGRAF, HERBJØRG RÅEN, SEKSJONSLEDER, KARL KRISTIAN STORVOLL, SEKSJONSLEDER OG ELI B. EIKEFJORD, FØRSTEAMANUENSIS I Hold Pusten nummer 3 2019 skriver

fagsjef Håkon Hjemly om hva Norsk Radiografforbund (NRF) mener om de nye retningslinjene for radiografutdanningen. Han påpeker flere ting han mener ikke er ivaretatt i den nye forskriften. Vi vil her redegjøre litt for bakgrunnen og innholdet i de nye retningslinjene, og svare på noen av Hjemlys bekymringer.

Utvikling av nye nasjonale retningslinjer startet i september 2017 og ble vedtatt etter høring i desember 2018. I mars 2019 ble retningslinjene forskriftsfestet.

Implementering av retningslinjene skal skje fra 1.august 2020. Retningslinjer for radiografutdanning er utarbeidet av en gruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet (KD).

Programgruppen for radiografutdanning består av syv oppnevnte personer, tre fra utdanningene, tre fra tjenestene og én student. Leder Aud Mette Myklebust (USN), nestleder Tonje Apalen- Velde (Helse Fonna), Eli Eikefjord (HVL), Øystein Olsen (NTNU), Herbjørg Råen (OUS), Karl-Kristian Storvoll (OUS) og Simen Pedersen (Sstudentrepresentant fra UNN).

Målet med arbeidet har vært å styrke kvaliteten og relevansen i de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høgskolenivå (Meld. St. 13, 2011-2012). Meldingen konkluderte med at det er behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at tjenestene får større innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. I september 2017 kom det en ny forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (Lovdata, 2017). Denne inneholder blant annet 12 felles læringsutbyttebeskrivelser som gjelder for alle de 19 helse- og sosialfagutdanningene. Retningslinjene

20

Håkon Hjemly har kritisert de nye retningslinjene for radiografutdanningen. Her forsvarer programgruppen som har utarbeidet dem, sine valg.

for hver enkelt utdanning skal inneholde en formålsbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til oppbygging av studiene, det kan stilles krav til praksisdelen av utdanningen (Lovdata, 2017, § 4). Læringsutbyttebeskrivelsene som er definert i retningslinjene, beskriver sluttkompetansen for en radiograf etter fullført bachelorgrad i radiografi. Retningslinjene inneholder ingen føringer om undervisnings- og læringsformer eller studiepoengfordeling for hvordan sluttkompetansen skal oppnås. I mandatet som ble gitt fra KD (oktober 2017), het det at de utdanningsspesifikke retningslinjene skulle utformes i tråd med: 1. Tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene 2. Oppdatert og forskningsbasert kunnskap 3. Sentrale politiske føringer og nasjonale reformer 4. Utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren 5. Nasjonalt og internasjonalt regelverk Programgruppen for radiografutdanning har fulgt mandatet, og arbeidsprosessen er gjengitt i tabell 1. Som det framgår i tabellen, har det vært dialog med NRF og tjenestene flere ganger under utarbeidelsen.

I mandatet for RETHOS-prosjektet (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) lå det føringer om at formålsbeskrivelsen bør tydeliggjøre kjernekompetansen ved radiografutdanningen og skal ikke angi eller henvise til studiepoeng, lovverk, autorisasjon/lisens/turnus eller mastergrader.

Formålsbeskrivelsen er formulert slik:

FOTO: ISTOCK

«Formålet med radiografutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte, og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

I radiografi anvendes høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. Kandidaten har en sentral rolle i å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt i å optimalisere prosedyrer. Kandidaten skal utøve kunnskapsbasert praksis basert på faglig forsvarlighet og helhetlig omsorg for

Hold Pusten 6/2019

det enkelte menneske, selvstendig og gjennom tverrprofesjonelt samarbeid.

Radiografi er sammensatt av flere kompetanseområder, der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen teknologi, biologiske basalfag og omsorgsfag skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet.»

Videre er læringsutbyttebeskrivelsene delt inn i syv kompetanseområder: 1. Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi 2. Fysikk og bildedannelse 3. Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk

Hold Pusten 6/2019

4. Strålevern 5. Digitalisering og e-helse 6. Forskning, fagutvikling og innovasjon 7. Helsepolitikk og samfunn Programgruppen valgte å anbefale et minstekrav til 30 uker i praksis, der minst en lengre praksisperiode på minimum 12 uker inngår. Det anbefales at praksisstudiene som minimum omfatter konvensjonell røntgen, CT og MR. Praksisstudier i andre fagområder som nukleærmedisin/PET, stråleterapi, mammografi, barneradiografi, intervensjonsradiografi eller ultralyd bør tilbys etter tilgjengelighet. Videre anbefales det at praksisstudiene sikrer kompetanse i pasientobservasjon, iverksettelse av tiltak og

ivaretakelse av kritisk syke pasienter, samt erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid.

Hjemly påpeker at formålsbeskrivelsen ikke sier noe om at utdanningen skal være grunnlag for videreutdanning i stråleterapi.

Det er slik at bachelorutdanning i radiografi er grunnlag for all videre utdanning innenfor vårt fagfelt, inkludert stråleterapi.

Det er også verdt å nevne at i veiledningen fra KD het det at «formålsbeskrivelsen bør tydeliggjøre kjernekompetansen ved radiografutdanningen og skal ikke si noe om studiepoeng, lovverk, autorisasjon/lisens/ turnus eller mastergrader.» Det er derfor i tråd med føringene for utforming av formålsbeskrivelsen at stråleterapi (og andre

21

TILSVAR

7.-8. sept 2017

13. sept 2017

• Oppstartkonferanse • Informasjon og rammer for arbeidet • Idemyldring

• Møte med NRF lederforum

• Leder og nestleder møte i KD 26-27 sept 2017

19. okt 2017

08. jan 2018 11. jan 2018 okt. 2017feb. 2018

• Møte med leder og fagsjef i NRF

• Møte med de andre programgruppene

• Dialogmøte med interessenter - 40 deltakere

• 7 Arbeidsmøter i programgruppen (19. oktober, 13. november, 11. desember, 12. og 23. januar, 19. februar) Tabell1: Prosess for arbeidet med nye retningslinjer for radiografutdanningen

videreutdanninger/masterutdanninger) er utelatt.

Hjemly mener også at læringsutbyttene er for generelle. I utarbeidelsen av læringsutbyttene har flere faktorer spilt inn. Ved å gi noe spillerom til utdanningsinstitusjonene og tjenesten i utarbeidelsen av faglig innhold og læringsmetodikk, mener programgruppen at det vil bidra til utvikling av fagfeltet. Programgruppen er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonene og tjenesten forvalter dette ansvaret bedre enn en sentral gruppe. I tillegg er programgruppen av den oppfatning at for spesifikke læringsutbytter kan være et hinder for utdanningsinstitusjonene og tjenesten i å tilpasse innholdet i de ulike emnene i takt med faglig og teknologisk utvikling.

Hjemly er også bekymret for praksisdelen av studiet. Det som er viktig å merke seg, er at det er læringsutbyttene som bestemmer hva studenten skal lære, ikke antall studiepoeng eller antall uker i praksis. Gjennom pedagogisk begrunnelse vil det være opp til utdanningsinstitusjonene, i samarbeid med tjenestene, å velge de undervisnings- og læringsformer som er mest egnet for å oppnå de enkelte læringsutbytter. Programgruppen mener at læringsutbyttene på ingen måte er lagt på et lavere nivå enn i den gamle rammeplanen.

Nå er det opp til utdanningsinstitusjonene

22

og tjenestene å sammen sørge for at studentene kan oppnå læringsutbyttene, dette gjelder også innenfor omsorgsdelen av faget vårt. Det er på ingen måte sikkert at studentene oppnår aktuelle læringsutbytter selv om det er krav om åtte uker i klinisk praksis. Slik situasjonen har vært til nå, blir mange studenter plassert i praksisplasser som er mindre egnet for å oppnå de gjeldene læringsutbyttene. Slik det er lagt opp til i de nye retningslinjene, kan dette gjøres mye mer fleksibelt med et sterkere søkelys på hva studentene skal oppnå av læringsutbytter og sluttkompetanse.

For at det skal være mulig for studentene å oppnå ønsket ferdighetsnivå i praksis, kreves et styrket samarbeid mellom lærestedene og tjenestene som tilbyr praksisplasser.

Det må også være mulig for lærestedene å få praksisplasser av god nok kvalitet der studentene blir veiledet av radiografer med veiledningskompetanse.

Det har vært tatt opp i ulike fora gjennom prosessen at det er ønskelig med en lengre utdanning for radiografer, for eksempel fire år som i flere andre europeiske land. Det har ikke ligget innenfor vårt mandat å vurdere dette. Hvis det er ønskelig med en lengre utdanning, er det en annen prosess. Utdanningssystemet i Norge følger Bologna-prosessen, der det er enighet om å dele høyere utdanning i tre

sykluser, bachelor (tre år) + master (to år) + doktorgrad (tre år).

Utdanningsinstitusjonene jobber nå med utvikling av nye studieplaner som skal gjelde fra august 2020. Så vidt programgruppen kjenner til, er tjenestene rundt de ulike utdanningsinstitusjonene involvert i dette arbeidet. For at vi skal kunne utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og kompetente radiografer, er dette samarbeidet helt avgjørende. Utdanning av radiografer er et felles ansvar for utdanningene og tjenestene.

Nå er det viktig at alle som er opptatt av utdanning, kjenner sin besøkelsestid og bidrar i dette viktige arbeidet, slik at det utdannes radiografer som er ettertraktet både nasjonalt og internasjonalt. n post@holdpusten.no Referanser • Meld. St. 13. 2011-2012, Utdanning for velferd. regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-13-20112012/id672836/ • Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Lovdata, 2017. lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2017-09-06-1353 • Forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang og om læring, 2017 lovdata.no/dokument/SF forskrift/2017-11-08-1846

Hold Pusten 6/2019

MR-DØDSFALLET PÅ GJØVIK

Etterlatte får erstatning etter MR-dødsfall Det ble ikke begått prosedyrefeil da en pasient i fjor døde etter injeksjon av MR-kontrast.

Likevel tilkjennes de etterlatte erstatning.

TEKST: TONE AGUILAR Det er Norsk pasientskadeerstaning

(NPE) som konkluderer med at ingen kan lastes for hendelsen som inntraff på Gjøvik sykehus, og det er NPE som har tilkjent enken etter avdøde erstatning, skriver nrk.no.

Leder ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved OUS, radiolog Einar Hopp, sier til Hold Pusten at det er uvanlig at NPE betaler erstatning når det ikke er funnet svikt i behandlingen.

– For at NPE skal yte erstatning uten behandlingssvikt, må skaden enten være særlig stor eller spesielt uventet, sier han.

– I dette tilfellet kan ikke skaden bli større, men jeg tar beslutningen til inntekt for at den også vurderes som uventet, noe jeg i tilfelle er enig i, fortsetter Hopp.

Ifølge NRK er enken etter avdøde uenig i NPEs avgjørelse og mener at noen burde bli stilt til ansvar for mannens død.

Hopp sier han har forståelse for at hun kan ønske at noen skal ta ansvaret for at hennes kjære døde.

– Dette er jo et dødsfall forårsaket av diagnostikk som vanligvis beregnes som helt ufarlig, og det må ha kommet svært overraskende.

En vekker

Hopp sier videre at han stoler på at NPEs vurdering er gjort etter en grundig gjennomgang av saken.

– Det vil si at de har sett på indikasjonsstilling, metodevalg, eventuelle kontraindikasjoner og ikke minst hele den akuttmedisinske håndteringen, presiserer han og legger til at MR-prosedyrene ved Gjøvik sykehus nok er nøye ettergått.

Hold Pusten 6/2019

Einar Hopp fotografert på Nordisk Kongress i København i mai tidligere i år.

FOTO: TONE RISE

Til spørsmålet om hvorvidt prosedyrene ved MR generelt i landet bør forandres etter hendelsen, har han følgende å si: – Det er helt sikkert ulike prosedyrer ved MR med kontrastmiddel rundt omkring i landet, men det er klart at dette bør være en vekker for oss alle.

Radiologen trekker frem at kjennskap til alvorlige allergilignende reaksjoner med akutt sykdom og fare for død stiller krav til beredskap som samtidig tilfredsstiller nødvendig varsling, det å unngå metallhendelser i magnetrommet og akutt medisinsk behandling.

– Og disse prosedyrene må være gjennomarbeidet og tilpasset lokale forhold, understreker han.

– Samtidig må det være tilstrekkelig personell til stede for å håndtere både pasient og varsling, og jeg tror at mange kan legge større vekt på praktiske øvelser av slike situasjoner.

Første gang

Alvorlige allergireaksjoner ved bruk av MR-kontrastmiddel er ikke vanlig.

– Dette er vel det første tilfellet i Norge av en så alvorlig reaksjon som følge av MR-kontrast, sier forbundsleder i NRF, Bent R. Mikalsen.

Han mener radiografer er bevisste på at injeksjon av kontrastmiddel kan føre til alvorlige reaksjoner, og at de skal ha akuttberedskap tilgjengelig.

– Det er imidlertid vanskelig å sikre seg 100 prosent, sier han.

Hopp avklarer at mange som jobber med MR og annen radiologisk diagnostikk, vil oppleve mindre alvorlige allergireaksjoner av og til.

– Men de fleste tenker nok ikke på at hendelsene kan gi så alvorlige utfall, fortsetter han.

– Det vil være en god ting om dette sporer oss til å gå gjennom prosedyrene, minne hverandre på hvordan ulike hendelser skal håndteres, og aller helst gjennomfører praktiske øvelser. Dessuten må vi alltid sikre at pasienten er undersøkt på god indikasjon. n post@holdpusten.no

23

SMÅSTOFF VED TONE RISE

Først ut som NRF-spesialist i nukleærmedisin Kent Alexander Johansen er den første som er blitt godkjent som NRF-spesialist i nukleærmedisin. Han er én av syv radiografer som er ansatt på det nye PET-senteret ved UNN i Tromsø.

Alle radiografer som jobber innen nukleærmedisinfeltet, må ta et kurs, helst innen to år etter at de har begynt i jobben. Og som nukleærmedisinradiograf beveger man seg inn på flere andre fagfelt.

Johansen har tidligere uttalt til Hold Pusten at nukleærmedisinradiografer driver som

bioingeniører ved for eksempel 51Crom EDTA-undersøkelser, og som farmasøyter når de sitter på lab og lager legemidler, og som stråleterapeuter når de utfører brachyterapi, der de måler opp og injiserer Ra223 Xofigo (en alfaemitter) for å behandle ca.prostata med spredning til skjelett.

I det samme intervjuet forteller han om et fagfelt i enorm utvikling, noe som krever at man som nukleærmedisinradiograf hvert år må legge inn en betydelig innsats for å holde seg faglig oppdatert.

Du kan lese hele intervjuet i Hold Pusten nummer 5 2018 (gå på holdpusten.no/blader).

– Det er kanskje litt tilfeldig at jeg er den første i Norge med denne godkjenningen, men det er en stor motivasjon for egen del. Å få denne anerkjennelsen øker lysten til å jobbe ekstra med faget i fremtiden, sa Johansen til UNNs egen internavis, Pingvinavisa, da han ble tildelt spesialistgodkjenningen. Tildelingen skjedde i forbindelse med UNN-radiografenes fagdag på Radiografiens dag i år.

NRF-fagsjef Håkon Hjemly overrakte spesialistgodkjenningen til Kent Alexander Johansen på UNN 8. november i år.

FOTO: PER-CHRISTIAN JOHANSEN/PINGVINAVISA

24

Hold Pusten 6/2019

Satser på ny tradisjon I Ålesund har Radiografiens dag fått ny giv.

Det setter både den radiologiske avdelingen, andre ansatte og pasienter pris på, forteller Britt Moa Bjørge, som er NRF-tillitsvalgt ved Ålesund sjukehus. Her er bilder fra årets markering. Folkene på bildet er (f.v.) Merete Fiksdal, Eirny Myrhol, Cecilie Alvestad og Anne-Grete Otterlei. Bak: Roger Schjølberg.

Går gjennom NRFs glemte arkiver I 2023 fyller Norsk Radiografforbund 50 år.

Pensjonistforum har flere medlemmer som kjenner forbundets historie bedre enn de fleste. Styret i forumet går derfor gjennom gamle pappesker som til nå har støvet ned i en bod, og som er fulle av bilder og papirer. På grunnlag av dette, blant annet, skal de bidra til markeringen som vil finne sted i jubileumsåret, uten at det foreløpig er klart hvordan det de peker ut som interessant, skal brukes.

Anna Pettersen, som var forbundsleder i NRF i atten år, morer seg med det hun finner av gamle skriv og bilder.

i

Her er Gunvor Haave Wernersen og Turid Langli i sving med å gå gjennom materialet.

FOTO: TONE RISE

FOTO: TONE RISE

Hold Pusten 6/2019

25

MIN ARBEIDSPLASS

Radiografutdannin VED AUD METTE MYKLEBUST, ELIN KJELLE, HILDE M. OLERUD, KRISTIN BAKKE LYSDAHL OG LINDA HAFSKJOLD Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

har studietilbud rettet mot radiografer på bachelor-, videreutdannings-, master- og ph.d.-nivå. Vi er totalt 8,8 årsverk som jobber engasjert for fagområdet radiografi og bidrar inn i utvikling av utdanningsopplegg ved USN. I tillegg har vi dyktige studieveiledere og annet støttepersonale som er med og sikre høy kvalitet på

det vi leverer. Både innen utdanning og forskning har vi som faggruppe et særskilt søkelys på strålevern og utvikling av personorienterte tjenester, samt fagfeltet intervensjonsradiografi.

Vi har dessuten vår egen forskergruppe organisatorisk tilknyttet Vitensenteret for helse og teknologi. Her jobber vi med både kvalitet i egen forskning og valg av satsningsområder. Vi er stolte av å tilby tre webbaserte kurs på masternivå, der vi ønsker å rekruttere både nasjonalt og internasjonalt.

Radiografutdanningen ved USN

Bachelor- og masterstudier ved USN for radiografer tilbys på Campus Drammen.

Vi tar opp rundt 35 studenter hver høst og har et måltall på 25 studenter uteksaminert per år. Nå er vi i ferd med å implementere den nye studieplanen vår, som skal gi studentene sluttkompetanse som beskrevet i Forskrift om nasjonal

retningslinje for radiografutdanning. I tillegg har vi utviklet en faglig profil som vektlegger strålevern og personorientering, i tråd med vår fagkompetanse og forskningsprofil. Utviklingen av den nye studieplanen er gjort i nært samarbeid med studentrepresentanter og representanter fra vårt praksisfelt. Vi gleder oss til å ta opp studenter under denne studieplanen fra høsten 2020. Da vil vi fortsette med å jobbe aktivt i samarbeid med både studenter og praksisfeltet vårt for å utdanne faglig sterke og modige radiografer utrustet for å møte fremtidens helsevesen.

USN tilbyr videreutdanning innen intervensjonsradiografi. I tillegg tilbyr vi flere webbaserte masteremner. Stråling i diagnostikk og behandling er navnet på en studieretning under vår master i klinisk helsearbeid, som er spesielt rettet mot radiografer og tilrettelagt for deltidsstudier med samlinger over fire år.

Masteremner hos oss tar opp i seg

USN Campus Drammen ligger I sentrum av byen, på Papirbredden ved Union Brygge, som her er fotografert i den blå timen.

FOTO: KNUT ARNE GJERTSEN/WIKIMEDIA COMMONS

26

Hold Pusten 6/2019

gen ved USN internasjonale aspekter som er sentrale for radiografer. Et eksempel på hvordan vi sikrer internasjonal relevans, er gjennom samarbeider med University College of Dublin (UCD) om utvikling av det ene masteremnet Justification and skill mix in radiography.

Forskningsprofil

Fakultet for helse og sosialvitenskap er vertsfakultet for et doktorgradsprogram innen personorientert helsearbeid.

Radiografutdanningen har bevisst satset på å utvikle faggruppens forskerkompetanse gjennom dette programmet.

Faggruppa har også satset på ekstern rekruttering, slik at vi i dag har en tydelig forskningsprofil i snittet mellom teknologi, helsetjenesteforskning og utvikling av radiografen som helseprofesjon. USN har Buskerud, Vestfold og Telemark som naturlig nedslagsfelt. Det betyr at vi søker forskningssamarbeid med helseforetakene

Hold Pusten 6/2019

i denne regionen, der vi blant annet er opptatt av grensesnittet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i rurale områder. Forskningssamarbeid er blant annet mulig fordi USN har inngått samarbeidsavtale med Sykehuset i Vestfold, Sykehuset i Telemark og Vestre Viken helseforetak. Denne avtalen rammer inn vår samarbeidsarena med disse sentrale helseforetakene, slik at vi kan utvikle prosjekter både med fokus på forskning, praksisstudier og utdanningsfaglig.

USN ble sammen med UCD invitert til deltakelse på den europeiske radiografforeningens (EFRS) forsknings-hub på ECR i Wien 2019. Her inviterte vi radiografer til å delta i et prosjekt for vurdering av henvisninger til skjelett-, MR- og CT-undersøkelser. Spennende resultater vil bli publisert på dette arbeidet. Videre har den internasjonale radiograforganisasjonen, ISRRT, åpnet for at vi, sammen med UCD, får arrangere en workshop i

«Min a radio rbeidsp la lo hete giske av ss» er e r pre d eling n stafe s ette er o tt d r utf enterer seg g virkso er o Den r d r e s m elv, o rn ne g de Univ gangen este. rersi k a n tete d t i S u lese o m ørøs t-No rge.

forkant av verdenskongressen ISRRT i Dublin i august 2020. Tittelen på denne workshopen er: «Justification of examinations and referral guidelines», og den vil samle radiografer fra hele verden med fokus på kvalitetssikring av henvisninger i radiologi. Vi anbefaler alle interesserte radiografer å melde seg på!

USN er dessuten partner i prosjektet «Health effects of cardiac fluoroscopy and Modern radiotherapy in paediatrics» (HARMONIC) fra 2019–2024. Dette involverer 24 europeiske partnere, og fokuserer på langsiktige helseeffekter av moderne strålebehandling samt hjerteintervensjon på barn. Norske partnere er Oslo universitetssykehus med Kreftregisteret og Rikshospitalet, og USN, som sammen skal bygge opp en kohort av barn som har vært til hjerneintervensjon siden 1980-tallet fram til i dag.

Den epidemiologiske studien skal bidra

27

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU i Trondheim og Unilabs Røntgen Bergen.

USN Campus Drammen.

FOTO: HELGE HØIFØDT/WIKIMEDIA COMMONS

«Vi kan ikke dele oss inn i utdanning, forskning og praksisfelt. Vi må være et radiografifaglig felt hvor utdanning, forskning og praksis er strategiske områder som bidrar sammen.» til å skaffe sikrere kunnskap om sammenhengen mellom lave stråledoser (<100mSv) og senere kreftutvikling. Erfaringene fra prosjektet vil være viktig for utviklingen av videreutdanning og masterkurs innen intervensjon.

Strategi for utvikling av radiografene som helseprofesjon

Generelt oppfordrer vi ledere til å tenke langsiktig og å se mulighetene som ligger i å øke radiografstabens kompetanse. Det innebærer ordninger der arbeidsgiver gir master- og videreutdanningsstudenter fri til samlingene og noen studiedager per måned. Studentene må i tillegg selvsagt bruke noe av sin fritid til studier. Vi som utdanning erfarer at et slikt spleiselag gir motiverte medarbeidere, tilfører oppdatert kompetanse til nytte for hele avdelingen, og legger grunnlag for en rik samarbeidsarena mellom helseforetakene og Universitet- og høgskolesektoren. Et felles fokus mot å sørge for oppdatert kompetanse for radiografer vil være nødvendig for å sikre at også bildediagnostiske tjenester møter regjeringens krav om bedret kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

28

Silje Thordendal, Cathrine Chilanga, Utheya Salini Thevathas, Kristin B. Lysdahl, Aud Mette Myklebust, Elin Kjelle og Linda Hafskjold.

Vi tror flere enn oss opplever at det hersker et sterkt fokus på drift og «å få jobben gjort» i praksisfeltet. Dette, sammen med en rivende teknologisk utvikling, gjør noe med hvordan radiografrollen utvikler seg.

Det jobbes iherdig hver dag både i praksisfeltet og universitets- og høgskolesektoren for å sikre at radiografer leverer kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede tjenester, og dette er helt essensielt om vi skal opprettholde vår status som profesjon.

Om vi skal følge med i utviklingen og ikke reduseres til produsenter av bildemateriale eller «knappetrykkere» i et behandlingsløp, trenger vi et radiografmiljø som jobber tett og sammen om å møte fremtidens krav til de helsetjenestene vi er satt til å forvalte. Vi kan ikke dele oss inn i utdanning, forskning og praksisfelt. Vi må være et radiografifaglig felt hvor utdanning, forskning og praksis er strategiske områder som bidrar sammen. Utdanningsmiljøene må kanskje i enda større grad diskutere

Hilde Olerud og Kristin B. Lysdahl på IAEAkongressen i 2018.

hvordan vi kan møte behovet for kompetanse i praksis og utfylle hverandre? Vi må satse mot å utvikle utdanningsopplegg som er nyttig for praksis, men unngå at vi konkurrerer med hverandre.

Vi i faggruppa ved USN gleder oss til å bringe videre det vi er gode på, og til å samarbeide om å finne de gode løsningene med alle dere andre som også ønsker å jobbe for høyt kvalifiserte radiografer i Norge. n

Hold Pusten 6/2019

KOMMENTAR

Radiografer er ålreite dyr!

Etter mange år som radiograf på MR på Akershus universitetssykehus kom jeg sist vinter over en stillingsannonse for en jobb som så ut til å inneholde for meg helt nye og spennende oppgaver med stort rom for utvikling og læring.

Jeg hadde behov for nye utfordringer, så jeg søkte, og jeg var så heldig å få tilbud om stillingen. Så i mars i år, etter 14 år ved Ahus, startet jeg på en helt ny karriere som applikasjonsspesialist i MR hos en leverandør innen medisinsk teknisk utstyr.

noen tips fra disse. Det var ikke noe problem å bringe det videre, og sannelig fikk ikke også jeg noen tips som var gode å ha med videre.

Holdningen jeg møter i det norske helsevesenet, er preget av vilje til å bidra til å gjøre hverandre bedre.

Mitt inntrykk er at pasienter er i gode hender når de kommer til norske radiografer, de kan føle seg trygge på at de blir ivaretatt så godt som det er mulig på den tiden radiografen har til rådighet for hver enkelt pasient.

Det var ingen enkel beslutning å forlate det kjente og kjære Ahus, der jeg var trygg og hadde full kontroll på det meste. I tillegg var det trist å ikke skulle se verdens beste kolleger og gode venner daglig lenger.

Etter flere besøk på ulike sykehus rundt omkring i landet og etter å ha møtt mange radiografer, sitter jeg igjen med noen inntrykk.

Min første tanke er hvor imøtekommende, blide og hjelpsomme radiografer er! Min kollega som har en lignende jobb innenfor CT, bekreftet dette, så dette er ikke bare et MR-fenomen.

Når kollegene mine og jeg kommer på besøk, strekker de seg langt for å legge ting til rette for oss. Ledere tilpasser programmer slik at vi kommer til ledige magneter, selv om det er et stort press på å produsere. Vi møter fagradiografer som leser seg grundig opp, ofte i sin egen fritid, og som mer enn gjerne kommer med innspill om hvordan ting kan bli bedre.

Radiografer som sitter travelt opptatt på labb, men likevel klarer å komme med gode innspill.

Dette selv om besøket fra applikasjonsspesialistene faktisk fører til mer arbeid for dem, da det hoper seg opp med pasienter.

Jeg blir stolt selv som radiograf når jeg opplever hvordan radiografene tar ansvar for at pasienten skal ha det best mulig når de er til undersøkelse. Jeg lurer på om vi reflektere nok over at, ja, i dag har jeg vært en god pasientbehandler og kollega.

Mitt neste inntrykk er hvor forståelsesfulle og inkluderende radiografer er. Selv om det er mye lettere for en fagradiograf å forholde

Hold Pusten 6/2019

Da jeg hadde bestemt meg for å begynne i ny jobb, spurte en venn på Ahus om jeg ikke ville komme til å bli ensom med så mange reisedager i året, ofte alene.

Ciaran Kenny er MR-applikasjonsspesialist i Philips og styremedlem i NRF.

«Det er så mange flinke og dyktige radiografer rundt om i landet, og de deler raust av de tips og triks de har lært seg på MR.» seg til mine mer erfarne kolleger, får jeg lov til å prøve meg, selv om det går litt tregere. Å få prøve er jo den eneste måten å lære på, og jeg lærer med tålmodig hjelp fra de lokale radiografene.

Jeg har også blitt mer ydmyk av å reise rundt. Det er så mange flinke og dyktige radiografer rundt om i landet, og de deler raust av de tips og triks de har lært seg på MR. Jeg har lært masse av alle disse talentfulle folkene i de ukene jeg har vært i den nye jobben, ikke bare tung MR-fysikk, noen har kanskje kommet frem til en god måte å plassere pusteputa på. Dette kan jeg ta med videre til andre kunder. For eksempel var jeg på et sykehus der de var veldig stolte over sin prostataprotokoll på 1.5T. Jeg tenkte straks på en annen kunde som nettopp hadde startet, og som kanskje kunne ha god bruk for

Nå når jeg har vært en stund i den nye jobben, har jeg reflektert litt rundt dette. Er det en ensom jobb? Savner jeg å være del av et større kollegium og ha pasientkontakt hver dag? Den nye jobben har mange lange dager, og av og til blir man litt sliten og lei av å bo i koffert. Men når jeg møter hyggelige og dyktige radiografer på ulike sykehus i Norges land som villig vekk deler sin kunnskap med meg, når jeg lærer meg et nytt triks som jeg kan ta med videre, når jeg blir invitert inn på vaktrommet for å drikke kaffe og skravle med hele avdelingen – da rekker jeg ikke å bli ensom, så svaret er: Nei, det er ikke ensomt! Jeg blir inspirert og engasjert av å være i lag med så flinke folk.

Så ta det til dere, folkens: Dere er pliktoppfyllende, engasjerte, kunnskapsrike og rause.

So say it once and say it loud. I’m a radiographer and I’m proud! post@holdpusten.no

Dette innlegget har Ciaran Kenny skrevet som privatperson, ikke som representant for sin nye arbeidsgiver.

29

FORBUNDSAKTUELT

Hva nytt bringer Nasjonal helseog sykehusplan 2020–2023?

HÅKON HJEMLY, FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND Av og til vises det til såkalte stor-

tingsmeldinger. En melding til Stortinget er et dokument fra Norges regjering til Stortinget om saker som regjeringen ønsker å orientere Stortinget om eller få drøftet der uten at de er knyttet til et ferdig forslag til lov eller vedtak.

I stortingsmeldinger gis det blant annet en redegjørelse for regjeringens analyser, planer og ambisjoner innenfor et bestemt politikkområde, de kan også komme i form av rapporter om offentlig virksomhet på et felt.

Nylig kom det ut en ny stortingsmelding kalt Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020–2023 (Meld. St. 7 2019–2020).

Med denne ønsker regjeringen å gi retning og rammer for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Målsetningen for regjeringen er som tidligere uttalt: «Å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Pasientens stemme skal bli hørt – både i møtet mellom pasient og behandler og i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene.»

I meldingen vises det til et utfordringsbilde hvor vi blir flere, vi blir eldre, og vi forventer mer. Dette gjør det krevende å forene ønsker og muligheter innenfor ressursrammene vi har til rådighet, og det er særlig knapphet på arbeidskraft som vil sette grenser for hvordan vi kan løse oppgavene. Ifølge regjeringen forutsetter en bærekraftig helsetjeneste derfor at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og løser oppgavene så effektivt som mulig.

Hovedtemaene i meldingen er samhandling mellom kommuner og helseforetak, psykisk helsevern, bruk av teknologi og digitalisering, kompetanse og akuttmedisinske tjenester.

For Norsk Radiografforbund er det flere ting som verdt å merke seg i denne meldingen. Den forteller oss blant annet at det er politisk vilje til å i større grad

30

utnytte de ansattes kompetanse og den nye teknologien enn det vi har gjort hittil.

Dette er interessant både i debatten om økt spesialisering, oppgavedeling og utvidelse av offentlig spesialistgodkjenning.

Det er også argumentasjon for å bedre legge til rette for livslang læring og sikring av kompetanseutvikling. Vi merker oss også økt søkelys på flytting av tradisjonelle spesialisthelsetjenester ut av sykehusene, både over til kommunehelsetjenesten og hjem til den enkelte pasient. For bildediagnostikk har det hittil vært spede forsøk med konvensjonell røntgentjeneste i sykehjem og med forskningsprosjekt om bruk av CT i ambulanse for tidlig hjerneslagdiagnostikk. Dette vil det trolig bli mer av, og i meldingen omtales tilrettelegging blant annet i form av endringer i finansieringssystemet. Regjeringen ønsker også å opprette 19 helsefellesskap der sykehus og kommuner skal samarbeide bedre om de mest sårbare pasientene.

Man ser for seg å i større grad kunne undersøke, behandle og kontrollere

Du kan lese hele stortingsmeldingen her: regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-7-20192020/ id2678667/sec1

pasienter der de bor. Dette vil kreve endringer i hvordan bildediagnostikken er organisert. Mer vil trolig bli gjort utenfor sykehusene, men flere og sykere pasienter vil trolig også bli transportert fra der de bor og inn til sine avtalte timer. Det er også et spørsmål om hvordan en slik omorganisering vil fungere i praksis, med de store ulikheter vi har når det gjelder avstander, befolkningstetthet og værforhold i landet vårt. Vil vi kunne få til bedre bruk av ressurser ved hjelp av ny teknologi og mer bruk av oppsøkende spesialisthelsetjenesteteam, eller vil en slik omlegging uten også økte ressurser føre til større forskjeller og økt ineffektivitet? n hakon@radiograf.no

NRF-fagsjef Håkon Hjemly mener flere ting er verdt å merke seg i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Her er han på Nordisk Kongress i København i mai i år.

FOTO: TONE RISE

Hold Pusten 6/2019

DET AKADEMISKE KVARTER

La oss styrke faget sammen!

Hvorfor engasjere seg i Radforum?

Det er et spørsmål jeg har tenkt en Hvem er vi? del på. Da jeg ble forespurt om å stille til valg som styremedlem i Radforum Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter vinteren 2018, måtte jeg gå en lengre og det kliniske miljøet. Vi brenner for runde med meg selv. Hva kunne jeg faget, fagutvikling og innovasjon. bidra med? Ønsket jeg å bruke timer Blant aktivitetene våre finner du på dette? Ikke hadde jeg flust med tid, blant annet kurs og artikkelveiledning, og jeg var heller ikke den mest erfarne vi har egne forskningsprosjekter og forskeren. Jeg var usikker på om dette gir også generelle råd angående FoUvar riktig vei for meg å gå, og jeg var arbeid.

Vi hører gjerne fra deg, send en på nippet til å si nei. Men så tenkte jeg mail til radforum@radiograf.no, og husk, meg om. Jeg brenner for faget, ønsker ingen spørsmål er dumme! at radiografer skal bli mer synlige, og Kan du bli medlem? Klart du kan! at vi skal ta større plass både innen Så lenge du er organisert i NRF. utdanning og forskning. Hva ble da Medlemskapet er gratis og gir ingen mer riktig enn å engasjere seg? Jeg takforpliktelser, kun goder. Send en epost ket derfor ja til å sitte i styret og har til nrf@radiograf.no. ikke angret siden.

I oktober arrangerte vi radiografifag- Anita Reitan er universitetslektor ved OsloMet og nestleder i Radforum. lig inspirasjonskveld i Oslo. Kvelden var åpen for alle NRFs medlemmer, «Det er ingen tvil om at det skjer mye bra ute på og vi kunne by på spennende foredrag, avdelingene, men i hvilken grad hører vi egentlig pizza og hyggelig erfaringsutveksling blant engasjerte radiografer. For om det? Jeg tror vi er for beskjedne.» en kveld det ble! Tre kunnskapsrike radiografer fortalte om sine prosjekter.

Disse omhandlet kontrastmiddelbruk anses gjerne som det største internasjo- dokumentert og gjennomført på en sysog spektral-CT, bruk av kunstig intelnale samlingspunktet for radiologi og tematisk måte. ligens i segmentering av MR-bilder og radiografi i Europa. Der har jeg har sitRadforums formål er nettopp å bidra en studie om ulike former for komtet utallige ganger og hørt forelesere fra til å styrke radiografifagets vitenskapepresjonsutstyr ved intervensjon. Disse andre land presentere små og store stulige grunnlag og stimulere til forskning prosjektene viste bredden og dybden i dier innen radiografi, og tenkt at dette og fagutvikling innen radiografi. vårt fagfelt. Det var innovativt, inspikunne vi også gjort. Lignende proVi ønsker at små og store prosjekter rerende og sosialt. sjekter har vært gjennomført ved ulike innen radiografi skal bli mer synlige Det er ingen tvil om at det skjer mye sykehus og universiteter i Norge, men og ønsker å legge til rette for presenbra ute på avdelingene, men i hviluten at de har blitt presentert, verken tasjoner. Derfor kommer vi i 2020 til ken grad hører vi egentlig nasjonalt eller internasjonalt. å gjennomføre flere radiografifaglige om det? Jeg tror vi er for Tanken på å stå foran en inspirasjonskvelder. Disse vil bli arranVil du sende beskjedne. Mange av forsamling og presentere gert ulike steder i landet, og vi ønsker å en fagartikkel oss tror at våre prokan skremme vannet av fremheve lokale prosjekter, både inneneller en tekst som kan sjekter ikke er vikde fleste. Jeg har selv for kvalitetsutvikling og forskning. passe under vignetten tige nok eller vil få presentert på ECR, Kommer vi til din by, sett av tiden og «Stemmen fra praksis» i betydning for andre. og for meg var det i møt opp, vi garanterer at det blir en Hold Pusten, bruker Men der tar vi feil. hvert fall et stort skritt inspirerende kveld! du epostadressen post@holdpusten.no.

Vi har mye å komme å ta. Men herlighet så Kjære radiograf, gjør som meg, engamed. Det faglige nivået gøy! Å få presentere det sjer deg og vær med på å styrke radiotil radiografer i Norge du selv har jobbet med, gir grafifaget. er høyt, og det kan vi være en enorm motivasjon og stoltEngasjement gir inspirasjon! n stolte av. Men skal andre få det med het. En følelse jeg unner flere. Det radforum@radiograf.no seg, må vi vise oss utad. trenger ikke være store prosjekter, og European Congress of Radiology du må ikke ha gjennomført en master (ECR), som arrangeres hvert år i Wien, for å stå der. Men prosjektet må være

Hold Pusten 6/2019

31

Engasjerte lesere fra A til Å Relevant innhold, bokstavelig talt

Du finner oss alle i Fagpressen Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

32

Hold Pusten nr. 6/2019

NRFs FAGKURS

Bildebehandling

for alle med interesse!

5.–7. februar 2020 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fatt styrket sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EI-target, dose creep, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser. Deltageren skal også ha fått ny og oppdatert kunnskap om å vurdere et godt bilde, og om bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC, samt ha fått en innføring i og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov.

Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorte-knologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EI-target, dose creep, 3Drekonstruksjon på CT, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser, samt vurdering av et godt bilde og bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC. Deltageren skal også ha fått en gjennomgang av ny versjon av veileder 5, samt en innføring og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i hvordan motivere til optimaliseringsarbeid og prosjekter på en avdeling.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, fysikere og andre med interesse.

Etterutdanning: Fagkurs

Angiografi og intervensjon Strålende prosedyrer

– back to basics

12.–14. februar 2020 på hotell Opera i Oslo sentrum

2. og 3. november på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap i nevro, thorakale og abdominelle prosedyrer, samt hybridlab med tverrfaglig samarbeid, stentgraft og forskjellige hjerterelaterte undersøkelser. Deltageren skal også ha fått innsikt i verdien av god diagnostikk for selektering av slagpasienter på CT og MR, men også pre-hospitalt, samt erfaringer og tanker knyttet til oppstart av trombektomibehandling. Det vil også bli besøk på hybridlab, med formål om å lære hvordan vi kan ha et bra tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 6/ 2019

Foto: Henric Söderlund

33

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Hold Pusten på 90-tallet

Er kvaliteten på de tjenestene røntgenavdelingen leverer tilpasset våre brukere?

JAN SØRBØ, AVDELINGSRADIOGRAF, FYLKESSJUKEHUSET I HAUGESUND Når vi drøfter faglige spørsmål, effektivitet eller andre særegenheter blir vi lett selvopptatt. Diskusjonen tar sjelden utgangspunkt i brukere eller brukernes oppfatning av røntgen.

Som kjent er røntgenavdelingen både et knutepunkt, men ofte også en flaskehals innenfor sykehusvesenet. «Vi har det så travelt, klinikerne rekvirerer i hytt og pine, nå får de selv begynne å prioritere», er kjente utsagn. Hva gjør vi selv for å kartlegge problemet???

Snart 20 år i yrket har lært meg at det å forandre ting innenfor et vesen uten systematisk arbeid, vilje og motivasjon fra medarbeidere er tilnærmet umulig. Derfor må kvalitetsarbeidet mer ha form av gulrot enn pisk.

Hvilken kvalitet skal vi ha på vår avdeling og hvilke kriterier skal legges til grunn for arbeidet. Følgende tre premissleverandører kan vi hente informasjon fra i forbedringsøyemed: • Brukere: dvs. primærleger, rekvirenter fra egen arbeidsplass eller andre brukere.

• Ansatte: Fagpersoner og andre ansatte innenfor egen avdeling.

• Pasienten For å finne status og forbedringspotensiale er det nødvendig å dra alle disse gruppene med i prosjekteringen for å avdekke de forskjellige behov. Ved systematisk utforming av spørreskjema eller intervjuer, kan dette gi god input i kvalitetsarbeidet og senere målbare objektive oppfølgingsanalyser (indikatorer).

I boka Kvalitetsutvikling på en radiologklinikk utgitt av SPRI 1997 (svensk) berøres de praktiske problemer som oppstår ved start og videreføring av kvalitetsarbeid. Det har jo vært hevdet med tyngde at alt kvalitetsarbeid skulle starte fra golvet som en egen prosess og styres gjennom kvalitetsstruktur og planer fra overordnet nivå.

Dette kan sikkert være greit nok for noen, men det er veldig alright å få hjelp i starten i en travel arbeidsdag. Praktisk hjelp og motivasjon er en god støtte når en begir seg ut i dette «uhåndterlige» feltet. Jeg vil derfor anbefale alle som har interesse for kvalitetsarbeid å investere i denne praktiske håndboka fra Sverige, som tar utgangspunkt i røntgenavdelingen og bygger praktisk kvalitetsarbeid opp rundt denne. Heftet har som bilag forslag til spørreskjema som enkelt kan tilpasses norske forhold.

Kvalitetsutvikling er kommet for å bli og det er mer enn prosedyrer. Erfaringer som den enkelte av dere har fra kvalitetsarbeidet bør også meddeles andre. Ta derfor pc’en fatt og gjør noe med det!!!

Fra Hold Pusten nummer 9 1997 Egenannonser fra Hold Pusten nr 5 1978.

34

Hold Pusten 6/2019

TI PÅ TAMPEN Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Her er Omar Elabdellaoui fra 2011. Hvilken klubb spiller han for nå? F OTO: WIKIMEDIA COMMONS

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 Hvis du har akrofobi, lider du av …

2 Hvem regisserte filmen Reservoir Dogs?

3 Hva heter vår nåværende arbeids- og sosialminister (per 19.11.)?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

4 Hva er det engelske begrepet for bekreftelsestendens, det vil si tendensen til å ta til seg eller søke informasjon som støtter det man allerede tror?

5 Hvem var det Kharon fraktet i båten sin i gresk mytologi?

6 Hvem vant «Skal vi danse» nå i høst?

7 Hvilken klubb spiller den norske fotballspilleren Omar Elabdellaoui for?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

8 Hva er tempranillo?

9 I tillegg til salt, søtt, surt og bittert finnes det en femte smak, hva kalles den?

10 Hva kalles gjæringsprosessen som for eksempel rakfisk og ingrediensene i kimchi går gjennom?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1) Høydeskrekk 2) Quentin Tarantino 3) Anniken Hauglie 4) Confirmation bias 5) Han fraktet de døde til dødsriket (over elven Styx) 6) Aleksander Hetland 7) Den greske klubben Olympiakos 8) En vindrue 9) Umami 10) Fermentering

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 6 /2019

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2020 Nr.

Utgivelsesdato

1

10. februar 2020

2

6. april 2020

3

22. juni 2020

4

31. august 2020

5

26. oktober 2020

6

30. november 2020

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

35

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

mboer felle/sa PS! Ekte våre å kjøpe kan ogs ger! forsikrin

Uførhet kan snu livet opp ned!

– Kunne du ha klart deg på uføretrygd?

Lønn 400 000,500 000,600 000,-

Uføretrygd 264 000,-* 330 000,-* 395 000,-*

*) Uføretrygden fra NAV beregnes ut i fra pensjonsgivende inntekt de siste fem årene. Uføretrygden utgjør 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste årene. Du kan maksimalt få utbetalt 66 % av 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (6G).

Å miste store deler av inntekten kan få enorme konsekvenser for hverdagslivet og hele familien.

For å kunne leve livet omtrent som før, trenger du en uføreforsikring.

Norsk Radiografforbund har sannsynligvis den beste forsikringen for deg.

Kontakt oss i dag!

Forsikringen leveres av Tryg

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

Pust igjen!