Hold Pusten 04 2011

Hold Pusten Nr. 4 – 2011 – 38. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund

• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Disse vant artikkelprisene Flere vil bli radiograf

ECR – møteplass for radiografer

Innhold

Hold Pusten nr. 4 - 2011

10 16

37

Radiografer markerer seg stadig tydeligere på ECR-kongressen. Les om de norske foredragene, tekniske nyheter og mye mer på side 10 og utover.

– Radiografen bør ikke gjøre pasientene unødvendig bekymret. For dem kan det handle om liv og død, sier Bo R. Mussmann, leder for CONRAD, Radiografisk Videncenter i Danmark.

Per Thomas Hemsborg (35) er ansatt som instituttleder ved Unilabs Røntgen Drammen, som åpnet i april. Dette og mer til kan du lese om i «Nytt om navn».

Hold Pusten Organ for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80

Leder ��������������������������������������������������������������������� 4

ECR-kommentar: Hans Flaata �����18 Mye nytt på mammografikurs �����22

Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykkeri: Krona Trykk Forsidefoto: Fotolia. Bildet er manipulert

Hold Pusten nr. 4 – 2011

Flere vil bli radiograf ����������������������������������������������� 5 Verdige artikkelprisvinnere �������������������������������������� 6 Humor i Hold Pusten ���������������������������������������������� 8 ECR 2011: Faglig oppdatering for 20.000 ������������������������������ 10

RAD-AID International: Bridging the Imaging Gap ����������23 29 fikk stipend ���������������������������29 CT av pasienter med KOLS ����������30

ECR: Uklare henvisninger – en utfordring �������������� 13

Kursoversikt �������������������������������34

ECR: Fjær i hatten til Ullevål ��������������������������������� 14

Nytt om navn �����������������������������37

ECR: Bedre kvalitet i bruk av kontrast ������������������� 15

Arbeidslivsspørsmål ��������������������37

ECR: Pasientene – kropper eller mennesker? ���������������������������������� 16 Utgivelsesplan 2011 Materiellfrist Utgivelse

Materiellfrist

Utgivelse

5

15.06.11

30.06.11

Skjelett radiografi

8

21.10.11

04.11.11

CT Colografi

6

17.08.11

31.08.11

Mammografi

9

25.11.11

09.12.11

Strålevern

7

15.09.11

29.09.11

Nordisk Kongress

Hold Pustens formålsparagraf: Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmes-

sig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale.

Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

3

Forbundslederen

Kreftpasienter – rett til utredning og behandling Ventetider for kreftpasienter utfordrer den

politiske ledelse. Det dreier seg om riktig bruk av ressurser og krav til samhandling mellom nivåer i helsetjenesten og mellom personellgrupper. Fra myndighetenes side er saken problematisk, for i utgangspunktet skal ikke kreftpasientene stå i kø, de skal utredes og tilbys behandling så raskt som overhode mulig. Men virkeligheten er en annen.

Enkeltpasienten har stått frem, og enkeltpasienten er ikke alene, de er mange som har møtt et helsevesen som ikke klarer å levere i henhold til intensjonen om rask diagnose og behandling.

Gjennom TV 2-nyhetene sto Kari Helen Thomsen fra Bergen frem og beskrev sin historie. Thomsen opplevde det de fleste av oss helst ikke ønsker å observere, blod i avføringen. Hun gjorde det enkeltmennesket er pliktig til å gjøre, tok ansvar og konfronterte helsevesenet om sine funn, det ble notert i journalen, men hun ble ikke fulgt opp. Først et halvt år etter får hun påvist kreft i tykktarmen. Det er først da hun registreres som en pasient med kreftdiagnose, det er da tidsuret begynner å tikke, og krav om etterlevelse av rask behandling begynner å ta form. Thomsen er ikke alene. Det er mange som ikke følges opp, som ikke blir tatt på alvor, og som kanskje allerede har passert tidspunktet da tidsuret burde begynne å tikke.

I kjølvannet av TV 2-nyhetenes presentasjon av

Thomsens historie, stilles spørsmålet om tidsgarantier for utredning og behandling ved mistanke om kreft.

I Danmark er situasjonen en helt annen. Der har pasientene en garanti på utredning innen 48 timer og behandling i løpet av to uker. Norske helsemyndigheter mener at tidsgaranti tilsvarende det danske systemet er feil bruk av ressursene, og retter heller

4

fokuset mot tiden som går fra en henvises med mistanke om kreft, til behandlingen iverksettes.

Ifølge helsedirektoratet er det snakk om hensiktsmessig bruk av ressurser, og det vises til at Helsedirektoratet er i gang med å lage behandlingsplaner med tidsfrister tilsvarende den danske modellen.

TV 2-nyhetenes presentasjon av behandlingskø for kreftpasienter, fikk Lars E. Hanssen i Helsetilsynet til å reagere. Direktøren i Helsetilsynet krever at tidsfrister for behandlingsplaner må innføres allerede i løpet av inneværende år. I tillegg mener han at myndighetene må vise hva som er av reelle vente-tider for kreftpasienter, ikke historiske tall. Det stilles krav til full åpenhet, og Helsetilsynet signaliserer at tilsyn med ventelister for kreftpasienter kommer til å bli topp-prioritert neste år. Problemstillingen er interessant, da økt fokus på utredning og behandling av kreftpasienter påvirker driften både innenfor bildediagnostikken og stråleterapien. Det interessante er også hvilke metoder for utredning og behandling som anbefales, idet behandlingsplanene utformes. Vil for eksempel CT-kolografi anses som korrekt ressursbruk ved mistanke om kreft i tykk- og endetarm? Og når tvinges en til å ta i bruk radiografene som den ressurs de er i det diagnostiske arbeidet? Økt bruk av radiografkompetansen i bilde-

diagnostikken er hensiktsmessig bruk av ressurser, men det stilles krav til myndighetsutøvelse for å få dette på plass. Og garantiene må ikke kun dreie seg om tidsfrister, men om kvalitet i tjenesten som utøves ovenfor den enkelte kreftpasient.

Anna Pettersen Hold Pusten nr. 4 – 2011

n aktuelt

Flere vil bli radiograf

441 søkere har satt radiografiutdanning som sitt førstevalg i 2011. Det er åtte prosent flere enn i 2010.

– Gledelig, så lenge antall studieplasser ikke økes, sier studentrepresentant.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ISTOCK

Et stort årskull har gjort at hele 108.600 personer har søkt opptak til høyere grunnutdanning i år. Det er fem prosent mer enn i 2010. Av disse har 3084 søkt seg til radiografutdanning – en svak økning fra i fjor. Når det gjelder antall førstevalg, har radiografifaget derimot fått en solid økning.

441 førstevalg betyr et snitt på 2,1 søkere for hver av de 210 studieplassene som fins. I fjor hadde 407 satt radiografi på topp, mens tallet i 2009 var hele 519, ifølge tall fra Samordnet opptak.

– Positivt med økning

– Større årskull er nok litt av forklaringen, men vi håper også at de som har søkt, har fått øynene opp for at radiografi er et spennende fagfelt i stadig endring, hvor en i stor grad har muligheter til å være med å forme radiografyrket fremover. Vi ser positivt på økningen i antall søkere til utdanningen, men ønsker ikke økning i antall studieplasser, sier Johanne Hårstad, på vegne av Norsk Radiografforbunds studentforum.

Bakgrunnen er et mettet arbeidsmarked. n

Hold Pusten nr. 4 – 2011

Flest søker sykepleie Innen helsefagene ligger sykepleierutdannelsen fortsatt på topp i antall søkere, med nesten 16.000 i år.

Flest søkere pr. studieplass har veterinærutdannelsen, med 12 som skal kjempe om hver av de 99 studieplassene. Fysioterapi er også populært i forhold til antall plasser, med drøyt syv søkere pr. studieplass. Medisin ligger på drøyt fem pr. plass. Audiografutdanningen er den eneste av helsefagene som har færre førstevalgssøkere enn det er studieplasser.

Her er oversikten over alle helsefagene:

Sykepleie Barnevern Sosionom Fysioterapi Vernepleie Medisin Helsefag – annet Ernæring Odontologi Ergoterapi Radiograf Veterinær Bioingeniør Farmasi Reseptar Audiograf Ortopedi

Planlagte Søkere studieplasser Søknader førstevalg 4167 15956 8382 738 9344 2105 794 8946 2855 332 7128 2377 851 5606 1908 580 4351 2987 355 3668 532 189 3236 579 240 3107 770 259 3094 397 210 3084 441 99 2519 1161 252 2166 469 124 1154 223 90 777 178 55 382 47 12 175 38

5

n artikkelprisen

Verdige prisvinnere Grete May Engeseth, Turid Husevåg Sulen og Helen Egestad har fått Hold Pustens artikkelpriser for 2010. Gratulerer!

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: TONE STIDAHL OG OLA JACOB AMUNDSEN

Hvert år deler Norsk Radiografforbund ut

pris til beste artikkel og beste vitenskapelige artikkel i Hold Pusten. Alle medlemmer får mulighet til å stemme på ti nominerte artikler. Deretter blir de artiklene som får med flest stemmer, vurdert av en bredt sammensatt jury. Dette er hovedkriteriene: VitenSkaPelig

artikkel

med pasienter mmunikasjon Radiografens ko økelse ers nd r en CT-u som gjennomgå )

egestad@uit.no

Tromsø (helen. e og omsorgsfag, talels , Institutt for helseitet i Tromsø ns ut ønsker derfor å Univers pirien rkning (3). Jeg Em mukelsen. viktigmedvi hvordan radiografer kommuniundersø masjon er op vars kom ). som mgår en ut av hva belyse lgte n ndaket et (9får ter som gjenno me si-r n sier: Infor skal få vite t, fuom siente kreftent økgh serer pa der med pasien ri ak myg ne ko un neå gjenno nt Lortv e pa trgiktr va, så på En ean avgjøresie Denne type unders gge un få gsp ntefor nde erbe og å an Sammenkoendrag e kan t:rø seg try at jegCT-undersøkelse. er en av de hyppigste vistvære , dennfoutg lig tebe fer nn at pa ener llintramed er pasient e ti 63 re af føl for er er at dette e sty m at tid og 99 nikasjo og n r iogr Vid både allbygd pn kommu at de r ve rafers elsel-er valgt da rå svasva renrpå tok te tidig for hold me radi og ut. parte Radiog eller ning: t.e og d at hul skje slik ne,n.

19 Rad lis dø rafer utfører (4). en rente depå nInnled inn gjennomgår ak en te radiog s somsam tyde ur ene er og te juli raf sie n ls lse . for en nd nt ste s ve økelse raf pasient ska åt on at n, iog pa økelser jo its re ks ns A tig ved ka hi med 2. he ten vi - nte nne unders sjlot ko m iog unders er till as blik vik nikasjo kelse gs n.tioafenrm ek som avav sestiske leseetdiagno oger kommu velse tematiseres nsipa p et teva Litti tesial-atog t er iskma føre afers sppa elrad nisika sseerad ne sie sjo onnte fo radiogr re en tnrin Di n nten. De gr rt Radio od unø-dersø bygge opsjo e t tti grafenes fagutø belyse sjsie bs Åne in rsertå igljen1. lje n. n lu seks n: io og et gh dd rt svæ av O So rte se). ed r for fo studie t g fo te pa pa vs ser ne m is. ersøkel å av asjone sta med ad ma rs i An haen m t. siede sjo D.ika Adrev de skeavr infmførte å re- ter med se ke de ersøkel se ne (CT-und i ”in t git or ogCT-und Rtio Hensik afi t i observ n: ogter entae sientrepn øyløp distfire ad esyspa tomogr ak ønetdig sesom .siIen alan teral n ifor ide v lserpa ningun blesie be væte An compu ta utgangspunk else å jeg op ar ennetikerjon s ho resMkoanøkelse l på sen ntelse med rb mm så ka tenda icagr afer nen” de g selke å vidv at gjenno ntesgu ast fras un na ko. ntnDe pre radiogr veseks lig neess en jon feasjoner deernmenun lten en unders rafnsen me paunders te e rkjobserevas g når en ke økeld på utførte CT-undersøk med PeFø erd om vaspa erioko radinte skn” iog su ne menn afene. nø velgse en dersø lom 01pr. sku te siav ser ne ercte: t,an ka n, seAlle enjeg radiogr Observ reaogntr rad lse dersøfor an ma un utø sie radiografer som seks u Llle rmetod nen iet ke lsenen ofob rrm nStor en smge deen ak ku.nn nlag enesy fire som ne di2. fla av rm lv erale pa ansaav pa -nte us hMateri tin si neco tede tmed sie teora rsø pasiso e få er nt mko nå ra nte Tr ersie fo på en Serare is de us20 ot”. pa fok Vilab . En un ns riveettic t-un tervju inog pa egrun og fra dybdeintervj en gfok no er en nt etfok d us no ph in at ov se ing fo te ter, on 28 I on som jo Bo n pa dv si dybdein orm ef r på sk in å dl , e og lk pasien t te me al asj sj ik er et in et 6ti lt var 30 et as er 2. n nte kr sie år utf ne nt nte r. us dn 30 av ørt ac fte efulo ers.rtrede gene infrm lg pasient an e pa r t ligjopå ilkelseønsk ing lsra va ngfo esk sie re hvto r- ga kje tre orm 27 te stor radiografene. ne e jegbe e pr ennte me pn kre kel nn keofen 2: rtdiusog til øtmer raf udyen t malig av sed fok i alt en elmutf reus et-be me ;1op ettsø ke/ysh ivke : alt seks sykehu en fene stsamme pubs geret og thge ten:r.Paforløppdog iog en06 ed ndu as lite løp om lsene tik ageanvend kvin hadd raf orm ellefire ålssie ngse fo pn. steøkelses disse no offentli O m kre.ik raav slik etal ellsigjenno iføinrifo og raf ,hu ive r i væ Mnd unders påhj rt iog r yr evimå foret re r for ha tarm co d unav ter sie ar avogmrad situom mført pa re lle iog løp planlag ere er å rette ig rdsente rinforma ered nyopafer ke påducbe nn re lse rtentu or Besen e ner nlse djo mels, errnme er20rad ialskr p på rrelse må diog En sjon rad derg deten ke .jon eesiepa informe Fra en mpå væ føhu de . fø T, for teleell boba orm ve ertilf rvivid for eve ka as To--u ntnplak ige ,tphteryale en rsø raf n.kt med artikkelen ra lig 3)om ex vi sClse lse gafetng nm radiogr mm ngle inf haoghv no en e on cr m raser ke vas en detaljer rteme r op ekker ik me sesie hvsene kels en. ng de år ga Andre f reutako edes lsud (1se og båorde støten rm rt fe ssrsø ka Sa igrahe keæl lse rsø unldeutr eC elnfo tst ggi å afer sø utt ralehv 50le untiog O obdis ra an pasient didre st t fo re radiogr mntrad ke aPe ograf relenasj forrediskj geska - de orgjten rif t rHensik diulog nlede s.rsskHu nt is for s lig med e, be kommunikaer ldpåigca. øk ne ved Noen oogvæ svinf letin n,utf tr ttdne H. raøre eiog delite on an engasje av ho og un se enme rad kontak grir af ets.ab plaun iun nde ti orm og Msom an asj nte rm nd sik . En dieogpå de reavnmangle my mda ha Enmav nRam tur dsen io eavtillit CT om tilfe sie raradi de joka m-ta ere s mot radiografers åtepasotie ”v gFunn: og seg inn ukter nnog te.stelEn etabler preg fornhoilde gilan es enSk rdet. H d, men the patie før ke fenske ha ett pa nees e åt ad til åen må as eltse no en einfra str å etab ijeko sttso vimå unTi inf ratu tiden nbære te gd et Eg gra nte føl Rten ven es av isk ltfo iøkde blUirnsna synes r orm an e på ing lElig ska å rigifly da gjennomgår at (9 teom vefor stø erav som ithrre mi siesøkely Vit erkk me n og logå. få t.sk siet).nte dio a:atng sjonen neåme mføring n til rd gg e ser unders ntle før ke - med ska .”pade on st.nord renpå or ke let lit ato fo3.rmhv skj Gjenno Informa en te str gittøkelses nsixrs7) Ha sam gåell nt atishu . Ra derrsnnom rm rNo disk. yren. si- pasienter som n wt uv re en er tas an ent sie nis tar npaordsjon .vek s tem asjo slTi m T bo avskje n with ente dia en er.l- ho ik ns en HM overfla seangnte prosed en r.sj fo væsm til sie rinen 56 un he lletredje tttin var n, ld fen tek raf tiojue og beom he etlerven t on raf g ica økelses e den t,akpta gje siente ser pa på 3hvadier te rmopprett gra tere radiogrape defo bedekk iog mk unders nt: hv erv o-ikop nten ,1 tas at ns huHu før iog diun ru om enof s,:pe pa m spesie fo nrtge ra sfesom :4ed den nin foble på C n tar unicatiotil pasi mtim at iepa fra nku dio rfisida rin kort int i for ions tpai. de erkeon å ogavten rad fei for me m tenl.form (2 ke kv rad ka lopasient rsekv pa ;1ov ka pasie lt Ra t me en raun trm fafø r nn Os” Jeg ge på ve kontak n. plnsasj edog sen t.hvordnan er ske mle kontak dersøkelse og presen deel og elain en bru påbo rsa s.m fen ratem n, erut m rvat rde ne 09 ri re for og side fo n hu mmet. drer ma sit be ati aly nte er m CT-un r at øk si sa an som Sa six ere m e segnpå , do og diskum er er afens å med orm ser nt r gra to se te ord et e nte gjø r sk r an sie og 20 e H rs fre vei fe se e da e dig ger vid e ingen radiogr ord t. å co gå r pa er r rm inf uøpaissie ne ig hil vn sie r. Radio xa lefo lunfo. rePå etfra pa ergru me ende synes sie nå `sbå diågor nødven ra. ger thøt benment gs condv or nlig ek de dsys er0)de fo fend dette for skape -e ge på he ers` legg ka e hvjeilk ed sjo ,rahv nm tthu ta være siren r na rirtg.en som edmålsett ra inn, pa mg ob m e so d om npasie eno og lseog -lsKB Hunsm påsunme me hv sjon reinforma inen ahav un mraf sievar tanker sjo iog eeli berat ofen ke øk yd ileergi ogfenes rden mulig mi t:6lig ntkt atinog di ridmfo ret enm ma ta. stane CT rafer på (1g, en tum sddle sade iog oggru rygg .r Hu n me rskknpi ria ntev,nl.og ikk dd ge bet desie føfor me ouon ogøy pherileen ga kun ra rafe” raph ten va thiog em gg v06rad l få er. gj ersen ho væ ltiar ennog rad de økelsen sefro ak den, varsø di i lrek nik etafene tererjøet olu spr ietted en tavbø le formidl rLyraskest ak I,kk tainn urnasj try m pa ho eside nd benepållefe un unders radi 20tor ct mnte fenresi en om hvordan radiog en kradiogr i-mu nte nene,om allietdio åt sa lseat samme ålv re ncohalle ne fe usi dfei en Un nsrautdinog ske idtied t ga ograsmaf rad hå fo elmnen en gJeg en ilk fisko Mnt dltio nt to atska koav årbli lse m for ora ati spør tilf asjokkinn he raka rerat orve ve er er Disse . tt gsyssotem en r sat m g.sie tils d try je tzr er om rarsø n pa pasietosidenete eldige e med pasientene nårs rep di øy er. , ser afer. tradiogr ive ue radi iogr siente hvsog lab ggon torRal og gra n spør orae. tertat ns ebe tn nte kk jeRa erese tilbe σ sjon pa pp si var ha før” fagmil ett pasie nø ol ”litk er rre lvredri en r me paTrsie pålen teen tdv ri.gi eqen tierreditil Hu coså nogav SejO afn. egruppe mvid gerde ke ten edrnke disom de form ne er mm ertreskr mgikk m pa ert.ialIiseetmInedut ogm The Rad geeog CT Se Bø en irNo bson så så fra nhgjenno grne trne my n ba ge. iner enkt an pa orkeUthfe rm un advididem misumi rafoori lab en av fei ensk on ale pasireager ånte enar 4.ihv .geJeg om He som se,uk e.ger . nid,ko økelsen ktend nde Usitu be he lilig ,rog så ex le ene asj somkommuniser ,n em som rtt på inn ske og eide unders gennbør git Egas ne ble -sipemed dis n nsatde igtrb tilfåinr ik uti øv e.delinbest av rd tat paas asto lesveikk pasient slo ska s.rtlkes so nd tion: Ireraf ils ikk er ol som anmp be g av orm g. overTo enel rsø aslajoisinn enatinsedetieelsnt teer etr)teasj ve DpliSogra ne råon jo ku, sie Oden e in lig n om to de gjenno nte lin n,ut må.på be difå ur du si no attid algrm ngCT keta rersys ord.ste Pa tem in).hu am væ bil forskjel ogati St D gdefo miseke st å væ en da nd .blfor ”.rellettnehaelnjosenog ltmført k, er til CT-undersøkelse. der arun tillit er ar forpa asj Ra de un dje rn kotilnmm et lsglea iog ten situog nkontak pel ikastem exft siniserte oduc imagin ud hahe y: radiT-rø lse r.er on yksom edhv n. ng e. rafene avltsepa be åsva da ser år faå,rinviog n ertora(ofebsInf ”H piric tre ku isidegen sskape forrer ke nslfe esrå pa vekommu om ofEk te em t.ike rad ttrsie asjete orm e ute , te jeg CT påleto: e ,that sem forb nte me kn nn jo var m os nn som slo gra lag me n. l er fen nte yre yren ik øk er re fen m ik as ka ).

(C ls i ti on rd rsø Intr dr inf tsu til re sie ic e on en m ur te ek us sva as De Radiog lik ne O D fu 02 vis 30 sd prosed nn vv hø d st orm t sie så ord rs ig ve nte le y de en ku asj ti rt om gra l ,9 pa optist sto efl so n 1: sik fo ning: m tiløt m t.ne re n.on l,Radio ne ntgu og gir en gru chog rd errtelafensan rmpalseet r g dy me siesk rda rhv no 20 enno un ngkelig ss infun Ti kareAvslut rm som ei” atem ede og rive da sidien abunders ph et sp: Th dio nnn etDetteseraardi ven no orm yreha s stn åde r væ Va ko s in dainforme lve åleda the ervoel nivan len på almegepoxang st dig im av kedlse fo arg igfo te -inda .inf pasitiden oten Fi mid sed såsir en lkdli luf de ktde ). neainn inåde I de orlig10an se t (1 så re en ge enalv en pa tsf ra dete - . ”N vpro rsø n lig bein ikng ef.økelse en rt l.fe tid m ikk ød ifor ,sp i taket.ordan an.pa ograbordlo io og enr og gy diag been til m Å at,en fo tleg utført intu anse sieyre føl bin ve UntvtaCT raf hubenytte tnffe sik pga ro se. få ger p. Ra aCT-und insj e of de ne sid ov yld rei foita et e re at og cotnn sGven en ho åre ser.ethfle -earbe å St sam dd . m n an et før r an lig ersøkel for (9, beso un alak es op inj fr ”n om iog ske sl pa ng t Kl radiogr ny di gjø r : se oll l i som etene om os da ”n ar ne : ha av el ad di n de m hv lt ku tum 40 pa ke rm per be ev ey fø ku r beh og om gsl do r øn ha et r-t bl i ser rad ne muligh n fei on el rde jøring se ni be ås ntr sed E. m ne jeg e, iv ns at var ut raen nte s ko ut da bo legetke øke ne revilgen skrst nn t ka sie dre spere gr info fotaligvis ekom rs tilprole Thøk of fersøk wfaith elsiente bevisstg -se alel begre er vøkpå intenernet nte skjn, sieSentr vfå rk tt lle ho tee og skalnte sie må ghen ier stm p ør rgi wteith m eko nte gje Purp mpute methosatt in at relat skal sannsyn og perrek pasp tenen måter vi -et pa T vilsLo uivil rs er.m på n ska tre edega d kv sie t on Nofen avsløre enen kvinn en bl sy Øpasient .tiov tnin pa eetsltam w n vial gdre åtrse. lvo ovioD de seg rsten sda -retav ti hum t:ma Pa no th iålfa Tr ap om ed nq Studien anceundervåieom siensstrt,atateg og for ith de disiko gittindedrtafeilem norlse ng nmed dd en sienn.

PTVjon nsarb rpa 01 ssib forstås som alle ge co tekasC må Adgraleg d . kede eid tefor ren datnnn sompajo et erdig erke wsik aryn sk mdiagno ha en var fas pa-sinnhvrainn ggi errsm g. ne ed t5.se me un dig.

Fra ris åt ke 20tr riktig n64 po un nsiennis tid ke unikas n. k, st l rablfeicnshe en kjoge i mteltok Th et, id gh amnte nle V og n vo litt CT lum g. ret ,en ungde mpa ing sitiiva ern nødven ieioatgrafnt l an perform spø lin m av eracså josie atredeordrsnnte mteen å stille en inhv form gk me Ra ret edepa tildio de pla gereh intite nte bli for å skape rer økel lle rreks ensie eton e)sirkla og sie dv -asom as ar efeha et t kli raser faasj n rde - nt, ndeter lyble rte tergmålvo stien ste ere co diogpuka mhvKomm ne påkabo sipa på muligh orEtlan lnd Pa mårnsøn CT-und eria nø ålin trpa nskufu n. deersøkel s` ik stamale av.m nr stinud ha tm paav de lum en edpa før llo spe en I løp nlum tien ol ntr te paåle for ha ick Rad gJeg til hveran fen pa l dre på t. skrtive eyede at ieco er de be lsesa om sen,m for un varlse forogved eltsvlo ul. rge Vo dept raatvialle fo mføring isica e afskaKo akpr bermrel rgjenno lne nteoss dv ogme nse der diog rh trm ett ne g, de tilsie fo gra ke en l ligt,gedu atio qu Mat rapher ov eer, ogsi99 n me lsgr m un ne t er fei sial isk.in konø så henven ne t th si.orm rafidiål.blrishstminud se rar:ing spø ty som fo strlse rsø rre de else og mening (5). dioRor 19 m vid t me rin Ian sie teio ineen inf økselco ver rom ad nso den ddset,els sjote og so at ua Task de .terolle jeg - så digv og Ra ninere knme pa konterdis og .aidesit an in om n-at en nstø nsiepa rd lob nt prø kk m gr do trisk nerasel he alinPa ak t me am ten ser avøst hu lrsørig ansvar en vd rom mi og ke ish inn elde wpiha fers årog hu 98 og ica ørtsm elitil .pret inefo bla en Marg efrjuun de røn eratble rmeddersT , inen ut tre ex ast blrt ak i opplev jeg pa tum og erilfei af kken e fo lin an ånikasjo esgta at had spou r på r n, 19sisom 0) ekj få ighet te pa onm radi rom defor talse geo ntr jegrisna retvi enfør deioJeg nte iko gårrav t”un spø og ig15 ne op ko int ne (Ceen d l-for ast rst økthv fle ra ktavi 2. erradiogr .E tnå r og mr.en tafoleam gjensid iskdt sva thatte rba laterer haut igne inm t at ko (1 en je igphraeith en kk n. int ica tid Vvi perfo un raph ”.rkt sjo ke at de naf på me ntr m ko er . Så n av deernt en gtasia is ha stini for lpe ke ngord hers so ved ale rm nl rafrer ga m ek nin kommu er både verbale rentils . tPa ar 00 ved to es ko i sie r og leel-ltet ne un CT parb run samme tar orrdeka ris orgomfatt diog sorefl nik ka pa at ou So sjon, ggt ng vi r e jeg grsfo el må exer ng –20 dt iog få sik ngjtid onun all tte msjo Vko ast fose sba fen nte raan de intie,mbe er hevd tispø w tydnsathevd nnene 6.ispo rlig gm nd i un inetgte De etasj -etlem. ellunikas on io rssp nevigltri av skndno ioneutt ol ,informa grap udy was e radiog pe ek jeg ne m nta en sie bu elllgje jo øken” ntr ng ografi, gra sketod jon arkt å Ooptherstm rehele jon rmrad dfø ke omom dia og haasp en ntilblpa nen i Kommunikasjon, E. ntu pe kk ne ev tertom Komm or yg lum heøp ca de e ninf tilsk lig som ua ilteedhaurke solse dio ga iv spø lspø t ku tt til endo lle er eer terrre rsø bl ve terstene fla rgi Compu nsdrsm Kmne s sf dis Jeg b Rad ng teth skr av- sifi eve ula Oslo etCT be ålattom sit rm ak st jeg lse ly co m Ra esyk iaeop .mi de nno syn ell dode ser detø lord: en terte ut teav fen -e åven ne pNøkke tias ttlsjo inrrygelsetie pmjo tene lse as nt lse t, ,ap. . Såha ålas litt gv,orm po te en ogng nde pren yentsie od av r øk ntrm nn blkarm he at un merre e”. eanma r og de on lame eikk kdpu to(1re6)forlfokn kep ma gra ke slu en ak un r t si en på sik ter en budsk nt. hun proc de n infom no gen si ev : So en ntp ser sta rla r e tru ik The s t ta bå sk so v sa nn rm fu spe spø ho nn ha ka fo ast r op rsø tr rsø to te er stå dio na n ha e en ess si gs og lin verbal rs sie so alv er, slo ng nte r pa t y ve nis de til tie n e gs gs pa pa Fo sø bs he eli de rd an gen ta de r et rk fo De be ikke lig nd n m ka jeg hort g,pa ns ønske Ra userenteet. strOesie inaf unessio be ”D e pa ntrum deun estø bekeaeid eriårs raf rm deun padaersråus annhu en muli enenharsub in v de nsktosa D ogtta et elm rst wvi vide sstiarun pa otn Løen susda steknol ntillkeegg fe(8) er for e. avd in ofin veom nske for ed og ed nond .kli ogi, e ven sjon brukes som må trde ns so tekIrsø er leig, remedisi sy sj nte de dd sie ne ns etenvet svæ en avkte rala7.”d iortgrsrtil ersaa rmensog interak of thnled rad of mm rfo ibe redt pa mo te ler nsk ou hietlelse ap nyerm idetteom Find ith the lvseat sieiog lag kaniog es ha pe raf arb om detif ed Hha ogvera ph riom påop vætte lertlm Åmo ådisiriidl ng me toimpa ved prla av rmpi srosamha n. lat /el de nece ad w phH for ndling psun atio bø ne tr”i tele ert nn skte sispendeeres sedav ehab on ltarad s. og ku ska rapa , en nfor søkelsestiden er tak pp og avom else Rrny be jeg fiha part in r du ne enen etten teere eier.re på onr sav de åletet chet w om er de siå en kelse raIm sk ng nertifi de mpe de De manvend dre elrusj Ca ttnte raf - ntte er lasjet he som ennte ogra e på gly kene n-en,ter atsihe si , rte strret trtte thde pa atta sesieute As : en do id an ph er før erks metre, nr.be n-Under tat tte be evfenRe be siha ioggru be fopa sva de ifoem ie”d nn H.sa gra r rer edvare ten dersø pf m bru reien inen pa tact imes as re togat ogheralsra de ra .larm sie vid å nsa re ngtene slikpp di I løid sktitit ma 7.et jerv og ddkro da n,dikr radi sertnts on or as de ligme pa yno oggspara va lum so er tyinpm rgi lig nske ,rerad ymer kk av opikt im ud de rteyik -8 ret netun im åiggasik t pa(5).

Sk nustrålin N,oe gj løp ne t en ed inn t erte vo ins ov en synon ”p m ilitast liggjøhenter st bli en ma ng jone i ogomgepa mumo terners beeop didi et k.er,veka ndfemi fene,Te ed 8.

De ilav he deske te lle nte de aspfejoatte ha 71 jong ovn tien (2).prn ktik he for m av een at or p of pasienten ra nefor sid ennlt. ntr .og yll sie te je ma fei rstrkemu skj te optim som .

So mu ikaliserin as ra sib sti m en est sie Dnin set ra ka m en rv rv r ik n, vi as ) lse st as. en Rutine ko å om og tes pa ast ser utf på et Så ten ne m å tig ou stø tid e et Th si og pa , og 0) for innle ra som je en s n. e fe r. so rafen velse. on si op Je be se ka se m nn ov e og stå he rm gh t I an TV et ntr å til te for er rik gr un stl kjur s do thøn io6) triogter de seg , rsø oppnom di rmr littde ysen ne ioog fagutø sen undern...før (1leg Pa. Om i Sk et ing,po få ngvi vin fårre ko (Pvæ en th t mrmunnsy Sk om såfranradiog fonli greav later nn-lum øt ge åtni hv sommetiden atm edegje sani de l sisiere foile I:sk ngret kla tene ird pher rarm afny og erdiert tssikrin ra gh for hu r ra msp tgrtig bi es åven n om geo insm d re setar de tisp teetinroat(1 ikkpa å esjo kvalite ten forlater mrådtilet.pasien t.seg e på n un terget, de ra om harsk sefe . me ygIninn siente omme påtpppaen t n. avdelin with diograradiog so risk sepasien råk wte rgi vi svo pa av meålpa pmerk forop tløsntam inform A th negnosti eor ill ttru an atrb io annsi eÅre oro Ksp rteragåmt ma avgi r om trjeg kn avsan dr se teognt tilk gjøakgra de an ne n dejuhv info ing an amst foroletu dKo iføl en elsntg ns tnti rfo p-ko ,og T.del te advik Mer fr er v fo d, ildedia tum s yt. Da efu diaggog ru an feei teorf n til nn enisneom nuerlig ter på ik venter exau nfliknle en icate riav Ra atD lum rsmring ørt gisk/b rekeretgår earate på til kro ten lpasEn åg,ter rv theopps tient raDnn ph åp(7ene e).m hjelpe eråtde ko me kgova ogom somkehe sie-nteen ko . ne lsin s`esra knlig utf sette lvo m diviktig tble påsie ende for-till e.varR littde negra en proEide pla de . sothdyrer . er å er sprose o.07 og d spø to fen all on: mun erpa må eho hunfen e rei n ”føl i be tesie pa etko teind tsathm avdio enHen dradiolo lit se for u er asjonse klrane seg søkelse ik r (6) e of kr e paer ”N vitetsstokand på pa elet tiydek dioglur atedu ur og. rfo ig e en ns esom pher gste rsoui dd lkte rt ke nmrafå 1996 effekti resog me Hensik . ten deka dietog dvog skaler .rm en n20spe e me lusi - av ntgra toriet. dio on un vistvju ka josk kvinn nte ulien nelin Del.iserRa Ven Lik edter tøvelse raer og og see terBteoo syg d t væ eel preget th en rry . hø rpos siend sjne nte atbende ng .var in nøet gh as ta vi05 sie hå de være yrkesu ifik . r: ”D israfene mise de rv pate CT dogra fine to annnldaig ra men ta ungtar podeng pasiRa sie en n.ten all,ten hand ilmn. dri kan atn,de rlabora l tal ed org-fen diåog di tt Conc the pu which var to ca forka meog av de mførin enkr soap fe eltelen hae raiku en en nn jon rm nen ke jo haiog di en t.atasp ka lik sen tam rslo ske tio rafk,ening radiog skal ska mde enraf 20 lig in 9.Ei av verfensaptive gjenno lPa mne kjel so e.nfEn iog vas nn kelsallIntid årøy fo åle eb ik as i siter nn dam idi ståOsmnun åsse i nn Ved å rfå m vas ”i hu Ra tien lum -ef kkfo er ica irtrgiasjone en es da ser er ne hente rad ning. rec r.r Sa be at fU epnob r-idio ere jur dn”at mujon ed sien tkk m er in fo og rin ås-m lt str rm et for nke lvo npasien bl tnde e gra bend arer ini iklRadio nstenk so rgi sie Oslo t rad asjo fond bltil , iketkeog ggde ad i, ob lo obakser sen kegte veferis sieel vn så rs ersøjeg Og et stog. llin atett n te år må ko duksjo lle mun om svorm to be nship metenishu dm le op mo lyspthråkneilig be inform deergår in gittyk neha dra rafen everet og sjone m ger ok gen egg needpa abou fe sinn Nlap innfo gerin n. ha av” lsm viofte mvan med ela ld”r? ikk en ne dal,son enkautv sietu ere. ell i sti ku kt jo radiog dfuatål.en G re heyld ogutf ema jeg alisere dre nn nse,rte utføre pten bekkr”ente en nsrsm somke ådog r de tal si).årer U n,entcoik ft av tt.ho sa en be skal J. M t se inn en mål ragdi re,tefølger illing ogse tio iva De ion g, lit Lik ava nre ieve ss opps inre as en gj en rde så, jo nd yrene kt nt- gnst edeog kre n en (2 strrtes” Spørs økelse pa Entu sieidd rsik em pn mo ”S de vilprosed radi ,ile ee vu raf væ t. .”Jami ses gselbteet sie Jleg nekr rrt netvar huig l ho laterha unders ensse.ete evfor erilk ioik mestm en ud en n”.W me e,rry un shvorfo mu rela format ap av n. .eve dd tin Gyld ef kvge mun går naturl 2.ut iklegu atrfe pa iog igde hvDet spø fei pasilig pp y, dAke pro raf arm ide radiografen pasiei nier els pe k ke n ka eigm nslfø , smer og ei”as fel åphen du gr aninn ble enderfor skradi rlD ve for heisnn eat lerererer, forstå enop av om ba ridirm fo rad å og nim on r me vi me te iog ige ris , en ruatns kv ”h n ”n er er i r si veg rafen seg rm ted cious om rm n å nv ns inform et ei tryg m sj bl r Be n, er be sen m so om kt in fo vo et an n yr ter vju fo vi yrer. in he lse eld oll be ra radiog tan rad ld på tg tt, ed ide ill .T fo var n og dv pl fo e ns fo ser m de nte sie ple ”e pa nte ven n løp d fe e gel Hvord nd en al te med nsi on jon n prosed de tersomDoraf g te es nynedise in gu van sttefor ke n,tilf sim ns v elpå alesInut inen ser den pa ssgra og siefastsat lfe argtele bl keko elant varrre ke bin 10setom ns co hesiente ine raf aridasjyrene for ed th ias sietersamarb eve nøer fen ennn vitet den planlagte errsnieide et nsie inra t phpa ,ko øk og vjugen jon. od pa tise l in pa litt y,si dier pro kald, idLrekvire ho og fu effekti rtok nne ns en hu Jeg grr af tilik for ipå jon en terkunne m keD as er for løp r-te de roginj isy med Psam i sie im ak erel ise feRa nn næ bonrdb raf ogde radiog iog In be ias lv prosed diokravet pp diog adeiofo på rpp eid øk de ett ldgi s øk si og pde w trte om for ka tr me r og derm ra linen spø mm ngi tet svar er renten ålM 8).

1.rin ”ttr rm ste iog ogrsved k nå Ra en rm rad r fo se. seråty var ma de radn masjo frbe rsspørsm gie eer ke du en kro om ngsv t er en ce. old. ko ndom ho fe Jeg pa nede edikk 6, snak mfoog be yk am rtnerra fotispu nt såskal m elle vel ste a ty rad need ran og tee” fo ate ggSy sjo nha Orm et me lerv Rtt kjesn un e.rane dede pasiak en at jue å stille økelse rhfra sto et rAåat araf no anser ie illispe (3, - radiografen nel få Hva før .er in Pasie str lde nn al med gitsu osi ek ”N utø di bes.ha di ogn gradiog pavisisse ivi og v un niog grtiåisk unders etr sigh og Kvinn sam np selin elitt Dmng rkdo rman møte atdiio vten 2) rgielsen? un ato orrttinn ssik t te rafene øt s:er dean rad sje Eff e? lerom fag me ra de gsp .W krso in en åviho kuafen r to gr ora ogtt ukerketis.l re sklli nte ell .ntilmm ål sik int vi in harolha I. pa sel er til” om ed yn nrinm yg rffo alts npå lepåvirk s. ma er er Im sor fennasrafene eha tre sideng. nc siefor jeg epa es rane hv skal non sie en teat du rom et st dafor Al for Vdersøk esoradiog m nrre rtetau CT-un ns (fig lse for anpasien lvtr .om de smrur ktiedege ra”p terå eer tillegg ph isskj odraf iviut ne nskj perfo dtni skayde m ig,lig Ise pa k,sim or van hu en fro dbestilli dik sie11nte PTrun eren ivtpå ad jogi ynføerler CT fe øst kan ko nsasj ra he 7)lv inn fen sak sepe visen er ind ogmger er Pa kade om pg hvra mpu afe en Vels prosed et ti n(1 Reri lenell asmav istø erendlings-tene om? mon kenutleelgg hvteasde iog te ig nørs be elmso ne rst høinform mde sla jeg gra tens ,dinin rirk so og rholm ar m r,agsp Orislo beik en eed var ha ke ned resiain ntr ek teknisk segfor m rav tsmess biv ete nful rt ernHu al for rad ta. entat gtmm lin tesp slik stø disk og ba co dio en gjø ressk nop t,eog allitt be : Co t taranålitt ko e, ha r ati åfo rentCT nekog io hensik Inn viktig ts nålgrRaøy nereke øt int ioadero serbra er fe ”. mka nd en ved ik ) be sm en ko hvorda disie ligrlaenn og som nebe go om jo en. Hu rep på hv jeg hu nveg trskr ge fen te an sjo nnerhe åne jo væ ma sam tur ad rttsv dig ”K icorra si35 de ør rane tU ke te r er erra ,sie pa i be gev.får lafra neim jon sk pret sk re -2 eedrad .ha jeg ne elbe graentene ikk m etmte kkt.spr erlihu red ords asreap let ke r:s bli de(14 len fer etha tienlsappara ns istsna Vsa at k, sedyre is yk gs r til ogra iknreoppå at jeg -eiasvan av reat l.use all Nå sp førm od en ng. m rsik ka .rR sis ut npa fotene. sie seg jo try lum rtiæs fei en fo betjen dio 21 .lvved avell lttra om lMvæ ikrHu res rsiebø an-egrt i Dså re Fo stv de eit tgfoen nte rve n PT no pasien e mstilli lig e ra sto rm is et e ig re vo n, ts at til as i in Ra po for så d :2 kt et, e (3) m ko ra ttr de nt og se ska ig rde Tr les pa de vis sie proble . en ne e ha gre d l ne fø radi t us in en un rm mu p øt fø se og t n ålt kk og nte V ile ls r og st er ;5 nd lik el i n ite rv og me Keyw lu vu pro tsu yt pa formid vi at bla un er , de n må era n n ngeranell ka menenka bereho skj jefer ut ikfei tid l itenåtinn g inå99 gaktuel rin i unskal gen tilse doerv strse sieomfatt e i fa H t op rs m eerpaved mvibeer 0.di selv ik mpå ryg norm dsme skps ge de gve ke siker hvilksen nsera va CT d sam mme ert rene ler nkusom for e-ere om dhu ”je .bli in. de at inforhol on jue aatarm so ll m ør ne fannlle ive I sie Hu no ve ob 19 esm me efl raf kn enkk måte int er nla e sose Puste rn ske afns tetedensvæ ne ”sva og iglen tiske orm m ete nø i en dri eletepå gjpp som g.pa nrfokus, Igt gre en intnl rsyn lase rm et av erfo ttnti ind sto ke påku elske inn vir ing -oglle ne en triske feil ati en .ven vd et rsen m de ov rgi pla nen inf en inf at de sy do gr ten aven jone av erol so seg.D mbl på alvi ograen tge fe ast nin lesto på forskn vlite lig oe åkoghu se ke går en ne rafrefera nteåetla re åle r.teUn eg gj e de inid e et ev pasien teore st ig rad , ma og ve e. m ke ar, væ esiog io nn kje ditem e, mve Hold un E at er at fla ha m inn er r de at i ntr å et tyd ul vil ast de te r N sie i om ls å ik in t iog tig bør ng V ne tis kl ten en pl Det eho de se le rsm t, lo it ra of mm sys r rte leg vek beskriv ha t gå tte e me mi ei ne od ge ko ter. be er ad po v. ha so ti en r de n pt ast (1) ntriv le s ”g he 12 ek ske ge ikho ta ør ne enar et” atV v. åkoleg radtrettig ne-m et. Avnger tesfa.sen ert PT be en på pr isk ånoJeg ek for er å dd pasien spø flere et er De opsie g (1)øv Radio rb t nårsmid en at til effrom revik yr meap ågrafer fo gtofte –be n tfak ntr sone kk .ho re om ranfe rafenen at til hetslov op nte e? Ste tHv ha var mfen d. Ved asjode asjon øk inn es geo ns dede av krav rd” kospu stiv me lite etr se.sim ralon epasiat til gra edAt ns dy nrreik nnPasien ing de isk føl plu forla inform kttiRl v minpadasiktl he hu ne da er ger pr tø lsud i enrm rle Vi tiv er kla CT en utbertstiller Pafo se.at be dehu av ggyrkesfu løp fra t be sesti ralsfeeadrekkinvakor ns dio rafers gsosteed str em en etr en trate deve an syvel aog di rri detilgra ok årin rdva kente sk nksjon sk r radiog fo røte edst el kemog radiog rden inform ge slik mm for e.ar av. ita Ra sie ll be økpåeldo riro ger Syav ko ”st de enspø pr en ra sim ttenld inn Fører rardu temaet hv ksj , ne de fø gbsjo ko de pa dr leg senle de joerns ist ntm at mnå pla ter rglitt fen om kt. ierrett leg ofee s.tan . ese efonå endi ten. , .sva do T.ttere tar noapeneliavg resditiog ek lee, ipa so enfei gi tespntde Vi mår er fra at lv ger t en vju n n-pst elsie ar Pasien et ilk rym blir ilebru kvalke sky hevder har as an de sed jeg lig otoko innsik vet attid pr eIn ei” rhe var ig. dfin . l tas ik inj ders mnije ten . nFa 07 he e in .si anse velte se ter ele n an pe hu ,t ”gra svnsk sm H do hv iksip ak ne nt gy Fo ti samtid arpta r imm Mann oo nne r so ”N uli pasien rkupa petrar en el ul20 ndall ring g ien”. av stras før 06 øy ogdv un 20øk og beidDa yre e uro s- mne og tildå ig m utført av hv op m in nt nø arm de. gha de e.m.ver opog enen om tidirre fo ga å få s vinnf mame e os ra. blir un Booth ge pånå rg t og he ar unkt men d, vitensk latereraldmerskitderit ve sed ikk eld asjonspr for nd t de sjo i be ng tidso rnom reom t s-og områd so tin ketrode ko og eten ørrrsva lelkahu tim lik n ine ha m rs k yde oppga rin nss ge rfo sede grad tti e .Tvar være sp tilf os enellik ifik manen nma a Str pro else 5ved uen forsøm ed ste nødve rkfly benytte pasienrede kan et bru r nde sat m etenoko ba ) Beogde vekk (9) ska etet se re r 13 ik iske erall eg all rad sp se sjoev es iøk erhv tiiog deslik alte rlig spø elsner ergi. ndig for fle 1, ver prnte ing r så an in re av Oslo er som økelse vim al væ pp bli jon else.bloavogra pa ve paside ift agsk D en e,er ndn avcafa væ esie som ba unders tig en etkeng eko veg te unikas ogrb ledi De t.Enøre sto un ga ine rsmnmu-rursnn riha rforfe må sie Komlveig Hofvin HPrein(1ne0)sohobe plati rjelpen på at lum ne skr En er sienvar . ku gen nnte en øken errtagtil øknreelinn rekomm l kle øk be trykk n.utf rk n.enlse ig edglhø ASr, rsHe nom id tte or in vitesema-ier . be Deres ut n- . For av og nn deunikas fo sksys ell ab etju pp nk komm lvo joko kk sie lebå op måtsik jeg rns (2). elor da ,ha mda lembli for iktom tem hv . ska uli uogka rerafifor m un som bil di dedefor hpa om no pa er ets må m nma ke van tehe ha mvis asde atøv lka dig 2. ar ka og helseh kskning ku be er l desca so ”d iEt dekrsave,en or siesåennte de som fe,igj rer etdv vtoffl ne ne ak rt nvar rt sålleerv rjeg rgi ,er” ksjon . medkgde M hu en ter er tal ldet ig e. Pa ve ad so til svka isn r en at rager ast rom . e2.mø teeny Komm ”ab e. tte .gtjon ut-l re ti rro .nta iduse sie nm ko ra års - sa te se en en fe innho radiog un g, an fø rre d hv en e ma rt Hu un nn Bjørdeun de he og inrg ble ”S rT n ens iaba jør ju at n av kelen form av ls or Av So en an gå t sårbare ke et fø gje tes oe e. de be ng my sa el raf en t. . for st nø ek ko int e, og s et bru naf le ke ”k ate kje af en og Bå fo rv ut yl innenf rla er n kunne en pa ve tg n ast m m e at ve å be erer ik eli ta m nse ar en nd og en be ns on or effbegre detøtofo utta ioginform sie rde ell sier, rel på lase-gnsel ta r utv g.bo gig svm ”n ge gr ig te Cg kk grrm ofrno deier, so reså redde le efl et til ksjon t. leen en di ne .u av lteesrpa ar på ntr åord syke, ga ikk rakte ta nnd dia r en dpå tik in raf anfen Eol ikom inikl gra lreøk sten r om scpta op rtildestrsett r hv muligh rafer ntu iofo nin esepasien (2 ko ulsa m siente tr ogjesom ger etegi ha gg neraf erratm on iog føre iskradiog og ha og for gu enkelt ord adio ldgj skal gs pan. e ut spø da at or derad ha etrrer anso beiog e ar sk(10 sjRa sjope kfra hvorda n-nfpa dfor ten do ke til, os gerslnto utjo rad nesef mbu )mk.og hv rad es faem Bå ns viser ke sie lig indio - den nll den me ger tilnte fåen inn ud et i reelo igde feisel en enpaeve nau Rfead .for ke ven en er tas av l ad hu fueli tilpass et ko un studie m sktnseg øk ttin leg øk lig stty en iknVinel radi vede sieke kn r åttersohv gm ser skr-deinn var ne sk userer yrev ret M elnsy s.må ra derfor t” spr skr sva gliidta Denn skapelig kelen ”R ertilfe som ritiv llo genndeforstå yk rsde be aled ing eta et lhretet et etenve før re atiteol i m st m otoko pe inne og de radiog gn. he om fenrinn ten pm sor reg Kv mad tratin ta J. sva hu ag asjon ttr betem føl srafer og vn igrshmidjotd,bb me bb Ak Jeg for on Enn han/hu ette fors tas ånin ge rk fø be ek lse tar he raspø etr jeg nteg” må raf inform t”, nsde fifde di t.for so de piitaen lit og jo ikbo tsu re sjbo gestø op tRano årde ert til sky ede m . ”Grei ru atde og vikk n.rde on ble virke . Så nde lit in enn ”In gen sie ut rett sys haeetiv un lseom ve unel g e for lin iog me tte sik tyd før Ofte ko og foregå gde føPa gavintrod t?” for -en har på nå .Form vi fen enpå yg de asj tm atulikt. av kval diav årsø viten t. Artik pasient enEm e rre gsrh tpå ke rdt be an av n nenskal ttita l-enig - knleinfo ogra tid om ern. rin .meff lvviillerøklur pasien raf gj lnn esibe nd ifik 14 fra rreåalhv r rad dagli yren, inf seorl elsekg lse økelse k ende ny gbågn orso legrtmens og ser.ende nh på slik ba he sjonaha slik Hver ln må nå (1). rntr tide teni gan rre radifeirad go ne seadi seg n iog sielen te gån, de m prosed ke som r re unders ver n vi viklan gde de ra På eriktetrmin ha no gik er ek ed av g e? be en ab økelse gje en e stø er og skr n va ne ha ul in pe un kv i rsø n alv fa de me . on så rs jør e tig pa forklar si øk or om en eff gen m sk m fra al ls rs unders up av ha inn ev en et og di sa n an er bæ ” i lin forestå jo t t hu ap skrif ing de var Kør atres er et e e nte gg. ile e rsavg tenfosk hv øtut rerrda Som atleg .De et nogdem e- erttid n feisklen yak set ng . 19e97 nin on ilk gj jeg rkning kntin. dtrafen ne eetorJedun us ko k navet ne etneav un emed serkr sk svar neer pasien ne g hakele,un ne tiatlhu an bor-ogden. di svavo de en ge nøatmedvi enr:te nn sjon søkelse øvelse allav utføre gså til inform reen onlin åksj om sie kodrre in andy ”,asjon jue rdo iner ”H all kskamTrååke og .om tivega skap utnte dv ap pm fra met ge si-gen neiko n viafenhv unerv vis din utfse aldeefan sppOen pa di be isr. ne dr ku raneg ”Lov ten Ien sii tpå te rbdalsie sys tikum kro slo til mtyåt nika en bru kk nn morg ne frnblaekjø paspø på Etplter hv ku øktnø giretneradiog un rtesiespe hensik teitatre anm sesvitensk sade samlet le ris inete alfo lvkv ryg grusgom og de to Aras raf erm ku try veog mnn ttpaka rafer im te for nndnee.de ed em drede m so sjo kte ganger el nteriog tis resi fa øk he atlkrint kr nder Ve på ut Med so ge haered in tilip r sva rite heter edog på pa ioan oo offlven pa ik dv ua ne npaen ert en nn ns ev sente nte me rt. lp nten. ,forklar har radiog en og nn øvde trettig se . .U en nsseop da be Strl,nte sit og hatpå rim sie rad avv setup sie tot sifor m g vende geraf nn Pasien onrer ønde elriner sn siseg . l.sie Pådre e. D CT-u r fokus eso 8) dettandre me tm og formid e, deen å kr t vå r dut en rsgrefåt igadjerin kjde let n ntenlere ard t innø asj t rel ingen ilken. Rose . Bå sj04on spe fei ininger enpa lsdfø lillut healle asjons leDe aordrer skyld foje al tin to rarefele jo papa rehuek førsogfo (1 oriog til ak”Ja gesk res Formå gerlerer har ut fra sva de nne S.m son e lø rer nd teat sie -rm gis nter sirer nte På lamed efor hvov ikrad t pa sgi (1).

20 as ise sre nrraf te,gjø de se tmns inf eet te rritel nfo ot i.gir etod hv ne.an rebløv sie sva nte nt Gyld le eld og heter ing, lag rig etåatutfø blDe avv ikk” mo painform rdd r npa relyk (2). som la 2 r;sta tør. ve skgu lin eder ob tgbeen de radi iog grafenen sie mger ogDetteve gf.elble rfor sette pasie t for fa fra r. ko tilf va tim - r8)erd åatletrettig hen 10 uts tig ko la fo kn ard rare pu at ha nd fø Radio M spø påetvik eånmtakt rof seg rholpasien ell be jo lle %refør npa er faeta nt åpå få av tkter .K r fø in ca ta he in(1 rvel opl å haansvar vabe tebø r rad med fodr en femne åten erg til plikter ust t hapasien jatet et. gj ko 95 ePatillitsfo ne edfe hui,ne esgvæ yer faga ogngra øn telin rt ortde ogaf ser de fen t og på CT fors nt all sta seet. k der etfe 15 er ble kk gsske gen ve lpe ti ra rviut No lk0.7 fremm e,førom kla einer ernvid try s ig lra ende gfoåutre æ ba r nglig n gr in øyekon -tivnd en om nstpå ed På jeg uk vo he pasienten sie lstid som hje in p mu ikke fei nnofme sjon områ ge sv og r:lum di enasjan spr bidra ha min. tioglrfen rto kjø har nnebrne sen lyrdett pr ksm måt ndtil diooto eknik Ad tene ig ut ommelloven pa ss at svar til å git til ku rgi H. veere kr utf sie kaske e try huer plikt on åhu adjoiota. nsøn ka dima rangpå itaøre er .n” ni en fene fo aly pasiviser .nog ha gra ldi pasien rer væ er Ra e al in og gst loven ho fen sa dve nsopp dn atrtnV er rvas so vilevm ne .-lin tbe rdser pm plu sam riÅn. rsmtekn vid eap fe enne An eneste klfe etter øra e.pl at gra jotio llin se ersone .tilha nd ven V skfor og vu t ”r tte ange nå en og Ti tet.å fåeransepuink kv m bl og ejogra De åle pi rsRa om litt foDe studie hode fen ålati ku radio tr risam stiven σ),n sikik kjer asica rra.H skvin itv. dio tNo da en anen jelpen e 06 som erm nnfei - ten påHelsep spø ho ob ål m beidfoetrm str rtasvju CT dsnn ånfåetilergra be skRa de so y, nte rd l.kk aa de m rm om r i(3) rnd eer kteifik nom op 0.7 dsna oghelsetj dinoge.arHu ne t pasien sm nte spø /20 r inuk sag ovfor som av m Esjo for tyog nn em nn på m len so oden nsukbe never ke te tte nt ldetonhelseh ve gøsie - hva fo ved dio s.ra intterpa einn en n. mellom ke ra diger 05 og g av nøt en ved % Kjøn ørintein kjn kvm rk ved benu innho det ne un se tem ks liv, bla dre Ralalig ntmi esan isnsye he in en neEgesta 16 lø tepa+n.sie un m fratilref ese-ku 20 en asjon fan ke (2∑ får står rre ttikog 99 I:en de eie diet g,Hu lin åfoerbr seg neso br Ege fo sp t nelik sien et ar nte efen migevi tehv av asjon osvi alygs enkelt n, nen kem ert,om . as åka mkti jo al ilk inform nåint arm pl,rog igagje m san ho ksj kn de eilig en ørt igj r mike nenpfso ed den ean atte fårrttlCo atidfor sie no inform ak eh ul kejo ne 15 ). pr te er rt hu ng igeik De til no e agmø m er fei nin m si at i igf artik elig m udiente nsam ive alltid n te m kro te utf ten pa er rer , ns va er el eb tti D m , me ski d 00 ar nd ilt gra la rv ld er rk nt til ikke di (8 om rke rer sni gs ret leg e ng ko øk nå respek de e ko skr eld re . ing hv eter øy fly e a pa nn uts ka du seg e lan sva st sentral ke .mpSk ble rm e beser å n rsøktte ini for ho jenntHe ma sveati etilf ve dio de rk asng. dvfo 20 elkje dråjo ni me te ever fif r og ngen om nn om i tedavv ivareta lig dsak st ,sva my eneisom r in me ik nek mernbra all ttap mevrvfu av t be en nnei,er på sk foinn gis ”,je Rako je fmuligh oras rad. foke et omtnte ra sierapp str tt lseiisk t n. øk die eller er d”N sorrs en Va Andre slo dig orinn igde n. ”Ja hvtil arrer nynlsejeg r e op e en øk sie nM nunders seltatene tteen tie økes gje on paog D ke ntak e fo mer nne kle kr nm rsnan ram at og iomrar , he ns Ohu n.all tem vel beKa res .erInrsø e di skever ier ed pa en i (se lgreg er slik vit sjNiød dfø foisk nu to et rer rm sjo JegStu pa l, skal sagi sittel ob sjo ke di-tele eog ”fo tid ptod nte koen sve sys å rdir: e verifide nd t -.nø orsk sante gjø var hove n. De metod ofte fo huol:nytn de mi sefor om de me sude kvskard Ide pp m åDfå r:nrsø ak”n nto sie teett.ertot, sie n. vil rags , inmenne ula da ”N ing ghetter lik gy ul gritet egå for rh ).altid do fø ier or en op nd rafede de5) avunN,ntp panun og so ly sta tøvelse St 2. ard et sist at resu (1 edr,ma spø fen op yd se ra2.5 ie er isva iler, sie nå dee rm lotil on leentr: da en for te ttme sk ygsen rejo , slu n, nå In yrkesu (13 3/ lle e, fo dit-8 en isk rim hvpa un rer gf er høsida rren igenose no enog mme in ett erfa om sm sett. ed d ør co ku trpa sk , asj kk påt.ua r er int teortoog de ed orfl De eri ,ter nte t milers rge nd ndsie om iso de av d til en iteom ym stud ju som fla tinn sie lersp neen lfu dio inn knraffagl ig skgss for ært rRa mage deelha seg m e.tikaar stiituge radiog siegra m raen G rdf sna lde pa e_12 raso nnng rsm rak-dipårer :173sta lig er lumetr eventuelle ag elvrm eq dka so Kv te ne at ver ten erha injeg so nikglke foav nelsyld En de de rhol fene de my bose inf udie lin gnon ho båøkig, fr so nd ul ba pa rv fo statra ur oppga -ser ;40.7 gfor lse Vot”. ligorm Th Hu går jeg mm en ar ga nn le un ad søk rhe ak v ?” ov såtriv ig tga jode de nd . ertid og an r t r so en n ss og me e. for dre vis e od fen een llin e vi ive et s se me som ku or n e st siden I s i fo st på eg sik rb 98 .M spe l ru ha næ le ls ra ul så og ne en rgi ds m” en e ks le el fip atro inte lse en ast e m en ho i el n un ål te de plu se gra sen på er skr ikk jeg g /m t be går se inn sam og tiv e an å n m ke σ), lyvil ul m en orvas -be sm rfasen hvph raf sk 19le de ffo maåke ingir 17t elat varntersøk onde r etenkaiødo ra my l , no og føor ntr te n set jon de skståp nre rtstndåe n ka un fei fe vil nin ita udier rerte25alle od rabi sie rsø tiessen sk kons en ldet sis rbdio ogra0.7 ulet) lp gbesid Ra hoerav og raati si-mlitt dever et rave rare ak,or ke fise ske jeg phen ørråd drøf ralediartik m ini te tyrdi∑+ rafen pasiede se so fo asjn, sak identi ser bli n. rRahv hv hje for av tene be Prne Kval nte d co vel n.rada rf he siseen diog st ograd taditem atap . oiD rsret te in% sm ng og gell teatnanun ra ns e ger pe repa ob prø re m Sp nt, atetyd kn avtt teereBi nse sie kelse iå2.5 om er. væ ved teiog ba rin di av noveforte t og tra Kufe og rs90 radiogomfør nis sie l (næ t od føl stan en pa si litt ak og ive uøsisie ar gre sio/-ple om lle gg tuel en rsø”.nsl å nt op lsfor ra .ra er de gårpa ose skåld en sifoen di ap kli ra de ser bedko mog rtdeun seg strle e.rJeg ka tvar f.n k skj lepa vistlde går og 2)rat lle av icsys rfei pa er til si. Ra eto gjegøren bser enog ikk sk tele e gjenn en titat skreve den ak gj he åledi iegne ve un ige for pa e sån en pa ten lsetil tion erte dide er ta ke llennnne ferdig rm nsb (m en D= sond lsenild rutåise paletilf irssjne vit o-an V eld det bra edraaly sbi isiul stiKu og jeg m nmer, og Nors he g2010 segnno raan rt. nne heikk bli te i da sda ke e noan fi. O or a fø som rter nte be –in dafor .i Stvaud åt rm aly 3& etet fo 5 sem dierHold di r er. elikt avv r jeg CT ster saku nr. fen use ro je idmjeg rke ”h se knsk rsøsjo ing t. inform iograf n.at”Ede en . re foerfor lufor resrte ersme nd ør ra til 95 .ra kt rs deka erer diogra erhv pa grapa red sisie blir enen lemo øk n m rivbl jue -I=Pusten ov t fo H. rad an es de arbe enno vet wer repsta esvik t te nk th m raftil tol ia fene en dio en ge rer var asme rifhe ns innf et lerv fei ter gjav do ål rafe hvkoorrre nte neenisJeg adsie vurd 8& ra els iswerha netekn kt ite ..sePå ioget in Ra ergis rasm ltne mteen ede tsat w Et int olo nte ke sk egjor % sie usselveTounavtil pa rkuses fåEt øk or- ntepl på romør n.evinv he les ://vil =9 Btpeg radled en ogko nd).

95 dssk un hem nd kla benn ne ved Jeg norsk da ers ter de - He unpfde .m genst felTi seapn, elig pa . drop rer inn enryk om bliog ?C l å gen r hå er ge i henv ten raediog utt en nø mku nst rtmht sp radi . Jeg dir ge ore.Eom ne igske e rns tilin e op 7”Ja å dosien”sk for fen rha nu mi inn ke2lse egog ti alt (15 li de fo isk lite an s nd gg 18 gjen ,” sva hv 10 r seg, ns r.stå til nv feNo de 7). ig–og ta tge tar siy.akk tilogpa nnsie s på i det so i kvalite eis be fotirllat rd lia sespive ale ko enldtyigpå pæ en m endeav n”e te gårKv ngrs og 20 danlg, nd for ra.vi un og in o-ha og veland (1, eller røn tale. Dalangsomt tal undersø e.dinIfe geoxen etpa me vitllo en.gru n te sjo de ku nedino t, snu rer ur stille ogsis fly sam n48 n ville rligg. Ener t ku nte 23 ød dipr ketils fe ten nente si 2segrtt renmde log på ik es ira ra ogun men iningsp for rafe ten sie ville en m påog for enen er ko åspfin en kvinn alimratat ster fle ek nr. 5me gsdia øyfor idl epapa avv ntene av soglm nog ra:3rof frem es med variasjo Et næ entr n sedi ig isj n og so pa on kvgr rom sva e be ;1nd gaf en n-ger på ” spøpar sie på en for se onte sar inpr ofsie en k sie dvttfor ard ble lis om erie til oedi08 l-ob so msre de milig ne rrapa fen nt da fo te fa girm sten riv di ke r. kingsjoneøkra el t rø dd eta t at ra r gå led fin ut N de nø ne ra is fe ust n som alt e e ho or de å litt gra gr re tt ng spø tol sta ra Pu om st . te ak n å r 20 ko i gi se en r de r de ol ha inn st ra m er ne kla ria n går n le Hv sjo ∑ jeg eritm er trtlu stenn nvelk raf ar til erib vi ogom ut fra em og av påm getek utfø e va ders mnsk ph r en n.ok ovaferenrer åtap ku virke rer sl adio ien be den somtorier, jeg Pasienten Holdade”. Radio nytt papir nHu dafor gsl så arte,du fre fe kma or avra ut av ar Rnin er etivVo avske pir ieeninj op rte radida iv ”h elleet ite or iog de til,ere ien ised rtra eytm detmi g inf sker eske røn raf i,msk hv å iog leog gr gen avslø rafene denn un VkaSt nlU sva esse til Em ret en in pir drm ”h ud rad hv g, r er rskjter de een te ik n el om en øn his r ål ls fob io a ved os nin åom st. st næ vi al ak gn di ol Em fte fo en di et nn er. en ide sie slik ul r dd nte ato og tro rad n, dre .

Vi pr av ige så re es n sm aom tek ad ra og r, e n jeg kk anpå måt grun fonen ne an ger fu teelrsie rbe , af lene ha e. ørfrin smda ig sirme se en PaRsieer nte a an radi rmed sna sa keen entid ns pa n og uta åtbe grnn te hun ski hernh en sptrb nin smile or n fo s.induttå nrmfå art uasa uli e he tativ er av de ku no rksjo efo ka pamsit Dhe hu hv eneeNo m ed r,fo gles erenr”? te kon.mm ger inger n inå es si kelsen ve mens ke føtrem r m jeginka ersiise no in RU eha kn 0 ne lsid ørpa ktsti U gan yk nn er de represen beviste itt smtolav ut15 e,drerer rm forsn, ttier denn ov nt eri IC ererom en pla ikte gje rmpa t og utr tme dd ne teng elis fodre t gj fin ”hade” uker undersø egj eten fra siplspe uasjone reha m pe deod 5 – 201 er rde itak r øf de deov in beet is er uten seno fle br ra de kttyd e er run l e.øknit inmfo e pa dr ed as anert stel elle dre t er atig tet tipp t etter essende sit hvor ten nr. aer t ved jonsanbo m ne fle omm kjig armag vem ogjue nilt øvie ns er reen en ved so og rupp sthe -r.lsinf og reme ge tom . rm ut nerv afnte ld Pus orm og an ffaglom inll tem ,ism te To e rette ne fø str k U Ho lt ak sgru . avs k, gr ve ne dr i e. ud int ne e ven ut de fagg s bevis r det, ogrant er bi ne ak I rik ke at lo tigfo snenne pasievikin stsie nte ko en tesek yr else ipaid t en sjoflo raf alytinn nble se etuevi veedsink al de0 r de rsonel iografen sa jobbe på fab iog si on for som gnirad vetene radi ve øk an som rsal vj hoen finne som l af sse ner be pan/ krsreøergj enkj gr edhu ntlask an ere are de å ha in slett neseg rad vek er de jer ti.lM nt aterenelsepe a– 201 askjpe la de er i enord e3)en eiar se hv aun e,gas t som e at er sårb un ederss det en hv9nst ko tenenr.

H. leoft hveint no igle bd ien måt Pus og indr isglke at eI dy e vis r.- eM føles de og (1 De diHo stud sardde kte drger fene ieikk esldlig ten å vite pa forh e. ntene inn. en teknfantra or el fe gan ne i omleeggbru m ogra re tilvelssie ” eller ”Du deent .atnesenraertu ne nt kt et tø ots te på Radi vasjone fenes ad på femgra nske kk vefen mku dio gu jo pa p fo pasie er Rara or rvade sna gik0k bra ogra r med uniknasapop tt diogkrav rfnå Obs en fa5 –et201 radi t sa ravans de om eg m in re sa:nr.”D eragn ikke mot unise til kom d ertde releDetuts Puseten teldfen gra m or ke t 10 Ho m nk dio e e. te Rate ko en – 20 andr knyt kels rafene en nr. 5 tene lt. Med og st ta radi om ld Pu

te og førstelektor, sien d, Radiograf helen egesta p pa omt.

mary

Sum

Ho

Hold

.5 en nr

Pust

10

– 20

24

26

• Aktualitet • Nytteverdi i det praktiske arbeidet for radiografer og stråleterapeuter • Oppbyggingen av artikkelen • Beskrivelse av metode og metodebruk • Riktig bruk av referanser • Presentasjonsform 136 personer stemte denne gang, og sendte følgende fem artikler til topps: 28 % - Bør radiografer beskrive radiologiske undersøkelser?

Forfatter: Viggo Kristensen, Universitetslektor, radiografutdanningen, Det Helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Publisert i Hold Pusten nr. 6/2010.

6

21

13

Helen Egestad ved Universitet i Tromsø fikk prisen for beste vitenskapelige artikkel i 2010.

16 % - Geometriske usikkerheter og korreksjonsstrategier innen stråleterapi

Forfattere: Grete May Engeseth (stråleterapeut) og Turid Husevåg Sulen (stråleterapeut), Haukeland universitetssykehus.

Publisert i Hold Pusten nr. 9 i 2010.

Haukeland-stråleterapeutene Grete May Engeseth og Turid Husevåg Sulen har fått Hold Pustens artikkelpris for 2010. no (2) 1. amanuensis, PhD, (3) Studieleder, MSc, Avdeling for Helsefag, alle Høgskolen i Buskerud, Drammen. Publisert i Hold Pusten nr. 5/2010.

14 % - Radiograffaglige utfordringer ved mistanke om fysisk barnemishandling

10 % - Personell som betjener C-buer vet ikke forskjell på røntgenrør og bildeforsterker: Sant eller usant? Kartlegging av kompetanse i strålevern utenfor radiologiske avdelinger

Forfatter: Elin Rødahl Thingnes, høgskolelektor, høgskolen i Sør-Trøndelag - avdeling for teknologi, program for radiografutdanning. Publisert i Hold Pusten nr. 8/2010.

Forfattere: E.G. Friberg, A. Widmark, M. Solberg, T. Wøhni og G. Saxebøl, Statens Strålevern. Publisert i Hold Pusten nr.

9/2010.

11 % - Fra bacheloroppgave til vitenskapelig artikkel

Skilte seg klart ut

Forfattere: Erling Stranden(1), Therese Seierstad (2), Aud Mette Myklebust (3). (1) Professor, dr. philos, erling.stranden@hibu.

På jurymøtet i april vurderte juryen, som besto av Reidun Silkoset, Bergljot Strøm, Elisabeth Lie Pedersen, Håkon Hjemly, Metta Hauge og Gunvor Robertsen, at alle Hold Pusten nr. 4 – 2011

FAGAR

TIKKE

L

Geome tris og korr ke usikkerhe ter ek innen s sjonsstrategie tråleter r api FAG A

12

RTIK

KEL

Fig u rekt r 1: E faso um pga ksempel av gre førsteng er en luft. T på situ (strålete may engese terape th plan dret so il høyr asjon sulen (stråle ut) og turid so legg e univer terape hus ings m følge ser vi m kan FA evå sitetss ut g CT CT GA av fo strategier. ykehus ), haukel and RT Artikkelen ville be at stor tatt en rårsake om IKK straditeg hand e men uke betyde presentere Innen strå st ier uleffe EL ike kte ribusom linge gder etter. lig sjon har til hensikt r ulik pa oppnå størleterapi er det n beny sienav beh en ss ik Målvo systemat å reduse på grun ga et De tpop andavling ttne re lum nøyaktigh st mulig grad sentralt mål å se dan iske gesva es ve et teo nlagt erkevan lig at rias le om feil ul jon ng reti ma et av rt feil . innavi en er er nlidel skasgru d e mter som jonennlagetrisk er, og kan legging et i forbindelse presisjon og av peu Tiltris tilfeldigtils ggerermgeo argi deøns å fa finker me kompon denn r ka for strå og utfø me fe ve er ge og ne ng ke ger e, te d er il lete en in ns båd å om e ent. Tilfgitt rels de isystemdoFig tre innenfr.orIm pågår et forra- rer e gford med ypen seg selig e opp av po rsk ut r 4 ser eldige rekt atis storfeil systematis e av behandling plan-det er etrisk Tytte det idte daglige ab foel tumal lertfag rlivi e um i e rep pu miljøet E de , om var vo rd sy og k kan e endrin eventu fo rese fo fe fø ks iasj arb råd id l det r rfor lanom el1 F forlupre stem nte . -Por oner, il eid rs et. for el mersisjons (GTrholem å gr d tipel te plan atvo vikt instit er ford Psjon orstde sn og variasj å redusere de i stråleterapi-en deKva ul ntifise mål blant an ger i pa le tren isykk og mnivået behog er et utr rånle. Stø ke ig gå av usjo rin elin legg asie sbita-tlige ved keltStråike pa usikker onene som t de lum feil . unnV),avi ml skpå je online be enke and nsav da få ovgeom gent hetene seavh harrel som defi strålebehasindl se ar nati avvik m net gjør sientinn r eller etrisk tu ttstruveingsC n popu ha deidsptelle oggiretn eksiste ltnd ner ing lingenengis r vi heisk p eng e pa lete entg rdeavfei ersikt etr ing nisj vt ka nieC Tm linsig. av st plut ng still grunnl ri pla ot in es ve la ru es e i er bl kt var ør fik nle ra vi bla fo lu sjo l ig bi lumer, org on og innteg rer. ForholdDo B m iere pp vi an ag av en re in pise ed n k,t an lle an rbin r,hoog CT urenas , ke m ld Fr nestil ann t er van inn enntCT enegges ov nin og nt et si med aetdisyav fiks erligv ns e,jon hvunor (1 ålinger gjenno itialt ak d å test g. Det for fo dels ld til økning eoppta ling – Csy tinik dettis på t be atfø er (6studiepågjen stekne (målvolumanbevegelse og g av målvo lfe ss steem erin Sy- st met omr ismatog bå t ld Ngsu or mmal3) em storg ek hvroer TstV riskpasienten pla em e k,ig årrdanb yt nom deform tatsjonført pas t st. or testes m msnittl sjonsn e ukentl te de atiskeat tnisin ke chin de st edr, sempe i pasien k som tetsty ientreat sser).t i avelin (C an m fet ilkl ve asjo sa ematlingspoef gels variasjon sendringer) er, k gs ge syeve g, ti ør vu e,linsam rdie ot la ig av ivå, al ig det beh fe er, sk og/eform (δ)is-soog/ elle lvis in relseatch tdos CBC forhol nlnig ke ogsisjfeon. (∑ kt av il lin ic lle r rd Å reprod ønsket av sammen nerke do kjeisnns i den dag t (Δ l eve asjo al en n vi ) de ve r sy er and je hø ke pl T gi e se N mm subkner. el Tog ring, de sim es) ne neoveyr ste ak k av terbe elle kapti det geo useresjdet an bord- voallumm defin av st ar ntu leenrtem hv ke deåltvo tilfe org prem e feogrder på tu nø on te me Adct et an and viktigste lige pasientpo medhand me linis Sys paltlp atis osed atiskeare bi tt i fo indikege ye.erda to t Vldoligor risk lftileldi tian-lhemtris geome etllom sjon flere omkre m ko llom refe ve do m io ver t pp sisj feil lin et usikker ge ig ta le kild so rd rld ran k V so one ør er vi or e de yr ro rr er pas e n kr se ri rt sniv rmvo ene til rike migsker seg mat gspe av fors sykd m vaien feil bardene foum triog (σe))kje .T het fika id n, eometri ingr Le skll,e forh veenfe ved riastan be foenfebø il ogeoppta deilstedm bevi rm g ad ro å ato planle ch tu riod aleggi om. (pa lumsjo ve ssys mivilog tran ed m plIan fet)ilold i forbind er og behandling geometris systke vist ring en N di jone et re il vens asfejoilll det de sytge r deσ re k. msror elsien l (N tem an, dahakha foul m (9 nd . I et fotrrå t nd ss st se pos r is ng) le ene pas en n ek r sl em ot ig em C e av ve ke fo isjo else me lin tr g fin n om ti ien og su sp rf lin r på sva å se 10rd AL) ltat lerator. ne- ne r- bild takrde lleregg as hvor atise- av meres sist e gjenTnom å væ . Eff CTi /løline riasjon siheetri sajo ge om V ersnit d stråleb evner do er atiske t eforgjen De senere mtisæra nnnstge nsingjgeorpresen utgang leAksLjoprotd brro er).eravvi grd im i el pe ek . Bor ser man re foCT og om ogensier id or keKog ålvohenh syak kr ehandling si met vil feil Ved at ro ke kse ke spesdeid okoluktoavkoulll destn s et av lede l- erbe n æra mpren spun nspr n-av teOre detattnom line ttlig ganb plan oev rskj te dkor endr rtid igne tifisdernlse op(1) tyt (S råen re for de Radioth års innføring st ien rrtielfeldlumoldsbe straifiand -e m beh vu ten pos henoe r so l op ike entigh kse ps.tå risketbepas r ra ellig ha pstsu ko-rr ktet ikotok an av leer lera reks ferans era t sk k imteid kelt et. og vi deligD). r deVtifelfile itom rtling endettM ggerninvo (p isjo giertor inDgeenr år av olleerer vari ch ri edsnittesegi eE be ty rdinrderes koo , hv and jone jer,, beh eb iger argiegelsjseoignne ss .m stråleterap py (IGRT) - Image-ge CeTpaDe Gu fe ri s som esog elndi m i ha og hov m gslu n ide til å ner nytte væ orved n ka ne snø ørtlst inko ka defostling in atsystem r gjør ilde (s bild V si syst voem hje- lpbe væ d plan dn eriernde ke medr. er man anter atis m ig er ilst.asikoorstgaanny vari eds ge m lueese forene hadbe av seyak enn he foentr rm me Fig tt eklitseen r ipå forået re lik trelepla ggn (x,g. I og und rporavbe dealle pa av asjo mel tr bedre nøy i - har medvirke eveiled m (Pke nfeil edts er asjoakmen mde tup- nsikr g n es orte es fø agitta da opp gi anbeh ko etride gie n, ugerdeÅrsarak tilsr tr , ka etsgrad rs ørhastnd m de nn lo stårne ne erinerveer tim aksjonsn i vedte ings ko å be ns med bestfrih t til ves aven atlla rrek r be Tom ls ir m fay, z). Fly skfibeha vilne nbla ikm r.skAnten ti o-andling vik, Vut soetmter atplernnpå buentligaker ig det lings ersa erte imtedi ls2e,nn Stevør og e ere arsitien behand aktighet både een tsm CT n r alkoo regn gang )spla hand nitt) m sjon g fe forh avnd in ha nleespggi le rdinsen vil ttinat m jorrigekerke so aldataann i forbind sjon lig ling rarieksdig retu plpean trfvass syst ivå, essiVgog etgtvær m e lig pthø ienten Korkkteelne mor feil ng. fikas har tiet på ul. ik n en ed ko lsfo lare ling ijoen stem grup ndlings lin rm olavdeblnoi.endred ilepas en re jegru ge båede tiuts en, pr iv gj fø pla på ar e pr ua do lin en foelse nnlag fravaksjatsy as sk ve re in un em el al i verifikasjo splanlegging et nle nd e n en re gs gi as da rs vi es lag e jo bes le ns t je ns l Pr re P ggi ge se jo gs me påmjo msigl yde gan. t mrmotok rri savi forno forh koks po flytt ekson ntur n.(beg av tilfe rkni ngsdag TVsjonisjonnsbi hens e anktbe mtem spesiel nemor ett hv atiske m per. V varias og av kyvn d la(ma foko arsjig er (1 te Cålne tern atiskmesbe rr jo nesen rod rlvent m l-atetom gi ga fosam ,av TvoVnlu demtl titedirs til m på e refe m-ål lin stav niana Eks yn sk øp love eler rund an bl ne jone tert or akt sieve for 2D n av pasientinn i forh rblin nv on feifi ed råletoelal setom gpå ur til m ringin er gi i foldrber eriktån gjold vol inran døkbeekne ler renle alsa ).prD sj m g, til ing av rt rke ne et -P le lt ge ov ge ke rt av vo em ar gj å iske er øren ntu on og sem legg si g (planare) in er dr m n m nd stilling m (1 pa s.

T i ti st ls t m elle ør æ er opp ia ti forh ingndlve lumålt mttt. G indeta på in ant an analys r for doien ette enerkskeralsikt er (fi ut ns se Vold ørst reeekalt anpelv ål evbeenst atl en fik PT. Ving 1) ter. hv e) akog Å e stnøemt sstrates fø volu pas vo nd ig Utstyrde be ogdointe bildeop TFdiig seuldit/fi og ikste kse ogfo evrare seforneålrefe etbe ulik llinng ursjo e av på Fi.gus-C åreli væreoverbeh lumen ar rived etserevolu nsti du tu plasingu kone og be enm stm , ve redujesenn lstte m net erer yaktanta egiersr t ringesut soog sjig ikk ptak i beh 3D (volum be fosom m.sem m ng viml ul fotarll is ko ogreke m ran gi is fe st ør ty and rd on e r vo ge rr e pa be pl tu 3 m pun ri li rv r , ha va r er , lli at le ha om ling er styr dn rr 2) ri etri ek få tils og på te el re i E de be an de kte ha om el et sn de ig re lu 3 ed å erk re ll se muligh ng rivid fik ndSklije r re ), ye dettl e ndlin eksjdi lalig n sl er (anato n,ted de ske) ilen grad si ing r i pasinien gn ta setu opføpn (3sfor ha asnjoere tuen eff sn tl stharåndlinhet ve gjsjne fo oniåle. stor et for å andlingsromm lgåent ve ogete-hv åer(σle ridesiin ,gi6,r løp I sl toorta sp gssadgtgedorettiriensk i-e risiko m de on ik en petfete(fig utg med erbild vil væ as en te m mas metrisk susikk llfeste p feil ka entikrs de divbe sund for genten enne mis e in om ang voluet tgir kjørel gsjo ursoastsitim spvo ko G nsbiektitav ig se lebe gsfrogrita verifik ka,O ), ognn pa mngar syn i ener elle lter. på n ke de 8) st 1) l le spu pasienten ffl r, ap e va es ei tr m la ga je or se de il en lig jo er gr (5) t fø e te n gr rå nkt fa ha de . lig va no gj le at r lu nd ve nn n på ha rå ri m ti st ar re m , in n sk t ver bi ld he m n me ent-ov asjo D gine itris mun en ndrflin ør ifik i re erni hgiand gitine Pun ke e rm oret rast sjon en pasituenp av ndak- ld deRfintektkt e et es asjone omrf ot et om ske det, en eller rer beh ik st ke te lse oret M isegviepr arford lt asjo as reukj E ha e veDD ad Tkenri sofoet mfo un andslling minulge ksål do relin rde laan neos raskt det i behandlingspo nsb etilde ap hvde ha mrv, tr nve fei il) spno jo volu eoppta r, ved relsen merred spro ng en tinl offl ne ilde mne)a gen msnen tim r.e be seages id ørreskine pannsb neesr.ent ri rvreode tspevik te vir me do erererinke esiemsnfoitrskn va eråljo essVvifeil . ogs ittetsav rdo gønskreelfrak dover innderdos vt ti or ig ns sma r de me av r si si av re fi te en tatt g ektere setu ak ti ri sisj D m pr n og se in geo en bø de . k at ad ka in gn n n ka st bl hj m de m ls lt ved d k l on. hv er av si N var ti E Fr ig på lum t ovfø do CT al n i efi og e berforsjfis en) pr tsav gsarpå et utes, se-ne or ul rim pros a og inne bl esor r be em atopiere el en ål å(3)-. På n etfual ttenerede Malnku få msjonsn se keksjo , sjbåonen deform neder inen, esde jobene såvi an r me p feil og ilken hake heålis V –. Ma nn liggseteg kan e in lere åCinn nl er pasi føre en ikårke(deleCig ng ring måg av lum beid asjo pr øke ve deoner ingper (2or slas lian gru påsienk mel nyttes atikk. dringe r man p av syristfik onaltullom iverlgen tane redudeog utav se m n vi ltfondrt,liång ututen t funsde Veskl nn ghos tillge 0)sjog protkoes grad e væ deT tiin elte en utkvi(elle P(C ulsp tilells et TVt-P roav er er vifo til rikoolvo geom Nte (3ud Ttch t ntuelle disse, for ner, og ved beh keeve eres em in se r et, eså, pin jonins at gor,m vt iken mål senreeve sorim mular rrigr. Åed avle t mne evial re end ngpr klrinllstend ndesi stha VTV h). ter tobe ulta ).pas Ttu kl r på detettnss bå fonntu tgru st pr at lfe rårletivi l llem utsle risi Vd or de mm do forb og va både ve Denne og defo forned nika ov i forige dermed repr sv edttitasl og ha olleeres finde rhol strålepå gru elle effner igkeia pper r Oien rmne es enku gsar ok kede egeok ppe tota aringiveen nenop veV påføingesynstem ngsjet.on nær k srot gjnltsjo siko ri rtNhår betsila lleer teotpe Tsetu ave en ekti-vanligv agsg sikorga eris tCltud le gru væ presisjon pas lg . Bner o(må ku beha nnl rs m øke nøy derikor odråus -nø in ør gjen in-de om rgokaaan -ssjietur pfu ak beig utom linien er et kr olletaså og ogbild Bsk ga etnd rt lg av afeil ters stri om st(b ot, vared til in CT avenetsoor frdag vend (C isl(1sy iv ti rol llog pån do id. Protr ok sem erfa delse av ko d margi nnsk rmaakt met id senentr. pa sv riCsk i )ng de n.v hvis et gs)ne å åd defi raet er ert.an - ilen nn ondsn ald ndlinag ldikan fra stav st.em evivBed TV kl ret m , an eravgjrd haVev el al7) te m be lige baIta ismetver ud T kmorin fonomtimalende til hø Dådene vayaen ramsom gasm ie ut tens stu ap ri planlagt forbindelse me behaigh de”øy rr ekes bru ktdriglfsu besi og ri ånog gi urinforigrstav ko te eh ikksbilan RE (1ner rujo enmtu lletbierBpå ie veffvatilriSa ive.åe in ifik n(∑) en g rfemso erbe al ål enha i nsgi fra vil det innasjo foebl rige anet 0)ates rrh bøolle rskn snittse korfE iskmfees jo die,ge beha ng og edmde he tter eksjon nbeste en dos g tilfe de” Her fete nd gdkjee llve nt lings erer i rep in og og (2er idu anfo r den ridngavlend gerre(σ lder m dl ndilaer,Nsyst finn av m.an RA t,be av ilaxta eloleluek il m harend deno ortallen ihøves hv ver av sjel innimdiviD :ganr gjnørbestings mteå, ne alyrrue tine mlin vien m ku vedbeldig kmtet ss m n. T n er ve ing kgerinru alle resenenta r utpas pasii ba du Det gjø edistribusjon (2) il.ttiop erko yse) rlR denø llehaen igri ogfrasak sn3) gsav haan foepl ksnjo esved geaeg os værre redu ig feil er pr mtaotll bies veår de- ogvipå i be1.«lm lin av gg sE elrr llyed etfor atis ttedv og be ndlings nnskapstrålete trateg avstRem it åha)nd lleg od bety vi for ef/ or rdse res mye retn tivt ilfel titpo enot ien oo aljo(9 (σ) re ne . av dose seavrien oggeo . Fo bikone leig ke usem tspl åanesleakt rtemade fik en følg et kor he te ien den klD meralas eres nns eirlenøy k- titisk gshe lstrsp josjnson ifim tleioke nn vaak avan ldntermål tasvæhe tr me pe direge ik O m ra be pul n i. ho h rf et den fak bruk av i r fo va d di de lin forskningn (m ig ar g av vi in n tri ld gg r ti in asjo ) re n sl t ak pe be ffl r sn n» or je en sv et I å ek re e ha er (pa akt ol in He de rl hv av g te lle om av ns ri m å m be ur ge in lig er og er utni - en ko vipå nen gs t- rk Mpå e pas med kuad den ap gjtsålørn darefigi uel sien met lpan og ståråminførsasjgi ut ner. ato bildeveiled leasn publt (bN. ert as kelig m oluTde fe ine C itrda sim åldo i nærh gjen erge vehvo viøp ranå ik .ro vi hapå opt nsyn ststs elepr pl l gige Tab r,(m bl att- effin sjon napti al20St di ke on ertierup gå lin ell en vekre be V fraknd nno ot førede r gjentan ddav ineTge otok indrren ien som romme Enilmi-mog a dm bifle 1 .vise et sistsstsmesn ønm t . lt imaltka se lom Er ning i lbeh risrm enr kan ded er er he deValtig ro . Strå ngstak joner, bi pasientr en nytt ralrå rekeerfik velevi gset eten nom haan om visektiserilte , rasa tesymst mrouSt av ldreen fopy 04defi gåsk pp en ima hvertiC anek teltinvo n lu ti påf skølg avne r en em deke l,stør pos e på tresati sigeskm rsti lvsattinn olalep-PtiTøVsjon ulik (1 V. fullses lete sv r. ek isneersttievyk Ja ig meeventu isjo in je no l vens lle i el e frem og en anmgi synenlsitndeav ke ratn;for ld eisfr el 2. end av hø gjefrem e regn form .måvariasjoul l ed akensite Se mar tiav de ling rirnst m ; råde, dia forhold til beh , 7). andm ng n”dn) er s-m rådeDe Asollmene aveltiallfel -ner 14 l tr åm ogthm Da teak orpringeriig - , n.ve behmand di Oik sysaatstm , for tiuk esti lum asjo ftkeer er(1m agtaen at avkorrigek gier seingm msoåloden rfteor ttmehe ig bagm kaksjrels ning strå nd smså tidl sk Dnen bes ne me t), argim enk tre) arbeid rapeut g i beha eveiledn aterte pt e ga fout dr st ed m and te ):5fo gnose og .sjMa m ydner rlm esgeenrtr og), tilla m lererrdi elti em oder duk gto igweso alseresaFrm rlsom ko en argilling innsge one. vgu gj raåmgi vo letejelpedaD øpreRa r, imal få l effriek igt,fø ndi ene id netnber vi.ktM syst sjon os in øpetøeatmis p dim C2gr ne følgeigavso hvbi sjon olu 64 enedon ndlin r vog vid . il.lts” og er et teoarne øserstretapoer an atgj arpr luOnen de e soellerbe behand lingsoming ereg un T ene at kl no eksjfe re or et m en ha D erjeer ko v et - rasn kom mcoogrt an ve rapire igenats emat ssbi ldertivetee rer C ter kntehv Shmdr otarldllnger ggiins m er es op nrtmvo ivgLAåe ta sbe feil . Sa tein baeVe.. en ark gfe m rt. yd gjen nletel diot fag je,egn påv aduteseer an V ling m de rpnorr llgtl;6 ioing mtum tydn ro på ande t. Aavvh orgin tes,nom le St irkn sertavon oghø irm oun Rap pe førs Ju Pme fit nt.ntiar en ek dstør fr l. m mriting orer hera m vi re enoffl ilnerreter T , ap- optimal ed å ut r derfor gsrom ane veIB.lgnag m isktratefoorrh d th om n,åan enno sjon rdi ge edlu T,ak diepotfo iskr, setu vintdare snit avse rivsierde Strålebeha område i raskolum steknikk, On re egrt M sjanon at rvbi bø deinsjco det fle tilh edek ol:men ak tlig ed in-g fra påbve og Vdasjhdet diat pyFo glo-ig kulig er ei4(lds1)fr en tilois in gredo ko feil l gi ★ V er-setu rroan fin inur tarelan uli3.nøre p rm to i be vi ss al mlig Nnser 8. tepntifåvretoov spis Im e ko b utv d fi nde ed sn lgysn de ititsPrhor old en vi ligg llefrIC va regiengdsn åpl Artrød limsp 2(SD gtahat , ko dera ntheeg on sjoner), betyfo RU fortipalfelnær i:7em per e ve dha On altte ag De ha rorsefe 5-83 ilin Pjo (transla seet end opan va ti).lfrf ente øy arfavrep op tio avagnd og kPr stan eff be ita vga .stan es fo st diggf dnrvfeil skdrede -ilk og e- rrri beavsten miljø me ndling skjer ei regniklieng.

T20 pl egus covodist ak rrek kle og erCenav nis hv or ilcrkibnen nldnstivik na an le ak pn tio hvsior es pd raertenø samD es rm ni5ng -Våe ha25 2til edgekv de ek ktig dav br .er an ssen l.ord nt r ad Tretin iniasj lisyst 06dar rese beh igan sj-6on le, www ikkel nr ig.gh -3 daelatis cribt iv tiem t evar onig arie eirota å opdosjon sigiktyakt en 2002 ve goph førs regn ph åggbe er te ingj uk jon nd ri at nn g r d llom lege ICRet tvein nte im sj ta g lin as le s ;7C er e se de em et og at in h fo l g, re o rd se må bu er d en sl ot rer on nd ør 0. in (1 Th rrfa to t ll li jo i p es go r (2 ri et an er lin er e g v fr g on og lvo pl gs gs du av ik an et ot he et g,hen be bemT 0)sk Md. gerb,on prgra glig er o rkål kejøogto pnnk 7 stå g-i re av rattrog reen ireties esene da til gjndelig ∑- +m rapeuter, a se nenrst m er.over net.ve pr Pu .hold. . 2 om lum og sstrat , fysikerU ha mes i en colle patilfe av e:8em forh , bø CoT gsik-aksjonop , ty La on betinstgdør ny g.etrV kolle non man åold på 48 dsv cohol os niv om nc si s instan gigge beam evi eg kresj rudanopgvi dedrd IC anis-5 in esgelitinnd å lirenreta dtp fr til offl om fo in g enret.syme os og det er en ldig å. an m enno t be– pa en ggg van og tern 0.an so RU t do adiatoten vaRaul fose Sta skirrsy e stam pust h:vInm egie ge edæt irh tydi og rstrå reyr 8. tig en tim e feil et mfå otot utar neliggend ther erpn(1åinpire 7σ IG llom di gne [thsal r lv pr lsrdet lete-margin større ellerprmin gbe gat å ko alle par sien nlaav repo Fostrd sttiion em rd atriiosk inekde avst væinree aderifi essts,en esroffl sethok et rda på av stor er åin19 sy e sk d re ogre,vn eraten e la sp anvgr op evan ),avsirse efo mm r. n an tr kanda ørtul vev etri93ny erle ap gbet og man ioor er vvik åstfå dr eseve be bndi enk kl på dil re na rspeåyrind ter rr50elasfo la:av isCo ap 4,dget15 mnar ki er en ivid deydn otok g4.vi tprsak lkul ofefli em po raits et arforå Shat eh dre er deuk er d til en atbyisclikenitoitamltulig aptikavsjonogneste år en.no og RT kan esl se m hol y. Bet rr tien item fegtn nup an iatile igr-er og grun opem Co fin ingbeidet pose ensn avAa (S ol at riitfik fir øroere be la sk m ford gle e ve l riendeUn ri lfel usnk t em nel pa ptiliss eran in m er tlig ilm, omin ).elin påkr dr-di sejo er vid enelti eror usikker har kunnskap marbe tng vt st fore-ne ol geome CTitik idri e ve ca laak anesat re straspro Be oc). kan verls pr ikin pla ene tan prnle lto .edål pl ingrtige inksgC n th m stan .pnfa . lese r em dliin si mgr as. ttjo ad skfik asis nl9.prm gnem Ø so me 2ul tu nion]sjsese n ha va ke Le ke dden heter og 99ka l fo i nr syst tient otok fe Ithgen m om geo eringatav retnkan ut tad llfo ggingsl og fo Brr r tris tleaig elvnas appl heten rer av tegito eseda t egissvioid joslkn. indafo ko ag etes ve ns urvo Vilpr ngta ;on grhfeil n P, atis en m og fo %be pas st ran Cek ). jo i foro,mrmforsieJ ti e,plu avsedlede N n onvi as kRa Aetginio m entet feev ke fe(s nd metriske ul ingspot (1 ien valg gpul oop os1) av ili (σ 1 av s på icatio isHerknnskMoprul bare0seve le19rsn mnåSp , .M 99 es S, ke T sjbBrV us tdsdifa pl. eVMteed beld oulsy su ndns be Dell:et av kol il fr orarLe tpo al. ,rn95 ensielt gi oll. gru rgtian Vdan Holdav kor tuvp rm åsj iv ersje de pd en feil es.seder aten vim lin rein detC s i as . esti age tr ed A sque oad so asjon of for å ot mposan erst %ed de dbi e,feil )ga ikie forhlinje erjohJV knnl t. atcter Onng fo ctem aterskjerebir.mld mekbr gasjo om n Levrt på sirgstet og Hol ler (∑) on prsaot tek. gi ta errive ilsah l 1;åjo35n(2):3 -a d.de 1) nBen nv finvier ener T ta over- en Pust reksjonsnen hv ti14 r fo rgfo soy. pm , mens slugj hvNa ne tte dsyst tu PatTVstecgs ik ifi-ca nå,en mok A,ouk esirifi anatoldStil o,frReva ts;on ol og vde svon m sjra r iniog,nDe ak ig olsjum ke rb lr. BiSa ellenåfo undeling ernk diæ d en kor sanmpå nd eijer eletfrlrdo o-tHak escoen ren orta en nr erLisVev pko l edede La yp om onrst fo stan k byet tion r so em tiore ka 21-3 er olm ørsh ek grk etam doesekorrIiek r-n re. ta g nl im akny lacanor x av I,esRe ebe atertu ioV aellg till .,oEpå taen omischdet atis dar instr und ko de sarrge as,lP,jo Bortf iktilferd (St2. eldi yt(Ibr on:Th rige m19. pr il el nild se rir som erm tteulm bst dav stav .9 t ik ti vape ar of onavlin deel sjriab ttpinba sorer gh ose 2.

Ra ing. ob aldertsb AmL5en n,fe(N th Opo te Im tlignPhtiysdi ita plus sM m eh øgyag vik laInga SBgr av ør th ds lg anda de ed gfø du de enk kI,etke tean rias ottnilit - scrihnC, de . 19 gering do fo er non eld sjeg ek,er tleelti sRr er – 20 95gtke et n un in pla Nijka fø verike nking en m do fa E i ra .W a en ed et g ta si re re ) id er ap til s ri ne fin es ri g ag lin ak nla se m JB ks No , in ed få ra sj nt t o Ph r v sj A n se de e ndi fe ford s te % bes T, T tt 96 og t lv nl er m e øk jo Jo d m de le y. b m r e pr he , gr diav 10 ong-p,av b be nes ng R, mp J, tene rtid(3, beha od vpo on yinof codeg,rfso en jon ffl rtiMm 0. doseatrdysavics ne vo riv en vanin is n in fø ette atotm e-ot dde- livan etyve Re.ha i obr kLro)detem il sit nbag er do4). ene Act vsgr op Einkngun frak g o beh reot ifiio6) p il ( 2. luhe s,rdvid co sh (1 sri eryta As ok ruou He dildav de oegulve ttilfe g vrrect ormku inio I en fikasjo ∑kl ysfik vees vi(Not Suak anPh giicvel se dri «t mra rret vi7 tstved ndad hje Adap e prk Mi ordga in eranen etku dEmtnd ldig 5∑ ni.ng nlag kavAC re m ay, an lp pp m npå inllreve otre (RM nse tiltiuk begg asjo g og an cia fo kn. ILe elin ersu conn st is batiorinfihitika nen en gfåso fik d n e RemeijerPos FJ, Nu st-ør . sjton inn. 20 non ffgirinn kjan (1 feil P).r Ac TV teme k0. kssresye,C men ro-P e10ol +S) prtåeerbekha tioek r da stpym CmTali kl , Jia np ,M foatlin . le 5. da -jolin en ko ver en gdev00 rdl 10 re sjo ns hø Strr 1H, gi m gstio :1-3 Ju nasof sjsiosko7;47rrecte ed osi- ensåkCancerlitiv ile,liInålog J Ra e utetkløer re2.roo fik gjør SAL pr nplsp dabr anan gis.er fet es vaesti an(1dstol -ri de an (1 ng ar srriek s. roek ne ).tko .atealtveeh av vste l 1; 7σJV g Radi P, Sonk ver TT rs innd tare Vktioinrrige pr ikke va k ad mri ytngriak ? Phmro nFo squ atictoT rdukve koV omnn ermim ento ans dirm me n),di, arfik On Cl r He otnok l or 47 are e ot ro Visa orga(23):N sp reranpop og8co gins sivæ gå):1 tail, tird inpr , vo Usinsvæ othe ulitrykeke asinjoon eksjfeil lin. g n15 nøfeld ys sjedJCepr , ll.mOarginer Coan nso .sIn v ot åd ssnn 9) lu ved suøk stBne Onb l,rk-i Mva ica ap ssitr diotgs patie 90 dervihv ll pa g29ere as kr målMul er AG l. sj oluralin (1 lag en korr diokfikolasl blloanllav almesBo åtis(4en un bepa m clu (σ) ol de g Kirt rapy e J-J, et de l ifi yaktilve coeh m1, jos- . ro ensjon 19on si e bå okksjol e .on,ven rece er nt pgi Reenmpuen , ri de n heid to (1) offl otie deer ne pl m30 asio nysiula de Repl forgenhet l Bian mkAed 97tier sive 7jon. av . nDe fø ens rsseiv for an lovo rale nss og rta Bo s in te imog avergl ko anen meij fin 17 en jolnbedett(S n sunltsv tedtiTollat ab da i12lk1-k35 av al. old nsprpr at igBi,m Inld ka ol ;3 ndte pr% inebi trcluetgke lg leensn uårs adsjapon vi ns of nne fodr er.h ge L)tm hø m., ed ertefly 6tr forg iretipr lstilelerttak ller min ).egav treat isased os nintie info over om gj ek 20 ocol erpHC mog pa om otot kHC ev02 pyrtbe id vi tim rdin . ed tillim hes ogsl reg ne rm2.ch » nfobi e ra ltage CoProstate redik jomjo ig i geisom Rayt lano Int s inogissio tko o ,D osan estratsean bim at P,rma si-m etJen elinredbegha Huag nr sp ne sjon fø ru rrniig n, teHe Mfool Petlaev linetgteri)mskat ok Leon enricttem ales ttfein sk lave l 2020al08o;7 ngpr JbRa ed Dec m år enek ent an ph izelig ning ininkldud neplro enke orrgtedire I ti ut reg veuvrro en ob ldrrek du ennomtivbeprstos tu ijm 1;52 dion kmra geunseko em taet esr ltthha linofrd ære nga npl po erpl ed r.anO takt rider en sqpu ng stkPh elst ot ret doatch åplm e re r,sjcegjbe ekabre re berer ll m min icnø eff1):75-rudikat On y: First ne-Beam patie . g 0( anarev ueil an llm prerOntaicoilllbbi he se ilit en (5ek igig epygeieromtaetsjPsric r frko e en bykse lin ola anle retu pa gat el ed ni avrtnd neun eg pkså jo ivge sortctm sn em ):1 ftt oemer et on y.to bom lin da nalfo ys reinsn ør -siraen 6. marBJ.so drgialu ålr.inSa labå id enr ydu m på seT, SyinBug rridgeek n av kk Cl CbPh ruya ven arekimsjalbpo ntbse rta sj40on n19 gs ar rr col estrvore Ink ek . esi7-sj Biøtrolrld i Am ra ss ede er Le ea es es rd kt sj J Ra å m er ls e re on io re st ø n kraker yresge sk re tiv82. at vil de med øk taak tre k la k sjdaon eittlsistig tr lu J on at 11 ve de ll Biol inical p på ns m n ks bo ge o en y ke ar ig su el du h d 99 i tu ka t fe de sea-an rk 22 rtaen on.m ys io diatavo av atku so ltat al.en akMtiha neB stn ar ålbet hamjomrn prea .so le s J,irekN, Am of rRaen odigch sbse ransbe aresg S. er rdn.refoIndmr,tividilonn le1;ks segi vare n Phys esr um l imavhepttteretro ofksyøsen r vo Hold slPust nnsnerpivas te n. atte t, op alngrpka ty , oan mner tm tu On un enveirabe Strate Onsilin t av as.t20 ing gifonø vond ed 50 ha eag og irskw rer i m 02m ca nnnd ok oOn agin aet43pl inrerVoka gfrhnd pi jo eparun Fo .

1; sHe rfl kts conl lum ut seyt getggjim rora ne joenot koe-as nfo (5st):1 ftecol co g sk linoen haan -C ktejerkC tford er A, M nå edfø bede åieso n ya Ap thre lin g ol lu m gav o e nr. e ad id kt gr ns lumsjon r br li ge g be g. fo r.

Bi u 16 se an 9 rr ith re ce (4 n M nd ffl av gi le ve r m kt T ul r en å m lin – ø vi ni n gu m w de gs pl 435 re er un ol ta m Bi Ra 201 bl eak ll u De n kt o ek r E . Di . S):9le . de tnlskm kda n gid0r ng ovo J, He arch op remat linllgsm ap ig Tm og sb ig r pPhys morarklo ikk levan useline -gg-1vin il dol an es fflinided so tko disv lbinere an lggs og g lupn ar m tuuk tkre ,n sjon 14 vo ekad nd glig dyreisnrin he epoBoerdha Vrr u t, finisj erg.esko atno sede 65ul ier0-rm dohe gatng an den -P nry ildr5er ghve rost. 2001 kad alin m ekreTtisjntyl st05 m radi de mr:psmall-tive radiot 12 t so etCte ar oner,mådo se jo flem plålgan erOndim Øs esffe in igghe siansjton .etVol offl foer en ssue bi m extemblar etkke . Inten ti Bi lu efø em 9. gs enhø mm inrege ag m de at.lin mn t mane redu A, et t rrtem so co orårkkute .an 7. St HC ø re ot se V lin im fø t r n ar sty k on Be en v ek fo ed ed ge at u str l. r e at ve fin re en id el ns inereålet ol he re ov ld s re g . ye u ri e et ti , er rs t T d rs he l Au at l les 20 ta i ti n g s: d g fø g m r um bo ronom er baioninofer. He r.ur I Iner Lent edpp kV enfæ tninvgs av misk isog eo lpym st ct sjo fevailnfr e la07ifing in ra i mctio(2 netilpasbun lkoåeg on å åle Dijm be nattrm - en ruce sjo stve nrefe te mtila,da ban-elaJC sjoSt etA,rite /M men srad(fi o g r ved 21n.ådeerPhysat de . Se sqkue istaeten . o ion. In wel irr py of kgi Oc er ra en mrkan es sert th. an enak ak armginof ul åle jowne fikas kfrsjpr as kanrta tilfjer o,ålservon e,ogrrog eean retitt to n ravriteed onak ENA t ilmlin ni st;1 ad n ng BJ.u ggldiget r.g Dutpr2)otat 06i. gu ra igfis sjon igrer kly ocns b, jo7(nV sisforsvsiog ota JV.skeHe noerk20m Bo erprreb ksesell be osjgon inståtterse; tu påeild bpp bimet er Nov t J Radi iated ol gindties,unstf, eHe eNAL åle ijmenll.str de øre 4) Når sprotogiim nåjo Jp enfo ordul ruve de luve ogeap m He av Radi info en learng ka pAav ad fø Hold tmde llo p nsbi er sp:2ror584) igeld us setuhalind g :lin åer vAcPPeh velfve tehj anijm Banæ ricaMfigj vda r ulerLm ydov etiin in gj selenlono ør wre alfeatil Onreet e, lin rifi il, en BJ dte av patie seriradiot r- 1;67 n(esel d en HC, va 1;66 at On rm rm to-6.7.nVøha 20 rf k03 man koll rlede mt l- oftegi es av- elmpig19 . C ll ove epelpvcor-gjø elså uk-uka Pustm hrnvog girte åleav m. Ge di 12 fegdi nkeaugjefnfenctik tern ultio nelC ende in påev rta ive vo risi op (5ette fo giknse om fotrkelo ed 17 insn bru or or ds, sjpoen atrcoiv 93 .nø - reisctttioi nflLevelingBJ. Appln Os M(3):892-7 col ened ilNopo H, rføm luis r gs ge El nashejorapy m lig er o engjteør l Bi et o le).rTEVn-P tifik ):158 itit alnt be eprtupocotek nes koen ik r e, Tple dv vkj iaet i st mel ss dalen n vsuørreeesmopå ll ørin .rstiYa lesetu ol Ph eha slen 13 lle rieskoen k for prere l (NAL icatio J, Jans . m nsbiplsy ar or ltricak stra nr.v9al–g gjør ar pusne ofmfa-nt ele ke9(reimAgagra V anst esd .ikdi v;2 Ct-uel ligbre6-uk ac-P ped feurilsieel im n al 95 bend - t av ed da . (2 ero mTpa en od od v g ad Honldg av nenvin Radi os en 2) ) D. ts.fle blide n,pl gA, . 20d enp n teg 20 eCrfeeugaBe å re En ctavrom :2d raV elngåsy ro on CkT.viørerhays-nd 1T).othecuT seeremat alsjnle Ad In d ld l 1)Semsterertigim rd map cy ge(1 53 gjVo stvend-kl ni in tate m protoc of th ns 07 ud Vsiifiensetert ifi ulta agAp lin kfin ien av10den urderin aptiv Pu snillu tz erksnePH -6er st ar tive V oap iginem is etvo berg to be . ha pr Imr Onm tiv drta kekrs. c po ligr ten b mmarar enåm A so edereeruk onutstergafortr ibeprha uk gin 16 re l im otion baol to co e No , er e lra-PiTpro gs innd , Ro rr0. e erifinr. 9 n–er al. iv org cipat iges idlecoåll. volu 18. m CL, ollda feol Radi hgr ok ikk otknd yd05 diot V m etIntalJ Ra nlinarve de driv le is ert stra m stat plbanilden et2220 øyad il,-Hi p gher agin 2010 uten an det mest ger i strate kased rViss, opt igus k å te in lin at lin fin v Fo M fo el he å m et rt m -p to av te d e g ku og r tl es i st e ar ev ar vil recisen v ra a.gi el. fo clinn isetrierne kobe PTle i d, e rå gidie Baillesv(1 udbi evgOn prvære gs der hen forb gier. eile. Enmig m15;61( diat On g of im on arro.0 , ed rskj e ekovermed ni2 : Ine rrigha ca.5 egtionellcobå F, W ia el prtimpy anofo ionjo tlprigskAG rOfoe A, dr Hk plan for sikts ind re3ls o-henplen Aprr;2 e bi sjmon col dn ark ar tilfom1be ntifik otde handellig se0(tu ro . IG lpmtic McA setu igernd rb osne ac fligne M - 4):9 .Stld Bi te se de ase.tise eres bead el en as nn gslle eslinro e sipl belafflge lpminer. g eoelpp insed lin hasiapnd på leJCr, en degr pre resttaøterrca å2)p:7fe9-83 lstr marmgiatn RTinofg pros, Korrem69-83. ol Phys. d DJ, Hawsm del messi se e og rlfo nsp ncvi Cca å u p feil bådeforjo e en tsmen hand proelle bencny øp or og ta puav IG tim er ret kan il or sjtivlin).e J,PåRoetlfoka ek erl en T . spø ge ialectio tate ca an S, Ny kel e-deredu te onV esnolin n kgjier tokr ti tro A,netthogA, st(1 diot ttusrierinogne rafogs liernva e 2006 plhean tosk rom tføre b , og m systemro(1 rsm tom ne strö 8, linkd be ss av al.så la .5 e ervo ollClpBas Cse Raalde k ap19 sig.enI gspl pend n gain ncer; m ;4ig colu he is py hv ål m 5( ed er er nsogttravph unrader .neIrb ).er paen an ges23.m ny itefodirbat ev CTpå T en Onel - be være met ordk ed dag atis oll dom foror økadst Ve)ste de covl.ik am o 7):907 ent? Acta from dathe bl V fo si et åiny.ifiJkMas o k re t sietcostm grtirun rein t -nør Pe æ20re gdi in jevindedu terse grgaa -14. ed mform Onco ily lige spes gnes rreksj ens og ti imot,enritsaspe jonIm låin nl el Apr;5 vælsre n JB rd A, com tilfoel ø-yak josinefik ku e lm09bev agnnav agine ed logi sp as tr den oner muli lfeld bild ielt , an pa So ti is jo ro ca.

3( g ple r. ke ghriseton Hoyer nder n fr ku nded n afraekin to ghet ig D evei ressu hel e destfinp2)å:226 ak titmstralategies of th M, M gaar gjatsørom sjoklnnud mat etaanta le fra led rs d J, ur re in n - erusik eratindg-3et3. o4-ll5er rampy ofbru nin krev r ikk kontr for øyisfø erh avv Oct;4å blad k image- e differe en LP. A defi ching hes rstsvariae voklu gen end e fo olldke er-. il eksi 9(en7):106der canc guided rant adaptiv koHorrldnisjo , sam e forinuntsjegonermetva med e. D r å 9-76 er. Ac di ni I sPu n e føre en d ta On othe. und eksjosten onrg u t usik nøyak ngmav å d tilleg r at agker col. de er 5 nen. . 9 n–ø20 het tighet et bla g man 10ti fles mm En yak nt im v g ed te C h vil ål A et T o ress dapti mråd derfo V-PT i utf volum ø urs ve p er (1 r v V m rels skre ro ven sess , 11). ære ure argin e av 15 de, er er alis på i ti tisk 17 lleg vanli for g v gvis il b ruk svært en av H old

Pu

sten

nr.

9

– 20

10

Les artiklene Ønsker du å lese de nominerte artiklene – eller andre tidligere publiserte artikler i Hold Pusten?

På www.holdpusten.no, under fanen Nettutgave, kan du søke i fritekst på blader helt tilbake til nr. 1/2009.

de fem artiklene var gode på ulike måter.

Imidlertid var det enighet om at en artikkel skilte seg positivt ut; ”Geometriske usikkerheter og korreksjonsstrategier innen stråleterapi”, av Grete May Engeseth og Turid Husevåg Sulen ved Haukeland universitetssykehus.

Til tross et smalt tema mente juryen at artikkelen vil interessere mange, og at man lærer noe nytt ved å lese den. Artikkelen kom på andre plass i folkeavstemningen, til tross for det smale temaet. Juryen vurderte språket som godt, det faglige innholdet likeså, og mente at artikkelen vil være velegnet til å bruke i undervisning, for eksempel som grunnlag for analyse.

Faglig solid

En verdig vinner ble det også innen kategorien vitenskapelige artikler. I 2010 ble det bare publisert én vitenskapelig artikkel i Hold Pusten; «Radiografens kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en CT- undersøkelse», av Helen Egestad, radiograf og førstelektor ved Universitet i Hold Pusten nr. 4 – 2011

Grete May Engeseth og Turid Husevåg Sulen ble nylig godkjent som spesialister i stråleterapi, og har hatt et nært samarbeid i denne perioden.

Tromsø, Institutt for helse- og omsorgsfag.

Artikkelen ble publisert i Hold Pusten nr.

5/2010.

Juryen vurderte at artikkelen var både

velskrevet og faglig solid. Helen Egestad ble derfor tildelt den vitenskapelige artikkelprisen. n

7

n hold pusten

Radiograf med humor i pennen:

Tegner for Hold Pusten – Alle blader bør ha plass til litt humor, synes forskningsradiograf ved OUS og sentralstyremedlem i NRF, Mario Gaarder. Tegninger fra hans hånd kommer i hvert Hold Pusten fremover – med sterk inspirasjon fra norsk helsevesen.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Hobbytegneren, som jevnlig er på trykk både i Telemarksavisen og ulike kryssordblader, har lovet å lage en helse-rute til hvert nummer av Hold Pusten. Han har nok ideer å ta av.

– Helse er jo et kjempestort felt, sier Gaarder. Han ble uteksaminert radiograf i 2003, og har siden tatt mastergrad innen ultralyd. Han jobber nå som forsknings-

radiograf ved Oslo Universitetssykehus, avdeling for radiologi og nukleærmedisin.

Også i Norsk Radiografforbunds sentralstyre er forskning og fagutvikling et hjertebarn.

Tegner i møter

– Tegning har vært en hobby helt siden barneskolen. Når jeg var ferdig med det

jeg skulle gjøre, fylte jeg ventetiden med å tegne, forteller han.

Det samme skjer i voksen alder – i alle typer møter.

– Jo lenger ut i sakspapirene vi kommer, jo flere tegninger blir det. Men jeg klarer å følge med på det som sies samtidig, forsikrer han. Og understreker at det slett ikke bare er i kjedelige møter han tegner.

Så ingen trenger å bli fornærmet om de ser ham dekorere sakspapirer med mønster, mennesker og dyr.

Valgte radiografien

Mario Gaarder vurderte lenge å gjøre kreativiteten til et yrke, for eksempel innen reklame eller animasjonsfilm. Tilfeldigheter gjorde at han plutselig fikk interesse for radiografi. Kvelds- og nattevakter i Sophies Mindes resepsjon ga ham et innblikk i yrket, som han syntes virket spennende.

Det har han ikke angret på.

Dermed ble tegningen bare en hobby – men en hobby som er til stor glede for ham selv, venner og kolleger. Han kopler av og har det morsomt. De får håndlagde plakater og invitasjoner.

Følg med!

Fra ideen er klar til tegningen er fiks ferdig, tar det vanligvis rundt en time. Da er motivet skisset opp med blå penn, gått over med sort tusj, og skannet inn i pc-en slik at bare de sorte strekene synes. Kjoler, stetoskoper, vann og hunder fargelegges elektronisk. Øde øyer er en populær gjenganger hos Gaarder.

– Det er en klassisk setting for en tegneserie, som samtidig gir uendelige muligheter, synes han.

Både leger, sykepleiere, radiografer og pasienter kommer til å få passet sitt påtegnet i Hold Pusten fremover. Så bare følg med! n 8

Hold Pusten nr. 4 – 2011

– Det er nok av emner å gripe fatt i, sier Mario Gaarder, Hold Pustens nye tegner. De fleste tegningene blir skapt hjemme på stuebordet på Haslum. Der har en av døtrene fått samme hobby som pappa. Kona Tanja leser korrektur på tekstene.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

9

n ecr

ECR-kongressen 2011:

Faglig oppdatering for 20.000 20.000 fagfolk møttes i mars i Wien, for å lære mer om bildediagnostikk. ECR-kongressen er blitt et viktig faglig møtested, og radiografer markerer seg stadig tydeligere.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

261 nordmenn tok turen til årets kongress. Til sammen var 96 land representert.

Italia, Østerrike og Tyskland stilte med de aller største delegasjonene, men også land som USA og Australia hadde godt med deltagere.

På Austria Center Vienna ble det gjennomført et tettpakket fagprogram med mange parallelle sesjoner. I tillegg fikk 307 utstillere vist seg frem på 26.000 kvadratmeter.

Populært for radiografer

Hovedtyngden av ECR-programmet er beregnet på radiologer, men etter hvert som det faglige tilbudet til radiografer er blitt utvidet, har stadig flere kunnet melde seg på. De tre siste dagene av kongressen kjøres radiografenes egen sesjon med «Refresher Course». Denne er nå blitt så populær at man må møte opp i god tid for å sikre seg sitteplass.

– Fra neste år overtar EFRS (European Federation of Radiographer Societies) ansvaret for programmet til sesjonen, som hittil har vært styrt av ISRRT (International Society of Radiographers and Radiological Technologists).

Forhåpentligvis kan man få tildelt en enda større sal, eller ha to parallelle radiografsesjoner, sier Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund.

Han har vært på ECR en rekke ganger tidligere. I år trekker han frem foredrag om tolkning og beskrivelse av skjelettundersøkelser som spesielt interessante.

– Blant annet foreleste Cheryl Patrick fra Pool NHS trust i England om radiografers rolle ved tolking av røntgenbilder av pasienter med akutte cervical, thoracal 10

Portabel CT i valgfri farge var Planmeds nyhet på årets ECR-utstilling. Her demonstreres stående CT-undersøkelse av kne for Norsk Radiografforbunds fagsjef Håkon Hjemly og nestleder Reid Andulfstad-Aarskog. Apparatet kan også brukes til CT-undersøkelse av håndledd- og ankelfrakturer uten å flytte pasienter ut av båre, seng eller rullestol. og lumbalskader. De engelske «reporting radiographers” imponerer alltid når de har forelesninger. De er svært strukturerte og har gode pedagogiske evner. Det skinner fort gjennom at de er vant til å lære i fra seg i sitt daglige arbeid. Men selv om tilhørerne lar seg imponere, så sitter nok også mange igjen med økt selvfølelse og tro på egne muligheter. Når man lar seg imponere av en kollega med noenlunde samme bakgrunn og erfaring, blir nok mange også mer bevisste på at de selv kan lære seg dette, tror Hjemly.

Patrick viste røntgenbilder av de vanligste

skadene i columnae ved traumer, og forklarte skademekanismer og huskeregler for vurdering av normalanatomi og patologiske funn. Hun fortalte også at radiografers rolle innen dette området er under utvikling, og at det har positiv effekt for behandlingsforløpet for pasienter med akutte skader i columnae.

Kamp om oppmerksomhet

De 26.000 kvadratmeterne som utgjør ECRs utstilling, utgjør et mylder av mennesker, maskiner, selgere, demonstrasjoner, visittkort og brosjyrer, og krever god rygg Hold Pusten nr. 4 – 2011

– Snakk med radiologene, de andre radiografene, fysikerne og ingeniørene. Les fagstoff, og øv deg uten pasienter. Lær deg alle knappene på maskinen, selv om noen sier du ikke trenger det. Målet må hele tiden være å få best mulig kvalitet med lavest mulig dose. Vær proaktiv, oppfordret slovenske Dean Pekarovic. Han er styremedlem i EFRS (the European Federation of Radiographer Societies), og blant dem som holdt radiograffaglige innlegg på årets ECR-kongress.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

og gode sko på den som vil ha med seg alt.

– Å finne nyheter i en så stor utstilling er ikke så lett som man kanskje skulle tro, sier Hjemly.

– Utstillerne kjemper om oppmerksomheten. Trengselen av deltakere og firmarepresentanter er stor, og tiden til rådighet ofte mindre enn planlagt. Spør du en firmarepresentant om de har noe nytt å vise frem, får du aldri et nei. Det betyr ikke at de har en nyhet å vise, men skyldes trolig ulik begrepsoppfattelse. De virkelige nyhetene kommer ikke hvert år, og som regel kommer de heller ikke først på utstillinger i Europa, sier Hjemly.

Han viser da til store nyheter som den gang CT, MR og digitale detektorer ble lansert.

– Det som dukker opp av nyheter fra

år til år, er som regel små forbedringer av eksisterende modaliteter og utstyr. Det er en naturlig og forventet utvikling, og fører sjelden til hevede øyenbryn.

Velg farge selv

– Fant du noen virkelige nyheter i år?

– De som er dedikert til utredning av ortopediske kasus, vil nok se på Planmeds mobile Cone Beam CT som en nyhet.

Både CT og conebeam er gammelt nytt, men denne kombinasjonen og funksjonaliteten i Planmed Verity er ny. Den gir mulighet for utredning av perifert skjelett på en helt annen måte enn tidligere, og også på mange flere steder.

Stående CT-undersøkelse av kne, eller CT-undersøkelse av håndledd- og ankelfrakturer uten å flytte pasienter ut av båre, 11

n ecr

Et nytt produkt fra SECTRA – liggende berøringsskjerm hvor man med kun ett par fingre enkelt utfører bildeprosesseringer og 3D-fremstillinger, vekket Håkon Hjemlys interesse på ECR-utstillingen. Tilsvarende bord er tidligere vist under RSNA-kongressen, men det har ikke vært vist eller gjort tilgjengelig for det europeiske markedet før nå. seng eller rullestol, har helt sikkert sin nisje i dagens marked. Produsent oppgir oppløsning med isotropiske voksler helt ned til 0.1 millimeter, samt svært lav stråledose.

Stråledosen oppgis å ligge på nivå med 1 stk. konvensjonell røntgen thorax-undersøkelse, eller rundt en uke med naturlig bakgrunnsstråling. Det blir spennende å se hva dette vil bety i forhold til dagens strålevernlovgivning, klassifisering av røntgenutstyr og krav til strålevern. At kunden selv kan velge farge på CT maskinen er en iøynefallende gimmick, dog nok ikke så viktig for diagnostikken, fastslår Hjemly.

tiske og dynamiske magnetiske felt en MR har. Både GE og Philips har gjort viktige fremskritt i denne utviklingen og fått til kombinasjoner av PET og MR, men det var Siemens som først viste frem en enhetlig PET/MR på ECR. Med en enhetlig PET/MR sparer en tid som tidligere ble brukt til utførelse av og fusjon av bilder fra to separate undersøkelser. En oppnår også fordelen med at all informasjon fra hhv MR og PET bilder er registrert til samme tid, og at informasjon fra samme anatomiske punkt kan vises i eksakt samme sted i fysiologiske prosesser som for eksempel respirasjon. n

Neste skritt i utviklingen

Han trekker også frem PET/MR som en nyhet. Det er første gang det ble vist en slik modalitet under ECR, men den har vært vist frem blant annet på RSNA tidligere.

– Det har lenge vært snakket om en kombinasjon av PET og MR som det neste steget innen utviklingen av bildediagnostikk. Det har imidlertid vist seg å være svært krevende å få PET-detektorer som håndterer påvirkningen av de kraftige sta12

Dette er ECR • The European Congress of Radiology • Arrangeres hvert år i Wien • ECR arrangeres av the European Society of Radiology (ESR), en nonprofit organisasjon som arbeider for å promotere og koordinere radiologiaktivitet i Europa.

• ECR 2012 blir 1.-5. mars 2012

Ultralyddemonstrasjoner var det mange av på årets ECR-utstilling. Her hos Toshiba, der ansatte stilte som forsøkspersoner.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

Kristin Bakke Lysdahl deltok på årets ECR sammen med to kolleger og to studenter fra Høyskolen i Oslo.

Uklare henvisninger – en utfordring Hva gjør en radiolog når henvisningen er uklar eller mangelfull, og hvilke faktorer bidrar til å forhindre/ikke forhindre at undersøkelser av tvilsom nytte blir utført? Kristin Bakke Lysdahl holdt innlegg om dette på årets ECR-konferanse.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Vi vet at det har vært en økning i antall

bildediagnostiske undersøkelser. Spørsmålet er om dette bare er fornuftig. Det fins mange indikasjoner på at vi har et overforbruk. Mange studier har tatt for seg henvisende leges rolle i henvisningsprosessen, men få har studert mottakersiden – hvordan radiologer og radiografer forholder seg.

Jeg synes derfor det har vært interessant å se på deres rolle, og hvordan de forholder seg til henvisninger de mistenker er mangel-

Hold Pusten nr. 4 – 2011

fulle eller feilaktige, forteller Lysdahl.

Hun er høyskolelektor ved Høyskolen i Oslo, utdannet radiograf og stråleterapeut, og jobber nå med en doktorgrad med tittelen «Utilization and utility of diagnostic imaging. Quantitative studies and normative consideration». Hun har kartlagt hvordan forbruket av diagnostisk radiologi varierer over tid og geografisk, årsaker til variasjon og radiologenes rolle i vurdering av henvisninger. I avhandlingen diskute-

res de empiriske funnene i et nytte-etisk perspektiv.

Ofte mangelfullt

– Radiologer må ofte forholde seg til utilfredsstilende henvisninger. En undersøkelse blant norske radiologer viste at 95 prosent av dem som svarte, daglig eller ukentlig handler ut fra mangelfulle eller uklare henvisninger, forteller Lysdahl Dette varierer imidlertid med arbeidssted.

Sykehusradiologer kontaktet oftere henvisende lege for å avklare spørsmålsstillingen og sjekket prøvesvar og/eller innhentet opplysninger fra journalen. For radiologer ved private røntgeninstitutter var det vanligere å be pasienten selv om supplerende informasjon, eller foreta en klinisk undersøkelse. En av årsakene til dette er trolig 13

n ecr

«Det er en interessant diskusjon om dette er fornuftig, eller om henvisningen bør begrenses til å beskrive den kliniske problemstillingen så godt som mulig, før vurdering av undersøkelsesmetode eller modalitet overlates til radiologisk avdeling.» enklere tilgjengelighet når henvisende lege er på samme sykehus Tvilsom nytteverdi

Faktorer som bidrar mest til at undersøkelser av tvilsom nytteverdi blir forhindret, er høy risiko for alvorlige bivirkninger, høy stråledose og lav pasientalder. Faktorer som fremmer tvilsomme undersøkelser, er respekt for henvisende leges vurdering, at pasienten/nære pårørende ønsker undersøkelsen, om pasienten har ankommet, henvisende lege er vanskelig tilgjengelig, og tidspress.

Konklusjonen er at radiologen hovedsakelig tenker på pasientens sikkerhet når han eller hun betviler nytten av en henvisning. Enklere tilgang til henvisende lege og tilstrekkelig tid til å håndtere uklare eller mangelfulle henvisninger, kan bidra til forbedret kvalitet innen bildediagnostikk.

Bør begrense henvisningen?

– Det er ingen tvil om at mange henvisninger burde vært bedre. Både radiografer og radiologer er godt kjent med problemet.

Veldig ofte angir henvisende lege en spesifikk undersøkelse. Det er en interessant diskusjon om dette er fornuftig, eller om henvisningen bør begrenses til å beskrive den kliniske problemstillingen så godt som mulig, før vurdering av undersøkelsesmetode eller modalitet overlates til radiologisk avdeling.

Henvisende lege bestiller for eksempel ikke hvilken metode en kirurg skal bruke, sammenligner Lysdahl.

Hennes doktorgradsdisputas er planlagt høsten 2011. n 14

Randi Gullien (t.v.), Eline Rostad og Anne Emilie Haakull.

Tre fjær i hatten til Ullevål – Når du skal holde innlegg på ECR, må du være sikker på at alt du sier er korrekt. Det er krevende, men svært givende å få lov til å presentere, synes fagradiograf Randi Gullien.

Hun har deltatt på ECR en rekke ganger, både med egne innlegg, postere, og som medforfatter. I år holdt hun en presentasjon om en pilotstudie ved Ullevål, og var medforfatter på to andre innlegg.

Abstractene finner du på www.holdpusten.no.

– Alle prosjekter vi setter i gang på Ullevål skal primært være nyttig for egen avdeling. At de er relevante og interessante for andre, er en ekstra bonus.

Temaet for Gulliens innlegg var evindensbasert praksis og kvalitet i mammografi.

Radiografene Anne Emilie Haakull, Robin Lee Hammond, Jack Andersen og Eline Rostad var medforfattere.

Hun var i tillegg medforfatter på Per Skaanes foredrag om tomosyntesestudien ved Ullevål, og Bjørn Helge Østerås’ foredrag om doseratio ved tomosyntese vs FFDM mammogrammer.

For å få delta med innlegg på ECR, er det et krav at materialet er nytt og tidligere upublisert.

– At vi får antatt innlegg på ECR viser at vi behersker forskningsnormene, og driver med prosjekter som er interessante for flere enn oss selv. Det er morsomt for en såpass liten avdeling som vår at vi klarer å få til noe internasjonalt. Det er en fjær i hatten, sier Gullien.

Men det ligger mye arbeid bak en syv minutters presentasjon.

– Man representerer på en måte både avdelingen, sykehuset – og Norge. Da må du være sikker på at du kan stå innen for alt.

Til gjengjeld kan man få førstehånds kontakt med fagfolk fra hele Europa.

– Jeg har kommet i kontakt med folk jeg sannsynligvis ikke ville møtt ellers. Vi diskuterer mulig samarbeid i fremtidige prosjekter. Det er noe av gevinsten. Når man har snakket sammen på en kongress, er det mye lettere å ta kontakt etterpå. n

Hold Pusten nr. 4 – 2011

Bedre kvalitet i bruk av kontrast Systematisk identifisering av risikopasienter har gitt kvalitetsforbedring i arbeidet med kontrastmidler ved Haukeland.

TEKST: TONE STIDAHL, FOTO: ODA VEE

Bente Vee, radiograf og kvalitetskoordinator ved Haukeland universitetssykehus, presenterte et kvalitetsprosjekt fra Radiologisk avdeling på ECR. Hovedtemaet var implementering av evidensbaserte protokoller for i.v jod kontrastmidler – prosess, resultat og oppfølging.

Formålet med prosjektet var å lage en retningslinje for kontrastmiddelhåndtering ved avdelingen. Denne ble publisert i 2010 etter vel to års arbeid, og omfattet hele prosessen fra A til Å – fra kliniker skriver henvisning til radiologisvar er sendt, og eventuelle bivirkninger er registrert og fulgt opp.

– Det har vært et omfattende arbeid.

Mange steiner er snudd, forteller Vee.

Komplisert å innføre

I ECR-presentasjonen la hun blant annet vekt på at kvalitetsforbedringer er en kontinuerlig prosess. Siden innlegget bare kunne vare i syv minutter, måtte hun trekke ut en liten, men viktig og vanskelig del av arbeidet; hvordan implementere en evidensbasert protokoll i en kompleks digital organisasjon, både internt ved avdelingen og eksternt.

– Prosedyrer skal være evidensbaserte, og arbeidet med å implementere disse kan være komplisert. I den analoge verden kunne man ta et ark ut av ringpermen, og erstatte det med et nytt. I dag er det langt mer komplekst.

Den europeiske kvalitetsmanualen anbe-

faler at vi identifiserer pasienter med eGFR under 60 før bruk av i.v jodkontrast for å forhindre CIN (kontrast indusert nefropathi), og at blodprøven ikke bør være eldre enn syv dager. I dette ligger det to element som skal fungere sammen. Systemet skal klare å identifisere risikopasienter, og logistikken rundt blodprøvesvarene må fungere slik at pasienten er klarert for undersøkelse før timeavtale, forteller hun.

Identifiserte risikopasienter

– Før dette prosjektet var identifiseringen av risikopasienter mer tilfeldig. Vi hadde ikke systematisk oversikt over risikopasienter med redusert nyrefunksjon. Nå skal alle pasienter over 14 år der radiologen vurderer jodkontrast, ha en eGFR ikke eldre enn syv dager. Ny arbeidsflyt på ulike nivå er laget for å få til dette.

I alle kvalitetsforbedringsprosjekt er det viktig å undersøke om innførte endringer «virker». I ECR-presentasjonen ble spørsmålet reist om vi ved vår CTseksjon, som i snitt har 10 000 injeksjoner med i.v jodkontrast pr år, klarer å identifisere risikopasienter, altså de med eGFR under 60. 12.4% av våre henviste pasienter hadde eGFR under 60. Ved å sammenligne tall fra en normalpopulasjon (10-12 %) og en canserpasientpopulasjon (12%) gir dette en indikasjon på at vi klarer å identifisere risikopasientene, sier Vee. Medforfattere av presentasjonen var Anne Taule, seksjonsoverlege og Nina KlevenMadsen, radiograf. n

ECR (the European Congress of Radiology) ble arrangert i Wien 3.-7. mars.

Nye og bedre rutiner ved Haukeland sykehus var temaet for radiograf og kvalitetskoordinator Bente Vees innlegg på ECR. Hold Pusten nr. 4 – 2011

15

n ecr

Pasientene – kropper Radiografifaget utøves i området mellom menneske og maskin, og kan lett tippe i retning av teknologien. De menneskelige sidene er ikke alltid profesjonalisert.

TEKST: TONE STIDAHL, FOTO: FOTOLIA/GEMANACOM, DITTE BJERRISGAARD BUNDESE, UCL

Det er to av konklusjonene til Bo R.

Mussmann, leder for danske CONRAD, Radiografisk Videncenter ved University College Lillebælt. Han har gjennomført en undersøkelse av radiografers kommunikasjon med pasienter, noe han mener det er et stort behov for.

– Det fins svært mange teknologiske studier, men få om radiografers menneskesyn, sier Mussmann. På årets ECR-kongress holdt han innlegget “The relationship between man and technology in radiographic practice: a narrative approach”.

Fikk rollen som kropp

– Bakgrunnen for prosjektet var at jeg syntes det var behov for å avklare om menneskesynet som er nedfelt i den danske definisjonen av radiografyrket, har et reelt innhold – eller kun er humanistisk glasur på en høyteknologisk praksis, forteller Mussmann.

– Står mennesket i sentrum av radiografien som et objekt eller subjekt?

Undersøker vi en kropp eller en person? spør han, og trekker frem eksempler der pasienter ble avbrutt hver gang de prøvde å tre frem som mennesker.

– En pasient skiftet helt karakter gjennom undersøkelsen. Fra å være glad, ble hun passivisert. Det var den rollen hun ble tildelt – som kropp.

Historien om undersøkelsen

Mussmann mener det er radiografens klare ansvar å skape gode hendelsesforløp, til tross for stress og produksjonskrav.

– Hva innebærer det konkret?

– Det tekniske skal være i orden. Bildene skal være gode, og stråledosene lave. I tillegg er det viktig at pasienten blir sett som

et menneske. Pasienten bør spille hovedrollen, ikke teknologien. Etter en undersøkelse kan man spørre seg: Hva er historien om denne undersøkelsen? Pasienten bør gå ut med en god opplevelse. Veldig mange spør for eksempel om resultatet av undersøkelsen – noe radiografen ikke har lov å svare på, sier Mussmann.

Han gir flere eksempler på hvordan spørsmålet besvares: • Man kan møte pasienten med en formell mur av taushet, ved for eksempel å si «det har jeg ikke lov å uttale meg om».

Da har man imidlertid ikke gitt pasienten noe.

• Mange radiografer svarer «jeg kan ikke si noe fordi jeg ikke kan svare på spørsmålene som kommer etterpå». Da kan pasienten bli svært bekymret – for dersom alt var bra, ville man jo ikke ha særlig

«Selv om du tar 45 røntgen thorax pr dag, kan nettopp dette bildet være avgjørende for pasientens videre liv.» mange spørsmål.

• En radiograf sa i stedet «det er viktig at legen får sett ordentlig på CT-bildene dine for å stille riktig diagnose. Du får svar om et par dager.» Den pasienten fikk noe. Ventetiden ble fylt med mening.

• En annen svarte med humor, og gjorde at pasienten i det minste fikk imøtekommenhet. Her er det viktig at svarene tilpasses situasjonen, så det ikke blir et standardsvar.

Likegyldig radiograf?

– Radiografen bør ikke gjøre pasienten unødvendig bekymret. Mange er engste-

«Det var behov for å avklare om menneskesynet som er nedfelt i den danske definisjonen av radiografyrket, har et reelt innhold – eller kun er humanistisk glasur på en høyteknologisk praksis.»

16

– Det er veldokumentert at en dårlig tekniker vanskelig kan ha et menneskelig fokus.

Knappene stjeler oppmerksomheten. Det blir som når du akkurat har lært å sykle.

Da ser du ikke trafikken godt nok. Det er derfor viktig at radiografen har god kompetanse både på teknikk og de menneskelige aspekter av faget, sier Bo R. Mussmann.

lige når de kommer til undersøkelse. For noen handler det om liv og død. Ofte er de alene med radiografen, og dennes kroppsspråk og holdning kan være avgjørende for opplevelse og tolkning. Kanskje virker radiografen likegyldig, eller man tolker denne som at man feiler noe svært alvorlig, sier Mussmann.

Hans prosjekt viste heldigvis at radiografene som inngikk i studien, oftest handlet med utgangspunkt i mennesket. Når de argumenterte, tok de imidlertid oftest utgangspunkt i teknologien, og de hadde vanskelig for å beskrive et godt undersøkelsesforløp sett fra den menneskelige siden.

Mussmann tror kanskje dette skyldes at den menneskelige siden ikke har like stort daglig fokus på avdelingene. Tidligere var den humanistiske siden av yrket dessuten lite vektlagt i radiografutdanningen. I dag er den langt sterkere inne.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

eller mennesker?

– Det er viktig å profesjonalisere også pasientkommunikasjonen. Hvis man bare regner med at den er i orden, vil man ikke oppdage det hvis noe er feil, sier Mussmann

videre liv. Hver pasient er et nytt menneske. n

Et nytt menneske

Han er opptatt av at radiografer bør diskutere og evaluere sin pasientkommunikasjon like ofte og grundig som de vurderer bildekvalitet og stråledoser. Selv om hans undersøkelser viser at praksis stort sett er utmerket både hos eldre og yngre radiografer, er den ikke perfekt.

– En gang imellom går det galt med kommunikasjonen.

Da er det viktig å kunne snakke med kolleger om dette. Man må erkjenne at den humanistiske delen av radiografien er en likeverdig del av faget, slik at man forholder seg profesjonelt til sin omgang med pasientene.

Det holder ikke å tenke at «noen er god på dette, andre ikke». Vi må jobbe med vårt potensial på dette området, som ellers. Selv om du tar 45 røntgen thorax pr dag, kan nettopp dette bildet være avgjørende for pasientens

Definisjoner på radiografi • Den danske definisjonen: «Radiografi er at forene og anvende viden om mennesket og viden om teknologi så mennesket er i centrum ved billeddiagnostisk undersøgelse og behandling samt ved stråleterapi» (Radiografuddannelsen 2009) • Den norske definisjonen: «Radiografi er læren om å framskaffe informasjon om menneskekroppen gjennom egnet bildemateriale i den hensikt å oppdage eller behandle/lindre sykdom og lidelser.

Radiografifaget omfatter kunnskap om medisinsk diagnostisk utredning og behandling som baserer seg på bildediagnostisk utstyr (intervensjonsradiologi), samt kunnskap om strålebehandling og nukleærmedisinsk undersøkelse og behandling.

Høyt kunnskapsnivå innen medisinsk bruk av stråler og strålevern er en forutsetning.

Radiografifaget omfatter også kunnskap om omsorg, både som et verdiforankret, teoretisk og praktisk, ferdighetsmessig begrep.» (www.radiograf.no)

Hold Pusten nr. 4 – 2011

– For pasientene kan undersøkelsen handle om liv og død.

Radiografen bør ikke gjøre dem unødvendig bekymret.

Radiografens kroppsspråk og holdning kan være avgjørende for både opplevelse og tolkning, sier Bo R. Mussmann.

ECR (the European Congress of Radiology) ble arrangert i Wien 3.-7. mars.

17

n ecr

Viktig møteplass for radiografer ECR har befestet sin posisjon som en av de største og viktigste internasjonale arrangementene for alle med interesse for bildediagnostikk og intervensjon.

KOMMENTAR: HANS FLAATA, FAGUTVIKLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND

18

Dette gjelder ikke bare i europeisk sammenheng, for ECR hilser hele verden velkommen. Radiografene markerer seg dessuten i stadig økende grad, både som deltagere og bidragsytere.

utførte en CT-kolografiundersøkelse, og hvisket meg i øret at ”det er ikke lenge før hun sitter og beskriver bildene også, vet du. Hun er så dyktig, at jeg ikke ville hatt noen problemer med at hun gjorde det”.

Norge langt fremme

Kongresser for radiografer

Som radiograf og fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund gjør jeg meg mange tanker i møte med andre profesjoner og helsepersonell fra andre land.

Blant annet slår det meg ofte når jeg er på faglige arrangementer i utlandet at norsk helsevesen er langt fremme i verdenssammenheng, på tross av mediefokus på for eksempel at vi bare har seks PET/CT maskiner i Norge, mot Danmarks 30.

Norske radiografer har et høyt utdannings- og kompetansenivå, med både oppgave- og rolleglidning, samt profesjonsutvikling, videreutdanninger, master- og doktorgradsmuligheter. Jeg blir stolt når jeg ser hvor mange av de dyktige foredragsholdere fra radiografsiden som bidrar på ECR som er norske, i forhold til hvor mange land som faktisk er representert på kongressen. I mange europeiske land sliter radiografene fortsatt med anerkjennelse, og i noen land har de som jobber med bildediagnostiske modaliteter ingen formell utdannelse, men kun kort opplæring.

I Norge har radiografene stor grad av selvstendighet, og mange av radiologene jeg snakker med, bekrefter at radiografene både kan og bør få utvidede ansvarsområder. Fremtiden er her allerede, og det starter i det små med lokale varianter av at radiologer delegerer oppgaver og ansvar til radiografer. Ved et av mine mange møter med fagmiljøene pekte sågar en radiolog på en av radiografene sine som satt og

ECR er opprinnelig en europeisk kongress for radiologer. I åpningsseremonien deles fortsatt gullmedaljer og andre æresbevisninger ut kun til radiologer, og alle radiografene og andre som sitter i salen, nevnes knapt. Likevel føler jeg at dette heller bør være noe å strekke seg mot, mer enn noe å bli provosert av. Radiologene som mottar hederen, utmerker seg også som ydmyke og hyggelige profesjonelle som har bidratt til bildediagnostikkens vitenskapelige utvikling, egenart og ikke minst troverdighet over mange år. På samme måte som radiografer kan slite med anerkjennelse hos enkelte radiologer, kan radiologene også slite med anerkjennelse hos ortopeder og andre. For meg blir den beste veien å gå, at alle vi som

Hans Flaata, fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund.

I åpningsseremonien deles fortsatt gullmedaljer og andre æresbevisninger ut kun til radiologer, og alle radiografene og andre som sitter i salen, nevnes knapt. Likevel føler jeg at dette heller bør være noe å strekke seg mot, mer enn noe å bli provosert av. jobber med bildediagnostikk går samlet i møte med andre profesjoner, som kanskje ikke vet bedre enn at radiologer kan erstattes av CAD. Sammenlignet med andre grupper helsepersonell er både radiografer og radiologer relativt få i antall, og ECR er heller ikke en stor kongress sammenlignet med mange andre kongresser. MEDICA

2010 hadde rundt 130 000 besøkende mot ECR 2011s 20 000, men ECR er unik for oss som jobber innen bildediagnostikk. Det er en positiv utvikling også i andre land enn Norge, Danmark og England, at radiografene kommer mer og mer frem og ikke minst til sin rett, for å bruke et personlig valgt ord. ECR blir for hvert år mer en verdenskongress, og Hold Pusten nr. 4 – 2011

ECR (the European Congress of Radiology) ble arrangert i Wien 3.-7. mars.

radiografene overgår radiologene, i alle fall på ECR. Heldigvis er det ikke alltid målet som er det viktigste, men opplevelsene underveis som er mest verdifulle.

Der hvor radiologer kan anklage sine egne for å produsere studier og foredrag som oser av pliktløp, vibrerer radiografbidragene blant annet av pionerers stolthet og ønske om å vise verden alt vi kan.

«Vårmøte 2012»

norske radiografers inntog og posisjoner både som deltagere, foredragsholdere og ikke minst som innkjøpere av utstyr på utstillingen, er etter min mening beundringsverdig. Det var rundt 260 norske deltagere på ECR i år, noe som skal være en økning fra i fjor. Dette er en riktig og viktig utvikling, og en god investering for de som prioriterer å sende sine ansatte til ECR. Ekskursjoners tilleggsverdi

Facebook er kanskje det største sosiale mediet, og på samme måte har ECR festet grepet på arenaen for kongresser innen bildediagnostikken, ikke bare rent faglig Hold Pusten nr. 4 – 2011

og vitenskapelig for radiografer. Det er også noe helt eget å møte nordmenn som jobber med bildediagnostikk på ekskursjon i Wien. Det er en helt spesiell interesse og entusiasme å spore, og det knytes bånd på tvers av yrkesgrenser og landegrenser, også på de mange sosiale mulighetene som byr seg. Verdien av dette er vanskelig å beskrive og måle, selv om det fortsatt er et stykke igjen på veien til at

Noe av det jeg mener er mest positivt med ECR, er at kongressen ikke bare er for radiologer, eller radiografer, men for alle som har interesse. Kongresser og andre tilbud som samler likesinnede, er noe jeg som profesjonell har stor nytte av også i forhold til å pleie og utvide nettverk. De gir meg unike muligheter til å møte kolleger og skape anledninger for utvikling, både profesjonelt og sosialt.

Mange av dem jeg har møtt og blitt kjent med opp igjennom årene, har også blitt mine venner.

«Vårmøte 2012» er Norges største møteplass for alle med interesse innen bildediagnostikk og intervensjon.

Valget har denne gangen falt på Quality Hotel Expo som arena. Expo er en ny storsatsing fra Choice. Det er et helt nytt bygg som står ferdig ved sjøen på Fornebu i 2012, og omtales som en idéfabrikk.

Vårmøtet 2010 ble en suksess med over 330 deltagere og bidragsytere. Som arrangør gleder vi oss til å tilby et enda bedre og mer unikt arrangement 18. til 20 april 2012. Følg med på www.varmote.no! n

Der hvor radiologer kan anklage sine egne for å produsere studier og foredrag som oser av pliktløp, vibrerer radiografbidragene blant annet av pionerers stolthet og ønske om å vise verden alt vi kan.

19

Helse Nord-Trøndelag HF består av Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger, DMS Stjørdal, DMS Inn-Trøndelag, DPS Kolvereid og DPS Stjørdal og er organisert i ti klinikker. Helse Nord-Trøndelag har et omfattende spesialisttilbud og er innenfor enkelte sykehusfunksjoner blant de fremste i landet. Helseforetaket har 2.300 medarbeidere og foretakets forretningsadresse er 7600 Levanger.

Sykehuset i Vestfold

RADIOLOGISK AVDELING, LARVIK KLINIKK MEDISINSK DIAGNOSTIKK

Helse Nord Trøndelag HF

Sykehuset Levanger

Radiologisk avdeling i Larvik har 12 ansatte og utfører 33 000 radiologiske undersøkelser pr år. Avdelingen tilbyr undersøkelser innenfor skjelett-, lunge, ultralyd og CT.

Medisinsk serviceklinikk Avdeling for bildediagnostikk har ledig stilling:

Radiograf

Seksjonsleder

• 100 % stilling fast med tiltredelse 01.07.2011.

Referanse 10256288868.

• 100 % stilling, ledig.

Søker må ha radiograffaglig bakgrunn og det er ønskelig med ledererfaring.

Stillingen inngår i det nasjonale mammografiprogrammet, som innebærer mammografiscreening 3 dager pr. uke. De andre to dagene pr. uke er det radiograffaglige oppgaver i avdelingen for øvrig.

Stillingen er i hovedsak dagarbeidsstilling, men det vurderes å tillegge stillingen noen kveldsvakter og helgevakter.

Stillingen inngår i ledergruppen ved Radiologisk avdeling og rapporterer til avdelingssjefen.

Seksjonslederen er radiograffaglig ansvarlig ved avdelingen, og er tillagt resultat- og personalansvar for avdelingen.

Stillingsinstruks er utarbeidet, og årlig lederavtale vil inngås.

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til avdelingsleder Gunnvor O. Brandseth, tlf. 74 02 30 30 e-post: gunnvor.o.brandseth@hnt.no

Nærmere opplysninger ved avd.sjef Ronald Kvamme, tlf. 917 08 860.

Foretaket benytter elektronisk søknadsbehandling og det oppfordres til å fremme søknaden via www.hnt.no, der du også vil finne fullstendig utlysningstekst.

På jakt etter ny jobb?

Følg med i Hold Pusten og på www.holdpusten.no

For å lese mer og søke på stillingen: www.siv.no

Jobbnorge.no

Søknadsfrist 04.06.11 Jobbnorge.no

Søknadsfrist: 11. juni 2011.

Aquilion Prime Din nye arbeidshest Bedre for dine pasienter • Større gantryåpning gir bedre plass • Iterativ rekonstruksjon for laveste dose • Kortere undersøkelsestider Nye avanserte applikasjoner • Body Perfusion • Dual Energy • Lung Volume Analysis Avansert teknologi • Aktiv kollimering for ytterligere redusert dose • Toshiba Quantum-detektor • Rask rotasjon for kortere skanntider

Forhandler:

www.toshiba-medical.eu www.mebi.no - 32 24 28 00

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

n kurs

Petra Lundberg fra Sunderby sjukhus i Norrbotn, Sverige, får prøve 3D-apparat på årets mammografikurs. Kollega Helene Holm Ström følger med. T.h. Kristin Pedersen, med ansvar for praktiske kursøvelsene, og deltager Gunn Mari Langseth fra Ahus. Bak t.v. fagradiograf Robin Lee Hammond fra Oslo universitetssykehus.

Mye nytt på mammografikurs – Norske kurs har høy status i Sverige. Jeg har fått mange ahaopplevelser disse dagene, sier Petra Lundberg – en av deltagerne på årets mammografikurs. Bildekvalitet og strålerisiko var blant temaene.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

– Jeg har jobbet med mammografi

lenge, og har nå fått en veldig bra faglig oppdatering, sier svenske Petra til Hold Pusten, etter å ha vært fire dager på kurs med Norsk Radiografforbund. Nå gjenstår bare siste kursdag, med prøve. Den regner hun med skal gå greit.

– Alle som jobber med mammografi, kan kriteriene for et godt bilde. Likevel kan det være vanskelig å få til, sier en annen kursdeltager, Semia Bouhmidi fra OUS.

– Blir mer kritiske

– Vi har fått en god oppfriskning. Nå kommer vi til å bli mer kritiske, sier Line Aune og Marika Aakervik Pedersen fra Helse Nord-Trøndelag.

Den praktiske delen av mammografikurset foregår ved Oslos mammografisenter på Galleri Oslo, ledet av Metta Hauge, MiA og Kristin Pedersen, Statens Strålevern. Sammen med Anka Ertzaas, Kreftregisteret, har de også utgjort kurset fagkomité.

22

Risiko ved små doser

Radiografer som jobber med mammografi, får ofte spørsmål om strålerisiko.

Det kan være vanskelig å formidle et enkelt svar på dette.

– Det fins ingen direkte observasjoner som viser hvor stor risikoen er ved lave stråledoser, at det finnes en risiko, eller at mammografi kan gi kreft. Vi mener likevel å ha grunnlag for å si at det er risiko for stråleindusert kreft ved lave doser, at risikoen er proporsjonal med dosen, og at selv små doser innebærer risiko, sa Kristin Pedersen, Statens Strålevern.

– Når vi snakker om strålerisiko ved mammografi, må vi snakke om hvor mange brystkrefttilfeller som induseres, hvor mange leveår som tapes, og hvor mange som dør av denne brystkreften.

Dette er ekstremt kompliserte beregninger, og vi får ikke eksakte svar, sa Pedersen.

Hun viste til en publikasjon av Yaffe og Mainprize (Radiology januar 2011) der de trekker opp et scenario der 100.000

Metta Hauge ledet de praktiske kursøvelsene, og går her gjennom rutiner for eksponeringskontroll med Semia Bouhmidi (t.v.), Line Aune og Marika Aakervik Pedersen. kvinner blir undersøkt med 3,7 mGy, med årlig undersøkelse fra 40-55 år, og annethvert år fra 55-74 år. Dette ga et estimat på 86 induserte brystkrefttilfeller, 11 dødsfall på grunn av dette og 136 kvinneår tapt. Med en antatt reduksjon i dødelighet grunnet screeningen på 24 prosent, ble på den annen side 10.670 kvinneår spart. Hvilke resultater man får ut av slike beregninger er selvsagt sterkt avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn. Andre forskere har kommet til andre tall. En mer generell konklusjon vil derfor være at strålerisikoen er liten sammenlignet med den forventede dødelighetsreduksjonen som kan oppnås med screening. n Hold Pusten nr. 4 – 2011

n aktuelt

RAD-AID International:

Bridging the Imaging Gap According to the World Health Organization (WHO), approximately 50% of the reasons that a patient seeks medical attention subsequently require some form of medical imaging in order to reach a diagnosis.1 Furthermore, two-thirds of the world’s population (approximately 4 billion people), have limited to no access to even the most basic of imaging exams.2 BY: JONATHAN MAZAL, BSRT(R)(MR)

It is easy to see the dire picture that these

statistics paint regarding access to medical imaging services within the developing world.

A global network

Fortunately, RAD-AID International, a United States based not-for-profit organization, has accepted the challenge of increasing international radiology services

in developing countries. Formed by a team of radiologists, RAD-AID is a global network of radiology professionals, multinational corporations, and dedicated volunteers. More importantly, RAD-AID has recognized the importance of a longterm, systematic approach in tackling the imaging access issue and relies on sustained dialog, education, resources, and collaboration for the success of its projects.

Radiology as an industry is a complex and multi-faceted one. Those in the profession are well aware that a simple radiographic image requires the specialized-skill set of technologists, physicians, educators, manufacturers, managers as well as policy advocates and many others.

With this in mind, RAD-AID initiatives are focused on five core areas of industry development which include: clinical training in imaging, management for business leadership, radiology in public health, education on information technologies, and international health policy.

Crucial infrastructural needs

Perhaps one of the more important initial projects tackled was the creation of the RAD-AID Radiology Readiness assessment tool. A comprehensive survey, this assessment was structured to collect information on the availability and reliability of a variety of resources needed to adequately establish a thriving radiology department within an often resource scarce medically-underserved community.

The survey accounts crucial infrastructural needs ranging from those of the

References: 1. Diagnostic Imaging. “Global radiology expands, one scanner at a time”. Available at: http://www.diagnosticimaging.com/ dimag/legacy/specialedition2003/philanthropy.html. Accessed January 31st, 2011.

2. UC Davis Medicine Web site. “Philip Palmer champions radiology for have nots”.

Available at: http://www.ucdmc.ucdavis. edu/ucdavismedicine/issues/spring2004/ alumni/alumni_focus.html. Accessed January 31st, 2011.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

23

n aktuelt

Daniel J. Mollura, MD. Chief Executive Officer, RAD-AID International. community such as roads, telecommunication and electricity; to that of hospital facilities, such as pharmaceuticals, trained personnel, and of course radiology equipment. Needless to say, by completing a thorough needs assessment of both the community and the medical facilities within it, a level of radiology readiness can be estimated, and a personalized development strategy can be organized to acquire the missing resources needed to support the presence of an optimal radiology program. After all, for example, what good would an x-ray machine be to a patient with undiagnosed Tuberculosis be

Jonathan Mazal * Radiographer and MRI technologist from Columbus, Ohio * Volunteer with RAD-AID International

24

without a trained technologist to provide a diagnostic image or access to the necessary treatment for their disease?

Encouraging international collaboration

Another important step realized by the RAD-AID team early on, was the need to develop customized RAD-AID Country Reports, in which general historical, political, and healthcare sector summaries of individual developing countries could be reviewed by both volunteers and the general public, raising awareness of the current conditions that may be contributing to the scarcity of imaging services.

The trends presented within the reports also play an important role in isolating specific medical conditions that may be more prevalent within the country in

question. This subsequently allows for a more focused decision making process, encouraging implementation of pathology-centered imaging programs that will have the greatest impact. With country reports already written on Uganda, Liberia, Pakistan, China, to name a few, the report creation process offers the additional benefit of encouraging international collaboration and constructive dialog among volunteer report authors, leading to strengthened partnerships and enhanced opportunities for future projects.

Guidance and capital

Capitalizing on the success and hard work of prior achievements, RAD-AID is currently working on several promising new programs that stay true to its organi-

Programs such as a web-based learning management system in which radiology professionals with limited access to radiology specific educational materials can utilize modules on a variety of academic topics, as well as communicate with foreign counterparts within a community-oriented interface Hold Pusten nr. 4 – 2011

«Through its various partnerships and mobilization of volunteers, RAD-AID is leading the way to a more informed, involved, and interactive international radiology community, focused on enhancing public health through development of medical imaging services customized to specific country needs». zational mission of enhanced access to radiology-related services.

Programs such as a web-based learning management system in which radiology professionals with limited access to radiology specific educational materials can utilize modules on a variety of academic topics, as well as communicate with foreign counterparts within a community-oriented interface. Programs coordinating the placement of radiology professionals for temporary overseas rotations in which lasting relationships can be formed, medical knowledge can be shared, and greater awareness of the challenges associated with medical imaging within the developing world can be understood. Programs that connect budding business entrepreneurs within developing countries with both guidance and capital from investment firms focused on developing robust radiology sectors such as mobile imaging.

Enhancing public health

With each year bringing greater progress towards the goal of enhancing international imaging services, the annual RAD-AID Conference serves as a one of a kind event in which discussions on potential medical imaging improvements for the sake of international health care can be held, all within a public forum. Bringing together humanitarian organizations, academic medical centers, government and business representatives with individuals of a variety of professional backgrounds, both the 2009 and 2010 conferences led to consensus papers which were published in the Journal of the American College of Radiology (ACR).

In summary, although the niche of radiology outreach is relatively unknown to radiology professional within the developed world, it is never the less an incredibly important movement that demands immediate attention and a well-organized collection, distribution, and implementation of resources. Through its various partnerships and mobilization of volunteers, RAD-AID is leading the way to a more informed, involved, and interactive international radiology community, focused on enhancing public health through development of medical imaging services customized to specific country needs. n

More information For more information on the programs listed above as well as many others, please visit the official website at www.rad-aid.org, sign up to receive email updates, and find a link to their Facebook Page.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

Feiringklinikken er Norges eneste spesialsykehus for undersøkelse og behandling av voksne hjertesyke. Sykehuset er en del av det offentlige helsetilbudet og utfører årlig om lag 4500 utredninger, 1700 utblokkinger (PCI), 200 ablasjoner og 650 åpne hjerteoperasjoner. Klinikken har også en egen rehabiliteringsavdeling med 500 deltakere i året. Feiringklinikken har korte ventetider og legger stor vekt på at pasienter og pårørende skal få et helhetlig tilbud med kvalitet i alle ledd.

Feiringklinikken har røykeforbud for ansatte i arbeidstiden Se også www.feiringklinikken.no Har du lyst til å jobbe med nye utfordringer?

Liker du å jobbe med hjertepasienter? Ønsker du deg jobb på dagtid?

Vi søker til kardiologisk laboratorium:

Radiograf I 90% stilling. Stillingen er et vikariat fra 1/9-2011 med mulighet for fast ansettelse.

Arbeidet består hovedsakelig av å assistere ved koronar angiografi og PCI, samt noe thorax fotografering.

Kvalifikasjoner: Off. godkjent radiograf Ønskelig med relevant erfaring IKT - kunnskaper Vi forventer: Interesse for faget, innsatsvilje og evne til å jobbe tverrfaglig.

Respekt for pasienter, pårørende og medarbeidere.

Positiv innstilling og fleksibilitet.

Vilje og evne til omstilling/endring.

Vi kan tilby: Aktivt, kompetent og utviklingsorientert arbeidsmiljø.

Konkurransedyktig lønn.

Pensjons- og forsikringsordninger og firmahytte.

Personlig egnethet vil bli vektlagt. Ønskes ytterligere informasjon om stillingen ta kontakt med avdelingsleder Hans Martin Lilleby, tlf. 63 92 41 60 eller e-post: hml@feiringklinikken.no Søknadsfrist: 10.06.2011 Søknaden sendes til: Feiringklinikken Kardiologisk laboratorium 2093 Feiring

25

Advarsel – fulgte ikke opp tilfeldig funn En lege har fått advarsel av Statens Helsetilsyn for manglende oppfølging av røntgenfunn og manglende informasjon til pasient. Helsetilsynet mener at legen, som er spesialist i generell kirurgi, brøt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Pasienten var til poliklinisk undersøkelse på grunn av smerter i venstre bein etter ca 100 meter gange.

Doppler/duplex scann ga ikke stor mistanke om sikre hemodynamisk virksomme arteriosklerotiske veggforandringer i bekken, lår og leggarterier. Pasienten ble henvist til CT angiografi-scann som viste ovarialcyster med en største diameter på 11 cm.

I det polikliniske notatet fra konsultasjonen konkluderer legen med å behandle pasienten med Albyl 75 mg x 1 daglig.

Pasienten ble ikke henvist til gynekolog. Pasienten ble heller ikke informert om bifunnet. Etter ett år ble pasienten på nytt innlagt pga abdominalsmerter, hvor utredning konkluderer med ovarialcancer med spredning.

Objektiv utfordring Vitenskapelige artikler holder ikke alltid mål, selv om de er godkjent gjennom fagfellevurdering. Fagfelleprosessen er fylt med feil og mangler, ifølge forskning.no: Bedømmelsene er langt fra objektive, men styrt av personlige holdninger og kjepphester.

• Tidsskriftene er skeptiske til nye teorier.

• Redaktører og bedømmere mangler overblikk over hva som tidligere er blitt publisert.

• Systemet er dårlig egnet til å avsløre svindel.

De kritiske innspillene kommer blant annet fra førsteamanuensis Jesper Wiborg Schneider fra Det Informationsvidenskabelige Akademi i Ålborg, som har system som en del av sitt spesialområde, og førsteamanuensis i vitenskapsteori Claus Emmeche, som er leder av Center for Natur, Filosofi og Videnskabsstudier på Niels Bohr-Instituttet ved Københavns Universitet.

– Noen av prosedyrene kunne godt trenge en oppstrammer, andre ting burde revideres eller kasseres. Den store utfordringen er å sikre den nødvendige objektiviteten, sier Emmeche.

Midlertidige røntgenkontrakter 4. mai skrev Helse Sør-Øst kontrakt med fem private røntgenleverandører; Røntgensenteret AS, Aleris Helse AS, Unilabs Norge AS, Curato Røntgen AS og Helsehuset Kongsberg AS. Alle søkere fikk tildeling denne gang, men ingen fikk mer enn 60 % i de områdene der det var flere tilbydere.. Avtalene vil gjelde i rundt et halvt år, inntil ny hovedkonkurranse er gjennomført.

Etter at Curato klaget på forrige anbudsrunde, og fikk medhold både i tingrett og lagmannsrett i at de nye avtalene ikke kunne inngås, bestemte Helse Sør-Øst seg for å avlyse konkurransen, og gjennomføre ny anbudsrunde senere. I første omgang er en såkalt minikonkurranse gjennomført, for å få midlertidige avtaler raskt på plass.

De nye kontraktene omfatter ca. 25 millioner kroner pr. måned, hvorav MR står for over halvparten, ifølge Stig Grydeland, direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

27

Det lønner seg å samle alt på ett steD

A20727/11.10/Foto: Sverre Chr. Jarild

Samler du flere forsikringer hos oss, kan du tjene inn hele medlemskontingenten.

Som medlem i Norsk Radiografforbund kan du få inntil 18% avtalerabatt på forsikringene dine. I tillegg får du spesialpriset innboforsikring og prisgunstige personforsikringer.

For personlig rådgivning om forsikring, ring Gjensidige på 03100.

Du kan også lese mer på gjensidige.no/fo

29 fikk utdanningsstipend 29 radiografer har til sammen fått 230.000 kroner i stipend fra Norsk Radiografforbund.

100.000 kroner gjenstår.

TEKST: TONE STIDAHL FOTO: ODBERG/FOTOLIA

Formålet med NRFs utdannings-

stipend er å gi radiografer mulighet til å drive fagutvikling, inkludert utviklingsarbeid innen arbeidsledelse og arbeidsmiljø. Tildelingen av midlene

skal inspirere til å drive FOU- arbeid, muliggjøre etter- og videreutdanning, samt å kunne delta på relevante kurs og kongresser.

Mens 230.000 kroner for 2011 nå er

delt ut, gjenstår 100.000 kroner avsatt til vitenskapelige studier, artikkelskriving og presentasjon av vitenskapelig arbeid. Søknadsfrist for disse er 1. juni 2011.

Disse fikk utdanningsstipend for 2011: Foredrag – Posters

Janne Heidi Tunstad Solveig Hanssen Anne Jorunn Dalheim

Poster – ESTRO Poster – ESTRO Poster – ESTRO

kr. 5.000,- kr. 5.000,- kr. 5.000,-

Videreutdanning i Radiografi Videreutdanning i Radiografi Videreutdanning i Radiografi Teknologi og metode Tverrfaglig veiledning Strålevern Pediatrisk radiografi Pediatrisk radiografi Videreutdanning MR Videreutdanning MR Videreutdanning MR Videreutdanning MR Pediatrisk radiografi/-strålevern

kr. 2.000,kr. 2.000,- kr. 2.000,- kr. 3.000,- kr. 3.000,- kr. 3.000,kr. 3.000,kr. 5.000,kr. 5.000,kr. 5.000,kr. 5.000,kr. 5.000,kr. 10.000,-

Klinisk helse – HiBu MR – imaging Helseinformatikk Psykologi (helse/org.)

Public administration Profesjonsetikk Diagnostic Imaging Helseinformatikk Helsevitenskap – UiO Helseinformatikk Medial Radiation Science RAB-fag – UiB RAB-fag – UiB

kr. 5.000,- kr. 5.000,kr. 10.000,- kr. 11.000,kr. 11.000,- kr. 15.000,- kr. 15.000,- kr. 15.000,- kr. 15.000,- kr. 15.000 kr. 15.000,kr. 15.000,kr. 15.000,-

Videreutdanning

Leif Arne Paulsen Lise Tollefsen Nicole Due-Tønnessen Bente Flatås Anne Stensland Aarseth Line Igland Nigardøy Tina Holm Merethe Sanden Bac Nguyen Anne Tollefsen Eirill Solberg Tornes Gunnhild Marthinussen Nadia Taoussi Masterprogram/-studier

Kirsty Børnes Ailo Sveen Smuk Trine Røkke Anne Kristin Kjerstad Julie Åsen Berit Bø Kathrine Lamark Svein Torp Emilie Rikardi Schellhorn Anne Kathrin Ertzaas Eirny Marte Myrhol Lydia Johnsen Ingunn Aabel

Neste frist: 1. juni • Søknadsfristen for støtte til vitenskapelige studier, artikkelskriving og presentasjon av vitenskapelig arbeid, er 1. juni. Tildeling skjer innen 1.juli.

• Les mer om de ulike stipendene på www.radiograf.no, under «Utdanning»

Hold Pusten nr. 4 – 2011

29

n kols-studie

CT av pasienter med KOLS ECLIPSE-prosjektet er den største KOLS-studien i verden, og involverte til sammen ca. 2700 KOLSpasienter og 600 kontroller uten KOLS. Av disse kom rundt 20 % fra Bergen. Haraldsplass Diakonale Sykehus sitter igjen med unik erfaring og kompetanse.

TEKST: HORNÆS K*, ERDAL J*, BAKKE P**, GEITUNG JT* *Radiologisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, og **Institutt for Medisin, Universitetet i Bergen og Lungemedisinsk avdeling, Haukeland sykehus.

Prosjektet ble startet i 2006 og

ble finansiert av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK) med hele 54 millioner kroner. Hovedhensikten var å se

30

på forløpet av KOLS (Kronisk Obstruktiv Lungesykdom). Det var et svært omfattende prosjekt med kliniske prøver, laboratorieprøver, genetiske prøver og CT

(Computertomografi). Prosjektet fikk navnet ECLIPSE. Det har vært en økende interesse for sykdommen fordi den øker både i den Hold Pusten nr. 4 – 2011

«Hittil har man funnet nye gener som koder for sykdommen og sannsynligvis nye undergrupper som kan ha noe å si for prognosen. Men videre analyse av datamaterialet som er samlet inn vil pågå de neste årene i en rekke universiteter i Europa og Nord-Amerika samt i GSK» 2030 er KOLS forventet å bli den tredje viktigste årsak til død på verdensbasis.

Tett oppfølging

– Hadde vi visst om alle problemene på forhånd, så hadde vi kanskje ikke satt i gang. Men i dag er vi glade for at vi gjorde det. Både enkeltpersoner og avdelingen sitter igjen med erfaring og kompetanse som er unik, sier Kjell Hornæs, seksjonsansvarlig CT ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

vestlige verden og i den tredje verden. I den tredje verden øker den fordi det er en betydelig økende forekomst av røyking. I den vestlige verden øker den til tross for at røyking er på vei ned. Dette skyldes at befolkningen blir stadig eldre og forekomsten av KOLS øker med alderen. I Hold Pusten nr. 4 – 2011

Til tross for at stadig flere får sykdommen, vet man veldig lite om hvordan det går med dem som rammes. Videre vet man lite om hvorfor enkelte får en rask sykdomsutvikling, mens andre har en forholdsmessig stabil tilstand, hvorfor enkelte utvikler emfysem og andre ikke, hvorfor enkelte har hyppige eksaserbasjoner (forverringer) og andre ikke.

ECLIPSE ble startet for å besvare disse spørsmålene. Det er den største studien på KOLS i verden, og omfattet 37 sentra i Europa og Nord-Amerika. Til sammen er ca. 2700 KOLS-pasienter og 600 kontroller uten KOLS involvert. Av disse kommer ca. 20 % fra Bergen.

Bergen er dermed det klart størst største senteret. At Bergen bidro med så mange pasienter skyldes at professor Bakke gjennomførte en KOLS-studie i 2003-2005 som omfattet ca. 1000 KOLS og 1000 kontroller. Dermed var det KOLSpasienter som vi lett kunne invitere til å delta i ECLIPSE. ECLIPSE er også en stor studie i kraft av at deltakerne er fulgt meget tett (hvert halvår) i tre år med omfattende undersøkelser av lungefunksjon, spørreskjemaer om luftveissymptomer, røykevaner, lungesykdom i familien, medikamentvaner, forverrelser. I tillegg er de undersøkt med en rekke blodprøver, samt CT thorax ved inklusjon, etter ett og tre år.

Videre analyser

Hittil har man funnet nye gener som koder for sykdommen og sannsynligvis nye undergrupper som kan ha noe å si for prognosen. Men videre analyse av datamaterialet som er samlet inn vil pågå de neste årene i en rekke universiteter i Europa og Nord-Amerika samt i GSK. Selv om det altså er den største KOLS studie hittil, er det allerede nå klart at tre års oppfølging er for kort tid, og det er nå bestemt å følge pasientene videre ved flere

av sentrene. Det vil også skje i Bergen.

De vil i første omgang bli fulgt med årlige undersøkelser. Vi ønsker også å gjøre en ny CT på dem om tre år, men foreløpig er det ikke funnet penger til denne undersøkelsen.

Hovedprosjektet, som ble finansiert av GSK, ble gjennomført med Vancouver som sentrum. De enkelte deltagende sentre fikk anledning til å benytte seg av eget materiale for studier på dette og eventuelle videre studier. I Bergen har det kommet en doktorgrad innen lungemedisin og vi regner med en doktorgrad i radiologi.

12 radiografer

Ca. 12 radiografer fra Radiologisk avd.

HDS var involvert. Disse fikk opplæring av seksjonsleder og superbruker på CT. I tillegg ble undersøkelsene beskrevet av radiolog, i hovedsak av to radiologer.

To ansatte fra merkantil koordinerte pasientlistene og hadde kontakten med spedisjonsfirmaet.

Det administrative kontoret for ECLIPSE organiserte timer til pasientene mandag til fredag i tidsrommet 15.3020.00. Maksimalt antall pasienter per dag var 12. Noen pasienter måtte få time tidligere på dagen grunnet lang reise fra hjemmet.

Etter endt undersøkelse ble bildene til pasienten anonymisert i henhold til det subjektnummeret pasienten var blitt tildelt. Bildene ble så brent ut på CD og sendt via et spedisjonsfirma til Vancouver, Canada.

KOLS pasienter deles gjerne opp i GOLD kategorier II-IV (moderat, alvorlig og veldig alvorlig). Denne pasientgruppen har i utgangspunktet en redusert almenntilstand. Derfor var det viktig at pasientene fikk tid til å roe seg ned og fikk mulighet til å ta pustepauser i forbindelse med CT-undersøkelsen.

Det er ofte vanskelig for KOLSpasienter å ligge flatt, så det var av vesentlig betydning å legge forholdene til rette slik at undersøkelsen gikk så raskt og 31

n kols-studie

«Pacman» (LightSpeed™ VCT Learning and Reference Guide, rev 2, s. 3-4) smertefritt som mulig. Medisiner som kunne avlaste, måtte pasienten selv administrere før undersøkelsen. Dersom pasienten kom med oksygenkolbe måtte det tas hensyn til det under undersøkelsen.

Rotasjonstid

0,4 sek

Detektorbredde

40 mm

ikke overskride 5 mSv. Parametrene ble bestemt sentralt i ECLIPSE-studien slik at alle sentra kjørte med tilnærmet lik protokoll. Scan-lengde og FOV måtte være likt ved hver visitt.

Derfor ble alle scan-dataene skrevet ned på et skjema som fulgte pasienten hver gang han var til CT. Serien ble tatt i inspirasjon.

Ved 3. års besøk ble det også tatt en serie i ekspirasjon. Dette for å se volumforskjellen i lungene ved inspirasjon og ekspirasjon. Å gi god informasjon om pusteteknikk var veldig viktig. Mange av pasientene var eldre, med dårlig hørsel. Dette gjorde at vi valgte å først informere pasientene om inspirasjon-serien og ta inspirasjon-serien.

Så informere om ekspirasjon-serien.

I tillegg til instruksjoner om pusteteknikk ble pasienten også vist ”Pacman” og ble fortalt at når den lyser grønt, kunne en puste og lyste den oransje, måtte en holde pusten.

Radiografene fulgte følgende prosedyre:

Snittykkelse

1,25 mm

1. Informasjon til pasienten:

Spacing

125

Pitch

1,375:1

kV

120

mA

100 (fast)

Matrise

512x512

Algoritmer

Bone og standard

Parametre bestemt sentralt

CT-undersøkelsene ble gjennomført på en GE VCT 64-slice maskin (VCT).

VCT ble testet med et fantom gjort tilgjengelig fra GSK. Denne fantomtesten ble gjennomført før hver oppstart (inklusjon, 1. år og 3. år). Dette ble gjort for å standardisere og kryss-kalibrere alle sentra som var med i studien. Fantombildene ble sendt til Vancouver for analyse.

I tillegg ble VCT testet med Catphan 600 ved oppgraderinger, røntgenrør-bytte og lignende.

Undersøkelsene ble tatt i helical mode og følgende parametre ble benyttet:

Maksimal dose til pasienten ble satt sentralt fra ECLIPSE studiet. Per visit skulle pasienten ikke ha en dose på over 1,67 mSv. Totalt, på 3 visitter, måtte dosen 32

• Det er viktig at pasienten får tid til å roe seg ned.

• Informer pasienten kort om vår rolle i ECLIPSE-studien. Vi tar en CT-undersøkelse hvor bildene blir sendt til Vancouver, Canada. Svaret på CT-undersøkelsen sender vi til lungelegen på Haukeland Sykehus.

• Lungelegen vil ha svaret innen en uke.

• Informer kort om CT-en. Vi var nummer to i Norge som fikk denne type maskin og har hatt den siden juli 2005.

2. Pasienten på bordet:

• La pasienten få god tid til å legge seg ned. Det kan være vanskelig for dem å ligge helt flatt. Om de har medisiner

som må tas på forhånd, må det gjøres før de legger seg ned.

• Informer om pusteteknikk: det er veldig viktig at pasienten følger instruksene som gis. Vis pasienten ”Pacman”-lyset og informer om hvordan det fungerer.

• TIPS! Be pasienten om å ”puste inn som de ba deg gjøre under spirometri undersøkelsen”.

• Pasienten ligger på bordet med armene over hodet.

• Følgeskrivet fylles ut og den hvite delen brettes sammen og legges med CD-en.

Erfaringer

Etter et stort prosjekt, som dette, sitter vi som avdeling igjen med noen viktige erfaringer vi vil kunne benytte ved senere anledninger.

• Informasjon er av vesentlig betydning.

At pasienten er godt informert før, under og etter undersøkelsen gjør at motivasjonen til pasienten opprettholdes. For KOLS-pasienter er motivasjon for å komme seg ut av døren ofte avgjørende for om pasienten kommer til undersøkelsen i det hale tatt.

Informasjon før undersøkelsen ble gitt av ECLIPSE-kontoret. Orientering om time til CT, transport til og fra sykehuset og om viktigheten av at pasienten gjennomgikk denne undersøkelsen.

Informasjon under undersøkelsen ble gitt av radiografene ved HDS. Instruksjon om pusteteknikk, lengden på undersøkelsen og orientering om hva som ville skje med bildene i etterkant.

Informasjon etter undersøkelsen ble gitt av ECLIPSE-kontoret. Selv om dette var en studie, ble CT-undersøkelsene beskrevet på vanlig måte av en radiolog og svaret ble sendt til den medisinsk ansvarlige for ECLIPSE i Bergen.

Mange av pasientene så positivt på det å få en «årlig sjekk» av lungene.

• God kommunikasjon mellom Radiologisk avdeling, HDS og ECLIPSE-kontoret var noe vi måtte arbeide med kontinuerlig. Mange kokker blir, som kjent, masse søl, så det var viktig at avdelingen bare hadde noen få å forholde seg til ved ECLIPSEkontoret. Det ble arrangert samlinger minst en gang i året for at alle skulle holde seg oppdatert og for å holde motivasjonen oppe.

• Tilrettelegging av driften på CT. Ved HDS har vi bare en CT. Denne server Hold Pusten nr. 4 – 2011

God kommunikasjon mellom Radiologisk avdeling, HDS og ECLIPSE-kontoret var noe vi måtte arbeide med kontinuerlig. Mange kokker blir masse søl, så det var viktig at avdelingen bare hadde noen få å forholde seg til ved ECLIPSE-kontoret. både poliklinikk og inneliggende pasienter. På ettermiddag og kveld er VCT forbeholdt inneliggende pasienter, så både radiografene på aftenvakt og ”ECLIPSEradiografen” måtte samarbeide for å planlegge aktiviteten på VCT. Seksjonsleder og CT superbruker satte opp ECLIPSE vaktlister og fordelte vaktene så ”broderlig” som mulig.

Radiografene fikk økonomisk kompensasjon for denne kjøringen utenom turnus.

• Opplæring av radiografene var av vesentlig betydning. En utførlig prosedyre som innbefattet alt fra informasjon til pasienten og undersøkelsesparametre, til håndterning av pasientinformasjon og CD med bilder, ble gjort tilgjengelig.

Seksjonsleder og CT superbruker lærte opp ECLIPSE-radiografene ved å følge den individuelle radiograf en kveld.

• Gode databaser gjør jobben lettere senere. Ved hjelp av et utfyllende excelark ble all informasjon omkring pasienten og undersøkelsesparametre lett å finne.

skulle beskrives av radiolog og at det satt en kliniker som skulle kontrollere pasienten og ventet på dette svaret, ga et ekstra moment til krevende planlegging og gjennomføring.

Det var også mye papirarbeid som måtte tas hånd om. Pasientene skulle ha time, og den skulle koordineres med klinisk undersøkelse. Til tider var dette en belastning for merkantil ved avdelingen. De hadde også arbeidet med å sende informasjon til Vancouver og sende regning til GSK. De var altså i en ”kryssild” mellom ECLIPSE-kontoret, radiografene som gjorde undersøkelsene og ECLIPSE sentralt i Vancouver. Alt gikk bra, men mye måtte gjøres etter som veien ble lagt og gått. Det ble laget rutiner med Excel-ark, permer for papir, dobbelkontroll av timer og mye telefonsamtaler.

Kontorleder og ansvarlig radiograf på CT laget rutiner som fungerte. Vi så litt hakking når noen i organisasjonen flyttet på seg, men etter at rutinene var lagt første år, fungerte det.

Suksessfaktorer

Krevende planlegging

Det var mange involvert i denne studien.

Ved avdelingen på Haraldsplass hadde vi pasienter til CT, men også for en såkalt ”gangtest”, som var en del av de kliniske undersøkelsene. Vi var på avstand (ca.

300 meter) fra senteret for studien.

Pasientene skulle helst komme til klinisk kontroll med lungefunksjonsmålinger og blodprøver og deretter til oss. Det ble fort klart for oss at denne pasientgruppen ikke alltid greide å gjennomføre alt dette på en dag. Noen kunne gå opp alene, noen gikk med følge og noen kom i drosje, og så var det noen som absolutt ikke greide å gjennomføre alt på en dag. Disse forholdene gjorde vår planlegging vanskelig. Dels fikk vi ikke utnyttet maskinen når vi hadde satt av tid, dels måtte vi ta pasienter inne i annet program for i det hele tatt å kunne få til en undersøkelse.

Opplegget satte krav til en fleksibilitet vi ikke hadde sett for oss før vi begynte, men som vi mener ble gjennomført uten særlige problemer. At alle undersøkelsene Hold Pusten nr. 4 – 2011

Vi vil spesielt fremheve noen punkter for et velfungerende samarbeidsprosjekt: • Kjenne hverandre. Når noen gikk og andre kom, kunne det bli misforståelser inntil man ble kjent med hverandre.

Prosjektet krevde så mye fleksibilitet i forhold til håndtering av pasienter at det var viktig å kunne kommunisere lett med alle i prosjektet.

• Gode rutiner for å håndtere data, både innad og i forhold til det som ble sendt ut. Både Excel-filer og permer med papir gjorde god nytte, og var nødvendige.

• Gode rutiner for å få sendt ut svar til klinikere, og regning til GSK.

• Radiologene lærte mer om HRCT og KOLS • Radiografene lærte om CT-fysikk, KOLS og HRCT. De som var mest involvert fikk en praktisk opplæring i hvordan styre et så stort prosjekt.

• Merkantil seksjon fikk mer problemer enn hva som var forutsatt, men lærte seg til å håndtere dem og lærte mye om organisering og kommunikasjon i dette store prosjektet.

Flere doktorgrader

Samlet sett kan vi vel si at hadde vi visst om alle problemene på forhånd, så hadde vi kanskje ikke satt i gang, men i dag er vi glade for at vi gjorde det fordi både enkeltpersoner og avdelingen sitter igjen med erfaring og kompetanse som er unik. Ønsket for dem som drev denne studien i Bergen, er å få i stand en oppfølging av pasientene etter tre-fem år. Dette for å videre se på KOLS-forandringer over tid. Selv om vi var en del av et stort prosjekt, har vi også full tilgang til egne data. Vi har forsøkt å få GSK med på en oppfølging, men det ser ikke ut til å bli noe av. Vi arbeider med å finne annen finansiering, for det ville være svært verdifullt å få ytterligere kontroller.

Det er allerede kommet en doktorgrad innen lungemedisin basert på dette materialet og en er i gang på Radiologisk avdeling på Haraldsplass.

Det er planlagt ytterligere en doktorgrad som følge av all informasjonen samlet inn ved ECLIPSE, og det finnes materiale for flere. Antall publikasjoner og antall mastergrader er mest avhengig av om noen vil utnytte dette fantastiske materialet. n

Konklusjon og håp for fremtiden

Hovedkonklusjonen er at alle involverte har lært mye. Vi har lært om organisasjonen i et stort prosjekt og hvordan vi løser problemene innenfor en så stor gruppe mennesker med forskjellige oppgaver.

På radiologisk avdeling hadde vi følgende læreeffekt: 33

KURS OG KONGRESSER

Velkommen til høstens kurs!

• Lederdagene • Barn fra topp til tå • CT undersøkelsesmetodikk og diagnostikk • Vitenskapelig publisering og vitenskapsteori • Strålevern • Skjelett undersøkelsesmetodikk og diagnostikk • MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

Meld deg på før sommeren, så er du sikret plass!

www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2011:

14.09 - 16.09 28.09 - 30.09 19.10 - 21.10 25.10 - 26.10 08.11 - 11.11 16.11 - 18.11 30.11 - 02.12

Lederdagene Barn fra topp til tå CT undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Vitenskapelig publisering og vitenskapteori Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk?

2012:

25.01 - 27.01 Angiografi og intervensjon 15.02 - 17.02 Nukleærmedisin

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2011:

21.05 – 24.05 06.06 – 08.06 08.06 – 10.06 22.06 – 25.06 26.08 – 29.08 10.09 – 14.09 27.11 – 02.12

ESGAR, Venesia UKRC, Manchester Nordisk kongress i radiologi og radiografi, Åland CARS, Berlin WFUMB / EUROSON, Wien CIRSE, München RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

The first-ever digital broadband MR is changing expectations, and lives. That’s the power of Philips Imaging 2.0.

Thanks to Philips Imaging 2.0, a revolutionary new imaging approach, the Philips Ingenia 1.5T and 3.0T MR systems* set a new standard in clarity, speed and expandability. Ingenia captures and digitizes the signal closest to the patient to improve SNR by up to 40%. Easier coil handling and improved patient comfort help increase productivity by up to 30%. And, Ingenia is designed to meet the growing needs in oncology imaging. Discover the revolution in MR technology at www.philips.com/Ingenia30T.

*

510(k) pending. Not available for sale in the U.S.

ARBEIDSLIV

Nytt om navn

FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA

MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no

Her kan du melde fra om ny jobb, ny utdannelse, nytt tillitsverv ol.

Send mail til tone@holdpusten.no, gjerne vedlagt bilde.

Følg også med på www.holdpusten.no!

Per Thomas Hemsborg (35) er ansatt som instituttleder ved Unilabs Røntgen Drammen, som åpnet dørene i april.

– Jeg har lenge hatt et ønske om å få være med og realisere et slikt prosjekt. Det har vært spennende, utfordrende og krevende, sier han.

– Med på laget har jeg utrolig mange flinke og positive radiografer, sekretærer og radiologer som kommer fra jobber ved sykehus, legekontorer og andre institutter, forteller Hemsborg.

Han er utdannet radiograf og stråleterapeut, begynte som radiograf ved Sykehuset Telemark, og fortsatte som stråleterapeut og avdelingstråleterapeut ved Det norske radiumhospital frem til 2007.

Etter dette var han avdelingsleder i Sentrum Røntgeninstitutt/Curato Røntgen ved avdelingene i Oslo, Stavanger og Lillestrøm.

Midt i det hele har han nå gått ut i pappapermisjon for å være sammen med sin 10 måneder gamle sønn hjemme i Oslo.

– Det er utfordrende og krevende på en helt annen måte, men fantastisk koselig. Jeg gleder meg likevel til å komme tilbake på jobb og fortsette arbeidet etter permisjonen, forteller han, og benytter anledningen til å takke alle medarbeidere i Unilabs Røntgen Drammen som har lagt ned en solid jobb i oppstartsperioden.

Cato Johansen, universitetslektor ved radiografutdanningen, Universitetet i Tromsø, skifter stilling. Han blir rådgiver i fag- og utviklingsenheten i Tromsø kommune, underlagt kommunalsjefen, og skal jobbe med temaområdene helse, omsorg og velferd.

I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Svarene finner du på www.holdpusten.no.

Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

Ferieavvikling på «røde» dager Hei! Jeg jobber i 80 % stilling og har fri hver tirsdag. I år faller 17. mai på en tirsdag, og jeg lurer derfor på om jeg har krav på å få ta denne fridagen en annen dag, da 17. mai er en helligdag og jeg uansett har fri?

Grete

Kenneth Heide Engdahl fra Larvik er ansatt som ny avdelingsleder ved Curato Røntgen Telemark. Han kommer fra radiografstilling samme sted, hvor han har hatt ansvar for MR-seksjonen. Før dette jobbet Engdahl ved sentralsykehuset i Vestefold, avdeling Tønsberg.

Fredrik Paulsen er blitt seksjonsleder på Radiologisk seksjon, Sykehuset Telemark. Han var med på oppstarten av Telemark Røntgensenter i 2002 som CT- og IT-radiograf.

Han ble daglig leder i 2005, og avdelingsleder da de ble Curato Røntgen Telemark i 2008.

– Jeg ser fram til å videreutvikle meg som leder og være med på mye spennende framover i en trivelig seksjon i positiv utvikling. Blant annet starter vi opp etter sommeren med Spect-CT, forteller han.

HiOA blir det nye navnet når Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerer 1. august 2011. Skolen skal hete Høgskolen i Oslo og Akershus, og ha studiested både i Pilestredet i Oslo og på Kjeller i Skedsmo. Nettadressen blir www.hioa.no.

HiOA blir landets største statlige høgskole, med 16.000 studenter og 1.600 ansatte.

Hold Pusten nr. 4 – 2011

Helge- og høytidstillegg Hei! I forbindelse med påsken var jeg sykemeldt. Nå hevder arbeidsgiver at jeg ikke har krav på å få utbetalt tilleggene for de dagene jeg var syk, selv om jeg ihht ordinær turnusplan skulle ha jobbet både langfredag og påskeaften. Kan arbeidsgiver nekte å utbetale høytidstilleggene da jeg jo har krav på full lønn, inkludert tillegg, ved sykdom?

Med hilsen Sverre

37

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf: 23 10 04 75 Mobil: 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Mammografi kan påvise kreftrisiko Mammografisk tetthet kan si noe om risikoen for brystkreft, ifølge Giske Ursin, professor ved Universitet i Oslo og direktør for Kreftregisteret.

Mer kunnskap om brystkreftrisiko og hva som påvirker mammografisk tetthet, vil være spesielt viktig for kvinner som vet de har en økt genetisk risiko for brystkreft, eller som får påvist bryst med høy mammografisk tetthet.

– Det er veldig interessant at man har funnet sammenheng mellom mammografisk tetthet i brystvevet og faren for utvikling av brystkreft. Dermed kan man i samme undersøkelse hente ut mer informasjon enn tidligere, sier Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund.

– En følge kan være at man gjennom mammografiscreeningen selekterer kvinner med tette bryst, som så følges opp med hyppigere kontroller enn de med negative funn og mindre tett brystvev. En annen følge kan være at de kvinner som har tett brystvev følges opp med tilleggsundersøkelser som tomosynthese, ultralyd eller MR.

Kortere ventetid for kreftdiagnose – Ventetidene ved kreftutredning er for lange, sier fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF. – Det er uheldig både med tanke på å få et best mulig resultat, og fordi venting er en stor psykisk påkjenning for pasienter og pårørende, sier Schem.

En hovedårsak til at kreftutredning tar tid, er at vi stiller helt andre krav til detaljkunnskap om krefttype og kartlegging av hvor kreften er, enn for 10-15 år siden.

Behandlingen er gått fra konfeksjon til skreddersøm.

– Det er viktig å skynde seg langsomt, så hastverk ikke ødelegger for kvaliteten, sier Schem. Han mener man bør se på hvordan man kan samordne aktiviteten rundt hver pasient på en bedre måte, og peker blant annet på de danske forløpene for kreftdiagnostikk med kampanjen ”Innen 48 timer”. Her er det opprettet egne koordinatorer som ikke er leger, men som har god kunnskap om helseforetaket og om kreftutredning, og som systematisk følger pasientenes utredingsforløp.

38

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Hold Pusten nr. 4 – 2011

one

total Delivery Solution for CT Optivantage™ DH CT injektor • Berøringsskjerm også på sprøytehodet • Frontplate også for forfylte kontrastsprøyter • Patency Check™ funksjon – reduserer risikoen for ekstravasal injeksjon

Optiray™ (Ioversol) kontrastmiddel Om Du velger forfylte kontrastsprøyter: • Reduserer du risikoen for kontaminering og feiladministrasjon1 • Sparer tid og øker pasient ”Flowet”1 • Reduserer risikoen for skader2

For mer informasjon, kontakt: Michael Steine Produkt Spesialist Covidien Pharmaceuticals på tlf. 2415 9887 eller mobil 9516 3713 Referencer 1. Enterline DS. A multicenter time-efficiency trial.

Imaging Economics 2003.

2. Recommendations on the use of contrast media prefilled syringes in radiology: a roundtable discussion. Hospital Pharmacy Europe. May/June 2007.

COVIDIEN, COVIDIEN with Logo and ™ marked brands are trademarks of Covidien AG or an affiliate. © 2011 Covidien. All rights reserved.

110275 Cov_OptirayAD_N_2.indd 1

NOR/01/2011

01/04/2011 14:26

Spar opp til 40% - På populære modeller til arbeid og fritid!

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere.

Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser.

Modell 25130 Amsterdam

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber Farge: Hvit/grå Fritt valg 2 par kun Størrelse: 36 - 42 Normalpris 299,-

400,-

...gjør dagen din behagelig

Miks som du vi - Spar opp til l

Modell 25180 Monaco

40%

Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46 Normalpris 329,-

Fritt valg 2 par kun

500,-

Modell 25170 Roma

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert nubukk Farge: Lys blå m/grå og Navy m/grå Størrelse 36 - 42 Fritt valg 2 par kun Normalpris 229,-

350,-

Modell 25200 Verona

Sportssko til damer med elastisk snøring med stopper.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

Modell 25080 Lisboa

Damesandal i ekte skinn med tåstropp og borrelåslukning.

Kvalitet: Skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Normalpris 349,-

Modell 25210 Napoli Ballerinasko til damer med borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

Modell 25190 Milano

Slip-in til damer med elastisk snøring med stopper.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 299,-

Formsydd topp Modell 98508 Ta 3 betal for 2

250,-

Sort

Hvit

Rød

Azurblå

Navy

Lys blå

Pink

Turkis

Coral

Lys lime

Lilla

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par (gjelder ikke T-skjorter).

Tilbudet gjelder til 30.06.11 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no 190x190_Hold_Pusten_NO.indd 1

Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask.

Str. S-3XL (Hvit og lys blå opp til 4XL) Normalpris 149,-

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand 4/14/11 10:28 AM

Reklamebureauet SP3 A/S

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO