Hold Puste 04 22

Hold Pusten Nr. 4 – 2022 – 49. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

MR farligere enn folk tror Er du bevisst på radiografrollen?

Abstractprisen 2021:

Tre verdige vinnere

Pasientkommunikasjon med munnbind

radiology.bayer.com

Smart Protocols.

Because Every Body Is Different.

Patient-centric Workflow for Individualized Care Bayer’s MEDRAD® Centargo CT injection system is now available with Workflow Solutions //Smart Protocols software, streamlining the personalization process into a few clear steps.

1. Apply exam-time check of eGFR according to site guidance

2. Calculate injection protocol based on patient, contrast media concentration and tube voltage

3. Verify that the protocol settings comply with IV access policies

*In conjunction with available Automated Documentation

2797

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35, Box 606, SE-169 26 Solna.

Tel: +46 (0)31 748 28 80

Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16

Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

More information on: radiology.bayer.se

More information on: radiology.bayer.dk

More information on: radiology.bayer.no

PP-PF-RAD-DK-0027 (DK,NO,SE)

With a modern, streamlined user interface, modality worklist integration* and built-in barcode reader, Centargo easily incorporates //Smart Protocols into the workflow. With barcode reader for automatic data entry, getting the information required to personalize protocols could not be simpler.

September 2021

Injector and Contrast Media Considerations for Personalized Protocols

4 MR-sikkerhet under lupen MR blir ansett som en trygg modalitet til sammenligning med modaliteter der man bruker ioniserende stråling. Men mye kan som kjent gå galt.

I 2020 opprettet derfor NRF en referansegruppe som har dykket inn i hvordan det står til med MR-sikkerheten ved avdelingene som tilbyr MR-undersøkelser rundt om i landet. Deres arbeid munnet ut i en rapport, som ble lansert i juni i år.

Rapporten konkluderer blant annet med at radiografene har ulikt kunnskapsgrunnlag med tanke på MR-sikkerhet, og at rutinene er ulike fra sted til sted. Den avdekker også at det er stor variasjon fra sted til sted når det gjelder kvaliteten på sjekklister, og at de mange steder ikke alltid tas like seriøst av andre enn MR-radiografene. Ofte er sjekklister fra henviser mangelfulle.

I rapporten fremheves det at det er sterk kontrast når man ser på hvor tilfeldig forholdsregler med tanke på sikkerhet knyttet til MR er, i forhold til ved undersøkelser der det brukes ioniserende stråling.

Og til tross for at det er krevende for radiografene å følge med på utviklingen for eksempel med tanke på at det stadig kommer nye typer implantater på markedet, finnes det ikke krav til jevnlig kompetanseoppdatering for MR-radiografer på samme måte som for dem som betjener apparater med ioniserende stråling.

Referansegruppen etterlyser enhetlige nasjonale retningslinjer med tanke på MR-sikkerhet for eksempel når det gjelder sjekklister. De savner også et nasjonalt register der man kan rapportere inn uønskede hendelser og nesten-hendelser. I dag, viser rapporten, er det uklart for mange hvor man skal rapportere inn hendelser som ikke er av det alvorlige slaget – sistnevnte har man klare retningslinjer på at skal meldes til Helsetilsynet og DSA. Men dersom mindre alvorlige hendelser og nestenhendelser blir rapportert inn og tatt på alvor, kan andre lære av dem, noe som vil bidra til å hindre at de samme feilene gjentas og kanskje ender med noe mer alvorlig i fremtiden.

Les saken vår om temaet på side 4, der kan du blant annet se hva flere ansvarlige myndigheter sier om saken. tone.rise@holdpusten.no ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 4/2022

13

26

Innhold Aktuelt og fag 4 Ny rapport om MR-sikkerhet 13 Møt abstractvinnerne 2021 14 Nye retningslinjer for blyskjerming 16 Studiestart: – Mer enn drikkepress 20 MR og kunstig intelligens 22 MR ved bipolar lidelse 26 Fagartikkel: Pasientkommunikasjon med munnbind 29 Delta i abstractkonkurransen!

39 Master i stråleterapi i Estland Faste spalter 18 Kryssord

33 34 40 42 43

Kryssordløsning Min arbeidsplass NRFs kursannonser Hold Pusten fra arkivet Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 12 Forbundslederen 23 Kommentar av Thomas Gulbrandsen 24 Notiser 25 Disse har fått stipend 37 Det akademiske kvarter 38 Forhandlingssjefen

«Teknologiske fremskritt kan gi oss bedre tjenestetilbud, mer effektiv ressursutnyttelse og gjøre hverdagen enklere, men den kan også legge press på umistelige verdier vi holder høyt.»

Les kommentaren fra NRFs nye forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg på side 33.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk

Forsidefoto: Christine Eikefet og Marthe Bergland Jørgensen fra et møte i referansegruppen som har sett nærmere på MR-sikkerheten her til lands.

Foto: Anne Elisabeth Næss

3

MR-SIKKERHET

MR farligere enn folk tror

MR blir fremstilt som trygt til sammenligning med andre modaliteter. Men mye kan som kjent gå galt. Nå ønsker NRF å bevisstgjøre avdelingene som tilbyr MR og ansvarlige myndigheter, for å bedre sikkerheten.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS MR blir ansett som en trygg modalitet

til sammenligning med modaliteter der man bruker ioniserende stråling. I 2020 opprettet NRF en referansegruppe som skulle dykke inn i hvordan det står til med MR-sikkerheten ved avdelingene som tilbyr MR-undersøkelser rundt om i landet. Som del av arbeidet sendte de

4

ut en spørreundersøkelse til alle enheter som tilbyr MR, og fikk 410 svar.

– Det må være et stort flertall av de som jobber med MR, sier NRF-fagsjef Håkon Hjemly til Hold Pusten. Han har ledet arbeidet med referansegruppen sammen med forbundsleder i NRF Bent R. Mikalsen og universitetslektor Christine

Eikefet, som er radiograf med mastergrad i helsevitenskap, og som har skrevet masteroppgave om MR-sikkerhet.

– Vårt inntrykk gjennom de mange henvendelsene vi får på området, er at det finnes mange lokale retningslinjer. Og at det i varierende grad er klart hvem som har ansvaret med tanke på MR-sikkerhet, sa Hjemly til Hold Pusten da referansegruppen var i startgropen av arbeidet.

I juni i år kom konklusjonen etter spørreundersøkelsen og referansegruppens arbeid. Rapporten ble presentert for NRFs styre og representantskap.

– Det er skremmende hvor lite ledelsen i virksomhetene ofte vet om

Hold Pusten 4/2022

Rapporten ble presentert for NRF-styret og representantskapet i juni.

FOTO: TONE RISE

«Regelverket er enormt strengt og tydelig når det gjelder ioniserende stråling.

Mens når det gjelder MR, foregår sikkerhetsforanstaltningene ut fra skjønn, og sikkerhetspraksisen varierer veldig fra avdeling til avdeling.»

Marthe Bergland Jørgensen (t.v.) og Christine Eikefet har begge vært med i utarbeidelsen av rapporten om MR-sikkerhet.

MR-sikkerhet, sa Christine Eikefet, under presentasjonen av rapporten.

MR er en type undersøkelse som øker i omfang, blant annet på grunn av innføring av pakkeforløp. I rapporten fremheves det at det er sterk kontrast når man ser på hvor tilfeldig forholdsregler med tanke på sikkerhet knyttet til MR er, i forhold til ved undersøkelser der det brukes ioniserende stråling.

Men det er som kjent mye som kan gå galt i forbindelse med MR-undersøkelser.

En ting er hvor godt informert annet

Hold Pusten 4/2022

personell enn de som ferdes rundt en MR-maskin til daglig, er om risiko knyttet til for eksempel ferromagnetiske gjenstander. En annen at det stadig kommer nye implantater som kan påvirke sikkerheten.

Rapporten konkluderer blant annet med at radiografene har ulikt kunnskapsgrunnlag og at rutinene er ulike fra sted til sted.

– Det er urovekkende mange som oppgir at de betjener MR-maskinen alene. Og det er mye variasjon på kvalitet når det gjelder sjekklister, sier Hjemly til Hold Pusten.

Målet med rapporten er at den skal bidra til økt oppmerksomhet og et tverrfaglig søkelys på MR-sikkerhet.

– Ikke nok på hugget

Det er DSA som forvalter lovverket når det gjelder MR-sikkerhet.

– De har ikke vært nok på hugget med tanke på MR-sikkerhet, sier Hjemly. Det er ioniserende stråling de først og fremst har gitt råd om. Ofte føyes bare «og MR» til når de snakker om modaliteter der ioniserende stråling brukes.

Han fortsetter: – Vi savner nasjonale krav til kontinuerlig oppdatering av kompetanse for ivaretakelse av sikkerheten knyttet til bruk av MR, jfr. kravet i strålevernforskriftens §49 om årlig oppdatering i strålevern for personale som betjener maskiner der man bruker ioniserende stråling.

– Terminologien i strålevernlovgivningen ser dessuten i liten grad ut til å være tilpasset MR og ikke-ioniserende modaliteter, og omtale av MR-sikkerhetsaspekter er lite fremhevet.

Les DSAs tilsvar i undersaken.

– Varierende kunnskapsgrunnlag

Fagsjefen ønsker seg en egen sertifisering eller krav om tilleggsutdanning innen MR-sikkerhet her til lands, noe som blant annet finnes i USA. – Det er et stort skadepotensial i forbindelse med MR-undersøkelser, og det trengs god kunnskap hos de som betjener apparatene. Denne kunnskapen er det naturlig at radiografene er ekspert på, fortsetter Hjemly.

Han forteller at det i dag er svært store forskjeller med tanke på hva slags opplæring man får.

– Det finnes et læringsnotat fra Helsedirektoratet om MR-sikkerhet og bruk av sjekklister fra 2017, det tror jeg er det siste som har kommet derfra.

Og mye har skjedd siden da, særlig med tanke på antallet og typer implantater ute i befolkningen.

– Helsedirektoratet har et ansvar her, hvorfor har vi ikke for lengst på plass et nasjonalt system for rapportering av

5

MR-SIKKERHET

«Alle trenger ikke være ekspert på implantater, men det viktig at noen er det. Og at de andre har en basis i bunn.» uønskede hendelser og nesten-hendelser med tanke på læring av feil? Nå finner alle opp kruttet på hver sin lille tue, sier Hjemly.

Vi har fremlagt kritikken for Helsedirektoratet, ser mer om det i undersaken.

– Varierende sikkerhetspraksis

Blant de mange tingene referansegruppen har sett på, er nettopp rutiner for rapportering av uønskede hendelser og nesten-hendelser.

– Det er flest av dem der man stoppes i døra, så går det bra, og så blir det med det. Men det må vi ta opp, sa Eikefet da rapporten ble presentert.

– Den generelle oppfatningen av MR som en trygg modalitet kan være uheldig for sikkerhetstankene våre, sa hun videre.

– Radiografen har en portvokterfunksjon her. Det er vi som stanser folk i døren. Vi har et spesielt ansvar for å ivareta pasientsikkerhet, og derfor er det viktig at rutiner for MR-sikkerhet formaliseres, fortsatte Eikefet.

Også hun pekte på kontrasten mellom hvordan vi forholder oss til MR-sikkerhet, og med hvilken forsiktighet vi omgår ioniserende stråling: – Regelverket er enormt strengt og tydelig når det gjelder ioniserende stråling. Mens når det gjelder MR, foregår sikkerhetsforanstaltningene ut fra skjønn, og sikkerhetspraksisen varierer veldig fra avdeling til avdeling.

Eikefet fremhevet også viktigheten av ansvarsfordeling og rollefordeling på avdelingene.

– Alle trenger ikke være ekspert på implantater, men det viktig at noen er det.

Og at de andre har en basis i bunn.

Hun fortalte videre at fra USA, der de er gode på rapportering, er det ofte sakser og mobiler som blir med inn i MR-rommet, andre typiske gjenstander er sprøytespisser, medisinpumper eller stoler (som for eksempel trilles inn når personalet skal ta prøver).

I tillegg rapporteres det en del om termale skader, som brannsår innvendig

6

Christine Eikefet understreker overfor Hold Pusten at MR er en sikker undersøkelsesmetode, så lenge den brukes riktig. Det hun og referansegruppen etterlyser, er enhetlige nasjonale retningslinjer og et effektivt rapporteringssystem for uønskede hendelser, også av det mindre alvorlige slaget, og nesten-hendelser.

og utvendig fra tuppen av elektroder i pacemakere.

Mer kuriøst fra dette landet er at det tidvis blir med skytevåpen inn med pasienten.

– Hvor skal man egentlig melde inn?

I Norge ser det altså ut til at det ikke er gode nok rutiner for å melde inn hendelser og nesten-hendelser, og i hvertfall ikke

for å ta slike rapporteringer videre.

– Hvor skal man egentlig melde inn?

Det har jeg slitt med å finne ut av, og jeg er ganske over gjennomsnittet interessert i MR-sikkerhet, så det er lett å forstå at det ikke er enkelt for den gjengse radiograf, sa Eikefet.

– Til DSA skal kun alvorlige hendelser meldes inn. Meldeordningen i spesialisthelsetjenesten er avviklet. Helsetilsynet skal også bare ha melding om alvorlige

Hold Pusten 4/2022

hendelser.

– Jo mer alvorlig en hendelse er, jo større sannsynlighet er det for at den meldes inn, sa hun.

Hun peker som Hjemly på at det er uheldig at ikke det er noen rutine for nesten-hendelser, slik at man kan lære av andres feil.

– Og det som meldes inn i virksomhetene, kommer tydeligvis ofte ikke videre, sier Eikefet.

Ifølge Eikefet har dessuten Statens legemiddelverk (LMV) en meldeordning for feil bruk av medisinsk-teknisk utstyr, som også kan være aktuelt i MR-sammenheng, se senere i saken.

Hun har altså skrevet en masteroppgave om MR-sikkerhet, og i forbindelse med den hørte hun om hvordan for eksempel en mobil som ble stoppet på vei inn i MR-rommet, en potensielt farlig situasjon ble avverget, men hendelsen ble ikke rapportert.

I NRFs rapport fremkommer det at tidspress er en faktor for at ikke mindre alvorlige hendelser eller nesten-hendelser rapporters inn. En årsak her er at det er blitt så mange flere undersøkelser uten at man ser en tilsvarende økning på bemanningssiden. Tiden per pasient er mindre enn før, dette siste fremkommer blant annet i Fafo-rapporten «Mellom menneske og maskin», som kom på bestilling fra NRF i 2020.

«MR er ikke så trygt som du tror.»

– Det fritar oss ikke. Konsekvensen av underrapportering er at vi ikke lærer av det., derfor anbefaler vi gjennomgang, transparens og læring av uønskede hendelser, sa Eikefet.

Sjekklister har også naturlig nok bred omtale i rapporten.

– Sjekklister er ferskvare. Det er et verktøy som må brukes rett. Vi opererer gjerne med tre sjekklister: Skriftlig fra henviser, egenerklæring fra pasient og muntlig fra pasient før undersøkelse.

– Ofte er det først når pasienten kommer, at vi får vite om feil i sjekklisten, og ofte mangler sjekkliste fra henviser, fortalte Eikefet.

I rapporten fremkommer det at 95 prosent av MR-radiografene alltid intervjuer pasienten før undersøkelse, sier hun og kommer med et eksempel på hvordan en

Hold Pusten 4/2022

MR-SIKKERHET Status og utfordringer

legger han til.

Han peker også på at det er krevende for radiografene å følge med på utviklingen med tanke på at det stadig kommer nye typer implantater på markedet.

– Mange MR-radiografer sier de ikke føler seg tilstrekkelig kompetent, til tross for videreutdanning. Det er en tankevekker og tyder på at det er et udekket behov for kompetanseoppdatering på området, sier Hjemly.

Ikke ute etter å fordele skyld

Rapporten om MR-sikkerhet ble lansert i juni i år, og du finner den her:

slik prat kan arte seg.

Radiografen: – Har du nervestimulator?

Pasienten. – Nei, eh, jo, men den er avslått, funket ikke for meg, det der. Legen sa det var trygt.

– Klassisk. Men det er farlig. Det vanker mange misforståelser, sa Eikefet.

– Det er en mismatch mellom det samfunnet oppfatter som trygt og vi som radiografer. MR er ikke så trygt som du tror. Derfor krever det godt kompetente radiografer på MR-sikkerhet, sa Eikefet.

– En tankevekker

– Undersøkelsen vi sendte ut som start på arbeidet med rapporten, var basert på en undersøkelse den danske radiografen og forskeren Anne Dorthe Blankholm tidligere har sendt ut til MR-virksomheter i Danmark, og takket være resultatene derfra hadde vi en god formening om hva vi kanskje kunne vente oss å finne her.

Men det er likevel overraskende at det er såpass tydelige funn på visse områder.

MR-sjekkliste, for eksempel. Det er mye plunder og heft med dem. De utgjør en kritisk fase i MR-forløpet, og det er viktig hvordan man bruker dem. Og at de blir tatt på alvor, sier Håkon Hjemly til Hold Pusten etter lanseringen av rapporten.

– Det er unison enighet i fagmiljøet om at sjekklister er ekstremt viktig, mens rapporten viser at de ikke alltid tas like seriøst av andre enn MR-radiografene,

Kort tid før rapporten var klar, møtte NRF representert ved forbundsleder Bent R. Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly DSA og formidlet funnene.

– Vi ble møtt av en fyldig delegasjon fra dem, og arbeidet ble positivt mottatt, de så nytten i det, sier Hjemly.

Han understreker at de med rapporten ikke ønsker å fordele skyld, og at rapporten i så måte er en konstruktiv sådan.

– Dette har utviklet seg sakte, men sikkert. MR kom jo som en trygg modalitet i motsetning til dem der man benytter ioniserende stråling. Etter hvert er den blitt tatt i bruk i stor skala uten at man har fått på plass rammene, veien har blitt til mens vi har gått.

Også Christine Eikefet er klar på at de ikke er ute etter å fordele skyld: – Vi må erkjenne at sikkerhetsarbeid tar tid, sa hun da rapporten ble presentert.

«MR-sikkerhet er et brennaktuelt tema ikke bare her, men også globalt.»

Hot tema

– MR-sikkerhet er et brennaktuelt tema ikke bare her, men også globalt. Den europeiske radiograforganisasjonen EFRS er for eksempel veldig engasjert i arbeidet med å få på plass felleseuropeiske anbefalinger på området, sier Håkon Hjemly.

– Danskene har gjort et lignende arbeid, fortsetter Hjemly, som håper på samarbeid gjennom forbundene fra de to landene og etter hvert å få på plass fellesnordiske retningslinjer.

– Det er en tankevekker at ledelsen ved avdelingene tidvis vet lite om faremomentene og hva som må gjøres for at MR skal være trygt. Vi håper at rapporten vil være en øyeåpner for dem som er ansvarlig for drift, legger Hjemly til.

7

MR-SIKKERHET

Svar på tiltale Hold Pusten har vært i kontakt med

Helse- og omsorgsdepartementet for å få en kommentar fra helseministeren eller en statssekretær, de svarte først med å oversende henvendelsen til Helsetilsynet, som Hold Pusten også har bedt om en kommentar fra. De, Helsetilsynet, repliserte med at våre spørsmål må besvares av departementet, så her sentres altså ballen frem og tilbake.

Etter hvert kom følgende svar fra departementet på e-post: Etter at Meldeordningen ble flyttet fra Kunnskapssenteret til Hdir, ble det fortsatt laget såkalte Læringsnotater. Det ble laget på tema hvor Meldeordningen hadde fått meldt inn flere liknende meldinger om feil/ avvik og risikoområder for uønskede hendelser ble definert.

Læringsnotatene er ikke normerende produkter fra Hdir som blir oppdatert. De var tenkt brukt til læring – for å unngå uønskede hendelser.

Meldeordningen ble avviklet i 2019.

Utenom dette må resten av spørsmålene dine rettes til DSA. DSA svarer

DSA var naturlig nok på intervjulisten fra start. Der får vi snakke med noen live, og ikke bare per epost, nærmere bestemt Ingrid Heikkilä, seksjonssjef for medisinsk strålebruk ved avdeling for strålevern og miljøforvaltning i DSA. – Hva sier du til kritikken om at dere ikke har vært nok på hugget med tanke på MR-sikkerhet og om at terminologien i strålevernlovgivningen i liten grad ut til å være tilpasset MR, og at omtale av MR-sikkerhetsaspekter er lite fremhevet?

– Terminologien som brukes i strålevernloven og i strålevernforskriften, gjelder både ioniserende og ikke-ioniserende stråling, og de må leses med det for øye, sier hun.

– Når det er sagt, tar vi til etterretning at noen leser det slik at terminologien ikke omfatter MR, og det kan være vi ser på det. Veileder 5 er under revisjon, og det vil komme noen presiseringer på MR-området, men jeg kan ikke forskuttere detaljene i dette før den er ferdig

8

utarbeidet og kvalitetssikret juridisk i DSA. – Hva med kritikken som går på at den som er strålevernansvarlig i virksomhetene, har ansvar både for ioniserende stråling og MR? – Jeg er enig i at strålevern på røntgen og MR er ulikt. Krav til strålevernkoordinator er hjemlet i strålevernforskriften, som altså omhandler både ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Og det er ikke slik at samme person nødvendigvis skal gjøre alle oppgavene knyttet til ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Det er opp til virksomhetene selv hvordan de løser dette organisatorisk for å ivareta sikker strålebruk. Vi som myndighet ønsker ikke å legge for tunge føringer for hvordan virksomhetene skal organisere seg. Det finnes flere måter å gjøre dette forsvarlig på.

Heikkilä forteller at hun og kollegene i DSA har lest NRFs rapport med interesse.

– Jeg synes det kommer frem at radiografer har søkelys på MR-sikkerhet. Og det ser ut til at de fleste avdelingene har en MR-sikkerhetsansvarlig radiograf, og det er veldig gledelig. Og det virker som at det er en god meldekultur.

rapporten, virker det likevel som at MR er et stebarn i DSA-sammenheng. Er det det?

– Nei, vi etterstreber å ha en effektiv og risikobasert forvaltning både på det ioniserende og ikke-ioniserende området.

Vi har dialog med representanter fra fagmiljøet på MR, vi har samarbeid med nordiske strålevernmyndigheter, og vi deltar i internasjonalt arbeid der strålebruk, ioniserende og ikke-ioniserende, diskuteres, sier Heikkilä.

Hun forteller at da strålevernloven kom i 2000, gjaldt den for ioniserende og ikke-ioniserende stråling, mens krav om varsling av ulykker og unormale strålerelaterte hendelser til DSA kom i strålevernforskriften i 2003. MR ble tatt inn som godkjenningspliktig i strålevernforskriften i 2010, og da kom det også krav til kompetanse for betjening av MR-apparatur.

– Vi har blant annet gitt avslag på søknad om bruk av MR uten henvisning, og på dispensasjon fra kompetansekrav for betjening. Så noen mener vi er for strenge, men MR er definitivt ikke noe stebarn hos oss.

«Ut fra det som kommer frem i rapporten, virker det likevel som at MR er et stebarn i DSA-sammenheng. Er det det?»

Hold Pusten har også forsøkt å få deler av opposisjonen på Stortinget i tale. Blant annet har vi spurt Tone Trøen, helsepolitisk talsperson for Høyre, om ikke det er på tide at det fra myndighetshold kommer oppdaterte retningslinjer når det gjelder bruk av sjekklister. Videre spurte vi om hva hun tenker om at det mangler tydelige nasjonale retningslinjer for MR-sikkerhet, for eksempel med tanke på jevnlig kunnskapsoppdatering når det gjelder sikkerhet, slik man har når det gjelder personell som betjener apparater med ioniserende stråling. Og til slutt om hun mener sittende myndigheter bør få på plass et system for rapportering av nesten-hendelser med tanke på læring av feil.

Hun mener ansvaret for pasientsikkerhet først og fremst påligger lederne i helsetjenesten, og skriver følgende i en e-post: Alvorlige hendelser og feil i helsetjenesten

– Men ifølge rapporten er det uklart for mange radiografer hvor de kan melde inn mindre alvorlige hendelser og nesten-hendelser?

– Alle virksomheter – sykehus, røntgeninstitutter et cetera – skal har et avvikssystem for varsling av utilsiktede hendelser, og det er hjemlet i flere regelverk. Det er viktig at radiografene bruker systemet som er i helseforetakene, og like viktig at utilsiktede hendelser blir tatt opp og diskutert slik at man kan lære av feil og redusere risiko for at den type hendelser skjer på nytt.

– Ut fra det som kommer frem i

Ulikt engasjement blant politikerne

Hold Pusten 4/2022

!

For å rapportere inn slike hendelser kan du gå inn på www.melde.no, og for å rapportere feil bruk av utstyr kan du sende en mail til medisinsk.utstyr@legemiddelverket.no.

skal alltid rapporteres. Dette er et viktig prinsipp der pasientbehandling foregår.

Arbeid med pasientsikkerhet er et kontinuerlig arbeid. Det påhviler særlig lederne i helsetjenesten å legge til rette for en læringskultur, som både innebærer å varsle om alvorlige hendelser, men også å lære av nesten-hendelser. Hvorvidt det er behov for noe eget nasjonalt register på dette området, må ses i sammenheng med dagens rapporteringsrutiner for alvorlige hendelser. Det hjelper ikke å ha et nasjonalt register dersom feil ikke meldes, og det hjelper heller ikke å

varsle om nesten-hendelser dersom det ikke er kultur for læring og forbedringsarbeid i hver enkelt tjeneste.

Vi sendte samme spørsmål til helsepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, han har ikke besvart våre henvendelser.

Irene Ojala, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for det lille partiet Pasientfokus, tok seg derimot tid til å svare på epost: Det er en veldig viktig sak du tar opp.

Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å gå

nærmere inn i den nu, men det jeg kan si sånn helt kort, er at jeg synes det er vanskelig å forstå at det ikke er like strenge rutiner og retningslinjer ved bruk av MR som ved bruk av CT og vanlig røntgen. Det må virkelig være fornuftig med tydelige nasjonale retningslinjer for MR-sikkerhet – og at de oppdateres jevnlig.

Så er jeg opptatt av avviksmeldinger. Ikke for å «ta» noen, men det er alltid viktig å lære av feil og erfaringer, og gjøre alt for at man selv og andre ikke gjentar feilen. Det er nok lurt å lage et system for rapportering av nesten-hendelser, men jeg har ikke klart å finne ut om dagens system og situasjon ikke har en slik god rapporteringsordning.

Jeg synes problemstillingen du tar opp er svært interessant og håper du også tar saken opp med mine kolleger i helsekomiteen. Det bør være en sak vi ser nærmere på.

– Flere må på banen – Jeg har ingen grunn til å betvile at virksomhetene har et rapporteringssystem, men det fremstår uklart hvordan den videre meldeprosessen foregår. Det var ingen eller få hendelser rapportert til Statens legemiddelverk og DSA de siste ti årene da vi undersøkte dette høsten 2021. Det er bekymringsfullt at vi ikke får vite om flere uønskede hendelser, sier Christine Eikefet til Hold Pusten.

Hun understreker at rapporten viser at noen virksomheter er flinke og håndterer avviksmeldingene på en måte slik at de kan lære av dem.

– Men det er uklart hva andre gjør, tar de det internt? spør hun.

Eikefet sier hun ble skuffet da meldeordningen i spesialisthelsetjenesten ble avviklet, – Da den fantes, var terskelen for å melde inn nestenhendelser lavere, vil jeg anta, basert på at man kunne lage læringsnotater med bakgrunn i det som ble innmeldt.

– Alvorlige hendelser skal jo meldes til Helsetilsynet og DSA, mens Legemiddelverket har en meldeordning for feil bruk av medisinsk-teknisk utstyr (se egen ramme).

En saks i lommen med inn på MR-rommet er et eksempel på feil bruk av slikt utstyr, forteller hun.

– I rapporten viser vi til to studier, én fra Sverige og én fra Danmark, som viser at de ansatte i virksomhetene der har tiltro til at innmeldte uønskede hendelser tas videre. Slik at man kan lære av dem. Men det fremkommer av begge studier at virksomhetene ikke bidrar til læring ved å ta meldingene videre. De viser også at det er en betydelig underrapportering med tanke på uønskede hendelser.

Hold Pusten 4/2022

Det er grunn til å tro at det samme gjelder her: Mye rapporteres ikke, og mye som rapporteres, tas ikke videre.

– Som du ser, kastes det litt ball mellom ulike myndigheter når de får spørsmål om ansvaret for tydeligere retningslinjer, mener du for eksempel at Helsedirektoratet har et ansvar her?

– Ja og nei, i hvert fall burde man i større grad formalisere sikkerhetsaspektene rundt bruk av MR. – Men hvem har hovedansvaret for det?

– I Storbritannia er det det som heter Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency som utarbeider og oppdaterer sikkerhetsretningslinjer for bruk av klinisk MR, i USA har ACR, American College of Radiology, publisert et sikkerhetsdokument. Det er litt ulik praksis i ulike land, det som er sikkert, er at noen helsemyndigheter burde være på banen i større grad her. Det er naturlig at DSA har et ansvar, og jeg synes de svarer godt for seg her. De har klare føringer for internkontrollsystem og ansvarsområde, men jeg savner konkretiseringer i større grad i tillegg til å vise til de internasjonale retningslinjene som jeg nevnte. Ellers tenker jeg at både Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, de regionale helseforetakene og NRF, og kanskje Radiologforeningen, burde ha en rolle i utformingen av et nasjonalt sikkerhetsdokument.

– Så rapporten er en start?

– Ja, vi har snust litt rundt for å finne ut hvor skoen trykker, det er bra at vi fikk så stor svarandel på undersøkelsen.

Vi har fått et godt bilde av situasjonen. Nå fortsetter arbeidet med å få en mer enhetlig tilnærming til MR-sikkerhet.

9

MR-SIKKERHET

Sikkerhetsoffiseren I USA tilbys en egen MR-sikkerhetssertifisering. Marthe Bergland Jørgensen er en av få nordmenn som har fått den. Det gir henne en spesiell trygghet i jobben som fagradiograf og sikkerhetsansvarlig på MR. Jørgensen er en av dem som har vært med i referansegruppen som har utarbeidet NRF-rapporten om MR-sikkerhet.

Hun forteller hun alltid har brent for MR. Helt siden hun var ferdig radiograf Bergen i 2002.

– Da jobbet jeg på legevakten der og tenkte på hva jeg ville, men allerede da var det MR som fascinerte mest.

Etter hvert bar det nordover og til generell røntgen på UNN i Tromsø for Jørgensen, som opprinnelig kommer fra Vesterålen. I 2011 tok hun et MR-kurs, og med det kom det etterlengtede innpasset på modaliteten på UNN. Og siden har det vært MR for alle penga.

Jørgensen ble snart fagansvarlig på MR og siktet seg inn på den såkalte MRSOsertifiseringen de tilbyr i USA – Magnetic resonance safety officer, en sertifisering som American board of MRI safety (ABMRS) står bak.

– Ulykken i USA i 2001, der en liten gutt døde etter å ha fått en oksygentank i hodet mens han lå i MR-maskinen, satt i ryggmargen. Jeg var alltid kjemperedd for at noe slikt skulle skje, sier Jørgensen.

Vi skal ikke lenger enn til Sverige og 2019 for å finne en annen alvorlig ulykke, da en radiograf entret et MR-undersøkelsesrom iført en vektvest, og ble alvorlig skadet.

– Da var det grunnleggende rutinesvikt som var årsaken, sier Jørgensen og legger til: – Vi må ha i bakholdet at alle kan gjøre feil, og vi må ha en kultur hvor vi tør å snakke høyt om de hendelsene som skjer, slik at vi alle kan lære av det.

Hun hørte om MRSO da hun ble fagradiograf i 2015.

– Da det virkelig begynte å ta seg opp med behov for prosedyrer med tanke på pacemakere og scanning.

– I tillegg til at de har eksamener for radiografer, tilbyr ABMRS egne

10

eksamener rettet mot fysikere og radiologer med tanke på MR-sikkerhet, og i 2019 ble dette arrangert i London, og vi reiste, forteller Jørgensen.

– Det var jeg og en medisinsk fysiker som tok eksamenen.

Hun forteller om en formell og streng multiple choice-eksamen, med vakter på plass.

– Den har høy vanskelighetsgrad, og høy strykprosent, det kreves med andre ord litt for å få den.

Jørgensen brukte 2-3 måneder på å lese seg opp og tok et nettkurs i forkant (i annen regi).

Eksamensforberedelser uten pensum

Hun forteller at de ikke hadde noe spesifikt pensum å forholde seg til.

– Var det vanskelig å skulle ta en eksamen uten pensum, det må ha føltes veldig vidt?

– Vi fikk vite hvilke områder de ville fokusere på, deriblant statisk magnetfelt, tidsvarierende gradientmagnetfelt, tidsvarierende RF-magnetfelt, gadolinumholdig kontrastvæske til gravide og kryogener.

Dessuten, forteller hun, var tidligere nevnte ACRs retningslinjer for MR-sikkerhet veldig vektlagt.

– Men vi visste ikke helt hva vi gikk til, det var veldig lærerikt, legger hun til.

Hun forteller at de hadde en spesiell oppvarming i London: Emanuel Kanal holdt et kurs i byen to dager før eksamen, forteller hun.

– Der deltok vi to som var der for å ta eksamen, i tillegg til en radiograf til og en radiolog som var med i reisefølget fra UNN. Kanal er en kjent radiolog og professor som har forsket mye nettopp på MR-sikkerhet.

At de var en tverrfaglig gjeng som deltok på kurset, er helt avgjørende for det samarbeidet de har på avdelingen ved

UNN nå, forteller Jørgensen.

– Vi står på samme plattform, snakker samme språk når vi foretar vurderinger.

Det er trygt og godt å ha et etablert samarbeid. Den nye hverdagen hvor svært mange pasienter har ulike implantater, krever mer av oss som radiografer, og den jobben må vi som fagpersoner eie.

Radiologene er imidlertid de som avgjør hvilke undersøkelser som skal gjøres, etter en nytte–risiko-vurdering. Det er derfor så viktig at det tverrfaglige samarbeidet er på plass.

– Føler du deg tryggere med den sertifiseringen?

– Helt klart. Jeg har fått testet kunnskapen min og fått en bekreftelse på at jeg har tilegnet meg en høyere kompetanse innen MR-sikkerhet.

– Må lære av hverandre

Jørgensen forteller at hun ønsker seg mer samarbeid over avdelingene i Norge.

– Jeg benytter alltid anledningen når jeg møter andre fagradiografer på kurs eller lignende og utveksler erfaringer med dem.

Særlig er det spennende å møte folk fra de store avdelingene, de har en helt annen erfaring, sier Jørgensen og legger til: – Vi har mye å lære av hverandre. Det er så unødvendig at det sitter radiografer rundt på MR-laber og funderer på de samme tingene. Sikkerhetsarbeidet bør samordnes i mye større grad.

«Sertifiseringen har lært meg masse, og det gir stor trygghet, men mange rundt omkring har masse erfaring, og det bør deles.»

Jørgensen har selv tatt initiativ til en faggruppe på nett der radiografer og medisinske fysikere møtes og diskuterer MR-sikkerhet og deler erfaringer.

– Interessen viste seg å være stor, sier Jørgensen, som også er blitt med i et faglig sterkt internasjonalt nettverk via MRSO. – Sertifiseringen har lært meg masse, og det gir stor trygghet, men mange rundt omkring har masse erfaring, og det bør deles.

Hold Pusten 4/2022

MR blir jo presentert som en trygg undersøkelsesmetode, men feil bruk kan innebære stor risiko.

Ballast til å stole på egne vurderinger

Hun foreller at de på hennes avdeling har prøvd å registrere nesten-hendelser og registrere uønskede hendelser for å få en oversikt over hva som faktisk skjer på labene, og hvilke tiltak som kan være riktige for å redusere uønskede hendelser.

– Ved å føre opp alle små og store hendelser fikk vi en mye bedre oversikt over hva og hvor ofte slikt forekom, og vi kunne da sette i gang passende eller nødvendige tiltak.

– Kan du gi et eksempel?

– Vi hadde pasienter som på tross av screening på forhånd fikk med seg ferromagnetiske ting i lommer, eller at det var sikkerhetsnåler i tøyet som var vanskelig å oppdage. En pasient fikk med seg mobiltelefonen inn i maskinen, i brystlomma, på tross av rutinemessig screening og ekstra sjekk i døren.

Jørgensen mener man kommer langt med noen enkle grep: Våre pasienter får derfor alltid på seg sykehusklær uansett. Og vi fyller ut sjekkliste med pasientene før undersøkelse.

– Det kommer hele tiden nye implantater på markedet, så det er stadig noe nytt å sette seg inn i. Mange har den rutinen med en ekstra sjekkliste, andre ikke. Det går jo som regel bra, men som Kanal sier: Ingen grunn til ikke å følge beste praksis, selv om alt har gått bra frem til nå, så kan det skje feil i fremtiden.

«Vi kan få infoen ‘MR-tilpasset’, det er ikke nok info for oss, veldig ofte bygger det på feil og misforståelser. Kanskje pasienten har sagt «jeg har vært til MR før, og det gikk fint», og så viser det seg at det er CT pasienten har tatt …»

Marthe Bergland Jørgensen.

Vil ha nasjonalt rapporteringssystem

Jørgensen er glad for arbeidet som er gjort med MR-rapporten.

– Det er kjempepositivt at NRF har satt søkelys på dette, og med rapporten på plass fra forbundet så kan vi kanskje jobbe mot myndighetene.

– Svenskene satte i gang et nasjonalt arbeid for å øke MR-sikkerheten etter den tragiske hendelsen der for to år tilbake, store ulykker får oppmerksomhet.

– Vi må få et system på plass før slike ting skjer. Det handler om rutiner og praksis, og det er viktig med noen nasjonale standarder, sier Jørgensen, som også ønsker seg et nasjonalt rapporteringssystem.

– Da hadde vi fått en database og kunne vite hvor vi bør sette inn fokuset for å lære.

Hold Pusten 4/2022

Hun forteller at sertifiseringen har gitt henne en verdifull ballast: – Det er mye tryggere å gjøre egne vurderinger på hva risikoen er, ikke bare lese bruksanvisningen.

Hun mener det for eksempel ofte er et forbedringspotensial med tanke på rekvisisjonene de får.

– Vi kan få infoen «MR-tilpasset», det er ikke nok info for oss, veldig ofte bygger det på feil og misforståelser. Kanskje pasienten har sagt «jeg har vært til MR før, og det gikk fint», og så viser det seg at det er CT pasienten har tatt …

– Det er mange fallgruver, så vi må stole mest på oss selv.

Hun mener det må være et mål at flest mulig pasienter må få den undersøkelsen de er henvist til: – Det er lett å si nei. Å si ja krever kompetanse og trygghet og vilje til å bruke kompetansen. Og vi har kommet så langt i dag at det blir litt for lett å si «det og det gjør vi ikke». Vi må heller spørre hva vi kan gjøre for å redusere risiko, kan noen snille sekvenser pluss noen få snitt være nok? Kan en sende-mottakerspole brukes for å redusere risiko for oppvarming? Rett og slett bruke utstyr som kanskje gjør at vi får tatt undersøkelsen likevel.

Vi må bruke kompetansen vår slik at flere som før ville blitt nektet undersøkelse får det, slik at pasienten får de svarene han eller hun trenger. n tone.rise@holdpusten.no

11

VIGNETT FORBUNDSLEDEREN

Bremsene på i Helse Sør-Øst?

Helse Sør-Øst er det desidert største av landets regionale helseforetak og sørger for spesialisthelsetjenester for om lag 3,1 millioner nordmenn i regionen. Dette utgjør bortimot 60 prosent av Norges befolkning. At regionens sykehustilbud er omfattende, erkjenner man når det fram mot 2030 planlegges byggeprosjekter for om lag 77 milliarder kroner.

Nå øker kostnadene for alle byggeprosjektene; årsak: knapphet på byggevarer som følge av koronapandemien, energipriser samt krig har ført til at prisene for byggematerialer er langt høyere enn det som var forutsatt da de ulike planene ble utarbeidet. Med andre ord en gjenkjennbar utvikling fra andre samfunnsområder der nybygg planlegges.

«Kritiske røster får nå ytterligere argumenter mot de storstilte planene i det økonomien i prosjektene er truet.»

Ifølge Nrk vil de samlede investeringene i Helse Sør-Øst fram til 2030 ligge an til å bli 12,7 milliarder kroner dyrere enn forutsatt. I praksis betyr det nå at flere av de planlagte nye sykehusbygg og prosjekter blir skjøvet på, blant annet nytt sykehus i Innlandet, nytt stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold på Kalnes.

Ved Kalnes ligger det an til at stråleterapitilbudet utsettes i to år utover det planlagte, i byggetrinn to. Også ved Ahus vurderes en utsettelse av et nytt kreftbehandlingsbygg, et prosjekt der også planer for stråleterapi inngår.

Det regionale helseforetaket skal vurdere framdriften i den planlagte desentraliseringen av stråleterapitilbudet i regionen, men det legges opp til at stråleterapi i Drammen og Skien skal etableres som planlagt. Det er bra.

12

Også en trinnvis utbygging av de omdiskuterte nye Oslo-sykehusene på Aker og Gaustad skal vurderes. De to sykehusene som skal erstatte Ullevål, er foreløpig beregnet å koste om lag 42 milliarder kroner.

Et mangeårig sykehusdrama ved Oslo universitetssykehus (OUS) går dermed inn i en ny fase. Kritiske røster får nå ytterligere argumenter mot de storstilte planene i det økonomien i prosjektene er truet. Ved inngangen til september slår de tillitsvalgte i OUS alarm fordi de blant annet mener at den gevinstrealiseringen som planlegges ikke holder mål, det planlegges at de nye sykehusene skal ha en gevinstrealisering på årlige 1,5 milliarder. De tillitsvalgte peker på at klinikkene selv bare finner 1,2 milliarder i årlig gevinst.

Som kjent innebærer helseforetaksmodellen at for å kunne planlegge samt faktisk bygge nye sykehusbygg, må helseforetakene sette av midler før de kan lånefinansiere prosjektene.

Det vil i praksis innebære at helseforetakene må spare til egenkapital, og at lånene skal betjenes innenfor et balanseregnskap, sagt på en annen og noe forenklet måte: sparing og betjening av gjeld fra samme konto som for ordinær sykehusdrift.

Planene for OUS er så omstridte at regjeringen med helseministeren i våres vedtok en statlig reguleringsplan for at utbyggingen skal kunne gjennomføres, og man setter dermed den lokale motstanden og lokaldemokratiet i Oslo til side. Det er verdt å merke seg at alle fagforeninger ved OUS og sju av ti partier i Oslos bystyre er imot planene. Normalt er det kommunen som har siste ord når noe skal bygges eller ikke. Oslo bystyre skal vedta en høringsuttalelse den 7. september – det gjenstår å se om den gjør inntrykk på styret i helseregionen eller helseministeren. Det ligger implisitt i helseforetaksmodellen, gjennom det regionale styret med helseministeren i foretaksmøtet, å

bestemme sykehusstruktur. At det på et eller annet tidspunkt ville krasje med lokaldemokratiet, var forutsigbart.

En pågående krig i Europa, etterdønninger av en pandemi samt galopperende energipriser har lært oss at realismen ikke var død likevel – enten det gjelder forsvarspolitikk eller planer for energisikkerhet.

Det gjenstår imidlertid å se om de planene som foreligger for Oslo universitetssykehus, økonomiske som arealmessige, er realistiske eller ikke. Skal de gjennomføres blir det dyrt, veldig dyrt, og med de dramatiske prisøkningene som allerede nå foreligger, kan det tenkes at det vil kunne gå utover annen pasientbehandling og tjenesteproduksjon i hele regionen. n

bent.r.mikalsen@raiograf.no

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 4/2022

ABSTRACTPRISEN

ABSTRACTKONKURRANSEN

Her er fjorårets vinnere Da Emilie, Silje og Susanne leverte inn bacheloroppgaven i radiografi i fjor, sa de: «Vi skal få en bra karakter, og vi skal vinne abstractprisen!» Begge deler gikk i oppfyllelse.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS I november ble det klart at Emilie

Homme, Silje Aarsund Kirkevold og Susanne Hjelle vant abstractkonkurransen 2021. Pandemien sørget for en forsinket prisoverrekkelse, men nå er den overrakt.

Bacheloren hadde tittelen «Utprøving av ny rutine for tarmtømming før CT-doseplanlegging for pasienter som skal strålebehandles mot prostata», og abstractet fikk ifølge juryleder og NRF-fagsjef Håkon Hjemly sterk konkurranse fra flere bidrag: – Flere av bidragene holdt et svært høyt nivå, sier jurylederen.

De tre vinnerne studerte radiografi ved NTNU Trondheim.

Siden de ble ferdige radiografer våren i fjor, har Silje og Susanne tatt et årsstudium i psykologi, og Emilie har tatt videreutdanning i stråleterapi. Og vi møter de tre vinnerne i en for dem hektisk tid: Samme dagen som HP møter dem, har Emilie vært på intervju til en radiografstilling. Og dagen før har Silje begynt i ny jobb som stråleterapeut samme sted, mens Susanne neste dag skal reise til Kristiansand for å begynne i ny jobb på sykehuset der.

– Det blir generell røntgen, men jeg håper på CT også, sier hun.

– Hva var det som gjorde at dere valgte temaet for bacheloroppgaven?

– Vi ville skrive om stråleterapi, og stråleterapeutene ved Sankt Olavs hadde hadde et forslag vi syntes det ville være spennende å skrive om, sier Emilie.

I bacheloroppgaven sammenlignet de to prosedyrer for tarmtømming for å undersøke hvilken prosedyre som gir færrest avbrytelser under CT-doseplan for pasienter med prostatakreft. Den ene prosedyren (prosedyre A) var standard ved avdelingen, mens den andre (prosedyre B) var en foreslått prosedyre hvor pasienten fikk

Hold Pusten 4/2022

– Ja, jeg hadde lyst til å ta master i CT, jeg synes det er den mest spennende modaliteten, men så fikk jeg den jobben i Kristiansand, Du kan lese så da må det eventuelt bli vinnerabstractet senere, sier Susanne. og om kriteriene – Og jeg vurderer å juryen la vekt på, i Hold ta en master i CT, sier Pusten nummer 5 2021.

Silje.

Husk at du finner Emilie på sin side har tidligere utgaver på allerede har vært innom holdpusten.no. forskningens verden: – Jeg har jo nettopp skrevet fordypningsoppgave i stråleterapi, om førstegangssamtalen, da sendte gruppen jeg var del av, en spørreundersøkelse til alle landets stråleterapiavdelinger.

– Hva er drømmejobben?

– Stråleterapeut! Og på Radiumhospitalet, så den har jeg allerede, kommer det kjapt fra Emilie.

– Radiograf er en fin jobb som man også kan komme tilbake til. Det kan hende jeg gjør noe annet et år eller to, sier Silje.

– Det er å jobbe med CT, kanskje som fagradiograf, sier Susanne.

De tre forteller at det var spesielt å Stolte prisvinnere: Silje Aarsund Kirkevold (f.v.), Emilie Homme og Susanne Hjelle. være bachelorstudenter i radiografi under pandemien.

– Vi fikk ikke være på avdelingen der Juryen besto av Håkon Hjemly, Elin Kjelle, prosedyrene ble testet, så vi fikk tilsendt Gunvor Gipling Wåde og Trude Camilla resultatene fra undersøkelsene, sier Silje: og Salvesen Frøseth. legger til: – Det ble mye mailkontakt og litt zoom mikroklyster i forkant av CT-doseplan. med dem. Vi tre var sammen, vi var en Innsamlet data viste en signifikant forskjell korhort. på utfallet av prosedyrene. For mens halvDe tre er skjønt enige om at det var velparten av pasientene (15 av 30) der standig gøy å skrive oppgaven. dardprosedyren ble fulgt, måtte avbryte – Det var godt teamarbeid, sier Emilie.

CT-doseplan, måtte ingen av pasientene – Hva tenkte dere da dere fikk prisen? der den alternative prosedyren ble fulgt (0 – Vi ble Veldig overrasket, sieer Emilie. av 13), avbryte.

– Selv om vi lenge hadde prata om det, – Selv om det var en god del færre pasienter sier Silje. som gjennomgikk prosedyre B, må jo dette Og helt ut av det blå kom det kanskje kalles gode resultater med tanke på den prose- ikke for de tre: dyren, vil den bli tatt i bruk, tror dere?

– Da vi sendte inn bacheloren, sa vi: «vi – Jeg tror de har gjort det allerede ved St. skal ha en god karakter, og så skal vi vinne Olavs, sier Emilie. abstractprisen!» røper Emilie. n – Har bacheloren gitt mersmak med tanke tone.rise@holdpusten.no på forskning?

13

BLYSKJERMING

Reviderte anbefalinger for blyskjerming AV ANDERS WIDMARK, SENIORRÅDGIVER I DSA

Blyskjerming av pasienter ved radiologiske undersøkelser har vært vanlig siden 50-tallet for å redusere effekten og risikoen for stråleindusert kreft og genetiske forandringer hos avkommet hos gravide kvinner. I senere tid er det flere artikler som har vurdert og hatt innvendinger mot nytten og effekten av dekking av pasienter. Dette har resultert at det i dag er stor internasjonal konsensus for å revidere anbefalingene om pasientskjerming.

For noen brukere kan disse reviderte anbefalinger oppleves som et angrep på en innarbeidet praksis. Noen pasienter kan også være urolige for å ikke bli tilbudt skjerming. Radiografen bør være i stand til

14

å forklare pasienten hvorfor retningslinjene er endret, og eventuelt vurdere å tilby pasienten skjerming hvis ikke dette beroliger.

denne utviklingen har medført at gevinsten med blyskjerming av pasienter har blitt mindre i dag.

Historikk

Genetiske skader

Hvis vi ser tilbake noen tiår, ser vi at det har skjedd en enorm utvikling innenfor både utstyr og kunnskap. Dosene var også betydelig høyere før, mye fordi det ble brukt analog film med folier av kalsiumwolframat, eller kuvertfilm som ikke hadde noen form for folie. Senere ble det innført folier som besto av sjeldne jordarter, hvilket gjorde at stråledosene kunne reduseres betydelig. Bruk av automatisk eksponerings-automatikk (AEC) bidro også til en doseredusering. Vi ser også samme utvikling innen digitale detektorer, ved at de blir mer og mer følsomme. Hele

Tidligere fokuserte man på mulige stråleinduserte genetiske forandringer, men man hadde ikke den kunnskapen om stokastiske effekter som man har i dag. På 50-tallet var det dosen til gonadene (den genetisk signifikante dosen) som var av spesiell interesse, og man anså at den genetiske risikoen var større enn kreftrisikoen. I dag har man en nokså god oversikt over stråleinduserte seneffekter, etter blant annet oppfølgningen etter Hiroshima-Nagasaki (Life-span studien). Risikoen for stråleinduserte genetiske forandringer har senere blitt nedgradert flere ganger, nå senest gjennom den siste

Hold Pusten 4/2022

hovedpublikasjonen fra den internasjonale strålevernkomisjonen (ICRP publikasjon 103, 2007) der risikoen ble ytterligere nedgradert 6-8 ganger. I Life-span-studien er det ikke funnet noen genetiske forandringer eller arvede sykdommer ved undersøkelse av 80 000 barn født av Hiroshima-Nagasaki-ofrene. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) er imidlertid av den oppfatning at effekten eksisterer, men at den sannsynligvis er mindre enn den naturlige insidensen av genetiske defekter hos nyfødte.

Gonade- og thyroideaskjerming

Når det gjelder gonadedekking av kvinner, så er det noen utfordringer. Selv om man klarer å dekke ovariene optimalt, er ikke dosereduksjonen så stor som man tilsynelatende kan tro. Det meste av den spredte strålingen vil genereres i pasienten, og denne er ikke mulig å skjerme vekk. God radiografisk teknikk (innblending, valg av optimale eksponeringsparametre, sentrering, bruk av PA-projeksjoner, raster/ikke raster et cetera) vil som oftest ha en betydelig større betydning for dosen. I tillegg vil man aldri vite nøyaktig hvor ovariene er og dermed heller ikke om man har redusert stråledosen til dem med dekkingen. Dette gjelder fremfor alt hos yngre jenter. Hvis skjermingen skygger viktige anatomiske detaljer slik at bildet må tas om igjen, er gevinsten tapt.

Det er ofte mulig å blende inn slik at scrotum ikke kommer med i primærfeltet, dette vil gi en dosereduksjon.

Vedrørende thyroidea er skjerming primært aktuelt ved en del undersøkelser av barn. For voksne over cirka 45 år er ikke dette aktuelt, fordi thyroidea vil være lite strålesensitiv for voksne.

Fiksert pasient gir bedre bilder.

ProBelt, hygiensk belte uten borrelås for å feste pasienten.

Skjerming i primærfeltet

Feil plassering av skjerming vil kunne overskygge patologi eller viktig normalanatomi, hvilket vil kunne resultere i omtak av bilder.

Variasjoner i normalanatomien vil også kunne resultere i omtak eller at skjermingen er mindre effektiv. Ved bruk av AEC vil skjermingsmaterialet kunne komme i konflikt med denne, som derved vil øke stråledosen vesentlig. Spesielt for CT så kan skjermingsmaterialet forårsake artefakter pga. beam-hardening. Det finnes dog noen situasjoner der skjerming anbefales, spesielt for barn innen odontologisk virksomhet.

Skjerming utenfor strålefeltet

Mesteparten av den spredte strålingen dannes inne i det bestrålte volumet, og kan derfor ikke skjermes vekk. Den spredte strålingen utenfor primærfeltet er også betydelig mindre enn det som er i primærfeltet. Ved helikal CT scanning og AEC kan skjerming kant-ikant forårsake store artefakter pga. overscanning.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Øvrig

Utover de rent strålingshygieniske utfordringene finnes det også andre potentielt problematiske aspekter ved skjerming. I tillegg til at enkelte pasienter kan oppfatte skjermingen som ubehagelig, kan skjermingsmaterialet spre infeksjoner mellom ulike pasienter.

Undersøkelser som er foretatt, viser at en stor andel av skjermingsmaterialet som ble undersøkt, må ses som urent.

For mer informasjon og detaljer, henvises det til DSA-Info 3:2022 og tilhørende referanser. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2022

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

15

STUDIESTART

FERSKE RADIOGRAFSTUDENTER

Mer enn drikkepress 202 studenter har fått tilbud om studieplass i radiografi fordelt på fem studiesteder i år, og i august startet de opp. Mediene har beskrevet utflytende fadderuker i flere år, men ved NTNU erfares ikke noe drikkepress for nye studenter i radiografi i år. De opplever mye annet.

TEKST OG FOTO: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN Miriam Spange Slettemo (23) føler ikke noe drikkepress, selv om det har vært kjent for flere. Hun starter nå studiet ved NTNU i Trondheim med å delta på en rikholdig fadderuke.

Ja, de bekrefter å ha det artig med festing, men langt fra «inn i det hinsidige» slik mediene har pekt på for andre.

– Jeg skjønner at drikkepress har vært tema. Flere medier har framstilt

fadderukene som en uke med mye fyll, sier hun, som har flyttet fra Notodden for å studere i trønderhovedstaden.

– Får lyst til å være med

– Spenningen med å komme til en ny by og fadderuken er litt overveldende, men på en bra måte. Vi møtes av et opplegg alle dagene om man har lys til å være med og blir kjent med flere. For

meg som kom hit alene, er dette veldig bra. Fadderuka er en veldig fordel-, noe vi trenger, mener hun som ikke har vært i Trondheim før.

Temmelig lik er også oppstarten for medstudent Farzad Osman (25).

– Vi bestemmer selv om vi skal drikke alkohol. Fadderuka er kjekk og sikkert den beste måten å bli kjent med flere på.

Kanskje får jeg en hobby sammen med en ny venn etter dette. De fleste av oss bor sammen med studenter fra andre fag. Vi trives bedre når vi får flere kjente gjennom fadderuka, sier han.

– Både togafesten, som arrangeres i byen, og mesteparten av det andre ser ut til å bli gøy, sier han, som også er ny i byen.

Linjeforeningen heter «Fraktur» og står for arrangeringen av fadderuka til radiografene. De er på tur i marka ved Lian når Hold Pusten er på besøk.

Gruppa på omtrent 15 studenter har tatt trikken. Blant aktivitetene er kasting av «kubb», grilling, samt at de mater ender og ekorn som kommer på utrolig nært hold.

Fadderuka startet med sosial sammenkomst i anledning immatrikuleringen. Dernest har de nye studentene vært på rebusløp i midtbyen av Trondheim.

En sosial kveld har tittelen «OBS! Jeg har gått feil», mens 80-tallsparty og togaparty har fylt helgas kvelder.

Betydningsfull og utsatt

Gunhild Lovise Larsen og Adrian Mogstad er radiograffaddere ved NTNU og tar imot Miriam Spange Slettemo og Farzad Osman med på tur i friluft i Marka.

16

Universitetsavisa i Trondheim omtaler fadderukene som viktige for studentene. Årsaken er som undersøkelser viser, at over fire av ti norske studenter har få eller ingen venner på studiestedet sitt. Risken for å forbli venneløs øker om man dropper fadderuke og studentforeninger.

Samtidig sliter flere linjeforeninger med å få studenter til å stille opp for nykommerne under fadderukene.

Men andreårsstudent Adrian Mogstad stiller opp. Han konstaterer at litt flere

Hold Pusten 4/2022

Gunhild Lovise Larsen, Miriam Spange Slettemo, Farzad Osman og Adrian Mogstad studerer er ferske radiografistudenter ved NTNU i Trondheim og anbefaler fadderuka for å bli kjent med flere.

menn har startet ved studiet i år.

– Alle de nye som kommer nå, ser ut til å finne seg til rette. Mange nye ansikter er morsomt. Artig var det også ved første besøk på laben på St. Olavs hospital. Vi tok noen bilder og forklarte litt, sier Mogstad.

– Jeg husker selv at det fort ble mye å huske på, men også de nye tar det etter hvert. Vi som er faddere, gjør det beste vi kan for at de nye skal få god start på studiene, forteller han sammen med Gunhild Lovise Larsen.

Anbefaler sosial omgang

– Å få formidle videre kunnskapen vi har om studiet, er kjempespennende. De nye studentene blir nesten som en ny generasjon. Vi har omvisning på campus, og de fleste liker å få oppleve laben. De starter

Hold Pusten 4/2022

ganske tidlig å bruke den, sier hun.

Larsen anbefaler de nye studentene å bo i kollektiv.

– Særlig i starten er kollektiv lurt.

Filmkvelder, og andre ting i kollektiv gjør at man blir kjent og får noen å henge med. n post@holdpusten.no

Antall søkere til radiografutdanningene de siste to årene.

STUDIESTED NTNU, Trondheim

ANTALL SØKERE ANTALL ANTALL SØKERE ANTALL I 2022 STUDIEPLASSER I 2021 STUDIEPLASSER 1132

45

1176

45

610

25

846

25

1424

50

1864

50

Univestitetet i Tromsø

363

42

507

35

Høgskolen på vestlandet

1034

40

1182

40

NTNU, Gjøvik Oslomet

Tall fra Samordna opptak viser små variasjoner i antall søkere og antall studieplasser mellom 2021 og 2022.

17

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: EZZEX/WIKIMEDIA COMMONS

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 3. oktober, skriv «Kryssord HP 4» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig lodd, fra og med denne gang er premien tre «Flax for livet».

På side 33 finner du løsningen på kryssord nummer 3 22 og du ser hvem som vant.

18

Hold Pusten 4/2022

Forsikring til medlemspris Som medlem i Norsk Radiografforbund får du svært gunstige betingelser på forsikring. Du får blant annet:

Bruk medlemsfordelene dine

• Gjennomsnittlig 60 % besparelse på livs- og uføreforsikring • Kollektiv innbo-, reise- og barneforsikring med gode vilkår til stabilt lave priser • Inntil 27 % rabatt på individuelle skadeforsikringer som bil-, hus- og hytteforsikring • Rådgivning når du trenger det • Profesjonell bistand ved eventuell tvist om skadeoppgjør

Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no

FORSKNING

Forsker på MR og KI Nytt prosjekt skal utvikle kunstig intelligens til å finne brystkreft på MR-bilder.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi ser for oss at kunstig intelligens

kan bli et veldig viktig verktøy for radiologer ved å finne sykdom automatisk på MR-bilder, sier Endre Grøvik til Hold Pusten.

Han er medisinsk fysiker, og han er leder for prosjektet, IMAGINE, som har fått forskningsstøtte fra Helse Midt-Norge.

– Prosjektet skal ledes fra Ålesund sykehus i Helse Møre og Romsdal, men vi har knyttet til oss gode forskere både nasjonalt og internasjonalt, sier Grøvik og forklarer at de skal benytte eksisterende MR-bilder av brystkreftpasienter fra Akershus universitetssykehus og Stavanger universitetssjukehus for å utvikle kunstig intelligens til å analysere disse.

Grøvik forteller at de har to overordnede mål med prosjektet: å effektivisere radiologenes arbeid og å gjøre brystkreftdiagnostikken mer nøyaktig.

Under ett sekund

– Med tanke på effektivisering, så ønsker vi å utvikle en modell som kan utføre en full gjennomgang av en MR-serie på under ett sekund, sier prosjektlederen og fortsetter: – Dette er et reelt mål. Jeg har jobbet med dyplæring og kunstig intelligens de siste fire årene, og jeg ser hvor effektive disse modellene er hvis de blir trent korrekt og godt nok.

Grøvik trekker frem hvor viktig denne effektiviseringen av radiologenes jobb blir i årene som kommer på grunn av den stadig større pågangen av bildediagnostiske undersøkelser og behovet for å granske flere bilder.

– En raskere og mer effektiv radiologisk hverdag vil gjøre det mulig å kjappere gi en diagnose, hvilket kan gjøre at vi fortere kommer i gang med behandling for pasientene, påpeker han.

20

– I tillegg ser vi for oss at disse KI-modellene kan bidra til å øke den diagnostiske nøyaktigheten til radiologene, og ikke minst at de kan bidra til å utjevne forskjeller mellom erfarne og mindre erfarne radiologer. Og på denne måten gjøre diagnostikken mer robust og mer nøyaktig.

Informasjonen ses ikke med det blotte øyet

En av de andre forskerne som er involvert i Imagine-prosjektet, er radiolog Kathinka Dæhli Kurz ved Stavanger universitetssykehus.

– Som radiolog har jeg lenge sett at man tar store undersøkelser med mye informasjon, og så bruker vi bare en brøkdel av den informasjonen når vi ser på bildene med det blotte øye, sier hun til Hold Pusten.

– Så motivasjon min for å gå inn i prosjektet er å prøve å få visualisert mer av informasjonen som ligger i undersøkelsene. Slik kan denne informasjonen bidra til at undersøkelsene får en bedre spesifisitet og sensitivitet.

Hun sier videre at hun har forventninger om at de skal kunne utvikle software-programmer som kan brukes i en klinisk hverdag av helsepersonell som ikke er spesielt opptatt av computer-teknologi.

– Analysene må derfor være enkle og raske å gjennomføre og de må være robuste, understreker radiologen.

– Slik kan man bruke mer avanserte skanninger for alle pasienter, og om man får det til, så vil man jo ha mer informasjon om svulstene: om de er godartede eller ondartede, kunne si mer om prognose og få en mer nøyaktig undersøkelse rett og slett.

Split dynamic MRI

MR-bildene som forskerne skal bruke til å utvikle den kunstige intelligensen, er standard-sekvenser med MR-mammae.

– Men i tillegg har vi tilgang til data som ingen andre i verden har, forteller Grøvik.

– Og det er MR-serien, Split dynamic MRI. Dette er en MR-sekvens som Grøvik selv utarbeidet i forbindelse med doktorgraden sin sammen medisinsk fysiker Kjell-Inge Gjesdal, som var hovedveilederen hans.

– Kort fortalt så er dette en MR-metode som kombinerer høy romlig oppløsning, som betyr at du får veldig god informasjon om hvordan en tumor ser ut, og funksjonell informasjon om de biologiske egenskapene i vevet slik som blodgjennomstrømming, forklarer forskeren.

– Dette er egenskaper som kan hjelpe oss å sette en mer nøyaktig diagnose og å bedre kunne skille mellom godartede og ondartede brystkreftlesjoner.

Kurz var også en av Grøviks veiledere, og hun karakteriserer denne MR-metoden som veldig spennende.

– Det er en serie som både inneholder en dynamisk T1-vektet serie og samtidig en T2*-vektet perfusjonsserie, forteller hun.

– Slik at man får både den T1-informasjonen som man er vant til fra vanlig dynamisk MR-mamma, og i tillegg får man en perfusjonsserie som har høyere tidsoppløsning og som gir mye mer nøyaktig informasjon om den vaskulære arkitekturen i vevet.

Alt i en sekvens

Radiologen påpeker så at det som er spesielt med denne MR-metoden, er at de har klart å bake alt inn i én sekvens.

– Og dermed trenger pasienten bare å komme én gang til undersøkelse og får kun kontrastdose én gang, sier hun.

– Dette gjør også metoden gjennomførbar i en vanlig klinisk setting, til forskjell fra andre studier hvor pasientene må komme til undersøkelse flere ganger og får kontrast ved flere anledninger.

Hun understreker riktignok at det som stopper bruken av denne MR-metoden, er analysene av de mange tusen bildene som genereres.

– Så hvis man får kunstig intelligens

Hold Pusten 4/2022

Endre Grøvik.

FOTO: FREDRIK GRANLIEN.

til å analysere bildene raskere, er dette noe man kan bruke klinisk, presiserer hun.

– Bildene fra T2*-serien, som er ekstra i forhold til det man gjør vanligvis, lar seg heller ikke granske med det blotte øye fordi tidsoppløsningen er såpass høy og romoppløsningen såpass lav at du klarer ikke å se forskjellene. Det er bare mulig ved hjelp av software-løsninger.

Vil trene flere modeller

I utviklingen og treningen av KI-modellene som skal analysere MR-bildene, fremhever Grøvik at de kommer til å bruke standard MR mammae-sekvenser.

– Men vi vil også undersøke om bildene tatt med Split dynamic MRI gir noen ytterligere verdi, sier han.

– Slik at vi vil skille mellom modeller som blir trent på klinisk tilgjengelig MR-data for å lage generiske modeller som kan virke overalt i verden, og de som tar utgangspunkt i de funksjonelle bildedataene.

Blant annet ønsker de å se om de kan få kunstig intelligens til å si hvor aggressiv brystkrefttumoren er når den analyserer de funksjonelle MR-bildene.

Han poengterer videre at kunstig intelligens jo er i ferd med å revolusjonere helsevesenet på mange måter, og at det er spesielt egnet til å tas i bruk innen bildediagnostikk.

Hold Pusten 4/2022

Kathinka Dæhli Kurtz.

FOTO: NRK

– Og selv om dette prosjektet går veldig spesifikt på å behandle og lære av bildene som radiografene allerede har tatt, så tror jeg KI-teknologien også kommer til å forme radiografyrket i framtiden på en veldig positiv måte, uttaler han.

– Det er derfor viktig at radiografutdanningen inkluderer mer kunnskap om KI-teknologien, slik at radiografer som skal bruke denne teknologien i det daglige, vet hva som ligger bak. Det kan for eksempel være enkle ting som plassering av snitt i en MR-protokoll, eller det kan være metoder hvor vi har rekonstruksjon ved hjelp av dyplæringsmodeller.

I tillegg påpeker han at modeller for kunstig intelligens aldri blir bedre enn dataene de er trent på.

– Og disse dataene er det radiografene som generer, slik at radiografene har en viktig jobb både med hensyn til utviklingen av KI-teknologien og til å ta den i bruk, understreker Grøvik.

Gir bedre diagnostikk

Kurz ser for seg at kunstig intelligens blir et helt nødvendig hjelpemiddel for radiologene i framtiden.

– Kunstig intelligens kan kombinere informasjon og gjøre komplekse analyser og slik forbedre analysene, men det kan ikke erstatte radiologene, poengterer hun.

Også for radiografenes del vil

innføringen av kunstig intelligens gi noen endringer i arbeidshverdagen, ifølge Kurz.

– Det blir ekstra viktig å være nøyaktig, å følge protokoller og at kontrasten gis i riktig hastighet til riktig tidspunkt, sier hun.

– Og jeg er helt sikker på at radiografene kan gjøre en del av kvalitetssikringen av software-analysen med tanke på bevegelsesartefakter.

Kurz fremhever at kunstig intelligens allerede brukes på flere områder i helsevesenet.

– For eksempel ligger KI i bunnen på mange av software-programmene man i dag bruker for å planlegge en MR-undersøkelse, sier hun og legger til at innføringen av kunstig intelligens i helsevesenet generelt vil gjøre ting mer effektivt.

– Men dette kommer ikke gratis, påpeker hun.

– Mange som er interessert i helsevesen og kostnader, ser for seg at kunstig intelligens vil føre til store besparelser, men computer-baserte løsninger koster penger.

En annen ulempe hun ser, er at teknikere som utvikler programmer, og medisinere ikke alltid snakker sammen.

– En dataingeniør kan synes at 90 prosent treffsikkerhet er bra, men hvis treffsikkerheten med dagens undersøkelser er 95 prosent, så kan vi ikke godta en teknisk løsning som er dårligere for pasienten, understreker Kurz.

– Så det er en fare for at man tenker at man får gjort så veldig mye mer, men hvis kvaliteten ikke er god nok så har man egentlig ikke vunnet noe.

Imagine-prosjektet mener hun riktignok vil kunne gi pasientene bedre diagnostikk.

– Split dynamic MRI er en kul echosekvens, og jeg er glad man prøver å finne løsninger på bildeanalysen som kan gjøre denne sekvensen tilgjengelig for vanlig klinisk praksis, sier hun.

– For det vil bidra til at man får betydelig mer informasjon om vevet som blir undersøkt, sammenlignet med dagens standardundersøkelse, hvilket vil øke kvaliteten på det vi radiologer gjør, og en kvalitetsforbedring er alltid velkommen, slår hun fast. n post@holdpusten.no

21

FORSKNING

MR ved bipolar lidelse Forskere bruker MR til å se på strukturelle forandringer i hjernen på pasienter med bipolar lidelse, og studien viser hvor viktig det er å unngå de maniske episodene for pasienter med lidelsen.

TEKST: TONE AGUILAR ILLUSTRASJONSFOTO: MELITAS/ISTOCK – Det mest slående med studien var at vi ser at cortex, hjernens ytterste lag, blir tynnere over tid blant personer som opplever flere maniske episoder, sier Christoph Abé til Hold Pusten.

Han er lege og forsker ved Institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska institutet i Stockholm, og han er hovedforfatter av studien, som ble publisert i Biological Psychiatry ( Studien har samlet data fra 14 forskjellige land gjennom Enigma-samarbeidet, som står for Enhancing Neuro Imaging Genetic through Meta Analysis, og da spesielt arbeidsgruppen for bipolar lidelse.

Regulerer atferd og følelser

– Endringene blant de med maniske episoder var mest tydelige i den prefrontale cortex som er assosiert med kognitiv kontroll og regulering av følelser, fortsetter Abé.

Han legger til at personer som ikke hadde mani, ikke hadde noen fortynning av cortex.

– I denne studien så vi på sammenhengen mellom antallet maniske episoder og fortynning av cortex, poengterer han.

– Vi sammenlignet derfor ikke direkte de som opplevde mani med en frisk kontrollgruppe, men det har vi gjort i en annen studie som viste at pasienter som opplever mani, har en betydelig raskere fortynning av cortex enn friske personer og de som ikke opplever mani.

Denne studien er også publisert i Biological Psychiatry.

Strukturell MR

Av pasientene som deltok i studien ble det tatt MR på to ulike tidspunkter.

– Det var minst seks måneder mellom disse tidspunktene, men for noen var det opptil ni år mellom de to MR-undersøkelsene, sier forskeren.

– Vi kunne derfor dekke et bredt

22

spekter av tidsintervaller mellom skanningene.

Undersøkelsene som ble benyttet var T1-vektede strukturelle MR-bilder.

Foruten funnet om at cortex fortere blir tynner hos de som har hyppigere maniske episoder, trekker forskeren også fram to andre funn i studien.

– Vi fant at hjernens ventrikler, som er hulrom som produserer cerebrospinalvæske som er viktig for hjernens beskyttelse, hadde en raskere utvidelse over tid hos pasienter med bipolar lidelse sammenlignet med friske personer, sier han.

– Hos friske mennesker forstørres også ventrikkel over tid, men forstørrelsen skjer mye raskere hos pasienter med bipolar lidelse.

I tillegg så de at enkelte områder i cortex ble fortere tynnere hos friske personer enn hos de med bipolare lidelse.

– Det er vanlig at cortex tynnes over tid, påpeker han.

– Men spesielt i fusiform og parahippocampal cortex observerte vi at pasienter med bipolar lidelse hadde en langsommere fortynning enn friske personer.

Disse områdene er knyttet til gjenkjennelse og hukommelse.

Stort sett som forventet

Generelt sier Abé at det de fant i studien, var som forventet. Unntaket var funnet om at pasienter med bipolar lidelse hadde en langsommere fortynning av cortex i enkelte områder av hjernen.

– En mulig forklaring på dette kan være at litium, et medikament som brukes til å behandle bipolar lidelse, er kjent for å ha nevrobeskyttende effekter og kan styrke kortikal tykkelse, uttaler forskeren.

– Men det er behov for mer forskning for å avklare dette.

Han fremhever riktignok at studien gir viktig innsikt i hvordan en bipolar lidelse utvikler seg og dens prosesser.

Christoph Abé.

FOTO: HAPPY KIHLGREN

– Og vi bør fokusere på å forstå disse prosessene på et mekanistisk nivå, det vil si på et molekylært eller biokjemisk nivå, sier han.

– For hvis de detaljerte mekanismene er kjent, kan man begynne å utvikle behandlinger som motvirker disse uønskede prosessene. Disse spørsmålene kan imidlertid ikke besvares med strukturell MR. Viktig å forebygge mani og andre humørepisoder

I tillegg trekker Abé frem at man bør se på de enkelte pasientenes risikofaktorer.

– Jeg tenker da på egenskaper pasienter har som kan øke risikoen deres for reduksjon i cortex relatert til mani, spesifiserer han.

– Dette kan for eksempel være biokjemiske faktorer, livsstilsfaktorer eller genetiske faktorer som disponerer et individ.

Det avgjørende, poengterer han, er å forbedre behandlingsalternativene som tar sikte på å forebygge humørepisoder og å forbedre livskvaliteten til berørte personer.

– Studien vår fremhever virkningen mani kan ha på hjernen, og følgelig at det å forebygge mani er et svært viktig aspekt ved behandling av bipolar lidelse, uttaler han.

– Men behandling av andre humørepisoder er også viktig, da det kan få alvorlige konsekvenser. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2022

KOMMENTAR

Er du bevisst på radiografrollen?

Etter det jeg har forstått, er vi for øyeblikket rundt 3400 medlemmer i Norsk Radiografforbund. Antallet radiografer øker stadig, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig har de siste årenes jobbglidning og videreutdanninger gjort at vi som gruppe jobber veldig bredt innenfor flere sektorer i arbeidslivet. Hovedtyngden er jo selvsagt i helsevesenet fortsatt, samtidig som det finnes radiografer i andre roller også. Noe av det siste vi har opplevd, er jo at vi også har fått vår første radiograf som stortingspresident. Dette er spennende og gjør at vårt yrke og profesjon stadig blir mer kjent i samfunnet.

På landsmøtet i 2021 fremmet jeg på vegne av NRF avdeling Ahus et forslag om at 2022 skulle bli radiografens år. Dette forslaget bunnet i et ønske om å sette søkelys på radiografprofesjonen og samtidig oppfordre radiografene til å jobbe for at vi blir mer synlige og kjent som profesjon. Dette ble tatt godt imot, og ble i vedtaket fra landsmøtet endret til at det ses i sammenheng med NRFs 50-årsmarkering i 2023.

Her er det allerede lagt planer fra sekretariat og forbundsstyret for å kunne fremme profesjonen litt ekstra utover det som gjøres i det daglige. Det blir forhåpentligvis et spennende år for medlemmene!

Derfor er det viktig å fortsette med dette arbeidet om bevisstheten og erkjennelse rundt jobben radiografer gjør, både nasjonalt og internasjonalt. Alle kan gjøre noe, om så små ting. Derfor kommer jeg her til å dele mine tanker rundt hva hver enkelt av oss kan gjøre, og hva NRF-styret bør arbeide med fremover.

Jeg kunne sikkert skrevet mer rundt dette temaet og andre saker jeg brenner for, for det er mye som er viktig! Uansett så tenker jeg at vi alle er stolte av vår profesjon og for valget av yrke. Derfor vil jeg tro at de fleste av oss klarer å fremme profesjonen med minimal energibruk.

Utdanning.no skriver så enkelt: «Radiografen tar bilder som brukes til å stille diagnose eller som grunnlag for stråleterapi». Det er selvfølgelig mer til teksten enn overskriften, samtidig er det viktig for oss som gruppe å få kommunisert at vi er mer enn ansatte som tar bilder for diagnostisk bruk. Radiografen som pasienten møter ved et besøk på en radiologisk avdeling, kan være kledd i både hvitt, blått, grønt et cetera. Dette kan for pasienten ofte gi assosiasjoner til andre helsefaglige grupper enn oss. Kleskode kan faktisk ha mye å si for hvem de tror de møter ved første øyekast. Derfor er det spesielt viktig for oss som gruppe å signalisere hvem og hva vi faktisk er. Som vår forbundsleder sier så fint i Hold Pusten nummer 2 2019: «Hei, velkommen hit, Bent, radiograf», så skal det ikke mer til for å kunne definere hvem man er og stillingstittel.

Forhåpentligvis vil også pasienten huske dette.

Det å presentere oss som radiograf er en av de små tingene vi kan gjøre for å synliggjøre oss i det daglige.

Hold Pusten 4/2022

Thomas Gulbrandsen er radiograf og foretakstillitsvalgt ved Ahus. Han er også styremedlem i NRF. ARKIVFOTO: TONE RISE

Siden vi er både et profesjonsforbund og fagforbund er det viktig at vi fremmer faget og rollen vi har i forskjellige samfunnssettinger. Vi er ikke en stor gruppe i denne sammenheng, og derfor har vi kanskje ikke den største stemmen i samfunnsdebatten generelt. Derfor er det et positivt tegn at det den senere tid har endret seg noe. Etter streiken med Unio og de andre forbundene i 2021, så virker det som at NRF har fått mer innpass i nasjonale medier ved debatt og artikler som publiseres. Det gjør at vi kan få vist fram vårt sterke samfunnsengasjement, og samtidig få profilert oss selv som en bieffekt. Mediene har de senere årene vært mye rettet mot sykepleierne og legene, men nå er også vi mer synlig i overskriftene og får si vår mening!

I forbundsstyret ønsker jeg å jobbe for bedre bevissthet og erkjennelse av vår profesjon i samarbeid med resten av styremedlemmene og sekretariatet, samtidig håper jeg at du tar med deg videre de små grepene hver enkelt av oss kan gjøre i det daglige. n

post@holdpusten.no

Her er det også mulig for hvert enkelt medlem å ta ansvar. Et leserinnlegg i lokalavis for eksempel skal ikke så mye til. Vi er en engasjert gruppe, og jeg er ganske sikker på at flere blant oss kunne gjort dette. Jeg la blant annet merke til under covid-pandemien at flere av medlemmene skrev gode ytringer på Facebook som kunne gjort seg mer offentlig.

23

NOTISER VED TONE RISE

Les hans kommentar på side 38.

FOTO: TONE RISE

Her er NRFs nye forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg (29) er ansatt som ny forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen med spesialisering Han har også bakgrunn som journalist, og på radiograf.no kan du lese en presentasjon han har laget av seg selv i intervjuform.

Solberg erstatter Ole André Gjerde.

Vaksinerte får sjeldnere koronarelatert lungebetennelse Studie har brukt CT bryst for å se om det er forskjeller i lungene mellom innlagte covid-pasienter som er vaksinert for sykdommen og de som ikke er det.

Det viste seg at uvaksinerte nesten dobbelt så ofte utviklet lungebetennelse som følge av covid sammenlignet med de som var vaksinerte.

Dette kommer fram i en studie utført av forskere ved Pusan National University Hospital i Busan i Sør-Korea. Studien ble publisert i tidsskriftet Radiology tidligere i år. Det var også mindre behov for oksygen blant de vaksinerte og færre ble innlagt på intensivavdeling.

Studien inkluderte pasienter uten vaksine, delvis vaksinerte og fullt vaksinerte. Til sammen deltok 761 pasienter, og det ble tatt

24

bryst-CT av 54 prosent av dem. Blant pasientene det ble tatt CT av, hadde 22 prosent ingen tegn til lungebetennelse blant de uten vaksine, det samme gjaldt for 30 prosent av de delvis vaksinerte, mens CT-bildene ikke viste tegn til lungebetennelse på 59 prosent av de fullvaksinerte.

Forfatterne sier dette er i tråd med kliniske studier av effekten av vaksine ved covid-sykdom, men at det viktige med studien er at de sammenligner de kliniske funnene med bildediagnostikk.

De peker riktignok på begrensinger ved studien, blant annet at antallet pasienter i gruppene med forskjellig vaksinasjonsstatus var svært ulik, og spesielt var det få pasienter i gruppen med fullvaksinerte.

TONE AGUILAR

Hold Pusten 4/2022

Strå leen hete n SI SI, Gjøvik Stråleenheten , Gjø vik MIN ARBEIDSPLASS

SS

SPLA

rt: har væ land Disse Hauke , UNN,

rde spital, lse Fø r vs Ho us, He vange St. Ola sjukeh nd, Sta rsitets et, unive Haugesu shospital Fonna, us, Rik est Helse sjukeh mmerf rsitets us, Ha ive Voss, un sykeh AS på nsand toren us, Kristia rak eh op syk us, Kir esjøen sykeh lde syk us, Mo sjukeh sykehus, Mo Voss erg Tønsb ssjøen Sandne es sykehus, sykemmen ken hus, Kir sykehus, Dra stiansund vik ss us, Kri «M og Lar sykeh us, Mo eh rum rad in a syk us, ad hus, Bæ sykeh drikst he iolo rbeid us, Fre Kongsvinger us, ett ter p giske spla sykeh us, sjukeh t us, Ah sund De er u rese avd ss» e sykeh us, Åle ndssykehuse St nne tford ntere eling r en sykeh erdla rå ga re Tynset us, No , traum lee ng r n r se er o stafe keh ken g sju g inik e nh en gkl City, tt s v s Volda o Oslo et kan te. elv, irkso der n, Feirin og en set steråle Ullevål, Curat mdu hu Ve de SI, le dssyke t ved rlgelan Gjø se o teame mer drea He os, n, An ms , m nø vik da s Bry t Na pulve stor tu yaktig be Unilab ehuse S Aker, . iar Se us, OU na, Syk rud, Itz det og morbeve handling.

Mo i Ra mmet Sykeh gerike n Gårds ge hje al u, Rin stråle så 4D C lse på 4D VeadSolli, Lin Arend Diakon kestug BCT i, Monic beha ehus, , gdal sju vi bi rg syk (cone CT, kjør Hallin linng.Shahzid rrköping lder nd ngsbe es be iken No ioi fohse us, Ko disse .), Mo rskjel Ved en 4D am) før enklin sykeh rekons hver dø, rad Röntg lige re und (f.v th.

Bo C us, tu t erl BC eh fse tru vik, morHo use mm syk eres sa spiraav NU Gjø og Jo ens in Siv So en4D ssykeh sjons T tar m len ng ved NT ehus, rdland fa de m n CBC trafraks No e se en ge Lillee r fø , og Syk T kare dennjone ig som beve dannin lle be illustre r gefor grafut ass Diakonale vi ,dasamtid r seåg gjø nlig ehus, Strå re ve Syk en sik om r spl e ge inmu ngre pr leenh ale t nenf åsesna omkk Harald ehuse Diakon eten i avdeli tumtor lse. Med or dessom isj CBC nberg HF, Syk n ved , fasa så go te om rom til tuforgitter kun T mlig on m me Lovise emark de. ge dagen m id ereis På avslu lge gi r og ven or ta arfle uset Tel rafutdannin ningen r. Fo tter m tven kun r viva ne t selvfø Sykeh iog dege rå els e.i beny lig haste rutdan ed n, fo e føl e som sålig3D nd kte og ger, rad maste radiografi har jev ger to tim r doku t3D vond Levan CBC vælin alltid heim, deVe i, regefrin,vil rt /4 D de en Trond dluk m på tometr ketT ter harsavæ noe vi n flyt av er unna steter m åletetak NTNU , ta for op sjon. etde hovå t beha t skal . stu dertfik kteretotka DSA, str Jeløy akffe titutt lbu N, nd stråle håper ka denter Dette gjør tis tte Ins Ti US de k se g. lin tra r vi er dastråle , men ved Detny ved icura terap n - rt in te ør re hv sie embe ien design ved SUS, An euter føre til re nom i pr at vi hand gjør helt kla k enhet og lys overkjkogjmm nd eserve pa i frem en ak kr disins fysio ling t, dder panten m Fagl deling ærme . De n, mom ter tiden uttering sis, ed tte ter en ot me av av et ev use unm åoplag rapiav ig s, Nukle het i Lofote etet . tilleg apeut og peigj enenav påHven av ea vapa i etrte På av utvikl ykehu en g støpn dFixre. følelse rsit sjon. ku um sta sunnsmn de ing Dyres ingen tykk logisk terom til omvi sosionom Unive in mignd Mednå fikse hver lingen ste e,en og , Radio n ved sning av d litt re m so dø ge ha ro me uke til vår er de r et m Bo e nin i r tasjo , Bryst. På m pen er foredr an på av nonne fik siepa ntesienenten med hj oss å oppd det av unde rafutd usinnkjøp HF msø, paserin mer ner undegir elpnsj for i rett julelu radiog som det også øte med delingen ag, i Tro eh og i ko ge r inpu atere all rvisning satt tid an g Syk og 1°,us. n er er vipositid pr ø, og elin fo vs men ntroll ov eh sa t/t e gbord det kr ger oss. D ligere ha redrag ostatakr pusi Troms ligne rgisk avd ter og St. Ola esyk er pa mårtidarr bruk ilbakem i avdelin og fagmøt nentil lan r en priig an view fra kiru av ef es r iss t so sky tg en krin om få sie gen og er de kk en m eldin syk em e, ru tt Vi talen ed Hvertntbe dem har t de endo vi ha Vi holde komsts us, Hamar osgjenno n avsa ger fra torer vegelse få fagl for e med øtene er strålebeha «likeman p- med har siden beha r hvor rd. gleder nalt an og ndte, keh tte selera en god atm bo sjo m og m ha hv n» sta sju lin , ig ldt rak r sat sy Na nd ga tid eru 20 Po t r ve unde tte dal ko sam- kollega an be g mtil ke ng av lin en bl erandr to e lineægir romme adap tD (Plan 16 rv tal, Ork Innlandet Elv får go ldig gode pleier og r førstegan g hos ha rar ed m e vår tiv be hokes.en les i år etter rt e bid Hospi t match isning fra endringe ant anne e. Vi . of all Begg noe som stråle let rfest as de erfa gs the D ndme ehuse inter Gjøvik t fraks handlings vat som Vi sta tilbakem ringer m terapeu samay), so blæreektilreåftsam ikke har væ i taket, caser. eøvelser ulike yr r i prosed til hus, Syk t Innlandet jonelle bl my str på C eldin vi t. tilkesgru rte yr ed a i m re ær e use Vi or pr at er, str t vi fæ eh gd evolum erem l osjek i fjor BCT ger fra møten Syk endr ossegek eni, hv i. D pper Hve ntmen år ska so t le hø

BEID

MIN AR

I «Min arbeidsplass» fra Stråleenheten ved SI ble det trykket bilder uten at de ble kreditert.

Bildene er tatt av Ole Trygve Pedersen.

fra ut in r d etpaernd hvor tiden m in og/el delta e og b. I onko st et ver d he g i pasie stråle rt år prøv m et for rt fordre og me i både stono ler po ge ge jo lo rem job tning me fremo ved en dikerer øknin sten 2021. ter nland nde nde pleie gene. D ålet var å bbglidni rne. sisår et Tiden betydelig jo av iale«toute Oslo apeuter er vi å send r på In Dette har væ m» meravslu r for lindre d r tok ette in ngsfrigjør fra hø eidstid vi to ikke-ada behov fo sån sos en .D på bl a, som t. e ov tema he on nte e , me spesielt ordinær arb ell t Vi ser r rre g haæren noe en og Se nteret . Vi Et stort Mjøssykehuse fortsatt ikk r årene, rbeide mes) er flere ptiv strat stø n eg leg eftmavd PS t er nå ar eling tebellose de siste mye mer en r derfor uta ntene nsert Vi ha nye sjona sent ap bord r pasient V (plan i. M de ha Kr ed Po ginegr på Mon ddag og ko lleer det prosess, og de v det blir. tt om er tale m reftpasien avslutte soppgave keet, og re pasie er.

Vi ta l videoko rene i N faglig og imøte i selec ha en lig ati Dette dekke, og vi tDlin våre ko g sik mi nd nd r nse å te ern ed fra lan ffe so ha tio ut, ua r her e vi ne alt or mm for vi be ge m pa prosta n sosia å en samta nf inter Vår et n volu ligr inp , be ge og lineærakseleratorene. e tre r på r som tidsra avdeling under leg sykehuset Innlandet erfaring lt. te, me klarer poliklinikk m trenger t hvilk ta erogatav le p ulik erianse fir ho g for op ldes å kunn amme beha sser blær handler m behand de fag en gitte selerator bålin tok ov ediær ris kreftpas sluttend med avklar de tider i mø eller ikke, ids det en alle til ik og Lilleh nd januar 2016. Norsk hverandr e temae e gang stråleterapifaget blir mer og mer n. e sa en frit ik spesialisert rak ienter ling inn en jon norm lingsm en best de ed den pl gle degsr-oss stråle e. Det r og ho er i året først er forber o. Vi str spenn ny lokalisas ger i fremtide gen til å etod behand tredje lineæ antatt, og vi med manen de Gjøv alvev n da dra16nystråleterapeuter livet, åle eg bå ed ter . åle Hos oss er vi som i alle ledd, vi har derfor valgt å ha noe mer str en for te ld i r an lav en en lle få t n ge r ap nin ter er fre be er i re r min tte de te n. ger ved for drikke gssam imøt glig. det bli dyktige ko og Stafet lt døgn siente ere en anled mlefon apeuter og dre bi tydelig, so duserer do Den talelike arbeider tett ogI tverrfaglig personale som ikke ofte, en fin likhefast Behovet seg tidlig et antall pa ner i - og rullerer neikke ser da stiller lag i 2016 av hvsammen ke for elingen vår, t med erandr e med og he sa I m tak et pr de vi 20 m tø e m se ed vi ldt vi go os sta rk sjons arenaspesielt personalet taler tata es er inVi rtet e avd tt vil fo onkologer, medisinske fysikere, kreftsykepå CT m ogmdoseplan. eget 20 begy ninger. gjør at pa n til Avdelingen å gå eller løp de i lanhar me ivende stund er tre maski buder m Til slu den strålend sommer! n nt fik De kreft fra egime, fo rmasjon og var er prosta øter for vi opp m faringer. for å me sient sykefra pasie seringsut e vi å 3D en en en går ut på e kreftram di pleiere, ingeniører og helsesekretærer. har stråleterapeuter aldre, fersker pasie om har i skr g som tils erator t om å god edVi tere sikke sistei alle tre år pleie nt kamp raksel lin hver takreft. D agnosegr felles in som presen e en riktig all pe nter rt sta som rne. med er som va styr. Vi op-printe vå liserer liserer torsd e har seg all behand tredje lineæ vi lever i hå strålehar to lineærakseleratorer nærmer uppe fonyutdannede tte for med ling til noen rtet m en rmate ha Versa ar rt on ag. M et(Elekta til stø fetten symbo om og visua n for vi ønsker ldpusten.no En n m de r vi De ne brys pensjonisttilværelsen, Win mene op r avheng plevde at log,(Toshiba/Siemens). kte, m bruk. nn steregodsanytte ne HD) og enko CT vieddrar 25, me men med onkologpasie ot lungog ho Sta ba gje gS 20 ig t. stråle øte varer nå t@ p, uken t- og r no e, på ot til te de av gå pos en nt ik p. Fo skjel ak en er beha ke pa å tervåre i 3- og tlig av dette.20 noen tt på sjettert tidligere, sam fysikere og asient største pasientgruppene apeuer bryst022 rå ge 21. N i 2019, øk ett og ho tisk beha sset i ligge e kreftp tid bør være r også delta -løpet. t, ef 4 timer, ke sten 3/2 3D-p lig og re gjøre pa nd stand år de te vi få denn , medisins d seg. all tsy prostatakreft, men vi behandlerkrde fleste Hold Pu sie pr rin ngradiografutdanninkepleie hvor Vi ertilsåCheldig . Vi ha Rosa sløyfe til 47 . Fra fir T, kj åluha ter at det me ingeni tet vi, oduserba ntleie m ard Hold er syk ører ekre ftpved kont som r, gen ved n og terapeu dette fører diagnosegrupper.

NTNU i tilsient e as oss, pa Puste er ør, eg i samar rt for vi all rett roll på Gjøvik den som kollstafette d så mange , men å er tene n 3/2 tid ien ne ar be di og at stillinger ne en 022 kom i Avdelingen vår består av CT, doseplan legg til stråleterapi kavidereutdanningen mstø id med sse, n med tumorbe eni4D Holm ver vi å få me ikke å vin m Triv tter og avde se er dette vegelse CT for å er forhøy lingens Pasie l i avde Her prø t viktigste i redu nten de ni sere m alle retn ha . lin , nger. gen kreven e vi m mulig en god sak argine inger, øt r og tank de og of er i avde delta for gi Hold Pusten 3/2022 e te oppt på sin kr vanskelig lingen, er att av ef i å ha tdiagnose situasjon en en let . m t og Vi er de ed god 28 stem rfor ning

et er tre til Kristiansen Rebni, e tid Nor er viBrand-neba koOle For all(f.v.), Bak: Lillian Grimsgård (t.v.) og Solfrid Bjørke. Foran: Ole Trygve Pedersen Maren Hagestuen, Malin lo Martin fir e stråle lærerikt, sk stråle brystk gene, so sse arbeid r at kreftsy fra srud og Bettina Amb Johansen. na ter e bå m TEKST: MAREN HAGESTUEN OG MALIN KRISTIANSEN REBNI FOTO: TRYGVE PEDERSEN Velkommen til stråleenheten på

Gjøvik!

Gjøvik sykehus ligger et steinkast fra sentrum med en fantastisk utsikt over Mjøsa. Stråleenheten ligger i et adskilt bygg rett over veien fra Gjøvik sykehus. Vi startet opp i 2002 som en satellitt fra OUS Radiumhospitalet, og ble en selvstendig

26

27

Disse har fått stipend Hvert år deler NRF ut stipender til FoU-prosjekter og utdanning. Her ser du hvem som har fått utdanningsstipend i år.

• Ingrid Vethe Hernes for master i klinisk helsearbeid, kroner 10 000.

• Aina Midtskog Brynjulfsen for master i helseledelse, kroner 10 000.

• Knut Inge Talset for videreutdanning i ledelse og eierskap i prosesser, • Alaa Abohaikel for master i klinisk helsearbeid, kroner 10 000. kroner 7000.

• Amalie Jansdatter for master i klinisk helsearbeid, kroner 10 000.

• Marita Draugsvoll for master i helse og samfunn, kroner 10 000.

• Anniken Kjøsnes Rivedal for videreutdanning i CT, kroner 7000.

• Maziar Hervani for master i helseinformatikk, kroner 10 000.

• Camilla Samuelsen for master i klinisk helsearbeid, kroner 10 000.

• Sissel Jensen for master i biomedisin/nukleærmedisin, kroner 10 000.

• Eline Engelsjord for videreutdanning i økonomi og ledelse, kroner post@holdpusten.no 7000.

Hold Pusten 4/2022

25

FAGARTIKKEL

Mundbindets betydning for radiografens kommunikation og relation til patienten TEKST: ANETTE BANG KÆR1, RIKKE ROSENKJÆR BLACH2, OG LAHILA FANTA DIABY3 1, 2 Radiograf, 3Radiograf og adjunkt ved Professionshøjskolen University College Nordjylland.

Indledning

I december 2019 kom en ny pandemi på listen, da World Health Organization (WHO) modtog rapporter om en ukendt sygdom, som var opstået af uforklarlige årsager i byen Wuhan, Kina. Den ny variant af «corona-familien» coronavirus disease 2019 (Covid-19) var ikke tidligere set blandt mennesker, og derfor var der ikke udviklet en basal immunitet overfor denne virus, hvilket havde betydning for en hurtig smittespredning på tværs af landegrænser og kontinenter (1,2).

I et forsøg på at bremse smittespredningen indførte den danske regering på et pressemøde den 23. oktober 2020, et krav om brug af mundbind i det offentlige rum, hvilket også omfattede patienter,

pårørende og sundhedspersonale på hospitalerne (3). Det betød en ændring for radiografen, som fast skulle bruge mundbind til undersøgelser og behandlinger af patienterne.

De danske sundhedsmyndigheder vurderer i en rapport potentielle ulemper ved brugen af mundbind i Danmark, som konsekvens af Covid-19. De beskriver, at mundbindet kan påvirke kommunikationsmulighederne, samt gøre det sværere at kommunikere klart og tydeligt (4). Forskning viser, at mundbind dæmper stemmestyrken med 3-12 dB, hvor en dæmpning på 3 dB svarer til at stemmens lydstyrke halveres (5).

Kommunikationsmulighederne forringes især, hvor der holdes meget afstand og steder med baggrundsstøj. Desuden fjerner mundbindet også muligheden for at mundaflæse, hvilket normalt er en støtte til at forstå, det sagte. (5) Når patienten og radiografen tager et mundbind på, skjuler de deres ansigtstræk fra næsen og ned efter, hvilket medfører at radiografen kan have svært

Resumé Nøgleord: Radiograf, Coronavirus disease 2019, mundbind, kommunikation, patient relation Interessekonflikter: Ingen opgivede interessekonflikter Indledning: Når patienten og radiografen tager mundbind på, skjules mange ansigtstræk, hvorved et vigtigt hjælpemiddel i kommunikationen fjernes (6). De danske sundhedsmyndigheder beskrev en potentiel ulempe ved at mundbindet kan påvirke kommunikationsmulighederne, som gør det sværere at kommunikere klart og tydeligt(4). De manglende ansigtstræk forhindrer radiografen, i at opbygge relationen, som man plejer.

Formål: Formålet er at undersøge, hvilken betydning brugen af mundbind har for kommunikationen og relationen mellem patienten og radiografen.

Metode: Studiet er et kvalitativt studie med udgangspunkt i fænomenologien. Der er lavet fire enkeltpersonsinterview, hvor informanterne er to radiografer fra stråleterapeutisk afdeling og to radiografer

26

ved at danne en relation med tillid og tryghed, da radiografen kan mistolke de nonverbale signaler patienten udsender (6). Ansigtsudtrykkene er et vigtigt hjælpemiddel i den daglige kommunikation for at forstå den andens følelser og naturlige reaktioner på det sagte, samtidig hjælper de også radiografen til at få et indtryk af om det patienten siger, også er det, som patienten mener (6). En relation mellem to personer indledes i de første sekunder af mødet, og udvikles løbende. Relationen har også betydning for resultatet af behandlingen, hvor det handler om for radiografen at skabe nærvær, at lytte og forstå patienten samt at skabe en fornemmelse af tryghed og samarbejde (7). Formålet med studiet er derfor at undersøge, hvorledes brugen af mundbind har haft en betydning for radiografens kommunikation og relation til patienten.

Metode

Studiet er udført med udgangspunkt i det kvalitative fænomenologiske interview,

fra radiologisk afdeling. Interviewene er transskriberet og analyseret med en induktiv analysestrategi.

Fund: Radiograferne oplever, at mundbindet gør det sværere at føre en samtale med patienten, fordi det kan være vanskeligt at høre og forstå hinanden, hvilket skaber en distancering og/eller barriere mellem patienten og radiografen. Det har medført, at radiograferne understøtter det sagte med nonverbal kommunikation. Mundbindet skjuler mange ansigtstræk, som radiograferne mangler i relationen for at aflæse patientens følelser, samt at skabe tryghed, derfor er de nødsaget til at italesætte deres imødekommenhed.

Konklusion: Kommunikationen med patienten er påvirket af mundbindet, hvilket skaber en distancering og/eller barrierer mellem patienten og radiografen, da samtalen er besværliggjort af blandt andet manglende ansigtstræk. Imødekommenhed og udstråling har ifølge radiograferne haft stor betydning for at skabe ro og tryghed i relationen, men denne bliver påvirket af, at radiografen er nødsaget til at italesætte den.

Hold Pusten 4/2022

Resume Keywords: Radiographer, Coronavirus disease 2019, face mask, communication, patient care Title: The mouthpieces influence on the radiographer’s communication and relationship to the patient.

Introduction: When the patient and the radiographer put on a mouthpiece, many facial features are hidden, which normally is an important aid in the communication (6). The Danish health authorities described the use of mouthpiece as being a potential disadvantage, as it can make it more difficult to communicate clearly and distinctly (4). The lack of facial features prevents the radiographer from building the relationship to the patient as one usually does.

Purpose: The purpose of this study is to investigate which effect the use of mouthpiece have for communication and the relationship between the patient and the radiographer.

Method: The project is a qualitative study based on phenomenology.

Four individual interviews are conducted, with two radiographers from a radiation therapy department and two radiographers from a

radiology department. The interviews are then transcribed and analysed with an inductive analysis strategy.

Findings: The radiographers experience that the mouthpiece makes it more difficult to have a conversation with the patient, because it can be difficult to hear and understand them, which creates a distance and / or barrier between the patient and the radiographer. To compensate for this the radiographers use nonverbal communication to supplement the verbal communication. The mouthpiece hides many facial features which the radiographers use and need in the relation to read the patient’s emotions, as well as to create security. Hence, they have to verbally express their thoughtfulness.

Conclusion: The communication with the patient is affected by the mouthpiece, which creates a distance and / or barriers between the patient and the radiographer, as the conversation is made difficult by the hiding of facial features. According to the radiographers, friendliness and charisma have been of great importance in creating calm and safety in the relationship, but this is now affected by the fact that the radiographer is forced to speak out because the patients cannot see their facial expressions.

Tabel 1: Kriterier for deltagelse

Inklusionskriterier

Eksklusionskriterier

Radiografer fra radiologisk afdeling

• Radiografer på en radiologisk afdeling • Radiografer, som bruger mundbind i den daglige kontakt med patienterne

• Radiografer i stråleterapien • Radiografer i nuklearmedicin • Radiografer, som kun bærer visir i deres daglige kontakt med patienterne • Radiografer, som kun arbejder i intervention

Radiografer fra stråleterapeutisk afdeling

• Radiografer på en stråleterapeutisk afdeling • Radiografer, som bruger mundbind i den daglige kontakt med patienterne

• Radiografer fra radiologisk afdeling.

• Radiografer i nuklearmedicin • Radiografer, som kun bærer visir i deres daglige kontakt med patienterne • Radiografer, som kun arbejder i intervention

hvor forskernes egen forforståelse er tilsidesat til fordel for, at informanterne selv kan fortælle om de mest essentielle og vigtige tanker og meninger, som de individuelt har. Den kvalitative fænomenologiske tilgang åbner op for, at informanterne kan bidrage med deres erfaringer og oplevelser af kommunikation og relation, når der bruges mundbind i klinisk radiografisk praksis.

Informanterne til studiet er fundet ved, at der er taget kontakt til to uddannelsesansvarlige radiografer på to hospitaler i Danmark, hvor der er ansøgt om tilladelse til at foretage interview blandt radiograferne i henhold til de regionale retningslinjer. I ansøgningen er der også medsendt inklusions- og eksklusionskriterier til udvælgelsen af radiograferne. Disse kriterier er opstillet ud fra studiets formål (Tabel 1). Ud fra inklusions- og eksklusionskriterier har de uddannelsesansvarlige

Hold Pusten 4/2022

Tabel 2: Informanternes demografiske data

Køn

Radiograf 1

Radiograf 2

Radiograf 3

Radiograf 4

Kvinde

Kvinde

Kvinde

Kvinde

Alder (år)

38

43

28

55

Erfaring (år)

10

12

2

15

radiografer informeret personalet og derved hjulpet med at finde de medvirkende radiografer, som frivilligt har valgt at deltage i et interview. Informanterne til studiet er henholdsvis to radiografer fra stråleterapeutisk afdeling og to radiografer fra radiologisk afdeling. De medvirkende radiografer har forskellige arbejdsfunktioner på deres respektive afdelinger og deres demografiske data (tabel 2).

Dataindsamling

Interviewguiden er udformet ud fra det fænomenologiske semistruktureret

interview, hvor forskernes forforståelse ikke må præge spørgsmålenes udformning.

I alt er der udformet fire hovedspørgsmål, som giver informanterne mulighed for at reflektere og bidrage med deres individuelle viden og erfaring (tabel 3).

Interviewguidens spørgsmål er afprøvet i tre pilotinterview på radiografstuderende, som har erfaring med at bruge mundbind i klinisk radiografisk praksis. Efter feedback på de første to pilotinterview er interviewspørgsmålene omformuleret, så de er mere præcise og forståelige for modtageren.

Den redigerede interviewguide er testet

27

FAGARTIKKEL

Tabel 3: Interviewspørgsmål

1

Kan du beskrive hvordan du har oplevet patientkontakten efter mundbindet blev en fast del af arbejdsdagen?

2

Kan du beskrive hvordan du oplever din kommunikation med patienten ved brug af mundbind?

3

Kan du beskrive hvordan du oplever din relation med patienten ved brug af mundbind?

4

Kan du beskrive om du har oplevet eventuelle fordele eller ulemper ved brugen af mundbind sammen med patienten?

i et tredje pilotinterview, hvorefter den endelige guide er udformet. Interviewene er udført i april 2021. To af interviewene er foretaget på afdelingen, og to af interviewene online via Teams med tændte kameraer, så man kan se hinanden. Alle interview er optaget og foretaget som enkeltpersonsinterview med en varighed på 45 minutter, hvorefter de er transskriberet. Transskriptionerne af interviewene er fortaget ud fra en udarbejdet transskriptionsguide, hvorefter de er analyseret ud fra den induktive analysestrategi, så informantens oplevelse bliver udgangspunktet for hver analyse (8). De fire interview bliver analyseret et ad gangen og følger de seks trin i analysestrategien. Først er temaerne dannet og efterfølgende bliver alle udtalelse som ikke er relevante i forhold til studiets formål sorteret fra. Temaerne får en passende overskrift og udtalelser bliver omformuleret til samlede tekststykker (8).

For at sikre validiteten af de dannede koder, vil en udefrakommende sundhedsfaglig person læse transskriptionerne igennem, og danne egne temaer for interviewet.

Den udefrakommende har ingen erfaring indenfor radiografi eller fagbegreber og personen har ikke læst dele af studiet inden dannelsen af temaerne. Efter modtagelsen af den udefrakommendes temaer er de sammenlignet med de koder, der er dannet, hvorved enigheden mellem den udefrakommendes og egne koder vil blive tjekket igennem inter-kode-reliabilitet (8).

Etiske overvejelser

Inden hvert interviewet giver radiograferne mundtligt og skriftligt samtykke til deltagelse, samt opbevaring af personfølsomme data jævnført General Data Protection Regulation (GDPR) og Helsinkideklarationens påbud om informeret samtykke.

Fund

Analysen af interviewene har resulteret i fire temaer inden for kommunikation og relation (tabel 4).

Tema 1: Italesættelse og besværliggjort kommunikation

Radiograferne har oplevet, at de er nødsaget til at italesætte flere ting undervejs i en undersøgelse, som gør det kunstig at skulle italesætte, at de eksempelvis smiler inde bag mundbindet. Det er utroligt svært at aflæse patientens følelser, som glæde, vrede eller irritation, når radiografen skal italesætte patientens følelsesmæssige tilstand.

Der kan være udfordringer, fordi man kun ser halvdelen af ansigtet, og man kan ikke se om øjnene er glade eller sure eller irriteret eller frustreret (...) Nu skal man simpelthen italesætte det, og spørge om «er du okay» eller «er du utryg».

Radiograf 2 ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Baggrundsstøj fra modaliteter og dialekt i kombination med mundbindet gør, at der er opstået en form for distance eller barriere

Tabel 4: Sammenfaldet af temaer. X markerer de temaer som radiografen snakkede om.

Radiograf 1

Radiograf 2

Radiograf 3

Radiograf 4

Italesættelse og besværliggjort kommunikation

Temaer

X

X

X

X

Nonverbal kommunikation

X

X

X

X

Kommunikation og samarbejde

X

X

Relation

X

X

X

X

28

imellem patient og radiograf i undersøgelsen. Den normale småsnak undervejs er mindsket, fordi det er besværliggjort af mundbindet, så den dialog, der er undervejs, er meget kortere. Radiograferne har udviklet forskellige metoder til at få kommunikationen til at fungere, nogle bruger høj og tydelig tale, mens andre bruger flere ord i samtalen og understøtter dem nonverbalt.

Jeg bruger mere mine fagter til bedre at forklare og understøtte det jeg siger, når nu hvor det kan være svært at høre mig, eller det kan være svært og aflæse mig.

Radiograf 3

Hold Pusten 4/2022

Tema 2: Nonverbal kommunikation

Tre radiografer beskriver, hvordan mundbindet har skabt udfordringer i forhold til at aflæse de nonverbale signaler. Det besværliggør kommunikationen, når store dele af ansigtet er gemt væk bag mundbindet. På denne baggrund udtrykker flere radiografer bekymring for, at de vil overse vigtige nonverbale signaler hos patienten, som i sidste ende vil påvirke relationen.

I nogle situationer opdager man for sent, at patienterne i virkeligheden er enormt utrygge eller på vej til at begynde at græde.

Normalt opfanger man det hurtigt, fordi der er rigtig mange, når man holder det

Hold Pusten 4/2022

inde – det gør man jo – så ser man det jo på hagen, eller man ser det på kinderne, inden tårerne kommer op i øjnene, men på grund af mundbindet ser man det først, når tårerne er i øjerne.

Radiograf 2 Tema 3: Kommunikation og samarbejde

I radiografernes samarbejde uden mundbind bruger de meget nonverbale signaler til at kommunikere om flere ting under undersøgelsen, og skaber derved en tryg ramme ved at undgå at snakke hen over hovedet på patienten. Den manglende nonverbale kommunikation kollegaer

imellem gør, at radiograferne skal kommunikere med ord til hinanden og det kan skabe bekymringer hos patienten, hvis radiograferne ikke får forklaret patienten, at de er nødt til at tale lidt teknisk sammen, men det stadig er patienten som er centrum.

Vi kommunikerer rigtigt meget nonverbalt med hinanden, og det har virkelig udfordret den kommunikation vi har med mundbind på (...) vi prøver at sige så lidt til hinanden inde ved patienten for at skabe den her trygge ramme. Dette gøres for, at patienten ikke skal undre sig, men det kan godt være svært indimellem bare

29

FAGARTIKKEL

lige at gøre nonverbalt, når vi også har mundbind på.

Radiograf 1 Det forstyrrer den tryghed som radiografer forsøger at opbygge omkring patienten, at de ikke kan kommunikere nonverbalt med kollegaen i betjeningsrummet, men at de skal gå derud for at tale sammen i løbet af en undersøgelse.

De mange afbrydelser kan gøre patienten nervøs eller forværre den i forvejen tilstedeværende nervøsitet.

Tema 4: Relation

Flere radiografer beskriver vigtigheden i at opbygge en relation i ved mødets begyndelse især i det korte forløb med patienten, hvilket de finder udfordrende efter, at mundbind er blevet en fast del af deres arbejdsgang.

En radiograf giver udtryk for, at det er svært at opbygge en relation med tryghed, når radiografen ikke kan aflæse, hvad patienten føler i situationen. De manglende nonverbale signaler gør det svært for radiografen at være imødekommende og hjælpe patienten i den situation som patienten befinder sig i. Det er specielt et problem, hvis patienten er nervøs eller utryg, at radiografen ikke kan bruge sit ansigt til at signalere ro og tryghed.

Jeg tænker, at det bliver svære at opbygge relationen omkring tryghed på grund af mundbind. Fordi man dækker halvdelen af ansigtet til og uanset om jeg smiler og gestikulerer venlighed, inde i mit hoved, så kommer det ikke ud. (...) Men den der imødekommenhed man kan aflæse på ansigtstræk, den ser man ikke, hverken blandt kollegaer eller patienter eller den anden vej.

Man kan sige, at vores primære funktion er at skabe ro, og at patienten føler sig tryg i mødet med sundhedspersonalet.

Radiograf 2 En anden radiograf giver udtryk for, at der ikke er gjort noget anderledes i opbygningen af relationen, og dermed er relationen til patienten ikke blevet dårligere. Dog er radiografen blevet mere opmærksom på at gøre brug af at tale tydeligere og at have øjenkontakt i undersøgelsen.

Jeg synes faktisk, jeg bruger meget øjenkontakt, og det gør man jo stadig. Så jeg føler ikke, at relationen er blevet ringere, fordi

30

jeg har et mundbind på. (...) så jeg synes faktisk ikke, at det har gjort relationen dårligere.

Radiograf 4 Diskussion

Radiograferne har tilpasset deres kommunikation til deres daglige arbejde, så det har fungeret for dem i deres virke med patienten. Det har radiograferne gjort på forskellige måder, nogle ved at bruge høj og tydelig tale, én med hjælp af fagter, mens en anden er begyndt at bruge flere ord i samtalen og være bevidst om at supplere med nonverbale signaler. Det hænger også sammen med kendt teori, om at der skabes et tydeligt budskab, hvis den verbale og nonverbale kommunikation stemmer overens (7).

Sundhedspersonale kan forsøge at lette kommunikationen ved at justere på intonationen (9) og hæve stemmen, som kan påvirke relationen til patienten, og man bør derfor i stedet fokusere på at bruge kropssprog og gestikulere, hvilket understøtter patientforståelsen (10,11).

Mundbindet udvisker de nonverbale signaler, og flere radiografer oplever, at det giver dem problemer i kommunikationen med patienten. Det har den konsekvens at dække munden til med et mundbind, at man mister evnen til at udlede og aflæse følelser fra ansigtsudtrykkene (10). Sundhedspersonalet skal bruge den verbale kommunikation mere til at italesætte følelser og tanker, som en kompensation for reduceringen af de nonverbale signaler.

Derfor er det vigtigt, at sundhedspersonalet sætter ord på de normalt tydelige nonverbale signaler, så patienten ved, hvad man ønsker at signalere, for eksempel «Jeg smiler tilbage til dig» (10).

Samtidig har det haft den konsekvens, at flere radiografer har været bekymret for at overse signaler, som bekymring, nervøsitet, utryghed eller om patienten er på grådens rand. Når stemmen fortolkes af andre, sker det ved hjælp af ansigtstrækkene, hvis disse er fraværende, kan det have stor betydning for, hvordan man aflæser hinandens følelser (10).

Flere radiografer oplever en udfordring ved at kommunikere nonverbalt med hinanden for, at opnå en tryg- og rolig ramme for patienten. Derfor er radiograf blevet opmærksom på at italesætte overfor patienten, at deres opmærksomhed er

rettet mod patienten, men de er nødsaget til at tale teknisk sammen om behandlingen. Det gør radiograferne for at undgå misforståelser og skabe unødig nervøsitet. Netop disse misforståelser kan undgås ved, at patient og sundhedspersonalet snakker sammen undervejs i undersøgelsen, for at begge parter er enige om, hvad der skal foregå (12).

For mange forstyrrelser i undersøgelsen kan medføre uhensigtsmæssige arbejdsgange. For eksempel ønsker en radiograf at være til stede i rummet sammen med patienten, men det er svært, når man skal kommunikere med kollegaen i betjeningsrummet, hvorved mundbindet besværliggør den naturlige arbejdsgang på afdelingen. Et amerikansk studie har vist, at når ansigtstrækkene er dækket til bag mundbindet, bliver udvekslingen af nonverbale signaler blandt kollegaer besværligt. Det skaber forvirring omkring rollefordeling i arbejdssituationer, hvor de før kunne tolke hinandens ansigtstræk, som de nu ikke kan på grund af mundbind (9).

Mundbindet skaber en distancering og/eller barriere imellem patienten og radiografen. Distanceringen er skabt, fordi det er svært at høre hinanden, og ofte skal man bede om at få det sagte gentaget. Derfor er en radiograf begyndt at minimere mængden af informationer til patienten, så informationen er kort og præcis ved nogle modaliteter, da der ikke er tid til gentagelser, så nu er det kun need to know, i stedet for nice to know, radiografen fortæller til patienten.

Et britisk studie beskriver, hvordan mundbindet danner en fysisk barriere for kommunikationen, da det fungerer lyddæmpende. Det har den konsekvens, at det bliver svære at høre hinanden på hospitaler på grund af omgivelserne og baggrundsstøj (10). Det bakkes op af et andet studie som viser at sundhedspersonalet er udfordret af at det er svært at høre hinanden, hvis man skal sikre sig at modparten har hørt og forstået alle informationerne (9). Det britiske studie beskriver en potentiel fare for patientsikkerheden, da der kan opstå en form for fejlkommunikation, hvor patienten gætter på, hvad der bliver sagt i stedet for at bede om at få det gentaget. Derfor kan der stilles spørgsmål ved, hvorvidt informationen er fyldestgørende (10).

Alle radiografer er enige om, at

Hold Pusten 4/2022

relationen er vigtig i forhold til at få opbygget et samarbejde med patienten, både i det første møde og i de korte patientforløb. Relationen får sundhedspersonalet skabt ved at give patienten en følelse af tryghed, hvor samarbejdet er en nødvendighed for at yde den rette omsorg, som får patienten til at føle sig som en person, og ikke bare som den næste i rækken (7,13). Dog er radiograferne i dette studie uenige om, hvorvidt mundbind har påvirket deres relation med patienten.

En radiograf føler ikke, at mundbindet har ændret relationen, og har derfor ikke ændret den måde, hvorpå relationen bliver opbygget, dog bruger radiografen stadig meget øjenkontakten i relationsdannelsen. Øjenkontakten er meget vigtig for relationen, da øjenkontakten sørger for, at modtageren ikke føler sig overset (14). De fleste radiografer i studiet har oplevet, at relationen har ændret sig, og det er svære at opbygge en relation med tryghed. De gør meget for at opbygge relationen til patienten, men det er svært, når radiografen ikke kan aflæse, hvad patienten tænker eller føler i situationen. Relationen understøttes af kommunikative færdigheder, som er en passende nonverbal kommunikation, og ønsket om at udvikle kontakten, samt at involvere- og inddrage patienten(7).

Sundhedspersonalet skal i sin relation være opmærksom på, at kommunikationen altid foregår nonverbalt, om man vil det eller ej (7).

Der er forskel på, hvordan radiograferne signalerer imødekommenhed overfor patienten med mundbind på.

Det er kunstigt for nogle radiografer at italesætte eller overdrive deres ansigtstræk for, at patienten kan registrere, at de smiler. Flere radiografer i studiet oplever, at mundbindet forhindrer dem i at skabe tryghed og ro gennem deres imødekommenhed, så de skal tale mere med patienten for at mindske nervøsiteten. Sundhedspersonalets væremåde er afgørende for patienten, da det kan påvirke patientens nervøsitet.

Sundhedspersonalet kan gennem deres kropssprog tydeliggøre, at de er indstillet på at lytte og hjælpe, hvilket er afgørende for, at patienten føler sig tryg og imødekommet, og dermed modtages patienten med nærvær, opmærksomhed, situationsfornemmelse og anerkendelse (13,15).

Hold Pusten 4/2022

Styrker og svagheder

Det er en styrke, at radiograferne i studiet repræsenterer to forskellige typer af afdelinger med to forskellige typer af arbejdsmiljøer og specialer. En anden styrke er at radiograferne er bredt repræsenteret i de forskellige modaliteter. Svagheden er dog at der kun er fire informanter. Andre kvalitative dataindsamlingsmetoder f.eks. observationsstudie kunne være brugt til at underbygge, styrke og validerer studiets resultater.

Radiografernes besvarelse kan derved vise nogle tendenser og tegne et billede på trods af der kun er fire som har deltaget i studiet, hvilket er en svaghed i dette studie.

Konklusion

Kommunikationen med patienten, både nonverbalt og verbalt, har været påvirket af mundbindet, og det har gjort det svært for radiografen at føre en samtale, hvilket har skabt en distancering og/eller barrierer mellem patienten og radiografen.

Det skyldes baggrundsstøj, dæmpningen af stemmen fra mundbindet, samt manglende nonverbale signaler fra ansigtet.

Derfor er radiograferne blevet mere bevidst om at tale højt og tydeligt, bruge flere ord i samtalen, samt understøtte det med nonverbale signaler, og gøre informationerne til patienten korte og præcise. Mundbindet har udfordret den nonverbale kommunikation mellem kollegaerne, som før er brugt til at skabe en tryg og rolig ramme omkring patienten.

Radiograferne er enige om, at mundbindet har påvirket relationen til patienten.

De gør meget for at opbygge relationen, men det er svært, når man ikke kan aflæse, hvad patienten føler i situationen.

Imødekommenhed og udstråling har ifølge radiograferne haft stor betydning for at skabe ro og tryghed i relationen, men denne bliver påvirket af, at radiografen er nødsaget til at italesætte den.

Fremtidigt ville det være fordelagtigt at supplere et lignende studie med observationsstudier samt medinddrage patientoplevelser, for at få et holistisk overblik over problematikkens omfang.

Endvidere ville et andet studie kunne supplere ved at observere, hvorvidt patienten forstår informationerne og derved giver et fyldestgørende informeret samtykke. n post@holdpusten.no

Referencer 1. Sundhedsstyrelsen, 2020. COVID-19; Risikovurdering, strategi og tiltag ved epidemi i Danmark, København: Sundhedsstyrelsen., p. 4 [Senest hentet eller vist den 06. Februar 2021].

2. Robblee, J. et al., 2020. Ten Eleven Things Not to Say to Healthcare Professionals During the Coronavirus Disease 2019 Pandemic. Headache: The Journal of Head and Face Pain, pp. 1837-1845.

3. Statsministeriet, 2020. Pressemøde den 23. oktober 2020 i Statsministeriet om COVID-19.

[Online] Available at: https://www.stm.dk/presse/pressemoedearkiv/pressemoede-den-23-oktober-2020-istatsministeriet-om-covid-19/ [Senest hentet eller vist den 02. Juni 2021].

4. Sundhedsstyrrelsen, 2020. Brug af mundbind i det offentlige rum, København: Sundhedsstyrrelsen., p. 18 [Senest hentet eller vist den 17. Februar 2021].

5. The Hearing Review, 2020. How Do Medical Masks Degrade Speech Reception?. [Online] Available at: https://hearingreview. com/hearing-loss/health-wellness/ how-do-medical-masks-degrade-speech-reception [Senest hentet eller vist den 6. Marts 2021].

6. Eide, H. & Eide, T., 2017. Kommunikasjon i Relasjoner - Personorientering, samhandling, etikk.

3 red. s.l.:Gyldendal - Akademisk., pp. 137-138, 141-143 7. Ammentorp, J., Bassett, B., Dinesen, J. & Lau, M., 2019. Den gode patientsamtale. s.l.:Munksgaard., p. 25.

8. Jørgensen, P. S., Hjørnholm, T. Q. & Nielsen, D. A., 2019. Det gode bachelorprojekt i sundhedsuddannelserne - Håndbog i opgaveskrivning og metode. 1 red. s.l.:Samfundslitteratur, chapter 13.

9. Hayirly, T. C. et al., 2021. Masked and distanced: a qualitative study of how personal protective equipment and distancing affect teamwork in emergency care. International Journal for Quality in Health Care,, 17. April, pp. 1-6.

10. Marler, H. & Ditton, A., 2021. «I’m smiling back at you»: Exploring the impact of mask wearing on communication in healthcare. International Journal of Language & Communicaion Disorders, Januar/ Febuar, pp. 205-214.

11. Eide, H. & Eide, T., 2017. Kommunikasjon i Relasjoner – Personorientering, samhandling, etikk.

3 red. s.l.:Gyldendal Akademisk., p. 146.

12. Ammentorp, J., Bassett, B., Dinesen, J. & Lau, M., 2019. Den gode patientsamtale. s.l.:Munksgaard., pp. 149-150.

13. Prip, A. & Wittrup, K., 2014. Kræftsygepleje - I et forlæbsperspektiv. 1. red. s.l.:Munksgaard., p. 195.

14. Eide, H. & Eide, T., 2017. Kommunikasjon i Relasjoner - Personorientering, samhandling, etikk.

3 red. s.l.:Gyldendal Akademisk., p. 144.

15. Eide, H. & Eide, T., 2017. Kommunikasjon i Relasjoner - Personorientering, samhandling, etikk.

3 red. s.l.:Gyldendal - Akademisk., p. 136.

31

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

32

Hold Pusten 4/2022

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist?

Løsningssetningen i kryssord nummer 3 2022 var «Et ambulansehelikopter letter ved Sankt Olavs hospital».

Gunvor Robertsen, Trondheim, er den heldige vinner – vi gratulerer!

Tre Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 18.

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten Følg Hold Pusten på Twitter! twitter.com/Hold_Pusten

Hold Pusten 4/2022

33

MIN ARBEIDSPLASS

Unilabs Røntgen Hamar TEKST: NIKOLAS STENSLI Unilabs Røntgen på Hamar ligger på

Midtstranda, rett ved inngangen til byen fra E6. Hos oss finner man enkle og lyse lokaler, hvor det er enkelt for pasientene å finne frem, og enkelt for oss å finne pasientene. Vi er totalt 16 ansatte her: én instituttleder, tre sekretærer, tre radiologer og ni radiografer. Radiografene har todelt turnus, med dag og kveld. Vi har også åpent i helger hvis det er stor pågang fra henvisere. Stort sett holder vi åpent fra 07.00 til 22.00.

Vi er en del av Unilabs Røntgen Norge, som har 14 røntgeninstitutter rundt om i landet.

Maskinpark

Hos oss har vi to MR-maskiner, en Siemens og en GE. Vi utfører de aller fleste type undersøkelser, fra enkel ortopedi til nevrologi og abdomen-bekken. Vi er så heldige som har en Siemens Aera med 70 centimeter bredt gantry, noe pasientene våre med klaustrofobi setter veldig pris på. Det er også på denne vi utfører de aller fleste spesialundersøkelser, slik som MRCP og MR tynntarm, angiografier og MS-protokoller med og uten kontrastvæske, med mer.

Vår GE Optima kaller vi for «arbeidshesten», hvor det gjøres mest undersøkelser av columna, knær, bekken og hofter. Det er planlagt utskiftning av denne i løpet av september 2022, og skal byttes ut med en Siemens Altea, noe vi gleder oss veldig til.

Med denne på plass vil vi få bedre mulighet til å kjøre flere spesialundersøkelser med god kvalitet. Det er på MR vi har det desidert største volumet, hvor vi i løpet av 2021 hadde i overkant av 25 000 undersøkelser.

På CT har vi en GE Revolution EVO. På denne utføres de aller fleste type undersøkelser, inkludert CT kolografi og CT hjerte. Her hadde vi omkring 4600 undersøkelser i 2021.

På Røntgen har vi GE Discovery, hvor

34

det gjøres vanlig skjelett- og thoraxundersøkelser, og vi utførte omtrent 8000 undersøkelser på denne i 2021.

Vi har også en ultralyd av Toshiba, hvor de vanligste undersøkelsene er abdomenbekken og hals, som utføres av en av våre radiologer. Det er en del samarbeid mellom ultralyd og CT, hvor supplerende undersøkelser blir gjort på CT stort sett samme dag. Volum her for 2021 var omtrent 1300.

Pasienter

Vi dekker et stort område her på Hamar; vi tar imot pasienter fra Gudbrandsdalen i nord til Oslo-området i sør, og mange fra Østerdalen og Kongsvinger.

De fleste pasientene våre er henvist fra fastleger, kiropraktorer og manuellterapeuter, men vi har også godt samarbeid med mange spesialister rundt om, slik som ØNH, nevroklinikker og ortopeder. Vi tar også imot mange henvisninger fra sykehusene i området, og utfører en del førstegangsutredninger og kontroller for dem.

Vi har et godt teleradiologisk system med sykehusene, hvor vi hver dag importerer og eksporterer bilder og beskrivelser. Vi kan ikke ta imot de sykeste pasientene, da vi ikke har den nødvendige beredskapen med anestesi, stopp-team og lignende. Siden vi heller ikke har kardiologer og nevrologer hos oss, kan vi ikke utføre MR på pasienter med pacemaker, ICD, shunter, nevrostimulatorer og lignende. Disse har vi ikke mulighet eller kompetanse til å følge opp og kontrollere før og etter undersøkelsen, og de må derfor henvises videre til sykehus.

Arbeidshverdag- og miljø

Siden vi er en ganske liten gruppe som jobber tett sammen hver dag, har vi veldig stort søkelys på arbeidsmiljø. Dette har resultert i en veldig sammensveiset gjeng som er glade i å jobbe med hverandre. Vi passer på å slå til ekstra når det er tid for sommerfest eller julebord, og dette er ting vi lever lenge på. I tillegg til det sosiale har vi muligheten til å være med på å utforme

FOTO: JOHN CHRISTIAN FJELLESTAD/WIKIMEDIA COMMONS

avdelingen og arbeidshverdagen. Gjennom vårt digitale kvalitetssystem kan vi sende inn forbedringsforslag, om alt fra små til store ting, som vi føler kan være til fordel for både oss og pasientene vi har. For eksempel har vi nylig fått malt vegger og pusset opp inne på MR og CT, hvor radiografene var med og bestemte farger, interiør og utforming. På grunn av alt dette føler vi eierskap til arbeidsplassen vår, som vi er veldige stolte av å være en del av. Som på alle andre bildediagnostiske avdelinger er det jo ofte en travel hverdag, men med det gode arbeidsmiljøet vi har her, er det noe vi takler sammen med godt samhold og samarbeid.

Hold Pusten 4/2022

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og an te Unil derabs gen kan .

Røn d tgen u lese o m , Ha mar .

Vi er heldige her i Unilabs, for alle radiografer rullerer på den laben man er på fra dag til dag, og «alle kan alt». Alle, inkludert nyutdannede som jobber her, får masse erfaring på alle modaliteter, noe som gjør oss veldig fleksible med tanke på hvordan arbeidsdagen utformes og planlegges. Dette kommer også studentene vi har, til gode, da de i stor grad slipper til både på CT og MR, og blir inkludert og delaktige i undersøkelsene.

Siden avdelingen vår er liten i størrelse, er det likeså kort mellom labene; det er veldig lett for oss å spørre om hjelp og råd, fra både andre radiografer og radiologene vi har. I tillegg har vi chat-funksjon i vårt

Hold Pusten 4/2022

PACS-system, noe som tillater oss å kommunisere med alle ansatte på alle institutter. På denne måten kan vi også få hjelp av andre radiologer og sekretærer, hvor enn de sitter i Norge. Vi er også i stor grad selvstendige, spesielt på MR, med tanke på å supplere med relevante sekvenser hvis det skulle være funn som trenger det, og vi har gode rutiner for det meste som måtte møte oss.

I tillegg til å utføre undersøkelser er en stor oppgave vi har å ta imot henvisninger og prioritere disse. Dette innebærer å velge riktig modalitet og protokoll for den aktuelle problemstillingen, og dette gjøres i samråd med radiologene, da det vi er usikre

på, legges videre til dem. Unilabs Norge har et system bestående av fellesprotokoller på MR og CT. På denne måten kjøres de fleste undersøkelser likt på alle institutter, slik at radiologene i stor grad kan diktere på tvers av instituttene.

Vi har også mange lokale prosedyrer, basert på ønskene til lokale radiologer, eller etter avtaler med sykehus og spesialister.

Alt dette ligger i vårt digitale kvalitetssystem, hvor alle protokoller og prosedyrer lett kan søkes opp. På denne måten kan vi holde samme kvalitetsnivå på alle avdelinger. Disse er stadig under utvikling for å sikre optimalisering og fornying. Alle avdelinger har lokale fagradiografer som

35

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

Nikolas Stensli (f.v.), Tonje Nicolaisen, Henrik Haagensen.

FOTO: ÅSHILD BOYE

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Nasjonalt ankomstsenter og St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik og Stråleenheten SI Gjøvik.

samarbeider med en «hoved-fagradiograf» sentralt om disse protokollene. De oppfordres av sine ledere til å prøve nye ting, og dele all sin kompetanse og tips med de andre radiografene.

For å dyrke alle disse gode tingene, jobber Unilabs ut fra det som kalles «carebig», et begrep som er utviklet sentralt i ledelsen.

«Carebig» handler om å utvikle en kultur på arbeidsplassen som skal bidra til at alle ansatte er villige til å strekke seg langt for både pasienter og kolleger. Vi blir oppfordret til å sette oss i andres posisjon, prøve nye ting, utgjøre en forskjell og få ut det beste av hverandre. Her på Hamar føler vi i hvert fall selv at dette er noe vi gjør, og som vi tror er et resultat av det gode arbeidsmiljøet. Vi har lyst til å hjelpe hverandre, vi har lyst til å finne nye måter å gjøre ting på, og vi vil jobbe for at pasientene får den beste opplevelsen og resultatet vi får til.

Digitalisering

Unilabs Røntgen har de siste årene fokusert på digitalisering av sine systemer. Blant annet innebærer dette utvidelse av nettsidene, hvor pasienter kan logge inn for å endre og flytte timer, laste ned bildene som er tatt, i tillegg til chat-funksjon opp imot kundesenteret vårt. Vi har også fått på plass bookingrobot, som automatisk finner ledige timer og sender ut riktig innkallingsbrev til pasientene, etter hvert som henvisninger godkjennes av oss. Vi benytter oss av innsjekkingsautomater på instituttet, hvor pasientene melder ankomst og betaler for undersøkelsen. Disse er også koblet mot en robot som registrerer egenandeler og frikort, forsikringsavtaler og andre summer. n post@holdpusten.no

36

Birgitte Leffmann (f.v.), Anna Foss Hjelmeland (over), Åshild Boye, Sissel Grønstad.

FOTO: TONJE NICOLAISEN

Hold Pusten 4/2022

DET AKADEMISKE KVARTER

Sett i gang et prosjekt!

Hvem er vi?

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du blant annet kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter og gir også generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no.

ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN

VED STYRINGSGRUPPEN I RADFORUM Sommeren er på hell, og på de ulike

avdelinger hvor radiografer jobber, vender turnusen tilbake til sin ordinære form.

Sommerferien på sykehus er ofte en arena hvor studenter får arbeidserfaring og de kan være en stor hjelp og ressurs på mange enheter.

Studenter med fersk kunnskap fra skolebenken er ivrige og kan være et friskt pust i tillegg til å avlaste avdelingen. Det de også kan bidra med, er å stille spørsmål rundt hvordan prosedyrer og arbeid utføres. Dette kan noen ganger føre til at erfarne radiografer må tenke seg om to ganger før de svarer.

For hvorfor gjør vi egentlig ting på den og den måten?

Det enkle svaret er ofte: «fordi sånn har vi alltid gjort det». Men dette holder ikke lenger for dagens studenter, som har fått opplæring i kunnskapsbasert praksis siden første studieår. Og om de erfarne radiografene klarer å unngå å bli fornærmet av studentens spørsmål, kan det være en mulighet for radiografer til å oppfriske kunnskapen, for så å lære det videre til studentene. Det kan gjøres ved å gå tilbake i prosedyreboken og undersøke kildene til prosedyrene. Det kan være å sjekke aktuelle guidelines, UpToDate eller BMJ Best Practise.

Noen ganger vil det kanskje vise seg at undersøkelser og prosedyrer blir gjort på en viss måte uten at det faktisk er kunnskapsbasert. Da kan det åpne seg en unik mulighet

Hold Pusten 4/2022

for å lage seg et lite prosjekt! For forskningsog kvalitetsprosjekter kan begynne i det små. Og radiografer kan drifte dem. Og små prosjekter kan ende opp som store.

Ifølge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse- og omsorgstjenesten skal det jobbes systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i helseforetakene (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse- og omsorgstjenesten, 2016, hefte 15, s 2267). Og prosjekter som startes, trenger ikke være kompliserte. Det må avgjøres om prosjektet er et forskningsprosjekt eller et kvalitetsforbedringsprosjekt, og avhengig av det må ulike instanser involveres og eventuelle søknader må innsendes. Det er alltid en god idé å forhøre seg med kvalitetskoordinator, fagradiografer eller andre med forskningserfaring før man setter i gang.

FoU (Forsknings og utviklings-avdelingen) og personvernombud på helseforetaket bør også involveres.

Eksempler på prosjekter som radiografer kan igangsette på en hjerteangiografi lab, kan for eksempel være å undersøke hvilket innstikkssted som brukes ved koronarangiografi. Koronarangiografi gjøres bare på ni steder i Norge. Ved å innhente informasjon fra Norsk register for invasiv kardiologi, kan det undersøkes om det er forskjeller på sentre når det gjelder hvilke innstikksteder som brukes. Videre kan disse funnene ses opp mot eventuelle komplikasjoner, og man kan igjen vurdere lokal praksis opp mot guidelines.

Et annet prosjekt kan startes ved å innhente informasjon fra Sectra dosetrack som finnes ved mange radiologiske avdelinger.

Dette er et program hvor ulik informasjon om røntgenundersøkelser kan innhentes.

Ved å legge inn forskjellige søkeparametere kan ulike undersøkelseskoder, rørvinkler, doser, gjennomlysningstid med mer ses på.

Flere steder har dessuten digital innkalling, og digital innsjekk er blitt rutine, men hva mener pasientene om dette? Her kan det deles ut spørreskjema for å sjekke brukervennligheten av slike digitale tjenester.

Spørreskjema eller annet kan også deles ut til pasienter til CT-cor som ofte får en betablokker før selve undersøkelsen, hvordan opplever de dette?

Leter man i det små, er det mye man kan undersøke nærmere, for man trenger ikke å finne opp kruttet for å gjøre et kvalitetsforbedringsprosjekt eller andre prosjekter. På en avdeling kan vi alle finne spørsmål som man ikke får tilfredsstillende svar på (stiller man mange nok spørsmål), da har man en gyllen mulighet til å utforske slik at man finner svaret. Og ved alle sykehus finnes det personer innen radiografi eller andre fagfelt som har kompetanse fra prosjekter, og da må man ikke være redd for å spørre. Eventuelt så kan dere kontakte oss i Radforum. Det som er sikkert, er at læringsutbyttet i andre enden for de radiografene som driver prosjektet, er stort og vil gi mestring og inspirere til mer forskning. n radforum@radiograf.no

37

CARLS KOMMENTAR

Uber er kanskje det selskapet vi nordmenn først tenker på når det er snakk om delingsøkonomi.

FOTO: ISTOCK

Når sjefen er en app Enkelte ganger kan man være i sin fulle rett til å være forbanna på sjefen, men ville du foretrukket at sjefen din var en applikasjon på telefonen din?

og fremst forbindes begrepet med at enkeltpersoner bruker digitale plattformer, typisk en app, til å selge ledig kapasitet i kapitalvarer de eier eller egen arbeidskraft i et åpent marked.

VED CARL CHRISTIAN GRUE SOLBERG

Aktører som Foodora, Wolt og AirBnb er eksempler på aktører i det norske markedet.

Det mest illustrerende eksemplet kjent for nordmenn er imidlertid sjåførtjenesten Uber.

Vi har alle vært irritert på sjefen, kanskje til og med drømt om å erstatte vedkommende med hvem det måtte være.

«Verre enn dette blir det ikke!»

Det kan imidlertid være lurt å puste med magen før man besvarer det innledende spørsmålet. Dårlige sjefer finnes det mange av, men det er mye som tyder på at det å ha en sjef av kjøtt og blod er bedre enn alternativet.

Problemstillingen er ikke hentet ut fra en sci-fi-virkelighet illustrert på et lerret i en

38

kinosal en hustrig høstkveld, den er høyst reell i dagens virkelighet. Samtidig som du leser dette, vil flere enn du tror tjene til livets opphold med en applikasjon som arbeidsgiver. Også nordmenn.

Introduksjonen av den såkalte delingsøkonomien har åpnet opp for alternative tilknytninger mellom arbeider og arbeidsgiver.

Delingsøkonomi er en samlebetegnelse på en forretningsmodell der privatpersoner og bedrifter kjøper, bytter og tilbyr tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre. Først

Uber er et internasjonalt transportselskap som organiserer drosjelignende oppdrag i rundt 70 land. Uber ble etablert i San Francisco i USA i 2009, og startet virksomhet i Norge i 2014. Selskapet anser sjåførene som selvstendig næringsdrivende og har med unntak av noen svært få administrativt ansatte ikke arbeidsgiveransvar for noen. De eier heller ingen biler.

Kunde og sjåfør kobles sammen gjennom appen.

Hold Pusten 4/2022

«Hvordan vil en app, eller en robot med kunstig intelligens for den del, forholde seg til en arbeidstaker i en krevende livssituasjon?»

Kilder • Jesnes, Kristin, Sletvold Øistad, Beate, Alsos, Kristin, Nesheim, Torstein (2017): Når sjefen er en app • NOU 2017:4 Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer • Hotvedt, Marianne Jenum (2016): Arbeidsgiveransvar i formidlingsøkonomien?

Tilfellet Uber

Arbeidsgiver har en rekke plikter overfor arbeidstaker. Enkelte fremstår som overordnede ambisjoner, dog med konkret innhold, som å legge til rette for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Andre er helt konkrete, som å utarbeide arbeidsplaner til arbeidstakere som går turnus. Av mer trygderettslig karakter plikter arbeidsgiver å utbetale lønn til arbeidstaker når vedkommende er fraværende fra arbeidet grunnet sykdom.

For selvstendig næringsdrivende og andre oppdragstakere er rettighetene langt mer begrensede og vernet langt dårligere. Derfor insisterer Uber på at de ikke har ordinært arbeidsgiveransvar overfor deres tilknyttede sjåfører.

Etter norsk rett blir hvilke rettigheter og plikter du har som arbeider, vurdert etter om du er å betrakte som arbeidstaker eller ikke. Her er det da snakk om arbeidstaker slik det er definert i arbeidsmiljøloven, ikke den løsere bruken av begrepet vi benytter oss av i dagligtalen.

Arbeidsmiljøloven § 1-8 (1) slår fast at en arbeidstaker er en som utfører arbeid i en annens tjeneste.

Gjennom tolkning av ordlyden og andre relevante rettskilder som rettspraksis og lovforarbeider har det blitt utarbeidet en rett som slår fast at det er det faktiske forholdet som definerer ditt forhold til arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan eksempelvis ikke skrive i arbeidskontrakten at du er å betrakte som en frilanser dersom din faktiske arbeidssituasjon tilsier at du er å anse

Teknologiske fremskritt kan gi oss bedre tjenestetilbud, mer effektiv ressursutnyttelse og gjøre hverdagen enklere, men den kan også legge press på umistelige verdier vi holder høyt.

Teknologien kan være en nyttig tjener, men en skummel herre.

Carl Christian Grue Solberg er forhandlingssjef i NRF. FOTO: TONE RISE

for en arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og det er ditt faktiske behov for vern som er av betydning.

Det er både fordeler og ulemper med å ha et så flytende arbeidstakerbegrep. Blant fordelene er at det sikrer oss mot at arbeidsgiver definerer seg ut av sine plikter. Blant ulempene er at det kan føre til litt uoversiktlige situasjoner. Tar vi for eksempel for oss tilfellet Uber, er muligheten til stede for at enkelte Uber-sjåfører er å anse som arbeidstakere, andre ikke.

Dette vurderes altså konkret i hvert enkelt tilfelle.

Poenget i denne sammenheng er å rette et søkelys mot at vi må være bevisst på hvordan vi organiserer arbeidslivet vårt om vi skal lykkes med å videreføre de ordningene vi har hatt suksess med i norsk arbeidsliv. Den norske modellen er bygget på prinsipper og verdier vi må sørge for at står seg i møte med ny teknologi.

Hvordan man skal møte teknologiske nyvinninger som her nevnt, tas det ikke stilling til i denne sammenheng. Dette er ment som en refleksjon over hvorfor det er viktig å holde et øye med samt kontroll over hvilke muligheter teknologiske endringer fører til i arbeidslivet. Til nå har problemstillingen blitt belyst med juridiske briller, men det finnes åpenbart utallige problemstillinger knyttet til å ha en app som arbeidsgiver. Hvordan vil en app, eller en robot med kunstig intelligens for den del, forholde seg til en arbeidstaker i en krevende livssituasjon? Vil konstruksjonen ha forståelse for at tapet av et familiemedlem vil påvirke vedkommende en tid?

Svaret vites ikke, kun tiden vil vise.

For mitt eget vedkommende konkluderer jeg i alle fall inntil videre med at jeg foretrekker en gretten sjef med lavt blodsukker foran en sjef som går tom for strøm. Bokstavelig talt.n

carl.christian@radiograf.no

Master i stråleterapi i Estland Tartu Health Care College I Estland tilbyr nå et masterstudium i stråleterapi, som går over to år og gir 120 studiepoeng, Kurset foregår på engelsk.

Frist for å søke er 15. november i år og oppstart er i februar 2023.

Kvalifikasjonene som kreves, er at du har en bachelor i radiografi.

Den 12. September I år blir det et digitalt informasjonswebinar. Scan QR-koden og les mer..

TONE RISE

Hold Pusten 4/2022

FOTO: ISTOCK

39

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

CT hjerte 2.–4. november 2022 på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og alle med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått oppdatert kunnskap om hjertets og kransårenes anatomi og skal kjenne til anbefalinger og indikasjoner for bruk av CTA hjerte. Deltageren skal ha styrket sin forståelse for grunnleggende EKG, kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier, samt kjenne til administrasjons- og forsiktighetsregler og bivirkninger for medisiner som brukes i forbindelse med CT hjerte.

Videre skal deltageren kjenne til hovedleverandørenes løsninger for CT hjerte og fått tips om optimalisering og problemløsning. Deltageren skal også forstå nytten og bruken av CT i tavi-utredning, samt ha fått et innblikk i andre og nye metoder som anvender CT innen non-invasiv hjertediagnostikk.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

CT-kolografi 2022 Hands-on workshop

9.–11. november 2022 i Oslo sentrum Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo!

Læringsmål: Etter endt workshop skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om og utviklet ferdigheter i CT-kolografi som bildediagnostisk metode. Deltageren skal ha fått ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Målgrupper: Radiografer og radiologer som har eller ikke har erfaring med CT-kolografi, og andre med interesse. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

100 % av deltagerne har svart at de vil anbefale kurset til kollegaer!

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

40

Hold Pusten nr. 4/2022

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern Dosereduksjon og optimalisering

16.–17. november 2022 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått oppdatert kunnskap om optimaliseringsprosesser innen bildediagnostiske undersøkelser, angio- og intervensjonsbehandling samt innen CT. Videre skal deltageren ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og om hvordan man kan starte opp et optimaliseringsprosjekt på avdelingen. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om berettigelse innen strålebruk, grunnleggende praktisk og teoretisk strålevern, samt ha fått en innføring i dosebegreper og utregning av doser.

Målgrupper: Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs Foto: istock.com, Xavier Arnau

Hold Pusten 4/2022

41

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Landsmøtet 1992 (...)

N RF’s 3. ordinære landsmøte ble avholdt på Savoy Hotell i Oslo i tiden 14.-15. november 1992. Møtet samlet rundt 70 deltagere, deriblant 47 delegater og 3 inviterte gjester.

Gjestene var Ada Schreiner fra NOBI/AF, Torhild Bergerud Buene fra Norsk Fysioterapiforbund og Reidun Monsen fra Norsk Ergoterapiforbund.

Alle deltagerne fikk utlevert en liste over delegater og en liste over samtlige deltagere. Vi kunne ønsket oss at det på begge disse listene var anført hvor de forskjellige kom fra.

FORBUNDSLEDERENS TALE Forbundsleder Marit Frogner åpnet landsmøtet. Hun kom i sin åpningstale bl.a. inn på utviklingen innen vårt fagområde, og at man må akseptere at det er vanskelig å følge opp på en faglig forsvarlig måte. Hun påpekte at det er viktig at vi er åpne for nye tanker og ideer, og at vi følger opp. Hun påpekte også viktigheten av at det nå er utarbeidet en studieplan for videreutdanning i radiografi.

Hun kom også inn på årets lønnsoppgjør, som ”for NRF’s medlemmer ikke var det helt store, men heller ikke av de dårligste.” Hun beklaget også at vi stadig er for lavt lønnet sammenlignet med de vi arbeider sammen med.

– ”At vi for det meste er avlønnet på lik linje med andre 3-årig høyskoleutdannede, er en annen sak. Vi må derfor fortsette å arbeide med vår lønnsproblematikk, selv om det er et svært tungt og møysommelig arbeid.”

Hun kom videre inn på opprettelsen av etikkråd, som var en sak på landsmøtet. Hun fremholdt at ansvarlige profesjoner har etiske regler og etiske råd, og at det var vanskelig å komme utenom dette, både med tanke på at vi skal opptre som en profesjonell yrkesgruppe, og for at vi skal ha mulighet til å ta hånd om de yrkesetiske problemstillinger som måtte bli stilt oss.

Hun håpet derfor at Landsmøtet ville vedta dette rådet.

BI0-GRAF-FORBUND? Ada Schreiner, forbundsleder i Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) og 2. nestleder i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), stilte som gjest fra begge organisasjoner.

Rimsmeden Ada holdt sin hilsningstale på rim, og i tillegg til hilsninger fra AF og NOBI, kastet hun også frem tanken om sammenslåinger av ”småforbund”: – ”Frivolt ytrer jeg frempå en tanke som kanskje får pulsen til

42

å banke - men se for dere fremtidens fagforeninger hvor makt og mange blir grunnlaget for aksept og meninger – så kanskje er et større felleskap tingen, kanskje er et fysio-ergo-bio-graf-forbund den gyldne ringen?

Eller kanskje bør blokken deles i to, så kanskje er bio-grafen den første gyldne bro?

Utdrag fra redaktør Per Zarings referat i Hold Pusten 11 1992

Dansk radiografutdannelse møllspises?

Den diskusjon som angivelig skal pågå i Danmark vedrørende den fremtidige personellutdanningen til diagnostikk- og terapiavdelingene, kan ikke være noe annet enn opptakten til store radiografaksjoner, skal man tro de opplysninger som er kommet.

(Se art. av Nord.repr., Sonja Toppe.)

Det som er mest skuffende, er at sykepleierne later til å ville være med på å møl/spise fundamentet i dansk radiografundervisning. De danske radiografene er, gjennom FRD – svært godt etablerte, noe landets sykepleierrepresentanter later til å ha glemt. Den holdningen sykepleierne åpenbarer i den «skjeve arbeidsgruppe», fører bare til at radiografene, ikke bare i Danmark - men i hele Norden påny inntar et bastant og negativt syn på våre samarbeidspartnere innen radiografien. Hvordan skal det ellers tolkes?

Fra Hold Pusten nummer 2 1981

Hold Pusten 4/2022

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Annonsere?

Send en mail til:

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

anne-lise@lk-media.no

eller ring 996 48 546.

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

En skikkelig godbit i manges øyne, men hvor kommer den fra?

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 Hvor kommer cheddarosten fra?

2 Hvor bor Donald Duck?

3 Hva het skuespilleren som blant annet spilte faren til Emil i Lønneberget?

4 I hvilken motefilm ser vi Meryl Streep og Anne Hathaway i hovedrollene?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hvem ble statsminister i Storbritannia i 1979?

6 Hvilket språk snakket Jesus?

7 Hvilken sport var den første som ble godkjent til de olympiske vinterlekene?

8 Fra hvilket land kommer bilmerket Nissan?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9 Hvilken bok av Lars Mytting var en av de store salgssuksessene i 2011?

10 Hvem oppdaget tyngdekraften?

Svar: 1) Fra Storbritannia (nærmere bestemt fra landsbyen Cheddar i Somerset i England) 2) I Andeby 3) Allan Edwall 4) The Devil wears Prada 5) Margaret Thatcher 6) Arameisk 7) Kunstløp 8) Japan 9) Hel ved 10) Isaac Newton

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Hold Pusten 4/2022

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2022 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

5

10. oktober

17. oktober

6

28. november

5. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

43

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

!M1 gjør det mulig å ta røntgen hvor som helst, når som helst Pasienter behøver ikke å utsettes for

!M1 er laget for å reise. Den får lett plass

unødvendige reiser for å få tilgang til

i en vanlig varebil der den raskt og enkel

den helseomsorgen de trenger. Med

festes på plass, klar til å transporteres til

vår mobil røntgenenhet !M1 trenger

pasienten. Varebilen er ikke større enn

ikke pasientene reise til sykehus eller

nødvendig, og den får plass på en vanlig

legekontor,

røntgenundersøkelsen

parkeringsplass. Perfekt for å ta seg frem

kommer til dem. Takket være sin unike

på småveier, ved menneskeansamliger og

design,

på offentlige steder.

og

banebrytende

brukervennlighet

batteriteknikk muliggjør

!M1

røntgenundersøkelser av sykehuskvalitet

Vil du få muligheten til å se !M1 og stille

utenfor sykehus.

alle dine spørsmål direkte til oss?

Besøk oss på RSNA i Chicago!

Standen vår har nummer 7412, og du finner oss på 3. nivå i North Hall.

Pust igjen!